Se

Transkript

1 Se Sørsamisk språksatsing i høyere utdanning Ved Rolf Diesen, prosjektleder, Høgskolen i Nord-Trøndelag Mange takk for invitasjonen til å dele noen erfaringer, synspunkter og videre planer med dere, alt på vegne av HiNT, der jeg siden høsten 2011 har hatt ansvar for et prosjekt med det som mål å styrke fagområdet sørsamiske språk og kultur. Jeg har ofte presentert prosjektet med tre setninger: - Hvordan styrke og utvikle det vi har - Hvilke nye veier innen undervisning, formidling og forskning bør vi gå - Hvordan skal det videre arbeidet forankres organisatorisk i vår virksomhet. Det var styret i HiNT som etablerte prosjektet, og det er styret som derfor også skal gi veien videre. Prosjektet avsluttes dette halvåret. Vår tradisjon for å undervise i sørsamisk språk har vært og er: - Sørsamisk 1, 30 stp - Sørsamisk 2, 30 stp. Disse to studiene går nå annet hvert år, som samlingsbaserte studier, på halv fart. I tillegg har vi studiet - Med joik som utgangspunkt, 15 stp. Som dere hørte av statssekretæren i går, i år gis dette studiet i Oslo, til neste år blir det på høgskolen i Levanger. Mitt tema - sørsamisk språksatsing i høyere utdanning har jeg tenkt å knytte til disse 6 spørsmålene (og dere må ikke forvente svar på alt!): 1. Hvordan rekruttere flere studenter til å starte de ordinære språkstudiene? A. Videregående høgskole B. Begynneropplæring som høgskolestudium C. Synlighet 2. Hva kan vi tilby ut over den språkkompetansen som gis i dag? 3. Hvordan kan våre tilbud koordineres bedre med tilsvarende tilbud ved Umeå Universitet? 4. Hvordan kan disse studiene bygges inn i studieprogram? 5. Er det mulighet for at noen av studiene kan gå som ordinære fulltids studier? 6. Hvordan skal HiNT hensiktsmessig føre arbeidet med sørsamisk språk og kultur videre? 1 Hvordan rekruttere flere studenter til å starte de ordinære språkstudiene? (Jeg kommer til å dvele lengst ved dette spørsmålet.) Her er tre faktorer viktig: A Det første er at vi greier å skape gode overganger og gode sammenhenger fra videregående opplæring til oss. 1

2 B Det andre er hva vi kan rekruttere av studenter gjennom egne rekrutteringsstudier. C Det tredje - som ikke er så lett målbart, men som jeg er overbevist om at har innvirkning på rekrutteringen er at den sørsamiske kulturen blir mer synlig. På en mengde områder, det være seg innen forvaltning, geografiske navn, media, barne-tv og for vår del, på HiNTs nettsider, våre informasjonsskilter, hvordan det kommer til syne i våre studier for øvrig, for å nevne noe. Til A: Her er vi i ferd med å utvikle nettverkene. Det er viktig både på elevsiden og lærersiden. I april vil vi invitere elevene på videregående til en orienteringsdag om det vi holder på med, og hvilke muligheter vi kan tilby, en oppfølging av tilsvarende arrangement i fjor. Og som resultat av initiativ etter fjorårets konferanse her på Rica, etableres det nå nettverk mellom lærere i den sørsamiske skolen. Disse nettverkene er verdifulle for oss også, en av våre muligheter er å skaffe til veie ressurser til etter- og videreutdanning. Til B: Her er mye på gang. To sentrale virkemidler for det sørsamiske området har vært Sametinget Voksenopplæringsprogram, der Samisk høgskole så langt samarbeider med Aajege, og KDs nasjonale rekrutteringsstrategi, der vi så langt samarbeider med Gielem Nastedh. Behovet tas opp i flere sammenhenger, Butenschønutvalget, utdanning- og språkmeldingene til Sametinget. Her er det mulighet som voksen, og såfremt du har studiekompetanse, å ta begynneropplæring i sørsamisk, helt fra grunnen av, og få studiepoeng for avlagte eksamener. Så langt har det vært tenkt etter to modeller: Sametinget/Samisk høgskole legger opp til stp, til sammen 60 stp for å starte på ordinært studium. Vi har så langt lagt oss på = 30 stp som grunnlag for å søke opptak, på linje med det som eksempelvis er tilfellet for studier ved Umeå Universitet. Målet er at denne begynneropplæringen skal gi kompetanse for å starte det ordinære høgskolestudiet i sørsamisk Sørsamisk 1. Til det studiet er opptakskravet sørsamisk som første eller andre språk i videregående opplæring. Så her har jeg behov for å stille et par spørsmål: - Bør begynneropplæringen være 60 stp, og ikke 30, som grunnlag for å starte ordinært studium i sørsamisk, Sørsamisk 1? - Bør opptaksgrunnlaget for Sørsamisk 1 spesifiseres nærmere enn som «første eller andre språk» fra videregående opplæring? Selvsagt vil det reelle kunnskapsgrunnlaget for hver student variere, men uansett bør det også drøftes noe mer prinsipielt hvilken kompetanse en tar sikte på at de ulike kursene, studietilbudene skal gi. Dette temaet er det behov for å drøfte mellom HiNT og Samisk høgskole, også med Umeå Universitet, og ikke minst med dem som har ansvaret for videregående opplæring i sørsamisk: Hattfjelldal, Grong og Røros. 2

3 En tydeligere profil av kompetansekravene vil, trur jeg, også øke lysten på å gå inn i slik utdannelse. For HiNT er det et mål, uansett omfang en måtte komme fram til, å kunne gi denne begynneropplæringen som årlige ordinære studietiltak, og der samarbeidet med språksentrene kan utvikles. Videre vil jeg også anmode Sametinget om å ta denne saken opp med KD/FAD, slik at en kan koordinere innsatsen på begynneropplæringen i sørsamisk på høgskolenivå. Å tolke et gevir Innen området begynneropplæring vil jeg også benytte anledningen til å si litt om et helt nytt tilbud som er under utvikling. HiNT har i år, sammen med UiN, med tilsvarende oppgaver for det lulesamiske, fått midler gjennom Norgesuniversitetet, til å videreutvikle nettbasert begynneropplæring i sørsamisk, kombinert med 2-3 samlinger. Til orientering: Norgesuniversitetet skal finansiere utviklingsprosjekter ved universiteter og høgskoler som fremmer IKT-støttet og fleksibel utdanning, som det heter. Vårt prosjekt som har fått navnet Å tolke et gevir - skal ha som hovedmål å opprette et nyskapende, fleksibelt studietilbud innen begynneropplæring i lule- og sørsamisk språk med fokus på visuell og kommunikativ kompetanse. Jeg skal gjengi de fire delmålene: 1. utvikle fleksible studier basert på en fjernundervisningsmetodikk inspirert av The Flipped Classroom. 2. utvikle en sør- og lulesamisk mediebank som ressurs for visuell og kommunikativ kompetanse i språkopplæring 3. igangsette tiltak som også kan motivere gutter til samiske språkstudier (mer aktuelt i sørsamisk enn i lulesamisk område) 4. kunne nå studenter som bor utenfor de tradisjonelt samiske områdene, eller generelt: der du bor! I denne sammenheng er det 3 tiltak som er sentrale: - gjennomføre 2 såkalte piloter, én innen hvert språk (sørsamisk og lulesamisk), begynneropplæring. For vår del: Sørsamiske begynneropplæring 15 stp. - utvikle fjernundervisningsmetodikk med såkalte snarfilmer, versjonsfilmer, bilder, historiske filmer/bilder - mediabank med lyd, video og bilder Det er Kjell Magne Derås som skal lede dette prosjektet, han er tilsatt på HiNT nettopp for å arbeide med rekruttering. Og det er Ajlin Jonassen Kråik som skal ha ansvaret for selve studiet. HiNT har erfaring med slike prosjekt innen andre områder, og Line Kolås på vår utdanning på Steinkjer, vil således også være sentral i dette prosjektet, og der vi skal vise til et resultat i løpet av vel et år. Så meld dere på, her er det muligheter for mange til å starte med sørsamisk. Fjernundervisning er et sentralt virkemiddel i all sørsamisk opplæring. Det har vi allerede hørt om tidligere i dag, og det var tema i går. Vi er veldig innstilte på at vi kan utvikle ressurser og erfaring som også kan deles med andres undervisning i sørsamisk, det være seg både på grunnskole og videregående nivå. 3

4 I mange strategiske dokumenter for utviklingen av språket, er det vektlagt å kunne ta i bruk den kompetansen som de eldre språkbærere besitter. I Sametingsmeldingen om opplæring og utdanning ser jeg også at dette har blitt et eget punkt under innsatsområdene: Eldre som ressurs for skolen Vi er nå i gang med en slik gruppe gjennom KDs nasjonale rekrutteringsstrategi. Det er først nå i dette semesteret at vi har kommet i gang med gruppen,med Gielem Nastedh som operasjonelt ansvarlig for tiltaket. Dette er kanskje ett av de viktigste virkemidlene å bruke i opplæringen i sørsamisk. Denne gruppen av eldre språkbærere håper vi at studenter, enkeltvis eller i gruppe, kan nyttiggjøre seg i språkopplæringen som samtalepartnere. Mentorene, som vi har kalt dem, kan kanskje også brukes i andre sammenhenger, der det er behov for å formidle språk og kultur, de besitter en uvurderlig kunnskap. Det er HiNTs klare politikk å følge opp denne ordningen, samt kanskje også komme i gang med en gruppe i sørlig del av sørsamisk område. På svensk side gjør de også erfaringer med dette. Til C virksomhet for øvrig som også kan øke interessen Her vil jeg nevne et par tiltak. I neste studieår tilbyr vi Sørsamisk kulturkunnskap, 30 stp, som videreutdanning for lærere i grunnskole og videregående opplæring. Dette er et tilbud innenfor Utdanningsdirektoratets strategi for videreutdanning av lærere i grunnskole og på videregående nivå: Kompetanse for kvalitet. Studiet har grunnlag i Kunnskapsløftet for disse skoleslagene. Ett av de mange delemnene er: Sørsamisk språk og litteratur Her har vi som mål at studentene, når de er ferdige med studiet, bl.a. skal - gjenkjenne og uttale lydene som finnes i det sørsamiske alfabetet - kunne bruke en del faste ord og uttrykk, enkle sanger, rim og regler - kunne gjøre rede for og drøfte et utvalg litteratur fra skriftlige og muntlige kilder Det er Håkon Hermanstrand, historiker og lærer, som er engasjert til å lede dette studiet, men lærerne blir også flere. For ett år siden viste Cecilia Persson et lite utdrag fra teaterforestillingen om foregangskvinnen Elsa Laula Renberg, nettopp på denne konferansen. Denne forestillingen arbeider vi nå med å lage en DVD-versjon av (med Sametingsmidler), også som grunnlag for kurs om samisk historie. Ingen av disse tiltakene gir noen som helst slags formell kompetanse i språket, men de er med på å sette språket sterkere på kartet. Og, jo mer synlig vi greier å gjøre kjennskapet til sørsamisk språk og kultur, jo flere vil være interessert i å lære seg språket, kunne ta det i bruk, delvis eller helt! Og det har jeg tru på! 2 Hva kan vi tilby ut over den språkkompetansen som gis i dag? I år samarbeider vi med Universitetet i Tromsø om Sørsamisk 3, 30 stp. De holder studiet, vi har samarbeidet om å ha samlingene i sørsamisk område. Det er over 10 år siden studiet ble gitt for første gang, dette er for annen gang. 4

5 Slik kan det ikke bli i fremtiden. Det er like avgjørende, som for de andre studiene, at dette studiet også kan gis forutsigbart. HiNT har nå søknad til KD om å få dette studiet inn som ordinær del av vår virksomhet, med virkning fra studieåret Det medfører at de studentene som i år har startet med Sørsamisk 1 (og som var rekordartet stor med hele 14 studenter), kan videreføre dette til Sørsamisk 2 neste studieår, og til Sørsamisk 3 studieåret deretter. En modell for gjennomføring kan da være at Sørsamisk 1 og 3 går det ene året, Sørsamisk 2 det andre. Med denne utvidelsen av studietilbudet, samt nybegynneropplæring, følger også behovet for flere lærerkrefter i språk. HiNT lyste ut et PhD-stipend i 2012, uten at vi lyktes å få søker. Vi arbeider nå med å etablere en annen type stipendordning - masterstipend - for å stimulere til å ta sørsamisk språk som masterutdannelse. Dette er på ingen måte i havn, men det arbeides med det. En masterutdannelse i sørsamisk språk må tas enten ved UiT eller ved Umeå universitet, som vi begge må utvikle det videre samarbeidet med, men grunnlaget legges gjennom at studentene har 90 stp i språk og litteratur. 3 Hvordan kan våre tilbud koordineres bedre med tilsvarende tilbud ved Umeå Universitet? Dette kan kun skje ved at våre to institusjoner bringes tettere sammen for å drøfte dette området. Det har vi fått sterke signaler om fra sørsamisk hold at må til, og vi er i gang. Vi hadde et første møte med Umeå universitet i høst, og det skal følges opp nå i vår. Jeg konstaterer at det ligger ulike tradisjoner til grunn for språket så langt ved Umeå og HiNT. Umeå har sterkere vekt på det språkvitenskapelige, HiNT har sterkere vekt på litteratur og det didaktiske. Det er i alle fall den oppfatning jeg sitter med. Hvordan deres A, B, C kurs sammenfaller med våre 1, 2 og 3 må derfor klargjøres noe nærmere. Også grunnlaget for å starte på A-kurset sammenlignet med vårt Sørsamisk 1. Jeg kan ikke presentere noe resultat av samordningen, men samtalen er i gang. Umeå Universitet har nå nylig fått ansvaret for samisk lærerutdanning på svensk side. Dette tilsier et ytterligere grunnlag for samarbeid, noe vi også så vidt drøftet. I denne sammenhengen foreligger det også en utredning, stilet til Kunnskapsdepartementet i brev av : Rapport fra arbeidsgruppe for samarbeid mellom Sverige og Norge om samiskopplæringen forslag til videre arbeid. Jeg har spurt, men så langt ikke fått svar, om hvor i behandlingen denne rapporten ligger. Statssekretæren nevnte også denne utredningen i går, så vidt jeg forstår er det KD som skal følge den opp. Denne rapporten kan være viktig for oss for å få til gode samarbeidsrutiner med Umeå Universitet. Vi har så langt også drøftet muligheten for et nærmere forskningssamarbeid. 5

6 4 Hvordan kan disse studiene bygges inn i studieprogram? Med studieprogram menes å sette sammen flere studier til et hele, enten på bachelornivå eller på masternivå. For vår del dreier det seg om bachelornivå. HiNT må, som nevnt tidligere, samarbeide med UiT og UU for å gi masterkompetanse i språk. Det sentrale studieprogrammet i så måte er Grunnskolelærerutdanningene (GLU). Innen GLU er målet vårt dette: Studentene skal kunne kombinere norsk grunnskolelærerutdanning med sørsamisk språk, slik at de i løpet av 4 år har kompetanse både som lærer i norsk skole og sørsamisk skole. Dette er vi i gang med, men det er langt fra på plass. Spørsmålet er hva vi kan gjøre, hva må den norske utdanningsmyndigheten gjøre for å få til dette. Vi har to typer grunnskolelærerutdanning, en for trinnene 1 7 og en for trinnene Hver av disse utdanningene har to forskrifter, én for den samisk lærerutdanning (nordsamisk), og én for norsk lærerutdanning, der det sørsamiske skal innpasses. På KDs hjemmeside om Samisk lærerutdanning står dette å lese: Samisk lærerutdanning Lærerutdanning i og på samisk tilbys ved Samisk høgskole. Undervisningen skjer i hovedsak på nordsamisk, men det skal være mulig å ta lærerutdanning med særlig vekt på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk og kultur. Høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag har ansvaret for å gi undervisning i henholdsvis lulesamisk og sørsamisk språk og kultur som del av lærerutdanning eller som videreutdanning. Samisk høgskole har det nasjonale ansvaret for samisk lærerutdanning og for å koordinere nettverksbygging med de andre høyskolene. Innenfor den nasjonale rammeplanen har Samisk høgskole utviklet en modell for allmennlærerutdanningen som er basert på en helhetlig samisk profil. Sametinget har fastsatt rammeplaner for de samiske fagene i dagens samiske lærerutdanning) ( ikke tatt med i foredraget) Den eneste måten å kombinere GLU med sørsamisk så langt - er at lærerstudenten må ta sørsamisk som valgfag i lærerutdanningen. Samtidig går GLU med normal fart, og sørsamisk samlingsbasert med halv fart, og annet hvert år. Dette er problematisk og ikke særlig forutsigbart. Og studentene opplever noe av det samme som de gjør i grunnskole og videregående opplæring, de må ta mer utdannelse enn sine studentkolleger for å få tilsvarende kompetanse. Vi drøfter muligheter, og ser hva vi kan gjøre. Men her er mener må også de statlige myndighetene inn å være villig til å drøfte forskriften nærmere, der innpassing av lulesamisk og sørsamisk ikke er nevnt med ett ord. Dette er uverdig, rett og slett. Rapport nr 3 fra Følgegruppen for grunnskolelærerutdanningen er ventet hver dag som helst, og skal drøftes på konferanse i Kautokeino 19. mars. Her tas muligens dette spørsmålet opp. I tillegg må HiNT også vurdere hvordan det sørsamiske skal komme til uttrykk i de andre lærerutdanningene; førskolelærerutdanningen, faglærer i idrett, faglærer i musikk, praktiskpedagogisk utdanning. Innen alle disse utdanningene er det sentral føringer for å ivareta det samiske. I tillegg har HiNT utdanninger innen helse, både sykepleier- og vernepleierutdanning. Med unntak av førskolelærerutdanningen er det her ikke ambisjon om 6

7 å lære språket, som del av utdanningen, men å få god nok lærdom om og forståelse av den sørsamiske kulturen. Det sentrale studieprogrammet i tillegg til lærerutdanningene er en Bachelor i sørsamisk språk og kultur. Studiet er under utvikling, jeg merket i går at vi også får drahjelp til dette fra Fylkesmannen i Nordland, og det er svært fint. Målet vårt er at programmet er på plass fra studieåret Programmet, som har tre år som normal studietid, vil ha 90 stp i språk og litteratur som grunnlag. Hva en i tillegg legger inn som obligatorisk skal drøftes nærmere, men jeg regner med at stp vil være valgfrie. Her vil vi også høste erfaringer fra tilsvarende bachelorgrad for lulesamisk ved UiN, som ble etablert dette studieåret. Dette vil være et aktuelt program for de studentene som ønsker å studere sørsamisk, men som ikke tenker seg å bruke språket til å bli lærer, i alle fall ikke i første omgang. Vi regner med at det vil være et økende behov for kandidater med sørsamisk språkkompetanse innen offentlig forvaltning, undervisning, innen media, oversettelsesarbeid. 5 Er det mulighet for at noen av studiene kan gå som ordinære fulltids studier? Dette er en problemstilling for mange av de sørsamiske studentene, at studiet går med halv fart samtidig som studentene ønsker å være heltidsstudenter. Dette vil også ha stor betydning når sørsamisk skal integreres i annen utdanning, først og fremst lærerutdanningen, og som kommentert tidligere. Samtidig er det mange som også kan tenke seg studiene organisert på nåværende måte. Jeg håper ikke jeg har skapt forventninger med spørsmålet, men her og nå kan jeg ikke si annet enn at denne utfordringen er notert og tas med i videre arbeid. 6 Hvordan skal HiNT hensiktsmessig føre arbeidet med sørsamisk språk og kultur Det jeg nå sier, er så langt mine innspill til ledelsen i HiNT. Saken har så langt ikke vært drøftet. Men så: HiNT må synliggjøre sin rolle overfor sørsamisk språk og kultur på en langt tydeligere måte enn tidligere. Jeg vil foreslå at det på HiNT, på avdelingsnivå, opprettes et eget studielederområde for sørsamisk språk og kultur. Det medfører en person med formelt lederansvar som kan utvikle de studiene vi nå har, både innen språk og kulturkunnskap, ta vare på det nye som er i emning, ta nye initiativ, og også være HiNTs representant innen Samisk lærerutdanningsregion, et viktig samarbeid mellom institusjonene SH, UiT inkl HiFm og UiN. HiNT, på institusjonsnivå, må ta ansvar for oppgaver av mer generell karakter og overfor hele studieporteføljen i HiNT, videreført i et varig stillingsforhold knyttet til HiNTs rektorat. Her må det til en person som kan arbeide med å utvikle prosjekter både innad i HiNT og utad i samarbeid med aktuelle instanser i sørsamisk område. Til et slikt tilsettingsforhold og forankring hører også med en styringsgruppe, eller muligens referansegruppe, med representanter både fra HiNT og fra eksternt i sørsamisk område. 7

8 Alle de synspunktene som er fremsatt, tar jeg nå med meg inn i den videre drøftingen av HiNTs engasjement, både når det gjelder språksatsningen som var dette foredragets tema - og HiNTs engasjement generelt overfor sørsamisk språk og kultur. Takk for oppmerksomheten! rod 8