Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk korn. Fotograf: Ragnar Eltun

Transkript

1 82 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk korn Fotograf: Ragnar Eltun

2 Ragnar Eltun et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 83 Kvalitet av økologisk matkveite i Hedmark og Oppland RAGNAR ELTUN, ODDVAR BJERKE & HANS TANDSÆTHER Bioforsk Øst Apelsvoll ragnar.eltun@bioforsk.no Innleiing Etter at det i var større produksjon enn etterspurnad etter økologisk korn, har ein no fått ein situasjon med betydeleg underskot både på økologisk mat- og fôrkorn. Det vert såleis viktig at vi får opp produksjonen av kvalitetar som kan brukast både i kraftfôr- og matmjølindustrien. I denne artikkelen legg vi vekt på økologisk dyrking av matkveite i Hedmark og Oppland. Desse fylka har om lag 20 % av det konvensjonelle vårkveitearealet i Noreg, og målet er ein like stor del av det økologiske matkornarealet. Tilfredsstillande falltal og proteininnhald er viktig for å kunne bruke mest mogleg av den norske økologiske kveiteavlinga til mat og redusere behovet for import. Gjennom foredling og dyrkingstekniske tiltak har ein i konvensjonell norsk kveiteproduksjon redusert behovet av importert matkveite frå nesten 100 % for 30 år sidan til % dei siste åra. Ved dyrkinga av dei rette kvalitetane og med rett omfang av kvalitetar, må målet vera ein minst like stor del norsk matkorn ved økologisk produksjon. Bakeevne er avhengig av eit tilfredsstillande falltal. I tillegg er proteinet viktig, både proteinkvaliteten og proteininnhaldet. Bakarane kan tilpasse bakeprosessen til ulike kvalitetar, men omstilling er tidkrevjande. Ein treng ikkje nødvendigvis ha same kvalitet på konvensjonelt og økologisk mjøl, men mjølblandingane som vert leverte til bakarane må vera mest mogleg stabile over tid. I prosjektet «Stabil hvetekvalitet økt konkurransekraft i et åpnere marked» som starta i 2005, finn ein betydeleg variasjon mellom område i sortane sin protein- og bakekvalitet i konvensjonell produksjon. Det er naturlig å tru at stadvariasjonen er endå større under økologiske driftstilhøve. Det er vanskelegare å påverke proteininnhald og kvalitet til ønska nivå i økologisk enn i konvensjonell produksjon fordi aktuelle gjødselslag er meir seintverkande, og ofte er tilgangen på gjødsel ein begrensande faktor. Rett mengde og tidspunkt for tildelinga er difor viktig for å produsere kveite av god og stabil kvalitet. Vi presenterer har resultatet for dei to første åra (2006 og 2007) for prosjektet Økomjøl gode råvarer for innlandsbrødet som vert finansiert av FMLA i Hedmark og Oppland. Prosjektet sitt hovudmål er å gi tilfredsstillande bakekvalitet for økologisk kveite frå innlandet. Dette skal gi grunnlag for næringsutvikling med basis i lokale råstoff. Forsøksplan og metodar Prosjektet har to delmål: Bestemme variasjon i kvalitet hos vårkveite dyrka i Hedmark og Oppland. Finne effekt av delgjødsling med tørka fjørfégjødsel på avling og kornkvalitet. Forsøksopplegget for kvar av dei to delmåla er omtala nedanfor. Variasjon i kvalitet hos økologisk vårkveite dyrka i Hedmark og Oppland Feltprøver Hedmark forsøksring, Fagseksjon økologisk landbruk (Føko) samla inn kornprøver frå dyrkarar i sentrale kveiteområde i Hedmark og Oppland. Prøvestadar og dyrkingsopplysningar for åra 2006 og 2007 er synte i tabell 1. Med unnatak for to prøver på Brandbu i 2006 og to på Stange i 2007 vart alle prøvestadane gjødsla, og der det ikkje vart gjødsla var det gode forgrøder. Prøvene representerer sortane Zebra (5 prøver), Møystad (5 prøver) og Bjarne (2 prøver). I 2006 vart det sådd i perioden mai og i 2007 i tida 24. april 8. mai. I begge åra vart prøvene hausta i tida frå 23. august til 11. september. Alt i alt synest jord og dyrkingsvilkår å ha vore etter måten representativ for distriktet.

3 84 Ragnar Eltun et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Tabell 1. Dyrkingsstad og dyrkingsmetode for kornprøver frå Hedmark og Oppland i 2006 og 2007 Prøve nr./år Stad Jordtype Gjødsling Forgrøde Sort Sådato Haustedato Lillehammer Siltig leire 0,5 t/daa Nes Hedmark Moldhaldig Stange Moldhaldig Stange Moldhaldig Brandbu Moldhaldig Brandbu Moldhaldig Gran Siltig mellomsand Hov Siltig lettleire Stange Moldhaldig Stange Moldhaldig blaut storfé 1,85 t/daa Fõrvekst Zebra 16. mai 11. sept. Bygg Zebra 10. mai 1. sept. blaut svin Ingen Kålrot Møystad 13. mai 10. sept. 1 t/daa Spelt Zebra 13. mai 27. august tvag storfé Ingen Eng Møystad 12. mai 25. august Ingen Bygg m/ 80 kg/daa Marihøne 8 kg N/daa Stavsjø Mellomsand 3 t/daa blaut svin Åbogen Silt 1 t/daa underkultur Møystad 13. mai 2. sept. Havre Møystad 5. mai 3. sept. Eng Zebra 8. mai 3. sept. Ingen Grønfôr Bjarne 24. april 23. sept. tørr svin pelletert kyllinggj. Ingen Kålrot Møystad 4. mai 4. sept. Haustrug Grøngjødsling Bjarne 29. april 23. august Zebra 24. april 1. sept. Tabell 2. Opplysningar om forsøksfelta med delgjødsling i vårkveite Felt nr. Stad Jordtype Gjødsling året før Forgrøde Sort Sådato Haustedato Hoff prestegard, Moldhaldig 1,5 t/daa Potet Zebra 13. mai 26. august 2850 Lena svinegjødsel Våler Sandig silt Ingen Grønfôr Bastian 12. mai 6. sept Lillehammer Sandig silt 2t/daa svinegjødsel Fôrvekst Zebra 16. mai 15. sept Apelsvoll, 2849 Kapp Moldhaldig Gaupen Moldhaldig Brandbu Moldhaldig Fenstad Moldhaldig mellomleire Ingen 3 t/daa blautgj./ storfé 2 t/daa blautgj./svin Ingen 1. års kløvereng Zebra 27. mai 5. sept. 2. års Zebra 5. mai 12. sept. kløvereng Poteter Møystad 16. mai 13. sept. Erter til Zebra 4. mai 12. sept. modning

4 Ragnar Eltun et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 85 Sortsforsøk For å få endå meir kunnskap om stadvariasjon har ein sett på avling og kornkvalitet for seks sortsforsøk med vårkveite i Hedmark og Oppland i kvar av åra 2006 og Dette er forsøk som inngår i ein nasjonal serie med sortsprøving i vårkveite. I 2006 låg felta på Flisa, Ottestad, Kirkenær, Skreia og Fåvang, medan det i 2007 var felt på Stange, Hov i Land, Våler i Solør, Gjesåsen og Sel. Forsøksfelta hadde såleis større geografisk spreiing enn feltprøvene. Delgjødsling sin effekt på avling og kvalitet I konvensjonell kveitedyrking brukar ein delgjødsling for å heve proteininnhaldet i kornet. I tillegg til nye sortar har kunnskapen om verknaden av delgjødsling på proteininnhaldet vore grunnlaget for den auka matkorndyrkinga her i landet. I økologisk dyrking er slike tiltak lite brukte, og i dette prosjektet vil vi prøve ut om delgjødsling med økologisk godkjende gjødselslag kan vera med å sikre proteininnhaldet og proteinkvaliteten også i økologisk kveitedyrking. Analysar Prøvene vart analyserte for protein %, SDS-sedimentasjon og Zeleny, falltal, 1000-kornvekt og Hl-vekt på Bioforsk Øst Apelsvoll. Spesifikk SDS og spesifikk Zeleny vert rekna ut som høvet mellom SDS eller Zeleny og proteinprosenten. Det finst ikkje nokon enkelt målemetode for proteinkvalitet, men fleire meir og mindre arbeidskrevjande metodar som må vurderast saman. Snøggmålemetodane SDS-sedimentasjon og Zeleny er korrelerte med brødvolum. I tillegg er begge målemetodane sterkt korrelerte med proteininnhaldet. Spesifikk SDS og spesifikk Zeleny gir såleis utfyllande inntrykk av bakekvaliteten. Resultat og diskusjon Variasjon i kvalitet hos økologisk vårkveite dyrka i Hedmark og Oppland Feltprøver Prøvene representerer sortar som har forskjellige kvalitetseigenskapar, og det er eit vilkårleg utval av sortar i dei to åra (tabell 3). Det er såleis ikkje lett å jamføre resultat mellom år, men ein kan i alle fall slå fast at falltalet var høgare i 2007 enn i året før. I 2007 vart alle prøvene klassifiserte som matkorn medan det i 2006 berre var to prøver som vart godkjende som matkorn ut frå falltal. Årsaka til skilnaden mellom år for falltal er først og fremst betre innhaustingsforhold siste året. Med nokre få unnatak har proteininnhaldet vore tilfredstillande (>12 %) i begge åra. Det er anlagt delgjødslingsfelt med granulert kyllinggjødsel (Groplex 5-2-4) og granulert hønegjødsel (Marihøne 8-4-5) etter følgjande plan: Ingen gjødsling 6 kg N/daa i Groplex v/såing 6 kg N/daa i Groplex v/bbch kg N/daa i Groplex v/såing + 3 kg N/daa i Groplex v/bbch kg N/daa i Groplex v/såing + 3 kg N/daa i Marihøne v/bbch kg N/daa i Groplex v/såing + 3 kg N/daa i Groplex v/bbch 37 3 kg N/daa i Groplex v/såing + 3 kg N/daa i Marihøne v/bbch 37 Av dei prøvde sortane er Zebra klassifisert med etter måten svak proteinkvalitet (klasse 3). Møystad har normalt også relativt svak proteinkvalitet. I dette utvalet av prøver har Møystad overraskande høge tal for spesifikk SDS, men sorten er ikkje klassifisert som matkorn i den offisiell lista over matkornsortar. Desse prøvene kan tyde på at Møystad er betre enn sitt rykte, og at ein burde sjå nærare på bakeeigenskapane til sorten. Bakarane ønskjer mjøl med sterkare kvalitet enn Zebra og Møystad kan gi aleine. For å få eit betre og meir stabilt økologisk mjøl er det difor viktig å få eit breiare utval av sortar, og då sortar med sterkare kvalitet, slike som Bastian (klasse 1) og Bjarne (klasse 2). Bjarne har også i desse prøvene synt seg å ha sterkast proteinkvalitet (høgast spesifikk SDS). I kvart av åra 2006 og 2007 var det eitt felt på Bioforsk Øst Apelsvoll og to i Føko. I 2007 var det i tillegg eitt felt i Romerike forsøksring. Nærare opplysningar om felta er gitt i tabell 2. Med unnatak for prøve nr. 1 hadde alle prøvene i 2007 proteininnhald som var over grensa for pristrekk (12 %), og dette syner at det ikkje er nokon generell regel med lågt proteininnhald i økologisk kveitedyrking. Prøve nr. 1 kjem frå åker med dårlegare forgrøde (havre) enn dei andre prøvene, og dette er truleg ein medverkande årsak til etter måten lågt proteininnhald og små korn. For dei andre prøvene var det tilfredstillande kornstorleik i Sortsforsøk I middel for dei to åra (tabell 4) skil Zebra seg ut som den mest yterike kveitesorten i økologisk dyrking. Han har etter måten langt strå og tevlar bra med ugraset. Problemet er at han har for svak bakekvalitet. Både

5 86 Ragnar Eltun et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Tabell 3. Analyseresultat frå kornprøver hos dyrkarar i Hedmark og Oppland i 2006 og 2007 Prøve Sort Protein % SDS Spesifikk Fall tal Hl-vekt nr./år SDS kornvekt Zebra 13,6 83 6, ,4 78,1 2 Zebra 10,9 61 5, ,2 79,7 3 Møystad 13,4 86 6, ,9 77,4 4 Zebra 12,5 69 5, ,6 79,5 5 Møystad 13,2 74 5, ,0 77,3 6 Møystad 11,5 73 6, ,9 74,8 Middel ,5 74 5, ,3 77, Møystad 11,2 62 5, ,1 76,2 2 Zebra 12,3 69 5, ,2 80,4 3 Møystad 13, ,4 77,9 4 Bjarne 13,0 89 6, ,9 79,5 5 Bjarne 13,6 93 6, ,4 80,0 6 Zebra 12,4 73 5, ,7 81,5 Middel ,5 78 6, ,8 79,2 Tabell 4. Avling og kvalitet frå sortsforsøk i Hedmark og Oppland, middel 2006 og 2007 Sort Vass% Korn Relativ Strålengde Hl-vekt Protein Falltal v/haust. kg/daa avling cm % Avle 26, ,2 14,7 144 Bastian 22, ,2 14,3 311 Zebra 26, ,0 13,1 257 Bjarne 25, ,9 14,2 264 Møystad 26, ,1 13,9 180 Berserk 23, ,2 14,8 290 NK , ,6 14,7 221 NK , ,0 13,1 232 LSD 5% 2, ,2 0,6 Tabell 5. Avling og kvalitet i forsøk med delgjødsling til økologisk vårkveite. Middel for 3 felt i 2006 og 4 felt i 2007 Gjødslings- Vass% Korn Relativ Hl-vekt Protein Zeleny Spesifikk ledd v/haust. kg/daa avling % Zeleny 1 23, ,6 12,5 40 3,2 2 24, ,6 13,2 43 3,3 3 24, ,5 13,4 43 3,2 4 24, ,5 13,2 43 3,3 5 24, ,2 13,3 43 3,2 6 24, ,3 13,4 44 3,3 7 25, ,4 13,2 42 3,2 LSD 5% 0,6 24 0,5 0,3 3

6 Ragnar Eltun et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 87 Bastian og Bjarne har høgare proteininnhald og sterkare bakekvalitet, men begge desse sortane har kort strå og konkurrerer dårleg mot ugraset. Der ein ikkje har ugrasproblem, er likevel desse aktuelle sortar for å gi vare med sterk bakekvalitet. Møystad tevlar etter måten godt i avling og skuggar effektivt mot ugraset med sitt lange strå. Bakekvaliten er sagt å vera som for Zebra, men etter tala frå feltprøvene er det grunn til å sjå nærare på dette. Av dei nyare sortane/linjene har Berserk og nummersorten NK01513 høgt proteininnhald, men dei har gitt moderat avling og begge er svært korte. Dei eignar seg såleis ikkje særleg godt for økologisk dyrking. Nummersorten NK01568 har gitt stor avling, er ikkje av dei kortaste og har noko sterkare proteinkvalitet enn Zebra. Sorten er svært sein og truleg for sein for dyrking i Hedmark og Oppland. Det er såleis ingen nye kveitesortar som er særskilt lovande for økologisk dyrking i innlandet. Resultat frå felt i høgareliggande område som Gausdal og Sel syner at veksetida vert for stutt til å gi tilfredsstillande modning, og hektolitervekta vert låg (skrumpne korn). Desse stadane passar difor ikkje til dyrking av matkveite. Delgjødsling sin effekt på avling og kvalitet I middel for begge åra fekk ein både sikker avlingsauke og høgare proteininnhald og Zeleny verdi ved gjødsling med Groplex kyllinggjødsel om våren, men ein hadde ikkje noko att for delt gjødsling korkje på avling eller proteinkvalitet (tabell 5). Dårleg effekt av delt gjødsling, jamført med resultat i konvensjonell dyrking der ein brukar kalksalpeter, heng truleg saman med at ein ikkje får utnytta næringa i fjørfégjødsla fullt ut når ho vert spreidd på bakken i veksetida. Dette kan t.d. skuldast tørre forhold i den aktuelle tida for delgjødsling. I forsøk i Buskerud (Valand 2003) og Aust-Agder (Aamlid et al. 2005) har ein fått noko større effekt av delt gjødsling til vårkveite og dette kan skuldast eit våtare klima enn det vi har i Hedmark og Oppland. med 6 kg N i middel 30 kg korn, og ikkje lønsam sjølv med kvalitetstillegg for auka proteininnhald. Konklusjon Resultata etter dei to førte åra med kvalitetsgranskingar i økologisk matkveite i Hedmark og Oppland syner at det er store variasjonar frå felt til felt og åker til åker, men under føresetnad av god næringstilgang kan ein oppnå tilfredsstillande avlingar med god matkvalitet i lågareliggande strøk i fylka. Det er svært viktig å halde ugraset under kontroll og ein må få hausta i rett tid for å sikre falltalet og matkvaliteten. Zebra er den mest yterike sorten, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet vil ein tilrå Bastian. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, men har ikkje same gode bakekvaliteten som Bastian. Bakekvaliteten til Møystad bør undersøkjast nærare i baketestar. Sorten Bjarne har svært god bakekvalitet og kan brukast der ein ikkje har ugrasproblem. Det er ingen nye kveitesortar under prøving som er særskilt lovande for økologisk dyrking i Hedmark og Oppland. Tørka kyllinggjødsel gitt ved såing har effekt på avling og proteinkvalitet, men verknaden av delgjødsling med tørka fjørfégjødsel er usikker både med omsyn på avling og økonomi. Dersom ein brukar tørka fjørfegjødsel, kan ein gi alt om våren. Referansar Valand, S Organisk gjødsel til økologisk kornproduksjon. Aamlid, T.S., Å.B. Erøy, Å. Susort, I.E.B. Slågedal & S. Leirdal Dyrking av økologisk matkorn i Aust-Agder. Sluttrapport fra prosjekt Planteforsk Landvik, Forsøksringen FAGRO, Aust-Agder forsøksring. 16 s. Med ein pris på kr 33 per kg nitrogen (N) i Vadheim Groplex kyllinggjødsel og ein økologisk matkveitepris på kr 2,65 må ein ha ei meiravling på minst 70 kg korn for at det skal løne seg å gjødsel med 6 kg N i kyllinggjødsel. I desse forsøka var avlingsauken for gjødsling

7 BONDENS TRYGGE VALG