Årsmelding for Skoleåret Bergen tekniske fagskole Fagskulane i Hordaland

Transkript

1 Årsmelding for Skoleåret Bergen tekniske fagskole Fagskulane i Hordaland 1

2 Årsmelding for skoleåret Bergen tekniske fagskole Fagskulane i Hordaland Utdanningar: Elektro elkraft Elektro automatisering Bygg og anlegg bygg Bygg og anlegg - anlegg Bygg og anlegg KEM (klima, energi og miljø i bygg) TIP - Maskinteknikk TIP - Maskinteknikk med ISO fag (isolering stillas og overflatebehandling) Kjemi og prosess - prosess Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som vart gjennomført vårsemesteret Årsmeldinga skal gje Hordaland fagskulestyre naudsynt informasjon om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved fagskulane i Hordaland. Årsmeldinga vil også danna grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. 2

3 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. Leiinga har sjølv vurdert kva som er kritisk verdi for utdanninga og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Utdanning Totalt tal studentar 2012/13 Tal på søkarar til 1. klasse Tal på studentar tatt inn Tal på uteksaminerte studentar Tal på studentar med bestått vitnemål Elektro Bygg og anlegg Maskin Prosess Det er god søkning til alle utdanningar som skolen har tilbod innan. Innan bygg og anlegg var det 90 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Innan maskin var det 85 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Innan elektro var det 90 % av dei uteksaminerte studentane som fekk bestått vitnemål. Innan prosess var det ingen uteksaminerte studentar. Skulen er nøgd med desse tala, men vil halde fram med arbeidet for at ennå fleire fullfører med vitnemål på normal studietid. 2.0 Vurdering av utdanningstilbodet I det fylgjande vert det gjeve ei framstilling av student- og lærarevalueringane. Spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkter, og svara vil derfor verte framstilt under eit. Deretter vert sensorane sine evalueringar formidla og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane. Studentane sine svar er samla etter utdanning og blir vist først. Lærarane sine svar er samla for heile skolen og blir vist etter studentane sine svar. Det er tatt med ei samanlikning av resultata frå og

4 Studentvurderingane frå Bergen tekniske fagskole Skoleåret Gjennomført våren

5 STUDENTUNDERSØKELSEN VÅR 2013 TOTALRAPPORT GENERELLE SPØRSMÅL Alle klasser 663 studenter ble spurt, 449 av dem har svar på alle spørsmål, mens 10 ikke har fullført undersøkelsen. Dette gir oss en svarprosent på 67%. Sammenligningsrapport , generelle spørsmål Kor godt kjenner du planen for utdanninga? Krysset med: Undersøkelse 5

6 I kva grad er opplæringa du har fått i samsvar med planen for utdanninga? Krysset med: Undersøkelse Kor nøgd eller misnøgd er du med: Krysset med: Undersøkelse - Tilrettelegging for bruk av IKT på skolen? Kor nøgd eller misnøgd er du med: Krysset med: Undersøkelse - Lokalitetane på skolen? 6

7 Kor nøgd eller misnøgd er du med: Krysset med: Undersøkelse - Utstyret på skolen? I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet innan ditt fagfelt? Krysset med: Undersøkelse Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet på skolen? Krysset med: Undersøkelse 7

8 TOTALRAPPORT HOVUDPROSJEKT Alle klasser Andre kommentarar til hovudprosjektet: Hovedprosjektet har vert veldig lærerikt, noe uklare retningslinjer rundt utformingen av oppgaven. Det kom veldig godt med at gruppen hadde jobbet sammen ved flere anledninger før hovedprosjektet Hovedprosjekt krever mer tid for å komme i mål. Bør komme bedre i gang tidligere på våren Hovedprosjektet har vært ekstremt lærerikt og har vært veldig kjekt å arbeidet med. Når det gjelder organisering av hovedprosjektet har vi hatt veldig fritt spillerom. Litt lite organsiert kanskje? Burde faglig veileder tatt mer del kanskje? Å jobbe i prosjekt er enormt lærerikt da du lærer deg å lage arbeidsoppgaver og løse disse. 8

9 STUDENTUNDERSØKELSEN VÅR 2013 LINJE Elektro inkluderer klassene: 1. Aut H og Nett, 1. Elkraft H og N, 2. Aut H og Nett, 2. Elkraft H og Nett, 3. Elkraft N, 1. og 2. Aut Stord 1. Innhald i utdanninga Andre kommentarar til innhaldet i utdanninga: Fagplanene i enkelte fag er veldig vag i forhold til de man får på høyskole. I enkelte fag så føler jeg at undervisningen ikke står i forhold til fagplanen. Fagplanen sier en ting, mens lærerne praktiserer sin egen Lite labøvelser Utdanninga er stor grad i samsvar med fagplanen i de fleste fag. Faglærarar må bli flinkare til å leggja ut pensum og fagplan. Første året fulgte ikke fagplanen like godt som i år. Men jeg har sett god forbedring. Et mer fokus på utviklingen i fagene Ok men burde være mer aktivitet mellom samlinger 9

10 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa? Andre kommentarar til organiseringa og framdrifta i opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Det er variert pga forskjellige lærere. Noe bra, noe dårlig. Ellers oppfordrer jeg til investere i Smartboart i klasserommene, slik at undervisningsnotatene også kommer ut på itslearning, dermed er det lettere å følge med i undervisningen for de som jobber offshore. For stort fokus på LØM i forhold til realfag. Burde heller hatt avslutning av LØM nå etter 1. året og litt mer tid til realfag framover. Elektro grunnlagsfag: det fokuseres for lite på oppgaveløsning i timene, og for mye på teorien bak. Nettklasser har det travelt grunnet få uker på skolen. Da bør teorien/regneregler gås kjapt gjennom, så bør det fokuseres på oppgaveløsning i stedet. Elevene må selv Skulle hatt større fokus på informasjon om Hovedprosjekt tidligere i utdanningen. 10

11 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Andre kommentarar til det faglege nivået på opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Modul 1: Norsklæraren har veldig god formidlingsevne, ho har verkeleg fått meg til å endre synet på norskfaget. Til begynne med var norskfaget det eg såg minst fram til, men no er det synet snudd, eg har til og med begynt å lese bøker å fritida og. Modul 4: Her vil eg spesielt framheve NN i elektroteknikk. Han har utruleg god kunnskap og vi lærer fantastisk mykje. Han viser at den gode, gamle undervisningsmetoden fungerer best. Han går grundig gjennom emna på tavla, vi reiknar oppgåver og tilslutt går vi gjennom oppgåvene på tavla. Vi har ikkje sett ein einaste powerpoint-presentasjon i hans timar. El. sys. er det bra fagleg nivå på, nesten for høgt. Kjempenøgd i elektro grunnlagsfag! Meget nøgd i Teikning og dokumentasjon! Meget nøgt i mattematikk! Det blir mye powerpoint for å klare å komme igjenom stoffet på skolen, noe som kan bli ensformig i lengden. Men jeg ser at det er på denne måten det må gjøres for å få med alle. Synes lærerne har et høgt faglig nivå, men det mangler en god del på formidling og metode. 11

12 3. Arbeidsmetodar 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Andre kommentarar til arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Bra med undervisning. Kunne vært litt mer praksis. For mykje powerpoint, skulle vært meir eksempler på tavle For tett med trippel time på slutten av dagen. Når det gjelder gjennomgang av stoffet, så kunne en del av dette også vært med video, der en repeterte og regnet oppgaver i samlingsukene. I kommunikasjon har vi lært at tovegskommunikasjon er best, men vi har ikke noen tovegs kommunikasjon imellom samlingene. Burde vært litt mere "coaching"/ motivering. Dette kunne vært i form av en times nettmøte/videokonferanse i mellom samlingene. Bruker for mye tid på prøver i samlingsukene, skulle vært en kombinasjon av nettprøver og prøver i klasserom. Modul 2:Ekstremt bra matte og fysikkbok! Mattelærer gjør en formidabel jobb og underviser eksemplarisk! Fokuserer på vanskelige tema, og sier vi selv må løse de enkleste delene (grunnleggende). En del fag har mye tørt stoff, som man skal igjennom, i lengden blir det ensformig med lite variasjon. Men jeg ser helt klart at det er vanskelig å gjøre dette på andre måter enn slik det gjøres idag. Dermed er det flott at forelesere er fleksible med 5-minuttere for Generelt lite variert arbeidsmetoder, men vanskelig å gjennomføre uansett pga nettklasse. Generelt for lite variasjon i arb.metoder. For lite muligheter til lab.øvinger. 12

13 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? Andre kommentarar til riktige arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Når det gjelder presentasjoner, får vi ofte tilbakemelding på det faglige innholdet i presentasjoene og hvordan PPT-presentasjonen ser ut, men svært skjeldent tilbakemelding på hvordan vi presenterer og kommuniserer til publikum. Kroppsspråk stemmebruk osv. mere detaljerte forklaringer og undervisningsnotater for nettklasser generelt LØM er en vinner, og her har det vært krevd mest oppmerksomhet. Modulene har hatt ok arbeidsmetoder, selv om det har vært lite variasjon. Synes nok kanskje modul 4 har truffet best. der selv tunge regnestykker har blitt gjort lærerike og tildels interresante gjennom tradisjonell tavleundervisning. Er ikke fornøyd med at alle lab oppgaver i elektroniske systemer blir gjort i multisim. Dette er sikkert et godt hjelpe middel, men det bør være mer praktiske oppgaver i lab oppgavene. Skulle gjerne hatt mer tid til å gå gjennom oppgaver på skolen. 13

14 4. Hovudprosjektet I kva grad har du hatt fagleg utbytte av hovudprosjektet? Andre kommentarar til hovudprosjektet: Har fått lite tid grunnet arbeidsmengden i andre fag og i forhold til andre linjer på skulen. Jobber med offshore prosjekt som er meget bra for meg. Skolen skuffer her med at de starter for seint med hovedprosjektet og ikke klarer og følge opp hele året. Info og beskjeder fra skolen kom for sent gjennom hele skoleåret. Virker dårlig planlagt. Ikke adgang til elektrolab utenom skoletid Skolen må godkjenne søknader til hovedprosjektoppgaver som er tilpasset arbeidsoppgavene en fagtekniker får i arbeidslivet. Då me fremdeles har eit halvt år igjen, så er det naturlig at me ikkje har hatt det store utbyttet av hovedprosjektet heilt enda. 14

15 5. Utstyr og annan infrastruktur Kor nøgd eller misnøgd er du med: Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: Invester i smartboard Hva skal vi med it's learning og ekstra mail i tillegg, kunne disse blitt integrert i hverandre? Eventuelt et enhetlig opplegg/kursing i it's learning slik at de blir enklere å finne frem mellom lærer og fag. For små klasserom og for dårleg inneklima Godt IKT system med support når det trengs. Klasserommet som vi har brukt 208 har ofte vært plaget med dårlig luft og ustabil temperatur. Åpning av vinduer er ok i pauser, men kan ofte bidra til støy om de står oppe gjennom forelesninger. Skolen er også godt utstyrt, kunne kanskje ønsket at treningsrommet ble mer prioritert. Da dette er et flott tiltak mange studenter benytter seg av IKT: Lærerene kunne vært flinkere med å bruke its learning. Det skulle vært bedre utstyr på Labn. (Elever kan også bidra, for eksempel å få bedrifter dem jobber i, til å donere utstyr). Skolen sin plassering i Strandgaten er kjempe god, men selve byggnigsmassen er lite egnet som skolebygg Skulen er et kontobygg og er ikkje tilrettelagt for undervisning med elever. Det finnest heller ingen gruppe rom fordi disse har blidt gjordt om til lærer kontor. Netttilgang er bra. Har undervisningen på Stord, heiane. Helt greit, men ikke optimalt med tanke på hvordan klasserommet er organisert. Dårlig opplegg for Power Point og tavler generelt. 15

16 6. Samarbeid med næringslivet Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halde seg opdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet (kommunane): Den dagen med de forskjellge bedriftene som ble organisert var veldig bra. Har for det meste vært offshore de gangene skolen har hatt besøk av bedrifter og vært på besøk hos bedrifter, så kan ikke uttale meg om dette. Skolen har virkelig strekt seg i år i forhold til det å ha synlig kontakt med bedrifter. Karrieremessen her på BTF var ekstremt positivt. Eg sit ikkje med eit inntrykk av at majoriteten av næringslivet veit kva fagskulen er, den er heller ikkje annerkjent i stor grad. Men no siste semester har skulen gjort ein betre innsats med å markedsføre seg i næringslivet. Karrieredagen var tommelen opp, veldig bra. Men turen til Fitjar burde vært på høsten som en teambuldingstur :-) Om skolen har et godt samarbeid med kommunen vet jeg ingen ting om. Men skolen er flink til å arrangere turer til forskjellige destinasjoner innenfor vårt fagfelt. ingenting inn mot nettbasert bare dagskolene Samarbeider svært godt. De lokale "lærerne" fra bedriftene klarer seg svært godt og jeg har stor faglig utnytte av dette er i arbeid, vet ikke om samarbeidet er bra eller dårlig 16

17 7. Det totale læringsmiljøet Læringsmiljø kan definerast som summen av alle dei forholda som kan tenkast å verke inn på studenten sine moglegheiter til å tilegne seg kunnskap Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Fungerer sånn midt på tredet. Måten lærlingen blir lagt fram, bør endres slik at det blir mer rettet mot linjene. Elektrolab bør vere open utanfor skuletid, dyrt utstyr bør heller låsast inn eller benytte adgangskort for å avdekke tyveri dersom det er eit problem. Skulen bør være open på søndagar. Dårlig inneklima og klasserom Svært trivelig klasse, godt læremiljø. Læringsmiljøet er ikke optimalt. Mulighet til å jobbe på skolen i hellgene, samt mulighet til å være på lab etter kl halv fire er vesentlig for å kunne skape et godt studiemiljø her på skolen. Det er eit fåtall kolokviegrupper på skolen der vi kan studere ilag. I tillegg er det svært skjeldan lærarar eller professorer er tilgjengelig etter kl Noko som er vanleg ved andre høgskular og Universitet. Overalt bra. De er en god dialog mellom lærer og elever. Finnes nesten ikke et eneste grupperom på skolen Føler jeg har lært mye, men ikke alt er like relevant for vårt fagområde. Synes at det er veldig viktig at vi lærer ting på skolen, som vi kommer til å få bruk for i videre jobb sammenheng. Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Kan være en ting å tenke på å prøve flere nettbaserte prøver for å få fordelt dem utover året slik at det ikke hoper seg opp i samlingsukene. Utdanningstilbudet er en flott mulighet for oss med et fagbrev i baklommen å komme videre i yrkeslivet uten å ta påbygning eller forkurs. Et bra utdanningstilbud, men det er rom for forbedringer. Ser fram mot neste skoleår Skolens lab bør være åpen og tilgjengelig på ettermiddag og i helger. Skolen legger ikke til rette for studie og forskning etter skoletid. Det er veldig alvorlig at skolen selv skal begrense utviklingen/læringen til studentene! Vi kunne har blitt sett på som "ordentlege" studentar. Har ikkje dei same rettighetane som SIB studentar. Mystar litt av å vere student når det feller vekk. Nettbassert tilbud er et veldig bra tilbud for oss som er i full jobb. Skriv spørsmålene på bokmål! Det bør være mulig å få strømuttak ved hver pult, nok uttak til alle. Det er eit kjempegodt utdanningstilbud, flinke lærarar og du har moglegheit til å utvide din faglige kompetanse betrakteleg Stor arbeidsmengde og litt for tøft å ta utdanninga på 2 år. stort sett veldig gode lærere 17

18 Linje Prosess: 1. og 2. Prosess Nett 1. Innhald i utdanninga Andre kommentarar til innhaldet i utdanninga: Savner fagplan for nettstudiet. Vi vet ikke hvilke fag vi skal ha, annet enn fra år til år. 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa? Andre kommentarar til organiseringa og framdrifta i opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Elendig lærebok, mykje feil i boka fører til at me får mykje ekstra lesestoff frå artiklar som ikkje står i pensumboka. Det at vi ikkje har ei god lærebok fører og til forvirring om kva som er riktig eller galt. 18

19 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Andre kommentarar til det faglege nivået på opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Det er satt av for få timar i Realfag til å kunne få med seg innhaldet i timane på nettklassane. Stoffet blir gjennomgått med eit rasande tempo for å kunne rekke over all pensum. Det er dårlig undervisning i forhold til hav som blir pensum hjemme. Lærebok i material og teknikk II er svært dårlig, med mange feil og mangler. Derfor er det svært vanskelig å forholde seg til denne boken. Stor skryt til lærere i modul. Her er det bra undervisningsmateriell, samt høy kvalitet på lærerne Lærer er veldig flink faglig, men sliter med kontakten med elevene! 19

20 3. Arbeidsmetodar 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Andre kommentarar til arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Kunne med fordel ha vore fleire elevforsøk. Mindre fokus på prøver på samlingane kunne vore bytta ut med meir elevforsøk og eventuelt setje karakter på dette saman med ein teoridel som skal besvarast på ei oppgåve. I LØM-faget var det veldig mye fokus på å jobbe i grupper og lære av hverandre og eventuelt holde presentasjoner. Dette var meget lærerikt og økte læringsutbyttet. I fysikk II så har vi også hatt praktiske forsøk med både laserpenner, spektrometre osv. Veldig bra. Ellers burde vi absolutt hatt mer praktiske øvelser både i prosess og prosessflyt og kjemi. 20

21 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? Andre kommentarar til riktige arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Forsøk å få i gang eit labaratorium der ein kan gjere forsøk, berre for å få sett litt av det ein lærer ved å gjennomgå teorien i praksis. 21

22 5. Utstyr og annan infrastruktur Kor nøgd eller misnøgd er du med: Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: Lokalitetene ved hovedbygget til skolen er veldig grei, men den andre avdelingen som er i Margareta Stredet er nokså stusselig. Alle klasserom bør være på skolen. Det mangler utstyr for å gjennomfør kjemi forsøk. Margaretstredet er etter mi meining ikkje egna til undervisning. Dårlige lokaler, med dårlig ventilasjonsanlegg. Samt mye støy fra den "spesielle" klassen her oppe, meget forstyrrende under prøver/modulprøver.. 22

23 6. Samarbeid med næringslivet Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halde seg opdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet (kommunane): Har lite grunnlag for å svare på dette egentlig. Som nettstudent har eg ikke sett noe til dette annet enn noe som ligger på skoleportalen angående en fagdag som nylig har vært. Kan ikkje sei me har hatt noko samarbeid med nokon bedrifter i området her. 7. Det totale læringsmiljøet Læringsmiljø kan definerast som summen av alle dei forholda som kan tenkast å verke inn på studenten sine moglegheiter til å tilegne seg kunnskap Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Syns ikke det er et bra læringsmiljø på skolen, det er dårlig samarbeid med administrasjon og liten og ingen rom for å legge til rette for div ting Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Det er strenge krav til fravær i nettklassane, mange av oss kan ikke fullføre studiene pga. at vi er noen dager for mye vekke grunnet jobb. Sidan dette er ei nettundervisning, burde skulen ha tilrettelagt for videoundervisning i dei forskjellige faga. Ein kunne eksempelvis ha videoopptak av undervisning for dagklassar som kan nyttast i nettstudiet. Det hadde også vore betre om ein gjorde ferdig ein eller to modular i slengen og ikkje hadde for mange fag samstundes. 23

24 Linje Bygg og Anlegg, Inkluderer: 1. Bygg H og Nett, 2. Bygg H og Nett, 3. Bygg Nett, 1. KEM Nett og 3. KEM Nett 1. Innhald i utdanninga Andre kommentarar til innhaldet i utdanninga: blir litt for mange fag innunder samme modul. jeg synes innholdet i utdanningen er spennende, jeg har lært en del interessant og nyttig kunnskap. Har etterlyst ved gjentatte ganger en fagplan. Den som er på hjemmesiden er ikke riktig. Dårlig utnyttelse av tiden vi er på skolen. er veldig fornøgd med opplæringa eg har fått her på skulen, har gått bygglinjen:) 24

25 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa? Andre kommentarar til organiseringa og framdrifta i opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Savner mer praktisk visning av påvirkende krefter, utflukter til bedrifter. 25

26 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Andre kommentarar til det faglege nivået på opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): lærer burde kunnet mer om faget. Det har blidt bedre etter vi fik ny lærer Noen lærere har et for høyt nivå 26

27 3. Arbeidsmetodar 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Andre kommentarar til arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Gammaldags God vinkling på erfaringer fra arbeidslivet Hovedprosjekt: Jeg mener at skolen bør endre måten prosjektet blir gjennomført på. For eksempel: Burde gått over hele 2 året. Skolen burde vært mer knyttet opp mot næringslivet, gjerne med forhåndsdefinerte problemstillinger, slik at studentene hadde lettere for å velge et brukbart prosjekt. Ellers har det forøvrig vært interessant og lærerikt og jobbet med hovedprosjektet. Positivt med bedriftsbesøk 27

28 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? Andre kommentarar til riktige arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Savner praktisk tilnærming, for lettere kunne se sammenhengen i mellom teori og praksis liten nytenking og for lite rettet mot næringslivet. måten det er gjort på er bra i alle fag men i noen er lærerne dårlig og får bare ikke til å lære fra seg. mye lesing av lover fra PowerPoint og lite tolking og forståelse 28

29 4. Hovudprosjektet Andre kommentarar til hovudprosjektet: det skulle vært mer konkrete prosjekt oppgaver og ikke slik at eleven selv må velge, skolen har jo avtaler med næringslivet for prosjekter, dette ser ut til bare å gjelde dag klasser og ikke nettklasser det blir for dårlig Det kom veldig godt med at gruppen hadde jobbet sammen ved flere anledninger før hovedprosjektet Hovedprosjekt krever mer tid for å komme i mål. Bør komme bedre i gang tidligere på våren Manglende info når vi startet opp. Ellers godt faglig tyngde på veileder. Hovedprosjektet har vert veldig lærerikt, noe uklare retningslinjer rundt utformingen av oppgaven. 5. Utstyr og annan infrastruktur Kor nøgd eller misnøgd er du med: Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: Treningsrommet som er nede i kjelleren burde hatt en opprustning. Mye problemer med printer og utskriving. Kantinen burde vært lengre åpen, evt få en kaffemaskin i foajeen alt for lite i pengestøtte når en skal skrive ut hovudprosjektet. Til tider veldig dårlig luft. Råtne vinduskarmer. At man ikke har en fungerende Totalstasjon er ikke akseptabelt Utvalg og varm mat i kantinen bør styrkes Ikt er bra, lokalitetene er bra for dag klasser, igjen blir nettklasser nedprioritert. 29

30 6. Samarbeid med næringslivet Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halde seg opdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet (kommunane): Mer tilrettlegging av Byggfagene til Karieredagen, messer osv. Jeg er nettstudent og merker lite til skolens samarbeid med næringslivet, men jeg synes det er positiv at skolen samarbeider med næringslivet. bedre i år enn i fjor Gjerne flere utflukter, og info om hvor og hva man kan få jobb og som. Veldig bra med besøk av bedrifter både på skolen og hos bedriften 30

31 7. Det totale læringsmiljøet Læringsmiljø kan definerast som summen av alle dei forholda som kan tenkast å verke inn på studenten sine moglegheiter til å tilegne seg kunnskap Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Siden jeg er nett student og er fra Stavanger føler jeg at jeg ikke kan uttale meg om det totale læringsmiljøet. Men i min nett klasse så er det meget bra Bra at det er enkelt å kontakte lærerane på kontoret deira. Generelt bra. Kunne vært oppgradert til dagens standard i bruk av hjelpemiddel i arbeidslivet Stort sett fornøyd. dårlig struktur, stor variasjon av kvaliteten på forelesere, en utpreget ovenifraogned holdning. Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Generelt sett veldig fornøyd. Kunne hatt bedre tilbud med praktiske ekskursjoner i bygg faget. masse rot, dårleg planlegging, dårleg forberedt Jeg er nett student. Denne gruppen trenger nok noe mere undervisning. Et annet problem er prøver som blir holdt fremfor etterlengtet undervisningstid. Det må samarbeides mer med netklassene. Planene for når man skal på skolen må sendes ut tidligere. Det må informeres bedre om eksamens tider og planen for året må fylles ut av alle lærerne og ikke kun noen. For lang tid mellom fag i samme modul. Med økt fokus og aksept på fagskoleutdanninga flott skule med flinke lærere! anbefaler denne skulen til potensiele elever. Bra tilbud. Trenger modernisering. Savner laboratoriearbeid, og mer praktisk lære. Nettklasse må planlegges og koordineres bedre. 31

32 Linje TIP, inkluderer: 1.Maskin H og Nett, 2. Maskin H og Nett, 3. Maskin Nett, 1. og 2. Maskin Stord 1. Innhald i utdanninga Andre kommentarar til innhaldet i utdanninga: Noen lærere er flinkere til andre med å fokusere på fagplanen. For nettstudiet, kan det virke som enkelte fag påbegynnes før grunnlaget for faget er lagt fra andre fag Eg syns det er vanskelig å orientere seg om dette på its learning Manglende informasjon og koordinering mellom fag/moduler. Man blir ikke informert, men må oppsøke alle svar selv. 32

33 2. Undervisninga 2.1 Kor nøgd eller misnøgd er du med organiseringa og framdrifta i opplæringa? Andre kommentarar til organiseringa og framdrifta i opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Eg synes det har vore nokre fag som har hatt uforholdsmessig stor arbeidsbyrde i forhold til størrelsen på faget. Dette gjeld blant anna engelsk i kommunikasjon. Moduler er noe tull. Modulene gjør det svært vanskelig og holde oversikt over kva ein skal gjøre til ei kvar tid. Det er også alt for mange fag i kvar modul. Et opplegg som var veldig bra for nettklasser, en innlevering hver søndag, der det ble rullert på de forskjellige moduler. 33

34 2.2 Kor nøgd eller misnøgd er du med det faglege nivået på opplæringa? Andre kommentarar til det faglege nivået på opplæringa (spesifiser kva modul det gjeld): Som sagt er moduler noe tull. viss ein hadde delt opp fagene så hadde eg fått ei betre oversikt over kva vi skal forberede oss til. samstundes blir det betre og forberede seg til prøver. Hovedprosjekt er helt urealistisk mtp både rapportoppsett og framgangsmåte. 34

35 3. Arbeidsmetodar 3.1 I kva grad er du nøgd med graden av variasjon i arbeidsmetodar i undervisninga? Andre kommentarar til arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Burde vært mer innleveringer, og spredt utover semesteret, slik som xx organiserte 1. året Noen fag går litt for raskt frem, arbeidsplanen har ett løp som gir 'klar, ferdig, GÅ' følelsen. 35

36 3.2 I kva grad har dei arbeidsmetodane som har blitt nytta, vore dei riktige for at du skal ha eit godt læringsutbytte i modulen? Andre kommentarar til riktige arbeidsmetodar i undervisninga (spesifiser kva modul det gjeld): Arbeidsmetoder i andre fag har gått greit. Litt mye prosjektarbeid i stedefor undervisning 36

37 4. Hovudprosjektet Andre kommentarar til hovudprosjektet: Litt minus fordi vi hadde så mange prøver samtidig som vi holdt på med prosjektet Vi kunne godt fått meir tid i løpet av ei uke til og jobbe med dette. Innleveringer i andre fag burde også blitt gjort ferdig på forhand slik at vi kan konsentrere oss meir om prosjektet. Hovedprosjektet har vært ekstremt lærerikt og har vært veldig kjekt å arbeidet med. Når det gjelder organisering av hovedprosjektet har vi hatt veldig fritt spillerom. Litt lite organsiert kanskje? Burde faglig veileder tatt mer del kanskje? Å jobbe i prosjekt er enormt lærerikt da du lærer deg å lage arbeidsoppgaver og løse disse. 5. Utstyr og annan infrastruktur Kor nøgd eller misnøgd er du med: Andre kommentarar til lokalitetane, utstyret og tilrettelegging for bruk av IKT på skolen: printere og ithjelp er svakt. Det er ingen mekanisk lab Printer-systemet er for ustabilt. Skolens lokaliteter er gamle, triste og bidrar lite på arbeidsmiljøet Ventilasjonen i klasserommene burde blitt forbedret. det er veldig tung luft i klasserommene noe som fører til hodepine og av og til veldig tør i halsen som fører til mye hosting og hals plager. Synes det er et stort savn på BTF ved bruk av videokonferanse som en kan se undervisningstimen på it`s learning i etterkant. I år er vi i 2. maskin stord lokalisert på kværner stord. Lokalitet, fasiliteter og utstyr er ikke like bra som på stord videregående, der det var meget bra 37

38 6. Samarbeid med næringslivet Fagskulane skal ha eit nært samarbeid med næringslivet (kommunane) for å kunne halde seg opdatert innan dei ulike fagfelta. I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet (kommunane) innan ditt fagfelt? Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet (kommunane): Store deler av næringslivet vet lite eller ingenting om hva teknisk fagskole er. Har lite intrykk av at skolen samarbeider med næringslivet. Dette ble imidlertid litt bedret av karrieredagen, som var et godt tiltak. 7. Det totale læringsmiljøet Læringsmiljø kan definerast som summen av alle dei forholda som kan tenkast å verke inn på studenten sine moglegheiter til å tilegne seg kunnskap Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Har ingenting og sei på faglærarane, dei prøver så godt dei kan og legge opp programmet, men modul tullet deres ødelegger mykje. det skulle hvert separerte fag slik at studentane kunne fått ein bedre mulighet til og forberede seg til timen og til prøver. Om en ser litt gjennom fingrene har læringsmiljøet på skolen vært bra. Synes det er et godt tilbud til studie mens det er et meget stor press for et familiefar med job og 1 1/2 år gammel Jente,meget vanskelig a få nok tid til å studere hele pensum nøye. 0%fritid under studium. 38

39 Andre kommentarar til utdanningstilbodet: Meget bra tilrettelegging for studenter med jobb eller andre utfordringer. For lite utstyr. Ekstra mettundervisning har vært meget bra, og helt avgjørende for dette faget. Kunne ønsket tilbud om ekstraundervisning i Fysikk og. Et godt utdanningstilbud og håper at utdanninger blir mer og mer populær. Men skolen har ikke vært flink til å informere om f.eks. skolereglemang, "regler" og div. viktig informasjon som gjelder skolen generelt. Flott tilbud, men treng litt meir oppfølging fra Næringslivet fra alle bedrifter som har elevar virker som en god måte å utdanne seg på, savner at en får jobbe litt meir med fag i klassetimene, men det er nok ikke tid til det 39

40 Lærarvurderingane frå Bergen tekniske fagskole Skoleåret Gjennomført våren

41 LÆRERUNDERSØKELSEN VÅR 2013 Total rapport generelle spørsmål Alle utdanninger Totalrapport generelle spørsmål Undersøkelsen ble sendt ut til 61 lærere, 9 har ikke svart, 1 har ikke fullført og 51 har besvart hele undersøkelsen. Dette gir oss en svarprosent på 84%, mot 74% for

42 Sammenligningsrapport generelle spørsmål 3. Korleis vurderer du eiga undervisning og rettleiing som studentane har fått siste skoleår? 4. Korleis vurderer du eit forslag om innføring av praksistid for studentar under utdanninga? I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet innan ditt fagfelt? Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet på skolen? 42

43 1.1 Korleis vurderer du heile skolen sin plan for denne utdanninga? Elkraft Nett Automasjon H Automasjon Nett Bygg H 43

44 Bygg Nett Elkraft H Maskin H Maskin Nett 44

45 Prosess Nett KEM Nett Maskin m/iso 45

46 LÆRERUNDERSØKELSEN VÅR 2013 Alle utdanninger 46

47 47

48 Kommentarer samlet 1.1 Korleis vurderer du heile skolen sin plan for denne utdanninga? 1.2 Korleis vurderer du skolen sin plan for denne modulen? Eventuelle styrkar ved planen for utdanninga: Relevante emner Utarbeidet over lang tid med mye erfaring. høyt faglig nivå på de studentene som går ut fra linjen Samlet sett virker det for meg at fagene vil gi en grei generell innføring i basisfag. Planen gir godt grunnlag for framtidig yrkesdeltaking. Målrettet og tilstrekkelig omfattende. Eventuelle svakheiter ved planen for utdanninga: Uklarheter i planen for hvilke delemner som skal tas hvilket semester. Samme plan for dag og nett men forskjellig gjennomføring Jeg tror det er viktig at man gjøre en evaluering på hva som egentlig er det faglige nivået som fagskolen skal legge seg på. Jeg har fått et intrykk av at noen steder bestreber man seg på å imøtekomme ingeniørkrav, ettersom at man stadig ser eksempler på at fagteknikere besetter ingeniørstillinger. Jeg tror ikke dette er veien å gå. Jeg mener at man må heller satse på god forståelse på fagtekniker nivå, istedenfor å presse inn mer pensum, som fører til at elevene gjerne ikke har noe utbytte av faget i det hele tatt. Behovet for ordning i forhold til videreføring til Bacholegrad Trenger nye fagplaner Manglende laboratorieøvelser for nettstudiet Overlappinger 2.1 Korleis vurderer du undervisningstilbodet i denne utdanninga ved skolen siste skoleår? 2.2 Korleis vurderer du undervisningstilbodet i denne modulen ved skolen siste skoleår? Eventuelle styrkar ved undervisningstilbodet: Flere klasser har fått fjernundervisning mellom samlingene. God undervisning PÅ samlingene. Det viser fleksibilitet og samarbeidsvilje at BTF kan tilby undervisning på Stord. muligheter for den enkelte student å få individuell undervisning Svært relevant arbeidsform og problemstillinger Eventuelle svakheiter ved undervisningstilbodet: Noen klasser har fått for lite oppfølging mellom samlingene. Generelt for lite undervisningstid. For mye bortfall av timer. For lite tid til praktisk undervisning i lab.-fag. Strenge krav til fraværføring 48

49 Tror ikke studentene fremover klarer å gjennomføre på to år. Moduler som ikke er en enhet, men løst sammenraskede fag. Nettklasse får ikke samme faglig tilbud som dagklasse. For lite timer på norsk i hovedprosjekt ifht arbeidet 3. Korleis vurderer du eiga undervisning og rettleiing som studentane har fått siste skoleår? Eventuelle styrkar ved eiga undervisning og rettleiing (spesifiser ev. kva modul det gjeld): Faglig sterk. Nettmøter mellom samlinger. Generelt for alle modulane, lang erfaring og trygg i yrket klart å bruke praktiske oppgaver til de og gitt de utfordringer som de har klart å mestre. Prøver å være motiverende og pedagogisk i forklaringer. Prøver å lage litt oppgaver som kan relateres til hverdag, og vise at kryptisk teori kan benyttes i praksis. Strukturert og systematisk gjennomføring av undervisning. Studentene får gode skriftlige og muntlige tilbakemeldinger. Eg har sett av ein dag pr veke for tilbakemelding og retting. Se og høre på studenten i studieprosessen, slik at denne kan gjennomføre studiet Lang erfaring, stor arbeidskapasitet og god kompetanse innen aktuelt fagområde Variert undervisning med dagsaktuelle temaer som utganspunkt for oppgaver ol. Prøver å koble det mot arbeidslivet, men har også fokus på danningsaspektet og viktigheten av å kunne noe om litteratur, poesi og kulturhistorie. Jeg er tilgjengelig på nett og i virkeligheten. Jeg svarer studentene så raskt som mulig. Erfaring fra prosjektarbeid i næringslivet Eventuelle svakheiter ved eiga undervisning og rettleiing (spesifiser ev. kva modul det gjeld): For løs plan for jobbing mellom samlingene Alderen begynner å kreve sitt. kan få mer matematikk inn i emnene og stadig forbedre opplegget og egen kompetanse Jeg skulle gjerne ha utvidet digital kompetanse og i større grad tatt i bruk digitale hjelpemidler. Bærer kanskje litt preg av å være "fersk" lærer. Merker dog en jevn fremgang, og ser for meg at dette vil komme seg For lite undervisningstid til å kunne gi et godt nok undervisningstilbud. For lite undervisningstid til praktisk undervisning i fag med lab. i ordinære klasser, og ingen tid til slik undervisning i nettbasert klasse. Kunne vært mer effektiv undervisning, særlig for de flinkeste. Fleire ynskjer meir undervisning på samlingar og mindre prøver. Vanskelig å være helt objektiv Vanskelig å følge opp nettklasser 49

50 4. Korleis vurderer du eit forslag om innføring av praksistid for studentar under utdanninga? Eventuelle styrkar ved praksistid: Kan virke motiverende. Knytter skolen opp mot bedriftene. Praksis er viktig fordi overgangen vil bli enklere for studentene når de er ferdige ved skolen. De vil kanskje lettere se verdien av alt det de lærer på skolen da. Det hadde styrket bredden i utdanningen. Studentene får kontakt med potensielle arbeidsgivere. Eventuelle svakheiter ved praksistid: Det er et problem å innføre praksistid siden skolen bare er toårig. Det gjør at de vil lære mindre teori enn de kanskje burde. Alle studentene har jo egentlig praksis siden de har fagbrev. Og omtrent alle har hatt relevant yrkeserfaring før de begynte her. Det vil ytterligere forverre muligheten til å ha tilstrekkelig tid til nødvendig undervisning. Praksistid kan ikke erstatte undervisning. Vil gå utover nødvendig teori. Disse studentene har alle praktiskt erfaring før studiet starter Studenter kommer med fagbrev og har praksis. Tar av tiden som de er her på skolen og får undervisning. 5. Samarbeid med næringslivet I kva grad har du inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet innan ditt fagfelt? Andre kommentarar til skolen sitt samarbeid med næringslivet: Mangler forpliktende avtaler med bedrifter. Jeg har inntrykk av at skolen samarbeider godt med næringslivet generelt, men innen mitt fag ser jeg ikke helt at det er like relevant med et slikt samarbeid. Jeg tror det er viktigere innen de tekniske fagene. Virker som at BTF satser på samarbeids med næringslivet, både gjennom undervisningstilbudet på Stord, karrieredager, diplomoppgaver etc. Selvsagt kan dette styrkes ytterligere. En mulighet er kanskje å se på mulighetene for samarbeid med utdanning av sveiseinspektører etter NS477, og Driftsinspektører sammen med FORCE Technology. Dette er et arbeid som pågår og i noen fordypninger er det meget bra. Administrasjonen er svært flink til å markedsføre skoletilbudet og opprette partnerskap med aktuelle bedrifter Kanskje vi på bygg kan bli mer aktive Positivt med fagdag der bedrifter får presentert seg og mulighet til å rekruttere ansatte. Spesielt godt samarbeid på Stord. 50

51 6. Det totale læringsmiljøet Læringsmiljø kan definerast som summen av alle dei forholda som kan tenkast å verke inn på studenten sine moglegheiter til å tilegne seg kunnskap Kor nøgd er du med det totale læringsmiljøet på skolen? Andre kommentarar til det totale læringsmiljøet: Savner kontaktpersoner som kan styre arbeidet på de forskjellige linjene. Det kan kanskje heve anseelsen noe, at BTF viser at de følger med i tiden, og har mulighet for å ta i bruk moderne formidlingshjelpemidler som smartboard e.l. Et godt læringsmiljø forutsetter gode fagmiljøer blant personalet. Dette er fraværende på flere fagretninger. Drømmer om en lab på byggavdelingen Skulle satset mer på studieteknikk og forkurs for å hjelpe de svake. Lære dem å være student. Skolen er åpen til Studenter har mulighet til å studere sammen på kveldstid. Lokalene fremmer ikke et godt læringsmiljø Det jobbes jo hele tiden med forbedringer og håper at det kan bli litt mer samarbeid. Dette henspeiler i stor grad på mangel på lab., 51

52 Sensorvurderingane frå Bergen tekniske fagskole Skoleåret Gjennomført våren

53 Sensorvurdering eksamen januar og juni 2013 Ev. kommentarar: Fikk den samtidig med eksamen Ver vennleg å utdjupe vurderinga di: Flere av oppgavene skulle vært "drøft" oppgaver, istedetfor svakere formulering som "gjør rede for" eller forklar. Mere vanskelig å skille gode kandidater fra "mindre" gode. Eksamenssettet gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse i begge fag Det virker som om hver av de tre delene er forsøkt satt i en sammenheng basert på en case. Omfanget av spørsmålene er noenlunde lik for del 1 og 3. Del 3 som omhandler emnet bygningsproduksjon er noe mer omfattende. Det burde være mulig å løse alle oppgave innenfor den tiden som er til rådighet. Innlevering av del 2 el. installasjoner på Itslearning var ikke anonym. Det bør utbedres ved å opprette eget fag med kun (tall på) kandidatene. Oppgavene er fine. Her hos oss er vi riktignok mer vant til å kjøre tverrfaglige oppgaver heller enn separate oppgaver i fysikk/mekanikk.. Ellers ikke noe å bemerke. Oppgavene ligger godt innenfor kjernepensum og er "innertier" Oppgavene dekker mål i fagplanen. Oppgavene er konkrete, samtidig som de er åpne. Studentene må da vise at de behersker pensum samtidig som de har mulighet til å utdype ulike temaer og kunne bruke egen erfaring. 53

54 Ver vennleg å utdjup vurderinga di: Alle oppgaver ligger innenfor, dvs godt samsvar. Jevne besvarelser, bra i forhold til målene i fagplanen. Som forventet Ikke vurdert. Studentene viser at de har teoretisk forståelse for elektriske anlegg og styring. Ver vennleg å utdjupe vurderinga di: Hovedprosjektene er relevante for Elkraftlinjen. Rapportene har rett omfang og presenteres i en form som gir et godt innblikk og oversikt i fagområdene som er behandlet. Ein del av prosjektoppgavene går for lite i dybden. Vanskelighetsgraden er for enkel. Studentene velger ut emner som de er sikre på. Relevant prosjekt, konkret oppgave som var lett å måle/bedømme. Manglet noen faktaopplysninger. Godt gjennomtenkt. Funnet noen kreative løsninger. Aktuelle oppgave med tema tilsvarende dem jeg arbeider med daglig. Grundige besvarelser som gjennomgår og detaljbeskriver gode måter å gjennomføre prosjektene på. Stor relevans til de arbeidsoppgaver de møter i arbeidslivet. Spennende og interessante oppgaver. Varierte tema, meget gode besvarelser. Virker å være langt ned svært mye godt arbeid i disse oppgavene. Studentene er samstemt om at de har lært svært mye gjennom hovedprosjektet. Prosjektet hadde en meget god relevans og omfanget var svært omfattende. Det viste også en god og gjennomarbeidet form. I utgangspunktet i prosjektsøknaden, hadde oppgaven en rimelig god relevans. Det endelige resultatet ble noe mangelfullt, både i omfang og form. Strukturen er mangelfull og preges av hastighetsarbeid. Godt gjennomført, mye fagkunnskap, mangler noen ganger link mellom kunnskap og prosjekt. Meget god relevans til arbeidslivet etter utdanning. Studentene har hatt fokus på teamarbeid, faglige utfordringer samt gjennomføring av prosjekter. Veldig likt arbeidslivet. De fleste opplyser at de setter kunnskapene fra fagene i sammenheng gjennom prosjektet. 54

55 Ver vennleg å utdjup vurderinga di: Studentene viser at de behersker fagstoffet på en god måte. Hovedprosjektene reflekterer kompetansemålene i fagplanen. Studentene har gode kunnskaper i tekniske hjelpemidler. I oppgaven er det ingen som har vært innom arbeidsmiljø, ergonomi og vernearbeid. Under ferdigheter i læreplanen er det så mange punkter tatt med at studentene vil sikkert fått store problem med å få alt dette med i prosjektet. Men i løpet av studietiden så vil de sikkert ha vært innom det meste. Jeg vurderer at det de viser i sine beskrivelser er "midt i løypen" for fagplanen. Det er svært relevant for entrepenører, byggmestre, rådgivere og byggherren og andre aktuelle arbeidsgivere. Svært relevant! Oppgavene er godt formulert og besvarelsene er meget godt gjennomarbeidet. Kjenner igjen mange problemstillinger fra mott arbeid i bygge- og eiendomsbransjen. Sentrale tema i forhold til fagplanen er behandlet. Studentene viste meget gode kunnskaper i prosjektet og i forhold til fagplanen. Noe spredning var det, men stort sett meget bra. Studentene viser svært varierende kunnskap i forhold til fagplanen. Mangelfull i de tekniske beregningene og konstruksjoner. God innsikt i overflatebehandling. Selve prosjektsamarbeidet viser dårlig holdning. Varierenede Bra sammenheng mellom kunnskap og fagplaner 55

56 2.2 Eksterne interessentar si vurdering av utdanninga Bergen tekniske fagskole har hatt møter og laget samarbeidsavtaler med en rekke bedrifter. Skolen har partnerskapsavtaler med følgende bedrifter: 1. Kværner Stord 2. Advantec 3. Apply Lervik 4. Wartsila Norway 5. Martin Prestegård 6. Magnus M. Thunestvedt 7. Bergen Group Dreggen 8. Omron 9. National Intruments 10. STS gruppen 11. Risnes Elektro 12. Ingeniør Comagniet 13. Boos Bemanning 14. Byggmestrenes Servicekontor 15. Johs Alsaker Eftf 16. Maskinentrepenørenes Forbund (MEF) 17. Skanska 18. Obas Vest 19. NOBI Skolen har også samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland og Bransjeorganisasjoner innen alle fagfelt som skolen gir tilbud innen. Revisjoner og fornying av utdanningsplaner skjer i samarbeid med bransjeorganisasjoner og bedrifter skolen har samarbeidsavtaler med. Skolen har godt samarbeid med tilrettelegging for studenter fra Bergen kretsfengsel og i Kriminalomsorgen. 56

57 2.3 Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanninga Skolen har et høyt faglig nivå for alle utdanningstilbud. Det er svært høy kompetanse blant lærerne, og det er god kontakt med lokalt - og nasjonalt næringsliv. Det er svært godt læringsmiljø og læringstrykk ved alle utdanningene. Både studentvurderingene og lærervurderingene gir svært gode tilbakemeldinger på skolens totale læringsmiljø. Skolen får gode tilbakemeldinger fra næringslivet og fra annen høyere utdanning. Studentene er godt motiverte og har bred yrkeserfaring slik at opplæringen lett kan forankres i studentenes egen yrkeserfaring. Skolen har høy gjennomføringsgrad. Skolen har gjennomført første del av et stort forbedringsprosjekt dette skoleåret. Prosjektet fokuserer på skolens pedagogikk, utdanningenes faglige nivå og skolens arbeidsmiljø. Alle skolens tilsatte deltar i prosjektet. Som et resultat av dette arbeidet er skolen inne i en svært positiv og kreativ utvikling. I skoleåret har oppfølgingen av skolens utviklings- og forbedringsprosjekt vært organisert i 6 pedagogiske prosjekt. Alle skolens tilsatte har vært involvert i prosjektene. Tema for de pedagogiske prosjektene har vært: 1. Laboratorium tverrfaglig laboratoriedrift 2. Pedagogisk forum 3. Tverrfaglighet i kommunikasjonsmodulen 4. Tverrfaglighet i realfagsmodulen 5. Fjernundervisning 6. Internasjonalisering samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringsliv i inn- og utland. Skolens største utfordring er i dag de fysiske begrensningene ved dagens skolebygg i Strandgaten 196. Tilbakemeldingene både fra studenter og ansatte understreker også dette. BERGEN TEKNISKE FAGSKOLE Torbjørn Tvedt rektor 57