Region7/SAK7 arbeidet Rapport

Transkript

1 1 Region7/SAK7 arbeidet Rapport Sámi allaskuvla 1

2 2 Innhold 1. Bakgrunn Organisering Mandatet Styringsgruppen Arbeidsgrupper Studietilbud i samisk språk, -fag og emner Samordning av eksisterende studietilbud i samisk Oversikt over faglig kompetanse i samisk og samiske fag innen Region Status for samarbeid i undervisning og forskning mellom institusjonene innen Region Rekruttering Studentmobilitet og samarbeid utover regionen, også internasjonalisering Avslutning Vedlegg

3 3 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet skisserte i Rundskriv F-13/2009 " Nasjonale rammer for de nye grunnskolelærer-utdanningene" en del utfordringer lærerutdanningsinstitusjonene sto overfor nasjonalt. Utfordringene var knyttet både til kvalitet og kapasitet og departementet så det som nødvendig å samarbeide tett med de ulike lærerutdanningsinstitusjoner for å sikre at regjeringens mål om en forbedret grunnskolelærerutdanning nås. I denne forbindelse ble landets lærerutdanningsinstitusjoner delt inn i 6 regioner. Region Nord Norge skulle bestå av den gangen Høgskolen I Bodø (nå Universitetet i Nordland), Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Finnmark (nå del av UIT/ Norges Arktiske Universitet) og Universitetet i Tromsø (nå UiT Norges arktiske universitet). Inndeling av lærerutdanningsinstitusjoner i 6 geografiske regioner gjaldt derfor bare de institusjonene som fulgte den nasjonale rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen. Rundskrivet sa ingenting om hvilken plass Sámi allaskuvla skulle ha i de foreslåtte regionene og heller ikke noe om samisk lærerutdanning. Etter initiativ fra Samisk høgskole, HiBo (nå UiN) og HiNT ba Kunnskaps-departementet i brev av om at Samisk lærerutdanningsregion skulle etableres. KD krevde at også UiT og HiFm (nå UiT) ble inkludert i regionen. Dette ble «Region 7» i nettverk av regioner for lærerutdanninger. Region7/SAK7 1 samarbeidet ble til som en direkte konsekvens av samarbeidet i forbindelse med utarbeidelsen av nasjonal rekrutteringsstrategi. Ved årsskiftet 2010/11 ble det utarbeidet en avtale for samarbeidet av styringsgruppa signert av rektorene ved høyskolene og Universitetet i Tromsø. Avtalen har varighet ut 2014.Region7/SAK7 institusjonene var de samme som 6/SAK 6, med unntak av at Høgskolen i Nesna ikke var med og at en institusjon fra Region5, Høgskolen i Nord-Trøndelag var med. 1 Regionssatsningen fra KD var del av arbeidet med å få til bedre samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). 3

4 4 2. Organisering Det ble opprettet en «Styringsgruppe» der alle de involverte utdanningsinstitusjonene samt Sametinget var representert. Styringsgruppa ble ledet av Samisk høgskole. Avtalen definerte følgende samarbeidsområdene for Region7/SAK7: Studietilbud i samisk språk, -fag og emner. Koordineringsansvar - Samisk høgskole Teknologistøttede og fleksible utdanningstilbud. Koordineringsansvar - HiFm Studentmobilitet og samarbeid utover regionen, også internasjonalisering. Koordineringsansvar Høgskolen i Nordland/Universitetet i Nordland FoU. Koordineringsansvar Universitetet i Tromsø Rekruttering. Koordineringsansvar - Høgskolen i Nord-Trøndelag Under arbeidet med samarbeidsplanen så vi på organiseringen av Region6. Planleggingsgruppen for Region7 så at det var mest hensiktsmessig (ressursbesparende) å samarbeide med Region6 når det gjelder: Teknologistøttede og fleksible utdanningstilbud Studentmobilitet og samarbeid utover regionen FoU En representant for Samisk høgskole deltok på en del møter i disse gruppene. 4

5 5 3. Mandatet Målet med Reg. 7/SAK 7 var: Lærerutdanningsinstitusjonene i Samisk lærerutdanningsregion skal gi lærerutdanning for skoler med både samiske og norske elever, for undervisning på og i samisk 2 og etter de nasjonale og samiske læreplanene. Institusjonene i regionen må derfor ta utgangspunkt i både samisk og nasjonal rammeplan for grunnskolelærerutdanninga. For Samisk høgskole vil den samiske rammeplanen ligge til grunn for utdanninga. Lærerutdanninga ved de øvrige institusjonene bygger i utgangspunktet på den nasjonale læreplanen, men de vil ta i bruk samisk rammeplan i den grad det er formålstjenlig og mulig. Avtalen beskriver et samarbeid om: Samisk grunnskolelærerutdanning Undervisning i samiske fag og emner innafor grunnskolelærerutdanning Kurs i tilknytning til lærerutdanninga for å styrke kompetansen i samisk språk og samiske emner hos nåværende og framtidige lærere. Samarbeidet kan etter hvert utvides til også å omfatte samiske fag og emner innafor førskolelærerutdanning og øvrig lærerutdanning. Gjennom gjensidig utnytting av ressurser og kompetanse er målsettinga å bidra til at det norske skoleverket kan gi ei best mulig opplæring om samiske emner, i samiske fag, i samisk språk på forskjellige nivå og på samisk i grunnskolens undervisningsfag. Dette innebærer blant annet: at alle lærerstudenter i regionen skal kunne velge samisk som fag. at det i tilknytning til alle samarbeidende institusjoner blir arrangert tilstrekkelig med forkurs for å kvalifisere studenter til å ta samisk språk som fag i lærerutdanninga. at alle lærerstudenter i regionen skal få god kjennskap til samisk kultur og samiske samfunnsforhold, slik at de har grunnlag for å undervise i samiske emner i sine fag. 2 Med samisk språk menes i denne avtalen nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, ut fra hva som er aktuelt ved den enkelte skole og lærerutdanningsinstitusjon. 5

6 6 at lærere som skal undervise etter samisk læreplan har et godt grunnlag for det. at lærere som skal undervise på samisk får et godt faglig og språklig grunnlag for dette. at lærerstudentene i regionen får anledning å ta fag og moduler ved andre institusjoner eller i samarbeid mellom flere institusjoner. at lærere i Midt- og Nord-Norge får et godt tilbud om etter- og videreutdanning innafor samiske emner. å styrke rekrutteringa til all lærerutdanning med samisk og til samiskkurs i tilknytning til lærerutdanning. 6

7 7 4. Styringsgruppen Styringsgruppen har hatt det overordnende ansvaret for Region 7. Styringsgruppen synes det var viktig å informere hverandre om hva som forgikk på de ulike utdanningsinstitusjonene og Sametinget. Dette gjaldt bl.a. - Planer for kurs eller andre undervisningstilbud - Møter som kunne være av interesse for regionen - Søkning til ulike relevante studier/kurs - Sametingets arbeid som kunne ha interesse for Region7., f.eks. arbeidet etter Butenschøn-utvalget - Omorganiseringer av UH-sektoren Nesten alle styringsgruppemøter startet med en slik informasjon. Det hendte flere ganger at informasjonene ble til egne saker på møtet eller ved seinere møter. Viktige saker var: - finansiering av Region7 arbeidet, både styringsgruppen og arbeidsgruppene, spesielt «Arbeidsgruppen for rekruttering» som laget planer og budsjett som ble vedtatt av Styringsgruppen og sendt til Udir. - Samarbeidet med Udir om ulike EVU kurs i ulike områder av Sápmi. Dette gjelder språkkurs i sør-, lule- og nordsamisk, samt kurs i kulturkunnskap og duodji. Utfordringen var ofte det lave søkertallet. Mange kurs ble derfor ikke holdt slik det var planlagt. En årsak til det lave søkertallet var at mange lærere hadde problemer med å få permisjon til å delta på kursene. Styringsgruppen forsøkte å få endret reglementet for hvem som kan delta på EVU-kurs som finansieres av Udir. I følge reglementet var det bare lærere som kunne delta. Styringsgruppen mente at ved å åpne kursene for andre ville søkertallet øke og det ville være mulig å få gjennomført kurset for de få lærerne som var interessert. Våren 2015 hadde Styringsgruppen møte med Udir (Morten Skaug mfl.) på Samisk høgskole og vi diskuterte EVU utfordringer i Region7. På grunn av manglende oppfølging fra Samisk høgskoles side sommeren 2015 (kommunikasjonssvikt med 7

8 8 Udir), så ble det bestemt at Region7/EVU avvikles og at blir sammenslått med Region Nord. Samiske søknader innen Kompetanse for kvalitet ble derfor sendt via Region Nord høsten Samisk høgskole fikk likevel fullføre oppdraget med å kommunisere med andre samiske miljøer om EVU innen Region7 og vil ha møte med styringsgruppen i Region7 om saka i desember Styringsgruppen planla og arrangerte en konferanse, i mars 2014, for evaluering av den nasjonale rekrutteringsstrategien for samisk høyere utdanning (Se egen rapport, vedlegg 1.) 3. Både Sametingsrådet og Kunnskapsdepartementet deltok. - På møte den 2. desember 2014 ble det bestemt at styringsgruppen søker KD om å få disponere resterende midler fra rekrutteringsarbeidet i 2014/2015 og det ble utarbeidet en plan for bruken av midlene (se Vedlegg 2.). KD var positiv til bruken av midlene men holdt tilbake omlag halvparten av midlene. Styringsgruppen fordelte senere midlene med revidert budsjett og rapporten ble sendt til KD fra HiNT (se Vedlegg 3.). 3 Evalueringsrapport. Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning

9 9 5. Arbeidsgrupper 5.1 Studietilbud i samisk språk, -fag og emner Samisk høgskole hadde i starten problemer med å finne fagfolk som kunne lede gruppen for «Studietilbud i samisk språk, -fag og emner». Dette var den viktigste arbeidsgruppen i hele samarbeidet. Gruppen har jobbet med harmonisering av de ulike samiskspråk tilbudene som finnes i Norge. Gruppen har også vurdert et nærmere samarbeid med institusjoner utenfor Norge. Siden 2012 har dekan for Gielladieđagoahti Språkavdelinga ved Sámi allaskuvla ledet gruppa for «Studietilbud i samisk språk, -fag og emner» og gruppa var aktiv fra januar 2012 til våren Etter 2014 har denne gruppen ikke hatt noe aktivitet mest i påvente av at institusjonene eventuelt fornyer samarbeidsavtalen for Reg.7. Gruppa hadde tilsammen seks møter i perioden og møtene ble rullert mellom stedene Tromsø, Kautokeino, Bodø og som nettmøte. Mandatet for gruppa var som følger: - Å samordne de eksisterende studietilbud på forskjellig nivå, slik at tilbuda ved de forskjellige institusjonene blir direkte sammenlignbare og har en entydig klassifisering av innhold, studiepoeng og undervisningskompetanse. - Å forbedre og utvikle nye fagtilbud innafor fag og emner som samisk kulturkunnskap, duodji, samisk musikk, samiske næringer, samisk historie og samfunnskunnskap, samt samiske emner innafor pedagogikk og allmenne lærerutdanningsfag som norsk, naturfag og matematikk. - Å utvikle et direkte faglig samarbeid mellom faglærere ved institusjonene med sikte på faglig og pedagogisk kompetanseheving og utvikling av læremidler og undervisningsmetoder. - Å bidra til at skolen kan gi best mulig opplæring om samiske forhold både for de samiske og de norske elevene. 9

10 10 Alle institusjonene ble innkalt til møtene, men det viste seg at tidligere HiFm ikke møtte fordi de ikke hadde studietilbud i noen av de ovennevnte fag med samisk innhold. Sametinget kom med som observatør fra mars Fra de andre universitetene og høgskolene møtte i de fleste tilfeller fagansatte innen samisk språk og litteratur, spesielt de som hadde ansvar for samisk innen lærerutdanningene (sør,- lule og nordsamisk). Fordi institusjonene oppnevnte representanter med fagbakgrunn i samisk språk og litteratur, så ble naturlig nok samiskfaget hovedtema under møtene, det vil si at det første punktet i mandatet fikk størst oppmerksomhet. Styringsgruppa for Region7-Samisk region vedtok da også i sak 12/2013 at denne gruppas mandat skulle endres og at navnet skulle være Region7 Sámegiela joavku/ Samiskgruppa i Region7. Når det gjelder saker som ble tatt opp, så orienterte representantene fra institusjonene i alle møtene om status for arbeidet med samisk og samiske fag i Region7 og Sametinget orienterte om sitt arbeid på området. Det var nyttig å bli kjent med de ulike institusjonenes arbeid og utfordringer i samisk, både i forhold til studietilbud, studenttall, gjennomstrømming, fagpersonale, forskningsprosjekter og samarbeidsprosjekter 4. Også Sametingets orientering om arbeidet ved avdeling for høyere utdanning var viktig for institusjonene; eksempelvis at Sametinget var opptatt av rekruttering av fagfolk på alle nivåer, at de ulike stipendordningene for studenter i samisk og samiske lærerutdanninger videreføres og at Giellagáldu 5 ble opprettet. En slik arena som dette for samiskfaget innen lærerutdanninga har ikke eksitert før og det hadde vært svært viktig å opprettholde denne gruppa innen Regionssamarbeidet framover Samordning av eksisterende studietilbud i samisk Det å samordne de eksisterende studietilbud på forskjellig nivå, slik at tilbudene ved de forskjellige institusjonene blir direkte sammenlignbare og har en entydig klassifisering, studiepoeng og undervisningskompetanse viste seg å være en utfordring fordi samisk språk og litteratur var separate tilbud (innen lærerutdanning eller samisk bachelor/master programmer) ved noen institusjoner og ved andre så var faget integrert i lærerutdanningene. 4 Møtereferater fra Arbeidsgruppa for samisk og samiske fag: vedlegg 4. 5 Et fellessamisk fag og ressurssenter for samisk opprettet av Samisk parlamentarisk råd. 10

11 11 Representantene fra de ulike institusjonene (SA, UiT, UiN og HiNT) gjennomgikk sine studieplaner i samisk språk og litteratur. Det ble laget en samlet oversikt som viste emner, læringsutbytte, mål og undervisningsspråk. En oversikt over Samisk1 eller Bachelor 1 (som alle institusjonene unntatt daværende HiFm tilbød) er som følger pr : HiNT UiN UiT SA Emner Sørsamisk 1 1. Sørsamisk språkkunnskap, 20 stp 2. Sørsamisk litteratur og kultur, 5 stp 3. Fagdidaktikk sørsamisk, 5 stp Emner Lulesamisk 1 SP180L -Lulesamisk språk, 20 stp SP181L- Lulesamisk litteratur, 10 stp Læringsutbytte 1. Kunne snakke og skrive grunnleggende sørsamisk 2. ha kunnskap om sørsamisk litteratur og kultur 3. kunne bruke sørsamisk språk i undervisning Mål - 4 mål Yrkesmuligheter Del av lærerutdanning, bachelorutdanning eller videreutdanning Undervisningsspråk I stor grad på sørsamisk (fagdidaktikk innebygd i emnene) Emner Samisk språk og litteratur SAM-1010 Introduksjon til samisk lingvistikk, 10 stp SAM1110-Samisk litteraturvitenskapeldre samisk diktning, 10 stp SAM-1012 Språk i samfunnet og tospråklighet, 10 stp Emner Sámegiella ja girjjálašvuohta 1, 30 oahppočuoggá SÁM 102 Davvisámegiela morfologiija ja cealkkaoahppa, 10 stp SÁM 106 Sámi girjjálašvuohta, 10 stp SÁM 108 Davvisámi fonetihkka, fonologiija ja čállinvuogit, 10 stp Og Samisk innen lærerutdanningene (med samisk didaktikk) Læringsutbytte Læringsutbytte Læringsutbytte Dovdá fonetihka ja... Ipmirda hállangiela ja... Lea háhkan systemáhtalaš.. Máhttá ovddidit sierralágan.. Dovdá sámi njálmmálaš ja... Mål Mål Mål -5 mål Defineres ikke Yrkesmuligheter Lærere med samisk i fagkretsen. Samiske institusjoner og andre offentlige institusjoner behov for kompetanse i samisk språk Undervisningsspråk Stort sett på lulesamisk Yrkesmuligheter Yrkesmuligheter Del av lærerutdanning, bachelorutdanning eller videreutdanning Undervisningsspråk davvisámegiella 11

12 12 Oversikten viser at antall studiepoeng var det samme for Samisk1 ved alle institusjonene og også emnene stort sett var de samme. Dette viser behovet for å utarbeide en helhetlig oversikt som viser ulike løp innen samiskfaget, både for språkprogrammene og for samisk i lærerutdanningene på alle nivå. For et eventuelt samarbeid innen andre fag med samiske emner så hadde det vært nyttig å få utarbeidet en tilsvarende helhetlig oversikt 6. Oversikten ovenfor viser status for Samisk 1, vanligvis første del av Bachelor i samisk. SA har i tillegg til Bachelor i samisk også samisk med samisk- og litteraturdidaktikk i lærerutdanningene, i GLU 1-7 (30 stp.) og i GLU 5-10 (60 stp.). Ved HiNT er det et eget kurs; Fagdidaktikk (5 stp.) i Samisk 1 og ved UiN er fagdidaktikk innebygd i emnene lulesamisk språk, lulesamisk litteratur og Språk i samfunnet og tospråklighet. Læringsutbyttebeskrivelsene var ulike ved institusjonene og de gjenspeilet på en måte språkets status og stilling innen de ulike språkgruppen. Eksempelvis ved at det i nordsamisk var forventet at studentene behersket samisk muntlig ved oppstart og i sørsamisk at studentene kunne snakke og skrive grunnleggende sørsamisk etter å ha fullført Samisk1. Beskrivelsene av yrkesmulighetene var stort sette de samme etter endt utdanning, nemlig lærere i skolen og ulike offentlige instansers behov for kompetanse i samisk språk. Også bruk av samisk som undervisningsspråk varierte til en viss grad, selv om samisk stort sett ble brukt som undervisningsspråk ved alle institusjonene. Undervisningsspråket var henholdsvis sør,- lule eller nordsamisk. I tillegg til ovennevnte momenter, så ville gruppa gjerne vite noe om fagkompetansen i samisk og samiske fag for fagansatte innen Region Oversikt over faglig kompetanse i samisk og samiske fag innen REG7 Gruppa utarbeidet en enkel oversikt over faglig kompetanse i samisk og samiske fag innen REG7 ved de ulike institusjonene, fordi man mente at det i seg selv ville fortelle noe om 6 Dette hadde vært viktig kunnskap også for Strategisk utvalg for samisk i UHR. 12

13 13 vektlegginga av samisk og samiske fag ved institusjonene. (Oversikten er noe mangelfull fordi noen institusjoner ikke la inn alle data i skjemaet). En oversikt over faglig kompetanse i samisk og samiske fag innen REG7: Samisk språk og litteratur: Professor 1. am. Lektor Stip./Andre Sámi allaskuvla 2 språk+1 litt 6 + rektor 6 (av disse 3 3/1 1 dosent midl.) UiT 1 språk 1 prof.ii 1 litteratur 1 språk 2 språk 1 litteratur 1 litteratur 3 språk UiN Prof.II (20%) 1 språk- 1språk lingvistikk HiNT høgsk.lærer 50% Samiske fag og emner: Professor 1. am. Lektor Stip./Andre Sámi allaskuvla 4 prof.ii 1 filosofi 1 dosent UiT UiN HiNT 1 musikk 1 historie Skjema utarbeidet den Oversikten viser at Sámi allaskuvla har det desidert største fagmiljøet i samisk språk og litteratur av alle, hvilket er naturlig i og med at høgskolen har hovedansvaret for samisk og samiskspråklig lærerutdanning i alle fag i Norge. I tillegg tilbys også bachelor- og masterutdanning i samisk språk og litteratur ved SA. Universitetet i Tromsø har bachelor, master og doktorgradsprogram i samisk språk og litteratur, men ingen egen samisk og samiskspråklig lærerutdanning. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord Trøndelag tilbyr henholdsvis lule- og sørsamisk språk som lule- og sørsamiske studenter kan ta som del av ordinær lærerutdanning. Det gis altså ingen egen gjennomgående samiskspråklig lærerutdanning på lule- og sørsamisk ved disse institusjonene. 13

14 14 Når det gjelder andre samiske fag emner, så er oversikten her så mangelfull at den blir vanskelig å kommentere. Likevel hadde det vært viktig å få utarbeidet en fullverdig oversikt også i samiske fag og emner for å belyse situasjonen ved de ulike institusjonene Status for samarbeid i undervisning og forskning mellom institusjonene innen REG7 Samarbeid i undervisning og forskning ble diskutert i gruppa og det ble umiddelbart klart at direkte utveksling av studenter vil by på store utfordringer fordi de samiske språkene i Norge er så ulike at studentene ikke vil kunne følge undervisninga på samisk uten forkunnskaper i de respektive språkene. Likevel fant man ut at det i noen tilfeller kunne vært gjennomførbart, spesielt at nordsamiske studenter kunne tatt lule- og sørsamisk der det naturlig tilbys. Studenter i bachelor og master i samisk språk og litteratur ved SA og UiT kan naturlig nok velge studietilbud uavhengig av studiested, men på lærerutdanninga blir utveksling en utfordring fordi samiskspråklig lærerutdanning tilbys bare ved SA. Det ble likevel konstatert at institusjonene samarbeidet godt ved at fagpersonalet både underviste og utførte andre oppdrag for hverandre. Her er en punktvis oversikt av samarbeidet; 1. Studie- og sensoroppdrag på ulike studietilbud i samisk språk og litteratur: - UiT og SA: Samisk litteratur, språkemner - UiT og HiNT: Samisk 3 - UiT og UiN: Samisk professor II og Samisk litteratur 2. Undervisnings- og sensoroppdrag på ulike studietilbud i samiske fag og emner: - UiT og SA: Samfunnsfag, filosofi (etikk), reindrift, etc. 3. Faglig nettverksbygging og forskningssamarbeid som har betydning for reg 7. UiT og SA: - Samisk litteraturnettverk i samarbeid med, SA, UiT og svenske og finske universiteter - Sámi Dieđalaš Áigečála - Samisk Vitenskaplig Tidsskrift, SA og UiT - Sámi giella- ja girjjálašvuođa symposium/samisk språk og litteratur symposiumsamarbeid mellom SA, UiT, Giellagas ved Universitetet i Oulu og Universitetet i Umeå - Samisk akademisk skrivekurs, SA og UiT 14

15 15 Gruppa diskuterte også fremtidige muligheter for samarbeid, både innen språkfagene og andre fag. Konklusjonen var at det vil være enklest å samarbeide innen samiskfaget, fordi de ulike institusjonene tross alt tilbyr samisk språk og litteratur som fag, ved SA som egen samisk lærerutdanning og i lule- og sørsamisk område som del av ordinær lærerutdanning. Likevel så man at forskernettverk innen både samisk og samiske fag vil kunne utvikle fagene positivt ved at forskere utveksler faglig kunnskap og erfaringer med hverandre (via symposier, konferanser, seminarer og andre faglige møteplasser). 5.2 Rekruttering I 2009/10 ledet Samisk høgskole en nasjonalgruppe som utarbeidet en strategi for rekruttering til samisk høgere utdanning, med særlig vekt på samisk lærerutdanning og samisk språk. Forslaget til strategi ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet i mars Dette var et viktig dokument i det rekrutteringsarbeidet som Reg 7 skulle arbeide med. HiNT ble tildelt ansvaret for rekrutteringsarbeidet i region 7. I perioden har det blitt utarbeidet fire tiltaksplaner for rekruttering. Dette er tiltak som skulle operasjonalisere rekrutteringsstrategiens målsettinger. I begynnelsen av april 2014 arrangerte Styringsgruppa en evalueringskonferanse av den nasjonale rekrutteringsstrategien for samisk høyere utdanning ( ). Se egen rapport 7 (Vedlegg 1.). Konferansen framhevet særlig følgende tiltak: Felles informasjon om høyere samisk utdanning, stipendordninger og yrkesmuligheter. Videreutvikle et fast SAK-samarbeid for samisk lærerutdanning Etablere et samordnings- og koordineringsnettverk for samisk høyere utdanning. Evalueringskonferansen viste at de to første tiltakene var ivaretatt, mens det bør arbeides videre med et bredere nettverk for all samisk høyere utdanning. For å sikre at rekruttering prioriteres burde det forankres i ledelsen på ulike nivå ved utdanningsinstitusjonene. 7 Evalueringsrapport nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning

16 16 En av de store utfordringene for rekruttering til samisk høyere utdanning er gode nok kunnskaper i samisk språk (søkernes). Det var enighet om at begynneropplæring i samisk (opptil 60 stp.) bør prioriteres Studentmobilitet og samarbeid utover regionen, også internasjonalisering Denne gruppen organiserte en studietur til Canada i begynnelsen av oktober Gruppen besøkte to Universiteter der det er stort innslag av urfolksstudenter. Universitetene som ble besøkt var Lakehead University i Thunder Bay og Memorial University of Newfoundland, St. John s. Målet med studieturen var å bli kjent med to institusjoner i Canada som hadde et stort innslag av urfolksstudenter. Reg 7 institusjoner har hatt kontakt med disse universitetene, men vi har ikke informasjon om det er kommet i stand utveksling av studenter og/eller ansatte. 16

17 17 6. Avslutning Arbeidsgruppen for FOU og teknologistøttede og fleksible utdanningstilbud hadde liten aktivitet. Dette var arbeidsgrupper under Region 6, der SA hadde en representant. De arbeidsgruppene som fungerte og var aktive var gruppen for Studietilbud i samisk språk, -fag og emner og gruppen for rekruttering. Styringsgruppen så at det var en del utfordringer for samarbeidet i Region 7. Utfordring var som følger; - Institusjonene i regionen følger to ulike rammeplaner der både mål, innhold og undervisningsspråkene var forskjellig, - Bare en institusjon har undervisning på samisk i alle fag - Samisk faget ved institusjonene var henholdsvis sør-, lule- og nordsamisk - Utveksling av lærere i andre fag enn samisk var vanskelig fordi Samisk høgskole har studenter som ikke behersker norsk (studenter fra Finland) - Reiseavstandene mellom institusjonene var store og kostbare. - EVU samarbeidet har ikke fungert optimalt. Til tross for disse utfordringene må man si at samarbeidet har vært viktig. Dette har vært en arena for utveksling av erfaring, for informasjon og dialog mellom institusjonene i regionen og Sametinget. Pr i dag finnes det ingen annen samarbeidsarena for samisk lærerutdanning og lærerutdanninger med samisk som fag og utvidet samisk innhold i utdanningen. Utfordringen eller målet forregion7 burde også være å tilby samisk innhold til lærerutdanningen ellers i Norge (jfr. rapportene fra Følgegruppen for GLU). SA ser det som svært viktig at denne typen samarbeid forsetter mellom institusjoner som har et spesielt ansvar for utdanning av samiske lærere og samisk innhold i lærerutdanningene generelt. 17

18 18 Vedlegg 1. Sak 7 - revidert rekrutteringsbudsjett Sak 7 - revidert rekrutteringsbudsjett.msg Vedlegg 2. Sak7 rapport fra juli SV Særskilt rapportering Sak 7.msg Vedlegg 3. Referater fra arbeidsgruppen VS Prosjektrapport Samisk hçgskole - Rekruttering til samiske lærerutdanninger.msg Vedlegg 4. Møtereferater Vedlegg 4.msg 18