OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11

Transkript

1 OMTALE AV HiSF SITT KVALITETSSYSTEM Revidert h- 11 Mål for kvalitetssystemet Kvalitetsprosessar... 2 Studentmedverknad... 2 Forankring i overordna planar... 3 Kvalitetshandboka... 3 Roller og ansvar i studiekvalitetsarbeidet Student... 3 Fagtilsett... 3 Instituttleiar... 3 Dekan... 3 Råd og utval Avdelingsråd... 3 Studienemnd... 4 Læringsmiljøutval... 4 Utdanningsutval... 4 FoU-utval... 4 Kontaktutval... 4 Utdanningsforum... 4 Viktige element i studiekvalitetsarbeidet Rekruttering og opptak... 4 Mottak av nye studentar... 4 Utdanningssamtale... 5 Studieplanar... 5 Undervisning... 5 Internasjonalisering... 5 Eksamen og sensur... 5 Evaluering Fagutval/klassemøte... 6 Emneevaluering... 6 Programevaluering... 6 Evaluering av praksis... 6 Faglærar si vurdering... 7 Sensorrapport... 7 Studiekvalitet og læringsmiljø Kandidatundersøking... 7 Sei ifrå... 7 Andre undersøkingar... 7 Institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet Instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet... 8 Dekan sin rapport om utdanningskvalitet... 8 Personalressurs og kompetanseutvikling Rekruttering og tilsetjing av personale... 8 Kompetanseutvikling... 8 Medarbeidarsamtale... 9 Pedagogiske tiltak

2 Mål for kvalitetssystemet Kvalitetssystemet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) skal sikre kvalitet i utdanning og forsking ved høgskulen. Målsetjinga er å fremje ein kvalitetsbevisst kultur der leiarar, tilsette og studentar arbeider for å byggje ei felles forståing av kvalitetsarbeidet med vekt på openheit, utvikling og forbetring. Kvalitetssystemet skal: Stimulere til arbeid med læringsspørsmål, og framskaffe den informasjonen som skal til for å kunne føreslå og gjennomføre tiltak som betrar utdanningskvaliteten og utdanningsresultata. Klargjere det ansvaret studentar og tilsette har for at arbeidet med studiekvalitet skal lukkast. Vedlikehalde og vidareutvikle studiekvaliteten ved HiSF på ein måte som kan dokumenterast. Systematisere kunnskapen om verksemda og betre føresetnader for studentar og tilsette til å få innsikt i verksemda. Sikra at kvalitetsarbeidet får tilført tilstrekkeleg ressursar til studieprogram og støttesystem. Føre til auka medverknad i utdanningsprosessen, og legge vekt på det ansvaret den einskilde har for verksemda ved institusjonen. Kvalitetsprosessar Kvalitetssikring av studia ved HiSF skjer som prosessar knytt til planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling. Prosessane vert omtalt i kvalitetssystemet i to ulike nivå: Utvikling av kvaliteten på emne og studium på bakgrunn av systematiske tilbakemeldingar og evalueringar. Dette omfattar korrigerande tiltak under vegs knytt til undervisninga og ein årleg revisjonen av studie- og emneplanar. Dette vert handtert på lågast mogleg nivå på avdelinga med Instituttleiar som ansvarleg. Utvikling av institusjonstiltak knytt til kvalitetsutvikling av studieprogram og støttetenester på bakgrunn av rapport om utdanningskvalitet til styret. Disponering av ressursar gjennom årlege budsjettvedtak er den viktigaste overordna styringsreiskapen. Studentmedverknad Kvalitetssystemet byggjer på aktiv medverknad frå studentane. Studentparlamentet oppnemner medlemmar til høgskulen sine faste råd og utval. Høgskulen har ansvar for å legge til rette for medverknad gjennom opplæring av studenttillitsvalde og praktisk tilrettelegging for arbeidet. Forankring i overordna planar Kvalitetssystemet inngår i høgskulen sitt styringssystem og er forankra i Strategisk plan og årlege budsjettvedtak. Rapportering og oppfølging er kopla til høgskulen sitt arbeid med årsbudsjett og budsjettdokument. Det er utarbeidd eit årshjul for styring og rapportering som viser samanhengen mellom rapportering og planar på dei ulike nivå i organisasjonen. 2

3 Kvalitetshandboka Kvalitetshandboka er ein open, elektronisk presentasjon av HISF sitt kvalitetssystem. Kvalitetshandboka inneheld arbeidsrutinar, prosedyrar og lenker til gjeldande dokument knytt til styringsordningar, reglement og skjema. Kvalitetshandboka er høgskulen sin reiskapsbod i kvalitetsarbeidet, og har til føremål å støtte opp under arbeidet med utdanningskvalitet. Roller og ansvar i studiekvalitetsarbeidet HISF sitt kvalitetssystem skal støtte opp om primæraktiviteten i høgskulen, å sikre god undervisning og forsking, og legge til rette for eit best mogleg læringsutbyte for studentane. I kvalitetssystemet har studentar og tilsette ulike roller. Student Alle studentar ved HiSF har ansvar for eiga læring. Det vert forventa at studentane deltek aktivt i utvikling av eige studium gjennom dei formelle organa som studentane har til rådvelde. Fagtilsett Den fagtilsette har ansvar for å kjenne til HiSF sitt kvalitetssystem og kva som er eige ansvarsområde innanfor dette. Fagtilsette skal halde seg fagleg oppdatert og bidra til kvalitetsutvikling innan undervisning og forskings- og utviklingsarbeid. Instituttleiar Instituttleiar har det faglege ansvaret for instituttet sine studieprogram. Det inneber mellom anna organisering og dagleg drift av studium, ansvar for at studieplanane er i samsvar med fastsette krav, at utdanningane følgjer opp høgskulen sitt arbeid med internasjonalisering, at det vert drive systematisk kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningane, og ansvar for studentrekruttering. Instituttleiar har personalansvar. Instituttleiar har ansvar for ein årleg rapport om utdanningskvalitet. Dekan Dekan er fagleg og administrativ leiar for ei avdeling, og har det overordna ansvaret for kvaliteten i utdanning, forsking og formidling. Dekan skal motivere til forsking og fagleg utvikling. Dekan utarbeider ein årleg rapport om utdanningskvalitet. Dekan har personalansvar, og ansvar for oppfølging av personaltiltak. Dekan er sekretær for avdelingsrådet. Råd og utval Avdelingsråd Avdelingsrådet er eit rådgjevande organ for dekan. Avdelingsrådet skal spesielt gje råd i faglege saker. Studienemnd Alle bachelor- og masterstudium skal ha studienemnder som skal vere forum for kvalitetsutvikling av studiet og rådgjevande organ for Instituttleiar. I tillegg til studentar og fagtilsette, skal studienemndene ha ekstern representasjon. Studienemnda skal vere med å sikre kvalitet og utvikling i studiet over tid, og på eit meir overordna nivå. 3

4 Læringsmiljøutval Læringsmiljøutvalet har som særleg ansvar å sjå til at høgskulen oppfyller krava til eit forsvarleg læringsmiljø. Utvalet er partssamansett, og vert leia annan kvart år av ein student eller ein høgskulerepresentant. Ein representant frå Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane møter fast i utvalet. Utdanningsutval Utdanningsutvalet har eit hovudansvar for å utvikle og forvalte høgskulen sitt kvalitetssystem og sikre god kvalitet på dei utdanningane høgskulen tilbyr. Utdanningsutvalet er sett saman av fagtilsette, studentar og ekstern representant. Utdanningsutvalet vert leia av viserektor for utdanning. Utdanningsutvalet legg fram institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet for styret. FoU-utval FoU-utvalet har som overordna oppgåve å styrkje, stimulere og utvikle høgskulen si samla FoU-verksemd inkludert formidlingsarbeid og forskarutdanning. Utvalet består av tre tilsette i forskings- og undervisningsstilling, ein stipendiat, éin ekstern representant, og to studentrepresentantar. Kontaktutval Det vert halde faste månadlege møte mellom høgskulen si leiing og studentorganisasjonane. Utdanningsforum Dette er eit forum der dekanar, instituttleiarar, og emneansvarlege arbeider med utvikling av fagleg og pedagogisk kvalitet i høgskulen sine utdanningar. Det vert halde to møte per semester. Viktige element i studiekvalitetsarbeidet Rekruttering og opptak Høgskulen har fokus på kvalitetssikring av opptaksprosedyrane, og tilbyr støttekurs i utvalde fag. Det er utarbeidd eige opptaksreglement til nokre vidareutdanningar. Data knytt til inntakskvalitet vert nytta for å vurdere gjennomstrømming /fråfall i utdanningane. Mottak av nye studentar Det er utarbeidd eit eige oppstartprogram for nye studentar med opplæring i studieteknikk, it og bibliotekkunnskap. Sosialisering og motivering for studentrolle og framtidig yrke står sentralt i avdelingane sine oppstartsprogram. Studentsamfunna i Sogndal og Førde organiserer fadderordning i samarbeid med høgskulen. Utdanningssamtale Alle studentar på studium med omfang 60 studiepoeng og meir har tilbod om ein utdanningssamtale. Utdanningssamtalen vert gjennomført individuelt eller i gruppe saman med faglærar og skal hjelpe studenten til å klargjere faglege mål, og legge til rette for god kontakt mellom faglærar og studentar gjennom studiet. 4

5 Studieplanar Alle høgskulen sine studium byggjer på ein vedtatt studieplan. Styret har delegert ansvaret for godkjenning av studieplanar til Utdanningsutvalet og dekanane i HiSF. Forskrift om opptak, studium og eksamen legg rammer for oppretting av studium, og føringar for kvalitetssikring av studieplanane. Det er utarbeidd mal for studie- og emneplanar og prosedyrar for arbeid med revisjon og publisering av studieplanar. Dekan har ansvar for at alle studieplanar vert revidert årleg. Viserektor for utdanning har ansvaret for at høgskulen sine studieplanar er i samsvar med lover og reglar. Undervisning Høgskulen sine fagtilsette har ansvar for undervisninga. Undervisinga ved HiSF skal vere forskingsbasert og fagtilsette skal vere oppdatert i faget. All undervisning skal ha eit yrkesrelevant fokus. Høgskulen ønskjer å ha ein levande diskusjon mellom studentar og lærarar om kva som er god undervisningskvalitet. Høgskulen har tilbod om kompetansegjevande pedagogisk utdanning for fagtilsette som manglar formell pedagogisk basiskompetanse. Det er utarbeidd eigne rutinar for oppfølging av fagpersonale som får dårleg evaluering av undervisninga over tid. Internasjonalisering Høgskulen arbeider målretta for å styrke det internasjonale perspektivet i utanningane, og å utvikle og kvalitetssikre studietilbod for internasjonale studentar. Høgskulen tilbyr eit intensivkurs i norsk språk og samfunn for innreisande studentar. Studentsamskipnaden er ein viktig medspelar for tilrettelegging av bustad- og velferdstilbod for gjestestudentar. Alle studium over 60 sp har tilbod om delstudium i utlandet. Kvalitetssikring av avtalar med utanlandske institusjonar og rutinar for førehandsgodkjenning skal sikre HiSF sine studentar god kvalitet og høgt fagleg utbyte av utanlandsopphaldet. Det er utarbeidd rutinar for arbeid med student- og lærarmobilitet. Eksamen og sensur Høgskulen i Sogn og Fjordane har ein brei studieportefølje med mange små fagmiljø. Forskrift om opptak, studium og eksamen legg føringar for bruk av ekstern sensor ved HiSF. Det vert utarbeidd sensorrapportar som skal sikre ekstern vurdering av eksamensoppgåver, sensur og vurderingsordningane samla. Det er utarbeidd rutinar for administrasjon og gjennomføring av eksamen og sensur. Evaluering Gjennom systematiske evalueringar frå studentar, tilsette og omverda ønskjer høgskulen å få tilbakemelding på kor gode utdanningane er med tanke på forbetring og utvikling av kvalitet. Fagutval/klassemøte Avdeling/institutt avgjer om det skal opprettast fagutval eller anna forum for intern evaluering under vegs. Fagutvalet sitt arbeid skal summerast opp i ein kort rapport som faglærar formidlar vidare til instituttleiar. Dei kvalitative evalueringane som kjem fram i fagutvala vert nytta til å utvikle innhald og læringsformer i dei ulike fag/emne. 5

6 Emneevaluering Alle emne skal evaluerast med eit standard evalueringsskjema kvar gong dei er underviste. Instituttleiar har ansvar for å samle evalueringsdata som vert innarbeidd i instituttet sin årlege rapport om utdanningskvalitet. Instituttleiar har det overordna ansvaret for emneevalueringane på eige studium. Faglærar har ansvar for å gjennomføre og summere opp kvar emneevaluering. Resultat frå evalueringa skal formidlast tilbake til studentane og til instituttleiar. Oppfølging av evalueringa skjer gjennom utvikling av emne- og studieplan. Dersom det blir avdekka sviktande kvalitet, har instituttleiar ansvar for å følgje opp saka, eventuelt i samråd med dekan. Det er utarbeidd eit årshjul for å syne samanheng mellom planlegging, gjennomføring, evaluering og forbetring av utdanningane i HiSF. Programevaluering Ved avslutning av fleirårige studium vert det gjennomført ei samla evaluering av studiet. Instituttleiar har ansvar for å utvikle og gjennomføre evalueringa, og legge resultata fram for studienemnd og dekan. Programevalueringa skal gi kunnskap om fagleg og pedagogisk kvalitet, oppbygging og progresjon i studiet, og rammefaktorar for studiet. Programevalueringane kan ha ulik form. Resultat frå evalueringa vert ein del av grunnlaget for instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet. Evalueringa vert følgt opp gjennom utvikling/revisjon av studieplanen. Evaluering av praksis Det skal gjennomførast systematisk studentevaluering etter kvar praksisperiode i profesjonsutdanningane. Instituttleiar har ansvar for evalueringa. Evalueringane skal ha som mål å gi studentane høve til å vurdere innhald og organisering av praksis. Praksisstaden skal trekkast med i evalueringsarbeidet. Det skal føreliggje skriftleg dokumentasjon frå evalueringa med ein samla rapport over resultata. Resultat frå evalueringa vert ein del av grunnlaget for instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet. Praksisevalueringa vert følgt opp gjennom utvikling av studie- og eventuell praksisplan Faglærar si vurdering Faglærarar som underviser på eit emne eller eit studium skal ved avslutning av emnet/studiet gjere ei eiga vurdering av emnet/studiet. Vurderinga vert gjort som del av oppsummering av emneevaluering frå studentane. Faglærar si vurdering vert ein del av grunnlaget for instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet. Vurderinga er og med og dannar grunnlag for utvikling/revisjon av studie- og emneplan. Sensorrapport Sensorrapporten skal vere med å sikre ekstern evaluering av vurderingane og vurderingsordningane. Sensorrapportane skal oppsummerast og inngå i grunnlaget for Instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet. 6

7 Studiekvalitet og læringsmiljø Det vert gjennomført ei undersøking om studiekvalitet og læringsmiljø blant studentane ved HiSF kvart tredje år. Resultata frå undersøkinga inngår i institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet. Kandidatundersøking Kandidatundersøkinga vert gjennomført kvart år i desember. Målsetjinga er å få tilbakemeldingar og evalueringar frå uteksaminerte kandidatar frå HISF. Dei uteksaminerte kandidatane frå siste året vert bedne om å vurdere innhald og organisering i utdanninga, og utdanninga sin relevans for yrke eller vidare studium. Undersøkinga gir informasjon om korleis kandidatane har kome seg inn på arbeidsmarknaden, og i kva grad dei studerer vidare. Resultata frå undersøkinga vert innarbeidd i institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet. Kandidatundersøkinga vert følgt opp gjennom revisjon av studieplanar og ved utvikling av nye studium i høgskulen. Sei ifrå Dette er eit meldesystem på HiSF-veven som alle studentar og tilsette kan bruke til å seie ifrå om ting som er bra eller ting som bør endrast, uønska hendingar, brot på rutinar m.m. Dei kan og komme med framlegg til korleis problemet kan løysast. Når meldinga er sendt, vert ho registrert og vidaresendt til ansvarleg leiar. Meldar får ei stadfesting på at ho er motteke. Ansvarleg leiar skal melde tilbake om korleis saka vert følgt opp innan 3 veker. Rekrutteringsundersøking Undersøkinga vert gjennomført årleg. Undersøkinga er papirbasert, og nye studentar som har starta ved HISF er målgruppe. Undersøkinga omhandlar informasjon, studieval og studiestart. Rapport om studentopptaket Opptaksrapporten inneheld nøkkeltal og vurderingar knytt til studentrekruttering og opptak. Institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet Høgskulen utarbeider ein årleg rapport om utdanningskvalitet. Det er Utdanningsutvalet som legg rapporten fram for styret. Systemet med rapportering er bygt opp i tre nivå, og startar med instituttleiar sin rapport på programnivå. Dekanane utarbeider avdelingsrapportar. Institusjonen sin rapport blir utarbeidd med basis i desse. Instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet Instituttleiar har ansvar for å lage ein årleg rapport om utdanningskvalitet for eige studieprogram. Rapporten vert utarbeidd etter ein felles mal. I rapporten vurderer Instituttleiar kvaliteten på studiet på bakgrunn av studiedata, evalueringar av undervisningskvalitet og organisering av studiet. Instituttleiar skal kommentere sviktande kvalitet, og korleis studiet kan forbetrast gjennom strakstiltak og meir langsiktig utviklingsarbeid. Instituttleiar kan be studienemnda drøfte rapporten. 7

8 Rapporten dannar grunnlag for revisjon av studieplanen og eventuelle personaltiltak for det einskilde studium. Instituttleiar sin rapport om utdanningskvalitet inngår i grunnlaget for avdelinga sin rapport om utdanningskvalitet. Dekan sin rapport om utdanningskvalitet På bakgrunn av instituttleiarane sine rapportar og avdelinga sine styringsdokument utarbeider dekan ein samla rapport om utdanningskvalitet for avdelinga. Det er utarbeidd ein felles mal for rapporten. Dekan skal gjere ei samla vurdering basert på data og informasjon om rekruttering av fagpersonale, fagleg og pedagogisk kvalitet, forskingsbasert undervisning, internasjonalisering og infrastruktur. Dekanen kan legge rapporten fram for avdelingsrådet til drøfting. Dekan sin rapport om utdanningskvalitet inngår i grunnlaget for institusjonen sin rapport om utdanningskvalitet. Personalressurs og kompetanseutvikling Rekruttering og tilsetjing av personale Høgskulen har utarbeidd rutinar for rekruttering og tilsetjing i fag- og administrative stillingar. Fagstillingar vert normalt lyst ut med krav om førstekompetanse eller kompetanse som høgskulelektor. På nokre fagområde vert det tilsett høgskulelærarar med krav om å fullføre mastergrad innan ein rimeleg frist. Høgskulen set krav til formell pedagogisk basiskompetanse. Søkjarar som ikkje har slik kompetanse vert pålagt å skaffe seg slik i løpet av fem år. Det vert gjennomført intervju med aktuelle søkjarar, nokre avdelingar nyttar prøveførelesing, og det vert innhenta uttale frå referanse. Kompetanseutvikling Avdelingane utarbeider eigne kompetanseplanar for den faglege aktiviteten. For å auke tal tilsette med førstekompetanse, har høgskulen doktorgradsprogram og førstelektorprogram for eigne tilsette. Erfaringane har vist at eigne fagtilsette som tek doktorgrad i større grad enn andre vert verande ved HISF etter fullført doktorgrad. Høgskulen har også stipendmidlar som skal motivere administrativt tilsette til kompetanseutvikling. Medarbeidarsamtale Leiarar med personalansvar gjennomfører medarbeidarsamtalar med dei tilsette. Oppfølging av evalueringar og fagleg utvikling er sentrale tema i medarbeidarsamtalane. Pedagogiske tiltak Høgskulen har opplæringsprogram for nye fagtilsette og tilbod om vidareutdanning, i alt 15 sp, for eigne tilsette. Det vert arrangert fagdagar med vekt på FoU og utdanningskvalitet og ulike kurs og samlingar med pedagogisk fokus. Utvikling av digital kompetanse står sentralt. Høgskulen til deler Utdanningsprisen kvart anna år. 8