Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017

Transkript

1 Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2016/2017 pr. 8. mai 2017 Marknadsreguleringa i kornsektoren har som formål å sikre omsetninga av norsk korn og å skape balanse i kornmarknaden i Norge. Sentrale verkemiddel er tiltak mot periodiske overskott og suppleringsimport av råvarer. Grunnlaget blir lagt gjennom prognosar for tilgang og forbruk av korn. Denne prognosen er siste vurdering av balansen i sesongen fram til ny kornavling er i bruk hausten Tilgang av norsk korn Tilgangsprognosen byggjer på registrert kvantum avrekna korn for landet. Det gjenstår normalt berre mindre kvanta som vil bli levert i sesongen. Norske Felleskjøp gir følgjande prognose for tilgang av norsk korn til engrosmarknaden i kornåret: Tilgang norsk korn (tonn) Gjennomsnitt Tilgang 2015 Prognose 2016 Prognose ifht siste 5 år Prognose ifht siste år Matkveite % 153 % Fôrkveite % 20 % Kveite i alt % 62 % Matrug % 34 % Fôrrug/rughvete % 31 % Rug i alt % 32 % Bygg % 127 % Havre % 127 % Korn totalt % 98 % Erter % 149 % Oljefrø, åkerbønner % 110 % Korn, erter, oljefrø % 98 % Matandel kveite 48 % 31 % 78 % Matandel rug 63 % 55 % 57 % (Kjelde historiske data: Landbruksdirektoratet) Tilgangen av korn, erter og oljefrø er med dette prognosert tonn lågare enn i sesongen 2015/2016. PROGNOSE MAI 2017.DOCX 1

2 Kvalitet og fordeling, matkveite Under er vist prognosert klassefordeling for tilgangen av norsk korn i sesongen basert på registrerte leveransar hos Landbruksdirektoratet pr. 27. april 1. Tabellen viser den forventa fordelinga mellom proteinklasser inklusive dei to føregåande sesongane: Prognosert klassefordeling (kvantum i tonn): Prognosert tilgang Prognose etter omdisponering Kvantum Fordeling Fordeling Fordeling (tonn) Kvantum Fordeling Klasse 1 0,1 % 3,2 % 20,6 % % Klasse 2 16,4 % 14,9 % 20,3 % % Klasse 3 57,9 % 41,8 % 45,1 % % Klasse 4 21,6 % 36,7 % 13,9 % % Klasse 5* 4,0 % 3,4 % 0,0 % % I alt 100,0 % 100,0 % 100,0 % % * Overlagra frå 2015/2016 I tillegg er det aktuelt å overlagre delar av resttilgangen av matkorn til neste sesong. Jamfør nedanfor Proteininnhaldet i sesongen er høgare enn i den førre sesongen og nesten på høgde med matkveiten frå hausten Bakekvaliteten er generelt god. Tabellen under viser utviklinga i innhald av protein pr. klasse: Proteinprosent matkveite 14,5 % 14,0 % 13,5 % 13,0 % 12,5 % 12,0 % 11,5 % 11,0 % 10,5 % 10,0 % * Klasse 1 12,6 % 12,5 % 13,6 % 12,4 % 13,6 % Klasse 2 12,5 % 11,0 % 13,9 % 12,4 % 13,3 % Klasse 3 12,0 % 11,0 % 13,8 % 12,2 % 13,2 % Klasse 4 11,2 % 11,1 % 12,2 % 11,9 % 12,8 % Klasse 5 11,4 % 10,4 % 12,0 % 11,7 % Matkveite i alt 12,2 % 11,6 % 13,4 % 12,1 % 13,2 % 1 Prognosert tilgang før omdisponering redusert med 5000 tonn kveite innkjøpt som matkorn, men som vil bli brukt til fôr utanom omdisponering gjennom marknadsreguleringa. Det er lagt til for 3100 tonn matkveite overlagra frå 2015/2016. PROGNOSE MAI 2017.DOCX 2

3 Figuren under viser utviklinga i tilgang mellom dei ulike proteinklassane av matkveite. Klassefordeling matkveite 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % * Haustkveite Klasse 5 8,1 % 0,7 % 3,7 % 0,3 % 0,3 % 0,6 % 3,2 % 4,0 % 3,4 % 0,0 % Haustkveite Klasse 4 33,2 % 14,6 % 22,3 % 27,7 % 18,5 % 1,1 % 9,2 % 21,6 % 36,7 % 13,9 % Vårkveite Klasse 3 25,3 % 37,4 % 40,8 % 43,0 % 54,5 % 70,6 % 68,6 % 57,9 % 41,8 % 45,1 % Vårkveite Klasse 2 32,6 % 46,7 % 32,8 % 24,6 % 19,4 % 27,6 % 18,7 % 16,4 % 14,9 % 20,3 % Vårkveite Klasse 1 0,9 % 0,5 % 0,3 % 4,4 % 7,4 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 3,2 % 20,6 % Over tid har tilgangen av vårkveite i aukande grad blitt dominert av sortar i proteinklasse 3. Bransjen har dei siste åra i aukande grad stimulert klasse 1 og 2 og gitt mindre stimulans til klasse 3. Dette, saman med utviklinga av kveitesorten Mirakel har gitt effekt på fordelinga i sesongen som er i relativt godt samsvar med ynskja frå industrien om 50 % av kveiten som klasse 1 og 2 og resten fordelt likt på klasse 3 og 4. Tilgangen av fôrkorn Figuren under viser utviklinga i tilgangen av norsk fôrkorn: PROGNOSE MAI 2017.DOCX 3

4 Tilgang av fôrkorn (tonn) Fôrkveitetilgang Fôrrugtilgang Tilgang bygg til fôr Tilgang havre til fôr Det er svært liten tilgang til norsk fôrkveite, samtidig som stor tilgang av bygg og havre gir redusert rom for supplerande import. Forbruk av kornråvarer Matkorn Prognosen for foredling av matkorn i Norge er basert på forbruksstatistikk frå Landbruksdirektoratet til og med mars i år. Prognosen for resten av sesongen er basert på trend for siste fem år. Tabellen under viser forbruket dei siste sesongane, og prognose: Matkornforbruk pr kornsesong (tonn) Sesong Kveite Rug Bygg Havre Sum 2011/ / / / / Prognose 16/ (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Kraftfôr Forbruksprognosane for fôrkorn baserer seg på registrert sal av kraftfôr til og med 1. kvartal i 2017 og på produksjons- og salsprognosar for mjølk, kjøtt og fjørfe. Omsetninga av kraftfôr til drøvtyggarar og svin har falle både i 4. kvartal 2016 og i 1. kvartal Fjørfefôr har aukande omsetning etter svikten i 2015 og er på nivå med situasjonen før omsetningssvikten. Det er lagt til grunn at sein vår kan gi 1 % vekst i forbruket av fôr til drøvtyggarar. Forventa produksjon i perioden er prognosert under: PROGNOSE MAI 2017.DOCX 4

5 Kraftfôrsalg per kornsesong (tonn) Drøvtyggar Svin Fjørfe Anna Sum 4K11-3K K12-3K K13-3K K14-3K K15-3K K16-3K Endring -0,7 % -0,1 % 6,5 % -11,1 % 1,0 % (Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet) Fordeling av tilgangen forbruk og overskott Overlagra korn frå sesongen 2015/2016 inngår i tabellen under, som gir oversikt over bruken av norsk korn til ulike formål: Fordeling norsk korn (tonn) Tilgang ny avling Overlagra korn inn Forbruk matkorn Omdisponert til fôr Overlagre til ny sesong Norsk korn i alt til fôr Kornslag Kveite Rug Bygg Havre Totalt Forbruket av matkorn gir eit overskott av matkveite. Det er lagt til grunn at prognosert overskott av klasse 3 bli omdisponert til fôr og tilsvarande av klasse 1 og 2 bli overlagra for bruk i neste sesong etter samråd med matmjølmøllene. Rommet for bruk av havre i kraftfôr er redusert i seinare år, først og fremst som følgje av auka andel fôr til mjølkekyr som aukar mjølkeytinga; kravet til energikonsentrasjon gir mindre plass til havre. Tilgjengeleg havre har likevel i stor grad blitt brukt i den aktuelle sesongen. Figuren under viser kor stor andel havre som har blitt brukt i kraftfôret dei seinare åra og kor stor andel årets tilgang av havre til fôr utgjer av kraftfôret: PROGNOSE MAI 2017.DOCX 5

6 15,5 % 14,6 % 14,3 % 15,6 % 16,2 % 13,8 % 11,7 % 11,4 % 12,6 % 11,7 % Dersom all fôrhavre som er tilgjengeleg i sesongen, inklusive overlagra havre, skulle blitt brukt, ville dette utgjort 16,2 % av kraftfôret, som illustrert i figuren som «Prognose 16/17». Havre er ei krevjande råvare å handtere i prosessen og industrien har bedt om tid til å tilpasse seg den auka tilgangen. I prognosen er det som i tidlegare prognosar i sesongen lagt til grunn at kraftfôrindustrien kan ta inn 15,0 % havre i kraftfôret totalt. Dette medfører likevel at ein del havre ikkje blir brukt i år og må handterast av marknadsreguleringa. Det er sådd mykje haustkorn i 2016 og dette vil normalt føre til redusert areal av havre i 2017, noko såkornomsetninga så langt understøttar. Eventuell overlagra havre vil difor lettare finne rom i marknaden i 2017/2018 enn i inneverande sesong. Kraftfôrindustrien har for sesongen gått gjennom sine vurderingar av behov for import og presentert resultatet i Bransjeforum i januar. Importbehovet er påverka av den manglande tilgangen av norsk fôrkveite. Ynskt andel import varierer i stor grad mellom dei fire aktørane og i prognosen er lagt til grunn at det er mogleg å bruke norsk korn på nivået for dei to aktørane med høgast forbruk av norsk fôrkorn. Dette medfører at overskottet av fôrkorn aukar med tonn i tillegg til det aksepterte overskottet av havre. I tabellen over er dette som ein teknisk føresetnad framstilt i form av overskott av bygg. Import av kornråvarer for å supplere tilgangen av norsk korn Prognosane for suppleringsimport blir vurdert i etterkant med utgangspunkt i registrerte grunnlagsdata (areal, tilgang og forbruk). For å ha det endelege talgrunnlaget, vert evalueringa gjort ved slutten av etterfølgjande sesong, i mai. I tabellen under framgår avviket i prognosen saman med registrert ubrukte importkvoter. PROGNOSE MAI 2017.DOCX 6

7 Evaluering - prognoserte importkvoter (tonn) 2010/ / / / / /16 Kvote matkorn Prognosert Revidert prognose Overprognosert Ubrukt kvote Kvote karbo Prognosert Revidert prognose Overprognosert Ubrukt kvote Importkvotane for matkorn vart undervurdert med tonn og årets kvote blir auka tilsvarande, sjølv om den gitte kvoten ikkje vart brukt opp. Importkvotane for fôrkorn vart, som følgje av for stor tildeling allereie i august 2015, tonn større enn balansen i marknaden for norsk korn skulle tilseie. Av dette vart tonn prognosert i mai 2016, overlagra og er trekt frå som grunnlag for importkvoter gjennom sesongen. Resten, korrigert for ubrukte kvoter, blir trekt frå ved den kommande auksjonen i mai. For avvik i vurderingar av kvote for råvarer til kraftfôrindustrien illustrerer tabellen under utslaget av ulike faktorar. Første kolonne er prognosetal pr. mai 2016, medan den andre kolonnen viser den tilsvarande etterrekninga gjort i dag: Evaluering karbo 2015/16 Maiprognose Evaluert p.t Differanse Omsetning av kraftfor Andel karbohydrat 70,0 % 69,7 % -0,3 % Behov for karbohydrat Forbruk av kli frå norsk foredling Behov for karbohydrat ekskl. kli Norsk fôrkorn Importbehov totalt Bilaterale kvoter EU, GSP (60 000) (60 000) 0 Korreksjon for året før MUL-kvoter korrigert Kvoter for suppleringsimport Ubrukt kvote Marknadsreguleringa tok etter dette ansvar for tonn mindre overskott enn etterrekninga av balansen tilseier. Det er også i denne sesongen overskott av fôrkorn og manglande regulert overskott i den førre sesongen aukar overlagringsbehovet i inneverande sesong tilsvarande. Importbehov matkorn Importkvoten for matkorn vert gitt som ei samla kvote som normalt vert fordelt mellom auksjonar i august, november og mai. Som grunnlag for tilråding om importkvoten for matkorn er dei enkelte kornslaga vurdert for seg. Matkveiten har god kvalitet og god fordeling mellom dei ulike proteinkvalitetane denne sesongen. Dette gjer det mogleg å bruke mykje norsk matkveite i mjølblandingane. På den andre sida skjerpar PROGNOSE MAI 2017.DOCX 7

8 industribakarane krava til proteininnhald i mjølet, mellom anna ut frå eit ynskje om å unngå å deklarere innhald av tilsett gluten. Endringane resulterer ikkje i endra gluteninnhald i bakevarene og Norske Felleskjøp kan over tid ikkje akseptere at bakeriindustrien på denne måten medverkar til å gjere det vanskelegare å bake med grunnlag i norsk matkorn. Det er behov for import av økologisk grynhavre. Ut frå prognosert totalt forbruk av matkorn og prognosert tilgang av norskprodusert matkorn, vil det vere behov for følgjande supplerande import av matkorn i kvoteåret: Importbehov matkorn (tonn) Kveite Rug Bygg Havre Sum Forbruksprognose Norsk korn Importbehov Forslag om importkvote for matkorn Ved fastsetting av kvote for import med redusert toll må det takast omsyn til import frå land industrien kan importere frå tollfritt og til særskilt avtalte kvoter med andre land. Det er ikkje søkt om GSP-lisensar for import av matkorn. Det er lagt til grunn at importkvoter for durumkveite blir utnytta i tråd importen i siste kalenderår. Prognosen gir følgjande grunnlag for tilråding om suppleringsimport av matkorn ved auksjonen i mai: Prognosert suppleringsimport matkorn, mai 2017 (tonn) Prognosert suppleringsimport sesongen Import under kvoter for durumkveite 2016 (1 000) Suppleringsimport inklusive MUL-import Tildelt importkvote i august (59 000) - Tildelt importkvote i november (13 000) - Tildelt importkvote i mars - Importbehov inklusive MUL-import Korreksjon for kvotetildeling forrige sesong Lisensiert nulltollimport frå MUL-land - Prognosert importkvote med administrert toll Importbehov for fôrkorn (karbohydratråvarer) Prognosert omsetning av kraftfôr er grunnlaget for importbehovet. Kraftfôr er i hovudsak samansett av karbohydrat-, protein- og feittråvarer. Importen av karbohydratråvarer som konkurrerer direkte med norskprodusert korn er regulert gjennom kvoter. Karbohydratandelen for prognoseperioden blir prognosert med bakgrunn i kvartalstal for forbruk av karbohydrat og andre råvarer 2. Andelen har hatt følgjande utvikling: 2 Bransjetal registrert av Landbruksdirektoratet PROGNOSE MAI 2017.DOCX 8

9 For sesongen blir karbohydratandelen på denne bakgrunnen sett til 70,0 %. Det gir følgjande behov for suppleringsimport av karbohydratråvarer til kraftfôr: Importbehov karbo (tonn) Forbruk Kraftfôrsal tonn Andel karbohydratråvare 70,0 % Behov karbohydratråvarer Forbruk av norsk kli Karbohydratråvarer eksklusiv kli Tilgang norsk fôrkorn tonn Norsk korn brukt til kraftfôr etter svinn *) Suppleringsbehov karbohydratråvare *) Svinn 1,0 % Suppleringsimporten utgjer 25 % av forbruket av karbohydratråvarer eksklusiv kli. Av totalt forbruk av råvarer til kraftfôr utgjer norsk korn 51 %. Avtalte importkvoter for karbohydratråvarer For import frå GSP-land er det fri tilgang til importlisensar. Denne importen skjer uavhengig av tollkvotetildelinga og må takast omsyn til ved utlysing av auksjon av kvote med redusert toll. 3 I perioden er det registrert importert tonn karbohydratråvarer på slike tollfrie lisensar. For perioden er det gitt nye lisensar for import av ytterlegare tonn. Tilgjengeleg kvote for auksjon av korn med redusert tollsats vert difor 3 Lisensane gjeld til 31. juli og nye importkvotar for ordinær import med redusert tollsats blir fordelt i auksjon i august og er tilgjengelege frå 1. september. Avviket er ein månad og blir ikkje teke omsyn til i prognosen. PROGNOSE MAI 2017.DOCX 9

10 redusert tilsvarande. Eventuelt mindreforbruk i forhold til gitte lisensar i perioden april-juli vert korrigert i august. Det er inngått avtale med EU om tilgang til tollfri import til Norge av inntil tonn mais og maisgrits. Kvotane gjeld for kalenderåret. Norske Felleskjøp ventar at desse vil bli utnytta fullt ut og reduserer nødvendig kvantum suppleringsimport med redusert toll tilsvarande. Det er også lagt til grunn at den tollfrie kvota på tonn sukkermelasse til dyrefôr vil bli utnytta fullt ut. Forslag om importkvote for fôrkorn Prognosen, med korreksjon etter den førre sesongen, gir følgjande oversikt over balansen for karbohydrat pr. mai, basert på oppdatert behov for råvarer: Prognosert suppleringsimport karbohydrat, mai 2017 (tonn) Prognosert behov for importbehov i sesongen Kvoter for mais og maisgrits - EU (20 000) - Kvote for roemelasse - GSP (40 000) Korreksjon for ubrukte MUL-lisensar i siste kvoteår - Suppleringsimport inklusive MUL-import Tildelt importkvote i august ( ) - Tildelt importkvote i november (69 000) - Tildelt importkvote i mars (30 000) Importbehov mai inklusive MUL-import før korreksjon /- korreksjon for kvotetildeling forrige sesong (8 000) - MUL; import og lisensar august-juli (20 000) Forslag til importkvote med administrert toll Prognosert importbehov er avkorta for at det estimerte overskottet etter 2015/2016 er justert opp med tonn, men der avkortinga er korrigert for at tonn av den tildelte kvoten i sesongen 2015/2016 ikkje vart brukt. PROGNOSE MAI 2017.DOCX 10

11 VEDLEGG: Tilgang korn (tonn) Mat Fôr Total Mat Fôr Total 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / august september november mars Prognose Tilgang korn (tonn) Hvete Bygg Havre Sum korn Erter Oljefrø, åkerbønner 1998/ / / / / / / / / / / / / / / / / / august september november mars Prognose Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet Rug PROGNOSE MAI 2017.DOCX 11

12 Arealfordeling (dekar) Haustkveite ( ) Vårkveite Kveite ( ) Rug, rugkveite (58 600) Bygg Havre Korn Oljefrø Korn/oljevekstar Kjelde for historiske data: Landbruksdirektoratet/Søknad om produksjonstilskudd. Endring frå 2015 Med denne prognosen for tilgang av korn til industrien, tillegg for leigerensing m.m. og det registrerte arealet i søknadar om produksjonstillegg som vist over, er dekaravlinga rekna ut til å vere: Avling, kg/dekar Kornslag Ifht 2015 Kveite % Rug % Bygg % Havre % Totalt korn % Oljefrø % PROGNOSE MAI 2017.DOCX 12

13 Kor treffsikre har tilgangsprognosene vore? Figuren under illustrerer gjennomsnittlege avvik siste fem år: Avvik mellom prognose og endelege kvanta - absolutt snitt (prosent) 12 % 10 % 8 % Aksetittel 6 % 4 % 2 % 0 % Korn Kraftfôr Matkorn Tilgang Forbruk Forbruk Augustprognose Snitt abs.verdi 10 % 3 % 2 % Novemberprognose Snitt abs.verdi 2 % 1 % 2 % April/maiprognose Snitt abs.verdi 0 % 1 % 1 % Avvika er basert på absoluttverdiar for å unngå at positive og negative avvik opphevar kvarandre. Tala fortel difor ikkje om prognosane har estimert over eller under registrert tilgang. Tabellen under illustrerer forskjellane mellom ulike grunnlag for augustprognosen og endeleg prognose: Tidleg vurdert avlingsnivå kg pr dekar Kveite Rug Bygg Havre Totalt korn Oljefrø NIBIO NLR NLR Prognose PROGNOSE MAI 2017.DOCX 13

14 Også denne sesongen kom vurderingane i månadsskiftet juli/august gjort av fagpersonar i Norsk Landbruksrådgiving sterkare ut enn den statistiske modellen til NIBIO. Samla sett kjem dei to metodane svært likt ut over tid. Endringar i leveringsmønster Leveringsmønsteret har endra seg over tid. Ein aukande andel av kornet blir avrekna etter nyttår: 80 % 78 % 76 % 74 % 72 % 70 % 68 % 66 % 64 % 62 % Andel korn avrekna før nyttår 04/05 06/07 08/09 10/11 12/13 14/15 16/17* PROGNOSE MAI 2017.DOCX 14