Teknisk notat. Innhold. Ulstad Lom. Forprosjektering av sikringstiltak mot steinsprang

Transkript

1 Teknisk notat Til: Lom kommune v/: Terje Hoel Kopi: Fra: NGI Dato: 30. januar 2012 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Ulstad, Lom kommune Utarbeidet av: Árni Jónsson Prosjektleder: Árni Jónsson Kontrollert av: Anders Solheim Ulstad Lom. Forprosjektering av sikringstiltak mot steinsprang Innhold 1 Innledning 2 Forprosjektering 2.1 Andre mulige traséer 2.2 Steinsprangsgjerde 3 Mengder og kostnadsvurdering 3.1 Voll 3.2 Steinsprangsgjerde Vedlegg: Tegning 100 Tegning 101 Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 2 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) utarbeidet rapport om sikringstiltak for bostedsfeltene Ulstad og Gjeisar i Lom kommune 17. august Rapporten konkluderte med at det er nødvendig å bygge sikringstiltak for å tilfredsstille kravene i Plan og bygningsloven. NGI har fått oppdrag fra Lom kommune om å prosjektere sikringstiltak mot steinsprang for Ulstad boligfeltet. Dette notatet inkluderer forprosjektering av alternative tiltak. Detaljprosjektering vil skje i en senere fase når endelig løsning er valgt. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag og eventuell utlysning på Doffin er ikke med i denne fasen. 2 Forprosjektering Utkast til plassering av sikringstiltaket har tidligere blitt sendt kommunen for kommentarer. Målet med denne beskrivelsen og tegninger er å vise foreløpig plassering, som partene har blitt enige om, omfang og utseende med kort beskrivelse av tiltaket. I det følgende er tiltaket nærmere beskrevet. Tegninger følger i vedlegg. Post Hovedskredtype Type sikringsmål Type tiltak Anslått sikringsklasse Lengde på tiltaket Bredde på sikret område Diskusjon Steinsprang Bolighus Voll Sikringsklasse ikke anslått. Sikringen må forholde seg til et krav om årlig sannsynlighet for skred på mindre enn 1/333. Ca. 450 m Ca. 450 m Terrenghelning v. voll Ca. 18 til 25 Trasévalg Høyde på voll Helning på støtside Helning på nedsiden Her er det valgt å sette relativt små kurver på vollgeometrien. Vollen ligger høyest på midten med en slak helning mot øst og vest. 3 m støtside, fra bunn av grøft til topp av voll. Her er foreslått at støtsiden bygges brattere en 60, men det betyr at støtsiden må bygges av forsterket materiale. Fordelen med bratt støtside er at det tar mindre plass og at vollen kan bygges lavere. Ulempen er at forsterket støtside koster mer. Nedsiden er her planlagd med helning på 1:1,5. Om

3 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 3 Post Bredde på toppen og stier Utgravningsområdet ovenfor vollen Helning på skjæringsskråningen ovenfor grøften Åpen grøft ovenfor vollen Diskusjon ønskelig er det mulig å forme landskapet på nedsiden dvs. at den kan ha varierende helning, men helst ikke brattere enn ovennevnt pga. mulige stabilitetsproblemer. Pga. bratt terreng og sti er det nødvendig å bygge store deler av nedsiden bratt for å unngå at den når ned til husene. Her er bredden satt til 2,5 m. Ved å bruke toppen som sti som er tilknyttet til nåværende stinett i fjellsiden, kan det være nødvendig å øke bredden pga. at sikringsgjerde er nødvendig ved den bratte støtsiden av vollen. Kommunen har også påpekt mulighet for sti opp på vollen v. nåværende sti opp i fjellsiden ovenfor vollen, og ev. område for benker. Dette blir diskutert nærmere under detaljprosjekteringen. På dette stadiet er bredden på utgravingsområdet satt til 2,5 m pga. vanskelige forhold i fjellsiden. Økt bredde gir mer materiale til å deponere/plassere i vollen. Dette er viktig å se nærmere på i detaljprosjekteringen. Det kan være nødvendig å øke bredden pga. fremkomlighet for maskiner under byggefasen og v. vedlikehold. I utgravingsområdet skal også være grøft for overflatevann og dren. Mer om drensgrøften under. Her er foreslått at bunnen blir dekket med pukk ca. 0,5 m tykt lag) eller lignende til å dempe steiner som lander i bunnen. Utformingen av området er avhengig av kvaliteten til løsmassene på stedet og bredden kan evt. variere. I områder med lekkasje av grunnvann kan det være nødvendig å plastre skjæringsskråningen med stein. Foreløpig er helningen satt til 1:1,5. Ved dårlige grunnforhold kan det være nødvendig å ha slakere helning eller forsterke skråningen. Helning vist på tegning er generell helning, men det er fjell i dagen noen steder og der blir skjæringen brattere. Ved kraftlinjestolpe skal skjæringen formes slik at den ikke berører stolpen. Her er det trolig nødvendig å bruke forsterkningsmateriale. Hensikten med åpen grøft er å drenere overflatevann og evt. grunnvann fra fjellsiden ovenfor vollen. På dette stadiet er lokale hydrologiske forhold ukjent og derfor er størrelse og utforming av grøften foreløpig. Når vollen blir detaljprosjektert er det viktig å skaffe informasjon om avrenningsforholdene i fjellsiden. Grøften er tenkt å ha helning mot øst og vest fra høyeste punkt midt på vollen. Foreløpig er det ikke planlagt å lede vann igjennom vollen, men dette blir sett nærmere

4 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 4 Post Åpen grøft nedenfor vollen Bygningsmateriale støtside Bygningsmaterial generelt Kraftlinjer Diskusjon på i detaljprosjekteringen. Grøftesystemet må beskyttes mot erosjon. Pga. smalt område kan det være nødvendig å fylle grøften med pukk for å få jevn flate for dempningslaget i bunnen. I området finnes i dag en del ledninger og kummer som tar imot overflatevann. En del av dette systemet forsvinner ved byggingen av vollen, men det er planlagt å beholde ledningssystemet nedenfor vollen. Det er viktig å grave drensgrøfter under vollen og ved fyllingsfoten. Dette drenssystemet skal kobles til nåværende ledninger. Støtsiden er tenkt å være dempende, dvs. steiner som treffer skal miste såpass mye energi at de ikke går over vollen. Det er velkjent metode i Norge å bygge bratte vegger ved hjelp av tørrmuring. Steinblokkene i en tørrmur er på den andre side ikke spesielt dempende selv om det ligger ett mer fjærende lag bak steinene, for eksempel sand. Bruk av torv (fra Hallingtorv as) har blitt diskutert og det kan være den mest hensiktsmessige metoden for støtsiden av vollen. Bruk av gabioner kan være en annen mulighet for å få en dempende støtside. Gabioner er nettkister bl.a. av størrelse 1x1x2 m, fylt med stein og der en sandpute kan plasseres bak nettkistene. Gabioner er laget av galvanisert wire (iblant med epoxyeller plastbelegg) fra ca. 3 til ca. 6 mm. Fordelen med torv og gabioner er at de kan absorbere energi ved deformasjon. Vedlikehold eller reparasjon av skadet torv, gabion eller skadet tørrmur kan være krevende og kostbar. Oppdragsgiver/eier må være oppmerksom på at sikringstiltaket bør kontrolleres regelmessig, for eksempel hvert femte år. For Norge finnes ikke mye erfaringsdata knyttet til behov for vedlikehold. Det er ikke urimelig å tro at vedlikeholdskostnaden for vollen kan bli fra 0,5 til 2,0 prosent av byggekostnaden pr. år. Generelt er det tenkt å bruke stedlige masser for oppbygging av vollen andre steder enn der bratt vegg trengs. Ovenfor (og delvis innover) planlagt tiltak ligger det en kraftlinje. En del av skråningen, fra bunnen ovenfor vollen blir liggende under kraftlinjen, men terrenget omkring mastene som ev. skulle stå i skråningen blir formet slik at et område med ca. 2 m radius rundt

5 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 5 Post Tilkomstvei Grunnundersøkelser Diskusjon mastene ikke blir berørt (dette er avhengig av størrelsen på kraftlinjen). Det er viktig at oppdragsgiver finner ut om det gis tillatelse til å bruke gravmaskiner under ledningen. Under byggefasen og for vedlikehold i framtiden er det nødvendig å bygge en vei opp til anleggsområdet. I dag er veien opp til vollområdet på vestsiden, ved nåværende tursti. Prøver og observasjoner fra 13 prøvegroper viser et topplag på ca. 0,3 m med organisk materiale (jordsmonn). Under dette er de fleste steder lag av grus og stein, men i noen områder finnes et lag med iblandet organisk materiale mellom topplaget og grusen. Kornfordelingsanalyser viser et siltinnhold på 20-30%. Store steiner er vanlige, men er ikke med i kornfordelingsanalysene. Bygging med det stedlige materialet bør primært utføres i tørt vær. Grunnvannsspeilet slår ut enkelte steder, og vått materiale bør fjernes og ikke benyttes i byggingen. 2.1 Andre mulige traséer Det er mulig å plassere vollen annerledes i terrenget, f.eks. ved at vollen tar mindre hensyn til terrenget og trasén nærmer seg rett linje. Ulempen er at vollen da vil gå opp og ned i terrenget, og det blir vanskeligere å lede bort overflatevann og grunnvann. Dessuten må det da etableres flere stikkrenner gjennom vollen. Bygging av bratt støtside blir også vanskeligere pga. varierende høyde på fundamentet. 2.2 Steinsprangsgjerde På den vestligste delen av området har vi valgt å plassere er steinsprangsgjerde pga. vanskelige terrengforhold for voll. Foreløpig er gjerdet grovt plassert i terrenget ut fra digitalt kart, men mer detaljert plassering bør utføres i detaljprosjekteringsfasen. Sikringen må forholde seg til et krav om årlig sannsynlighet for skred på mindre enn 1/333.

6 Dokumentnr.: TN Dato: Side: 6 3 Mengder og kostnadsvurdering 3.1 Voll Her er mengder bestemt grovt ut fra digitale modeller. Totalt fyllingsvolum i vollen er ca m³, men volumet kan bli mindre ved endring i fyllingen på nedsiden. Det er ikke sikkert at kostnaden minsker pga. at fyllingen erstattes av forsterkningsmateriale. Vi har i noen andre tilfeller brukt enhetsprisen kr. 300,- til kr. 350,- pr. m³ for å få et grovt kostnadsestimat for voll med forsterkningsmateriale på relativt enkelt terreng. Her er prisen trolige høyere pga. terrengforhold, dvs. den kan trolige være fra kr. 350,- til kr. 500,- pr. m³. Her velger vi å bruke enhetspris på kr. 500,- pr. m³ for vollen, dvs. total kostnad kan være ca. 5 mkr. uten mva. 3.2 Steinsprangsgjerde Lengde er ca. 70 m og foreløpig høyde er satt til 3,5 m. I NGI rapport fra 17. august 2010 er beskrevet nett som absorberer energi fra 3000 til 5000 kj. Her er valgt å se på 3000 kj nett for kostnadsvurdering. Fra andre prosjekter ser vi at kostnad pr. m kan variere fra ca. kr ,- til ca ,- for denne type nett. Her antar vi at prisen er ca. kr ,- pr. m, dvs. en total kostnad på 1,4 mkr. uten mva.

7 Design software: m / mm Printed: Printing scale: Paper size: ISO A3 Path: P:\2011\06\ \CAD\ B-T100.dgn Pentable: P:\2011\06\ \CAD\ B-T100-Plot.tbl MicroStation & GEOPAK Hłyde differanse Kote p trasø (volltopp) Kote p terreng Kote p bunn utgraving FORKLARING: Disclaimer: Profil: 105-A-T % St.= H = L=5.980 St.= H= St.= % H= St.= H= St.= H = L= St.= H= St.= H= St.= H = L= % % St.= H= St.= H= St.= H = L= % % 220 St.= H= E St.= % H= St.= H = L= % St.= H= St.= St.= H = L= % % H= St.= H= St.= St.= Kartdata: EPSG: ETRS89/UTM zone 32N Kartdata kotelinjer: Statens kartverk Kotelinjer: 1m avstand Innm lt vassvei Contains confidential and/or proprietary information to NGI which shall not be used, disclosed or reproduced in any format by any non-ngi Party without NGI s prior written permission. Not withstanding the above, Lom kommune has the right to use the information contained in this document pursuant to Prime Contract between NGI and Lom kommune. All rights reseved Sti Rev. 10m :1000 Beskrivelse m 10m 20m 30m 40m Forelłpig skj ringsgrense Dato Bunn p grłft Topp p voll Forelłpig fyllingsgrense Tegn. Kontr Godkj N v rende kraftlinje H = NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Postboks 3930 Ullev l Stadion, 0806 OSLO Sognsveien 72 Tlf: Fax: H= L= Innm lte kummer og ledninger LOM KOMMUNE Ulstad boligfelt Sikringstiltak mot steinsprang Voll stre del Dato N Oppdragsnr. St.= H= St.= H= Konstr./Tegnet A3 ajo - Tegningsnr. 100 Status % Original format Tegningens filnavn.. 1:1000 Kontrollert Rev. 380 Godkjent FORPROSJEKT B-T100.DGN

8 Design software: m / mm Printed: Printing scale: Paper size: ISO A3 Path: P:\2011\06\ \CAD\ B-T100.dgn Pentable: P:\2011\06\ \CAD\ B-T100-Plot.tbl MicroStation & GEOPAK 320 Hłyde differanse Kote p trasø (volltopp) Kote p terreng Kote p bunn utgraving FORKLARING: Disclaimer: Profil: 105-A-T N 340 St.= H = L= St.= H = % % St.= H= St.= H= % % N E L= St.= H= St.= % Kartdata kotelinjer: Statens kartverk Kotelinjer: 1m avstand Bunn p grłft Topp p vol Kartdata: EPSG: ETRS89/UTM zone 32N Forelłpig fylningsgrens Forelłpig skj ringsgrens H = L= % N v rende kraftlinje Innm lte kummer og ledninger Contains confidential and/or proprietary information to NGI which shall not be used, disclosed or reproduced in any format by any non-ngi Party without NGI s prior written permission. Not withstanding the above, Lom kommune has the right to use the information contained in this document pursuant to Prime Contract between NGI and Lom kommune. All rights reseved Steinsprangsgjerde Lengde: ca. 70 m Hłyde: 3,5 m 10m 0m 10m 20m 30m 40m 1:1000 Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. LOM KOMMUNE Ulstad boligfelt Sikringstiltak mot steinsprang Voll, vestre del Steinsprangsgjerde NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Postboks 3930 Ullev l Stadion, 0806 OSLO Sognsveien 72 Tlf: Fax: Dato Oppdragsnr. N E Status FORPROSJEKT Original format A3 Tegningens filnavn B-T100.dgn.. 1:1000 Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent ajo - Tegningsnr. Rev. 101

9 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Ulstad Lom. Forprosjektering av sikringstiltak mot steinsprang Dokument nr/document No TN Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Teknisk notat/technical Note Oppdragsgiver/Client Lom kommune. Emneord/Keywords Seinsprang, Sikringsvoll Distribusjon/Distribution Fri/Unlimited Begrenset/Limited Ingen/None Dato/Date Rev.nr./Rev.No. 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Oppland Kommune/Municipality Lom Sted/Location Lom Kartblad/Map 1618 IV, Lom Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone 32 N E Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument AJo AS Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date Sign. Prosjektleder/Project Manager Skj.nr. 043

10

11