IOGT I NORGE FLI.

Transkript

1 Søknad om tilskudd Mellomlagring For å sikre at du ikke mister innhold du har skrevet inn i feltene, må du bruke lagreknappen nederst til høyre på sidene. Informasjon om søker - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. - Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. - En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn IOGT I NORGE Adresse Postnr./-sted Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. Virksomhetens/organisasjonens e-postadresse iogt@iogt.no Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Sammen om nøden Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. gfedc Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Etternavn Telefonnummer Landkode og telefonnummer E-postadresse Organisasjonsstruktur Moder-, søster- eller datterorganisasjoner nmlkji nmlkj nmlkj Hanne Cecilie Widnes cecilie.widnes@iogt.no Vi har ingen moder-, søster- eller datterorganisasjoner Vi har moder-, søster- eller datterorganisasjon(er) - Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan - Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved 1

2 Samarbeidspartnere i prosjektet gfedc Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. 2

3 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning - Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. - Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Psykisk helse og rus Tilskuddsordning Aktivitetstilbud for rusmiddelavhengige og prostituerte i regi av frivillige organisasjoner År dere søker om å motta tilskudd 2016 nmlkj nmlkji Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 14/ Opplysninger om tilskudd/offentlig støtte Nei Er det søkt om tilskudd/støtte til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nei Har virksomheten mottatt annet tilskudd/offentlig støtte de tre siste årene? Er det søkt om annet tilskudd/offentlig støtte som dere venter på svar om innvilgelse? Oppgi hvilket år, beløp, til hvilket formål og fra hvem dere har mottatt tilskudd/støtten fra de siste tre årene. Dersom noe er gitt som bagatellmessig støtte skal det opplyses om det. Oppgi samme informasjon for søknader dere venter på svar om innvilgelse. 3

4 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse - Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Sammen om nøden Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til - maks 300 tegn. Hovedaktiviteten er dag- og aktivitetssentra for tyngre misbrukere. I tillegg til at det skal være et trygt og forutsigbart sted, skal brukerne få et tilbud som også gir dem større helse, velvære og utviklingsmuligheter slik at de kan komme ut av sin russituasjon. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Prosjektet «Sammen om Nøden» ble startet av IOGT i 2002 på bakgrunn av arbeid som tidligere var gjort i «Haugesund-prosjektet mot rus, vold og kriminalitet» og med erfaring fra tilsvarende arbeid i Arendal. Opprettelsen av et «Sammen om Nøden» senter i Haugesund ble en suksess, og frem til i dag har dette utviklet seg fra ett «SoN» senter i Haugesund, til nå totalt seks sentre med Sandefjord, Porsgrunn, Grimstad, Kristiansand, og Bergen. Tidligere år har vi sendt inn søknad for Sammen om nøden-prosjektet sentralt og for enkelte av sentrene hver for seg Kristiansand, Grimstad, Haugesund og Bergen. I år har vi samlet dette i en søknad på samme måte som vi gjorde etter sluttbehandlingen av statsbudsjettet i fjor. I budsjettet for prosjektet har vi laget en oversikt for fordelingen av midler mellom det sentrale prosjektet og de enkelte sentrane. Vi vil også vise til fjorårets merknad fra en enstemmig Helse- og omsorgskomite på Stortinget hvor de i innstilling om beviligninger på statsbudsjettet for 2015 skriver «Komiteen er kjent med lavterskeltilbudet som det landsomfattende prosjektet «Sammen om nøden» gir i form av hjelp, gode tilbud, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige. «Sammen om nøden» er basert på frivillige organisasjoner som sammen med IOGT og ulike kommuner samarbeider om lavterskeltilbud. Komiteen har registrert at prosjektet stadig utvikles og får flere kommuner som samarbeidspartnere. Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen for et betydelig antall rusavhengige.» I samme innstilling ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på 2 millioner til prosjektet. Denne merknaden var i samsvar med tidligere merknader fra komiteen over flere år hvor de har bedt om at søknaden vurderes spesielt. Offentlige myndigheter har lenge lagt vekt på større samhandling mellom ulike tjenester. Både mellom offentlige aktører som helsetjenester og arbeids- og velfersetat og mellom offentelige, frivillige og private aktører. Dette er også noe av grunntanken i dette prosjektet. Vi har fokus på og ønsker et samarbeid med andre organisasjoner, kommunale myndigheter, næringslivet og brukerne selv. Sammen on nøden arbeider for et samarbeid mellom de ulike instansene på den rusforebyggende arenaen. Helseminister Bent Høie skriver i en kronikk i Verdens Gang 9. september i år, at «Behandlingen av de tyngste rusavhengige er fortsatt blant de største og styggeste sosiale ulikhetene vi har i landet vårt. ( ) Både SINTEF og OECD peker på at tjenestene til mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser er for svake og dårlig koordinert i kommunene. Vi vil derfor sørge for at tjenestene i kommunene blir bedre og mer helhetlige. De skal ikke bare handle om helsehjelp. De skal handle om hjelp til å finne et sted å bo, hjelp til å komme i arbeid eller på skole, hjelp til å bygge et rusfritt liv». Son-Sentrene driftes i hovedsak gjennom frivillige, med ansatte som ledere og koordinatorer av hvert enkelt senter. Frivilligheten er viktig også på rusfeltet.i Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap for frivillige og ideelle organisasjoner, viser utregninger at dette arbeidet utgjorde en verdiskapning i 2012 på 101 milliarder kroner. Frivillig arbeidsinnsats står for mer enn halvparten av dette. Verdiskapningen og den samfunnsmessige gevinsten i det frivillige arbeidet er enorm. Uten frivillig innsats ville heller ikke SoN sentrene vært bærekraftige. Antall frivillige timer utgjorde i

5 timer. Regjeringen har som målsetning å sikre pasienter med psykisk sykdom og/eller rusproblemer et verdig liv, med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og sosialt liv og bedret livskvalitet. Dette skal skje bl.a. gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i kommunene. Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen. Frivillige tiltak skal understøtte og supplere offentlige tjenester lokalt. Gjennom å «fylle hull» i det offentlige tjenesteapparatet skal de bidra til å styrke samfunnets samlede innsats overfor personer i målgruppen. Kommunal forankring er sentralt for helhetlige og koordinerte tjenester for brukere. Et tett og forpliktende samarbeid mellom frivillighetsfeltet og offentlige tjenester er en forutsetning for utvikling av feltet i ønsket retning og god ressursutnyttelse. Tiltak innen frivillighetsfeltet bør ta utgangspunkt i samarbeid med kommunene og baseres på en omforent vurdering av behovet for det aktuelle tiltaket. Dette kan bidra til å sikre at det samlede tjenestetilbudet utvikles i sammenheng og gi en bedre utnyttelse av de samlede ressursene. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? Mål 1 Koordinering og utvikling av eksisterende tiltak. Arbeide med å etablere et nytt "SoN"-senter. Vi har egne sentra eller mindre prosjekter 13 ulike steder i Norge. Det siste senteret i Grimstad er nå i godt arbeid med et økende antall brukere. Prosjektleders hovedarbeidsområder er knyttet til sentrene i Grimstad, Kristiansand, Sandefjord, Porsgrunn, Haugesund og Bergen. I Kristiansand har arbeidet i stor grad handlet om den ordinære driften, hvor prosjektleder har drevet oppsøkende aktivitet i rusmiljøet 2 dager i uken. I Sandefjord og Porsgrunn har arbeidet vært konsentrert om samarbeidet med kommunen, kontakt med andre organisasjoner og arbeidet med praktiske sider ved drift av sentrene. Prosjektet har vært sårbart med kun en heltidsansatt. Den nye avdelingslederen i Sosial Mobilisering vil derfor bli knyttet nært inntil arbeidet slik at han kan avlaste prosjektleder for administrative oppgaver. Slik har vi to ansatte som begge kan avlaste hverandre. Arbeidsoppgavene til prosjektledelsen varierer i forhold til hvor sentrene er i prosessen. I en oppstartsfase består arbeidet av forberedelser og møter med kommunen og andre organisasjoner, i driftsfasen blir det mer rådgivning og deltakelse i sentrenes virksomhet fra dag til dag. I tillegg til kontinuerlig videreutviklingsarbeid. Prosjektledelsen deltar på seminarer og kurs og informerer om prosjektet. I dette arbeidet benyttes også andre medarbeidere som er ansatt i IOGT Norge. Foruten drift deltar også prosjektledelsen i arbeidet med å utvikle den lokale driften videre og holde kontakten med kommunale myndigheter. De jobber også med å holde kontakten mellom sentrene slik at gode tiltak kan settes i gang flere steder. 5

6 Mål 2 Utvikling av et helhetlig tilbud for å gi motivasjon til å komme ut av rustilværelsen Utvikling av et helhetlig tilbud for økt motivasjon bort fra en rustilværelse vil være et satsningsområde, og vi vil søke til andre organisasjoner for erfaringsutveksling og kompetanseheving på dette området. Vi har allerede et godt samarbeid med Familieklubbene i Norge, som vi var med å sette i gang i Norge. Klubbene er både for mennesker med et rusproblem og for pårørende. Vi tenker oss en modell hvor deltakelse i slike klubber kan være et tilbud for de brukerne på sentrene som dette passer for. Men som et tilbud til pårørende vil det kunne settes i gang med en gang. Vi vil også i løpet av året ha kontakt med våre søsterorganisasjoner i Tyskland og Sverige som driver et omfattende rehabiliteringsarbeid. På vei til et slikt arbeid ønsker vi å få brukerne med på ulike aktiviteter som kan gi motivasjon til søke ut av en rustilværelse. Eksempler på dette kan være arbeidstrening, uteaktiviteter, sykkelverksted og andre liknende tiltak er av interesse. Vi vil tilrettelegge for trening og fysisk utfoldelse for våre brukere. I Haugesund har vi alt tatt kontakt med ACT-teamet i kommunen, og vi søker lignende samarbeid på de andre stedene. Slik vil vi på sentrene selv ha eller kunne tilby brukerne et fullverdig tilbud fra mat og stell og til konkrete tilbud til de som ønsker å komme ut av rustilværelsen. Mål 3 Sørge for at det er et godt helse- og velvære-program (frisør, fotpleie, massasje, fysisk aktivitet, akkupunktur) på alle sentrene. Disse har som mål å bidra til å øke den enkeltes selvfølelse og mulighet til selvrealisering. De siste årene har vi satset på å utvikle et helse og velvære-tilbud på alle sentrene, og dette har blitt en stadig viktigere del av prosjektet. Dette vil si at vi har som mål avtale om hårpleie, fotpleie, sykepleie og for eksempel akupunktur ved alle sentrene. Dette er tiltak som brukerne finner attraktive og dermed kan fremme motivasjonen til medvirkning. Vi tror at dette i tillegg til et godt kosthold, vil kunne tilføre økt selvfølelse og vil kunne anspore til villet endring av egen situasjon. I 2016 vil vi satse spesielt på uteaktiviteter og fysisk aktivitet. VI vil starte opp utvikling av et komsept med tilrettelagte botilbud. Vi har knyttet til oss ny daglig leder i Haugesund med mye kompeanse på dette området. Disse helse- og velvære-programmene har som mål å bidra til å øke den enkeltes selvfølelse og mulighet til selvrealisering. Mål 4 Gjøre organisasjonen mer robust og bærekraftig som gir forutsigbarhet og sikkerhet for både brukere, frivillige og ansatte. For å styrke den administrative delen har vi høsten 2015 ansatt en avdelingsleder med overordnet ansvar for vår avdeling «Sosial Mobilisering» inkludert ansvar for det formelle og administrative i prosjektet «Sammen om Nøden» og «Møteplassen», herunder sosialt entreprenørskap, prosjektledelse og helse- miljø og sikkerhetsledelse. I 2016 skal vi gjennomføre en helse- miljø og sikkerhetsrevisjon for avdeling «Sosial Mobilisering». Dette skal kvalitetssikre at rutiner og oppgaver ved sentrene er sikre og enkle å gjennomføre, med fokus på sikkerhet og trivsel for ansatte, frivillige og brukere. En ny styringssløyfe kan kvalitetssikre arbeidet vårt med tanke på å utvikle og forbedre arbeidet mot den enkelte bruker. Cand. Sociol Ulf Dahl fra høyskolen i Østfold, utarbeidet i 2009 en omfattende evalueringsrapport for prosjektet. Vi har siden brukt denne som et underlag for kvalitetssikring og som et element i arbeidet med å fokusere på målsettinger vi har for arbeidet vårt. Vi har årlige kartlegginger i forhold til verdiskapningen i prosjektet og antall brukere og frivillige knyttet til arbeidet. 6

7 Mål 5 Videreutvikle bred kontakt til næringsliv både når det gjelder vareleveranser og økonomisk støtte Lageret leverer mat til alle sentrene, og vi er avhengig av at det er gode rutiner både når det gjelder å skaffe matvarer, lagre dem og distribuere videre. Vi ønsker å utvikle et kvalitetssystem som gjør oss mindre personavhengige og dermed mindre sårbare. Dette vil være en del av vår satsning på en robust og bærekraftig organisasjon i Etableringen av Matsentralen i Oslo, har resultert i at de store produsentene styrer sine overskuddsvarer til Oslo. Det kreves derfor nå mer arbeid for oss å få inn de nødvendige varene, enn hva det gjorde tidligere. Daglig leder ved matlageret er tilsatt i 50%. I tillegg har vi en ekstra medarbeider i udefinert stilling lønnet i ½ G. Vi ønsker at denne udefinerte stillingen skal endres til en ordinær stillingsbrøk 30%. Vi deltar nå aktivt i utvikling av Matsentralen Norge som er ment å dekke hele landet. Målsetningen vår er at lageret vårt i Grimstad skal inngå som et regionalt lager i dette systemet. Vi erfarer at grossister og produsenter de siste årene har blitt flinkere til å bergene omsetningen av de ulike vareslagene. Dette fører til at det er blitt mindre overskuddsmat i markedet. Dagligvarebransjen har ofte fullt spiselige matvarer som ikke kan selges, for eksempel på grunn av datostempling eller skadd emballasje. I slike tilfeller står de mellom valget av å gi bort mat til frivillige organisasjoner, eller å destruere maten. Lagerarbeid og transport vil fortsatt i størst mulig grad bli utført av frivillige. For å sikre kvaliteten av vareflyten vår har vi leaset en varebil. Dette har betydning både i forhold til våre medarbeideres sikkerhet og i forhold til at varene kommer fram dit de skal. Mål 6 Opplæring og utvikling av frivillige medarbeidere Det er viktig for oss at alle ansatte og frivillige i prosjektet «Sammen om Nøden» ser helheten i prosjektet og har en god skolering i arbeidet. Vi gjennomfører en årlig samling for alle ansatte og frivillige medarbeidere i prosjektet. På dette seminaret fokuseres det på et nytt tema hver gang og det legges til rette for et diskusjonsforum for erfaringsutveksling og presentasjon av de ulike «SoN» sentrene og deres virksomhet. Målet med samlingen er ikke bare kunnskapsformidling, men også nettverksbygging, utvikling av strategisk kompetanse og organisasjonskultur. Høst/vinter 2015/2016 har vi fått gratis sikkerhetsopplæring i brann og førstehjelp for alle frivillige og ansatte ved alle våre sentere. Dette er et resultat av vår kontakt med næringslivet. Det er sikkerhetssentrene FalckNutec i Kristiansand og Resq i Haugesund og Bergen som vil foreta denne opplæringen. Programmet er kvalitetssikret slik at alle skal lære det samme. Vi ønsker å utvikle dette til en årlig gjennomføring. Det gis også tilbud om generell opplæring og veiledning til frivillige medabridere. Ved arbeidstidens slitt gjennomføres det ventilering av dagens hendelser. Mange brukere på sentrene våre har et behov for psykiatrisk tjeneste. Tilgjengeligheten til psykiatritjenester er vanskelige for våre brukere, og våre brukere vegrer seg ofte for å søke hjelp. Dette er en utfordring for våre ansatte og frivillige, som snakker med mennesker som trenger psykiatrisk hjelp. De ulike sentrene blir overført midler fra stillingen der vi tidligere lønnet en psykiatrisk rådgiver, slik at hvert senter kan kjøpe psykiatriske og veiledningstjenester lokalt. Vi ser at dette fungerer godt og vil videreføre denne ordningen i Mål 7 Aktivt jobbe med media (og soiale media) for å markedsføre prosjektet bedre De ulike «SoN» sentrene er representert på IOGTs hjemmeside, og hvert enkelt «SoN» senter har en egen Facebook gruppe. Vi ser at bruk av sosiale medier for å markedsføre og informere om prosjektet kan være mer effektivt og hensiktsmessig fremfor å administrere statiske hjemmesider. Dette videreføres i

8 Mål 8 Styrke finansiering av de lokale sentrene Prosjektet arbeider med finansiering på andre måter enn gjennom offentlige midler, ikke minst i forhold til de lokale «SoN» sentrene. Kontakten med næringslivet har først og fremst gått på levering av ulike varer og tjenester hvor vi har fått godt gjennomslag. I tillegg har vi blitt tildelt økonomiske tilskudd til lokale prosjekter fra næringslivet. Dette samarbeidet vil styrkes ytterligere når vi nå har ansatt en avdelingsleder. Erfaringen med hvordan vi har hentet inn midler til de lokale prosjektene fra privatpersoner og bedrifter er grunnlag for utviklingen av vårt sosiale entreprenørskap for prosjektet. Dette er et arbeid som vil kreve mye oppmerksomhet, da det er mye lettere å samle inn midler til lokale tiltak enn til driften av en sentral administrasjon. Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Målsetningen for Son-sentra i Sammen om nøden er * Å skape et miljø der målgruppen i trygge omgivelser kan møte empati og forståelse for sin situasjon, uten å møte kravet om motivasjon til endring med en gang. Skape et miljø som gir motivasjon til endring, og som skaper nye holdninger hos brukeren. Å aktivt påvirke til å bearbeide rusproblemer og styrke selvfølelsen Sammen med hjelpeapparatet gi hjelp til et steg videre i livet Gjennom tillagt vekt på riktig ernæring, bedret helse og fysisk aktivitet, søke å forebygge overdosedødsfall. 2.5 Tiltak for å oppnå dette er Servering av sunn og smaksrik mat i trygge omgivelser, og matutdeling. Mat er ikke et mål i seg selv, men en viktig forutsetning for helse, utvikling, motivasjon og mestring, og gir rutiner i tilværelsen. Rusmisbruk fører til en redusert allmenntilstand. Sentrene tilbyr målgruppen helsefaglig omsorg, både for deres generelle helsetilstand og for problemer i forbindelse med rus og akutte helseplager. I Sandefjord er kommunens rusteam og psykiatritjeneste samlet i samme bygg. I Porsgrunn har kommunen helsesenter i sammebygg, og i Kristianasnd samarbeides det nært med feltsykepleien. I Haugesund har vi tilknyttet egen psykiatrisk sykepleier som arbeider direkte klientrettet med disse problemstillingene. Vi støtter de lokale sentrene økonomisk slik at alle kan kjøpe inn kompetanse på dette feltet. Motivere for behandling, som å gi hjelp med å søke om plass om brukeren ønsker det, etablere samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet som kan gjøre misbrukeren selvhjulpen og legge forholdene til rette, slik at brukeren kan få et arbeidsforhold. Gi kurs og opplæring (hverdagsmestring, livredding, dataopplæring, kreative aktiviteter osv.). Senteret skal være et sted hvor målgruppen kan være, samt kunne utfolde seg. De vil i så stor grad som mulig delta i arbeidsoppgaver og aktiviteter. Aktiviteter bidrar utvilsomt til å gjøre hverdagen bedre for mange, og er derfor blitt en viktig del av konseptet. Utvikling av konsepter for egnede botilbud for brukere Skal vi lykkes med å nå våre mål, er det viktig at vårt arbeid bygger på en plattform med medmenneskelige omsorg og faglighet som basis. Som et lavterskel helsetilbud er vi forsiktige med å stille for mange krav om endring, men er opptatt av å holde kontakten med brukeren uavhengig av hva som skjer. Samtidig arbeider vi mer og mer bevisst med tiltak som kan føre til endringer i tilværelsen. VI ser på arbeidet vårt som en kjede fra velkomst med mat og stell som er en viktig grunn til at brukerne først oppsøker sentrene, til å få brukerne ut i ulike aktiviteter og til slutt i en prosess som fører ut av rusmiljøet. For enkelte av disse tiltakene vil vi sette krav om rusfrihet for deltakelse. De to første trinnene har vi jobbet mye med de siste årene, det siste ønsker vi å utvkle mer i i Tiltak for å oppnå dette er Servering av sunn og smaksrik mat i trygge omgivelser, og matutdeling. Mat er ikke et mål i seg selv, men en viktig forutsetning for helse, utvikling, motivasjon og mestring, og gir rutiner i 8

9 tilværelsen. Rusmisbruk fører til en redusert allmenntilstand. Sentrene tilbyr målgruppen helsefaglig omsorg, både for deres generelle helsetilstand og for problemer i forbindelse med rus og akutte helseplager. I Sandefjord er kommunens rusteam og psykiatritjeneste samlet i samme bygg. I Porsgrunn har kommunen helsesenter i sammebygg, og i Kristianasnd samarbeides det nært med feltsykepleien. I Haugesund har vi tilknyttet egen psykiatrisk sykepleier som arbeider direkte klientrettet med disse problemstillingene. Vi støtter de lokale sentrene økonomisk slik at alle kan kjøpe inn kompetanse på dette feltet. Motivere for behandling, som å gi hjelp med å søke om plass om brukeren ønsker det, etablere samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet som kan gjøre misbrukeren selvhjulpen og legge forholdene til rette, slik at brukeren kan få et arbeidsforhold. Gi kurs og opplæring (hverdagsmestring, livredding, dataopplæring, kreative aktiviteter osv.). Senteret skal være et sted hvor målgruppen kan være, samt kunne utfolde seg. De vil i så stor grad som mulig delta i arbeidsoppgaver og aktiviteter. Aktiviteter bidrar utvilsomt til å gjøre hverdagen bedre for mange, og er derfor blitt en viktig del av konseptet. Utvikling av konsepter for egnede botilbud for brukere Samarbeid er viktig i prosjektet på flere måter Samarbeid mellom frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene gjør et stort og uegennyttig arbeid innen russektoren, men vi tror at det kan bli enda mer effektivt dersom vi ser de ulike organisasjonenes arbeid i sammenheng, og kan koordinere samarbeidet. Synergiene oppstår gjennom at vi utnytter hverandres kontaktnett og henter inn menneskelige ressurser fra forskjellige miljøer. Dette gir større troverdighet i forhold til andre samarbeidspartnere, som kommunale myndigheter og næringsliv. Helt fra starten har vi hatt et svært godt forhold til næringslivet gjennom utviklingen av matlageret vårt. Samarbeidstanken viser seg i måten vi organiserer aktiviteten på; hvor vi geografisk legger vekt på at de lokale prosjektene skal være selvstendige, samtidig som de står i et forpliktende samarbeid med det sentrale prosjektet. IOGT er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon. Dette prinsippet er det viktig for oss å ivareta i alt arbeidet vi gjennomfører. 1.3 Samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige Samarbeid med kommunene har blitt viktigere og viktigere. På alle steder vi er etablert er samarbeidet nært, og vi forsøker å forankre en del av prosjektet i kommunen eller knytte oss opp til andre kommunale tiltak på samme felt. Arbeidet mellom de profesjonelle etater og omsorgsarbeidere og de frivillige medarbeiderne er et spennende felt, og dette er en faglig relasjon vi kontinuerlig utvikler. På samme måte som samarbeid mellom frivillige organisasjoner ikke bestandig er like enkelt, blir det ofte slik at frivilligeheten og kommunale myndigheter blir sittende på «hvert sitt bord». Kontakten blir fort til en søknad som skrives og mottas, og en rapport som sendes etter endt prosjekt. I prosjektet «Sammen om Nøden», tar IOGT utgangspunkt i at vi sitter ved samme bord, og utvikler det lokale prosjektet sammen. Det krever en gjensidig respekt for hverandres roller, og at vi oppfattes som likeverdige parter som begge bidrar med noe verdifullt i samarbeidet. Hvordan dette skjer varierer fra senter til senter, men alle steder har vi et nært samarbeid med kommunale myndigheter, og søker å passe inn i kommunale planer. Særlig i Sandefjord og Porsgrunn har vi en modell hvor vi er inne på samme sted hvor kommunen også har sine aktiviteter. 1.4 Samarbeid med brukerne Samarbeidstanken viser seg også i måten vi behandler brukerne ved sentrene på. Brukermedvirkning og tilpasning til de lokale miljøene står sentralt. Brukermedvirkningen skjer på to måter. Den ene er at det er etablert et brukerforum med brukermøter på sentrene. Det andre er at det på flere av stedene er brukere valgt inn i styret. Brukerrepresentanter skal være inkludert i de lokale styrene ved hvert enkelt «SoN» senter. Målgruppe Vi har definert målgruppen som mennesker som av ulike årsaker har vanskelig for å benytte seg av eksisterende helsetilbud og sosiale tjenester på grunn av rusproblematikk og andre sammensatte problem av sosial eller psykisk art. Det følger av dette at brukerne vil være en svært uensartet gruppe både når det gjelder alder, kultur, bakgrunn, individuelle behov, evner og ressurser. Viktig for oss er imidlertid å tilpasse tilbudet til miljøet i målgruppene på de stedene hvor vi arbeider. Arbeid i en storby vil være annerledes enn 9

10 arbeidet på et mindre steder, selv om det er mange fellestrekk. Foruten denne spesifikke målgruppen, ser vi at enkelte av tilbudene vi gir, også blir et tilbud som benyttes av mennesker der fattigdomsproblematikk er hovedproblemstillingen. Tiltaks- og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. Tiltak 1 Måned Januar Tiltak De fleste oppgaver i prosjektet er gjennomgående. Viser til søknaden. Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Manglende interesse med kommuner og evt. andre samarbeidspartnere. Kan også påvirke den lokalefinansieringen. Risikofaktor 2 Å miste kontakten med næringslivet. Risikofaktor 3 Utfordringer med å få matvarer til sentrene. Derfor arbeider vi nå aktivt i Matsentralen for å utvikle dette tilbudet. Risikofaktor 4 At brukerne ikke kommer videre, men bruker vårt tilbud som en måte å fortsette sin avhengighet. Vi jobber derfor nå mer og mer med hvordan vi kan motivere brukerne til å gå ett skritt videre. Risikofaktor 5 Rekurttering av frivillige Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Interne kontrolltiltak 10

11 Internt i IOGT har vi flere virkemidler som skal bidra til god drift og korrekt rapportering: IOGTs Kvalitetshåndbok er et styringsdokument som også omfatter Sammen om nøden. Den skal sikre at avgjørelser blir tatt i rette organer, sikre god personaloppfølging, HMS, avviksoppfølging og mye mer. Søknader, rapporter, budsjetter og regnskaper legges frem- og behandles i styrende organer i IOGT IOGTs kontrollkomité leverer sin innstilling til IOGTs landsmøte. Kontrollkomiteen har blant annet i oppgave å kontrollere at målsettinger i planverk blir fulgt opp. Intern evaluering av tiltaket gjennom løpende møter med styrende organer, ansatte og frivillig medarbeidere på sentrene skal sikre at prosjektet fungerer etter hensikten og at vi når målene vi har satt. Eksterne kontrolltiltak Regnskapet for Sammen om nøden er, sammen med regnskapet for IOGT i Norge underlagt revisjon fra statsautorisert revisor. Revisor for regnskapsåret 2016 er FGH Revisjon Merknader til søknaden Vi viser til fullstendig søknad og budsjett i vedlegget. 11

12 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Tittel for søknaden Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet - maks 100 tegn. Sammen om nøden Merknader til søknaden Vi viser til fullstendig søknad og budsjett i vedlegget. 12

13 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling. Utgifter - Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger - se kunngjøringen. - Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. 0 Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Gaver Kommunale tilskudd Momsrefusjon Husleiinntekter Adm. tilskudd Sponsorer/økonomiaksjon

14 Interne fonds Diverse Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Fra interne fonds er det satt opp i budsjettet. Det ligger ellers et betydelig tilskudd i form av frivillig arbeid i prosjektet. I en foreløpig oversikt for 2015 har vi frivillige timeverk eller 10,33 årsverk. Verdien av det frivillige arbeidet er beregnet til

15 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt gfedc Elektronisk gfedc Post Tilleggsinformasjon til søknad gfedc Elektronisk gfedc Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 15

16 Søknad om tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjema til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i kunngjøringen - Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd gfedc Jeg ønsker at vedtaket sendes elektronisk til virksomhetens e-postadresse som er oppgitt på side 1 i skjemaet. Merk at epostadresse på side 1 må fylles ut for at du skal kunne velge elektronisk vedtak. 16

17 Filvedlegg: sammenbudsjett 2016 endelig.xlsx Søknad 2016 Sammen om nøden.pdf