Samhandlingskonferanse mars 2016

Transkript

1 Samhandlingskonferanse mars 2016 Vegbygging sett i et forvaltningsperspektiv Randi Harnes Avdelingsdirektør Seksjon for vegforvaltning og utvikling i VD Vi har endret oss mye på 150 år Fra vegbygger til kompetanseorganisasjon Foto: Ukjent, Norsk vegmuseums fotoarkiv, datert ca Foto: Knut Opeide 1

2 Fortidens samferdsel er nåtidens turistobjekt Nasjonale turistveger Foto: Jarle Wæhler Vegforvaltning og utvikling 2

3 Tunneler Høytrafikkerte tunneler Lange tunneler Styringsenheter er forsynt med strøm fra egne trafoer Beredskapen forutsetter at alle de elementene som er installert i tunnelen fungerer til enhver tid, også med redundans UPS batteripakker til nødstrømsforsyning Ventilasjonsanlegg Styring av dreieretning og lufthastighet Brannventilasjon Friskluftsventilasjon Pumpeanlegg i undersjøiske tunneler Tunneler Nødkommunikasjon DAB og radioinnsnakk VTS skal kunne bryte inn i samtlige radioprogram som distribueres i tunnelen, for å gi melding til trafikantene Nødstasjoner Brannslukningsutstyr Håndslukkeapparater ved fjerning av slukkeapparat stenges tunnelen Vannforsyning Overvåkning av VTS Kameraovervåkning Hendelsesdetektering Alarmer og tekniske feil Autonome systemer 3

4 Skilt Variable skilt og fritekstskilt Hensikten er å oppnå forbedringer i trafikksystemet Benyttes ofte i samband med ITS-tiltak Filanvisning Mekanisk og elektronisk variable Bruk av kamra for å overvåke travikkavvikling og gi oppdatert trafikantinformasjon Styres fra vegtrafikksentralene Teknsike installasjoner Veglys og målestasjoner Veglys tradisjonell belysning LED belysning vegkantbelysning Trafikkdata Luftforurensing Værstasjoner 4

5 Infrastruktur Bomstasjoner Åpne systemer lik betaling uavhengig av distanse Lukkede systemer betaling avhengig av utkjørt distanse Bomringsystemer sonebasert betalingssystem Manuelle betaling til betjent betaling til automat Helautomatiske AutoPASS EFC (Electronic Fee Collection) Ferjer, ferjekaier og bruer Inspeksjon, drift, vedlikehold og annen forvaltning av bru og ferjekai Ferjer ny teknologi Stortinget har vedtatt at fremtidige ferjeanbud skal være «basert på null- eller lavutslippsteknologi» der det er mulig Elektrisk drift ønskes på samtlige ferjer Ett av tre fartøy på sambandet Lavik Oppedal er en ferje drevet med strøm fra land. Kontrakten er inngått for ti år fra Ampere tar 120 biler og 360 passasjerer Overfarten tar 20 minutter. De 10 minuttene som går med til lasting og lossing mellom turene brukes til å lade batteriene. Ferja har to batteripakker på kai, men vil i tilfelle strømstans eller feil, kunne drives med det den ene batteripakken Anda Lote får 1 helelektrisk og 1 hybrid med el og biodiesel Utfordring Elektrisk forsyning Utforming av ferjekai og lading må standardiseres 5

6 Infrastruktur Trend: Teknisk utvikling gir uendelige muligheter Økt samfunnskrav til sikkerhet Utfordring Risikovurdering og samfunnsøkonomi, hva er akseptert gjenværende risiko akseptkriterier? Sårbarhet Forvaltning, drift og vedlikehold 1940 Infrastruktur Elektriske installasjoner økt sårbarhet Elektrisk forsyning, høyspenning Distribusjonsnett (eks: 22 kv) Regionalnettet (eks: 132 kv) Sentralnettet (eks: 400 kv) Hendelser Sabotasje/terror Overspenning Elektrisk støy LED-belysning Elektronisk utstyr Forkoblingsutstyr Frekvensomformere, omformere, UPS Nødstrømsforsyning Styring, regulering og overvåkning (SRO) og kommunikasjon (EKOM) 6

7 Infrastruktur gir sårbarhet Og stiller større krav til: God planlegging og prosjektering Etaten og eksterne rådgivere og entreprenører Gode leveranser og at vi får det vi bestiller Utstyrsleverandører krav til utstyret Montering og installasjoner Oppfølging og kontroll Etaten, FAT-SAT-UAT Krever høy kompetanse Drift og vedlikehold Livsløpskostnader Gode rutiner oppfølging av driftskontrakter Vegforvaltning og utvikling Rolle i forvaltningen VFU ivaretar Statens vegvesens forvalterrolle for riksvegnettet, og har et myndighets- og forvaltningsansvar innenfor drift, vedlikehold og utvikling av vegnettet, inklusiv riksvegferjedriften, hvilket innebærer: alle aktiviteter som er nødvendige for å fastlegge mål og behov utvikle strategier og langsiktige planer beslutningsgrunnlag for ulike standarder og krav bidra faglig i arbeid med Nasjonal transportplan, Handlingsprogram og budsjettprosesser innenfor vegforvaltning, ferjeforvaltning og OPS resultatoppfølging og rapportering. 7

8 Vegforvaltning og utvikling Drift og vedlikehold Standard for drift og vedlikehold (R610) Vedlikeholdskostnadene bestemmes av valgt kvalitet på materiell, utstyr og montering samt betraktninger om livsløpskostnader Livsløpskostnader og vedlikeholdsomfang/kostnader avgjøres i realiteten i planleggings- og prosjekteringsfasen Samhandling og teamwork i alle ledd er nøkkelen Vegforvaltning og utvikling Drift og vedlikehold VFU bidrar til at midlene til forvaltning og utvikling av riksvegnettet inkl. ferjene, benyttes på en hensiktsmessig måte for å nå faglige og politiske mål. Innenfor drift og velikehold gjør vi ved å: sette krav til og følge tilstanden på det fysiske vegnettet og ferjetilbudet få utredet og analysert sammenhengen mellom tilstand, mål og virkemidler vurdere kostnadene for å gjennomføre ulike tiltak og oppnå ulike tilstander lage grunnlaget for bevilgninger og hvordan midlene benyttes sørge for at det finnes gode faglige verktøy og nødvendig informasjon bidra faglig til beslutningsgrunnlag for etaten og overordnet myndighet (NTP- og budsjettprosessen) 8

9 Statens vegvesen Anskaffelsesprosess Lov om offentlige anskaffelser Krav til å vurdere livsløpskostnader (LCC) Målet er å få mest mulig veg for de offentlige midlene, men Det må sees i sammenheng med LCC Kostnader fra bygging til avvikling Det kan bli dyrt å bygge installasjoner som ikke fungerer sammen LCC Kvalitetssystemet Alle disse elementene har betydning for livsløpskostnadene Ensidig fokus på byggekostnader er ikke lønnsomt Balansert fokus på kostander i alle ledd beregning av LCC Effektivisering og riktig bruk av ressurser = lave kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. For å oppnå anlegg med riktig kvalitet er vi avhengig av god samhandling i alle ledd 9

10 Samhandling Kommunikasjon, samhandling og felles mål TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 10