Trygghet ved akutt sykdom. - Hvilken akuttberedskap krever det?

Transkript

1 Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

2 Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Tema i orienteringen: Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus Hva skal det regionale styret beslutte, og hva bør overlates til HF-styrene?

3 Utfordringene mot 2020 får også innvirkning for akuttområdet Befolkningens aldersammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsesektoren blir en knapphetsfaktor Spesialisthelsetjenesten får trangere budsjetter, økonomisk vekst bremses Dersom vi erkjenner at dette er de utfordringene vi står overfor, betyr det omstillinger i alle deler av helsetjenesten, også innen akuttmedisinsk beredskap

4 Noen ord om akutt-tilbudene En diskusjon om omfanget av akutt-tilbudet kan ikke løsrives fra diskusjonen om det elektive tilbudet Gevinsten ved høy beredskap (vente på at noen blir syke) må avveies mot gevinsten ved å aktivt behandle flere pasienter Avveiningene er kompliserte og trenger grundig drøfting

5 Trygghet ved akutt sykdom Trygghet er et subjektivt begrep, som bare i begrenset grad bygger på dokumentasjon eller egne erfaringer Trygghet innebærer: Vissheten om at jeg får f r den hjelp jeg trenger - når r jeg trenger den.

6 Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Tema i orienteringen: Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus Hva skal det regionale styret beslutte, og hva bør overlates til HF-styrene?

7 Den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus 1. Den syke/pårørende/publikum 2. Medisinsk nødmeldetjeneste (AMK, LV-sentral) 3. Kommunal legevakt 4. Ambulansetjenesten (Bil-/båt-/luftambulanse)

8 Akuttkjeden involverer både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten 18 mill konsultasjoner i 1.linjen 4,5 mill konsultasjoner gjelder ø-hjelp 10 % av disse henvises til, eller innlegges i sykehus 1 % har en akuttsituasjon der tiden for innleggelse er avgjørende Kilde: NOU 1998:9 Akuttmeldingen

9 Akuttberedskapen innen psykisk helsevern og rus For akuttinnleggelser med tvang i psykisk helsevern gjelder en del lovkrav som setter klare premisser. Vaktberedskapen for spesialist i hvert HF omfatter beredskap for mange enheter. Det anses ikke hensiktsmessig med ytterligere samling av disse beredskapsordningene

10 Akuttberedskapen innen psykisk helsevern og rus Pasienter med rusrelaterte problemer får for en stor del akutt-tilbud i somatiske akutt-tjenester og psykisk helsevern. HMN skal i 2010 utpeke de institusjonene som skal være ansvarlig for akutt rusbehandling/ø-hjelp. Samhandlingen for å lage gode pasientforløp mellom somatikk, psykisk helsevern og rus kan bli bedre

11 Over 115 kjøretøy, båter, helikoptre og fly fordelt på over 60 stasjoner

12 Hva har skjedd med akutt-tilbudet? Langt bedre bilambulansetilbud Betydelig økt faglig kvalitet 2-mannsbetjenete biler Fagarbeiderutdanning Etterutdanning,kurs,sertifisering Behandlingen kan starte i ambulansen Ambulansearbeiderne er opplært til å gi en rekke medikamenter Bedre medisinsteknisk utstyr Hjertestarter og overvåkningsutsyr i alle biler Kan ta, og sende EKG til sykehus for tolkning Langt bedre tilgjengelighet kortere responstid De fleste har vakt på base AMK har kart og flåtestyring som gjør at de umiddelbart kan se, og tilkalle nærmeste ressurs

13 Hva har skjedd med akutt-tilbudet? Vi har en Luftambulansetjeneste i verdenstoppen Antall iverksatte oppdrag med ambulansehelikopter i 2008: Ålesund 620 Trondheim 880 Ørland 350 Oppdragsmengde har økt over 50% på 8 år Antall iverksatte oppdrag med ambulansefly 2008 Ålesund 1450 Oppdragsmengde økt ca.25% på 8 år Både ambulansefly og helikopter har anestesilege og redningsmann om bord. I Ålesund-helikopteret er det i tillegg med spesialsykepleier.

14 Kravene til HVOR en skal behandles er endret Beslutningen om HVOR den beste behandlingen kan gis, tas i økende grad i samarbeid mellom ambulanse, lokal lege og AMK Mange hjerteinfarkt-pasienter skal behandles på St. Olav De største og mest kompliserte skadene skal også til St. Olav Større skader skal til akuttsykehus med både bløtkirurgisk og ortopedisk kompetanse Det er den akutte tilstanden som avgjør hvor du skal behandles, ikke hvor du geografisk befinner deg akkurat nå

15 Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Tema i orienteringen: Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus Hva skal det regionale styret beslutte, og hva bør overlates til HF-styrene?

16 Oversikt over andel ø-hjelpinnleggelser pr fagområde og tid på døgnet Kommentarer Medisin utgjør ca. 50% av alle ø- hjelpsinnleggelser Kirurgi og ortopedi utgjør samlet i underkant av 30% av ø- hjelpsinnleggelsene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser Ca. 85% av ø-hjelpsinnleggelsene forekommer i løpet av dag/kveld Ca. 15% av ø-hjelpsinnleggelser forekommer på natt Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

17 Oversikt over antall ø-hjelpinnleggelser pr døgn fordelt på dag, kveld og natt Kommentarer Totalt er det ca. 224 ø- hjelpsinnleggelser pr døgn Ca. 112 medisinske ø-hjelpsinnleggelser pr døgn pr år Innenfor kirurgi, ortopedi og gyn/føde er antall ø-hjelps innleggelser pr døgn hhv. ca. 35, 24 og 34 ca. 34 ø-hjelpsinnleggelser pr døgn forekommer på natt Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

18 Oversikt over alle ø-hjelpsinnleggelser fordelt gjennom døgnet Dagtid Kommentarer Betydelig vekst antall i ø-hjelpsinnleggelser på morgen med en topp på ettermiddagen mellom Noe variasjon i innleggelsesmønster mellom spesialitetene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

19 Oversikt over andel ø-hjelp innleggelser pr år fordelt pr sykehus Kommentarer St. Olav Øya mottar ca. 1/3 av alle Ø- hjelps innleggelser Inkludert Orkdal utgjør St. Olavs Hospital over 40% Helse Sunnmøre utgjør ca. 20% Helse Nord-Trøndelag utgjør ca. 21% Helse Nordmøre og Romsdal utgjør ca. 16% Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

20 Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Medisin Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelpsinnleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø- hjelp innleggelser på natt I gjennomsnitt er der ca.1 innleggelse pr døgn på natt. (St. Olav - Øya trukket ut av grunnlaget) Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

21 Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Kirurgi Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelps innleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø- hjelp innleggelser på natt Med unntak av St. Olav - Øya har alle sykehusene mindre enn en innleggelse pr døgn på natt Kirurgi Volda er inkl. ortopedi Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

22 Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Ortopedi Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelps innleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø- hjelp innleggelser på natt Alle sykehusene mindre enn en innleggelse pr døgn på natt Kirurgi Volda er inkl. ortopedi Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser

23 Oversikt over antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt Gyn/Føde Kommentarer Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser Av alle ø-hjelps innleggelser på gyn/føde utgjør fødsler hhv (Tall fra 2007): St. Olav - Øya: Ålesund: Levanger: 976 Molde: 521 Orkdal: 513 Kristiansund: 410 Namsos: 400 Volda: 397 Totalt: Fødsler utgjør ca. 65% av alle gyn/føde innleggelser (ø-hjelp)

24 Oversikt over antall ø-hjelpsinnleggelser og ø-hjelpsoperasjoner kirurgi, ortopedi og gyn/føde Kommentarer Totalt ca ø-hjelpsinnleggelser pr år innefor kirurgi, ortopedi og gyn/føde ca ø-hjelps operasjoner pr år innefor kirurgi, ortopedi og gyn/føde St. Olav - Øya, Ålesund, Levanger og Molde utfører ca. 80% av ø-hjelps operasjonene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser, OpReg 2008, OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3) Ca. 40% av de som legges inn for ø- hjelp innen kirurgi og ortopedi opereres Virker å være en sammenheng mellom størrelse på sykehuset og operasjonsandel

25 Oversikt over antall ø-hjelpsoperasjoner pr døgn innen kirurgi, ortopedi og gyn/føde fordelt gjennom døgnet Kommentarer Ca. 38 ø-hjelpsoperasjoner i døgnet i gjennomsnitt Ca. 6 ø-hjelpsoperasjoner på natt ved flere av sykehusene er det mindre enn en operasjon på natt Ca. 50% av operasjonene skjer på dag (08:00-16:00) Ca. 35% av operasjonene skjer på ettermiddag/kveld (16:00-00:00) Ca. 15% av operasjonene skjer på natt (00:00-08:00) Kilde: OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3) Ca. 24% av operasjonene skjer i helgene

26 Oppsummering 1 Halvparten av alle ø-hjelpsinnleggelser forekommer på medisinske avdelinger, Kirurgi og ortopedi utgjør samlet i underkant av 30% av ø-hjelpsinnleggelsene Nesten 50% av alle ø-hjelpsinnleggelser forekommer på dagtid (08-16) For de mindre sykehusene er gjennomsnittlig antall ø- hjelpsinnleggelser pr døgn relativt beskjedent (5-7 pr døgn) Ca. 50% av alle ø-hjelpsoperasjoner gjennomføres på dagtid

27 Oppsummering 2 Sammenholdt med utfordringsbildet om framtidig begrenset tilgang på personell, og behovet for redusert vaktbelastning, er det grunn til å se på om vi kan organisere vaktberedskapen på en bedre måte

28 Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Tema i orienteringen: Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus Hva skal det regionale styret beslutte, og hva bør overlates til HF-styrene?

29 Modeller for akuttberedskap Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad 1 Traumesykehus Døgnberedskap ide fleste spesialiteter inklusiv thoraxog nevrokirurgi Fødeklinikk Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene. 2 Akuttsykehus Døgnberedskap i indremedisin, ortopedi og bløtdels-kirurgi Fødeavdeling Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter 3 Lokalsykehus med delt kir. beredskap Døgnberedskap i indremedisin + en av hovedspesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdelskir. eller ortopedi Fødeavdeling eller fødestue Fordi den kir. beredskapen krever op.team og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare på å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene.

30 Modeller for akuttberedskap Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad 4 Lokalsykehus med FAM Dette sykehuset har døgnberedskap i indremedisin + felles akuttmottak (FAM) med kommunen. Kan ha elektiv kir./dagkir. Fødestue Fødeavdeling? Ikke kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter. Kan være behov for anestesiberedskap. En fødeavdeling vil båndlegge en betydelig beredskap, se neste bilde. 5 Observasjonssenger i DMS Legevakten, evt. egne tilsatte leger er ansvarlig for døgnberedskapen. Dvs. ingen spesialisert døgnberedskap Fødestue Eks.: Fosen DMS Enklere medisinske tilstander der situasjonen kan avklares ved tilgjengelige tilleggsundersøkelser og evt. videokonferanse med spesialist.

31 Eksempel på elektiv virksomhet i et sykehus som ikke har akuttberedskap i kirurgi (Modell 4) Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt Dag Kveld Natt E E E E E E E E E E E Operativ virksomhet som krever døgnopphold (5-døgndpost) Dagkirurgi Poliklinikk

32 Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Tema i orienteringen: Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus Hva skal det regionale styret beslutte, og hva bør overlates til HF-styrene?

33 Hvilke presisjon ønsker styret for strategiene? Skal RHF vedta prinsippene for akuttberedskap eller skal en ha en høyere grad av presisjon? Eksempel på ulik grad av presisjon: 1. Kirurgisk akuttberedskap må samles på færre sykehus 2. Det skal maksimalt være ett sykehus i kategori Akuttsykehus (modell 2) eller høyere i hvert foretak 3. I HNT skal det etableres følgende akuttberedskap: I HNR skal det etableres følgende akuttberedskap:--- o.s.v. 4. Skal det angis hvilke sykehus som skal ha hvilken akuttberedskap? 5. Skal også det elektive tilbudet defineres?