Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?"

Transkript

1 Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

2 Utgangspunkt: Finansieringsordningen har betydning for omfang og utforming av helsetjenestene Vi har noen overordnede mål for helsetjenesten: Tilgjengelighet, prioritering, kvalitet, effektivitet Faglige mål må relateres til de mer overordnede målene for helsetjenesten Lønnsomhet må forstås på denne bakgrunn: Støtter finansieringsordningen opp om de overordnede målene?

3 Disposisjon: Innledende betraktning om rehabilitering Om dagens finansieringsordning, med vekt på ISF Ønskede og uønskede effekter av DRG-finansiering? Hvilken rolle bør finansieringssystemet ha blant annet i lys av samhandlingsreformen? Oppsummering

4 Hvordan ser rehabiliteringsfeltet i Helse Midt-Norge ut? I tillegg: Andel pasienter registrert med kode for rehabilitering Kommunale tjenester Psykisk helsevern 21 % 18 % Sykehus: Primær rehab. Sykehus: Sekundær rehab. 19 % Sykehus: Dag/poliklinikk 30 % Opptreningsinstitusjoner: Henvist fra sykehus 12 % Opptreningsinstitusjoner: Henvist fra primærlege/annet Kilde: SAMDATA sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste/sintef Tall fra 2008

5 Fra åpent brev til helseministeren, april 2006: Prioriterte pasientgrupper blir finansielle tapsprosjekter innad i sykehusene Andelen av driftsbudsjettet som må rammefinansieres blir så stor at disse avdelingene fremstår som høyaktuelle innsparingsprosjekter Skal vi måle lønnsomheten og vurdere kostnadene ut fra en slik fordelingsnøkkel, eller skal vi se hvilken folkehelsenytte tjenestene gir? Hvilke hensyn vil sykehus med presset økonomi komme til å ta? Vil det være etiske hensyn, vil det være faglige, eller vil det være økonomiske?

6 St. meld. nr. 47: Samhandlingsreformen (2009) Rett behandling på rett sted til rett tid Kommunal medfinansiering: Kommunene får økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten Deler av tilskuddene til de regionale helseforetakene overføres til kommunene - Setter helseforetakene i en ny situasjon ift finansieringskilder Forventning ift pasientforløp: Helseforetakenes behandlingspraksis må utformes som en del av en større helhet

7 Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Spørsmålet er: Bidrar finansieringen til Rett behandling på rett sted til rett tid? Eller er finansieringen et hinder?

8 Dagens finansiering av helseforetak - og kommuner: Finansiering av helseforetak: En kombinasjon av basisbevilgning (rammefinansiering) og aktivitetsbasert tilskudd (ISF = innsatsstyrt finansiering) Somatisk pasientbehandling: 60 % basis, 40 % ISF Finansiering av helse- og omsorgstjenester i kommunene: I all hovedsak rammefinansiering (frie inntekter), men enkelte øremerkede tilskudd, bidrag fra folketrygden og brukerbetaling

9 Dagens finansiering av helseforetak - og kommuner: Rammefinansiering i utgangspunktet den enkle løsningen Aktivitetsbasert finansiering den kompliserte løsningen. Krever at vi definerer aktivitetsenheten (avdelings- og/eller sykehusopphold, skille mellom døgn, dag og poliklinikk) vi må bestemme hvilke grupper innenfor denne enheten vi skal benytte (koding og registrering) vi må beregne forventede kostnader innen hver gruppe (regler for beregning av refusjon)

10 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt DRG = Diagnoserelaterte grupper (867 i 2010) DRG er basert på sykehusopphold og polikliniske episoder Gruppene er medisinsk homogene Gruppene er ressursmessig homogene Det bærende prinsipp er kostnadsnøytralitet: Skal ta hensyn til at ulike pasientgrupper krever ulik ressursbruk Løses i prinsippet ved at en kostnadsvekt, sammen med enhetspris, bestemmer beregnet kostnad per opphold i hver DRG

11 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Eksempel: DRG 462A, kompleks rehabilitering (primær) Individuell rehabilitering, normalt døgnbehandling Rehabilitering etter akuttopphold: Slag, amputasjon, hofteoperasjon m.fl. Tverrfaglig, min. seks helsefaggrupper i teamet Overnatting, funksjonstrening Vurdering av tiltak i hjem, skole, arbeid og fritid Legespesialist er ansvarlig

12 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Eksempel (forts): DRG 462A, kompleks rehabilitering Vekt = 0.15, enhetspris 2010 = kr Beregnet DRG-kostnad blir kr ISF-sats 40 % gir refusjon = kr dvs. for dag én

13 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Behov for særlige prisregler fordi Noen pasienter har særlig dyrt utstyr/medikamenter som ikke fanges opp i kostnadsvektsberegningene Noen grupper er svært heterogene med lange og varierende liggetider Eksempel: DRG 462A, kompleks rehabilitering, 5 dagers opphold Vekt = 0.15, enhetspris 2010 = kr Tillegg per ekstra dag, fra dag 1 til 5: Vekt 0.32 Hvis fem fager blir beregnet kostnad: ((0.15) + (5*0.32))* kr = ( ) kr = % refusjon gir kr

14 Fra Helsedirektoratets regelverk (2010): DRG 462A og 462B ISF og DRG-basert inntekt

15 Hvilke rehabiliterings-drg er har vi? Primær rehabilitering som innlagt: DRG 462 A, kompleks DRG 462 B, vanlig DRG 462 C, annen Sekundær rehabilitering: Egne regler for liggetidstillegg knyttet til spesifikke DRG er Poliklinisk rehabilitering (herunder ambulant behandling): 462O Rehabilitering 923O Poliklinisk konsultasjon vedr faktorer som har betydning forhelsetilstand/kontakt med helsetjenesten Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende: 998O Grupperettet pasientopplæring

16 Aktivitetsbasert finansiering (ISF) - DRG-basert inntekt Finansieringssystemet er komplekst - og kompleksiteten øker i takt med særskilte prisregler Noen utfordringer, generelt, for systemet: Hvordan fordeler pasientoppholdene seg innen den enkelte DRG? Hvor treffsikre er beregningene av kostnadsvektene? Reflekterer beregnet kostnad faktisk gjennomsnittskostnad? Nye elementer innføres årlig, men hvor raskt oppdateres kostnadsvektene ift endringer i klinisk praksis? Min påstand: DRG-systemet vil alltid henge etter Det vil alltid være noen skjevheter Kostnadsnøytralitet er noe man streber etter

17 Er rehab-drg-finansieringen god nok? Generelt, jfr prinsippet om kostnadsnøytralitet - er forventet kostnad godt nok beregnet? DRG-finansieringen tar hensyn til oppholdenes varighet (gjelder innlagte) Poliklinisk behandling: - Skiller ikke spesifikt ut utredning, ressurskrevende tverrfaglig utredning mangelfullt dekket? - Kun de 10 første oppholdene for samme pasient innen samme program kan rapporteres, tilfeldig satt eller faglig begrunnet? Ambulant behandling tilfredsstillende dekket? Det er rom for forbedring.

18 Hvis rehab-drg-finansieringen ikke oppfattes som god nok Hvilke effekter kan det få? På hvilken måte kan det påvirke avdelingenes planlegging og gjennomføring av rehabiliteringstiltak? Og som i neste omgang kan påvirke samhandling med kommunene og effektive pasientforløp?

19 Hvis vi løfter blikket og ser det hele ovenfra Hvilken rolle er DRG-finansieringen tiltenkt å spille? Hvilke ønskede og uønskede effekter kan DRGfinansieringen ha? Hvilken rolle bør DRG-finansieringen få spille?

20 Formål med innsatsstyrt finansiering skal sammen med øvrige finansieringsordninger understøtte de regionale helseforetakenes sørge-for -ansvar, og skal bidra til at aktivitetsmål fastsatt i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartmentet til de regionale helseforetak nås på en mest mulig effektiv måte. - DRG-finansieringen har vært tenkt brukt mellom HOD og RHF, og mellom RHF og HF. Regelverket skal ikke være styrende for de prioriteringer som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som tilbys helsehjelp og hvilken helsehjelp som velges. - DRG-finansieringen har ikke vært tenkt brukt på avdelingsnivå i helseforetakene.

21 Hvilken rolle spiller DRG-finansieringen? Åpenbart: Bidrar til at helseforetak må få godtgjort sine kostnader de settes i økonomisk stand til å produsere tjenestene DRG-finansieringen bør støtte opp under viktige mål for helsetjenesten: - God kostnadskontroll - God tilgjengelighet - Effektiv ressursbruk - God kvalitet - Riktig prioritering I praksis: Ønskede og uønskede effekter?

22 Effekter: DRG-finansiering og prioritering Hvis brudd på kostnadsnøytralitet: Eksempel: To pasientgrupper, lik kostnad kr % ISF dekker hhv 20 og 40 prosent av reelle kostnader Gitt 500 opphold: Pasientgruppe A gir 3.5 mill mindre i inntekt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Pasientgr A Pasientgr B Basis ISF For helseforetak med krav til omstilling er dette relevant - finansiering kan påvirke prioritering - resultat: for lav kapasitet ett sted, for høy kapasitet et annet?

23 Effekter: DRG-finansiering og kvalitet Gitt sterke signaler til avdelingene om å generere inntektsgivende aktivitet: Ambulant behandling tidkrevende, men lav uttelling? - prioriteres ned? Tidkrevende tverrfaglig poliklinisk utredning, lav uttelling - reduserer på tid brukt, antall involverte faggrupper, kontakt med kommunen? Antall behandlinger over 10 gir ingen uttelling - alle får 10? Finansiering kan påvirke kvalitet

24 Effekter: DRG-finansiering og intern effektivitet I forhold til effektivitet: Vet vi at mer alltid betyr økt kvalitet? Fornuftig å ha et tak på antall polikliniske opphold? Kan oppholdstiden bli for lang? Hva er det optimale pasientforløpet sett i sammenheng med den kommunale innsatsen? Hvilke pasienter bør henvises til opptreningsinstitusjoner? Og hvilke bør pasienter bør hjem med ambulant oppfølging? Klinikernes beslutninger påvirker kostnad per pasient, kan kostnaden for helseforetakene reduseres? - finansiering kan påvirke effektiv ressursbruk

25 Oppsummert: Effekter av DRG-finansiering Ja, DRG-finansiering kan påvirke - hvor effektivt ressursene brukes - kvalitet - prioritering Er da DRG-finansieringen et egnet virkemiddel i denne sammenheng? Min vurdering: Ja, gitt stor grad av kostnadsnøytralitet, at det oppfattes som rimelig adekvat i fagfeltet - og brukt ledelsesmessig fornuftig, så kan det støtte opp under viktige mål.

26 Hva mener vi med lønnsomhet? Et tiltak kan være lønnsomt for helseforetaket: - gi høy inntjening ift ressursbruken - god kvalitet gjør at reinnleggelse unngås - kommunen overtar jobben, foretaket sparer utgifter Et tiltak kan være lønnsomt for kommunen: - helseforetaket gjør jobben, kommunen sparer utgifter - pasienten klarer seg selv, kommunen sparer utgifter Det kan være lønnsomt for arbeidsgiver, pasienten er raskt tilbake i arbeid Og ikke minst: Lønnsomt for pasienten økt mestring og livskvalitet Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Alle relevante kostnader og gevinster inkluderes i ett samlet regnestykke

27 Pasientforløp og faglige mål: Foretak og kommuner hånd i hånd Utfordring: - Utforme differensierte tilbud, sammen med kommunene - Hvordan organisere og dimensjonere tjenestene? - Hensiktsmessige modeller for samhandling? - Være realistisk ift kryssende økonomiske interesser

28 Hvilken rolle bør finansieringssystemet spille? En pasientgruppe skal ikke vurderes ut fra om den er et finansielt tapsprosjekt eller ikke Grad av DRG-inntjening skal ikke være avgjørende i intern budsjettildeling Omstilling må basere seg på andre kriterier enn grad av ISFinntjening Vi bør jakte på effektive tilbud med god kvalitet uavhengig av finansieringsordningene, og DRG-finansieringen spesielt Vi må tilstrebe et helhetlig perspektiv, folkehelsenytte, samfunnsøkonomisk lønnsomhet

29 Hvis rehab-drg-finansieringen ikke oppfattes som god nok Hva gjør vi? Dokumentere skjevheter: Reell kostnad per pasient ift beregnet kostnad Foreslå endringer som harmonerer med faglig begrunnet klinisk praksis Adressat: Helsedirektoratet, HF og RHF har felles interesser Fokusere på komplett registrering, korrekt bruk av kodeverk og komplett rapportering

30 Med andre ord: Arbeide for at finansieringsordningen skal legge til rette for utvikling av kvalitativt gode og effektive pasientforløp! Takk for oppmerksomheten

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø

ISF Evaluering av ordningen. Øyvind Sæbø ISF Evaluering av ordningen Øyvind Sæbø Oppdraget fra HOD Gjennomgå aktivitetsbasert finansiering med sikte på: Bedre utgiftskontroll Hvordan unngå uhensiktsmessige vridninger Hvordan understøtte god tverrfaglig

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1

Nytt i 2014. DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas. DRG-forum 18.03.2013 1 Nytt i 2014 DRG- forum 18. mars 2013 v Eva Wensaas DRG-forum 18.03.2013 1 Disposisjon Utrede og videreutvikle Kommunal medfinansiering (KMF) -for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling (TSB) Utreder

Detaljer

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?

opphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det? Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver

Innføring av DRG og ISF. Magne Johnsen Rådgiver Innføring av DRG og ISF Magne Johnsen Rådgiver Disposisjon: Innledning om DRG og ISF Et historisk tilbakeblikk: Hovedtrekkene i DRG systemet: Kostnadsvekter: Aggregering: Fremtidige finansieringssystemer:

Detaljer

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning

Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning Kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter Praktisk innretning NSHs heldagsmøte om helseøkonomi, 5.12.2011 Fredrik A.S.R. Hanssen seniorrådgiver Overordnede tema Informasjonskilder

Detaljer

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto

ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto ISF for PSYKISK HELSEVERN snart realitet? DRG forum 9.3.2006 Leena Kiviluoto Hva ble sagt i DRG Forum 2004? ISF for psykiatri i Norge er det mulig? (t)ja.., MEN ikke uten samarbeid med andre land ikke

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet?

Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? Hvilke muligheter for måling av rettighetstildeling, ventelister, fristbrudd og aktivitet finnes på habiliteringsområdet? samt hva rører seg på rehabiliteringsområdet, og hvilken relevans har dette for

Detaljer

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter

Detaljer

Korreksjoner i årsavregningen 2013

Korreksjoner i årsavregningen 2013 Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.02.11 SAK NR 013 2011 VIRKSOMHETSRAPPORT PER 31. JANUAR 2011 Forslag til VEDTAK: Styret tar virksomhetsrapport pr 31.01.2011 til etterretning. Brumunddal, 18. februar

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kilder: Innlagt døgn "annen" rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn "enkel (vanlig)" rehabilitering Z 50.89 DRG 462B.

Kilder: Innlagt døgn annen rehabilitering DRG 462C. Innlagt døgn enkel (vanlig) rehabilitering Z 50.89 DRG 462B. Rehabilitering v/ omsorg eller innleggelse. Gruppebasert Poliklinisk. Individuell og gruppebasert "kompleks" "enkel (vanlig)" "annen" Dag Opplæringsprogram med informasjon om sykdommen, behandlingsformer,

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

ISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1

ISF 2009 Kristin Dahlen. 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Kristin Dahlen 16.01.2009 ISF 2009 - Olavsgaardseminaret 1 ISF 2009 Formål og omfang Helseperson Legemidler Rehabilitering Aggregering til sykehusopphold DRG-strukturen Dagkirurgiløsningen Kostnadsvekter

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Dato: 30.10.2008 Saksnr: 08/10116 Notat Fra: Avd. pasientklassifisering, økonomi og analyse Saksbehandler: Lars Rønningen Ansvarlig: Leena Kiviluoto Finansieringsmodeller

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder

Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013. Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Avregningsutvalget Rapport 2012 fokusområder 2013 Gardermoen 19. mars 2013 Bjørn Buan Utvalgsleder Oversikt Kort om utvalget Eksempler Foreløpige arbeids- områder 2013 Hvem er vi 9 leger med ulik faglig

Detaljer

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene

Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene 1 Er det kodene som styrer oss - eller er det vi som styrer kodene Adm. Direktør Bjørn Engum Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 Min presentasjon Et historisk og personlig - tilbakeblikk på koding og kodepraksis

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Liv Hege Kateraas og Sigrunn Gjønnes, seniorrådgivere Kristiansand 1.des 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt perspektiv? Nasjonale

Detaljer

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering

Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Fagsjef Stab Helse Christian Fossum Sykehuset Innlandet HF Lovisenberg, 8. april 2015 Gjennomgang av mottatte innspill pa utkast til revisjonsrapport SIHF Rehabilitering Aller først må vi berømme den innsats

Detaljer

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF)

Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Særskilte legemidler i innsatsstyrt finansiering (ISF) Bakteppe ISF overfører midler fra staten til Regional helseforetak ISF baserer seg på innrapportere aktivitetsdata til NPR ISF-refusjon er i hovedsak

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012

Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Kirsti Freibu, 75 51 29 66 Bodø, 7.12.2012 Styresak 159-2012/3 Aktivitetsutvikling i Helse Nord, oppfølging av styresak 89-2012 Bakgrunn og

Detaljer

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008

Innsatsstyrt finansiering 2008. Nirvaco seminar 18. januar 2008 Innsatsstyrt finansiering 2008 Nirvaco seminar 18. januar 2008 ISF Poliklinikk Overordnede aspekter ISF poliklinikk. Hvordan? 2008 2009 ISF Dag/døgn ISF poliklinikk ISF dag, døgn og poliklinikk NAV poliklinikk

Detaljer

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet

Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet 1 Presentasjon av arbeidet med kvalitetsprosjektet tidligere kalt diagnosekvalitetsprosjektet Konferanse om DRG 29. og 30. mars 2006, Soria Moria i Oslo Bakgrunn og metode Datautvikling Presentasjon av

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS

DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling. Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS DRG-relaterte aktivitetsdata i virksomhetsstyring og - utvikling Dag Refvem Analyseseksjonen Fagavdelingen UUS Virksomhetsstyring Etablere standarder og mål / budsjett, måle og håndtere avvik og måloppnåelse

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Adm.dir. vurdering av foretaket

Adm.dir. vurdering av foretaket Adm.dir. vurdering av foretaket Foretaket har hatt en god oppstart av 2014 med høyere pasientaktivitet enn budsjettert og stor aktivitet på nybygget. Ved utgangen av februar 2014 vil følgende områder bli

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Housing first - Helse Vest 28.01.2013

Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. 6. juni 2013

Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. 6. juni 2013 Utviklingen på rehabiliteringsfeltet etter samhandlingen og videre framover, med fokus på ansvarsfordeling og samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Bjørnar Alexander Andreassen, seniorrådgiver

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering?

Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Hvordan håndterer RHF/HF opplæring i koding og medisinsk klassifisering? Øystein Krüger Diakonhjemmet Sykehus Rapport fra Riksrevisjonen 2004-2005: Årsaker og konsekvenser av lav kodekvalitet i helseforetakene

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15/10/08 SAK NR 100-2008 ORIENTERINGSSAK: STATSBUDSJETTET FOR 2009 Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Hamar, 7. oktober

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas Disposisjon Samhandling i helsevesenet Fastlegenes rolle Erfaringer Utfordringer Samhandlingsreformen Bedre samhandling var

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner.

2. Styret vedtar budsjett for 2015 for Sykehuset Østfold med styringsmål om et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 8 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07211 Mål og budsjett 2015 Sammendrag: Budsjett for 2015 legger opp til et økonomisk resultat på 100 mill. kroner. Underskuddet

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her.

Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. Funksjonskontoplan for 2009 400 Administrasjon Basert på de gamle funksjonene 400, 410 og 420 Kostnader knyttet til RHFet regnes som administrative og føres her. HF-kostnader til administrasjon fordeles

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Strategisk plan Sunnaas sykehus HF 2012-2020 Innhold side 4 Sunnaas sykehus HF mot 2020 5 Premissleverandør i utvikling av rehabilitering i Norge 7 Strategiske målsettinger 8 Grunnleggende forankring

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Saksbeh.: Dato: 28. februar 2003

Saksbeh.: Dato: 28. februar 2003 Deres ref.: 200205547-4/KKI Vår ref.: 2003/26 M5/553.0 Saksbeh.: Dato: 28. februar 2003 Høringsuttalelse - Forslag til finansiering av spesialhelsetjenesten Bakgrunn Konkurransetilsynet viser til brev

Detaljer

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF).

400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). Funksjonskontoplan for 2007 400 Politisk styring av kontrollorganer På denne funksjonen føres kostnader og inntekter knyttet til styret ved regionale helseforetak (RHF). 410 Servicefunksjoner Her føres

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Behovet for oppdateringer ISF/DRG. Trondheim 8.mars 2006, Olav Valen Slåttebrekk

Behovet for oppdateringer ISF/DRG. Trondheim 8.mars 2006, Olav Valen Slåttebrekk Behovet for oppdateringer ISF/DRG Trondheim 8.mars 2006, Olav Valen Slåttebrekk Direktoratets nye rolle i forhold til ISF Ansvar for drift og forvaltning av ordningen overført fra HOD til SHDir fra 1.januar

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer