KAN VI TENKE OSS DET KAN UTVIKLES EN FELLES MODELL SKANDINAVISKE SYKEHUS

Transkript

1 1 KAN VI TENKE OSS DET KAN UTVIKLES EN FELLES MODELL SKANDINAVISKE SYKEHUS

2 2 MIN PÅSTAND: JEG TROR IKKE DET OG DET ER HELLER IKKE ØNSKELIG MED EN FELLES MODELL I DAG

3 3 MIN BEGRUNNELSE : PÅGÅENDE UTVIKLING MOT TRENDER INNEN SYKEHUSPLANLEGGING OG INNEN: MAKROSTRUKTUR AVDELINGSSTRUKTIR GRUPPER I ROM ENKELT ROM

4 4 OVERORDNET MAKROSTRUKTUR TREND MOT TETT-LAV MED OPPDELING AV SYKEHUSET I FLERE IDENTIFISERBARE BYGG. Dette øker oversiktighe og tilfredstiller økende krav til dagslys og utsikt fra arbeidsplasser og pasientområder. Det forenkler krav til teknisk infrastruktur ved at tekniske anlegg blir lettere tilgjengelig og avhengighet av heis reduseres. Det ene høye huset med sengetårn over et kompakt behandlingsområde har vist seg mindre hensiktsmessig med hensyn til dagslys heisbelastning, ombygging, utvidelse og samband.

5 5 TO TRENDER MED ULIKE UTFORDRINGER A OPPDELING I BYGG TILPASSET FUNKSJON Behandling i eget behandlingsbygg inn mot et eget sengebygg. Øvrige støtte funksjoner i separate bygg. Alt sammenbundet med broer, glassoverdekkede gater og torg. Eksempler: Rikshospitalet, Sentralsykehuset Akershus B OPPDELING I BYGG TILPASSET ORGANISASJON Egne bygg for organ organiserte sentre som kvinne/barn, hode, gastro, thorax og orto/revma. Hvert senter med senger, poliklinikker, stab og undervisning, radiologi og operasjon. Eksempler: Regionsykehuset i Trondhjem

6 6 NOEN UTFORDRINGER VED FUNKSJONSDELTE BYGG Klare inngangsforhold med en hovedinngang og ett akuttmottak, men det blir lett lange gangavstander når sykehusene blir store. Samling av poliklinikker, senger og stabsfunksjoner i egne områder gir fleksibilitet i form av fleksible grensesnitt mellom spesialiteter, men uklare revir områder for hver spesialitet med behandling, senger og stab på forskjellige steder Kompakte anlegg gir korter samband, men vanskelig tilgjenglighet ved store ombygginger og begrensede utvidelsesmuligheter i sentrale områder.

7 7 NOEN UTFORDRINGER VED ORGANISASJONSDELTE BYGG Medisinske servicefunksjoner som operasjon, radiologi og anestesi kommer nær pasienten i hvert bygg, men fordeling i flere bygg kan svekke fagmiljøet, kreve flere ansatte og dublering av dyrt utstyr. Pasienter med klare diagnoser som passer til den organisatoriske oppdelingen kan forholde seg til et oversiktlig bygg med kort interne samband, men pasienter, spesielt eldre, med flere lidelser kan måtte forholde seg flere bygg for sin behandling. Oppdeling i organ sentre i en åpen by og kvartalsstruktur gir god adkomst for senere ombygging og utvidelse, men mangel på bygningsmessig fleksible grensesnitt vil gjøre det vanskelig og utnytte senge- og behandlingskapasitet hvis behovet øker i et senter og samtidig reduseres i et nabo senter.

8 8 TRENDER FOR ORGANISERING AV SPESIALITETENE POLIKLINIKK, STAB- OG SENGEOMRÅDER A SAMLING ETTER FUNKSJON TVERS AV KLINIKK Store sammenhengende lett tilgjengelige poliklinikk områder ofte skilt fra tilhørende store sammenhengende senge- og stabsområder Eksempler: Rikshospitalet, Sentral sykehuset i Akershus B KLINIKKSTRUKTUR Samling av senger, diagnostikk/behandling og stabsområder i klinikker Eksempler: Astrid Lindgren modellen på Karolinska, Barn og føde ved Kvinne og Barnesenteret i Trondhjem, utkast til alternatv struktur for et nytt regionsykehus på Dravoll i Tondhjem, Norlandsykehuset i Bodø

9 9 UTFORDRING VED SAMLING ETTER FUNKSJON Løsningen gir fleksibilitet med fleksible grensesnitt i poliklinikk, senge og stabsområder, men uklare revirområder og ofte svake samband med avstander mellom senger, kontor og undersøkelsesbehandlingsrom som kan oppfattes som store for de ansatte.

10 10 UTFORDRINGER VED KLINIKKSTRUKTUREN Klinikkstrukturen gir klare revirområder for ansatte og pasienter med korte samband, men oppdeling i klinikksoner kan begrense fleksibilitet med hensyn til felles bruk og lån av lokaler mellom de enkelte klinikker

11 11 TRENDER FOR ORGANISERING AV BILLEDDIAGNOSTIKK Endrede planleggings forutsetninger som følge av : DIGITALISERING PAX Her er vi i startgropen og det er vanskelig å spå utviklingen fremover

12 12 NOEN ANTAGELSER OM FREMTIDENS RADIOLOGI Med digitalisering bortfaller behovet for to korridorsystem med separate trafikklinjer for pasienter og filmtransport. Både radiologilaboratorier og sjalteplasser kan legges mot yttervegg med vindu og dagslys. Bilder med diagnose fra radiolog vil kunne legges direkte ut til klinikere samme dag bildet tas. Dette vil kunne redusere liggetid og sengetall så vel som behov for demonstrasjon rom. Radiologen kan ved en rekke prosedyrer sitte et annet sted enn der bildet tas. Dette forenkler desentralisering av radiologisk utstyr som thoraxautomater og skjelettrøntgen. Digitalisering og automatisering med PAX gjør at flere undersøkelser kan utføres av andre enn radiografer i fremtiden. Radiologer og radiografer kan da i større grad konsentreres om de prosedyrene som krever størst kompetanse.

13 13 TRENDER FOR OPERASJONSAVDELINGER Med fokus på produktivitet synes klarere skille mellom akutt og elektiv behandling å gi gevinst. Ut ifra statistikk kan akutt operasjon planlegges med tilstrekkelig nøyaktighet til ikke å forstyrre planlagt linjeproduksjon om elektiv operasjon Eksempler: Reoganisering på Karolinska, planlagt organisering av operasjon på regionsykehuset i Trondhjemj og på det nye Østfoldsykehuset. Dagkirurgi vil øke. Ny teknologi øker mulighetene for bruk av minimalinvasiv-kirurgi. Nye anestesi produkter reduserer bivirkninger ved oppvåkning og pasienten kan sendes hjem tidligere. Mer dagkirurgi vil kunne flyttes til poliklinikk Dag kirurgi med stor turnover vil kunne samles i egne dagkirurgiske sentre

14 14 GRENSEN MELLOM DIAGNOSE OG BEHANDLING MED KIRURGI OG BILLEDDIAGNOSTIKK FORSVINNER Vi har sannsynligvis bare sett begynnelsen på intervensjonskirurgi der radiolog og kirurg arbeider sammen. Radiologiskutstyr og fjernstyrte automater som kan utføre inngrep inne i menneskekroppen vil utvikles langt videre en det vi ser rekkevidden av i dag. Dette vil legge grunnlag for nye behandlings rutiner med avdelinger og rombehov vi ikke kjenner i dag.

15 15 TRENDER FOR LABORATORIER Laboratorieanalyser automatiseres. Dette krever endret lay-out på laboratoriet og alt flere analyser vil kunne utføres ved sengen også uten bruk av bioingeniør. Laboratoriemedisin og forskning skjer i dag ved PC en i større grad enn ved laboratoriebenken. Med behov for arbeids plassen ut mot lyset kan det synes riktig å flytte sirkulasjons arealet inn mellom PCarbeidsplassen og laboratoriebenken. Økte krav til skjerming av smittsomme agens gjør at stadig flere laboratorier krever skjerming på P2 og P3 nivå med sluser. Genteknologi, genterrapi og nukleærbiologi stiller krav til hygiene med krav om økt bruk av validering for planlegging og utførelse for en rekke laboratorieområder.

16 16 TRENDER FOR SENGEOMRÅDER Stadig flere gren spesialiteter sammen med reduksjon i liggetid og senger gjør den tradisjonelle sengeposten uhensiktsmessig med hensyn til organisasjon og planløsning. Serier av sengetun med ca 8 senger og sentral arbeidsstasjon for pleiepersonalet der spesialsykepleierne er på arbeidsstasjonene og flere arbeidsstasjoner organiseres mht vaktordninger med mer av en administrativ stab er kommet for å bli. Eksempler: Regionsykehuset i Trondhjem, Sentralsykehuset i Akershus, Østfoldsykeus, Nordlandssykehuset i Bodø. Ingen slike sengeområder med sengetun er ennå bygget. De sengeområdene som er programert og prosjektert er alle forskjellige. Vi må regne med at alle viser seg å ha barnesykdommer. Hvilken modell som er best vil bare tiden vise

17 17 TRENDER FOR SENGEROM Sykehus infeksjoner får stadig mer oppmerksomhet. Resistente bakterier og økt bruk av medisin som svekker immunforsvaret krever også at enkelte pasienter må oppholde seg på isolat over lenger tid. Antall ensengsrom og isolater har økt dramatisk. Størelsen på isolater er i ferd med å øke like dramatisk. Dette er nok en endring som er berettiget, men det kan være vi går for langt om vi senere sammenholder nytte mot kostnad.

18 18 FORSYNINGSSYSTEMER Muligheten for å bruke programmerbare motoriserte vogner i forsyning som finner frem mellom avdelinger alene muliggjør reduserte driftskostnadder. Økte krav til kildesortering av avfall aktualiserer slike vogner ytterligere Bruk av slike vogner endrer kravene til utforming av kommunikasjonsareal. Hor skal vi ha oppstillings plass og hvor mye? Skal vognen gå frem til avdeling for der bå bli omlastet til lager. Eller kan vognen selv være lageret og stille seg automatisk på riktig sted i forhold til forbruk?

19 19 OPPSUMMERING Sykehus i Norge og også i resten av Skandinavia er i en endringsprosess. Denne endringsprosessen synes å ga stadig fortere og omfatter alle delene av sykehuset En del av prosessen kommer som følge av endringer i befolkningsstruktur, sykdomsbilde og tilgjengelig medisinsk kunnskap og teknologi MEN OGSÅ SOM FØLGE AV: PASIENTEN STILLER STADIG STØRRE KRAV PASIENTEN KAN SKAFFE SEG MER KUNNSKAP OM EGEN SYKDOM VED EN OMLEGGING TIL ET BETALINGSSYSTEM DER PENGENE FØLGER PASIENTEN FÅR PASIENTEN MER MAKT

20 20 VED OVER GANG TIL FORETAK BLIR SYKEHUSET EN KONKURRANSEUTSATT BEDRIFT OG I MINDRE GRAD EN KØORDNER SYKEHUSET MÅ TREKKE INN DE AKTIVITETENE SOM KAN GI INNTEKT

21 21 FOR Å TAKLE DE NYE UTFORDRINGENE VI NÅ STÅR OVERFOR TRENGER VI: DYNAMIKK SOM FREMMER KREATIVITET OG NYTENKING I PROGRAMMERINGS- OG PLANLEGGINGSPROSESSEN

22 22 VI MÅ TØRRE Å SLIPPE FREM DET NYE OG GENIALE GJENNOM Å VÆRE MINDRE REDDE FOR Å FEILE Det betyr ikke at vi skal finne opp kruttet på nytt for hvert nytt sykehus oppdrag. Utøvende arkitekter og plan leggere må se tvers av landegrenser og tåle og lære av andre, Både om hva som er bra og hva som er mindre bra. Utviklingen må imidlertid skje på frontlinjen i brytningen mellom planlegger og bruker. Den vil aldri skje i et bakenfor liggende sentralt organ, norsk, skandinavisk eller internasjonalt.

23 23 VI TRENGER IKKE ET SYSTEM MED DER VI SELGER GÅRSDAGENS LØSNINGER OM IGJEN EN FELLES PLANLEGGINGSMODELL VIL VÆRE KONSERVERENDE IKKE NYSKAPENDE Kfr. Forsøk i British Hospitalboard. Løsninger ble låst. De beste arkitektene søkte ut av sykehus bransjen. De beste sykehusene i England fremstår i dag for meg som de der byggherre og arkitekt bevist har søkt løsninger som bryter med planlegnings modellen

24 UTVIKLING AV FREMTIDENS SYKEHUS 27. OG 28. MARS CLARION ROYAL CHRISTIANIA HOTELL, OSLO MODELLER FOR UTVIKLING AV FREMTIDENS SYKEHUS AV ARVID OTTAR, MEDPLAN AS ARKITEKTER