Tiltak mot steinsprangfare ved sprenging av atkomsttrasé

Transkript

1 Teknisk notat Til: Nord-Aurdal kommune v/ Jan Bjørgo Kopi til: Mohsen Sadeghi Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Dokumentnr.: TN Prosjekt: Høgdebasseng Djupedalen, Nord-Aurdal kommune Prosjektleder: Erik Hestnes Utarbeidet av: Erik Hestnes Kontrollert av: Vidar Kveldsvik Tiltak mot steinsprangfare ved sprenging av atkomsttrasé Innhold Innledning 2 Faren for utfall ved sprenging 3 Prosedyrer ved sprenging 6 Forholdsregler ved utfall ved sprenging 7 Konklusjoner 8 Figur 1-3 Foto 1-4 Kontroll- og referanseside NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS

2 Side: 2 Innledning Nord-Aurdal kommune (NAK) ved avdelingsingeniør J. Bjørgo, har ved e-post av anmodet Norges Geotekniske Institutt (NGI) om en vurdering av krav til framgangsmåte ved sprenging av vegtraséen fra Garlivegen, langs kanten av stupet i retning av det planlagte høgdebassenget i Djupedalen. Hensikten er å vurdere faren for steinsprang fra fjellskrenten på utsida av arbeidsområdet, utfall som eventuelt kan ramme veger eller bebyggelse nedenunder (Figur 1-2). E. Eggum har på oppdrag fra NAK og etter anvisning av NGI, gjort videoopptak av fjellformasjonene i stupet ved bruk av drone. Befaring av traséområdet og toppen av stupet ble gjennomført den av E. Hestnes, NGI. Drone-opptakene er av god kvalitet og har vært til god hjelp for NGIs vurderinger ved V. Kveldsvik og E. Hestnes. Chr. Madshus, NGI er konsultert mht. rystelser ved sprenging. Figur 1 Undersøkelsesområdet med omtrentlig lokalisering av atkomstveg og høgdebasseng er vist med blå farge.

3 Side: 3 Figur 2 Detaljkart av planlagt atkomstveg. Faren for utfall ved sprenging Bergarten består av eokambrisk kvartssandstein (NGU Nr. 185). Det ble ikke observert åpne sprekkestrukturer i toppområdet og bergmassen virket kompakt. Mindre skrenter og forsenkninger langs toppkanten viser imidlertid at innlandsisen har tatt ut noen sprekkeavgrensede partier spesielt på midtre delen av strekningen. Det ligger også ei avløst blokk på anslagsvis 2-3 m 3 ytterst på ryggen utafor Pr (Foto 1-2). Observasjoner bl.a. av stupet fra dronevideoer og i gjelet nærmest Garlivegen under befaringen, antyder at det undersøkte toppområdet kan ha en lagdeling med strøkretning omkring ØV og fall mot N, dvs. innover i bergskrenten. Flere markerte overheng av varierende størrelse i den øvre delen av fjellsida kan tyde på dette (Foto 3).

4 Side: 4 Foto 1 Topp-partiet med betydelige overheng langs stupet. Foto 2 Blokk anslått til 2-3 m 3 som ligger på friksjon på kanten av stupet. Foto 3 Undersiden av overhengene har fall innover i fjellmassivet. Rød pil markerer blokk (Foto 2).

5 Side: 5 Det er også en framtredende struktur av planparallelle vertikale sprekker, med noe vekslende tetthet, i det øvre stupet. Sprekkeretningen er omkring NS. Minst avstand mellom disse sprekkene er det tilsynelatende i området der høgspentlinja går ut over kanten. Hvor langt inn disse sprekkene når kan variere, men som tidligere nevnt var de ikke framtredende på kanten mot topp-platået. Tetthet og dybde på sprekkene har betydning for størrelsen på potensielle utfall (Foto 4). Foto 4 Område med tettest vertikal sprekkestruktur, løse blokker og potensielt ustabile partier. Det er med andre ord observert både overheng, strekkestrukturer og enkelte avløste blokker som tilsier at det er en potensiell fare for utfall fra den øvre delen av fjellsida. Hva som skal til for at utfall skal skje er derimot ikke klarlagt. Man kan imidlertid ikke se bort ifra at rystelser som følge av sprenging nær kanten av stupet kan forårsake utfall. Utfall vil dels kunne stanse i ura, men også nå trafikkområdet nedenunder, både den kommunale vegen, E16, gang- og sykkelvegen og strandsona utafor. Sannsynlig rekkevidde avtar imidlertid raskt ut fra urfoten. Utfall antas også å kunne nå snuplassen i enden av Nilsebrøtin (Figur 1). En nærmere undersøkelse av stupet med rensk og sikring av potensielt løse partier kan redusere problemet, men normalt ikke løse det helt. Det kan være noe man overser eller

6 Side: 6 vurderer feil, og en slik operasjon er både kostbare og tidkrevende. Denne type arbeid i fjellsida vil dessuten kreve god kontroll med ferdsel og hyppige og trolig lengre stengninger av trafikkområdet nedenunder. NGI har derfor i det etterfølgende anbefalt andre måter å ta hånd om problemet på. Prosedyrer ved sprenging Sprenging av den planlagte vegtraséen som er vist på figur 1-3 ligger så nær kanten av stupet at rystelser vil forplante seg ut til stupet. Rystelser medfører en unormal spenningssituasjon som kan føre til utfall. Utførende entreprenør må derfor benytte en framgangsmåte ved boring og sprenging som begrenser rystelsene mest mulig. Figur 3 Tversnitt av planlagt atkomstveg.

7 Side: 7 NGI har for tiden ingen spesialekspertise på sprenging, men vi antar at sømboring (kontursprenging) langs vegskjæringene er aktuelt for å få de jevneste sider og pallsprengning med start fra Garlivegen den minst belastende utdrivingsmåten. Videre må entreprenøren benytte liten bor-dimensjon og ladning pr. hull. Effekten av små ladninger kompenseres med flere hull. Vi anbefaler NAK å stille krav i anbudsdokumentene om en sprengingsprosedyre som gir minst mulige rystelser. Det bør kreves at tilbyder beskriver den prosedyren han vil benytte, inklusiv borplan, bordiameter, ladning- og tenner-systemer osv. Da kan prosedyrene fra de forskjellige tilbyderne vurderes opp mot hverandre og evalueres av fagperson(er) før kontraktinngåelse. NAK bør om ønskelig søke hjelp hos sprengningskyndig for å spesifisere de aktuelle kravene. NGI gjør oppmerksom på at sprenging av lokaliteten for bassenget også vil gi rystelser. Valg av prosedyre for sprenging kan muligens også her ha betydning for om det er fare for utfall fra bakenforliggende brattkant (Figur 2). Forholdsregler ved utfall ved sprenging Ettersom rystelser ved sprenging kan forårsake utfall vil det være behov for å stenge trafikkområdet nedenunder, dels i kortere tidsrom ved hver salve og dels i lengre tidsrom dersom det skal ryddes etter utfall (Figur 1). Primært er det den kommunale vegen som vil kunne nås av eventuelle utfall i forbindelse med sprenging. Kommunen kan vurdere om det skal etableres en beredskap for å gjenåpne denne raskes mulig, eller man kan tillate seg å holde den stengt en periode dersom det kommer stein på vegen. For E16 vil det vær naturlig å ha en beredskap for gjenåpning raskest mulig i forbindelse med hver sprenging. Hvorvidt man skal ha det samme for gang- og sykkelvegen bør også vurderes. Et vesentlig spørsmål er hvor trafikken på E16 bør holdes tilbake ved stenging. Skulle det mot formodning bli nødvendig med omkjøring etter et utfall av uventet størrelse mot E16, kan rundkjøringen ved Leira og krysset E16/Jernbanevegen og E16/Garlivegen, være aktuelle steder på Fagernes. I tillegg må det være kontrollpunkt ved Tingnesøddin og Valdresvegen på Fagernes. NGI vil videre anse det som rimelig at eneboligen i enden av Nilsebrøtin (eiendom 24/270) samt enden av vegen langs nedre tomtegrense og snuplassen, er evakuert ved sprenging.

8 Side: 8 Konklusjoner Utfall kan forårsakes av rystelser ved sprenging langs planlagt vegtrasé Utfall vil kunne nå trafikkområdet ved fjellfoten og snuplassen i Nilsebrøtin Faren for utfall minimaliseres ved å begrense rystelsene ved sprenging Tilbyders plan for boring og sprenging skal framgå av anbudsdokumentet Det vil være behov for å stenge trafikkområdet ved fjellfoten ved hver sprenging Det anbefales også å evakuere eiendom 24/270 og tilstøtende veg ved sprenging Beredskap for rask gjenåpning av E16 dersom stein når vegen bør etableres Omkjøringsalternativ ved uforutsett store utfall bør inngå i kommunens plan

9 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Tiltak mot steinsprangfare ved sprenging av atkomsttrasé Dokumentnr./Document no TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note Oppdragsgiver/Client Nord-Aurdal kommune Dato/Date Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/proprietary rights to the document according to contract Oppdragsgiver / Client Nord-Aurdal kommune Rev.nr. & dato/rev.no. & date 0 / Distribusjon/Distribution BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees Emneord/Keywords Vegtrasè, tosidig fjellskjæring, rystelser, steinsprangfare, E16 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Norge, Oppland Kommune/Municipality Nord-Aurdal Sted/Location Djupedalen Kartblad/Map 1716 IV Aurdal UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: 32VNN Øst: 150 Nord: 604 Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Erik Hestnes Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Vidar Kveldsvik Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: , 043 n/e, rev.03 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 25. mai 2016 Prosjektleder/Project Manager Erik Hestnes P:\2014\08\ \Leveransedokumenter\Teknisk notat\ tn_tiltak mot steinsprangfare ved sprenging av atkomsttrasé.docx

10 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

11