Vurdering av mulige masseleverandører for tildekkingsmasser. Innhold. Kontroll- og referanseside. Sandefjord kommune

Transkript

1 Side: 1 Til: v/ Kopi til: Sandefjord kommune Asplan Viak, DNV GL Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Dokumentnr.: Prosjekt: Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: TN Sandefjordsfjorden - Detaljprosjektering av tiltak Mari Moseid Gøril Aasen Slinde Espen Eek Vurdering av mulige masseleverandører for tildekkingsmasser Innhold Innledning 2 Generelt om krav til tildekkingsmasser 2 Samferdselsprosjekter med masseoverskudd 3 E18 Bommestad-Sky 3 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 3 E134 Damåsen-Saggrenda 4 Rv. 23 Dagslett Rinnes 4 Rv. 36 Skyggestein Skjelbredstrand 4 E18 Langangen Grimstad 5 Jernbaneverket - Utbygging av Vestfoldbanen 5 Oppsummering samferdselsprosjekter 6 Grus og pukkverk 6 Fokserød 8 Tjølling, Hedrum og Grinda pukkverk 8 Valberg Pukkverk 8 Nennset/Dalen 9 Onsøy pukkverk 9 Tvedalen 10 Andre pukkverk 10 Oppsummering grus og pukkverk 10 Referanser 11 Kontroll- og referanseside

2 Side: 2 Innledning I forbindelse med detaljprosjekteringen av tiltakene for sedimentene i Sandefjordfjorden, er det gjort en kartlegging av mulige masseleverandører av tildekkingsmasser som kan være aktuelle for prosjektet. Videre detaljprosjektering vil vise hvilke fraksjoner det vil være behov for i tildekkingsarbeidet. Det blir tatt utgangspunkt i at alle fraksjoner (opp til mm) kan være aktuelle for arbeidet og at isolasjonslaget som legges direkte på sjøbunnen sannsynligvis vil bestå hovedsakelig av de fineste fraksjonene (for eksempel 0-8 mm). Tildekkingen vil gjennomføres i løpet av vinteren 2016/2017. Det er innhentet informasjon om aktuelle samferdselsprosjekter i området, samt hvilke pukkverk som ligger innenfor rimelig avstand til tildekkingsområdet. Informasjon omfatter i første omgang et søk på aktuelle sider på internett, før det er blitt opprettet kontakt med de masseleverandører som er mest aktuelle. Det er viktig at eventuelle masseleverandører har tilstrekkelig med kapasitet for leveranse av masser til prosjektet. Sprengstein som genereres i samferdselsprosjekter vil i utgangspunktet inneholde for mye stor stein for å være egnet som tildekkingsmasse. Sprengsteinen kan imidlertid være egnet der hvor det eventuelt er behov for grovere masser til erosjonsbeskyttelse. Det kan også hende at samferdselsprosjektene bruker de groveste massene selv fordi disse er bedre egnet som fyllmasser i veibygging. Dette kan i så fall gi et overskudd av finfraksjonen som kan være bedre egnet som tildekkingsmasse. Alternativet til dette vil være å sikte massene for bruk som tildekkingsmasse, noe som vil ha kostnadsmessige konsekvenser. Generelt om krav til tildekkingsmasser I henhold til veilederen (SFT, 2006) skal masser som skal benyttes til tildekking over forurenset sjøbunn, testes før utlegging. Massene skal testes for kjemiske og fysiske egenskaper. Det er gitt et veiledende, trinnvis testprogram med tilhørende akseptkriterier for de kjemiske egenskapene. For de fysiske egenskapene beskriver testprogrammet testene som skal utføres. Det er naturlig at masseleverandøren er ansvarlig for testing av massene med hensyn til renhet og fysiske egenskaper, men at de stedsspesifikke vurderingene gjøres i forbindelse med detaljprosjekteringen. Masseleverandøren vil således være ansvarlig for gjennomføring av trinn 1 til trinn 3 i veilederen. Trolig er det kun nødvendig å gjennomføre trinn 1 (generell karakterisering av fysiske og kjemiske egenskaper).

3 Side: 3 Samferdselsprosjekter med masseoverskudd E18 Bommestad-Sky Kort om prosjektet: Det bygges det ny E18-strekning mellom Bommestad og Sky i Vestfold, og er den siste gjenstående strekningen før hele E18 gjennom Vestfold har firefelts motorvei. Strekningen får to tunneler på ca. 3 og 1,1 km. Det genereres her et visst masseoverskudd som er besluttet deponert. Kontakt med prosjektet: NGI har vært i kontakt med tidligere prosjektleder for prosjektet, Jørn Rinde. Utdriving av tunneler er fullført, og det er dermed for sent å dra nytte av sprengsteinen fra dette prosjektet. Det er derimot en mulighet å ta kontakt med Hedrum pukkverk, hvor mye av massene er deponert. Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 Kort om prosjektet: I Nasjonal Transportplan (NTP) er det vedtatt at Oslofjordforbindelsen skal utbedres. Det er derimot ikke besluttet om utbedringen skal være i form av mer tunnel eller om det skal etableres bru over Oslofjorden. Vegvesenets nettside opplyser at det er aktuelt med oppstart i 2016 dersom valget faller på tunnel, og da vil det igjen være mulighet for synergieffekter i form av at overskuddsmasser kan gå til tildekking. Kontakt med prosjektet: Det ble opprettet kontakt med prosjektleder for Statens Vegvesen, Anne-Grethe Nordahl (tlf , annegn@vegvesen.no), Hun kunne fortelle at det trolig er ventet et vedtak i saken før sommeren, og at Statens Vegvesen har mest tro på løsning med tunnel. Det vil gå to år fra vedtak er fattet i saken, til uttak av stein kan påbegynnes (sommer 2018). Det vil være et overskudd omtrentlig m 3 tunnelstein, som kan fraktes ut på Storsand (Hurum). Det vil være mulig å inngå avtale med entreprenøren til Statens Vegvesen om videre behandling av stein før mottak i Sandefjord. Prosjektet er i forhandlinger med en annen mottaker av steinen, men disse forhandlingene er ikke sluttført. Transport til Sandefjord: Via veinettet vil være på ca. 110 km, men her vil det også være mulighet for transport via sjø. Transport via sjø er på ca. 54 nautiske mil, som tilsvarer ca. 100 km.

4 Side: 4 E134 Damåsen-Saggrenda Kort om prosjektet: Det skal bygges ny E134 mellom Damåsen og Saggrenda i Buskerud fylke. Oppstart av prosjektet var i 2015, og veien skal være ferdig i Det skal totalt bygges fire nye tunneler på strekningen. Planbeskrivelsen for prosjektet beskriver at prosjektet samlet sett har et masseoverskudd. Kontakt med prosjektet: Det ble opprettet kontakt med prosjektleder utbygging for Statens Vegvesen, Tom Hedalen (tlf ), Han kunne fortelle at det dessverre ikke er masseoverskudd til tildekkingsformål i prosjektet. Transport til Sandefjord: Transportstrekningen fra prosjektet til Sandefjord er ca. 90 km. Rv. 23 Dagslett Rinnes Kort om prosjektet: For at Rv. 23 mellom Dagslett i Røyken og Rinnes i Lier skal oppfylle gjeldende standard, må veien utbedres. Arbeidet inkluderer en tunnel på 2,2 km. Det startes opp en forberedende entreprise i 2016, mens hovedarbeidene ikke starter opp før sommeren Kontakt med prosjektet: Det ble opprettet kontakt med Statens Vegvesen ved Anne Tønder (tlf ), Planer for overskuddsmasser i prosjektet blir lagt i disse dager, og det vil være mer oversikt over mengder og typer masser nærmere sommeren Det vil trolig være overskuddsmasser både av sprengstein og leire fra arbeidene. Det ble også sendt epost til Anne, med en del spørsmål. Denne ble videreformidlet til andre i prosjektorganisasjonen, med beskjed om at de hører fra seg. Transport til Sandefjord: Det er aktuelt med transport på lekter fra prosjektet til Sandefjord. Transport på sjø vil være på omtrent 64 nautiske mil, som tilsvarer ca. 120 km. Rv. 36 Skyggestein Skjelbredstrand Kort om prosjektet: Det skal bygges ny RV 36 inn mot Skien. I reguleringsplanen for prosjektet oppgis mulig byggestart til høsten 2016, og med to års byggetid skal prosjektet være ferdigstilt i 2018.

5 Side: 5 Reguleringsplanen oppgir at det samlet sett vil bli et overskudd av masser som følge av veganlegget, men at en tar sikte på at det meste av overskuddsmassene vil bli benyttet i vegfyllingene. Kontakt med prosjektet: Det ble opprettet kontakt med prosjektleder i Statens Vegvesen, Roar Gärter (tlf ), Prosjektet blir lagt ut på anbud i juni, og forventet oppstart for valgt entreprenør vil trolig bli i november. Overskuddsmasser i prosjektet vil primært være løsmasser, samt noe sprengstein fra berg i dagen. Det vil trolig ikke være store mengder overskuddsmasser. Det er noen områder som er regulert for massedeponi i nærheten av anlegget. Transport til Sandefjord: Det vil være omtrent 60 km transportvei for massene fra dette prosjektet og til Sandefjord. E18 Langangen Grimstad Kort om prosjektet: Det er planlagt utbygging av E18 fra Langangen (Telemark) til Grimstad (Aust-Agder). Prosjektet er i sin helhet overtatt av Nye Veier AS, som er ansvarlig for gjennomføring. Prosjektene er enda i planfase, der utbygging av E18 Tvedestrand Arendal og E18 Langangen Dørdal er prioritert i første fase av utbyggingen. Det er enda ikke kontrahert utførende entreprenør for strekningene. Kontakt med prosjektet: Det ble opprettet kontakt med prosjektleder for E18 Langangen-Dørdal, Jørn Rinde (tlf ), Prosjektet vil bli lyst ut som totalentreprise i sommer, og forventet masseuttak vil skje om ca. et år. Det vil være et masseoverskudd av tunnelmasser, som eventuelt kan benyttes som tildekkingsmasser i Sandefjord. Transport til Sandefjord: Det vil kunne være aktuelt med lektertransport av masser fra prosjektet og til Sandefjord. Fra Dørdal vil denne transporten være på ca. 35 nautiske mil, som tilsvarer ca. 65 km. Jernbaneverket - Utbygging av Vestfoldbanen Jernbaneverket bygger ut Vestfoldbanen som en del av Inter City-satsningen. Det foregår nå arbeider på strekningene Farriseidet Porsgrunn og Holm Nykirke. Det planlegges også ny trasé på strekningen Nykirke Barkåker, men her er antatt byggestart i På begge de førstnevnte strekningene, er tunneldriving fullført i henholdsvis 2015 og Det antas derfor at det meste av masseoverskuddet allerede er deponert. Det er derimot en mulighet å ta kontakt med prosjektene, for å undersøke hvor

6 Side: 6 masseoverskuddet har blitt levert, for eventuell leveranse av sprengsteinsmassene fra en masseleverandør. Kontakt med prosjektene: NGI har vært i kontakt med prosjektlederne for Jernbaneverket for strekningene Farriseidet Porsgrunn (Roar Johansen, tlf ) og Holm Nykirke (Knut Edmund Knutsen, tlf ). Begge bekrefter at masseuttaket i prosjektene er ferdig, og masseoverskuddet er brukt på stedet eller deponert. Det er ikke tilgjengelige massedeponier for uttak. Oppsummering samferdselsprosjekter Ut ifra kartleggingen av aktuelle samferdselsprosjekter med masseoverskudd, kan det se ut som om det er tre prosjekter i området som kan være mulige samarbeidspartnere. Disse prosjektene har alle akseptabel transportavstand via sjø, og et betydelig masseoverskudd. Det anbefales at kontakten opp mot disse prosjektene følges opp: Rv. 23 Dagslett Rinnes ved Anne Tønder (tlf ) Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 ved Anne-Grethe Nordahl (tlf ) E18 Langangen Dørdal ved Jørn Rinde (tlf ) I neste fase bør det undersøkes hvilke fraksjoner som forventes produsert i de prosjektene som har overskuddsmasser i det aktuelle tidsrommet Grus og pukkverk I første omgang er det undersøkt grusforekomster og pukkverk i området omkring Sandefjord gjennom stein og pukkdatabasen til NGU ( Figur 1, men søket er sener utvidet til å omfatte forekomster og leverandører i Oslofjordområdet. Dette kapitlet oppsummerer informasjon fra pukkdatabasen, samt informasjon etter kontakt med leverandører.

7 Side: 7 Figur 1. Forekomster i Sandefjord/Larvik-området som er registrert i NGUs grus og pukkdatabase.

8 Side: 8 Fokserød Kort om pukkverk: I følge pukkdatabasen, består forekomsten av en grovkornet, middelsgrå syenitt (Larvikitt). Pukkverket drives av Aasmund Berg Pukkverk, som er en del av Veidekke Industri AS. Masser fra dette pukkverket er tidligere blitt benyttet til tildekking av sjødeponiet i Kamfjordkilen i Sandefjord. Kontakt med produsent: Sandefjord kommune har hatt møte med Veidekke angående masseleveranser, og det antas at en i dette møtet har fått god informasjon om hva som kan tilbys. Transport av masser: Avstand fra Fokserød til Sandefjord er ca. 7 km. Tjølling, Hedrum og Grinda pukkverk Kort om leverandør: Disse tre pukkverkene drives alle av NCC. Alle pukkverkene mottar Larvikitt til pukking. Hedrum pukkverk har også tatt imot masser fra E18 Bommestad Sky. Kontakt med produsent: NGI var i kontakt med NCC ved Ronny Sørås (tlf ) , som er daglig leder for de tre pukkverkene. Pukkverkene har betydelige mengder med nullmasser som er tilgjengelige for salg til tildekkingsprosjektet. Daglig leder hadde ikke kjennskap til om det var utført tester for å dokumentere renhetsgrad i henhold til tildekkingsveilederen, men mente at det trolig var utført. Transport av masser: Alle tre pukkverkene ligger i Larvik/Sandefjordsområdet, og har transportvei mellom 10 og 20 km. Valberg Pukkverk Kort om leverandør: I følge pukkdatabasen, er pukkverket drevet på en stor forekomst av hyperitt (en gabbro). Pukkverket drives av NCC Roads. Kontakt med produsent: NGI har vært i kontakt med daglig leder Geir Mørland (tlf ) og salgssjef Øystein Nordthorp (tld ). Valberg pukkverk har også vært i kontakt med Sandefjord kommune (vinter 2016). Pukkverket har ubegrensede mengder av nullmasser som kan selges til tildekkingsprosjektet. Massene er testet for tildekkingsformål (renhetsgrad og økotoksikologi), og dokumentasjon er oversendt.

9 Side: 9 Transport av masser: Pukkverket ligger i nærheten av Kragerø, og transport vil foregå via sjø på lekter. Sjøtransporten vil være på ca. 39 nautiske mil, som tilsvarer ca. 70 km. Havna har god kapasitet, og ed transport på lekter kan opptil tonn masser skipes ut. Nennset/Dalen Kort om leverandør: Pukkverket drives av NorStone AS, avdeling Grenland, og har uttak av kalkstein. Det er lite informasjon å finne på pukkdatabasen. Kontakt med produsent: NGI har vært i kontakt med ansvarlig for kundehenvendelser Hege Ballestad (tlf ). Hun kunne opplyse om at det var god tilgang til nullmasser med ulike fraksjoner. Det har tidligere vært snakk om dokumentasjon av produktene for bruk i tildekkingsprosjekter, men det ble henvist videre til driftsleder Even Godejord (tlf ) for mer informasjon. NGI har ikke fått tak i Even Godejord for mer informasjon. Transport av masser: Masser kan tas på båt/lekter og fraktes til Sandefjord. Transportavstanden på sjø vil være ca. 35 nautiske mil, som tilsvarer ca. 65 km. Onsøy pukkverk Kort om leverandør: Onsøy pukkverk er et pukkverk i Råde som har uttak av granitt. Pukkverket drives av Råde graveservice AS. Kontakt med produsent: NGI har hatt kontakt med Onsøy pukkverk (tlf ), og har også sendt forespørsel til pukkverket per epost for å få mer informasjon. Pukkverket har mye nullmasser liggende som er aktuelt å selge til tildekkingsprosjektet. Pukkverket har ikke levert til slike prosjekter tidligere, og har dermed ikke dokumentasjon av massene i henhold til tildekkingsveilederen. Massene testes hos Norsk betonglaboratorium. Transport av masser: Massene vil fraktes via Borg Havn og med lekter/båt til Sandefjord. Transporten vil være 13 km på vei, og deretter ca. 35 nautiske mil på sjø (tilsvarer ca. 65 km).

10 Side: 10 Tvedalen Kort om leverandør: Norsk Stein AS har natursteinproduksjon, men leverer også noe sand. Leverandøren er stasjonert i Langesund/Helgeroa. Det er lite informasjon om forekomsten på pukkdatabasen. Kontakt med produsent: NGI har vært i kontakt med daglig leder Stig Axel Olsen (tlf ). Han har mye nullmasser som kan leveres til tildekkingsprosjektet. Det er ikke gjort kjemiske analyser av materialet i henhold til tildekkingsveilederen, men det er mulig NVE har testet massene tidligere i forbindelse med et prosjekt i Porsgrunnselva. Transport av masser: Massene må fraktes på bil ca. 4 km, før det kan fraktes videre med båt/lekter. Transport på sjø er ca. 30 nautiske mil, som tilsvarer ca. 55 km. Andre pukkverk NGI har også vurdert en del andre pukkverk/leverandører som ikke vil være aktuelle for tildekkingsprosjektet: Lundhs: Natursteinsproduksjon. Leverer kun blokker. Larvik Granite AS: Natursteinsproduksjon. Leverer kun blokker. Bommestadmoa: Massetak for sand og grus. Grustak ble solgt til Veidekke i Svingen pukkverk: For lang transportvei (ligger i Østfold, og må først ha transport på vei for deretter å laste om til båt/lekter) Ravneheia: Ikke massetak i drift Tjølling kirke: Ikke massetak i drift Oppsummering grus og pukkverk For å være en god leverandør av masser til tildekkingsprosjektet, er følgende aspekter viktig: Tilstrekkelig masseoverskudd av relevante fraksjoner Dokumentasjon på renhet i henhold til tildekkingsveilederen Akseptabel transportvei Pris Etter denne gjennomgangen er følgende produsenter de mest aktuelle for videre kontakt:

11 Side: 11 Fokserød pukkverk Veidekke Tjølling, Hedrum og Grinda pukkverk NCC Roads Valberg Pukkverk NCC Roads Nennset/Dalen NorStone AS, avdeling Grenland Onsøy Pukkverk Råde Graveservice AS Referanser SFT (2006) Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveilederen). TA-2143/2005.

12 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av mulige masseleverandører for tildekkingsmasser Dokumentnr./Document no TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note Oppdragsgiver/Client Dato/Date Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/proprietary rights to the document according to contract NGI Rev.nr. & dato/rev.no. & date 0 / Distribusjon/Distribution BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees Emneord/Keywords Tildekking, forurenset sjøbunn, masser, leverandører Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Norge, Vestfold Kommune/Municipality Sandefjord Sted/Location Sandefjordsfjorden Kartblad/Map Sandefjord 1813 III UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: UTM 33 Øst: Nord: Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Gøril Aasen Slinde Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Espen Eek Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: , 043 n/e, rev.03 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 23. mai 2016 Prosjektleder/Project Manager Mari Moseid P:\2016\01\ \Leveransedokumenter\Teknisk notat\ tn Kartlegging tildekkingsmasser\ tn Kartlegging tildekkingsmasser.docx

13 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

14