Strategi- og handlingsplan for utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015-2020"

Transkript

1 Strategi- og handlingsplan for utdanning Vedteken av styret

2 Visjon for utdanningsområdet Strategi og handlingsplan for utdanning byggjer på høgskulen sin overordna strategiplan der visjonen er «Sikt høgare» og verdigrunnlaget er uttrykt under stikkorda kompetent aktiv - tett på. «Kompetent» vil i denne samanhengen seia at me skal vera godt kvalifiserte for å utdanna kandidatar med høge faglege kvalifikasjonar og som lukkast i utdanninga si. «Aktiv» peikar på at me til ei kvar tid skal vera i stand til å møta forventningane frå samfunnet om å tilby relevante utdanningar og kandidatar med rette/etterspurde kvalifikasjonar. «Tett på» karakteriserer relasjonen vår både til studentane og samfunnet kring oss. Me skal vera lydhøyre, ha opne dørar og me skal visa evne til tett samhandling og oppfølging. «Å sikta høgare» betyr at me skal ha gjennomgåande høg kvalitet i utdanningane våre. Omgrepet studie- eller utdanningskvalitet er samansett. Det handlar om tilsette med høg kompetanse og gode personlege eigenskapar både i undervisning og støttetenester. Det handlar om studieprogram med læringsutbyte som er relevant for arbeidslivet og som treffer dei utdanningssøkjande sine interesser. Utdanningskvalitet handlar om motiverte studentar som investerer tid og krefter i studiane, som lukkast i utdanningane og som trivst på studiestadane våre. Og det handlar ikkje minst om å gi menneske eit grunnlag for å leve i ei global verd med utfordringar knytt til demokrati, etikk, miljø, teknologi og eit arbeidsliv i stadig endring. Det er i dette perspektivet me ynskjer «å sikta høgare» og å vera målretta i arbeidet med kvalitet i utdanningane. I 2020 skal me framleis ha eit studietilbod som er ein kombinasjon av yrkesretta utdanningar primært orientert mot lokal og regional arbeidsmarknad og nokre faglege spissområde med nasjonal og internasjonal orientering. Tyngda av utdanningane skal vera noko meir orientert mot privat sektor. Me skal vera ein internasjonalt orientert og framtidsretta utdanningsinstitusjon som tilbyr gode arbeidsvilkår for studentar og tilsette på attraktive studiestader. Status for HiSF som utdanningsinstitusjon I 2015 er Høgskulen i Sogn og Fjordane på mange viktige målområde ein vel fungerande utdanningsinstitusjon: 1

3 Studentrekruttering: Høgskulen har hatt god vekst i rekrutteringa siste åra og har i ,6 primærsøkjarar per utlyst studieplass i det nasjonalt samordna opptaket til grunnutdanningane. HiSF nærmar seg dermed gjennomsnittet for dei statlege høgskulane. Det same gjeld karakternivå frå vidaregåande skule blant nye grunnutdanningsstudentar. Det er særleg utanfor det geografiske primærområdet og blant unge utdanningssøkjande at høgskulen har styrka rekrutteringa. Rekrutteringa til master- og vidareutdanning gjennom lokale opptak er noko varierande men stort sett tilfredsstillande. Relativt god rekruttering har medført auka studenttal både på campusbaserte og fleksible studietilbod. Gjennomføring: HiSF har god gjennomføring både på bachelor- og masterutdanningar. På bachelornivå ligg me i landstoppen når det gjeld gjennomføring på normert tid, og langt over gjennomsnittet både for universitet og høgskular. Gjennomføring og fråfall i utdanningane er uansett utfordringar det må arbeidast kontinuerleg med. Fornøgde studentar: Me får svært gode tilbakemeldingar frå studentane våre. I den nasjonale studentgranskinga studiebarometeret.no scorar me gjennomgåande høgt, og fleire av programma våre er i den absolutte landstoppen når det gjeld tilfredse studentar. Særleg scorar me høgt når det gjeld fagleg tilbakemelding og oppfølging. Også i den nasjonale granskinga i regi av studentsamskipnadane om trivsel og helse hjå studentane (SHoT) kjem me svært godt ut. Relevans og samhandling: Jamført med storleik, har HiSF eit relativt breitt utdanningstilbod med hovudvekt på profesjonsretta utdanningar innan helse, omsorg, oppvekst og næring. Me har tilbod om mastergradsutdanning innafor fleirtalet av dei store utdanningsområda våre og me har vidareutdanningstilbod særleg innan helse og oppvekst. Utvikling av utdanningstilboda skjer i nært samarbeid med relevant arbeidsliv, og det er godt dokumentert at høgskulen har ein avgjerande rolle når det gjeld å tilføra regionen relevant kompetanse. På nokre område er behovet for utviklingstiltak tydeleg: Internasjonal orientering: Me scorar lågt når det gjeld internasjonal utveksling blant studentar og tilsette. Dette har samanheng både med manglande tilrettelegging for utveksling og svak internasjonal orientering i utdanning og forsking. Auka merksemd på internasjonalisering er viktig for HiSF. 2

4 Digital utvikling: HiSF har følgd godt med i utviklinga når det gjeld fleksible utdanningstilbod, dei siste åra også med nettbaserte tilbod. Me er også godt i gang med digitalisering av eksamen. Å liggja langt framme på slike område er både viktig og utfordrande for ein mindre høgskule, og det føreset målretta arbeid og prioritering av ressursar. Dette vil vera eit viktig satsingsfelt på utdanningssida i åra som kjem. Kompetanse i personalet: 38% av dei tilsette i undervisnings- og forskarstillingar har førstekompetanse. Dette er klårt under gjennomsnittet for både universitet og høgskular, og høgskulen sin strategi- og handlingsplan for FoU lanserer ei rekkje tiltak for å bøta på dette. Når det gjeld pedagogisk kompetanse ligg høgskulen betre an, mellom anna med fastsette vilkår for tilsetjing og opplæringstilbod. Det er likevel behov for å ha merksemd retta mot kvalitet og status for undervisninga. Nokre nøkkeltal Kvalitetsindikator HiSF Uh-sektoren Primærsøkjarar per studieplass i SO-opptaket ,6 2,1 Karaktersnitt for nye grunnutdanningsstudentar ,92 4,17 Avlagde studiepoeng per heiltidsekvivalent ,2 47,9 Gjennomføring på normert tid bachelor ,1 37,6 Gjennomføring på normert tid master ,1 37,3 Score på Studiebarometeret.no når det gjeld kor nøgde studentane, «alt-ialt» er med eige studieprogram ,4 4,0 Score på studiebarometeret.no på indeks om undervisning og rettleiing ,7 3,3 % utvekslingsstudentar av registrerte studentar ,0 5,3 Mål- og handlingsområde Me har sett opp sju mål- og handlingsområde som høgskulen skal ha særskilt fokus på i planperioden. Desse er strukturert etter tema og nummererte, slik at planen blir meir oversikteleg. Det er viktig å presisere at alle desse måla grip inn i kvarandre, og at me ikkje kan nå nokon av måla uavhengig av dei andre. Måla er difor likestilte med kvarandre, og kjem ikkje i prioritert rekkefølgje: 3

5 1. Studentar skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet 2. Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma 3. Høgskulen skal leggja tilhøva til rette for utvikling av «den gode undervisaren» 4. Kandidatar frå HiSF skal ha utdanning som er relevant for samfunns- og arbeidsliv 5. Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga 6. Studentar og tilsette skal oppleve ein framtidsretta digital studiekvardag 7. Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF 1. Studentar skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet Det er viktig at studieprogramma til høgskulen er bygde opp på ein god og heilskapleg måte, der studentane etter fullført utdanning har god fagkunnskap og evne til kritisk tenking og refleksjon over informasjon. Samspelet mellom forsking og utdanning er med på å sikra høg fagleg kvalitet i studieprogramma. Tettare samarbeid mellom utdanning og FoU- feltet vil vera eit satsingsområde i planperioden, særskilt når det gjeld å følgja opp tiltaka i handlingsplan for FoU for å auka andelen med førstekompetanse blant dei som underviser. Dette kan også vera med å bidra til betre forskingsbasert undervisning. Tiltak: Forskingsbasert kunnskap skal vera ein del av læringsutbyttet i studieplanane Studieplanane skal vera i tråd med Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk og pensum skal vera oppdatert med den nyaste kunnskapen. Gode bibliotektenester og satsing på Open Access er sentralt for å sikra at alle har tilgang til oppdatert og forskingsbasert kunnskap. Det bør utviklast ei tettare kopling mellom forskingsaktiviteten og undervisninga på høgskulen, og dei store forskingsprosjekta til høgskulen må visa att i utdanningane våre. Tiltak: Gjera studentane kvalifiserte til å forstå og bruka forskingsmetodar Studentar på bachelor- og master program skal gjennom utdanninga få kunnskap om forskingsmetodikk, kvantitativ analyse, kvalitativ analyse, statistikk og vitskapleg skriving. Studentane skal få trening i kritisk kjeldebruk og god kjennskap til etiske retningslinjer for akademisk arbeid. Biblioteket og deira tenester er ein viktig læringsressurs i dette arbeidet. Studentar skal også få mogelegheit for å delta på kompetanseprogrammet for FoU. 4

6 Tiltak: Studentar skal involverast i relevante forskingsprosjekt Studentane skal bli involverte i pågåande FoU- prosjekt i høgskulen gjennom aktiv deltaking, til dømes i feltarbeid, datainnsamling og praksisarbeid, og gjerne som lekk i bachelor- eller masteroppgåve. Det er eit mål å auka talet på publikasjonar som har studentmedforfattarar, noko som er avhengig av at studentane får god trening og rettleiing i akademisk skriving gjennom heile studieløpet. Tiltak: Vidareutvikla kvalitetsarbeidet Me skal følgja opp råda frå NOKUT om å fokusera meir på kvalitetssikring av heile studieprogram, og nytta oss av fleire eksterne programevalueringar i tillegg til studentevalueringar. Studienemndene og utdanningsutvalet skal bidra aktivt i det kvalitetsfremjande arbeidet på programma, og følgja opp tiltak og prioriteringar på sine område. Me skal arbeida systematisk for å sikra god kvalitet på vurderingsordningane og einskapleg sensur gjennom utarbeiding av sensorrettleiing og oppfølging av eksterne sensorrapportar. Tiltak: Felles rutinar for kvalitetssikring av praksis Høgskulen er ansvarleg for at praksisen studentane får gjennom utdanninga er av god kvalitet. For å sikra at me får ei god heilskapleg vurdering av all praksis, må me arbeida for å systematisera studentevalueringane, og laga gode rutinar og prosedyrar for evaluering av innhald, praksisstad og praksislærar/rettleiar. Me må samtidig sørgja for god opplæring av praksislærarane/rettleiarane og tydeleggjera ansvarsforholdet mellom dei og høgskulen. Opplæring av praksisfeltet i høve skikkavurdering vil vera eit særskilt viktig tiltak i planperioden. 2. Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma Høgskulen i Sogn og Fjordane har hatt god utvikling i rekruttering av nye studentar siste åra. Me er likevel under landsgjennomsnittet for tal primærsøkarar per studieplass, og ei eventuell svikt i studentrekrutteringa vil vera svært alvorleg. Målet bør vera å auka søkjargrunnlaget til to primærsøkarar per utlyst studieplass, og for å oppnå det må me driva systematisk omdømebygging og vidareutvikla tidsmessig og godt rekrutteringsarbeid. Me har ei utfordring med å vera attraktive nok for dei lokale søkarane, og har ei målsetting om å også auka rekrutteringa frå Sogn og Fjordane. Tiltak: Styrka omdømet vårt og vera meir synlege Inga marknadsføring er meir effektiv enn tilfredse brukarar. Gjennom mange granskingar, ikkje minst den store nasjonale kvalitetsundersøkinga Studiebarometeret.no, har me fått stadfesta at me har 5

7 fornøyde studentar. Dei er særskilt nøgde med den tette og gode oppfølginga dei får. Me skal vidareutvikla dette, og i samarbeid med studentorgana bruka dette til å styrka omdømet vårt. Me skal også vera meir synlege på arrangement som er aktuelle for målgruppa vår, som til dømes festivalar og idrettsarrangement. Tiltak: Vidareutvikla marknadsføring av utdanningane Dei siste åra har me satsa mykje på bruk av studentambassadørar for å nå fleire potensielle søkjarar på skulebesøk, spesielt folkehøgskular, og utdanningsmesser. Me må utvikla denne satsinga vidare, få fleire ambassadørar og såleis kunne vera synlege fleire stader, både i nærområdet og i dei meir folkerike delane av landet. Me må ha betre engelskspråkleg informasjon om høgskulen og studietilbodet vårt både på nettsidene og elles, og vidareutvikla bruken av sosiale medium som kanalar for annonsering og profilering. Tiltak: Høgskulen skal ha attraktive tilbod som skil oss ut For å få fleire søkarar både lokalt og nasjonalt er det viktig å utvikla attraktive tilbod som gjer at me skil oss ut frå dei største «konkurrentane» våre, som til dømes praksisplassar på utdanningar som tradisjonelt ikkje har dette, og vidareutvikling av tiltak som skuleovertaking og liknande på profesjonsstudia. Spesielt for søkarar frå eige fylke kan også tilbod om å reisa på utveksling tidleg i studieløpet vera avgjerande for om dei vel å ta utdanninga si her. Me må også utvikla dei samlingsog nettbaserte tilboda for deltids- og vidareutdanning, noko som kan vera med å auka den lokale rekrutteringa. Tiltak: Stimulere til eit levande og attraktivt studentmiljø og gode arbeidstilhøve på campus Eit godt fysisk og sosialt studentmiljø er viktig både for trivselen til noverande studentar og rekruttering av nye. Læringsmiljøutvalet har ei sentral rolle i dette arbeidet. Høgskulen skal halda fram med å støtta aktivitetar i regi av Studentparlamentet og studentorganisasjonane for å sikra dette, og samtidig bidra til vidareutvikling av fadderordninga for nye studentar i Førde og Sogndal. Alle studentar skal ha tilgang på funksjonelle arbeidsplassar og oppdatert utstyr. Me skal realisera utbyggingsplanane på Campus i Sogndal, og syta for moderne bygningar med nok plass i Førde. Tiltak: Vidareutvikla samarbeidet med studentsamskipnaden og vertskommunane Både SISOF og vertskommunane Førde og Sogndal er viktige samarbeidspartnarar for å sikra at studentane har gode bu- og levekår. Me må arbeida aktivt opp mot vertskommunane for å sørgja for gode og sentrale bustadar og tomter for utbygging, tilrettelegging for gåande og syklande og gode tilbod om helsetenester. 6

8 3. Høgskulen skal leggja tilhøva til rette for utvikling av «den gode undervisaren» God undervisningskvalitet er sentralt for alt høgskulen gjer, og for å oppnå dette må me utvikla og løfta fram lærarar med god kompetanse og evne til formidling. Ut frå tilbakemeldingane frå studentane å døma, er målsettinga om å ha lærarar som er «tett på» i stor grad oppfylt. Det blir viktig å underbygga dette som eit varemerke for høgskulen framover. Lærarar må vera motiverte for å driva undervisning og rettleiing av studentar, noko som igjen vil vera med å gjera studentane motiverte til å læra. Leiarane må jobba systematisk for å leggja til rette for at dei fagtilsette skal få tid og høve til å utvikla seg som gode lærarar og formidlarar av fagstoff gjennom heile karrieren. Tiltak: Krav om høgskulepedagogisk basiskompetanse I rekrutteringa av nye tilsette i undervisnings- og forskarstillingar er det viktig at pedagogisk kompetanse, formidlingsevne og motivasjon blir vektlagt i tillegg til fag- og forskingskompetanse, og at det blir gjennomført prøveforelesingar ved alle tilsettingar. Dersom ein undervisar på HiSF ikkje har formell høgskulepedagogisk basiskompetanse ved tilsetting, er det krav om at han skaffar seg dette gjennom å delta på høgskulen sine tilbod om vidareutdanning i løpet av dei tre første åra etter tilsetting. Me vil utarbeida eit nytt høgskulepedagogisk emne på fem studiepoeng som skal ha fokus på integrering av internasjonalisering i undervisinga, jf. tiltak under målet om internasjonalisering. Tiltak: Innføra opplæringsprogram med mentorordning for nytilsette Nye tilsette i undervisnings- og forskarstillingar treng innføring i det pedagogiske arbeidet. Dette gjeld både kva som krevst av ein god rettleiar og formidlar av fagstoff, og det gjeld kompetanse i bruk av ulike verktøy og system. For å sikra at alle nytilsette får same oppfølging, vil høgskulen utvikla og innføra ei ordning med eit felles obligatorisk opplæringsprogram med ein mentor eller kollegarettleiar frå eige institutt. Tiltak: Halda oppe tilstrekkelege ressursar til god undervisning Tal studentar per fagleg årsverk ligg høgt ved HiSF. Likevel får me svært gode tilbakemeldingar frå studentane på undervisningskvalitet og oppfølging. Samstundes blir det stilt store forventningar om kompetanseauke, auka forskingsaktivitet, meir internasjonal orientering og god kompetanse på bruk av moderne verktøy og løysingar. Ressurstildeling til undervisning er ein viktig faktor for å vedlikehalda og vidareutvikla god undervisningskvalitet. Reduksjon i undervisningsressursar kan svekka studentane si evne til å gjennomføra studia på normert tid. 7

9 Tiltak: Bachelor- og masterforum skal vera møtestader for arbeid med pedagogisk kvalitet Gjennom etablering av bachelor- og masterforum har høgskulen lagt til rette for erfaringsutveksling og deling av kunnskap på tvers i organisasjonen. Her kan faglege og pedagogiske spørsmål løftast fram og felles utviklingstiltak formast ut. Tiltak: Vurdera grunnlaget for å søka om å etablera Senter for framifrå utdanning Ein måte å framheva undervisningskvaliteten i høgskulen er å søkja om å bli «Senter for framifrå utdanning» (SFU). Dette er ei prestisjeordning for utdanning administrert av NOKUT. For å få status som SFU, må me som institusjon visa at me har «framifrå kvalitet og innovativ praksis» på område der me kan vera ein ressurs for andre. Høgskulen har lenge hatt ei satsing på nettbaserte og samlingsbaserte utdanningar på fleire av fagområda våre. Det bør vurderast om desse utdanningane kan vera eit grunnlag for å søka om å status som SFU, og eventuelt setja i gang eit prosjekt for å kunna sende ein søknad innan Dersom me får status som SFU, får me årlege driftsmidlar frå NOKUT til utvikling av miljøet. 4. Kandidatar frå HiSF skal ha utdanningar som er relevante for samfunns- og arbeidsliv Studentane skal få god kjennskap til kva som ventar dei i arbeidslivet, og det skal leggjast til rette for å vidareutvikla samarbeidet mellom studentane og næringslivet på relevante område, til dømes gjennom prosjekt og oppgåveskriving. Høgskulen er ein viktig regional aktør, både i form av kompetente fagmiljø og som leverandør av arbeidskraft til kommunar og næringsliv i fylket. Me skal følgja opp dette ansvaret ved å vera ein viktig partnar for samfunns- og arbeidsliv, og halda fram med å tilby relevante bachelor- og vidareutdanningar med god kvalitet, i tillegg til masterutdanningar på dei største utdanningsområda våre. Tiltak: Styrka samarbeidet med arbeidslivet Høgskulen må styrka samarbeidet med viktige delar av den regionale offentlege forvaltninga, og utvikla Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) til i større grad vera ein viktig arena for samarbeid med regionalt arbeidsliv. Tett kontakt med næringslivet gjennom studienemndene skal også vera med å sørgja for at høgskulen utdannar relevant arbeidskraft for den regionale arbeidsmarknaden. Gjesteforeleserar frå arbeids- og næringsliv skal også nyttast aktivt på fagområde der dette er relevant. 8

10 Tiltak: Fleire fleksible utdanningstilbod Høgskulen har satsa på desentraliserte deltidstilbod og nettbasert undervisning for å gjera utdanningstilboda våre tilgjengelege for flest mogeleg. Studenttala på desse tilboda er høge, og me vil arbeida for å utvida dette tilbodet. Her er det viktig med eit strategisk og tett samarbeid med samfunns- og næringsliv for å vita kva type kompetanse det er behov for og ønske om. Tiltak: Meir fokus på innovasjon og entreprenørskap i utdanningane Høgskulen har eit særleg ansvar for å bidra til nyskaping og innovasjon i regionen, og skal stimulera og legga til rette for entreprenørskap gjennom undervisning, studietilbod og studentbedrifter. Me vil halda fram satsinga på næringslivsretta utdanningstilbod, og samtidig fokusera meir på kunnskap om innovasjon og nyskaping i utdanningane retta mot offentleg sektor. Mellom andre Kunnskapsparken er ein viktig partnar. Tiltak: Tettare samarbeid med andre UH- institusjonar Samarbeidet me har med andre universitet og høgskular skal vidareførast og utviklast vidare, både i eksternt finansierte prosjekt, arbeidsdeling, mellom anna i ingeniør- og teknologiutdanningar og forskingssamarbeid. Me skal styrka relasjonen til dei andre utdanningsinstitusjonane som tilbyr vidareutdanning på våre fagfelt, og inngå forpliktande samarbeid for å tilby femårig lærarutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning gjennom arbeidsdeling med andre utdanningsinstitusjonar på Vestlandet. 5. Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga Ein stor del av dei mange unge studentane flyttar til dei relativt små studiestadane våre, og bur og lever som heiltidsstudentar i studiemiljøet. Dette gir gode vilkår for nære relasjonar og tett oppfølging. Eit stimulerande og trygt læringsmiljø skal vera eit tydleg varemerka for HiSF, og me skal også i åra som kjem ha maksimal fokus på tett samarbeid mellom faglærarane, støttetenestene og studentane sjølve. Studentane våre er i dag på topp i landet når det gjeld gjennomføring på normert tid i bachelorutdanningane, og det krev vedvarande satsing for å halda oppe denne framifrå posisjonen. Tiltak: Utvikla gode studieplanar med god progresjon og klåre faglege krav Studieplanen er grunnlaget for det faglege arbeidet, og den skal sikra at studentane får oppdatert og relevant kunnskap på sitt fagfelt. Gode planar på programnivå og eit samla «programblikk» som er fagleg basert er viktig i tillegg til emneplanane. Det vert forventa at dei fagtilsette er bevisst på 9

11 dette, og prioriterer arbeidet med studieplanar som har arbeidsformer som stimulerer til kontinuerleg arbeid gjennom semesteret. Det er også viktig med tydelege krav til nivå og arbeidsinnsats. Tiltak: God utdanningsleiing og tydlege forventningar til studentane HiSF-studentane etterlyser tydeleg leiing og klår tale når det gjeld kva forventningar høgskulen stiller og korleis me ynskjer å ha det i studiekvardagen. Me skal prioritera meir ressursar til utdanningsleiing, spesielt på programnivå. Me skal leggja vekt på at studentane kjenner både leiarar og faglærarar og har høve til å påverka utforminga av studiet. Instituttleiarar og programansvarlege har ansvar for god oppbygging av studieløpet, der studentane får varierte undervisnings og vurderingsformer og høve til å utvikla seg i både munnleg og skriftleg framstilling. Tiltak: Studentane skal få godt grunnlag for å lukkast frå første semester Grunnlaget for at ein student skal lukkast blir lagt frå studiestart. Difor må me sørgja for at studentane blir stimulerte til gode arbeidsvanar frå første semester, og at dei får god opplæring både i skriving, studieteknikk, IT- og bibliotekverktøy. I studieåret 2015/16 skal Karrieresenteret ha eit prøveprosjekt der dyktige studentar skal vera rollemodellar eller «mentorar» for nye studentar. Mentorane vil vera ei ekstra støtte og gje råd og rettleiing om planlegging av studiekvardagen. Saman med lærarane skal dei vera med å bidra til at dei nye studentane får ein god start på studiet. Dersom evalueringa av prosjektet viser at dette er vellukka, er det aktuelt å vidareutvikla satsinga. Tiltak: Vidareutvikla karrieresenteret sitt tilbod om karriererettleiing Dersom studentane er godt kjent med karrieremoglegheiter og arbeidsmarknaden dei møter etter fullført utdanning, kan dette også vera med å motivera til ekstra innsats i studiet. Karrieresenteret ønskjer å vidareutvikla tenestene på dette feltet og gje studentane støtte til å bli godt rusta for overgangen til arbeidslivet, med tilbod som er tilpassa dei to studiestadene. Jobbsøkarkurs, intervjutrening og høve til å møta potensielle arbeidsgjevarar er element i dette. Den årlege karrieremessa har vist seg som ein nyttig arena, og høgskulen vil satsa vidare på dette i samarbeid med Framtidsfylket. Tiltak: Vidareutvikle medverknad frå studentane Me legg stor vekt på tilbakemeldingane studentane gir oss, både når det gjeld evaluering av fagleg innhald, praksis, studiekvalitet og læringsmiljø. Det er viktig å sørgja for at studentar også får medverknad på andre måtar enn gjennom emneevalueringar. Samarbeidet med studentorgana må vidareutviklast ved å leggja til rette for val og møtepunkt med dei tillitsvalde. Me må også jobbe med å motivera studentar til å ville ta på seg verv og sørgja for tidleg og god informasjon og opplæring. 10

12 6. Studentar og tilsette skal oppleva ein framtidsretta digital studiekvardag Teknologien utviklar og endrar seg med aukande fart. Som høgskule møter me heile tida nye årskull av studentar med stadig meir teknologisk røynsle. Det er vår oppgåve å leggja til rette for vidare læring og å bidra med digital kompetanse og forståing som kan gi dei eit best mogeleg fundament for å møta eit arbeids- og samfunnsliv i stadig endring. Dette har høgskulen jobba med gjennom arbeidet i høgskulen si it-gruppe og prosjektet «Digital kompetanse», som sidan 2011 har generert mange nye aktivitetar med avgrensa ressursar. Prosjektet har hatt ansvar for utvikling og drift av Fronter, og initiativ og støtte til nettbaserte utdanningstilbod og utprøving av digital eksamen. Me har mål om å vera langt framme på dette feltet, og følgja med i utviklinga både når det gjeld system og omfang av digitalisert eksamen og sensur. Tiltak: God tilgang til moderne it-løysingar for studentar og tilsette På begge studiestadene skal høgskulen ha tidsmessig it-utstyr og oppdaterte verktøy med ei velfungerande digital læringsplattform, gode elektroniske kommunikasjonsløysingar og relevante programpakkar for kontorstøtte, samskriving, statistikkprogram, videoopptak og -redigering og programvare for ulike spesialutdanningar. Tiltak: God tilrettelegging, opplæring og brukarstøtte Undervisningsrom, møterom og andre arbeidsrom skal leggjast til rette slik at alle kan kjenna seg som trygge brukarar. For å oppnå det må me ha systematisk opplæring og god tilgang på brukarstøtte. Utviklingsprosjektet «Digital kompetanse» skal, saman med it-gruppa, ha ei nøkkelrolle i dette arbeidet, og leiarane må aktivt støtte opp og oppmoda tilsette om å læra og bruka digitale verktøy. Nye krav om studentar sin bruk av eigen PC vil føra til endra behov for brukarstøtte til studentane. Tiltak: Gje studentane digital forståing- «lære å lære» Digital kompetanse skal vera ein integrert del av studie- og emneplanar, og må vektleggjast i alle utdanningane. Me skal vera langt framme når det gjeld å ta i bruk nye løysingar innan undervisning, eksamen og tilgjenge til andre læringsressursar. Studentane må utvikla medvit og forståing om samanhengen mellom fag og teknologi, og bli så trygge brukarar av teknologi at dei har føresetnader for å følgja med i utviklinga. Tiltak: Vidareføra satsinga på «Digital kompetanse» Me har bruk for miljø i høgskulen som utfordrar og oppmuntrar til utprøving av nye digitale løysingar. Prosjektet «Digital kompetanse» har hatt denne rolla, og det er behov for å styrka dette miljøet og å 11

13 bidra til utviklingskraft gjennom samarbeid mellom ulike grupper av tilsette og studentar. Utvikling og utprøving, tilrettelegging, opplæring og brukarstøtte skal vera stikkord for prosjektet. Tiltak: Vidareføra arbeidet med digital eksamen og sensur Høgskulen har dei siste åra satsa på å prøva ut digital eksamen og sensur, og er godt i gang med dette. Innføring av fleire digitale eksamenar vil vera eit godt verkemiddel for å nå målet om å utvikla den digitale kompetansen hjå både tilsette og studentar. For å komma vidare er det behov for kompetanse og ressursar til tilrettelegging og opplæring, og me må utvikla vurderingsformene i takt med teknologiutviklinga. 7. Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved høgskulen Kunnskap og utdanning vert i aukande grad prega av internasjonalisering, og det er høgskulen si oppgåve å utdanna konkurransedyktige studentar til ein stadig meir global og fleirkulturell arbeidsmarknad. Høgskulen scorar lågt på internasjonal utveksling blant studentar og tilsette, men det er viktig å presisera at internasjonalisering handlar om mykje meir enn mobilitet. For å nå hovudmålet vårt om at høgskulen skal tilby utdanning og forsking av høg kvalitet, er me avhengig av internasjonalt samarbeid, perspektiv og kompetanse både i kunnskapsutvikling, nyvinning og verdiskaping. For å lukkast med dette, er det viktig å sørgja for at internasjonalisering blir ein naturleg del av all utdannings og forskingsverksemd ved høgskulen, og ikkje noko som kjem «i tillegg». Tiltak: Internasjonale perspektiv skal vera ein integrert del av alle utdanningsløp Alle studentar ved høgskulen skal få internasjonal kompetanse, og emne- og programansvarlege skal syta for at studentane får ei relevant internasjonal vinkling på sitt fagområde. Studentane skal utfordrast på faglege spørsmål både i internasjonal samanheng og i det nasjonale og regionale fleirkulturelle samfunnet, og det skal vera tilrettelagt for internasjonal utveksling i alle gradsprogram. Tiltak: Auka kompetanse om internasjonalisering blant tilsette For å få til internasjonal vinkling i studia, må dekanar og instituttleiarar gjera dette temaet til ein sjølvsagt del av kompetanseplanlegginga både på tilsett- og instituttnivå. Eit eige emne om integrering av internasjonale perspektiv i undervisninga bør opprettast som eit av dei høgskulepedagogiske tilboda, og vera opent for alle tilsette. 12

14 Tiltak: Styrka den strategiske organiseringa og prioritera internasjonal aktivitet Leiinga må prioritera ei strategisk oppbygging av avdelingane sin internasjonale aktivitet i samarbeid med dei internasjonale koordinatorane. Det må vera fokus på å utvikla og styrka internasjonale faglege alliansar, med sikte på å få til ei sterkare satsing på internasjonal deltaking hjå dei tilsette. Tiltak: Styrka involveringa og ressursar til fagtilsette Høgskulen må systematisk legga til rette for å involvera alle tilsette i den internasjonale satsinga, og motivera dei til fagleg internasjonalt samarbeid. Det er behov for auka ressursar i form av frikjøp av tid og midlar til reise og opphald til tilsette som ønskjer engasjera seg i internasjonalt samarbeid som til dømes undervisnings- eller studieopphald hjå noverande eller nye partnarar. I denne samanhengen er det naudsynt med ei oversikt over kva samarbeid og engasjement som er i dag, for å til ei meir strategisk satsing og fordeling av midlar til avdelingane. Tiltak: Styrka og vidareutvikla det administrative støtteapparatet Seksjon for utdanning har hovudansvar for administrative og strategiske oppgåver knytt til internasjonalisering i samarbeid med internasjonale koordinatorar på avdelingane. Målet er at dei internasjonale koordinatorane skal vera ein god ressurs med omsyn til informasjon og tilrettelegging for student- og tilsettmobilitet, og samtidig driva ei framsynt og målretta satsing på heile feltet, både på utdanning og FoU- området. Det er behov for meir ressursar for at høgskulen skal bli betre på dette området. Tiltak: Styrka tilbodet for internasjonale studentar Høgskulen skal vera ein attraktiv internasjonal partnar, og for å auka rekrutteringa av internasjonale studentar må me både utvida tilbodet av norske emne som er opne for nordiske studentar og auka tal engelskspråklege emne i gradsutdanningane. Dette vil også bidra til betre integrering mellom norske og internasjonale studentar. Kostnadsvurdering av tiltak Fleire av tiltaka som er føreslegne i denne planen er ei vidareføring eller forbetring av allereie etablerte tiltak, og vi legg til grunn at noverande ressurstildeling til utdanning vert vidareført. På nokre område vert det foreslått ny organisering av arbeidet. Høgskulen gjer det godt på mange område knytt til utdanning, men nokre område skil seg ut med relativt svake resultat. Der er det foreslått eit større løft og særskilt satsing i planperioden. 13

15 1.Studentane skal få tilbod om forskingsbasert utdanning med høg fagleg kvalitet Dei foreslåtte tiltaka føreset vidareføring av eksisterande løyvingsnivå til undervisning. Arbeid med fagleg kvalitet i studieplanar og kvalitetssystemet er integrert i den faglege aktivitet. Å legga til rette for studentdeltaking i forskingsprosjekt kan prioriterast innanfor tildelt ramme. Biblioteket bør tilførast ressursar i perioden til utvikling av undervisningstilbod og internasjonal orientering. Framlegg: Det vert foreslått å halda oppe noverande løyvingsnivå 2.Høgskulen skal rekruttera kompetente og motiverte studentar til utdanningsprogramma Omdømmet og gode studietilbod er dei viktigaste faktorane for å rekruttera studentar. I tillegg nyttar høgskulen årleg om lag tre millionar kroner til rekrutteringstiltak. Dette gjeld produksjon og distribusjon av materiell, bruk av studentambassadørar, messedeltaking, og ei betydeleg satsing på annonsering i digitale media. Framlegg: Det vert foreslått å halda oppe noverande løyvingsnivå 3.Høgskulen skal legga tilhøva til rette for utvikling av «den gode læraren» Høgskulen tilbyr kvart år vidareutdanning i høgskulepedagogikk (5 studiepoeng) til høgskuletilsette som manglar slik kompetanse. Det vert nytta om lag , og ordninga har vore finansiert av strategiske midlar. Det er framlegg om utvikling av eit nytt emne til styrking av arbeid med internasjonalisering. Tiltak: Krav om høgskulepedagogisk basiskompetanse Framlegg: Fast løyving kr Tiltak: Søke om å etablere senter for framifrå utdanning Ein søknad om status som senter for framifrå undervisning vil krevja betydeleg innsats i dei aktuelle fagmiljøa og behov for ein administrativ ressurs til å samordna arbeidet og utforma søknaden. Framlegg: 0,5 årsverk i eitt år 4.Kandidatar frå HiSF skal ha utdanning som er relevante for samfunns- og arbeidsliv Meir forpliktande samarbeid med andre institusjonar er ein del av høgskulen sin strategi. Det vil føra til auka kostnader til reiser og planlegging. Samstundes må høgskulen på alle utdanningsområda ha tett kontakt med det arbeidslivet me utdannar for. På nokre område ligg høgskulen heilt i tet når det gjeld arbeidslivskontakt, på andre område må dette utviklast sterkare for å sikra relevans og kvalitet. Framlegg: 0,5 årsverk i eitt år 5.Tilhøva skal leggast til rette for at studentane lukkast i utdanninga 14

16 Høgskulen legg vekt på at studentane skal få ein god studiestart, og at dei kjem fort i gang med studia. Høgskulen nyttar om lag til utprøving av mentorordning for eitt institutt i Tiltaket skal evaluerast før ordninga eventuelt vert vidareført. Høgskulen har arrangert karrieremesse for studentar og arbeidsliv i Sogn og Fjordane i samarbeid med Framtidsfylket og andre aktørar i fleire år. Tiltaket har vore finansiert av strategiske midlar. Det er behov for ei fast løyving til dette tiltaket. Resten av tiltaka føreset vidareføring av eksisterande løyvingsnivå. Framlegg: Årleg løyving til Karrieremesse kr Studentar og tilsette skal oppleve ein framtidsretta digital studiekvardag Ressursane som vert nytta til digital satsing i høgskulen no er henta frå It-gruppa med tillegg av 0,6 årsverk til prosjektet «Digital kompetanse» som er finansiert av strategiske midlar. For å halda oppe satsinga på digital kompetanse, er det behov for fagleg/administrative ressursar til digital utvikling, opplæring og brukarstøtte. Framlegg: 1,4 årsverk til prosjektet «Digital kompetanse» til digital utvikling, opplæring og brukarstøtte til tilsette kr til it-hjelp for studentar (brukarstøtte). Vidareføra nivå på løyvingar til oppdatert it-utstyr og programvare 7.Internasjonalisering skal vera ein integrert del av all verksemd ved HiSF Høgskulen har relativt svake resultat når det gjeld internasjonalisering. Det er behov for styrking av feltet. Tilsette peikar på manglande tid og ressursar til arbeidet som ei viktig årsak. Tiltak: Styrka involveringa og ressursar til fagtilsette Det vert foreslått ein årleg auke i budsjettet tilsvarande to faglege årsverk til frikjøp av tid for fagtilsette. Potten skal fordelast på avdelingane, og nyttast som incentiv for tilrettelegging for den internasjonale satsinga. I skal potten fordelast på avdelingane (etter storleik) der avdelingsleiinga styrer ressursane til sterkare satsing på internasjonal deltaking. Frå vert det tilrådd at løyvinga vert resultatbaserte etter vurdering av oppnådde målsetjingar dei to føregåande åra. Vurdering av tildeling vert gjort av avdelingsleiinga i samråd med viserektor for utdanning og viserektor for FoU for å sikra samsvar mellom internasjonale strategiske målsetjingar innan utdanning og forsking. Framlegg: Ressursar tilsvarande to årsverk til fordeling til fagtilsette Tiltak: Vidareutvikle det administrative støtteapparatet 15

17 Det er stort behov for styrking av det administrative støtteapparatet for å kunne imøtekomma tilsette og studentar sitt behov for betre informasjon slik det kom fram i spørjeundersøkingar blant tilsette og studentar hausten Målet er og at avdelingane sine koordinator skal ha høve til å støtta opp om internasjonalt utviklingsarbeid på si avdeling. Framlegg: Ressursar tilsvarande eitt årsverk fordelt på avdelingane Tiltak: Styrke strategisk internasjonalt samarbeid på utdanning og FoU For å få til tettare samhandling mellom utdanning og forsking om internasjonalisering, er det eit stort behov for ein person som kan ivareta dei meir overordna strategiske oppgåvene. Det vert foreslått å opprette ei stilling på institusjonsnivå som skal vere knytt både til seksjon for FoU og Seksjon for utdanning. Framlegg: Ressursar tilsvarande eitt årsverk til internasjonalt strategisk arbeid med forsking og utdanning 16

Strategi- og handlingsplan for utdanning

Strategi- og handlingsplan for utdanning Strategi- og handlingsplan for utdanning 2015 2020 Drøftingsutkast 08.05.2015 Forankring i Strategisk plan 2014-2018 Strategi og handlingsplan for utdanning byggjer på høgskulen sin overordna strategiplan

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Det vert med dette kalla inn til styremøte i HiSF-styret onsdag 17.juni 2015. Møtet er lagt til Bestebakken på Hafslo med møteestart kl. 10.00.

Det vert med dette kalla inn til styremøte i HiSF-styret onsdag 17.juni 2015. Møtet er lagt til Bestebakken på Hafslo med møteestart kl. 10.00. MØTEINNKALLING - Unntatt offentlighet Offl 25 første led Høgskulestyret Dato: 17.06.2015 kl. 10:00 Sted: Bestebakken, Hafslo Arkivsak: 14/00725 Arkivkode: 011 Det vert med dette kalla inn til styremøte

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2006-2008 HØGSKULEN I VOLDA Vedtatt i Styret for Høgskulen i Volda 27.10.06 sak 47/2006 INNLEIING Internasjonalisering er eit sentralt element i norsk utdanningspolitikk.

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing

STUDIEPLANMAL 2011 med brukarrettleiing STUDIPLANMAL 2011 med brukarrettleiing Felt med informasjon som vises i studieplanen på nettsidene vert markert med Felt med intern (administrativ) informasjon vert markert med I Felt: I/ Forklaring: Val:

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Strategi og handlingsplan 2013-2016

Strategi og handlingsplan 2013-2016 Strategi og handlingsplan 2013-2016 SISOF Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane STUDENTSAMSKIPNADEN I SOGN OG FJORDANE Forretningsidè: SISOF skal drive velferdstilbod for studentane ved HiSF. Vi skal

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11

OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 Mål for kvalitetssystemet Kvalitetsprosessar... 2 Studentmedverknad... 2 Forankring i overordna planar... 3 Kvalitetshandboka... 3 Roller og ansvar i

Detaljer

Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6

<forside> Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen. Samspel i kunnskapsfronten. Sak 18 15/16 Vedlegg 6 Strategi 2016 2020 Høgskolen i Bergen Samspel i kunnskapsfronten Strategi 2016 2020 Strategien «Samspel i kunnskapsfronten» viser kor Høgskolen i Bergen er i dag, kven vi er, kor vi

Detaljer

Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014

Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014 Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2014 Mål Roller og ansvar Utval og fora Viktige element i studiekvalitetsarbeidet Evaluering Studiekvalitet og læringsmiljø Institusjonen sin rapport

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND

SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Kriterier fou 1 av 5 SØKNADSKRITERIER FOR TILDELING AV INSTITUSJONELLE FOU STIPEND Det vert lyst ut fou stipend i kategoriane: 1.Lektorstipend for opprykk til førstelektor Forskarstipend for nykvalifiserte

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

SAK: Revisjon av Studentcharter

SAK: Revisjon av Studentcharter LMU møte 04/15 Arkivreferanse 15/073399-1 Ettersendelse av dokumenter til sak 21/15: SAK: Revisjon av Studentcharter Etter oppdrag frå LMU kjem her føreslag til ny utgåve av Studentcharteret. Arbeidsgruppa

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010

Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Strategisk plan Institutt for framandspråk 2008 2010 Forord Institutt for framandspråk (IF) vart oppretta 01.08.2007. Instituttet har ein administrasjon på 13 tilsette og om lag 115 vitskapleg tilsette

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF

ORIENTERING OM MELLOMBELSE TILSETTINGAR VED HSF Saksframlegg Dato Referanse 31.05.2011 2011/551-2955/2011 Sakshandsamar Bente Heiberg/Wenche Fjørtoft, tlf 57 67 61 20 Saksgang: Saksnr. Utval Møtedato VS 11/47 Høgskulestyret 16.06.2011 ORIENTERING OM

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Møtebok for Høgskulestyret

Møtebok for Høgskulestyret Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Tørvis Hotell, Marifjøra Dato: 17.06.2014 Tidspunkt: 09:00 14:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Olav Refsdal

Detaljer

"Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015

Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 "Næringsretta IT-utdanning med sterk brukarinvolvering" Fase 1: Mobiliseringsprosjekt i regi av IT-forum Sogn og Fjordane Januar juni 2015 Bakgrunn Mykje IT-relatert aktivitet innan offentlig sektor Raskt

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes

Ny utdanning i Norge! ARBORIST. Fagskulane i Hordaland. avdeling Hjeltnes Ny utdanning i Norge! ARBORIST Fagskulane i Hordaland avdeling Hjeltnes Om studiet Ynskjer du ein spennande etterutdanning? Er du fasinert av og likar å arbeide med tre? Bli Arborist! Fagskuleutdanninger

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Avtale om gjennomføring av fusjon mellom

Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) 25.mai 2016 1 1. Bakgrunn 9. juni 2016 vedtok dei tre høgskulestyra

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019

Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsprogram for 2015 2020

Handlingsprogram for 2015 2020 Handlingsprogram for 2015 2020 Tematisk forskingssatsing for folkehelse, livsstil og overvekt 24. november 2014 John Roger Andersen, Ph.D Forskingsgruppeleiar Forskingsgruppe for folkehelse, livsstil og

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik DISPOSISJON Bakgrunn Høgskulane si rolle i Møre og Romsdal Initiativet Universitetet Møre Stjernø-utvalet

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Maskinteknikk

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Maskinteknikk Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Maskinteknikk Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015

STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 B B I B L I O T E K M E D D U G L E I K F O R F R A M T I D A STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 Grafisk design og layout:a2g Grafisk, Hild F. Aase.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev

Detaljer

Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte

Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte 0 Innhald 1:Innleiing... 2 2:Vidareutdanning... 3 2.1Nasjonal satsing... 3 2.2Regionalt samarbeid... 3 2.3Regionalt prioriterte vidareutdanningstilbod... 3 3:Etterutdanning for lærar... 4 3.1Prioritering

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret!

Easyresearch. FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet. Velkomen til Studiebarometeret! Easyresearch FØREHANDSVISING Vis alle spørsmål Skru av vilkår Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkomen til Studiebarometeret! Takk for at du vil seie di meining om studieprogrammet ditt, slik

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer