SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms

Transkript

1 Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Jon Arvid Haugen, Utdanningsforbundet Troms / SAMISK I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN I TROMS. Høringssvar fra Utdanningsforbundet Troms Høringssvaret ble vedtatt i fylkesstyret i sak 08/17 Troms fylkeskommune ved fylkesråd for utdanning har sendt ut høring om forslag til endring og styrking av opplæringen i samisk språk og formidlingen fra samisk kultur i den videregående opplæringen i Troms. De problemstillingene som skal forsøkes løst, er: 1. Hvordan kan Troms fylkeskommune som skoleeier bidra til å styrke og utvikle tospråklighetskompetanse i den videregående opplæringen? 2. Hvordan kan opplæring og formidling bedre bidra til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur i et bredt, fremtidsrettet perspektiv? Til høringa er det laget et kunnskapsgrunnlag og et høringsnotat med de viktigste funnene i kunnskapsgrunnlaget, og utfordringer for samisk både regionalt og sentralt. Basert på kunnskapsgrunnlaget foreslår Fylkesråden for utdanning et sett strategier med tiltak i vedlagte høringsdokument. Utdanningsforbundet Troms har som målsetting å besvare høringsspørsmålene og knytte kommentarer til disse. Samiskundervisning i Troms gis «utenfor samisk distrikt» som det heter i utredninga. Det betyr noen utfordringer i og med at språket ikke har naturlig drahjelp fra samfunnet omkring. Et uttrykk for det er at mange elever faller fra samiskopplæringa før det begynner i videregående. Likevel er det høye ambisjoner i internasjonale konvensjoner, læreplaner og lover og forskrifter for samiskopplæringa i fylket og i hele nasjonen for øvrig. Til tross for ambisjonene er det ikke lett å finne «plass til samiskopplæring innenfor sentralt gitte timeplaner og årstimerammer å lære samisk er både å forsake noe annet og å bruke mer tid på opplæring. I videregående opplæring er dette problemet særlig synlig på utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama, Idrettsfag og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Utfordringene er knyttet til forhold som omfattes av både prosess- og strukturkvalitet.» (Høringsdok. s. 3)

2 Gitt disse betingelsene, kan samiskopplæringa fort framstå mer som et problem enn som et framtidsretta og kulturutviklende gode. Det er også relativt mange klager på opplæringa, i alle fall sett i forhold til antall elever, 105 elever pr okt Skoleåret 2016/2017 er det i alt 105 elever i videregående i Troms som fikk opplæring i samisk. Disse er fordelt på 10 skoler og gruppene varierer i størrelse fra 1 til ca 50. I tillegg er elevene fordelt på i alt 5 ulike språknivåer. Disse forholdene fører til utfordringer med hensyn til organiseringa av opplæringa, og en hovedutfordring er å etablere fagmiljøer av stedlige lærere når det er få elever ved hver videregående skole. Høringsnotatet legger opp til 4 strategier for å styrke samiskopplæringa: Strategi 1: Legge bedre til rette for kompetansedeling og kompetanseheving for lærere og skoleledere. Hovedpunktet i strategi 1 er at Nord-Troms og Kongsbakken videregående skoler utvikles som ressursskoler for tospråklig opplæring utenfor samisk distrikt. Utdanningsforbundet Troms vil minne om at samiskopplæring sto relativt sterkt så rundt miljøet ved Skånland vgs, også etter sammenslåinga med Heggen vgs. Man hadde egen samisklærer der og flere elever hadde samiskopplæring. Situasjonen nå er at det nesten ikke er noen som velger samisk. Utdanningsforbundet Troms vil foreslår at Heggen også tas med i denne strategien og at også denne skolen blir en del av ressursskolene for samisk i Troms. Disse skolene skal samarbeide om å utvikle og vedlikeholde en tospråklighetsstrategi med utgangspunkt i skolenes samlede samisk- og norskkompetanse. De skal også bruke samiskog norskkompetanse til å utvikle og drive fagnettverk for samisk- og norsklærere, også med et tospråklig helhetsperspektiv. Dessuten er tanken at de skal samordne arbeidet med læreplaner og vurdering i samisk som førstespråk og norsk i fagnettverkene. Ressursskolene skal videre utarbeide veiledninger som ivaretar det helhetlige opplæringsperspektivet i læreplanenes forventninger til elevenes utvikling av tospråklighet, og den skal bidra med faglig og pedagogisk veiledning av skoler som i utgangspunktet mangler kompetanse til å gi opplæring i samisk utenfor samisk distrikt i tråd med de overordnede kvalitetsforventningene. Ved Nord-Troms videregående skole opprettes en 100 % stilling som koordinator for samiskopplæringen til formålet, kombinert med tilsvarende ansvar for kvensk/finsk språk. Innafor samme strategi skal det bl.a. gjennomføres kompetanseheving lærere og skoleledere i den videregående opplæringen i Troms, i form av etterutdanningskurs på samisk for lærerne som underviser i samisk språk, kurs i tospråklig opplæring for lærere som underviser samiske elever og veiledningsmateriell ved behov. Gjeninnføring av kurs i samisk kultur skal tilbys alle lærere i den videregående opplæringen i fylket. Dessuten legges det opp til bedre 2

3 samarbeid med kommunene i fylket om kompetansedeling, kompetanseheving og teknologiske tiltak som kan styrke samiskopplæringen i grunnskolen og motvirke frafall fra samisk språkopplæring. Utdanningsforbundet Troms støtter derfor høringas strategi 1, og forutsetter at det tilføres tilstrekkelige midler til å gjennomføre strategien. Vi ønsker i tillegg å foreslå at Heggen vgs blir en del av ressursskolene for samisk i Troms. Strategi 2 Videreutvikle fag og fagtilbud. Innafor denne strategien er det flere viktige underpunkter. Det gjelder for det første samarbeid med kommuner om en sømløs samiskopplæring helt fra barnehage og gjennom videregående opplæring. For det andre gjelder det samarbeid med skoler, lærebedrifter, Kulturetaten i Troms fylkeskommune og de samiske språksentrene om et samisk språkmoderniseringsprosjekt der elever er språkutviklere og der målet er å involvere elever i å gjøre samisk språk raskt tilgjengelig for kommunikasjon om fenomener i tiden som de formelle forvalterne av det samiske språket ennå ikke har beskrevet. Dette er grep som Utdanningsforbundet Troms støtter fullt ut. Vi er også positive til at «Den samiske nistesekken» gjeninnføres i den videregående opplæringen. Men Utdanningsforbundet Troms er sterkt i tvil om hvor hensiktsmessig det er å gå inn for å innføre læreplanverket Kunnskapsløftet Samisk i hele den videregående skolen i fylket. Denne omlegginga vil kreve at man bruker betydelige ressurser i etter- og videreutdanning og i tilpasninger av læreplaner på de enkelte skolene, og det må i så fall skje i en situasjon med en allerede pressa økonomi og betydelig nedskjæringer i budsjettrammene til opplæring. Som en skole skriver «Her behøves etterutdanning av lærere, og en konkretisering av hvordan det samiske skal ivaretas innenfor nåværende læreplanverk. Dette kan ikke «privatiseres» og overlates til den enkelte lærer. I den kommende revisjonen av læreplanverket bør det samiske reflekteres på en tydelig måte.» Vi kan heller ikke se at det til nå er kommet innspill/krav fra ressursskolene om at dette læreplanverket skal brukes. Vi mener derfor at det er lite hensiktsmessig å innføre det nå spesielt fordi man i nær framtid vil få en revisjon av hele K06. Vi mener også det vil være fornuftig å avvente stortingsbehandlinga av utredninga «Hjertespråket». Strategi 3: Bidra til bruk av digitale læringsressurser. Opplæringslovens krav om stedlig lærer før fjernundervisning må kunne tilpasses tidens teknologiske muligheter. I tilfeller der en reell valgsituasjon oppstår, skal eleven selv kunne velge mellom undervisning av stedlig lærer eller fjernundervisning - eller en kombinasjon av fjernundervisning med undervisning fra stedlig lærer. Med relativt få elever som har opplæring i samisk (105 inneværende år) og med såpass stor spredning på antall skoler, og dessuten spredning nivåmessig, betyr det at det er svært 3

4 vanskelig å skaffe kvalifiserte lærere til alle grupper på alle skoler. En løsning på dette er å tilby samiskopplæring som fjernundervisning. Det er ikke optimalt, men det gir i alle fall alle elever som ønsker samiskopplæring et tilbud. Alternativet vil være å kreve at elever som skal ha samisk, må søke seg til en eller to skoler der en samler all samiskopplæring. Det er imidlertid sterke restriksjoner på det å tilby fjernundervisning, før fjernundervisning velges som løsning skal skolene prøve å få stedlige lærere (forskrift til opplæringslova 7-1). Om man ser for seg at hver av de 10 skolene som nå har samisktilbud, skal ha stedlig lærer, vil det utgjøre nokså små stilliungbrøker, og fagmiljøene vil bli små og sårbare. I et innspill fra en av skolene blir det dessuten påpekt at dersom elevene skal velge opplæringsform, stedlig lærer eller fjernundervisning, vi man risikere et uforutsigbart system. Det er i lys av dette en kan forstå for artikkel 5 i Troms fylkeskommunes samarbeidsavtale med Sametinget der det står at: «Alle elever i videregående skoler i Troms skal få tilbud om opplæring i samisk språk. Dersom det ikke er mulig å skaffe lærer ved skolen, skal det tilbys alternative opplegg som for eksempel fjernundervisning. Det er et mål å øke andelen elever som tar samisk som førstespråk.» Fjernundervisning retta mot elevene i hele fylket, vil bety at en kan tilby samiskundervisning til alle som ønsker det, og en kan bygge opp større fagmiljøer på en eller to skoler. Men fjernundervisning krever også at skoleledelsen ved de skolene som mottar fjernundervisning, følger opp denne undervisningen på samme måte som de følger opp undervisning gitt av egne lærere. For å tilfredsstille kravet om stedlig lærer, kan en tenke seg en type oppsøkende virksomhet der samisklærere reiser rundt til skoler og underviser i samisk. Utdanningsforbundet Troms ser på dette alternativet som lite hensiktsmessig. Det vil kreve at mye verdifull arbeidstid går med til reiser, noe som neppe bidrar til å styrke og utvikle tospråklighetskompetanse i den videregående opplæringen. Vi ser i stedet for oss framtidige løsninger der elever, i kombinasjon med fjernundervisning, får tilbud om språksamlinger i perioder ved de to skolene som er utpekt som ressursskoler, jf. Strategi 1. Utdanningsforbundet Troms ser ut fra dette positivt på forslagene i strategi 3. Strategi 4: Arbeide for å sikre at nasjonale bestemmelser understøtter fylkeskommunens innsats for samisk språk og kultur. Det må legges bedre til rette slik at Kunnskapsløftets fag- og timefordeling ikke er til hinder for at flere gjennomfører samiskopplæring i grunnskolen og den videregående opplæringen (jf. det som er sagt under strategi 3) 4

5 Den statlige refusjonsordningen for samiskopplæring forutsetter større grupper på samme nivå gjennom hele løpet både i grunn- og vg skoler. Slik er det ikke i virkeligheten, og refusjonsordningen må derfor endres slik at den er tilpassa virkeligheten utenfor samisk distrikt. I norsk- og samiskplanen er det forventninger om funksjonell tospråklighet for andrespråkselever utenfor samisk distrikt. Disse elvene får i liten grad mulighet til å bruke samisk utenfor undervisningstimene, og Troms fylkeskommune foreslår at samisk språkopplæring utenfor samisk distrikt derfor må baseres på og finansieres som en sterk språkmodell der én eller flere språksamlinger for elevene («språkbad») inngår i opplæringen. Troms fylkeskommune foreslår dessuten at i Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal ivareta kompetansemål som er orientert mot samisk språk, historie, kultur og tradisjon i det nasjonale læreplanverket. Samisklæreplanene i Kunnskapsløftet - Samisk utvikles til læreplaner for en urfolkskultur med en særegen kultur- og tradisjonsutvikling. Det foreslås dessuten at elever som fullfører videregående opplæring med samisk, skal få tilleggspoeng for dette. Samiskspråklige studenter ved universiteter og høgskoler skal få tilbud om 60 studiepoeng samisk som dekkes av Staten. Utdanningsforbundet Troms støtter denne strategien og de vurderingene som ligger til grunn for den. 5