E6 Helgeland nord Korgen-Bolna

Transkript

1 E6 Helgeland nord Korgen-Bolna Byggeplan Hæhre prosj.nr: Prosj.nr: 2756 Dok.nr: R3-G-02 Tittel: Geoteknisk rapport Utarbeidet av: Vurdering av sikringstiltak mot naturfare Dato: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Alf Kristian Lund Hæhre Entreprenør v/ Arve Krogseth Rev. Dato Beskrivelse Utført: Kontrollert: utgave AKL FS Sluppenvegen 17 b, Trondheim, I samarbeid med: ViaNova Trondheim AS, Selberg Arkitekter AS, GeoVita AS, NGI, ECT AS, Brekke og Strand AS

2 RAPPORT E6 Helgeland Nord, Korgen-Bolna R3 G 02 VURDERING AV SIKRINGSTILTAK MOT NATURFARE DOK.NR R REV.NR. 0 /

3 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

4 Prosjekt Prosjekttittel: E6 Helgeland Nord, Korgen Bolna Dokumenttittel: R3 G 02 Vurdering av sikringstiltak mot naturfare Dokumentnr.: R Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Aas Jakobsen Trondheim AS Kontaktperson: Hans Petter Hansen Kontraktreferanse: Oppdragsnr 2756 for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Alf Kristian Lund Alf Kristian Lund Frode Sandersen Sammendrag Starten av parsell 3 er utsatt for flere skredtyper. For å tilfredsstille risikoakseptkriteriet for skred på veg er det nødvendig å bygge sikringstiltak. Ved Lapplibekken må eksisterende voll heves med 2 m for å sikre mot sørpe- og flomskred. Ved Rognlia må det bygges en 2,5 m høy voll for å sikre mot Steinsprang. Ved Storli Camping må det bygges en 4 m høy voll for å sikre mot steinsprang. Ved å utføre disse tiltakene vil parsell 3 ha en årlig nominell sannsynlighet for skred på veg som er akseptabel, det vil si <1/50 per enhetsstrekning. NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS

5 Side: 4 Innhold 1 Innledning 5 2 Grunnlagsmateriale Geometri Gjeldende reguleringsplan Registrerte hendelser Befaringer Retningslinjer og krav 7 3 Naturfarer og sikringstiltak Generelt Sørpe og flomskred Steinsprang Oppsummering 10 4 Referanser 11 Kontroll- og referanseside

6 Side: 5 1 Innledning Hæhre entreprenør AS er engasjert av Statens vegvesen region nord for å bygge E6 Helgeland Nord, Korgen-Bolna. Aas Jakobsen Trondheim AS (AAJT) er hovedrådgiver, engasjert av HE. NGI er engasjert av AAJT som underrådgiver på geoteknikk og skred. Steinsprang er behandlet av Geovita, og oppsummeres i denne rapporten. Det skal lages ny reguleringsplan for parsell 3, denne rapporten behandler skredfare som grunnlag for reguleringsprosessen. 2 Grunnlagsmateriale 2.1 Geometri Parsell 3 strekker seg fra pr 6600 ved Illhullitunnelen til pr like "nord" for Storforshei, se Figur 1. Ny E6 følger i hovedsak dagens linje. Figur 1: Oversiktskart parsell Gjeldende reguleringsplan Foreliggende reguleringsplan [1] fra 2012 konkluderer med at det ikke er registrert skred eller rasfare i området. Denne vurderingen støttes ikke.

7 Side: Registrerte hendelser NVEs skredatlas viser at det er registrert 11 skredhendelser på parsell 3 på mindre enn 10 år. Det er også utført sikringstiltak i form av voll ved Lapplibekken. Alle registrerte skredhendelser befinner seg mellom pr 6600 og 9050, se Figur 2. Figur 2: Registrerte skredhendelser parsell 3. Tabell 1: Registrerte hendelser fra skredatlas, Pr nr Skredtype År 6600 Isnedfall Isnedfall Snøskred Steinsprang Steinsprang Isnedfall Steinskred Steinskred Steinskred Steinsprang Steinskred 2003

8 Side: Befaringer Det har vært avholdt to befaringer med tanke på naturfare i parsell 3: , Knut Boge og Leif Egil H. Friestad (Geovita) Siri Bente Haugen og Alf Kristian Lund (NGI) , Viggo Aronsen (SVV) Arni Jonsson og Alf Kristian Lund (NGI) 2.5 Retningslinjer og krav Til grunn for bestemmelse av nødvendig krav til sikring mot naturfare ligger Statens vegvesens retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg fra 2014 [2] til grunn. Dagens ÅDT er 1750 kjt/døgn, denne fremskrives 20 år, slik at dimensjonerende ÅDT er 2625 kjt/døgn. I henhold til [2] vil en årlig nominell skredsannsynlighet i intervallet 1/20-1/50 være "tolererbar" avhengig av blant annet kost-nytte-analyse og aksept i regionledelsen. En lavere sannsynlighet vil være "akseptabel", mens en høyere sannsynlighet vil være "uakseptabel". Figur 3: Risikomatrise for parsell 3 [2]

9 Side: 8 3 Naturfarer og sikringstiltak 3.1 Generelt Basert på registrerte hendelser, befaringer og skrivebordsstudier er det to skredtyper som er de dominerende for parsell 3, Sørpeskred og steinsprang. Ved ca pr krysser E6 Lapplibekken, her er det i hovedsak sørpeskred som er faren. Videre nordover er det et aktivt steinsprangområde i Rognlia pr I tillegg til disse to områdene er det ved Storli camping, en kjent blokk som ble avløst som følge av steinsprang i Det er disse tre områdene som vil bli vurdert i videre skredfarevurderinger. I tillegg til områdene nevnt over vil i prinsipp alt bratt terreng medføre en potensiell fare for skred av en eller annen form. Alle bekker vil innebære en potensiell fare for flom/sørpeskred. Slike områder finnes mer eller mindre sammenhengende fra parsellstart i pr 6600 til terrenget flater ut i pr Det vil forekomme hendelser også i disse områdene, men fraværet av registreringer og en vurdering av at topografien tilsier at eventuelle hendelser vil være begrenset i utbredelse og ha begrenset energi/skadepotensiale. Retningslinjer for risikoakseptkriterier [2] slår også fast at skred skal ha et visst omfang og alvorlighet for at de skal tas med i vurderingen. Basert på dette inkluderes ikke denne skredfaren i videre vurderinger, da den er "diffus" spredt over et langt område, viser liten aktivitet og har begrenset skadepotensiale. 3.2 Sørpe- og flomskred Med ca års intervaller inntreffer "sørpeskred-vintre". Rana er et typisk sørpeskredområde med store nedbørsmengder og skiftende temperaturer. Rana har også mange registrerte sørpeskred i historien. Under slike forhold vil det med høyere grad av sannsynlighet gå sørpeskred i vel definerte bekkeløp og områder med en aktiv skredhistorikk. I tillegg vil det gå flere mindre sørpeskred i andre "ukjente" områder. Erfaringsmessig vil alle forsenkninger kunne utsettes for sørpeskredfare, men sannsynligheten for skred i hver enkelt skredbane er vurdert så lav og et resultat av så mange ukjente faktorer at eksakt lokalitet er vanskelig å i forutsi. Følgelig er det heller ikke praktisk/økonomisk hensiktsmessig å forsøke å sikre seg mot disse. Basert på ovenstående resonnement vurderes fare for sørpeskred og sikring mot sørpeskred kun i Lapplibekken. Lapplibekken faller bratt ned mot en flate før E6. Langs E6 er det bygd en 3 m høy voll mot sørpe/flomskred fra Lapplibekken, se Figur 4. Det er utført analyser av skred i Lapplibekken og med bakgrunn i dette vurderes dagens sannsynlighet for skred på veg i dette området til å være i størrelsesorden 1/20-1/50 per år. Videre er det gjort analyser for å vurdere effekten av å heve vollen med 2 m til totalt 5 m høyde, massene tas fra innsiden, slik at magasinet her blir større. Da reduseres den årlige sannsynligheten for skred på veg til i størrelsesorden 1/100-1/300.

10 Side: 9 Selv om noe skredmasser vil kunne trenge gjennom dagens adkomstveg i nordøstre ende av vollen, anbefales denne adkomsten opprettholdt. Vollens primære virkeområde er midt foran bekkens fallretning, i utkanten av vollen vil skredmassene ha lavere fart og det er viktig å opprettholde adkomst for å kunne rydde bak vollen dersom dette området fylles av skredmasser og på den måten reduserer effekten av sikringstiltaket. Figur 4: Lapplibekken 3.3 Steinsprang Det registreres hyppige steinsprang i Rognlia ca pr , ref Tabell 1. I tillegg er det registrert spredte enkelthendelser videre til sideterrenget flater ut ved Pr 9300, uten at disse er hyppige nok over et tilstrekkelig konsentrert område til at de vurderes videre. Med unntak av steinspranget ved Storli camping i Her ble det på befaring oppdaget at nedfallet hadde avløst en større blokk som står i fare for å rase ut, og derfor anbefales også dette området sikret i tillegg til Rognlia. For detaljer henvises det til [3].

11 Side: 10 Uten tiltak vurderes årlig sannsynlighet for steinsprang på veg ved Rognlia å være 1/4. Ved å bygge en 2,5 m høy voll med støtside 2:1 eller brattere mellom pr vil årlig sannsynlighet for steinsprang på veg reduseres til i størrelsesorden 1/500-1/1000. Vollen ved Storli camping skal være 4 m høy og vil gi en årlig sannsynlighet for steinsprang på veg <1/1000. Se [3]. Figur 5: Sikringsvoller mot steinsprang ved Rognlia til venstre og Storli camping til høyre. 3.4 Oppsummering I henhold til [2] skal skredfarene adderes over en enhetsstrekning på ca 1 km. I dette tilfellet defineres enhetsstrekningen å være fra pr , altså 1,3 km. På denne strekningen er det sørpe/flomskred i Lapplibekken og steinsprang i Rognlia som utgjør skredfare av betydning og hvor det er mulig å forholde seg til årlig sannsynlighet. I tillegg skal det sikres ved Storli camping. Sikringen ved Storli camping er mot en enkelthendelse, en kjent avløst blokk, her gir det ikke mening å snakke om årlig sannsynlighet, Vollen ved Storli Camping er designet for å stoppe denne blokken. Uten skredsikringstiltak vil årlig sannsynlighet for skred på denne enhetsstrekningen være lik: P(sørpe/flomskred i Lapplibekken)+P(Steinsprang i Rognlia) 1/20+1/4=0,3 Årlig sannsynlighet for skred på veg lik 0,3 er uakseptabelt i henhold til [2]. Anbefalte sikringstiltak er som følger: Lapplibekken: Høyde voll = 5 m og støtside 1:1. Rognlia: Høyde voll = 2,5 m og støtside 2:1eller brattere. Med de anbefalte sikringstiltakene vil årlig sannsynlighet for skred på veg bli: P(sørpe/flomskred i Lapplibekken)+P(Steinsprang i Rognlia) 1/100+1/500=0,012 I henhold til [2] er grensen for "akseptabel" skredsannsynlighet P(skred)<0,02. Anbefalte sikringstiltak vurderes derfor som tilstrekkelige. Man står igjen med "margin"

12 Side: 11 på 0,008 = 1/125 for å dekke opp resterende potensielle skredhendelser i området, hvilket vurderes som tilstrekkelig. 4 Referanser [1] Statens vegvesen, «Reguleringsplan Illhøllia N-Tjæraskardet,» april [2] Statens Vegvesen, «Retningslinjer for risikoakseptkriterier på veg,» NA-rundskriv 2014/ [3] Geovita, «N3-GV-01 Skredsikring ved Rognlia og Storli camping, rev 2,»

13 Kontroll og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title R3 G02 Vurdering av sikringstiltak mot naturfare Dokumentnr./Document no R Dokumenttype/Type of document Rapport / Report Oppdragsgiver/Client Aas Jakobsen Trondheim AS Dato/Date Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document according to contract NGI Rev.nr.&dato/Rev.no.&date 0 / Distribusjon/Distribution BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees Emneord/Keywords Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Kommune/Municipality Sted/Location Kartblad/Map UTM koordinater/utm coordinates Sone: Øst: Nord: Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Alf Kristian Lund Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Frode Sandersen Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: , 043 n/e, rev.03 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 24. november 2016 Prosjektleder/Project Manager Alf Kristian Lund P:\2014\07\ \Leveransedokumenter\Rapport\03 Illhullia Tjæraskardet\R3 G 02 Vurdering av skredfare parsell 3\R3 G 02 Vurdering av sikringstiltak mot

14 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia

15