IOGT Norge Sammen om Nøden 2. desember 2015

Transkript

1 IOGT Norge Sammen om Nøden

2 Søknad om støtte til IOGT prosjektet «SAMMEN OM NØDEN» 2016 Sammendrag Regjeringen har som målsetning å sikre pasienter med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Dette skal skje bl.a. gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i kommunene. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen. Frivillige tiltak skal understøtte og supplere offentlige tjenester lokalt. Gjennom å «fylle hull» i det offentlige tjenesteapparatet skal de bidra til å styrke samfunnets samlede innsats overfor personer i målgruppen. Kommunal forankring er sentralt for helhetlige og koordinerte tjenester for brukere. Et tett og forpliktende samarbeid mellom frivillighetsfeltet og offentlige tjenester er en forutsetning for utvikling av feltet i ønsket retning og god ressursutnyttelse. Tiltak innen frivillighetsfeltet bør ta utgangspunkt i samarbeid med kommunene og baseres på en omforent vurdering av behovet for det aktuelle tiltaket. Dette kan bidra til å sikre at det samlede tjenestetilbudet utvikles i sammenheng og gi en bedre utnyttelse av de samlede ressursene. Prosjektet «Sammen om Nøden» ble startet av IOGT i 2002 på bakgrunn av arbeid som tidligere var gjort i «Haugesund- prosjektet mot rus, vold og kriminalitet» og med erfaring fra tilsvarende arbeid i Arendal. Opprettelsen av et «Sammen om Nøden» senter i Haugesund ble en suksess, og frem til i dag har dette utviklet seg fra ett «SoN» senter i Haugesund, til nå totalt seks sentre med Sandefjord, Porsgrunn, Grimstad, Kristiansand, og Bergen. «SoN»- sentrene er et lavterskeltilbud for «tunge» rusmisbrukere. «SoN» sentrene opplever også en økende trend av fattigdom med behov for en sosial arena og behov for mat og klær. Sentrene er i utgangspunktet åpne for alle og det er lov å kommet ruset inn på sentrene, men ikke å omsette eller bruke rusmidler. Sentrene tilrettelegger aktivt for at de ulike gruppenes behov i forhold til rus og for eksempel fattigdom ikke skal ha en felles sosial arena eller en møteplass for rekruttering til miljøer. 2. desember

3 2 Innholdsfortegnelse Sammen om Nøden Hva vi gjør satsning Samarbeid mellom frivillige organisasjoner Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige Samarbeid med brukere Målgruppe... 7 Organisering av prosjektet Det sentrale prosjektets hovedoppgaver Lokalleddets oppgaver Dag og aktivietetssenter med lavterskeltilbud Målsetning for SoN sentrene Tiltak for måloppnåelse Hva er gjort lokalt i Våre planer for Budsjett Konklusjon... 23

4 Søknad om støtte til IOGT prosjektet «SAMMEN OM NØDEN» 2016 Overordnet målsetning Målsetningen for SoN- Sentrene i Sammen om nøden er Å skape et miljø der målgruppen i trygge omgivelser kan møte empati og forståelse for sin situasjon, uten å møte kravet om motivasjon til endring med en gang. Skape et miljø som gir motivasjon til endring, og som skaper nye holdninger hos brukeren. Å aktivt påvirke til å bearbeide rusproblemer og styrke selvfølelsen Sammen med hjelpeapparatet gi hjelp til et steg videre i livet Gjennom tillagt vekt på riktig ernæring, bedret helse og fysisk aktivitet, søke å forebygge overdosedødsfall. 1. Sammen om Nøden hva vi gjør: IOGTs visjon er at mennesker over hele verden får leve frie og meningsfylte liv uten at alkohol og andre rusmidler hindrer dette. Derfor arbeider vi for å hjelpe alkohol- og narkotikaskadde til bedret livskvalitet og styrke deres mulighet for samfunnsdeltakelse Prosjektet «Sammen om Nøden» ble startet av IOGT i 2002 på bakgrunn av arbeid som tidligere var gjort i «Haugesund- prosjektet mot rus, vold og kriminalitet», samt kunnskap fra tilsvarende arbeid i Arendal. Opprettelsen av et «Sammen om Nøden»- senter i Haugesund ble en suksess, og frem til i dag har dette utviklet seg fra dette senteret, til nå totalt seks sentre med Sandefjord, Porsgrunn, Grimstad, Kristiansand, og Bergen. Tidligere år har vi sendt inn søknad for Sammen om nøden- prosjektet sentralt og for enkelte av sentrene hver for seg Kristiansand, Grimstad, Haugesund og Bergen. I år har vi samlet dette i en søknad på samme måte som vi gjorde etter sluttbehandlingen av statsbudsjettet i fjor. I budsjettet for prosjektet har vi laget en oversikt for fordelingen av midler mellom det sentrale prosjektet og de enkelte sentrane. 2. desember

5 4 Vi vil i denne innledningen også vise til fjorårets merknad fra en enstemmig Helse- og omsorgskomite på Stortinget hvor de i innstilling om beviligninger på statsbudsjettet for 2015 skriver «Komiteen er kjent med lavterskeltilbudet som det landsomfattende prosjektet «Sammen om nøden» gir i form av hjelp, gode tilbud, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige. «Sammen om nøden» er basert på frivillige organisasjoner som sammen med IOGT og ulike kommuner samarbeider om lavterskeltilbud. Komiteen har registrert at prosjektet stadig utvikles og får flere kommuner som samarbeidspartnere. Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen for et betydelig antall rusavhengige.» I samme innstilling ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på 2 millioner til prosjektet. Denne merknaden var i samsvar med tidligere merknader fra komiteen over flere år hvor de har bedt om at søknaden vurderes spesielt. Offentlige myndigheter har lenge lagt vekt på større samhandling mellom ulike tjenester. Både mellom offentlige aktører som helsetjenester og arbeids- og velfersetat og mellom offentelige, frivillige og private aktører. Dette er også noe av grunntanken i dette prosjektet. Vi har fokus på og ønsker et samarbeid med andre organisasjoner, kommunale myndigheter, næringslivet og brukerne selv. Sammen on nøden arbeider for et samarbeid mellom de ulike instansene på den rusforebyggende arenaen. Helseminister Bent Høie skriver i en kronikk i Verdens Gang 9. september i år, at «Behandlingen av de tyngste rusavhengige er fortsatt blant de største og styggeste sosiale ulikhetene vi har i landet vårt. ( ) Både SINTEF og OECD peker på at tjenestene til mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser er for svake og dårlig koordinert i kommunene. Vi vil derfor sørge for at tjenestene i kommunene blir bedre og mer helhetlige. De skal ikke bare handle om helsehjelp. De skal handle om hjelp til å finne et sted å bo, hjelp til å komme i arbeid eller på skole, hjelp til å bygge et rusfritt liv». Son- Sentrene driftes i hovedsak gjennom frivillige, med ansatte som ledere og koordinatorer av hvert enkelt senter. Frivilligheten er viktig også på rusfeltet.i Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap for frivillige og ideelle organisasjoner, viser utregninger at dette arbeidet utgjorde en verdiskapning i 2012 på 101 milliarder kroner. Frivillig arbeidsinnsats står for mer enn halvparten av dette. Verdiskapningen og den samfunnsmessige gevinsten i det frivillige arbeidet er enorm. Uten frivillig innsats ville heller ikke SoN sentrene vært bærekraftige. Antall frivillige timer utgjorde i timer.

6 5 I søknaden om midler for 2015 hadde vi en rekke stikkord for fokus på det neste året, og noe av det vi har oppnådd er: Utadrettet informasjon gjennom sosiale medier og artikler i lokalaviser der de ulike sentrene befinner seg. Forbedret drift av lager og sikring av vareflyt,bl.a gjennom vårt engasjement i Matsentralen. Utvikling av staben i prosjektet for bedre å kunne sikre oppfølging og de administrative rutinene: Høsten 2015 har vi ansatt en ny avdelingsleder for «Sammen om Nøden» i tillegg til prosjektleder. Dette gjør organisasjonen mer effektiv. Etablert permanent drift av senteret I Grimstad 1.1 Vår satsning for 2016 er: Koordinering og utvikling av eksisterende tiltak. Arbeide med å etablere et nytt «SoN» senter Utvikling av et helhetlig tilbud for å gi motivasjon til å komme ut av rustilværelsen, bl.a utrede muligheten for arbeidstreningsprosjekter. Sørge for at det er et godt helse- og velvære- program (frisør, fotpleie, massasje, fysisk aktivitet, akupunktur) på alle sentrene. Disse har som mål å, bidra til å øke den enkeltes selvfølelse og motivasjon til selvrealisering. Gjøre organisasjonen mer robust og bærekraftig som gir forutsigbarhet og sikkerhet for både brukere, frivillige og ansatte Videreutvikle bred kontakt til næringsliv både når det gjelder vareleveranser og økonomisk støtte. Opplæring og utvikling av frivillige medarbeidere Aktivt jobbe med media (og sosiale media) for å markedsføre prosjektet bedre Styrke finansiering av de lokale sentrene. Skal vi lykkes med å nå våre mål, er det viktig at vårt arbeid bygger på en plattform med medmenneskelige omsorg og faglighet som basis. Som et lavterskel helsetilbud er vi forsiktige med å stille for mange krav om endring, men er opptatt av å holde kontakten med brukeren uavhengig av hva som skjer. Samtidig arbeider vi mer og mer bevisst med tiltak som kan føre til endringer i tilværelsen. VI ser på arbeidet vårt som en kjede fra velkomst med mat og stell som er en viktig grunn til at brukerne først oppsøker sentrene, til å få brukerne ut i ulike aktiviteter og til slutt i en prosess som fører ut av rusmiljøet. For enkelte av disse tiltakene vil vi sette krav om rusfrihet

7 6 for deltakelse. De to første trinnene har vi jobbet mye med de siste årene, det siste ønsker vi å utvkle mer i i Med nærhet til målgruppen mener vi at vi best kan møte og tilrettelegge for brukernes behov. Som et resultat av denne strategien ser vi at det hos flere av brukerne skjer en utvikling mot en sterkere motivasjon for å komme ut av sitt rusmisbruk. Samarbeid er et nøkkelord i prosjektet i mer enn en betydning. 1.2 Samarbeid mellom frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene gjør et stort og uegennyttig arbeid innen russektoren, men vi tror at det kan bli enda mer effektivt dersom vi ser de ulike organisasjonenes arbeid i sammenheng, og kan koordinere samarbeidet. Synergiene oppstår gjennom at vi utnytter hverandres kontaktnett og henter inn menneskelige ressurser fra forskjellige miljøer. Dette gir større troverdighet i forhold til andre samarbeidspartnere, som kommunale myndigheter og næringsliv. Helt fra starten har vi hatt et svært godt forhold til næringslivet gjennom utviklingen av matlageret vårt. Samarbeidstanken viser seg i måten vi organiserer aktiviteten på; hvor vi geografisk legger vekt på at de lokale prosjektene skal være selvstendige, samtidig som de står i et forpliktende samarbeid med det sentrale prosjektet. IOGT er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon. Dette prinsippet er det viktig for oss å ivareta i alt arbeidet vi gjennomfører. 1.3 Samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige Samarbeid med kommunene har blitt viktigere og viktigere. På alle steder vi er etablert er samarbeidet nært, og vi forsøker å forankre en del av prosjektet i kommunen eller knytte oss opp til andre kommunale tiltak på samme felt. Arbeidet mellom de profesjonelle etater og omsorgsarbeidere og de frivillige medarbeiderne er et spennende felt, og dette er en faglig relasjon vi kontinuerlig utvikler. På samme måte som samarbeid mellom frivillige organisasjoner ikke bestandig er like enkelt, blir det ofte slik at frivilligeheten og kommunale myndigheter blir sittende på «hvert sitt bord». Kontakten blir fort til en søknad som skrives og mottas, og en rapport som sendes etter endt prosjekt. I prosjektet «Sammen om Nøden», tar IOGT utgangspunkt i at vi sitter ved samme bord, og utvikler det lokale prosjektet sammen. Det krever en gjensidig respekt for hverandres roller, og at vi oppfattes som likeverdige parter som begge bidrar med noe verdifullt i samarbeidet. Hvordan dette skjer varierer fra senter til senter, men alle steder har vi et nært samarbeid med kommunale myndigheter, og søker å passe inn i kommunale planer. Særlig i Sandefjord og Porsgrunn har vi en modell hvor vi er inne på samme sted hvor kommunen også har sine aktiviteter.

8 7 1.4 Samarbeid med brukerne MÅL Målet for prosjektet, er å skape en modell for mobilisering av frivillige krefter på rusfeltet innenfor områdene lavteskel helse, omsorg og ettervern. Vi når målet gjennom opprettelse og drift av dag- og aktivitetssenter for tyngre rusmisbrukere, samt utvikling av arenaer hvor man kan koordinere ulike former for lokale forebyggende tiltak, både gjennom primær og sekundærforebygging. Samarbeidstanken viser seg også i måten vi behandler brukerne ved sentrene på. Brukermedvirkning og tilpasning til de lokale miljøene står sentralt. Brukermedvirkningen skjer på to måter. Den ene er at det er etablert et brukerforum med brukermøter på sentrene. Det andre er at det på flere av stedene er brukere valgt inn i styret. Brukerrepresentanter skal være inkludert i de lokale styrene ved hvert enkelt «SoN» senter. 1.5 Målgruppe Vi har definert målgruppen som mennesker som av ulike årsaker har vanskelig for å benytte seg av eksisterende helsetilbud og sosiale tjenester på grunn av rusproblematikk og andre sammensatte problem av sosial eller psykisk art. Det følger av dette at brukerne vil være en svært uensartet gruppe både når det gjelder alder, kultur, bakgrunn, individuelle behov, evner og ressurser. Viktig for oss er imidlertid å tilpasse tilbudet til miljøet i målgruppene på de stedene hvor vi arbeider. Arbeid i en storby vil være annerledes enn arbeidet på et mindre steder, selv om det er mange fellestrekk. Foruten denne spesifikke målgruppen, ser vi at enkelte av tilbudene vi gir, også blir et tilbud som benyttes av mennesker der fattigdomsproblematikk er hovedproblemstillingen.

9 8 2. Organisering av prosjektet Den sentrale delen av prosjektet er liten, men gjør viktige oppgaver for sentrene. Vårt system med et sentrallager, veiledning, kursing med mer, gir sentrene forutsigbare arbeidsforhold og mulighet til å arbeide metodisk innen gitte rammer. Prosjektledelsen er også sentral i forhold til å etablere tiltak på nye steder. Prosjektet sentralt drives av IOGT i Norge. Høsten 2015 har vi ansatt en ny avdelingsleder for IOGTs avdeling «Sosial Mobilisering», med hensikt å utvikle og koordinere driften og være en sosial entreprenør for prosjektet gjennom utstrakt samarbeid med «Sammen om Nødens» prosjektleder. Arbeidsutvalget i IOGT er styringsgruppe for prosjektet.

10 9 2.1 Det sentrale prosjektets hovedoppgaver er definert som: Å koordinere de tiltak som blir satt i gang lokalt som resultat av prosjektet, herunder koordinering av innsamling og distribusjon av mat, materiell og klær til og fra vårt lager i Grimstad til de ulike «SoN» sentrene, sikre et kontinuerlig arbeid med modell og metode og produsere felles materiell samt drive markedsføring og informasjonsarbeid. Ivareta administrative forhold som lønn, søknader, og arbeidsgiveransvaret i henhold til internkontrollforskriften, rådgivning, kontakt med myndigheter og ulike instanser og gjennomføring av opplæring og undervisning for ansatte og frivillige. Veiledning og støtte når det gjelder psykiatri og krisehjelp Sikre kontakt mellom sentrene og utvikling av prosjektet i nye byer. 2.2 Lokalleddets oppgaver består av Drift av virksomheten fra dag til dag med alt det innebærer Finne lokal økonomi Kontakt med lokale myndigheter Samspill og interaksjon med andre lokale organisasjoner

11 Dag- og aktivitetssentre med et lavterskel helse- og velferdstilbud Vi ønsker at «SoN»- sentrenes tilbud ikke bare skal være et tilbud om mat, klær og sosialt fellesskap i trygge omgivelser, men at det også skal være et lavterskel helse og velvære- tilbud i tilknytning til sentrene. Vi ønsker ikke «bare» å være et oppholdssted, men ønsker å etablere en prosess som motiverer til en vei ut av rustilværelsen. Målgruppen til prosjektet har et behov for helsepleie som det ordinære helseapparatet ikke bestandig kan gi. Å knytte slike tilbud til steder hvor rusmisbrukere kommer, tror vi derfor er svært viktig. Derfor er også Son- sentrene beliggende i bysentra. 2.4 Målsetningen for SoN sentrene er å Skape et miljø der tunge rusmisbrukere, i gode lokaler, kan møte empati og forståelse for sin situasjon uten å møte kravet om motivasjon med endring med en gang Skape et miljø som vil endring, og som skaper nye holdninger hos brukeren Påvirke til å bearbeide sitt rusproblem og styrke selvfølelsen Gi, sammen med hjelpeapparatet hjelp til et steg videre Gjennom vekt på ernæring, bedret helse og fysisk aktivitet, søke å forebygge overdosedødsfall. 2.5 Tiltak for å oppnå dette er Servering av sunn og smaksrik mat i trygge omgivelser, og matutdeling. Mat er ikke et mål i seg selv, men en viktig forutsetning for helse, utvikling, motivasjon og mestring, og gir rutiner i tilværelsen. Rusmisbruk fører til en redusert allmenntilstand. Sentrene tilbyr målgruppen helsefaglig omsorg, både for deres generelle helsetilstand og for problemer i forbindelse med rus og akutte helseplager. I Sandefjord er kommunens rusteam og psykiatritjeneste samlet i samme bygg. I Porsgrunn har kommunen helsesenter i sammebygg, og i Kristianasnd samarbeides det nært med feltsykepleien. I Haugesund har vi tilknyttet egen psykiatrisk sykepleier som arbeider direkte klientrettet med disse problemstillingene. Vi støtter de lokale sentrene økonomisk slik at alle kan kjøpe inn kompetanse på dette feltet. Motivere for behandling, som å gi hjelp med å søke om plass om brukeren ønsker det, etablere samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet som kan gjøre misbrukeren selvhjulpen og legge forholdene til rette, slik at brukeren kan få et arbeidsforhold.

12 11 Gi kurs og opplæring (hverdagsmestring, livredding, dataopplæring, kreative aktiviteter osv.). Senteret skal være et sted hvor målgruppen kan være, samt kunne utfolde seg. De vil i så stor grad som mulig delta i arbeidsoppgaver og aktiviteter. Aktiviteter bidrar utvilsomt til å gjøre hverdagen bedre for mange, og er derfor blitt en viktig del av konseptet. Utvikling av konsepter for egnede botilbud for brukere Gjennom vårt helse- og velværeprogram (frisør, fotpleie, massasje, fysisk aktivitet, akupunktur) kunne øke den enkeltes selvfølelse og mulighet til selvrealisering. Blant noen konkrete eksempler på dette, er et «rolig- rom» på «SoN» senteret i Bergen, der brukere med for eksempel angst og/eller abstinenser kan få akupunktur, dempet musikk og hvile i varme og trygge omgivelser. Dette har vist seg svært effektivt og kan være et alternativ til rus for å dempe angst. Dette har blitt er et populært tiltak blant brukerne. De ulike «SoN» sentrene har faste dager med frisører. Dette tiltaket handler ikke bare om hygiene, men også om verdighet og å møte medmennesker med respekt og anerkjennelse. Ved «SoN» senteret i Grimstad har vi drevet med fysisk aktivitet for en gruppe brukere. Gjennom en avtale med et treningssenter tar vi med en gruppe brukere tre dager i uken for å trene med veiledning. Mange av brukerne har vist stor progresjon på aerobe og anarobe øvelser som følge av kontinuitet gjennom «SoN» senterets tilrettelegging. En forutsetning for at lokale prosjekt kan bli en del av «Sammen om Nøden» prosjektet, er at arbeidet må bygge på frivillighet. Frivilligheten ligger som en grunntanke for drift, og det må være en plan for hvordan man skal få satt frivillige i arbeid. Vi søker et nært samarbeid med kommunale myndigheter, og om mulig samlokaliserer vi gjerne aktiviteter. «SoN» sentrene skal være selvstendige enheter, demokratisk styrt, respektere bruk av navn og logo og være religiøst og politisk nøytrale. Vårt «SoN» senter i Grimstad er et eksempel på et etablert senter som har blitt utviklet gjennom denne formen for organisering og utvikling. Senteret har utvidet åpningstid med en dag i år til fire dager i uken, og har 7000 besøk i 2015 (per. 1 november). Senteret i Grimstad har ikke hatt sommerstengt.

13 12 Små lokale prosjekter På de stedene vi ennå ikke har et etablert «SoN» senter, vil hovedarbeidet som regel bestå av ernæringstiltak, samt noe bistand i form av rådgivning og samtaler. På denne måten kan vi bli kjent både med personer, kommunale myndigheter og rusmiljøet på steder hvor vi i dag ikke finner det naturlig å etablere egne senter. Dette arbeidet skjer gjennom frivillighet tilknyttet IOGT. Noen av stedene vi arbeider slik, er det ikke naturlig å etablere egne sentere. Men også i disse lokale prosjektene arbeider vi ut fra de prinsippene som prosjektet står for, og vi setter de samme krav i forhold til kvaliteten i tjenestene. For tiden gjelder dette prosjektene i Flekkefjord, Sauda, Kvinesdal, Lyngdal og Froland. Nasjonalt matlager Utdeling av mat er for oss ikke et mål i seg selv, det er kombinasjonen av ulike tiltk som gir arbeidet mening. Men vi ser dette som en nøkkel til vårt hovedmål. Mange brukere oppgir matservering som en hovedgrunn til å besøke «SoN» sentrene. Underernæring og feilernæring er utbredt blant rusmisbrukere, og vi legger vekt på å tilby brukerne smaks- og ernæringsrike måltider de ellers kunne utelatt. Dette er forebyggende for sykdommer og gir bedre helse og mentalhygiene. Ved å tiltrekke oss brukere gjennom blant annet matservering, etablerer vi en mulighet til å hjelpe til med akutte problemer og for eksempel veiledning i møte med offentlige tjenester som de i liten grad benytter seg av fordi de kan være ukjente med hvilket apparat og hvilke muligheter som finnes. Når måltider foregår på faste tidspunkter, gir det økt struktur i hverdagen. Noen får i tillegg erfaringer og positiv følelse av mestring ved at de hjelper til i virksomheten ved sentrene. Matutdelingen har en stor betydning i forhold til kostholdet til brukerne av sentrene, og er dermed med på å forebygge overdoser. Fra politikere og kommuner får vi tilbakemelding om at ernæring er en viktig del av prosjektet. Vi har derfor et økt fokus på rutiner, kvalitetsstyring og logistikk for å holde høy kvalitet på maten vi tilbyr. Samtidig er vi bevisste på at dette er et tilbud som kan være med på å holde avhengighet ved like. Det blir derfor alltid en vurdering hvrodan dette skal passe inn i helheten på senteret, og med andre tiltak som finnes i kommunen. I Grimstad har vi sentrallager for matvarer som distribueres til de ulike sentrene. Vi har en medarbeider som har som hovedoppgave å arbeide i forhold til næringslivet og lageret. Det er nedlagt et betydelig arbeid i forhold til avtaler med flere større matvarefirmaer. Vi samarbeider med leverandører fra nær sagt hele landet så langt nord som til Tromsø. Det dreier seg om flere typer dagligvarer, tørrvarer, hermetikk, ferskvarer og frossenvarer, toalett- /hygieneartikler, undertøy, strømper og noe klær.

14 13 Varene inn til tørrvarelager, kjølelager og fryselager transporteres som sponsing av transportører som Bring og Tollpost. Til tross for at vi har leaset en stor varebil og har samarbeidsavtaler, har vi en utfordring i å distribuere varene ut til våre ulike sentere. Gjennom sentrallageret i Grimstad og lokale tilbydere distribuerer vi rundt 120 tonn i 2015 med mat og andre varer i året. VI har registrert at det har vært en betydelig økning i varer henter fra lokaler butikker, og varer fra disse er nå større enn fra sentrallageret. Vi benytter oss av prosjektleder og frivillige sjåfører med til denne varetransporten. Dette er et område vi ønsker å utvikle videre. IOGT Norge er sammen med Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Blå Kors og Evangeliesenteret, medlemmer i Matsentralen SA i Oslo. Etableringen av dette samarbeidet har ikke for vår del ført til enklere tilgang på varer. Et synlig resultat, er at flere av våre tidligere samarbeidspartnere nå har etablert avtaler direkte med Matsentralen og at varene derfor i større grad blir kanalisert til Oslo. Denne endringen gjør at vi nå må arbeide enda hardere for å få fatt i de varene vi trenger. I disse dager er det satt i gang arbeid med å etablere Matsentralen Norge, som skal dekke hele landet. Vår målsetning er at lageret i Grimstad blir et av de regionale lagrene i en slik ordning. I sum representerer varer og tjenester i denne delen av prosjektet store verdier. I tillegg til at vi gir varer til våre egne sentre, har vi også en avtale med noen andre organisasjoner som driver lignende arbeid, og som får mat fra vårt lager uten at de er med i prosjektet ellers. Rus/Psykiatriske tjenester Prosjektet har en modell der vi støtter sentrene økonomisk slik at de kan kjøpe inn psykiatritjenester lokalt. Dette sparer oss for tid og utgifter til reiser og opphold, og vi får på denne måten tilpasset tjenesten av fagfolk som kjenner det enkelte lokalmiljø.

15 14 3. HVA ER GJORT LOKALT I 2015? Haugesund Senteret i Haugesund har vært i drift i siden «Sammen om Nøden» prosjektet sentralt bidrar med noe veiledning, og de får også mat fra vårt lager. Senteret får i støtte fra Haugesund kommune samt et betydelig bidrag fra Helsedirektoratet. I forhold til et lavterskel helsetilbud, arbeider vi spesielt med problemstillinger rundt rus/psykiatri og kvalifiserende livsmestring. Vi har også tilbud om frisør, fotpleie og i begrenset grad arbeidstrening for brukerne. Senteret har ca. 200 unike brukere på årsbasis, som har besøkt senteret 9500 ganger i 2015 (1. november). Senteret hadde tidligere stengt i juli, men nytt i 2015 har vært matutdeling fra senteret en gang i uken i juli. I styret for prosjektet sitter det representanter fra IOGT, Stiftelsen Håpets Dør, KFUM- KFUK og Normisjon. Det sitter også en representant for brukerne i styret. Senteret har 1 ansatt i 100% stilling, 3 deltidsansatte (totalt 2,2 stilling), og 10 frivillige medarbeidere. En av de deltidsansatte er psykiatriske sykepleier, som utvikler et lavterskel ruspsykiatrisk tilbud. Senteret er åpent 4 dager i uken (10-15) og en kveld. Senteret har avtale med en veterinær som frivillig tar seg av brukernes hunder, bla for å forvisse seg om at disse hundene får godt stell og ikke skal representere noen fare. Senteret inngikk i 2015 en egen samarbeidsavtale med Haugesund kommune. Kristiansand Senteret i Kristiansand ble etablert i Totalt er det ca. 21 frivillige som arbeider på senteret i byen. I styret sitter det folk fra IOGT, frivillige og brukere. Senteret er åpent fem dager i uken. På mandag, onsdag og torsdag Tirsdag og fredag er satt av for spesielle tiltak. Senteret har ca. 120 unike brukere som har besøkt senteret 7500 ganger i 2015 (1. november). I tillegg til den ordinære åpningstiden har senteret åpent for en egen kvinnegruppe på tirsdager, samt et helse- og velferdstilbud på fredager med bla. frisør, fotpleie, massasje og treningsaktiviteter. Vår prosjektleder, er på senteret 2 ganger i uken. Arbeidsoppgavene er veiledning og opplæring av frivillige, oppsøkende virksomhet i rusmiljøet og kontakt med offentlige kontorer. Det er i tillegg engasjert daglig leder i en deltidsstilling som står for den daglige driften av senteret. Det er etablert nær kontakt med feltsykepleier i kommunen. Senteret holder til i gode lokaler midt i sentrum av Kristiansand. Mye arbeid er lagt ned i å bygge om og innrede det huset som vi leier. Senteret har kommet inn på kommunens budsjetter, og fikk i ,- kroner.

16 15 Sandefjord Senteret i Sandefjord ble etablert i 2004 som et resultat av samtaler vi hadde med Sandefjord kommune. Kommunen hadde planer om å etablere et sosialmedisinsk senter, og vi tilbød oss å være med på prosessen og stå ansvarlig for et dag- og aktivitetssenter som en del av dette. Dag- og aktivitetssenteret er av samme modell som i Haugesund og Kristiansand med tilsvarende aktivitet. Kommunens rusteam og psykiatritjeneste er samlet i bygget. Dagtilbudet inngår i det samlede rus- og psykiatritilbudet kommunen har. I alt er det 11 frivillige organisasjoner og menigheter som samarbeider med oss i Sandefjord. Dagsenteret er åpent mandag - fredag kl og gir tilbud om servering av mat, klesutdeling, aktiviteter og sosiale fellesskap. Senteret har etablert et velferdstilbud med frisør, fotpleie, massasje, tannpleier og fysisk aktivitet. Senteret registrerer totalt besøk (1.november 2015). Det er nærmere 15 medarbeidere engasjert. Lokalt innsamlede midler dekker finansierer stillingen til en fast daglig leder for det frivillige arbeidet. Det er ca. 50 unike brukere daglig innom sosialmedisinsk senter. I Sandefjord har ikke senteret et vanlig styre, men i stedet et samarbeidsutvalg. I dette sitter 2 representanter fra kommunen (ledelsen fra den kommunale delen av Sosialmedisinsk senter), frivilligkoordinator og IOGTs prosjektleder. Porsgrunn Senteret åpnet i Senteret er åpent hver dag og tilbyr matservering. Det er ansatt en daglig leder som lønnes av kommunen, men som arbeider i «SoN» senteret. På dagsenteret er det mellom 40 og 50 unike brukere hver dag. I tillegg kommer den gruppen som besøker de andre tilbudene i huset. Det er 14 organisasjoner med i samarbeidet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe hvor vår prosjektleder sitter som en av representantene. I 2007 flyttet senteret inn i et nytt kommunalt spesialtilpasset bygg i Porsgrunn. Her er det samlet dagsenter, helsesenter, leiligheter og natthjem for rusmisbrukere. Samarbeidet vi har med kommunen og måten vi klarer å kombinere frivillige og kommunale ressurser her, har blitt til en effektiv tverrfaglig og tverrkulturell arena. Senteret ledes av en styringsgruppe hvor vår prosjektleder er leder.senteret er åpent mandag- fredag fra kl Bergen Etter et omfattende ombyggingsarbeid i IOGTs lokaler, ble det nye senteret i Bergen åpnet i Bydelen har en relativt stor befolkning som faller inn under den målgruppen vi har for senterne våre. Senteret har opplevd en signifikant økning av brukere etter at Nygårdsparken som arena for rusmisbrukere ble stengt av

17 16 kommunen høsten Dette viser seg i besøksstatistikken ved senteret, fra et gjennomsnittlig besøk på 75,16 per måned i 2013, 141 per måned i 2014 og 203,2 per måned i gjennomsnitt til og med november Senteret har 2 deltidsansatte (80 % stilling) og omkring 10 frivillige knyttet til arbeidet. Senteret fikk for 2015 kr av tilskuddet fra direktoratet. og kr fra Bergen kommune. Senteret har 2015 avsatt et eget rom til frisør, fotpleie og akupunktur. I tillegg har senteret tilbud om dusj og vask av klær. De første årene møtte vi noe motstand i nærområdet, men dette har nå utviklet til å bli et godt forhold. Grimstad Senteret har store lokaler og ligger sentralt i bybildet. Innredningen av lokalet er utformet slik at det er mulig å gjennomføre ulike aktiviteter samtidig. Det er egne rom til frisør og fotpleier, hobbyaktiviteter, massasje, akkupunktur, treningsaktiviteter, matutdeling og et stort fellesområde med matservering. 3 dager i uken har senteret avtale om bruk av treningsstudio med frivillige instruktører.. Senteret har et fattigdomsprosjekt hvor omkring 80 mennesker hver fredag får hjelp med mat og andre nødvendige varer. Dette belaster ikke senteret økonomisk. IOGTs drift av Charlottenlund botreningssenter ble avviklet februar 2015 på grunn av kommunale betingelser vi ikke fant forenlig med bærekraftig drift. I samarbeid med NAV har «SoN» senteret et eget tilbud for flyktninger knyttet til lokalet utenom den regulære åpningstiden. Dette er ikke en ordinær del av driften til «Sammen om Nøden» prosjektet ved SON- senteret, og driftes derfor under varemerket «Katinkas Hus». Dette er en måte å optimalisere driften av våre lokaler. «Møteplassen» og «Ung Zone» Karmøy I 2007 startet IOGT et tiltak i Karmøy kommune rettet mot eldre ungdom som har problemer, kalt «Møteplassen». Tilbudet retter seg mot eldre ungdommer (16-25 år) som er «for friske» til å trenge behandling, men som har for store problemer til at de fungerer på sosiale arenaer eller kan dra nytte av kulturtilbud og andre generelle tilbud i kommunen, og ofte er i en risikosone for å havne i negative miljøer. På Møteplassen får de hjelp til å skape struktur i livet sitt, finne tilknytningspunkter til samfunnet og til å utvikle positive nettverk. Møteplassen har vist seg å være en stor suksess og har blitt videreutviklet til en ny arena for aldersgruppen 13 til 16 år, kalt «Ung Zone». Her retter man seg mot ungdomsskoleelever som ikke får være med på sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktiviteter på grunn av foreldrenes inntekt eller sosiale situasjon. «Møteplassen» er bemannet av 3 personer (2,4 stilling), i tillegg til noe frivillighet. Møteplassen har ca. 50 unike brukere i løpet av et år, som gis en til dels omfattende oppfølging.

18 17 I 2011 etablerte vi et omfattende samarbeid med NAV i forhold til kvalifiseringsprogrammet for unge arbeidsledige. En stadig større del av brukerne har innvandrerbakgrunn, og dette forventer vi å tilta i forbindelse med økt tilstrømming av flyktninger til Norge. Både kommunen og politiet bekrefter vår oppfatning av at nye brukere er mer belastet med rusproblematikk enn tidligere år. Mindre prosjekter: Sauda Aktiviteten i Sauda er begrenset til et tiltak som forsyner våre kontakter i kommunen med varer fra lageret i Grimstad. Det er mellom 15 og 20 unike brukere som får hjelp på denne måten. Vi har også samarbeid med frivilligsentralen og rustjenesten i kommune om distribusjon av varer. Flekkefjord Arbeidet i Flekkefjord handler om mat til 40 brukere og familier. Det deles også ut mat når noen ringer og det er akutt. Kvinesdal I Kvinesdal deles det ut mat til 15 brukere en gang i måneden. I tillegg er det åpning for å gi mat til mennesker som trenger det mer akutt. Det er ikke organisert et styre, men det er et lederteam som koordinerer virksomheten på stedet. Vi har samarbeid med tiltak i Lyngdal, Froland og Arendal. Det er god og stabil drift på disse stedene. I Larvik vurderer vi å etablere et eget «SoN»- senter basert på tidligere samarbeid.

19 18 4. PLANER FOR 2016 Koordinering og utvikling av eksisterende tiltak. Arbeide med å etablere et nytt SoN- senter. Vi har egne sentra eller mindre prosjekter 13 ulike steder i Norge. Det siste senteret i Grimstad er nå i godt arbeid med et økende antall brukere. Prosjektleders hovedarbeidsområder er knyttet til sentrene i Grimstad, Kristiansand, Sandefjord, Porsgrunn, Haugesund og Bergen. I Kristiansand har arbeidet i stor grad handlet om den ordinære driften, hvor prosjektleder har drevet oppsøkende aktivitet i rusmiljøet 2 dager i uken. I Sandefjord og Porsgrunn har arbeidet vært konsentrert om samarbeidet med kommunen, kontakt med andre organisasjoner og arbeidet med praktiske sider ved drift av sentrene. Prosjektet har vært sårbart med kun en heltidsansatt. Den nye avdelingslederen i Sosial Mobilisering vil derfor bli knyttet nært inntil arbeidet slik at han kan avlaste prosjektleder for administrative oppgaver. Slik har vi to ansatte som begge kan avlaste hverandre. Arbeidsoppgavene til prosjektledelsen varierer i forhold til hvor sentrene er i prosessen. I en oppstartsfase består arbeidet av forberedelser og møter med kommunen og andre organisasjoner, i driftsfasen blir det mer rådgivning og deltakelse i sentrenes virksomhet fra dag til dag. I tillegg til kontinuerlig videreutviklingsarbeid. Prosjektledelsen deltar på seminarer og kurs og informerer om prosjektet. I dette arbeidet benyttes også andre medarbeidere som er ansatt i IOGT Norge. Foruten drift deltar også prosjektledelsen i arbeidet med å utvikle den lokale driften videre og holde kontakten med kommunale myndigheter. De jobber også med å holde kontakten mellom sentrene slik at gode tiltak kan settes i gang flere steder. Utvikling av et helhetlig tilbud for å gi motivasjon for å komme ut av rustilværelsen Utvikling av et helhetlig tilbud for økt motivasjon bort fra en rustilværelse vil være et satsningsområde, og vi vil søke til andre organisasjoner for erfaringsutveksling og kompetanseheving på dette området. Vi har allerede et godt samarbeid med Familieklubbene i Norge, som vi var med å sette i gang i Norge. Klubbene er både for mennesker med et rusproblem og for pårørende. Vi tenker oss en modell hvor deltakelse i slike klubber kan være et tilbud for de brukerne på sentrene som dette passer for. Men som et tilbud til pårørende vil det kunne settes i gang med en gang. Vi vil også i løpet av året ha kontakt med våre søsterorganisasjoner i Tyskland og Sverige som driver et omfattende rehabiliteringsarbeid. På vei til et slikt arbeid ønsker vi å få brukerne med på ulike aktiviteter som kan gi motivasjon til søke ut av

20 19 en rustilværelse. Eksempler på dette kan være arbeidstrening, uteaktiviteter, sykkelverksted og andre liknende tiltak er av interesse. Vi vil tilrettelegge for trening og fysisk utfoldelse for våre brukere. I Haugesund har vi alt tatt kontakt med ACT- teamet i kommunen, og vi søker lignende samarbeid på de andre stedene. Slik vil vi på sentrene selv ha eller kunne tilby brukerne et fullverdig tilbud fra mat og stell og til konkrete tilbud til de som ønsker å komme ut av rustilværelsen. Sørge for at det er et godt helse- og velvære- program (frisør, fotpleie, massasje, fysisk aktivitet, akupunktur på alle sentrene. De siste årene har vi satset på å utvikle et helse og velvære- tilbud på alle sentrene, og dette har blitt en stadig viktigere del av prosjektet. Dette vil si at vi har som mål avtale om hårpleie, fotpleie, sykepleie og for eksempel akupunktur ved alle sentrene. Dette er tiltak som brukerne finner attraktive og dermed kan fremme motivasjonen til medvirkning. Vi tror at dette i tillegg til et godt kosthold, vil kunne tilføre økt selvfølelse og vil kunne anspore til villet endring av egen situasjon. I 2016 vil vi satse spesielt på uteaktiviteter og fysisk aktivitet. VI vil starte opp utvikling av et komsept med tilrettelagte botilbud. Vi har knyttet til oss ny daglig leder i Haugesund med mye kompeanse på dette området. Disse helse- og velvære- programmene har som mål å bidra til å øke den enkeltes selvfølelse og mulighet til selvrealisering. Gjøre organisasjonen mer robust og bærekraftig som gir forutsigbarhet og sikkerhet for både brukere, frivillige og ansatte. For å styrke den administrative delen har vi høsten 2015 ansatt en avdelingsleder med overordnet ansvar for vår avdeling «Sosial Mobilisering» inkludert ansvar for det formelle og administrative i prosjektet «Sammen om Nøden» og «Møteplassen», herunder sosialt entreprenørskap, prosjektledelse og helse- miljø og sikkerhetsledelse. I 2016 skal vi gjennomføre en helse- miljø og sikkerhetsrevisjon for avdeling «Sosial Mobilisering». Dette skal kvalitetssikre at rutiner og oppgaver ved sentrene er sikre og enkle å gjennomføre, med fokus på sikkerhet og trivsel for ansatte, frivillige og brukere. En ny styringssløyfe kan kvalitetssikre arbeidet vårt med tanke på å utvikle og forbedre arbeidet mot den enkelte bruker. Cand. Sociol Ulf Dahl fra høyskolen i Østfold, utarbeidet i 2009 en omfattende evalueringsrapport for prosjektet. Vi har siden brukt denne som et underlag for kvalitetssikring og som et element i arbeidet med å fokusere på målsettinger vi har for arbeidet vårt. Vi har årlige kartlegginger i forhold til verdiskapningen i prosjektet og antall brukere og frivillige knyttet til arbeidet.

21 20 Videreutvikle bred kontakt til næringslivet både når det gjelder vareleveranser og økonomisk støtte. Lageret leverer mat til alle sentrene, og vi er avhengig av at det er gode rutiner både når det gjelder å skaffe matvarer, lagre dem og distribuere videre. Vi ønsker å utvikle et kvalitetssystem som gjør oss mindre personavhengige og dermed mindre sårbare. Dette vil være en del av vår satsning på en robust og bærekraftig organisasjon i Etableringen av Matsentralen i Oslo, har resultert i at de store produsentene styrer sine overskuddsvarer til Oslo. Det kreves derfor nå mer arbeid for oss å få inn de nødvendige varene, enn hva det gjorde tidligere. Daglig leder ved matlageret er tilsatt i 50%. I tillegg har vi en ekstra medarbeider i udefinert stilling lønnet i ½ G. Vi ønsker at denne udefinerte stillingen skal endres til en ordinær stillingsbrøk 30%. Vi deltar nå aktivt i utvikling av Matsentralen Norge som er ment å dekke hele landet. Målsetningen vår er at lageret vårt i Grimstad skal inngå som et regionalt lager i dette systemet. Vi erfarer at grossister og produsenter de siste årene har blitt flinkere til å bergene omsetningen av de ulike vareslagene. Dette fører til at det er blitt mindre overskuddsmat i markedet. Dagligvarebransjen har ofte fullt spiselige matvarer som ikke kan selges, for eksempel på grunn av datostempling eller skadd emballasje. I slike tilfeller står de mellom valget av å gi bort mat til frivillige organisasjoner, eller å destruere maten. Lagerarbeid og transport vil fortsatt i størst mulig grad bli utført av frivillige. For å sikre kvaliteten av vareflyten vår har vi leaset en varebil. Dette har betydning både i forhold til våre medarbeideres sikkerhet og i forhold til at varene kommer fram dit de skal. Opplæring og utvikling av frivillige medarbeidere Det er viktig for oss at alle ansatte og frivillige i prosjektet «Sammen om Nøden» ser helheten i prosjektet og har en god skolering i arbeidet. Vi gjennomfører en årlig samling for alle ansatte og frivillige medarbeidere i prosjektet. På dette seminaret fokuseres det på et nytt tema hver gang og det legges til rette for et diskusjonsforum for erfaringsutveksling og presentasjon av de ulike «SoN» sentrene og deres virksomhet. Målet med samlingen er ikke bare kunnskapsformidling, men også nettverksbygging, utvikling av strategisk kompetanse og organisasjonskultur. Høst/vinter 2015/2016 har vi fått gratis sikkerhetsopplæring i brann og førstehjelp for alle frivillige og ansatte ved alle våre sentere. Dette er et resultat av vår kontakt med næringslivet. Det er sikkerhetssentrene FalckNutec i Kristiansand og Resq i Haugesund og Bergen som vil foreta denne opplæringen. Programmet er kvalitetssikret slik at alle skal lære det samme. Vi ønsker å utvikle dette til en årlig gjennomføring.

22 21 Det gis også tilbud om generell opplæring og veiledning til frivillige medabridere. Ved arbeidstidens slitt gjennomføres det ventilering av dagens hendelser. Mange brukere på sentrene våre har et behov for psykiatrisk tjeneste. Tilgjengeligheten til psykiatritjenester er vanskelige for våre brukere, og våre brukere vegrer seg ofte for å søke hjelp. Dette er en utfordring for våre ansatte og frivillige, som snakker med mennesker som trenger psykiatrisk hjelp. De ulike sentrene blir overført midler fra stillingen der vi tidligere lønnet en psykiatrisk rådgiver, slik at hvert senter kan kjøpe psykiatriske og veiledningstjenester lokalt. Vi ser at dette fungerer godt og vil videreføre denne ordningen i Aktivt jobbe med media og sosiale media for å markedsføre prosjektet bedre De ulike «SoN» sentrene er representert på IOGTs hjemmeside, og hvert enkelt «SoN» senter har en egen Facebook gruppe. Vi ser at bruk av sosiale medier for å markedsføre og informere om prosjektet kan være mer effektivt og hensiktsmessig fremfor å administrere statiske hjemmesider. Dette videreføres i Styrke finansiering av de lokale sentrene Prosjektet arbeider med finansiering på andre måter enn gjennom offentlige midler, ikke minst i forhold til de lokale «SoN» sentrene. Kontakten med næringslivet har først og fremst gått på levering av ulike varer og tjenester hvor vi har fått godt gjennomslag. I tillegg har vi blitt tildelt økonomiske tilskudd til lokale prosjekter fra næringslivet. Dette samarbeidet vil styrkes ytterligere når vi nå har ansatt en avdelingsleder. Erfaringen med hvordan vi har hentet inn midler til de lokale prosjektene fra privatpersoner og bedrifter er grunnlag for utviklingen av vårt sosiale entreprenørskap for prosjektet. Dette er et arbeid som vil kreve mye oppmerksomhet, da det er mye lettere å samle inn midler til lokale tiltak enn til driften av en sentral administrasjon.

23 22 5. BUDSJETT 2015 BUDSJETT FOR 2016 Se eget vedlegg for detaljert budsjett. Søknadssummen er den samme som vi fikk bevilget i år pluss prisstigningen på 2,5%. Inntektene i budsjettet gir kun uttrykk for noe av omsetningen i prosjektet. Det ligger et betydelig tilskudd i form av frivillig arbeid og verdien av varene vi får fra næringslivet. Som i fjor har vi satt opp et budsjett med fordeling på Sammen om nøden sentralt, og de fire sentrene TeTre Haugesund, Son Kristiansand, Son Bergen og Son Grimstad. De to siste sentrene i Sandefjord og Porsgrunn er finansiert gjennom lokale midler. Som fremgår av budsjettet for Sammen om nøden sentralt ligger det her en god del poster som handler om aktiviteten på de lokale sentrene, som varetransport, lager og opplæringsaktiviteter. Son Haugesund har et større tilskudd enn de andre sentrene. Det samsvarer med tidligere søknader. I Haugesund har man helt fra starten hatt en annen struktur enn de andre med flere ansatte. I 2016 vil vi i tilleg til vanlig drift av senteret sette fokus på utvikling av et tiltak for tilrettelagte boliger, samt søke å etablere ett ungdomstiltak etter mønster av Møteplassen på Karmøy. For de andre sentrene er det en videreføring av aktiviteten i Vi ønsker i Kristiansand en 60%- stilling og forsøke en noe begrenset helgeåpning. For Grimstad ønsker iv å ha åpent en dag til i uke og i Bergen ønsker vi å øke stillingsbrøken til de to deltidsansatte slik at vi får tilsvarende 100%- stilling, samt unngå sommerstenging av senteret. For alle sentrene arbeder vi for et økt lokalt og kommunalt engasjement, og å få skrevet rammeavtale med kommunene etter modell av den vi har i Haugesund.

24 23 Samarbeid er nøkkelen Hvem skal betale regningen, spør dere på denne konferansen. Jeg forstår spørsmålet, men jeg vil ikke kalle det en regning. Jeg vil heller kalle det en investering. En investering i mennesker med evner og ressurser. Det offentlige skal stå for størstedelen av denne investeringen, men vi trenger mer enn offentlig innsats. Vi er helt avhengige av et tett samarbeid med privat og ideell sektor for å tilby god rusbehandling til dem som trenger det. 6. KONKLUSJON IOGTs visjon er at mennesker over hele verden får leve frie og meningsfylte liv uten at alkohol og andre rusmidler hindrer dette. Derfor arbeider vi for en politikk som kan redusere forbruket og skadene, vi har forebyggende prosjekter og et omfattende sosialt arbeid for å støtte de som sliter med egne og andres rusproblem. Sammen om nøden går nå inn i sitt 14.år, og har i løpet av disse årene vokst til å bli en viktig virksomhet i vår organisasjon. Vi søker med dette om midler til prosjektet «Sammen om Nøden» og fire Son- sentra kroner Hanne Cecilie Widnæs Generalsekerær IOGT Norge Statsministerens tale under åpningen av fagrådets rusfagskonferanse 22. September 2015