Rapport IOGT- prosjektet SAMMEN OM NØDEN 2015

Transkript

1 Rapport IOGT- prosjektet SAMMEN OM NØDEN 2015 BAKGRUNN Prosjektet Sammen om nøden ble startet opp av IOGT i 2002 på bakgrunn av det arbeidet som tidligere var gjort lokalt i Haugesund i «Haugesundprosjektet mot rus, vold og kriminalitet», samt den kunnskap som Olaf Lande hadde fra tilsvarende arbeid i Arendal. I 2015 fikk vi fra Sosial- og helsedirektoratet. Midlene ble bevilget etter vedtak i statsbudsjettet for 2015, og til forskjell fra tidligere år var denne summen ikke bare til prosjektet sentralt, men skulle dekke også driften på sentrene Haugesund, Kristiansand, Bergen og Grimstad. De tre første sentrene har tidligere gått egne tilskudd fra direktoratet. Pga dette er dette en rapport også for arbeidet på disse sentrene. Offentlige myndigheter har lenge lagt vekt på større samhandling mellom ulike tjenester. Både mellom offentlige aktører som helsetjenester og arbeids- og velferdsetat, og mellom det offentlige og frivillige or private aktører. Dette er også noe av grunntanken i dette prosjektet. Fokuset ligger på et forpliktende samarbeid med andre andre organisasjoner, kommunale myndigheter, næringslivet og brukerne selv. MÅL Målet for prosjektet er å skape en modell for mobilisering av frivillige krefter på rusfeltet innenfor områdene lavterskel helse, omsorg og ettervern gjennom å opprette dag- og aktivitetssenter for tyngre misbrukere. Suksessfaktorer for å lykkes tror vi er * Helhetlig tankegang se sammenhengen mellom forebygging lavterskel helse omsorg og ettervern * Nærhet til problemene * Mobilisere frivillige * Samarbeid mellom forskjellige organisasjoner og menigheter lokalt * Trekke næringslivet med i tenkning og finansiering * Vektlegging av samarbeid med politiet og det offentlige hjelpeapparatet * Være bevisst både i forhold til brukermedvirkning og brukertilpasning MÅLGRUPPE Vi har definert målgruppen som mennesker som av ulike årsaker har vanskelig for å benytte seg av eksisterende helsetilbud og sosiale tjenester pga rusproblematikk og andre sammensatte problem av sosial eller psykisk art. Det følger av dette, at brukerne vil være en svært uensartet gruppe både når det gjelder alder, bakgrunn, individuelle behov, evner og ressurser. Viktig for oss er imidlertid å tilpasse tilbudet til miljøet «på gata» på de stedene hvor vi arbeider. Arbeid i en storby vil være annerledes enn arbeidet på mindre steder, selv om det selvsagt er mange felles kjennetegn. Foruten denne spesifikke målgruppen, ser vi at enkelte av tilbudene vi gir, også blir et tilbud som benyttes av mennesker der fattigdomsproblematikk er hovedproblemstillingen. DAG- OG AKTIVITETSSENTRA MED ET LAVTERSKEL HELSE- OG VELFERDSTILBUD Dette er hva vi kaller Son- sentra, og arbeidet med slike sentra utgjør kjernen i prosjektet. Slik sentra har vi i Haugesund, Kristiansund, Porsgrunn, Sandefjord, Bergen og Grimstad. Målsetningen for disse er * Skape et miljø der tunge rusmisbrukere, i gode lokaler, kan møte empati og forståelse for sin situasjon, uten å møte kravet om motivasjon til endring med en gang

2 * Skape et miljø som vil endring, og som skaper nye holdninger hos brukeren * Påvirke til å bearbeide sitt rusproblem og styrke selvfølelsen * Gi, sammen med hjelpeapparatet, hjelp til et steg videre * Gjennom vekt på ernæring, bedret helse og fysisk aktivitet, søke å forebygge overdosedødsfall. ORGANISERING AV PROSJEKTET Prosjektet sentralt drives av IOGT i Norge. Olaf Lande er ansatt som prosjektleder. Han har arbeidet i prosjektet siden starten, og arbeidet før de i mange år for Kristenfolkets Edruskapsråd i Arendal. Pga de økte prosjektmidlene har vi i 2015 kunne ha en større stilling ment å dele oppgaven med å følge opp sentrene sammen med prosjektleder, drive utviklingsarbeid og ha ansvaret for de formelle sidene ved samarbeidet mellom prosjektet sentralt og de lokale sentrene. Odd Kjell Ingvaldsen, som også er avdelingsdirektør i IOGT har ivaretatt denne oppgaven i 2015 i en tilnærmet 75%- stilling. Foruten disse har Marit Lande og Anne Charlotte Lande vært ansatte i prosjektet i henholdsvis x% og 50% med hovedansvaret for logistikk og lageret i Grimstad. Arbeidsutvalget i IOGT har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Når det gjelder sentrene har de egne lokale styrer. Alle ansatte på sentrene, bortsett fra i Haugesund, er ansatte i IOGT, siden dette senteret har vært organisert som en egen stiftelse. Fra og med 2016 er disse også ansatte i IOGT. LOKALT ARBEID I 2015 SON- SENTRENE Haugesund Senteret i Haugesund har vært i drift i siden «Sammen om Nøden» prosjektet sentralt bidrar med noe veiledning, og de får også mat fra vårt lager. Senteret får i støtte fra Haugesund kommune samt et betydelig bidrag fra Helsedirektoratet. I forhold til et lavterskel helsetilbud, arbeider vi spesielt med problemstillinger rundt rus/psykiatri og kvalifiserende livsmestring. Vi har også tilbud om frisør, fotpleie og i begrenset grad arbeidstrening for brukerne. Senteret har ca. 200 unike brukere på årsbasis, som har besøkt senteret 9500 ganger i 2015 (1. november). Senteret hadde stengt i juli, men nytt i 2015 har vært matutdeling fra senteret en gang i uken i juli. I styret for prosjektet sitter det representanter fra IOGT, Stiftelsen Håpets Dør, KFUM- KFUK og Normisjon. Det sitter også en representant for brukerne i styret. Senteret har 1 ansatt i 100% stilling, 3 deltidsansatte (totalt 2,2 stilling), og 10 frivillige medarbeidere. En av de deltidsansatte er psykiatriske sykepleier, som utvikler et lavterskel ruspsykiatrisk tilbud. Senteret er åpent 4 dager i uken (10-15) og en kveld. Senteret har avtale med en veterinær som frivillig tar seg av brukernes hunder, bla for å forvisse seg om at disse hundene får godt stell og ikke skal representere noen fare. Senteret inngikk i 2015 en egen samarbeidsavtale med Haugesund kommune. Kristiansand Senteret i Kristiansand ble etablert i Totalt er det ca. 25 frivillige som arbeider på senteret i byen. I styret sitter det folk fra IOGT og Røde Kors, foruten prosjektleder, ansatt- og brukerrepresentant.

3 Senteret er åpent mandag, onsdag og torsdag Tilbudet disse dagene består av matservering, samtale, klesutdeling og ukentlig utdeling av matposer. Ca. 120 unike brukere som har besøkt senteret 6000 ganger i I tillegg til den ordinære åpningstiden har senteret åpent for en egen kvinnegruppe på tirsdager, samt et helse- og velferdstilbud på fredager med bla. frisør, fotpleie, massasje og treningsaktiviteter. Vår prosjektleder, er på senteret 2 ganger i uken. Arbeidsoppgavene er veiledning og opplæring av frivillige, oppsøkende virksomhet i rusmiljøet og kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Det er i tillegg engasjert daglig leder i en deltidsstilling som står for den daglige driften av senteret. Det er etablert nær kontakt med feltsykepleier i kommunen. Senteret holder til i gode lokaler midt i sentrum av Kristiansand. Mye arbeid er lagt ned i å bygge om og innrede det huset som vi leier. Senteret har kommet inn på kommunens budsjetter, og fikk i ,- kroner. Sandefjord Senteret i Sandefjord ble etablert i 2004 som et resultat av samtaler vi hadde med Sandefjord kommune. Kommunen hadde planer om å etablere et sosialmedisinsk senter, og vi tilbød oss å være med på prosessen og stå ansvarlig for et dag- og aktivitetssenter som en del av dette. Dag- og aktivitetssenteret er av samme modell som i Haugesund og Kristiansand med tilsvarende aktivitet. Kommunens rusteam og psykiatritjeneste er samlet i bygget. I alt er det 11 frivillige organisasjoner og menigheter som samarbeider med oss i Sandefjord. Dagsenteret er åpent mandag - fredag kl og gir tilbud om servering av mat, klesutdeling, aktiviteter og sosiale fellesskap. Senteret har etablert et velferdstilbud med frisør, fotpleie, massasje, tannpleier og fysisk aktivitet. Senteret registrerer totalt besøk (1.november 2015). Det er nærmere 15 medarbeidere engasjert. Lokalt innsamlede midler dekker finansierer stillingen til en fast daglig leder for det frivillige arbeidet. Det er ca. 50 unike brukere daglig innom sosialmedisinsk senter. I Sandefjord har ikke senteret et vanlig styre, men i stedet et samarbeidsutvalg. I dette sitter 2 representanter fra kommunen (ledelsen fra den kommunale delen av Sosialmedisinsk senter), frivilligkoordinator og IOGTs prosjektleder. Porsgrunn Senteret åpnet i Senteret er åpent hver dag og tilbyr matservering. Det er ansatt en daglig leder som lønnes av kommunen, men som arbeider i «SoN» senteret. På dagsenteret er det mellom 40 og 50 unike brukere hver dag. I tillegg kommer den gruppen som besøker de andre tilbudene i huset. Det er 14 organisasjoner med i samarbeidet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe hvor vår prosjektleder sitter som en av representantene. I 2007 flyttet senteret inn i et nytt kommunalt spesialtilpasset bygg i Porsgrunn. Her er det samlet dagsenter, helsesenter, leiligheter og natthjem for rusmisbrukere. Samarbeidet vi har med kommunen og måten vi klarer å kombinere frivillige og kommunale ressurser her, har blitt til en effektiv tverrfaglig og tverrkulturell arena. Senteret ledes av en styringsgruppe hvor vår prosjektleder er leder.senteret er åpent mandag- fredag fra kl Bergen

4 Etter et omfattende ombyggingsarbeid i IOGTs lokaler, ble det nye senteret i Bergen åpnet i Bydelen har en relativt stor befolkning som faller inn under den målgruppen vi har for senterne våre. Senteret har opplevd en signifikant økning av brukere etter at Nygårdsparken som arena for rusmisbrukere ble stengt av kommunen høsten Dette viser seg i besøksstatistikken ved senteret, fra et gjennomsnittlig besøk på 75,16 per måned i 2013, 141 per måned i 2014 og 186,8 per måned i gjennomsnitt til og med september Senteret har 2 deltidsansatte (80 % stilling) og omkring 10 frivillige knyttet til arbeidet. Senteret fikk for 2015 kr av tilskuddet fra direktoratet. tilskudd fra direktoratet og kr fra Bergen kommune. Senteret har 2015 avsatt et eget rom til frisør, fotpleie og akupunktur. I tillegg har senteret tilbud om dusj og vask av klær. Grimstad Senteret har store lokaler og ligger sentralt i bybildet. Innredningen av lokalet er utformet slik at det er mulig å gjennomføre ulike aktiviteter samtidig. Det er egne rom til frisør og fotpleier, hobbyaktiviteter, massasje, akkupunktur, treningsaktiviteter, matutdeling og et stort fellesområde med matservering. 3 dager i uken har senteret avtale om bruk av treningsstudio med frivillige instruktører. Senteret har også psykiatrisk sykepleier som en del av teamet. Det er ukentlig mellom 90 og 100 unike brukere. Senteret har et fattigdomsprosjekt hvor omkring 80 mennesker hver uke får hjelp med mat og andre nødvendige varer. IOGTs drift av Charlottenlund botreningssenter ble avviklet februar 2015 på grunn av kommunale betingelser vi ikke fant forenlig med bærekraftig drift. I samarbeid med NAV har «SoN» senteret et eget tilbud for flyktninger knyttet til lokalet utenom den regulære åpningstiden. Dette er ikke en ordinær del av driften til «Sammen om Nøden» prosjektet ved SON- senteret, og driftes derfor under varemerket «Katinkas Hus» med egne tilskudd og økonomi. Men det er en måte å utnytte lokalene bedre. MØTEPLASSEN OG UNG ZONE, KARMØY I 2007 startet IOGT et tiltak i Karmøy kommune rettet mot eldre ungdom som har problemer, kalt «Møteplassen». Tilbudet retter seg mot eldre ungdommer (16-25 år) som er «for friske» til å trenge behandling, men som har for store problemer til at de fungerer på sosiale arenaer eller kan dra nytte av kulturtilbud og andre generelle tilbud i kommunen, og ofte er i en risikosone for å havne i negative miljøer. På Møteplassen får de hjelp til å skape struktur i livet sitt, finne tilknytningspunkter til samfunnet og til å utvikle positive nettverk. Møteplassen har vist seg å være en stor suksess og har blitt videreutviklet til en ny arena for aldersgruppen 13 til 16 år, kalt «Ung Zone». Her retter man seg mot ungdomsskoleelever som ikke får være med på sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktiviteter på grunn av foreldrenes inntekt eller sosiale situasjon. «Møteplassen» er bemannet av 3 personer (2,4 stilling), i tillegg til noe frivillighet. Møteplassen har ca. 50 unike brukere i løpet av et år, som gis en til dels omfattende oppfølging. I 2011 etablerte vi et samarbeid med NAV i forhold til kvalifiseringsprogrammet for unge arbeidsledige. En stadig større del av brukerne har innvandrerbakgrunn, og dette forventer vi å tilta i forbindelse med økt tilstrømming av flyktninger til Norge. Dette arbeidet har vi fortsatt i 2015, men det vil opphøre med virkning pr MINDRE PROSJEKTER

5 Sauda Aktiviteten i Sauda er begrenset til et tiltak som forsyner våre kontakter i kommunen med varer fra lageret i Grimstad. Det er mellom 15 og 20 unike brukere som får hjelp på denne måten. Vi har også samarbeid med rustjenesten i kommune om distribusjon av varer. Flekkefjord Arbeidet i Flekkefjord handler om mat til 40 brukere og familier. Det deles også ut mat når noen ringer og det er akutt. Vi har planer om å utvikle arbeidet her til et mer ordinært Son- senter, og det er skaffet egnede lokaler til dette. Kvinesdal I Kvinesdal deles det ut mat til 15 brukere en gang i måneden. I tillegg er det åpning for å gi mat til mennesker som trenger det mer akutt. Det er ikke organisert et styre, men det er et lederteam som koordinerer virksomheten på stedet. Vi har samarbeid med tiltak i Lyngdal, Froland og Arendal. Det er god og stabil drift på disse stedene. I Larvik vurderer vi å etablere et eget «SoN»- senter basert på tidligere samarbeid. VEILEDNING OG OPPLÆRING Årets samling for ansatte og frivillige ble lagt til Fevik Strandhotell i Grimstad 10. og 11. september Det var rundt 50 frivillige og medarbeidere tilstede. Foruten en gjennomgang av status ved de ulike sentrene gikk man gjennom HMS- arbeidet i organisasjonen og hadde et foredrag av Kornelie Rossebø Sætre Omsorg hva, hvem of hvorfor?. Prosjektet sentralt betaler også for ekstern veiledning ved de ulike sentrene foruten det veiledningsarbeidet som prosjektleder driver. Det er en sentral del av tenkningen vår at både ansatte og frivillige skal ha et godt og løpende tilbud om veiledning. FREMTIDIG DRIFT OG TILSKUDD Sammen om nøden har fått bevilget tilskudd fra direktoratet siden 200x. Den gangen hadde vi kun ett senter i Haugesund. I dag har vi seks sentra Haugesund, Kristiansand, Porsgrunn, Sandefjord, Bergen og Grimstad. I tillegg har vi et mindre arbeid på flere steder. Vi mener selv at vi får mye ut av de midlene som vi får fra direktoratet, men ser samtidig at det vil være vanskelig å klare seg uten midlene fremover. To av sentrene Porsgrunn og Sandefjord gjennomføres i et svært nært samarbeid med kommunene. Reelt sett når vi ser arbeidet og maten som vi leverer til disse sentrene gjør at vi er en netto bidragsyter til arbeidet som skjer i disse kommunene. For alle de andre sentrene har vi også et nært samarbeid med kommunen og søker om kommunale tilskudd til driften. I 2015 fikk vi (i tillegg til Møteplassen) I tillegg viser vi til den utregningen som vi har gjort i tidligere søknader som viser en total verdiskaping i prosjektet beregnet til omkring Frivillige timer er beregnet til rundt 3,6 millioner og verdi av matleveranser og leveranser fra lager i Grimstad 4,6 millioner. Søknaden i 2016 ble bevilget med 3 millioner, mens vi i 2015 fikk 5,2 millioner. Statlige tilskudd utgjør altså under halvparten av denne summen. Når det er sagt utgjør tilskuddet fra direktoratet det største enkelttilskuddet og er sånn sett en sikkerhet for å kunne drive prosjektet videre. Viktig i 2015 har vært at vi har kunnet lønnet en person

6 i tilnærmet full stilling for å kunne avlaste prosjektleder slik at fokuset ikke bare ligger på drift. I det ligger også muligheten til å finne andre økonomiske midler. Erfaringen viser imidlertid at det er vanskelig å se hvordan vi vil kunne bli helt uavhengig av støtten fra direktoratet de nærmeste årene. De kommunale tilskuddene går til drift av sentrene, og det vil være vanskelig å legge inn en overhead så stor at den også vil kunne dekke kostnadene sentralt som prosjektleder og drift av matlager. De gavene som kommer inn er også gjerne øremerket til konkrete aktiviteter lokalt. Vi jobber imidlertid med nye økonomikampanjer. I Haugesund planlegger vi nå f.eks å få til et samarbeid om drift av et kopisenter, både for å kunne gi arbeidstrening som en del av rehabiliteringsarbeidet vårt, men også med ønske om at dette kan gi inntekter. Ved å holde oppe fjorårets bemanning i prosjektet sentralt får vi også bedre muligheter til å tenke sosialt entreprenørskap. Vi håper også at matlageret vårt i Grimstad kan bli en dela v Matsentralen Norge, og at vi gjennom dette kan få inntekter som gjør oss mindre avhengige av støtte fra direktoratet.