Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre

Transkript

1 Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Har helsereformene noen bivirkninger? Hvorfor spesielt fokus på samhandling? Hva er vedtatt sentralt? Eksempel på problemområde: Akuttinnleggelser hos eldre Utfordringer mot år 2020 NHS-konf juni 2004 Daniel Haga Rådgiver

2 Særtrekk ved reformene på de to forvaltningsnivåene: Spesialisthelsetjeneste-reformen: Større enheter Sentralisering av eierskap og makt Fokus på produktivitet, rasjonalitet, effektivitet Fastlegereformen: Mange små enheter med stor autonomi Fokus på legens ansvar for sine pasienter på listen Mindre kommunal innflytelse/ styringsrett Hvem er primærhelsetjenestens talsmann overfor spes.helsetjenesten?

3 Understøttende reformer Nytt finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten Fra Staten til RHF Fra RHF til foretakene og de private Syketransporten er overført til RHF Luftambulansetjenesten er overført til RHF-ene

4 Omstilling og rasjonalisering - hvilke fokus har vi da? Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Samhandlings behov

5 Omstilling og rasjonalisering - hvilke fokus har vi da? Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Samhandlings behov

6 Hvorfor er samhandling viktig? NB!!: For en stor del av pasientene fungerer dagens organisering godt MEN - En rekke tilstander håndteres dårlig i en nivåfiksert helsetjeneste. Kreft, kronisk syke, psykiatri, rus, personer med behov for rehabilitering osv. Det blir stadig flere med nettopp disse tilstandene Stadig flere eldre utskrives som ferdigbehandlet uten at primærhelsetjenesten faglig og organisatorisk alene kan ta over behandlingen Fra et brukerperspektiv er det viktig at behandlingskjeden fungerer Vi vil få større fokus på brukernes kvalitetsvurdering. Opplevelse av en velfungerende behandlingskjede har stor betydning for pasienters vurdering av kvalitet og opplevelse av trygghet.

7 Samhandling og desentralisering som den tredje helsereformen (helseminister Dagfinn Høybråten) Samhandling med primærhelsetjenesten som et pålegg i styringsdokumentet fra Helsedepartementet Helsedepartementet skal ha melding om hva som er gjort Regional gruppe for å utarbeide strategier for samhandling (innenfor dagens regelverk) Forslag til strategidokument avleveres oktober -04 NOU om samhandling og desentralisering (Wisløff-utvalget): Foreslå nødvendige endringer i regelverk og andre rammebetingelser for å bedre samhandling. Skal avlevere innstilling innen

8 Det regionale samhandlingsutvalget Skal utarbeide forslag til overordnet strategi for samhandling. Vil utarbeide en rekke underlagsdokument som utdypning for strategidokumentet. Dokument som til nå er ferdig: INSTITUSJONER I TILTAKSKJEDEN PASIENTGRUPPER MED STORT BEHOV FOR SAMHANDLING SAMARBEIDSAVTALER MELLOM FORETAK OG KOMMUNER PRAKSISKONSULENTORDNINGEN I SYKEHUS ARENAER/MØTEPLASSER FOR SAMHANDLING SAMMENHENGENDE PASIENTFORLØP

9 Foretaksreformen - Hovedfokus de første to årene Hovedfokus har altså vært på elektiv behandling og ventelister Mens ø.hjelpsinnleggelsene har hatt liten fokus. De legge beslag på mellom 60 og 90 % av innleggelsene i sykehus, og øker med fra 3-5% per år. For enkelte grupper langt mer.

10 Ø.hjelp innleggelser Etter alder % endring Befolknings endring 0-15 år , år , år (+17) 38, år (-7,7) 4,9 80 år og over (+16,1) 55,4 Alle aldre ,6

11 Ø.hjelp innleggelser Etter regioner % økning Helse Øst RHF ,0 Helse Sør RHF ,1 Helse Vest RHF ,0 Helse Midt-Norge RHF ,3 Helse Nord RHF ,6 Private ,7 Alle behandlings steder ,6

12 Ø.hjelp innleggelser Personer over 80 år % økning Helse Øst RHF ,9 Helse Sør RHF ,4 Helse Vest RHF ,9 Helse Midt-Norge RHF ,6 Helse Nord RHF ,9 Private ,6 Alle behandlings steder ,4

13 Endringer i døgnopphold Helse Midt-Norge Helse Midt Landet N= Antall enkelt-opph N= Ø-hjelp innen 30 dgr N= Ø-hjelp innen 60 dgr N= Ø-hjelp 60 dgr N= Andre fleropphold Totalt prosent Andel enkelt-opph 73,8 72,8 71,7 71,7 prosent Ø-hjelp innen 30 dgr 7,7 8,6 9,1 9,3 prosent Ø-hjelp innen 60 dgr 2,8 3,1 3,2 3 prosent Ø-hjelp 60 dgr + 5,8 6,1 6,2 5,8 prosent Andre fleropphold 9,9 9,4 9,9 10,2 Totalt

14 Endringer i reinnleggelser Helse Midt-Norge Oppholdstype Prosent 80+ Andel enkelt-opph 70,5 68,0 65,5 66,4 Ø-hjelp innen 30 dgr 9,8 11,5 13,2 12,8 Ø-hjelp innen 60 dgr 4,2 5,0 5,2 5 Ø-hjelp 60 dgr + 9,5 9,9 10,4 9,8 Andre fleropphold 6,0 5,5 5,8 6,1 Totalt

15 Akuttinnleggelser hos eldre som utfordring Oppsummert: Økning i antall akuttopphold hos eldre, og spesielt de eldste eldre Økning i reinnleggelser hos eldre, og spesielt de eldste eldre De eldre har lengre liggetid per opphold Konsekvens: Betydelig økt sengebehov ved de medisinske avdelingene om vi ikke kan møte denne gruppens behov på en annen måte Utfordringen: Utfordringen må møtes sammen med primærhelsetjenesten, ikke ved å overta (drive sykehjem) eller ved å fraskrive oss problemet

16 Nødvendige fokusendringer Strategifokus: Fra bedriftsintern lønnsomhet til samfunnsnytte Fra elektive inngrep til ø.hjelpsinnleggelser Prioritering basert på verdidebatt Produksjonsfokus: Kvalitet Fra ventelistedugnad til kronikeromsorg Fra enkeltopphold til pasientforløp Hva kan gjøres for å unngå innleggelser

17 Hvilke strukturelle endringer er nødvendig? Kirurgi: Sentralisering av elektiv virksomhet (eks.: kreftkirurgi) + Desentralisering av dagkirurgi og poliklinikk Indremedisin: Indremedisinsk avd. ved de fleste av dagens sykehus. Ulike former for halvannenlinjetjeneste, som også er en arena for desentralisert kreftbehandling og geriatri Tettere kontakt med primærlegene om pasienter med kroniske sykdommer og de syke gamle Primærhelsetjenesten: Økt ansvar for tilsynslegetjenesten Mer fokus på kronikeromsorgen