T ekn i sk n ota t. Geoteknisk rapport for reguleringsplan. Innhold. Vedlegg A. Kontroll - og referanseside

Transkript

1 T ekn i sk n ota t Til: ViaNova Trondheim v/ Roar Paulsen Rev.nr. / Rev.dato: 0 Dokumentnr.: R Prosjekt: Industriveien 1 Utarbeidet av : Prosjektleder: Kontrollert av: Siri Bente Haugen Siri Bente Haugen Vidar Gjelsvik Geoteknisk rapport for reguleringsplan Innhold Innledning 2 Planlagt utbyggelse 3 Grunnlagsmateriale 3 Generell beskrivelse av områd et 5 Befaring 5 Topografi 5 Kvartærgeologiskart 5 Grunnforhold 6 Geoteknisk vurdering 8 Overordnede myndighetskrav 8 Fundamentering 8 Setninger 9 Plassering av p - kjeller 9 Områdestabilitet og stabilitet av skjæringer for byggegroper 10 Konklusjon 10 Bibliografi 10 V edlegg Vedlegg A Foreløpig profiltegning av planlagt bygg fra Pir 2 Sivilarkitekt MNAL Kontroll - og referanseside NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS p: \ 2015 \ 03 \ \ leveransedokumenter \ teknisk notat \ tn \ tn.docx

2 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 2 Innledning NGI er engasjert av ViaNova Trondheim til å gjøre geoteknisk vurdering av Industriveien 1 i forbindelse med reguleringsplan av tomten. Selvaag Bolig og Heimdal Sag skal i samarbeid utarbeide reguleringsplan for området som blir kalt Heimdal Sag. Industriveien 1 ligger i Heimdal sentrum og består av Gnr. og Bnr. 316/689 og 316/439, se Figur 1 og Figur 2. Figur 1 Aktuelt områd e er markert med grønt ( Figur 2 Detaljkart der aktuelt område er markert med grønt ( kommune.no) P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

3 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 3 Planlagt utbyggelse Det planlegges ca. 320 boliger og en barnehage, foreløpig plantegning er vist på Figur 3. Det planlegges 1. etasje på kote +143 og omtrent halve tomten utbygd med p - kjeller med overkant dekke på kote Se Vedlegg A for foreløpig profilte gning for planlagt bygg. Figur 3 Planlagt bebyggelse for området "Heimdal Sag" fra Pir 2 Sivilarkitekter MNAL datert Grunnlagsmateriale Det er tidligere utført en rekke grunnundersøkelser omkring aktuell tomt og noen på selve tomten, se Figur 4 der aktuelle boringer er vist sammen med rapportnummer. Vi har hatt tilgang på alle boringer som er utført av Trondheim kommune, samt boringer utført av Kumme neje (nå Rambøll). P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

4 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: 0 Side: 4 Figur 4 Boringer i området med henvisning til rapport (kart fra Aktuelle rapporter med grunnundersøkelser er: R.775 Forlengelse Heimdalsvegen. Grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Trondheim Kommune R Omlegging Heimdalsvegen. Bru for jernbanen. Grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Trondheim Kommune R Ny jernbanebru Heimdal. Grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Trondheim Kommune R.804 Industrivegen. Gang- og sykkelveg. Grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Trondheim Kommune R.809 Ledningstraseer Heimdal. Grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Trondheim Kommune R Ledningstraseer Heimdal. Grunnundersøkelser. Datarapport. Trondheim Kommune P:\2015\03\ \Leveransedokumenter\Teknisk notat

5 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 5 R.990 Sivert Thonstadsveg. Grunnundersøkelser. Datarapport. Trondheim Kommune R.1126 Lundemobakken. Grunnundersøkelser. Datarapport. Trondheim kommune R Industrivegen. Grunnundersøkelser. Data rapport. Trondheim kommune R.1595 Marcus Thranes vei m.fl. Rapport fra Geoteknisk avdeling. Trondheim Kommune o.2383 Grenstad, Heimdal. Kummeneje o.2047 Heimdal sag og høvleri. Kummeneje o.4182 Mellbye a/s. Kummeneje Generell beskrivelse av området Aktuelt område ligger nordøst for Heimdal Sentrum og er 2 0 dekar stort. Området består i dag a v 3 bygg der det i dag er Heimdal Sag, varehandel og lager. Befaring De t ble utført befaring den 30. april 2015 av Håkon Austad Langberg og Siri Bente Haugen fra NGI. Tilstede var også Steffen Rogstad fra Heimdal Sag. Det ble opplyst at nord på aktuelt områ de har det tidligere vært sag og høvleri og at det trolig er en del sagflis på dette området. Topografi Planområdet er tilnærmet flatt og ligger på kote ca m. Nordvestover er det 8 m høy skråning med helning 1:1,5 ned mot Sivert Thonstads vei og Bjørndalen. Kvartærgeologisk kart Kvartærgeologisk kart fra NGU, se Figur 5, viser at løsmassene i området består av torv og my r og tykk havavsetning. Mye av torva antas utskiftet med fyllmasser i forbindelse med tidligere byggevirksomhet. Øst for området er det noe bre elveavsetning markert med oransje. P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

6 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 6 Figur 5 Kvartærgeologiskart over aktuelt område ( Grunnforhold Rapportene i kap.1.1 viser at grunnforholdene omkring aktuell tomt består av torv og fyllmasser over fast siltig leire. Nedenfor er det g itt noe mer beskrivelse fra de aktuelle rapportene. For stedsangivelse vises til Figur 4. Trondheim kommune skiftet høydesystem i 2011, så gjengitte høyder fra rapporter før 2011 er korrigert med 0,87 m ( rundet av til 1 m) for bruk i foreliggende rapport og dagens høydesystem NN2000. Boringer for Heimdalsvegen og jernbanebru vest for aktuelt område (R.0775, R og R ) viser fyllmasser og torv over fast siltig leire fra kote +131 m på det dypeste og m på det grunneste. Boringer for ledningstrase vest for tomten (R.0809 og R ) viser torv og leire i 4-5 m mektighet over fast leire på kote m og +139 m. Torvdybdemålinger og prøveserier (R.0804) for gang - og sykkelveg i Industriveien øst for aktuelt område viser 1 2,8 m dy bde til fast leire. Over dette nivået består løsmassene av torv og fyllmasser. Prøveserie i Sivert Thonstadsveg (R.0990) nord for tomten viser torv, sand og fyllmasser i 3 m mektighet over leire. Boringer i Lundamobakken (R.1126) sør for aktuell tomt vis er fyllmasser i 3 m mektighet over fast siltig leire fra kote m. P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

7 Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr.: 0 Side: 7 Boringer i krysset mellom Sivert Thonstad vei og Marcus Thranes (R ) vei viser fast leire fra kote +136 m. Boringer i krysset mellom Industriveien og Johan Nygårdsvei viser fast leire fra kote m. Boringer i Industriveien øst for aktuell tomt viser fast leire fra kote m. Boringer vest på tomten til Heimdal Sag (o.2047) viser faste masser fra kote +136 m til +138 m. Boringer like øst for disse, også på tomten til Heimdal Sag, viser faste masser fra kote +137 m (o.2383). Boringer på Gnr. og Bnr. 316/447 viser faste masser fra kote +139 m og kote m (o.4182). Det er ikke påtruffet fjell i noen av boringene og de dypeste er 25 m til kote +111 m. Fra de overnevnte boringer kan det forventes at nivå for faste masser er høyest i østre og sørøstre del av tomten og da på om lag kote +141 m, og at det avtar vestover til ca. kote +134 m og nordover til ca. kote m. Se vedlegg A for forventet beliggenhet av fast leire på profiltegning. Dette er basert på omkringliggende boringer med relativ stor innbyrdes avstand, og angir derfor bare en trend. Variasjoner må forventes. Over de faste massene kan det ventes av løsmassene består av torv og fyllmasser, i tillegg til noe sagflis etter tidligere virksomhet. Kvikkleire På vestsida av Bjørndalen, 90 m vest for aktuelt område, ligger kvikkleiresonen 213 Heimdal. Denne har lav skredfaregrad, meget alvorlig skredfarekonsekvens og middels skredrisikoklasse. Det er ikke påtruffet kvikkleire i de overnevnte boringene omkring aktuell tomt. Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes kvikkleire under dette faste leirlaget. Tilsvarende har NGI tidligere tolket kvikkleire under faste leirmasser lengre nord, det vil si ved Saupstad og Rosten. Poretrykk Det er tidligere målte poretrykk i 5 m dybde, ca. kote +142,5, i krysset mellom Industriveien og Ole Øisangs vei (rapport R ). Ved avlesning ble det ikke registrert vann i piezometeret. Det har også blitt installert poretrykksmålere vest for planområdet (rapport R ), i Bjørndalen, der ble det målt grunnvannstand 4,2 m og 0,7 m under terreng ved antagelse om hydrostatisk poretrykksfordeling. Grunnvannstand målt i prøvetakingshull (rapport R.0775) viste at grunnvannstand står ca. 0,8 og 1,2 m under terreng. P:\2015\03\ \Leveransedokumenter\Teknisk notat

8 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 8 Geoteknisk vurdering Overordnede myndighetskrav Geoteknisk kategori Prosjektet omfatter konven sjonell fundamentering av bolig og barnehage i gode fundamenterin gsforhold. Det anbefales å plassere bygget i geoteknisk kategori 2 (EC 7-1). Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/RC) Ved vurdering legges det til grunn at det er kombinert bolig og barnehage med konvensjonelle grunn - og fundamenteringsarbeid i gode fundamenteringsforhold. På grunn av omkringliggende områder med mye bebyggelse, og at det planlegges ca boenheter vurderes pålitelighetsklasse (CC/RC) 2 for bygget etter Tabell NA.A1 og Ved legg B i (EC 0). Konsekvens og pålitelighetsklasse CC/RC 2 innebærer obligatorisk kontroll av geoteknisk detaljprosjektering iht. pbl. SAK 10. Prosjekterings - og utførelseskontroll Tabell NA.A1 (902) og (903) i EC 0 gir kontrol lklasse N (normal) for CC/RC 2. Klasse N innebærer grunnleggende kontroll og kollegakontroll, men ikke uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse. NVEs kvikkleireveileder (NVE, 2014) plasserer prosjektet i tiltakskatego ri K4 på bakgrunn av "tiltak som medfører større tilflytting/personopphold enn tiltak K4 ( ) eksempel er mer enn to eneboliger. ". Det er ikke etablert faresone ved aktuell tomt, men det er faresoner nord for tomten og det kan være kvikkleire i dybden. Seismisk klasse Med bakgrunn i tabell NA.4(902) i EC 8-1 klassifiseres prosjektet i seismisk klasse 2. Fundamentering Planlagte bygg på inntil 8 etasjer over bakken anbefales fundamenter t direkte på hel bunnplate eller banketter. Fundamenter må enten før es ned til original fast leire, som forventes å ligge på omlag kote til kote +141, eller fundamenteres på utskiftet komprimert steinfylling over fast leire. Med foreliggende plassering av planlagt bygg kan dette bety masseutskiftning inntil ca. 5 m. Siden tomten ligger på et platå forventes det at grunnvannsstand ligger noen meter under terreng. Mulighet for drenert løsning av kjellervegger vil være avhengig av nivå for underkant bygg og nivå for grunnvann. I skisse oversendt fra arkitekt går det frem at UK planlagt bygg er på det meste ca. 5 m under eksisteren de terreng. D et forventes at det P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

9 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 9 kan være mulig med drenert løsning, med dette må vurderes mer nøyaktig i detaljprosjektering. Vurderingene over er basert på plassering av bygg som vist på Figur 3 og i V edlegg A. Vi fraråder å flytte byggene lengre vest enn hva som er vist på disse tegningene med tanke på skråning s stabiliteten. Setning er Det forventes in homogene grunnforhold over tomten med fyllmasser, torv, samt sagflis over den faste lei ra. For å unngå store setninger, samt diff eranse setninger er det nødvendig at fundamenter enten føres ned til original fast leire eller fundamenteres på utskiftet masse over fast leire. Det skal på det meste fjernes ca. 5 m f yllmasse som tilsvarer om lag 95 kpa, dette vil i en viss grad bidra til kompensasjon av fundamentlastene. Det er planlagt p - kjeller kontinuerlig under bygg og også området mellom bygg. Dette betyr at plate for p - kjeller vil få svært ulik belastning og setning. Det bør derfor vurderes en fuge løsning eller avlastningsplater for overgang mellom p - kjeller under bygg og område med kun p - kjeller. Dette må vurderes mer nøyaktig i detaljprosjektering. Plassering av p - kjeller Det er ved epost datert mottatt spørsmål fra ark itekt om p - kjeller kan føres lengre vest eller øst enn hva som er skissert på oversendt skisse, se Vedlegg A. Dersom P - kjelleren skal føres lenger vest må det innføres en kjellervegg eller søylerad under yttervegg på bygget over. Det er ikke knytt geotekn iske utfordringer ved å føre p - kjeller f.eks. 4 m videre vest i snitt B - B. V i fraråde å flytte P - kjeller lenger øst enn hovedvegg da det betyr grunnere fundamentering for yttervegg av bygget og fyllingen må bygges høyere. Vedlegg A viser antatt plassering av fast leire og planlagt plassering av bygg. Som det går frem av tegningen vil det kun være for byggene plassert lengst øst mot Industriveien at det ikke kan forventes å i stor grad måtte skifte ut masser for å kunne fundamentere byggene på fast leire. For de resterende byggene er det på det meste nødvendig å skifte ut masser ned til et dyp på ca. 5 m. Det understrekes at det er knytt store usikkerhet til dette estimatet da det er basert på spredte boringer. Ved detaljprosjektering må det utføres flere grunnundersøkelser på tomten for å kunne bestemme dette sikkert. Hvis dette viser at det er mye dypere til fast leire enn nivå for planlagt p - kjeller, kan det være en mulighet å etablere p - kjeller i to nivå da det uansett må graves ne d til fast leire for å skifte ut massene. P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

10 Dokumentnr.: R Rev. nr.: 0 Side: 10 Områdestabilitet og stabilitet av skjæring er for byggegroper Det vurderes som at skjæringer for byggegropene kan graves uten avstivning. Helningen skal ikke være brattere enn 1:2 for skjæringsdybde over 2 m. For grunnere skjæringer kan helningen være noe b r attere. Det er ikke observert kvikkleire i boringer ved tomten, og de dypeste boringen som er utført er til 25 m dybde og avsluttet i faste masser. Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes kvikkleire under dette faste leirlaget. Tilsvarende har NGI tidligere tolket kvikkleire under fas t e leirmasser lengre nord, det vil si ved Saupstad og Rosten. Det vurderes som at byggene vil plasseres så grunt at det ikke vil påvirke eventuell dyptliggend e kvikkleire. Nærliggende kvikkleiresone 213 Heimdal ligger på motsatt side av Bjørndalen og vil pga. topografien ha utløp i nordlig retning, dvs. bort fra aktuell tomt Konklusjon Bygget kan direktefundamenteres på hel bunnplate eller banketter. Fundament er må enten føres ned til original fast leir e som fo rventes å ligge på ca. kote m til kote +141 m eller fundamenteres på utskiftet komprimert steinfylling over fast leire. Avlastning av eksisterende masser vil til en viss grad bidra til kompensert fundamentering. Bibliografi EC 0. (u.d.). Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS - EN 1990:2002+NA:2008. EC 7-1. (u.d.). Geoteknisk prosjektering. Del 1. Allmenne regler.. NS - EN :2004+NA:2008. NVE. (2014). Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Noregs vassdrags - og energidirektorat. P: \ 2015 \ 03 \ \ Leveransedokumenter \ Teknisk notat

11 Dokumentnr.: TN Dato: Rev.nr.: 0 Vedlegg A, side: 1 Vedlegg A FORELØPIG PROFILTEGNING AV PLANLAGT BYGG FRA PIR 2 SIVILARKITEKT MNAL p:\2015\03\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn\ tn vedleggsforside a.docx

12

13 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Industriveien 1 Geoteknisk rapport for reguleringsplan Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dokumentnr./Document No R Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Oppdragsgiver/Client ViaNova Trondheim Emneord/Keywords Bolig, myr, grunnforhold Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Norge, Sør-Trøndelag Kommune/Municipality Trondheim Sted/Location Heimdal Kartblad/Map 1621 IV UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: 32 Øst: Nord: Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Siri Bente Haugen Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Vidar Gjelsvik Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 9. juli 2015 Prosjektleder/Project Manager Siri Bente Haugen , rev. 02 Skj.nr. 043 n/e

14 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Natur fare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI w orks within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim and daughter companie s in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhand ler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The ad d ressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or b e given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

15