MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) ) Leena Niiranen ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa-

Transkript

1 MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato: Fredag 23. mai 2008 Til stede: Harald Gaski (møteleder) ) Marjatta Norman (leder) ) Leena Niiranen ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa- ) Kjell Kemi ) Øyvind Nystøl( ) Laila Oskarsson (kom etter lunsj) ). Fra administrasjonen: Merknadsfrist: Line N. Sandanger (ref.) Torsdag 5. juni Til dagsorden: Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Stemmeberettigede ved møtet: Leena Niiranen (finsk), Høgskolen i Finnmark Kaisa Rautio Helander (samisk og finsk), Samisk Høgskole i Kautokeino Harald Gaski (samisk litteratur), Universitetet i Tromsø 1

2 Marjatta Norman (finsk språk), Universitetet i Tromsø Møteinnkalling og saksliste: enstemmig godkjent Valg av møteleder og referent Forslag: Harald Gaski møteleder: enstemmig vedtatt Line N. Sandanger referent: enstemmig vedtatt. Referatsaker Ingen referatsaker Foredrag Se vedlagt Power Point presentasjon NB! Frist for nominering til nivå 2 i slutten av oktober. Rapport fra de enkelte institusjoner Rapport fra Høgskolen i Finnmark ved Leena Niiranen: Høgskolen i Finnmark tilbyr finsk rettet mot lærerutdanningen. Det er to ansatt i faggruppen for finsk. Den ene går av med pensjon høsten De tilbyr 60 studiepoeng i finsk. Høsten 2007 var det 7 studenter som tok eksamen (30 studiepoeng), på vårsemesteret 2008 var det bare 2 som tok eksamen i finsk.. Etter at det ble vedtatt at finsk skulle inngå i lærerutdanningen falt mellomfaget bort fordi man da måtte gi samme tilbud hvert år. Med to ansatte lot det seg ikke gjøre å tilby mellomfag/2000- nivå parallelt med 1000-nivå. Det har vært snakk om inkludere kvensk i tilbudet til lærerstudentene fordi dette også er et skolefag og skal undervises der det er elever med kvensk bakgrunn. Det er imidlertid usikkert om det vil bli bevilget stillingsmidler til dette. Rapport fra finskfaggruppe (UiT) ved Marjatta Norman: Det undervises i finsk på alle nivå (Bachelorgrads- og mastergradsnivå). 2

3 Det er tre faste ansatte. En i litteratur og kultur, og to i språk. I tillegg er Eira Söderholm ansatt i en 20 % stilling for å undervise i kvensk. Studieåret 2007/2008 har to av de faste ansatte hatt forskningsfri. Våren 2008 har faggruppen i finsk tilbudt 2000-nivå. I tillegg har det vært tilbudt kveldskurs i finsk på 1000-nivå. Årsaken til at man tilbyr kveldskurs er at man anser dette å være et viktig rekrutteringsgrunnlag for videre studier i finsk. Rekruttering har vært en viktig problemstilling for finskfaget. Siden UiT er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr både bachelorgrad og mastergrad i finsk litteratur/kultur og språk, har man utredet muligheten for å tilby nettbaserte studier i finsk. Man har hatt gode erfaringer med nettbaserte studier i distansestudiet i kvensk. Det er imidlertid ikke fattet noe vedtak om et distansestudie i finsk per i dag. Høsten 2008 vil faggruppen starte opp en ny runde med distansestudier i kvensk dersom søkertallet er tilfredsstillende. Det var rundt 25 studenter som tok eksamen i emner sist gang dette ble tilbudt, og rundt 46 studenter som ble tatt opp til dette studiet. Vi er derfor spent på å se søkertallene for høsten Våren 2008 har det vært 8 studenter registrert på 2000-nivå og 7 på 1000-nivå. I tillegg har vi 2 masterstudenter i finsk språk og 2 i finsk litteratur. Rapport fra Samisk høgskole ved Kaisa Rautio Helander: Samisk høgskole tilbyr en bachelorgrad i samisk hvor det nå er registrert 14/15 studenter. Det tilbys også samisk i lærerutdanningen og førskoleutdanningen. Lærerskole studentene tar 30 studiepoeng i samisk. Fra nyttår 2009 er det oppstart i en mastergrad i samisk. Ved Samisk høgskole er undervisningen på samisk også i andre fag. Administrasjonen har også samisk som arbeidsspråk. Fra høsten 2008 vil også finsk være knyttet til lærerutdanningen. Dette er et tilbud til studenter fra finsk side som har finsk som morsmål. Finsk vil derfor undervises på morsmålsnivå. Man har også diskutert muligheten for å tilby finsk med samisk som undervisningsspråk fordi samisk er morsmålet til mange av studentene. Rapport fra samisk faggruppe (UiT) ved Harald Gaski: 3

4 Samisk ved UiT er delt innenfor disiplinene språkvitenskap og kultur/litteratur. I tillegg har man samisk språkteknologi som er et eget forskningsprosjekt. De har blant annet laget en elektronisk samisk ordbok. Det er mulig å studere samisk fra bachelorgradsnivå til PhD ved UiT. Det har imidlertid vært vanskelig å rekruttere studenter. Fra høsten 2008 er det også mulig å ta en bachelorgrad i samisk som fremmedspråk. Håpet er at dette skal øke studenttallet. Det har vært relativt mange studenter på nybegynnerkursene som tidligere har vært tilbudt denne studentgruppen. Universitetsstyret har garantert et visst antall stillinger frem til 2010 uavhengig av studenttallet. Dette vil gjøre det mulig å utvide studietilbudet i samisk. Man håper derfor å kunne tilby emner i lulesamisk og sørsamisk i fremtiden, og også styrke litteratur- og kultursiden med en toer-stilling. Aktuelle saker for diskusjon i fagrådet: Organisering av arbeidet framover; ev. Valg/nedsettelse av karakterpanel Nedsettelse av karakterpanel: Vedtak: de respektive faggruppene skal utarbeide et forslag til neste møte om fagspesifikke retningslinjer på bakgrunn av de nasjonale retningslinjene. Eksempel på hvordan dette er gjort av andre fagmiljøer finnes lengst nede på nettsiden til det humanistiske fakultet, UiT: Forslag til dato for neste møte: tirsdag 23. september kl Innkomne forslag, bl.a. om akkreditering av samiske forlag til nivå 1. Se vedlegg fra Harald Gaski Uttalelse om kvensk Marjatta Norman redegjorde for bakgrunnen til dette forslaget som kommer fra finsk faggruppe ved UiT: Kvensk har fra statlig hold fått offisiell status som et minoritetsspråk. Det er vedtatt at kvensk skal undervises i grunnskolen der det er behov for det. Det er imidlertid ikke bevilget midler til ansettelse av lærere som kan undervise i 4

5 kvensk ved høyere utdanningsinstitusjoner. Dette gjør det vanskelig å sørge for at det kvenske språket blir bevart. Man ønsker derfor at Nasjonal faggruppe for samisk og finsk skal forfatte en uttalelse rettet mot departementet som tar opp denne problemstillingen. Vedtak: Marjatta Norman lager et utkast til en uttalelse som vil diskuteres på neste møte. Valg av leder og nestleder Vedtak: Marjatta Norman blir sittende som leder med Harald Gaski som nesteleder. Valg for ordinær periode foretas ved neste møte. Vedtak: De respektive faggruppene vil velge vararepresentant til nasjonalt fagråd for samisk og finsk. Vedtak: Leder og nestleder kaller inn til neste møte. 5

6 Nasjonalt fagråd for samisk og finsk akkreditering av samiske forlag på nivå 1 og evt. 2. Arbeidsnotat til fagrådet etter møtet ved Harald Gaski Viser til møte i ovennevne organ på UiT, der undertegnede ble anmodet om å lage et kort notat om akkrediteringsspørsmålet mht. samiske forlag på nivå 1 og ev. utrede muligheten om å foreslå ett av de samiske forlagene akkreditert til nivå 2. Notatet har bakgrunn i innledningen til Øyvind Nystøl fra Universitets- og høgskolestyret. Vanlig praksis er at ca. 20 % av det som norske forskere produserer av vitenskapelig materiale skal vurderes som kvalitativt godt nok til å være på nivå 2. Det samme bør selvsagt være tilfelle for samiske forskeres publiseringer. Dette gjelder publiseringskanaler for utgivelse av samisk forskningslitteratur og omfatter såvel tidsskrift og bøker. Uttellingen på disse er i sin tur avhengig av nivået som de publiserende forlag befinner seg på. Når det gjelder publisering av samisk forskningslitteratur er det viktig å ta i betraktning at den i seg selv er nordisk og internasjonal all den stund samisk og samiskspråklig forskning foregår i alle de tre nordiske landene, samt i Russland og andre land. For å ha mulighet til å gi ut samisk forskning på samisk behøves det imidlertid institusjoner som har dette som satsningsområde. Da det på grunn av bestemmelsen om betydelig bidrag fra forskere utenfor egen institusjon, kan være vanskelig å oppgradere utgivelser fra institusjonene selv, vil muligens det mest fornuftige være å bruke eksisterende samiske forlag som utgivelseskanaler, og derigjennom også bidra til å øke deres kompetanse på akademiske publisering. Ett naturlig unntak i denne sammenheng er Sámi dieđalaš áigečála, som opprinnelig ble gitt ut som et samarbeidsprosjekt mellom Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole og Senter for samiske studier ved UiT. Nå har NSI og SH fusjonert, så i dag er tidsskriftet i praksis et samarbeidsprosjekt mellom to institusjoner. Det har et høyt vitenskapelig ambisjonsnivå og godt utbygd referee-ordning, så det bør være uproblematisk å foreslå tidsskriftet hevet til nivå 2 fra og med I dag har forlagene Davvi Girji og ČálliidLágádus akkreditering på nivå 1 for vitenskapelige utgivelser i Norge, mens DAT er vurdert til ikke å være et forlag med vitenskapelige utgivelser. DAT skriver i brev til Nasjonalt fagråd for samisk og finsk at deres eneste vitenskapelige utgivelser er doktorgradsavhandlinger i orginal og ev. i oversettelse. ČálliidLágádus har i brev til fagrådet informert om at forlaget vil etablere en egen akademisk skriftserie, ČálliidLágádus academica, med et eget fagutvalg som vil ha ansvar for at det etableres en godkjent referee-ordning for serien. Davvi Girji har fagrådet ikke hørt noe fra. I tillegg vet fagrådet at det finnes et forlag i finsk Sápmi som gir ut akademisk litteratur, nemlig Puntsi. Fagrådet vil tilskrive Davvi Girji og Puntsi for å få klarhet i deres prosedyrer for utgivelse av forskningslitteratur. Ingen av de eksisterende samiske forlagene er primært opprettet med tanke på vitenskapelig publisering, men alle de nevnte forlagene har hatt sporadiske vitenskapelige utgivelser. Disse har enten vært gjennomgått av en særskilt oppnevnt komite for den enkeltstående utgivelsen, eller så har forfatter / forlagsredaktør sørget for en fagfellevurdering i forkant av utgivelsen. Ingen av forlagene har hatt egne vitenskapelige serier med etablerte kvalitetssikringssystemer for faglig standard.

7 Som nevnt har Nasjonalt fagråd mottatt brev fra ČálliidLágádus der forlaget skisserer hvordan de har tenkt å organisere sine vitenskapelige utgivelser i en egen serie som de vil kalle ČálliidLágádus academica. Meningen fra forlagets side er å være et organ for samiskspråklige vitenskapelige utgivelser i Norge. Forlaget har inntil nylig hatt et eget redaksjonsråd bestående av fagfolk innen samisk språk og litteratur, men dette rådet har ikke i vesentlig grad befattet seg med enkeltutgivelser, så derfor har det ikke fungert som kvalitetssikringsorgan for hver enkel bok. Til den nye serien har forlaget etablert et helt nytt fagutvalg på 5-6 personer som enten selv, eller gjennom å hente inn kompetanse utenifra, skal vurdere hver enkelt utgivelse separat, og fungere som en peer review-instans for forlagets vitenskapelige publikasjoner. En ordning i tråd med det som ČálliidLágádus foreslår vil definitivt bidra til å bedre kvalitetssikringen av samiske vitenskapelige utgivelser, og er noe som også andre samiske forlag som ønsker akkreditering som utgivere av vitenskapelige publikasjoner på samisk, bør vurdere å innføre. Fra Nasjonalt fagråds side ser vi det som positivt at forlagene selv tar initiativ til å forbedre sine rutiner, og at de rapporterer om situasjonen til oss. Nasjonalt fagråd for samisk og finsk sender derfor informasjon om ovenstående til Davvi Girji, som er det største samiske forlaget i Norge, og til Puntsi i Finland. Vi ber disse to forlagene om å rapportere til oss hvordan deres kvalitetssikring er mht. vitenskapelige utgivelser. Etter dette vil fagrådet vurdere om det kan være aktuelt å foreslå ett av de samiske forlagene akkreditert på nivå 2 ut fra argumentasjonen ovenfor om både det nasjonale, nordiske og internasjonale ansvaret som samiske forlag har for utgivelse av akademisk litteratur på samisk og om samisk forskning. Tromsø , Harald Gaski Nestleder i Nasjonalt fagråd for samisk og finsk