Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?
|
|
- Alf Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen
2 Utgangspunkt: Finansieringsordningen har betydning for omfang og utforming av helsetjenestene Vi har noen overordnede mål for helsetjenesten: Tilgjengelighet, prioritering, kvalitet, effektivitet Faglige mål må relateres til de mer overordnede målene for helsetjenesten Lønnsomhet må forstås på denne bakgrunn: Støtter finansieringsordningen opp om de overordnede målene?
3 Disposisjon: Innledende betraktning om rehabilitering Om dagens finansieringsordning, med vekt på ISF Ønskede og uønskede effekter av DRG-finansiering? Hvilken rolle bør finansieringssystemet ha blant annet i lys av samhandlingsreformen? Oppsummering
4 Hvordan ser rehabiliteringsfeltet i Helse Midt-Norge ut? I tillegg: Andel pasienter registrert med kode for rehabilitering Kommunale tjenester Psykisk helsevern 21 % 18 % Sykehus: Primær rehab. Sykehus: Sekundær rehab. 19 % Sykehus: Dag/poliklinikk 30 % Opptreningsinstitusjoner: Henvist fra sykehus 12 % Opptreningsinstitusjoner: Henvist fra primærlege/annet Kilde: SAMDATA sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste/sintef Tall fra 2008
5 Fra åpent brev til helseministeren, april 2006: Prioriterte pasientgrupper blir finansielle tapsprosjekter innad i sykehusene Andelen av driftsbudsjettet som må rammefinansieres blir så stor at disse avdelingene fremstår som høyaktuelle innsparingsprosjekter Skal vi måle lønnsomheten og vurdere kostnadene ut fra en slik fordelingsnøkkel, eller skal vi se hvilken folkehelsenytte tjenestene gir? Hvilke hensyn vil sykehus med presset økonomi komme til å ta? Vil det være etiske hensyn, vil det være faglige, eller vil det være økonomiske?
6 St. meld. nr. 47: Samhandlingsreformen (2009) Rett behandling på rett sted til rett tid Kommunal medfinansiering: Kommunene får økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten Deler av tilskuddene til de regionale helseforetakene overføres til kommunene - Setter helseforetakene i en ny situasjon ift finansieringskilder Forventning ift pasientforløp: Helseforetakenes behandlingspraksis må utformes som en del av en større helhet
7 Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Spørsmålet er: Bidrar finansieringen til Rett behandling på rett sted til rett tid? Eller er finansieringen et hinder?
8 Dagens finansiering av helseforetak - og kommuner: Finansiering av helseforetak: En kombinasjon av basisbevilgning (rammefinansiering) og aktivitetsbasert tilskudd (ISF = innsatsstyrt finansiering) Somatisk pasientbehandling: 60 % basis, 40 % ISF Finansiering av helse- og omsorgstjenester i kommunene: I all hovedsak rammefinansiering (frie inntekter), men enkelte øremerkede tilskudd, bidrag fra folketrygden og brukerbetaling
9 Dagens finansiering av helseforetak - og kommuner: Rammefinansiering i utgangspunktet den enkle løsningen Aktivitetsbasert finansiering den kompliserte løsningen. Krever at vi definerer aktivitetsenheten (avdelings- og/eller sykehusopphold, skille mellom døgn, dag og poliklinikk) vi må bestemme hvilke grupper innenfor denne enheten vi skal benytte (koding og registrering) vi må beregne forventede kostnader innen hver gruppe (regler for beregning av refusjon)
10 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt DRG = Diagnoserelaterte grupper (867 i 2010) DRG er basert på sykehusopphold og polikliniske episoder Gruppene er medisinsk homogene Gruppene er ressursmessig homogene Det bærende prinsipp er kostnadsnøytralitet: Skal ta hensyn til at ulike pasientgrupper krever ulik ressursbruk Løses i prinsippet ved at en kostnadsvekt, sammen med enhetspris, bestemmer beregnet kostnad per opphold i hver DRG
11 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Eksempel: DRG 462A, kompleks rehabilitering (primær) Individuell rehabilitering, normalt døgnbehandling Rehabilitering etter akuttopphold: Slag, amputasjon, hofteoperasjon m.fl. Tverrfaglig, min. seks helsefaggrupper i teamet Overnatting, funksjonstrening Vurdering av tiltak i hjem, skole, arbeid og fritid Legespesialist er ansvarlig
12 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Eksempel (forts): DRG 462A, kompleks rehabilitering Vekt = 0.15, enhetspris 2010 = kr Beregnet DRG-kostnad blir kr ISF-sats 40 % gir refusjon = kr dvs. for dag én
13 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Behov for særlige prisregler fordi Noen pasienter har særlig dyrt utstyr/medikamenter som ikke fanges opp i kostnadsvektsberegningene Noen grupper er svært heterogene med lange og varierende liggetider Eksempel: DRG 462A, kompleks rehabilitering, 5 dagers opphold Vekt = 0.15, enhetspris 2010 = kr Tillegg per ekstra dag, fra dag 1 til 5: Vekt 0.32 Hvis fem fager blir beregnet kostnad: ((0.15) + (5*0.32))* kr = ( ) kr = % refusjon gir kr
14 Fra Helsedirektoratets regelverk (2010): DRG 462A og 462B ISF og DRG-basert inntekt
15 Hvilke rehabiliterings-drg er har vi? Primær rehabilitering som innlagt: DRG 462 A, kompleks DRG 462 B, vanlig DRG 462 C, annen Sekundær rehabilitering: Egne regler for liggetidstillegg knyttet til spesifikke DRG er Poliklinisk rehabilitering (herunder ambulant behandling): 462O Rehabilitering 923O Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning forhelsetilstand/kontakt med helsetjenesten Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende: 998O Grupperettet pasientopplæring
16 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Finansieringssystemet er komplekst - og kompleksiteten øker i takt med særskilte prisregler Noen utfordringer, generelt, for systemet: Hvordan fordeler pasientoppholdene seg innen den enkelte DRG? Hvor treffsikre er beregningene av kostnadsvektene? Reflekterer beregnet kostnad faktisk gjennomsnittskostnad? Nye elementer innføres årlig, men hvor raskt oppdateres kostnadsvektene ift endringer i klinisk praksis? Min påstand: DRG-systemet vil alltid henge etter Det vil alltid være noen skjevheter Kostnadsnøytralitet er noe man streber etter
17 Er rehab-drg-finansieringen god nok? Generelt, jfr prinsippet om kostnadsnøytralitet - er forventet kostnad godt nok beregnet? DRG-finansieringen tar hensyn til oppholdenes varighet (gjelder innlagte) Poliklinisk behandling: - Skiller ikke spesifikt ut utredning, ressurskrevende tverrfaglig utredning mangelfullt dekket? - Kun de 10 første oppholdene for samme pasient innen samme program kan rapporteres, tilfeldig satt eller faglig begrunnet? Ambulant behandling tilfredsstillende dekket? Det er rom for forbedring.
18 Hvis rehab-drg-finansieringen ikke oppfattes som god nok Hvilke effekter kan det få? På hvilken måte kan det påvirke avdelingenes planlegging og gjennomføring av rehabiliteringstiltak? Og som i neste omgang kan påvirke samhandling med kommunene og effektive pasientforløp?
19 Hvis vi løfter blikket og ser det hele ovenfra Hvilken rolle er DRG-finansieringen tiltenkt å spille? Hvilke ønskede og uønskede effekter kan DRGfinansieringen ha? Hvilken rolle bør DRG-finansieringen få spille?
20 Formål med innsatsstyrt finansiering skal sammen med øvrige finansieringsordninger understøtte de regionale helseforetakenes sørge-for -ansvar, og skal bidra til at aktivitetsmål fastsatt i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartmentet til de regionale helseforetak nås på en mest mulig effektiv måte. - DRG-finansieringen har vært tenkt brukt mellom HOD og RHF, og mellom RHF og HF. Regelverket skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp og hvilken helsehjelp som velges. - DRG-finansieringen har ikke vært tenkt brukt på avdelingsnivå i helseforetakene.
21 Hvilken rolle spiller DRG-finansieringen? Åpenbart: Bidrar til at helseforetak må få godtgjort sine kostnader de settes i økonomisk stand til å produsere tjenestene DRG-finansieringen bør støtte opp under viktige mål for helsetjenesten: - God kostnadskontroll - God tilgjengelighet - Effektiv ressursbruk - God kvalitet - Riktig prioritering I praksis: Ønskede og uønskede effekter?
22 Effekter: DRG-finansiering og prioritering Hvis brudd på kostnadsnøytralitet: Eksempel: To pasientgrupper, lik kostnad kr % ISF dekker hhv 20 og 40 prosent av reelle kostnader Gitt 500 opphold: Pasientgruppe A gir 3.5 mill mindre i inntekt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Pasientgr A Pasientgr B Basis ISF For helseforetak med krav til omstilling er dette relevant - finansiering kan påvirke prioritering - resultat: for lav kapasitet ett sted, for høy kapasitet et annet?
23 Effekter: DRG-finansiering og kvalitet Gitt sterke signaler til avdelingene om å generere inntektsgivende aktivitet: Ambulant behandling tidkrevende, men lav uttelling? - prioriteres ned? Tidkrevende tverrfaglig poliklinisk utredning, lav uttelling - reduserer på tid brukt, antall involverte faggrupper, kontakt med kommunen? Antall behandlinger over 10 gir ingen uttelling - alle får 10? Finansiering kan påvirke kvalitet
24 Effekter: DRG-finansiering og intern effektivitet I forhold til effektivitet: Vet vi at mer alltid betyr økt kvalitet? Fornuftig å ha et tak på antall polikliniske opphold? Kan oppholdstiden bli for lang? Hva er det optimale pasientforløpet sett i sammenheng med den kommunale innsatsen? Hvilke pasienter bør henvises til opptreningsinstitusjoner? Og hvilke bør pasienter bør hjem med ambulant oppfølging? Klinikernes beslutninger påvirker kostnad per pasient, kan kostnaden for helseforetakene reduseres? - finansiering kan påvirke effektiv ressursbruk
25 Oppsummert: Effekter av DRG-finansiering Ja, DRG-finansiering kan påvirke - hvor effektivt ressursene brukes - kvalitet - prioritering Er da DRG-finansieringen et egnet virkemiddel i denne sammenheng? Min vurdering: Ja, gitt stor grad av kostnadsnøytralitet, at det oppfattes som rimelig adekvat i fagfeltet - og brukt ledelsesmessig fornuftig, så kan det støtte opp under viktige mål.
26 Hva mener vi med lønnsomhet? Et tiltak kan være lønnsomt for helseforetaket: - gi høy inntjening ift ressursbruken - god kvalitet gjør at reinnleggelse unngås - kommunen overtar jobben, foretaket sparer utgifter Et tiltak kan være lønnsomt for kommunen: - helseforetaket gjør jobben, kommunen sparer utgifter - pasienten klarer seg selv, kommunen sparer utgifter Det kan være lønnsomt for arbeidsgiver, pasienten er raskt tilbake i arbeid Og ikke minst: Lønnsomt for pasienten økt mestring og livskvalitet Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Alle relevante kostnader og gevinster inkluderes i ett samlet regnestykke
27 Pasientforløp og faglige mål: Foretak og kommuner hånd i hånd Utfordring: - Utforme differensierte tilbud, sammen med kommunene - Hvordan organisere og dimensjonere tjenestene? - Hensiktsmessige modeller for samhandling? - Være realistisk ift kryssende økonomiske interesser
28 Hvilken rolle bør finansieringssystemet spille? En pasientgruppe skal ikke vurderes ut fra om den er et finansielt tapsprosjekt eller ikke Grad av DRG-inntjening skal ikke være avgjørende i intern budsjettildeling Omstilling må basere seg på andre kriterier enn grad av ISFinntjening Vi bør jakte på effektive tilbud med god kvalitet uavhengig av finansieringsordningene, og DRG-finansieringen spesielt Vi må tilstrebe et helhetlig perspektiv, folkehelsenytte, samfunnsøkonomisk lønnsomhet
29 Hvis rehab-drg-finansieringen ikke oppfattes som god nok Hva gjør vi? Dokumentere skjevheter: Reell kostnad per pasient ift beregnet kostnad Foreslå endringer som harmonerer med faglig begrunnet klinisk praksis Adressat: Helsedirektoratet, HF og RHF har felles interesser Fokusere på komplett registrering, korrekt bruk av kodeverk og komplett rapportering
30 Med andre ord: Arbeide for at finansieringsordningen skal legge til rette for utvikling av kvalitativt gode og effektive pasientforløp! Takk for oppmerksomheten
Aktivitetsbasert finansiering i psykisk helsevern hva er utfordringene? Vidar Halsteinli, Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF
Aktivitetsbasert finansiering i psykisk helsevern hva er utfordringene? Vidar Halsteinli, Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF Aktivitetsbasert finansiering av psykisk helsevern: Innsatsstyrt finansiering
DetaljerNye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser
Nye finansieringsformer innen psykisk helsevern - og mulige konsekvenser Vidar Halsteinli, SINTEF 30. oktober 2003 1 Disposisjon: Hvilke finansieringsformer har vi og hvordan virker de i prinsippet? St
DetaljerUtvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt
Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen
DetaljerISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø
ISF Evaluering av ordningen Øyvind Sæbø Oppdraget fra HOD Gjennomgå aktivitetsbasert finansiering med sikte på: Bedre utgiftskontroll Hvordan unngå uhensiktsmessige vridninger Hvordan understøtte god tverrfaglig
DetaljerFinansieringsordninger for telemedisin. Konferanse om telemedisin Tromsø Geir Brandborg
Finansieringsordninger for telemedisin Konferanse om telemedisin Tromsø 2.11.2010 Geir Brandborg Finansiering av telemedisin Finansieringskilder i spesialisthelsetjenesten: Rammebevilgning Innsatsstyrt
DetaljerHva er kodekvaliteten i helseforetakene?
Hva er kodekvaliteten i helseforetakene? 1 VET IKKE 2 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn for Riksrevisjonens interesse for koding Hva var kodekvaliteten i 2003? Hvorfor vi gjennomfører en ny journalrevisjon
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
Detaljer1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008
1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type
DetaljerNytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1
Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerHvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?
Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt
DetaljerPoliklinikk Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver
Poliklinikk 2008 Fredrik A.S.R. Hanssen Seniorrådgiver Agenda 1. Begrunnelse for omleggingen 2. Omfang av omleggingen i 2008 3. Hva er i endring? 4. Oversikt over ny DRG-struktur 5. Refusjonsvekter 6.
Detaljeropphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?
Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP
DetaljerSeminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter
DetaljerInnføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver
Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:
DetaljerAvregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018
Avregningsutvalgets arbeid på langs og tvers i 2018 DRG-forum høstkonferanse 26.november 2018 Gardermoen Bjørn Buan Utvalgsleder ISF-avregningen for 2017 er avsluttet 103,6 mio anbefalt avregnet Totalt
DetaljerKommentarer knyttet til nye ØH-tilbud og tilpasninger av ISF-ordningen. Prosjektleder Eva Wensaas, avdeling finansiering Helsedirektoratet
Kommentarer knyttet til nye ØH-tilbud og tilpasninger av ISF-ordningen Prosjektleder Eva Wensaas, avdeling finansiering Helsedirektoratet Kommentar Modernisering- bygg, utstyr og organisering av tjenester
DetaljerOm DRG-systemet og ISF-ordningen
Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert
DetaljerDatakvalitet poliklinikker. Innrapporterte data pr 2. tertial
NCMP- STATUS Det nye kodeverket NCMP ble tatt i bruk på poliklinikkene fra 1.1.2006 for rapportering til NPR. Ut fra erfaringer fra registreringen i 2006 gjøres noen endringer i NCMP, bl.a. ved at noen
DetaljerNasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering
DetaljerPsykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto
Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger
DetaljerKvalitet og bærekraft i helsetjenesten - finansiering som virkemiddel
Kvalitet og bærekraft i helsetjenesten - finansiering som virkemiddel Helse og fremtid, 16.1.2018 Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG Overordnede, langsiktige mål Legemiddel behandling
DetaljerKorreksjoner i årsavregningen 2013
Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner
DetaljerISF-finansiering av legemiddelbehandling
ISF-finansiering av legemiddelbehandling Nærmere om grunnlag for ISF-finansiering i 2019 Guri Snøfugl Seniorrådgiver Hva jeg skal snakke om Kort innledning om ISF-finansiering Grunnlaget for ISF Aktivitet
DetaljerISF 2018 Presiseringer og avklaringer
Versjon 20.07.2018 ISF 2018 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 5 FELLESBESTEMMELSER OM KODING, REGISTRERING OG RAPPORTERING 3 5.1 Ambulante konsultasjoner (20.7.2018) 3 5.2 Videokonsultasjoner
DetaljerPasientdata og koder. Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet
Pasientdata og koder Brukt til hva av hvem og hvordan sikre god kvalitet Hvem samler inn pasientdata? Norsk pasientregister (NPR) opprettet 1997 Pasientdata for Somatisk virksomhet (innlagte og poliklinikk,
DetaljerISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto
ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto Hva ble sagt i DRG Forum 2004? ISF for psykiatri i Norge er det mulig? (t)ja.., MEN ikke uten samarbeid med andre land ikke
DetaljerHvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet?
Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? samt hva rører seg på rehabiliteringsområdet, og hvilken relevans har dette for
DetaljerVidereutvikling av finansieringssystemet -utfordringer, virkemåte og nye områder- Olav Valen Slåttebrekk
Videreutvikling av finansieringssystemet -utfordringer, virkemåte og nye områder- Olav Valen Slåttebrekk Valgt hovedmodell Rammefinansiering med stykkpriselement Styringsmodell; Pengene følger ansvar Stat
DetaljerStrategiarbeidet i Helse Midt-Norge
Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling
DetaljerFinansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge
Finansieringsmodell for foretak i Helse Midt-Norge En oppsummering av sluttrapport Oktober 2008 Finansieringsmodell Helse Midt-Norge Tatt i bruk for somatisk sektor i 2008 Skal tas i bruk for psykisk helse
DetaljerDRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet. Innlegg for på DRG-forum v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen
DRG og ISF for somatisk poliklinisk virksomhet Innlegg for på DRG-forum 28.2.2008 v/ Lars Rønningen og Fredrik A.S.R. Hanssen Agenda Generelt om omleggingen Kostnadsvekter Teknisk løsning og NPK Analyse
DetaljerISF psykisk helsevern og TSB. Innlegg DRG-forums høstkonferanse v/ Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG
ISF psykisk helsevern og TSB Innlegg DRG-forums høstkonferanse 27.11.2017 v/ Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG ISF-ordningens styringskraft Aktualisering:Fra takster til ISF
DetaljerDRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG
DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert
DetaljerISF-finansiering av legemiddelbehandling
ISF-finansiering av legemiddelbehandling Nærmere om grunnlag for ISF-finansiering i 2019 Guri Snøfugl Seniorrådgiver Hva jeg skal snakke om Kort innledning om ISF-finansiering Grunnlaget for ISF Aktivitet
DetaljerKommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning
Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder
DetaljerFra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering
Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse
DetaljerISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv
ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og
DetaljerNSH Konferanse desember 07. ISF En vurdering og aktuelle tiltak
NSH Konferanse desember 07 ISF En vurdering og aktuelle tiltak ISF en vurdering og aktuelle tiltak Hasteutredning Vurdering av situasjonen Anbefalinger om tiltak Kan lastes ned : www.shdir.no 04.12.2007
DetaljerSAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014
SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,
DetaljerFinansiering av dagkirurgi og akutt dagbehandling
Finansiering av dagkirurgi og akutt dagbehandling Norsk dagkirurgisk forum Vintermøte 2018 Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG 12.1.2018 Hovedtema (men først litt kontekst) Overordnede,
DetaljerForvaltningsrevisjon
2 Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger 3 Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn
DetaljerBakgrunn. Journalrevisjon. Journalrevisjon av tilfeldig utvalgte pasientjournaler. Resultatene framgår i Dokument nr. 3:2 ( ).
2 1 Bakgrunn Innsatsstyrt finansiering (ISF): ca 20 mrd kroner i 2005 ISF er et helsepolitisk virkemiddel et viktig mål var å øke behandlingsaktiviteten et viktig mål er å stimulere til effektiv ressursutnyttelse
DetaljerDatagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?
Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak
DetaljerForslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer
DetaljerHelsedirektoratet v/prosjektleder Eva Wensaas.
Oslo, 8. april 2016 Helsedirektoratet v/prosjektleder Eva Wensaas postmottak@helsedir.no Høringssvar fra Norsk psykiatrisk forening - Notat 16/7560: Mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. mars 2017 SAK NR 019-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER JANUAR 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-
DetaljerFlere behandlede pasienter i somatiske sykehus
Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.
DetaljerFinansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten 5. desember 2016, dagsmøte om helseøkonomi Avdelingsdirektør Are Forbord Helse- og omsorgsdepartementet Agenda Prinsipper
DetaljerNotat nr analysegruppen HMN
Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir
DetaljerBehovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene
Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Utvalgsleder Professor, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo Sykehusreformen av 2002 Staten etablerer en spesialisthelsetjeneste
DetaljerStrategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører
Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8
DetaljerFinansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?
DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer
DetaljerFinansiering av spesialisthelsetjenesten
Finansiering av spesialisthelsetjenesten Tone Hobæk konst. avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen/HOD 18. mars 2019 Jeg skal snakke om Oppdragsdokumentet Regjeringserklæringen Budsjett og
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar
DetaljerAnsvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet
Ansvars- og oppgavefordeling på rehabiliteringsområdet Helse i utvikling, Oslo 1. nov 2012 Sigrunn Gjønnes, senorrådgiver, avd minoritetshelse og rehabilitering 06.11.2012 Tema for presentasjonen 1 HISTORIKK
DetaljerNSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding
Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre
DetaljerUTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN
UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerU2035/strategi: Om delplaner
U2035/strategi: Om delplaner HSØ har utarbeidet regionale føringer for helseforetakenes arbeid med lokal utviklingsplan i dokumentet «Strategier, planer og regionale føringer for utviklingsplaner» (HSØ
DetaljerAvregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder
Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig
DetaljerISF 2019 Presiseringer og avklaringer
Versjon 07.05.2019 ISF 2019 Presiseringer og avklaringer 1 Om dokumentet 2 6 SPESIFIKKE RAPPORTERINGS- OG KODINGSREGLER SOMATIKK 3 6.1 Valg av omsorgsnivå for øyeblikkelig hjelp episoder (21.3.2019) 3
DetaljerISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1
ISF 2009 Kristin Dahlen 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Formål og omfang Helseperson Legemidler Rehabilitering Aggregering til sykehusopphold DRG-strukturen Dagkirurgiløsningen Kostnadsvekter
DetaljerFinansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel
Finansieringsstrømmens struktur og finansiering som virkemiddel NSH, Oslo 26.09.02 Bjørn Hesthamar PwC Bjørn Hesthamar - økonomisjef RiTø (UNN) - avd.dir. Helsedept. - seniorrådgiver PwC PwC Tema jeg vil
DetaljerTILLEGGSDOKUMENT TIL STYRINGSKRAV OG RAMMER Helse Møre og Romsdal HF
TILLEGGSDOKUMENT TIL STYRINGSKRAV OG RAMMER 2017 - Helse Møre og Romsdal HF August 2017 Innhold... 1 1. Om tilleggsdokument til Styringskrav og rammer 2017... 3 2 Redusere unødig venting og variasjon i
DetaljerEr det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene
1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis
DetaljerOm utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden
Om utfordringer i helse-norge og forventninger til Helse Sør-Øst Ledersamling Aker universitetssykehus HF, Sundvolden Statssekretær Arvid Libak 8. juni 2007 Temaer Grunnpilarer i regjeringens helsepolitikk
DetaljerHelserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt
Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk
DetaljerStyresak Driftsrapport april 2018
Direktøren Styresak 030-2018 Driftsrapport april 2018 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 16.05.2018 Møtedato: 23.05.2018 Vår ref: 2018/729 Vedlegg (t): Driftsrapport april 2018 Innstilling til vedtak:
DetaljerGjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering
Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats
DetaljerMedisinsk avstandsoppfølging
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret
DetaljerKilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.
Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Kristiansand 1.des 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt perspektiv? Nasjonale
DetaljerSak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Budsjett 2016
Sak 68/15 Vedlegg 1: Presentasjon Sunnaas sykehus HF 1 - Tidsplan skriv nr. 7 fra HSØ RHF: FTL behandlet forslag til 30.11.2015 Styret vedtar 16.12.2015 Alle tall og grafer i denne presentasjon er fra
DetaljerHELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK
25.09.2007 Harald Buhaug HELSE MIDT-NORGES NYE MODELL FOR FINANSIERING AV HELSEFORETAK Bakgrunn Styret for Helse Midt-Norge RHF har vedtatt at finansieringen av helseforetakene i 2008 skal baseres på en
DetaljerProduktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste
Produktivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste SAMDATA Spesialisthelsetjeneste Rapport IS-2848 Innhold Forord 2 Sammendrag 3 1. 4 1.1 Nasjonal utvikling 4 1.2 Regional utvikling 6 1.3 Kostnad
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland
Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset
DetaljerE K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D
LEDELSE I SPESIALISTHELSETJENESTEN: SAMFUNNSOPPDRAGET, MULIGHETSROMMET, PRIORITERINGER E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerLedelsesrapport. Desember 2017
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Desember 2017 25.01.2018
DetaljerSaksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI Forslag til vedtak:
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR 065-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MAI 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 038-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER FEBRUAR OG MARS 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-,
DetaljerStyresak Driftsrapport mars 2018
Direktøren Styresak 016-2018 Driftsrapport mars 2018 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 05.04.2018 Møtedato: 24.04.2018 Vår ref: 2018/729 Vedlegg (t): Driftsrapport mars 2018 Innstilling til vedtak:
DetaljerPasientfokus eller systemfokus Lederkonferanse TSB september
Pasientfokus eller systemfokus Lederkonferanse TSB september 13.09.2018 Christian Ohldieck Overlege, seksjonsleder Avdeling for rusmedisin, LAR, Haukeland universitetssjukehus Bestillingen Pasientfokus:
DetaljerOpptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering
DetaljerSAK NR HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.12.17 SAK NR 099 2017 HABILITERING OG REHABILITERING ORGANISERING OG UTVIKLING AV TILBUD Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om organisering og utvikling av tilbud
DetaljerEndringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt
Endringslogg i forhold til foreløpig regelverk for Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2011 som ble publisert 5. okt. 2010. Det endelige regelverket for ISF 2011 foreligger nå. Det er noen endringer i forhold
DetaljerSamdata hvordan kan tallene brukes?
Samdata hvordan kan tallene brukes? Avd.dir Lars Rønningen Oslo, 5. desember 2016 Disposisjon Hva inngår i publikasjonen Samdata? Hvem er brukere av Samdata? Eksempler på bruk av data i Samdata Kommende
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. oktober 2017 SAK NR 096-2017 KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER SEPTEMBER 2017 Forslag til vedtak: Styret tar kvalitets-, aktivitets-
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte tjenester
Foto: Grethe Lindseth Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Erfaringer fra rehabiliteringstilsynet 2015 Regionalt tilsyn Tilsyn med tjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade
DetaljerRehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering
Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen
DetaljerStatus for kvalitet i Helse Nord
Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom
DetaljerLedelsesrapport. Juli 2017
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Juli 2017 18.08.2017 Innhold
DetaljerLedelsesrapport. September 2017
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport September 2017 17.10.2017
DetaljerLedelsesrapport. November 2017
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport November 2017 15.12.2017
DetaljerSamhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre
Samhandling i en oppsplittet helsetjeneste - utfordringer videre Har helsereformene noen bivirkninger? Hvorfor spesielt fokus på samhandling? Hva er vedtatt sentralt? Eksempel på problemområde: Akuttinnleggelser
DetaljerSærskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF)
Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Bakteppe ISF overfører midler fra staten til Regional helseforetak ISF baserer seg på innrapportere aktivitetsdata til NPR ISF-refusjon er i hovedsak
DetaljerUtviklingsarbeidet knyttet til ISF m.v. NSH Dagsmøte om helseøkonomi 4. desember 2017 Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG
Utviklingsarbeidet knyttet til ISF m.v. NSH Dagsmøte om helseøkonomi 4. desember 2017 Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG Overordnede, langsiktige mål Legemiddel behandling Egenomsorg
Detaljer