Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Maskinteknikk

Transkript

1 Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Maskinteknikk Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart gjennomført vårsemesteret Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Totalt tal studentar [skuleår]: 104 Tal på søkarar til 1. klasse: 68 Tal på studentar tatt inn: 67 Tal på uteksaminerte studentar: 19 Tal på studentar med bestått vitnemål: 16 God søkning med godt kvalifiserte søkere. Startet med fulle 1. klasser. 2.0 Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av student- og lærarevalueringane. Spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkter, og svara vil derfor verte framstilt under eit. Deretter vert sensorane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. A. Innhald i utdanninga - Studentane sin kjennskap til opplæringsplan 1 (Svært dårleg) (Svært godt) 7 - I kva grad meiner studentane at opplæringa er i samsvar med opplæringsplanen 1 (Svært liten grad)

2 6 (Svært stor grad) 1 - Lærar sin vurdering av skulen sin opplæringsplan 1 (Svært dårleg) (Svært god) 43 Eventuelle styrker/svakheiter ved opplæringsplanen (lærar): En styrke at HMS og kvalitetssikring er vektlagt i planen. Tilpasset generelt for hele Vestlandet. Veldig god plan som tar hensyn til at studentmassen kommer frå hele vest-norge og ikke kun lokalt frå Hordaland. Praktisk/teoretisk på et høyt nytteplan. Læreplanen er uoversiktlig. Lærerne har noe høyere tilfredshet med opplæringsplanene enn studentene. Det foregår nå en nasjonal revidering av alle læreplaner i regi av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning. B. Undervisninga - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa og framdrifta i opplæringa 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 15 - Studentane sin meining om framdrifta i opplæringa 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) - Studentane sin tilfredsheit med det faglege nivået på opplæringa 1 (Svært misnøgd)

3 (Svært nøgd) 14 - Lærar sin vurdering av undervisningstilbodet 1 (Svært dårleg) (Svært god) 31 Eventuelle styrker/svakheiter ved undervisningstilbodet (lærar): Nettstudentene får alt for liten tid til undervisning. Ønsker en samling til i semesteret. Savner praksis i form av laboratorier. Savner tilrettelegging for individuell oppfølging i praksisopplæring. Finnes nesten ikkje lærebøker til denne modulen. Prioriterer økt satsing på lab og lab utstyr, men mangler investeringsmidler for å få til en god lab og lab undervisning. For maskinteknikk med spesialisering ISO har skolen ikke uteksaminert studenter før våren 2012 og har derfor ikke evaluert hele tilbudet ennå. C. Arbeidsmetodar - Studentane si meining om grad av variasjon i arbeidsmetodar 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 7 - Lærar si vurdering av rettleiinga til studentane 1 (Svært dårleg) (Svært god) 18 Eventuelle styrker/svakheiter ved rettleiinga (lærar): Faglig relevant og gir praktisk anvendelse av realkompetanse og praktisk tilpassing til linjeretningen. Nært samarbeid med næringsliv. Gir god oppfølging.

4 Klarer ikke å gjøre underverker. Modulen har litt tørt stoff, kunne hatt flere og kortere økter. Studentene får en positiv egenutvikling ved å arbeide i grupper. Variert undervisning og studentene har fått bidra med sine kunnskaper og erfaringer. - Lærar si vurdering av praksistilbod 1 (Svært dårleg) (Svært god) 31 Eventuelle styrker/svakheiter ved praksistilbodet (lærar): Lite relevant for nettstudenter. Praksistid utover allerede arbeid er neppe gjennomførbart. Bra og motiverende for studenter å ha praksistid. I dette faget ville det vært av positiv art. Denne modulen handler mye om praksis. Skolen har ikke obligatorisk praksis i utdanninga. Positiv til økt kontakt og samhandling med næringslivet. Velger å ta dette inn som en del av hovedprosjektarbeidet. D. Utstyr og anna infrastruktur - Studentane sin tilfredsheit med tilrettelegging for bruk av IKT 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 5 - Studentane sin tilfredsheit med lokalitetane på skulen 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 7 - Studentane sin tilfredsheit med utstyret på skulen 1 (Svært misnøgd)

5 (Svært nøgd) 3 Skolen har svært mange studenter i forhold til skolens areal. Skolebygningen er ikke optimal for skoledrift. (kontorbygg). Mangler investeringsmidler til utskifting og nyinnkjøp av undervisnings- og demonstrasjonsutstyr. E. Samarbeid med næringslivet - Studentane sin meining om skulen sin grad av samarbeid med næringsliv 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 3 - Lærar si vurdering av grad av samarbeid med næringa 1 (Svært liten grad) (Svært god grad) 13 Er et av satsingområdene for neste periode. F. Hovudprosjekt - Studentane sin meining om grad av fagleg utbytte av hovudprosjekt/fordjupingsmodul 1 (Svært liten grad) (Svært stor grad) 27 - Studentane sin tilfredsheit med organiseringa av hovudprosjektet 1 (Svært misnøgd) 0

6 (Svært nøgd) 7 Hovedprosjektet fungerer svært godt. Det er godt samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv om både prosjekt og ekstern veiledning. G. Det totale læringsmiljø - Tilfredsheit med det totale læringsmiljøet 1 (Svært misnøgd) (Svært nøgd) 0 Oppsummering av studentane sine kommentarar til utdanningstilbodet: Utdanningstilbudet er greit, men burde få til 2+2 ordning med ingeniørhøyskolen. Jevnt over fornøyd med utdanningen. Tilrettelegging for studenter som jobber offshore er i enkelte fag svært dårlig Trenger mer informasjon om utdanningstilbudet. Trenger mer tid til selvstudie. Dyktige lærere, men ikke alle som her har like god pedagogisk forståelse. Det burde blitt gitt grundig undervisning i begynnelsen av utdanningen i bruk av IKT utstyr. Stort forbedringspotensiale. Skolen er fleksibel i forhold til studentenes behov. Tilbudet er nyskapende i vårt miljø. Kjempbra skole med mange muligheter. Bør samkjøres bedre og gjøres noe med kompetansenivået i mange fag. Undervisningstilbudet og planen for utdanningen er god. Godt samarbeid mellom lokalt næringsliv om hovedprosjektene. For maskinteknikk med spesialisering ISO har skolen ikke uteksaminert studenter før våren 2012 og har derfor ikke evaluert hele tilbudet ennå. 2.1 Sensor si vurdering av utdanninga - Sensor si vurdering av eksamensoppgåva/ne si relevans for utdanninga Korleis vurderer du sjølve eksamensoppgåvene/hovudprosjektet (t.d relevans, omfang og form)? 1 (Svært dårlege) 2 3

7 (Svært gode) Sensor si samla vurdering: Oppgavene gir kandidatene gode muligheter til å vise hva de kan og hvordan de skriver. - Samanheng mellom studentane sin kunnskap og opplæringsplanen 1 (Svært dårleg) (Svært god) Sensor si samla vurdering: 2.2 Eksterne interessentar si vurdering av utdanninga Oppsummering frå 2010 og Skolen har hatt møter og samarbeid med bransjeforeninger og lokalt næringsliv. Eksterne samarbeidspartnere er svært fornøyd med at skolen har tilpasset maskinteknisk utdanning til også å dekke nye behov i næringslivet. Lokalt næringsliv er godt fornøyd med utdanningen og bidrar i hovedprosjekt med oppgaver til alle gruppene. Lokale bedrifter bidrar også med eksterne veiledere inn i hovedprosjektene. 2.3 Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanninga Planen for utdanningen er god og gir muligheter for spesialisering innenfor samme utdanning. Gjennomføringen av utdanningstilbudet fungerer godt, men ut frå studentevalueringen vil skolen fokusere meir på pedagogiske metoder og gode arbeidsvaner i gjennomføringen av utdanningen. Skolen vil viderutvikle laboratorier med utstyr og nye øvelser for alle utdanningane. Skolen vil også videreutvikle samarbeidet med næringslivet.