Fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning

Transkript

1 Fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning Referat fra møte april 2015 Sted: Søndag 17. april kl 18 på Thon hotell, Kautokeino: Sak 3 på dagsorden Mandag 18. april kl 9-14:30 på Samisk høgskole, møterom Allavárdu, 3.etg Medlemmer: Instituttleder Else Grete Broderstad, UiT Norges arktiske universitet, leder Rektor Gunvor Guttorm, Samisk høgskole, nestleder Dekan Sonni Olsen, UiT Norges arktiske universitet Professor Nils Oskal, Samisk høgskole, vara Seksjonssjef Åshild Karevold, Nord universitetet Professor emerita Kirsti Strøm Bull, Universitetet i Oslo Student Mikkel Rasmus Logje, Samisk høgskole Student Marion Aslaksen Ravna, UiT Norges arktiske universitet Forfall: Programansvarlig Per Ravna, Universitetet i Nordland Dekan Johan Strömgren, Samisk høgskole Observatører og spesielt inviterte: Seniorrådgiver Heidi Salmi, Sametinget (vikar for seksjonssjef Ann Irene Sæter) Spesialrådgiver Kari Morthensen, Norges forskningsråd Førsteamanuensis Harald Gaski, UiT Norges arktiske universitet og leder av Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Samisk språkkonsulent Berit Merete Nystad Eskonsipo, UiT Norges arktiske universitet Faglig redaktør Solveig Joks, Samisk høgskole Førsteamanuensis Berit Anne Bals, UiT Norges arktiske universitet Univeristetslektor Kristin Anne Østrem Fløtten, Nord universitet Sekretær: Hege Bolstad Pettersen, UHR

2 Sak 1/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. Sak 2/16 Møte med Senter for samisk i opplæringa ved Samisk høgskole Seksjonssjef Lisa Baal orienterte om senterets ressurser og aktiviteter. Se vedlagt presentasjon (vedlegg 1). Sak 3/16 Koordinering av kompetansegivende kurs og etter- og videreutdanningskurs Else Grete Broderstad og førsteamanuensis Berit Anne Bals innledet. Formålet med saken var å diskutere tilbud og mulighetene for mer koordinering av kompetansegivende kurs i samisk språk for morsmålsbrukere og studenter som ikke har samisk som morsmål. Broderstad viste til artikkelen til Lene Antonsen i Samisk statistikk 8 om språksentrenes voksenopplæring (kapittel 5, side 71). Artikkelen beskriver ulike modeller for samarbeid med språksentrene som tilbyr kompetansegivende samiskkurs der studentene kan ta eksamen ved Samisk høgskole eller UiT Norges arktiske universitet. Samfunnet har behov for flere lærere, ansatte i helsevesenet og andre yrkesgrupper som behersker samisk. Kravet om 30 og 60 studiepoeng i samisk gir ikke et tilstrekkelig godt nivå for å bruke samisk språk i arbeidet. Særlig gjelder det lærere. Flere av institusjonene opplever at etterspørselen etter kurs er lav og at det er behov for å koordinere tilbudet av kurs i samisk språk bedre. Men nye krav i forbindelse med innføring av femårig master for lærere, gjør det nødvendig med flere tilbud for samiskspråklige lærere som underviser i/på samisk, men som mangler formell kompetanse. Utdanningsdirektoratets program «Kompetanse for kvalitet» er et videreutdanningstilbud for lærere. Ordningen er i utgangspunktet bra, men har noen utfordringer knyttet til prioriteringer og planlegging. Den enkelte lærer i skolen må søke om å få delta, skoleeier (arbeidsgiver) må prioritere søknaden og skaffe vikar, og Utdanningsdirektoratet må innvilge midler. Samisk høgskole har fått ansvaret for å koordinere/tilby videreutdanningskurs i samisk i 2016 og Rektor på Samisk høgskole har vært på skolebesøk i Finnmark, og opplever at ordningen og/eller fristen for å søke opptak ikke er godt nok kjent blant skoleeiere. Det står på UDIRs side at «søknader fra grunnskolelærere i matematikk, engelsk og norsk, samisk og norsk tegnspråk er prioriterte søkere for kommende studieår». Men tilbudet som finnes i samisk er ikke markedsført på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. UHR, ved NFE-samisk, vil derfor henvende seg til Utdanningsdirektoratet å gjøre oppmerksom på manglende synliggjøring av tilbudet. Det ble i møtet foreslått å utarbeide et kompetansetilbud for lærere hvor deler av undervisningen er felles for nord-, sør- og lulesamisk. Det vil styrke rekrutteringen, felles kultur, historie og faglig kontakt. Forslaget tas med inn i arbeidet mot neste utlysning av Kompetanse for kvalitet. Sak 4/16 Samisk som vitenskapsspråk Else Grete Broderstad innledet. Behovet for å utvikle samisk som vitenskapsspråk er en av punktene i rapporten fra Butenschønutvalget. Hovedredaktør Solveig Joks, Samisk høgskole og redaksjonsskeretær Berit Merete Nystad Eskonsipo, UiT, presenterte Sámi dieđalaš áigečála - Samisk vitenskapelig tidsskrift (vedlegg 2). Samisk vitenskapelig tidsskrift er et tverrfaglig, fellesnordisk tidsskrift, som utgis av Samisk høgskole og UiT. Innenfor rammen til Samisk høgskole mottar tidsskriftet fra og med 2015 årlig kr fra

3 Kunnskapsdepartementet. Formålet med tidsskriftet er å fremme samisk språklige artikler på høyt vitenskapelig nivå og å synliggjøre samisk som vitenskapsspråk på flere fagområder. For mer informasjon, se nettsiden til SDA: I tillegg til innspill i saksfremlegget i saken, kom det flere innspill til redaksjonen som kan bidra til å øke tidsskriftets kvalitet og relevans: Kurs i akademisk og kreativ skriving viktig for å få flere til å skrive. Skrivekurs kan arrangeres i forbindelse med eller rett etter symposium og konferanser el. Kurs i akademisk skriving på samisk bør inn i utdanningen på alle nivåer (BA-ph.d) Ikke kutte ned på lengden på prøveforelesninger. Andre tidsskrifter publiserer hele prøveforelesningen Gode engelske resymeer som presenterer resultatene er viktige for å få flere lesere av tidsskriftet. Det gjelder også for forskere som ikke behersker samisk og for finansieringskilder. Det bør lages et spesialnummer på engelsk, gjerne også spansk, for eksempel hvert annet år for å nå ut til et internasjonalt forskningsmiljø. Samarbeid med for eksempel Maoritidsskiftet, bør vurderes. Oppfordre til sampublisering. Det vil bidra til flere artikler i forskningsfronten innenfor ulike fagområder. Terminologiutvikling viktig for å øke publiseringen i profesjonsfagene. Institusjonene og SDA må ha et spesielt fokus på terminologi i profesjonsfagene. Sak 5/16 Samarbeid om lærerutdanningene Dekan Sonni Olsen, UiT og rektor Gunvor Guttorm, Samisk høgskole, orienterte om samarbeidet med å utvikle 5-årig lærerutdanning på Samisk høgskole og om styrking av det samiske innholdet i lærerutdanningen ved UiT. Et eksempel på samarbeid er at UiT arrangerer matematikkurs for søkere som ikke har oppnådd karakter 4 i sommer. Kurset blir nettbasert. UiT og Samisk høgskole har inngått et samarbeid om femårige lærerutdanninger. Foreløpig har det vært to møter. UiT har flere års erfaring med femårig lærerutdanninger, men det er en jobb å gjøre for å ta inn føringer fra ny rammeplan og retningslinjer for lærerutdanningene. Dessverre har rammeplanarbeidet for samisk lærerutdanning kommet i gang senere enn øvrig rammeplanarbeid og er ikke klar før i mai Samisk høgskole tilbyr samisk lærerutdanning. UiT femårig lærerutdanning med samisk som fag, det vil si to forskjellige utdanninger. Samisk høgskole tilbyr lærerutdanningene 1-7 og Samisk høgskole søker i første omgang om å tilby kun samisk som fag på MA nivå, og er avhengig av et godt samarbeid med UiT for å tilby norsk, engelsk og matematikk. Samisk høgskole kan ikke tilby master i matematikk, men diskuterer med UiT muligheter for at studentene tar bachelor på Samisk høgskole og fortsetter på master på UiT. Tilbudet vil bli gitt i Alta. Det vil bli undervist på norsk, men med mulighet for å ta eksamen på samisk. Det er derfor viktig at studentene får kjennskap til samisk terminologi i løpet av bachelorgraden. Også på bachelornivå diskuteres muligheter for økt samarbeid om ett emne i matematikk. Det går an å utvikle samme arbeidsdeling for engelsk på masternivå. Institusjonene diskuterer en motsatt arbeidsdeling for samiske språk. UiT viste til tydeligere krav fra 2010 om samisk innhold i lærerutdanningene, og ønsker å styrke seg på dette gjennom økt samarbeid med Samisk høgskole. UiT jobber også med å få på plass en nettressurs for lærerutdanninger. Den kan også benyttes av andre lærerutdanningsinstitusjoner og av praksisfeltet. UiT vil presentere nettressursen på NFE-samisk møte i Bodø i september.

4 Samisk høgskole rekrutterer søkere fra de nordiske landene. Høgskolen er bekymret for at nytt karakterkrav i matematikk vil bidra til at de mister søkere fra Sverige og Finland. Det er viktig med samme høye kvalitet på søkere og lærerutdanningene som i resten av landet, men uheldig at regelverk skaper problemer for opptak på tvers av nordiske land. Nettbasert forkurs i matematikk tilbys kun på norsk. UiT har ikke hatt søkere til lærerutdanning med samisk på campus i Tromsø de fire siste årene, men ønsker å få det til, i tråd med behov i samfunnet. Heretter vil utdanningen tilbys i Alta, hvor det er større interesse for samisk. NFE-samisk vil følge med på søkertall til samiske lærerutdanninger og lærerutdanninger med samisk og se spesielt på antall søkere fra Sverige og Finland. Sak 6/16 Sametingets melding om høyere utdanning og forskning Heidi Salmi, Sametinget, orienterte om prosessen, innholdet i meldingen og videre oppfølging. Det kom inn 20 høringsinnspill. Se: Sametingsemelding om høyere utdanning og forskning ble behandlet av Sametinget i plenum i møte 3. mars Se protokoll fra Sametingets plenum Mars 2016: 79&versjon=3&variant=P& Meldingen inneholder mål og strategier for utvalgte områder, ikke tiltak for å nå målene. Meldingen skal følges opp med en handlingsplan, som skal behandles i plenum. Det var tilslutning til innholdet i meldingen, men NFE-samisk etterlyste mer fokus på forskningsfinansiering. Mesteparten av samisk forskning finansieres i dag over institusjonenes basisfinansiering. NFE-samisk adresserte disse problemstillingene i sitt høringsinnspill: forskning L 41427_.pdf Det ble pekt på at UiT har en lang samisk forskningshistorie og har over år prioritert samisk forskning og høyere utdanning. Observatør fra Norges forskningsråd gjorde oppmerksom på at det blir feil å kun inkludere midler over ett program når man omtaler utvikling av finansiering av samisk forskning. Når det legges opp til en sammenlikning av ressurser, må alt inkluderes. Det er viktig å skape forståelse for rammebetingelser og behov for samisk forskning og utdanning. NFE-samisk er et UHR organ og vil levere innspill til UHRs innspill til regjeringens melding til Stortinget om humanistisk forskning og utdanning («humaniorameldingen»). Se invitasjon til å levere høringsinnspill: 5/innspillsinvitasjon-humaniorameldingen-endelig.pdf Forslag til tekst utarbeides av leder og sekretær, basert på diskusjonen i møtet. Sak 7/16 Representasjon i NFE-samisk Endringer som følge av fusjon Flere institusjoner har fusjonert fra 1. januar og noen er i fusjonsforhandlinger. For NFE-samisk gjelder det Høgskolen i Nord Trøndelag og Universitetet i Nordland, nå Nord universitet.

5 UHR skal gjennomgå vedtekter og reglement ettersom UH-landskapet endrer seg, men inntil videre forholder vi oss til gjeldende reglement. I følge reglementet skal det være to representanter fra hver institusjon, se 3: Rett til representasjon i nasjonal fagstrategisk enhet for samisk høyere utdanning og forskning har: a) Universiteter og høgskoler med fakulteter eller tilsvarende overordnet faglig enhet der det tilbys utdanning og forskning på/i samisk og på/ i samiske emner. Representasjonen skal være på fakultets- /avdelingsledelsesnivå, med mindre spesielle forhold tilsier annen representasjon. Faste representanter er én representant for faglig ledelse og én representant for administrativ ledelse ved de aktuelle fakulteter eller tilsvarende overordnede faglige enheter. Hver institusjon har inntil to representanter. For hver representant utpeker institusjonen en vararepresentant. Nord universitet representeres av programansvarlig Per Ravna og seksjonssjef Åshild Karevold. Vararepresentanter er dekan Wenche Rønning og dekan Egil Solli. Det er i tillegg mulig å invitere med observatører. Universitetslektor Kristin Anne Østrem Fløtten, Nord universitet, deltok som observatør på dette møtet. Sak 8/16 Eventuelt Det var ingen sak under eventuelt.