NKF. Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NKF. Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no"

Transkript

1 Er universell utforming av kommunale veger mulig? Turveier i et folkehelseperspektiv Helhetlig inspeksjon av veganlegg i by Biofilter for luktreduksjon Trysils nye bioturbo Nasjonal vegdatabank NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no

2 2 Kommunalteknikk nr

3 104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver Human kapitalen Av Grethe Østby Stave, styreleder for NKF Ledelse Enhetsleder kommunalteknikk, Fet kommune LEDER Tema for Kommunalteknikk nr. 10 er Veg, trafikk og uterom. Det er svært viktige tema, på lik linje med annen infrastruktur og kommunal kapital som vi er satt til å forvalte. Den viktigste kapitalen å drifte og investere i, sett fra mitt ståsted, er imidlertid den såkalte humane kapitalen. Vi får ikke gode veier, sikre trafikkforhold og funksjonelle uterom uten kommunaltekniske medarbeidere som blir sett, hørt og gitt mulighet til utvikling. Jeg er selv kommunalteknisk leder og kjenner daglig på utfordringen det er å velge mellom drift, prosjekter osv. kontra det å planlegge en god enhetssamling. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto: «Flytestien» over vannet Stitjønn, er en del av turveien/stien linnåsløypa som nettopp ble rehabilitert for kr. 1,9 mill. Løypa er på totalt 1,4 mil og består av skogsveier og opparbeide stier med utgangspunkt i kommunesenteret Tangvall. Nøkkelen for meg er å gjøre maksimalt ut av styringsstrukturen i kommunen. I Fet, som i mange andre kommuner, bruker man målstyringsprinsippet. I målekartet har vi gode, konkrete mål for hva som skal skje i forhold til medarbeiderne, og resultatet måles årlig. Jeg involverer de ansatte i utarbeidelse av handlingsplaner og handlingsplanene henges på veggen og følges opp. Målstyringsprinsippet egner seg også godt til å ansvarliggjøre og engasjere hver enkelt medarbeider gjennom de årlige medarbeidersamtalene. Alle hos meg blir utfordret på hva de kan bidra med i hverdagen for at enheten og kommunen skal nå sine mål og levere gode tjenester. Siden man lett blir spist av andre oppgaver i hverdagen, er det viktig å sette av tid i kalenderen og å lage arenaer. Jeg inviterer til månedlige enhetsmøter hvor tema som trivsel og utvikling er like naturlige som «Prosjekt nytt renseanlegg». Dette får jeg, og vi, betalt for i form av god score på brukerundersøkelsene. Til og med innen drift av kommunale veier har vi nå en positiv trend. Til de kommunaltekniske lederne der ute er altså budskapet klart: ta i bruk styringsstrukturen til å gjøre ledelse til et like viktig fag som de tekniske fagene. Lag arenaer, lag kompetanseutviklingsplan, ta de vanskelige samtalene, gå inn i konflikter og ta folk på alvor. Til de kommunaltekniske medarbeiderne der ute er budskapet like klart: etterspør ledelse, og lykke til med å lage og å drifte gode veier og uterom. NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! - din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Doseringspumper fra ProMinent Kommunalteknikk nr

4 NORSK KOMMUNALTEKNISK NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn NYTT FRA NKF Leserundersøkelsen 2011: Kommunalteknikk dekker en nisje som er meget relevant i alle kommuner Overskriften viser hvordan en av leserne bedømmer Tidsskriftet Kommunalteknikk i årets leserundersøkelse Kommunalteknikk har en stabil og fornøyd leserskare og har hatt det gjennom mange år. Den typiske leser er over 35 og er leder eller mellomleder. Bare 4,1% er under 35 år, så her har vi en utfordring! Unikt for mange Mange lesere mener tidsskriftet Kommunalteknikk er unikt, blant annet fordi det er tverrfaglig, går i dybden og at det skrives av og for medlemmer. Ringebu kommune vant Statens bymiljøpris Krisehåndtering under flom Virus i vann Vedlikeholdsplanlegging NKF Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no FORENING KT_9-11.indd Er universell utforming av kommunale veger mulig? Turveier i et folkehelseperspektiv Helhetlig inspeksjon av veganlegg i by Biofilter for luktreduksjon Trysils nye bioturbo Nasjonal vegdatabank NKF Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Allsidige lesere Kommunalteknikks lesere har ofte ansvar for flere fagområder. I tillegg til administrasjon og ledelse, er fagområdene plan- og byggesak, vann og avløp og veg, trafikk og samferdsel sterkt representert. Det gjenspeiles også i ønske om mer stoff om dette. Mange jobber ellers med utemiljø og grøntanlegg, kart og geodata og bygg- og eiendomsforvaltning. Vi har færrest lesere innen avfall og gjenvinning og brann og beredskap. Leses grundig 63 prosent forteller at de har sett i alle de seks siste numrene av Kommunalteknikk. Det synes vi er veldig bra, og det er en liten økning siden Bare tre prosent sier de bare har lest en av de seks utgavene. Fagartiklene er, naturlig nok, mest populært. Hele 75% leser fagartikler ofte eller svært ofte. Bra blad! Kommunalteknikk kommer godt ut på plussiden både som interessant og relevant. Det får også høy score på språk og lay-out. Alt i alt vurderer 83,6% Kommunalteknikk som et bra blad. Likevel rom for forbedringer Til tross for svært gode tilbakemeldinger, ser vi også rom for forbedringer. Noe har vi allerede gjort noe med, nemlig på designsiden. Observante lesere har sikkert sett at Kommunalteknikk kom med nytt design og ny forside fra nr. 9 i år. Vi har dessuten fått en del tips om artikkelstoff som vi vil se nærmere på. Viktige tilbakemeldinger Målet er at Kommunalteknikk skal være det foretrukne bladet for alle som jobber innen kommunalteknisk sektor. Dette målet vil vi fortsette å jobbe mot og vi takker alle leserne som svarte på undersøkelsen. Svarene gir oss et godt grunnlag for å jobbe mot målet! 4 Kommunalteknikk nr

5 INNHOLD 4 Leserundersøkelse Aktuelt 8 Høstens kurs & konferanser 10 Er universell utforming av kommunale veger mulig? 14 Norges største infiltrasjonsanlegg med plastkassetter 16 Universelt utforma snøbrøyting i Bryne Stor satsning på turveier i et folkehelseperspektiv 23 Fiks gata mi 24 Fra fragmentarisk til helhetlig inspeksjon av veganlegg i by 28 Biofilter for luktreduksjon Medarbeidersamtalen, et verktøy for positiv endring 34 Klimatilpasning koster 36 Universell utforming nødvendig for noen, nyttig for alle. 38 Norsk superabsorbent på markedet Veistandard, vedlikehold og etterslep i kommunene 40 Sola kommune bygging av turvei rundt Hafrsfjord 42 Trysils nye bioturbo 46 Forebyggende lekkasjearbeid 47 Drenerende betongdekker Nytt fra NKF 50 Nasjonal vegdatabank i norske kommuner 63 Messer & konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Trykktransmittere mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Gratis advokathjelp i strandsonen Direktoratet for naturforvaltning (DN) inviterer også i år kommuner som har vanskelige strandsonesaker, til å søke om gratis advokathjelp. Dette er det sjette året DN administrerer ordningen med gratis advokatbistand. Både kyst- og innlandskommuner kan få hjelp i vanskelige strandsonesaker. Kommuner som trenger juridisk hjelp oppfordres derfor til å ta kontakt. Tilgang til strandsonen Ordningen skal bidra til å sikre at allmennheten får tilgang til strandsonen, og ivareta andre allmenne interesser, som hensynet til natur og landskap. Det er et mål at folk skal få bedre tilgang til opplevelser, både ved sjøen og innlandsvassdragene. Miljøvernminister Erik Solheim pålegger kommunene å ta hensyn til fare for flom og ras ved arealplanlegging I ekstreme tilfeller kan det bli tale om erstatningsansvar for kommunene dersom de tillater bygging i utsatte områder, sier Erik Solheim. Han har sendt et brev til alle landets kommuner der han ber om at gamle planer om bygging i områder som kan være utsatt, vurderes på nytt. Man må gjennomgå alle planer og ta hensyn til faren for jordskred, snøskred og flom, sier Solheim. En ny stortingsmelding om klimatilpasninger vil bli lagt fram neste år, ifølge miljøvernministeren, men han mener kommunene ikke kan vente på den. ( NTB) Statens bygningstekniske etat skifter navn til Direktoratet for byggkvalitet Fra endrer Statens bygningstekniske etat (BE) navn til Direktoratet for byggkvalitet. Siden etaten ble etablert i 1985 har etaten fått flere oppgaver enn det rent bygningstekniske, og har etter hvert fått behov for et navn som rommer hele ansvarsområde og alle oppgaver, sier Morten Lie. BEs oppgaver favner i dag hele spekteret av forhold som skal skape kvalitet i det bygde miljø - både produkter, aktører og prosesser i tillegg til krav til selve byggverket. Statens bygningstekniske etat er nasjonalt fagorgan for bygningspolitikk og rådgiver for Kommunalog regionaldepartementet. Ny rettleder om inhabilitetsregler God kunnskap om og riktig bruk av habilitetsreglene er viktig for at folk skal ha tillit til kommunen sin, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Derfor vil alle norske kommunepolitikere få en rettleder om hvordan de skal forholde seg til det nye regelverket. 1. november 2011 trer nye og strengere habilitetsregler i forvaltningsloven i kraft. I den nye rettlederen gir kommunal- og regionaldepartementet rede for lovendringen. Lovendringen er en del av regjeringa si satsing på etikk i kommunesektoren. Ordførere og andre folkevalgte, rådmenn og andre ansatte i kommunene som også for eksempel er styremedlem i et offentlig eid selskap, vil nå bli inhabil når kommunen behandler ei sak der selskapet er part. Det er viktig at folkevalgte og ansatte i kommuner og fylkeskommuner er oppmerksomme på de nye reglene og hvilke konsekvenser de kan få. Gir råd om rehabilitering av borettslag SINTEF Byggforsk har i samarbeid med NBBL, Sørlandet Boligbyggelag og Bergen og omegn Boligbyggelag laget fire inspirasjonsbrosjyrer om hvordan borettslag har gjennomført omfattende rehabiliteringsprosjekter. Energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er blant de mest virkningsfulle klimatiltakene vi har, og disse brosjyrene er ment å inspirere til handling, sier forsker Åshild Lappegard Hauge i SINTEF Byggforsk, som har vært leder for prosjektet Beslutningsprosesser i borettslag: Hva fører til bærekraftige oppgraderingsprosjekter? I tillegg til brosjyrene vil det komme en omfattende veileder i høst. 6 Kommunalteknikk nr

7 Intelligente overvannsløsninger fra Wavin Intesio - det latinske ordet for komplett KUNNSKAP PRODUKT PROSJEKTDESIGN Wavin er markedsleder på overvannsløsninger gjennom mange år. Vi møter fremtiden med våre skreddersydde og helhetsorienterte løsninger som garanterer optimal drif og langsiktig verdi gjennom vår mangeårige erfaring. Kontakt Daniel Berndtsson på tlf.nr: eller e-post: Q-Bic Hvis du ønsker å oppnå tidsmessige, øknomiske og miljømessige besparelser. Vår kunnskap - din trygghet X-stream Solutions for Essentials

8 Høstens kurs & Konferanser TID/STED AKTIVITET oktober Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Oslo Arrangeres av NKF bygg og eiendom oktober Servicekonferansen 2011: Samarbeid for profesjonell service Trondheim Arrangeres av Forum for offentlig service i samarbeid med NKF Program og påmelding på 28. oktober Kurs: Innføring i plan og- bygningsloven med SAK og TEK Bergen For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak 2 3. november Kurs: Kostnads-, fremdrifts-, og kvalitetsstyring av byggeprosjekter Trondheim Arrangeres av NKF bygg og eiendom 7 9. november Fagkonferanse plan- og byggesak DFDS Seaways Holdes ombord på DFDS Seaways Oslo-København-Oslo Arrangeres av NKF plansak/nkf byggesak 8 9. november Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Kristiansand Arrangeres av NKF bygg og eiendom 10. november IK-Bygg konferansen Gardermoen Arrangeres av NKF bygg og eiendom november Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Trondheim Arrangeres av NKF bygg og eiendom november Kurs: Valg av gjennomføringsmodell for bygge- og anleggsprosjekter Oslo Arrangeres av NKF bygg og eiendom 2. desember Kurs: Innføring i plan og- bygningsloven med SAK og TEK Fredrikstad For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak desember Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Tromsø Arrangeres av NKF bygg og eiendom Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn 8 Tlf.: Kommunalteknikk nr NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

9 TWM Reklamebyrå - aug2011 Weholite prefabrikerte plastrørsystemer brukt som fordrøyningsmagasin på Løkkemyra Handelspark, Kristiansund Vi leverer fordrøyningsmagsiner etter mål Rask installasjon Fleksible konstruksjoner Lang levetid God økonomi Rørdiameter opp til 3500 mm Kontakt oss på tlf eller Kommunalteknikk nr

10 Når snø og regn herjer: Er universell utforming av kommunale veger mulig? Av Gunnar Mosevoll leder for vannforsyning og avløp i Skien kommune Kommunale veger må avlede overvann ved særlig sterkt regn og ved snøsmelting Kommunale veger har alltid vært brukt for avledning av overvann ved særlig sterkt regn og ved snøsmelting. Det er fare for at hyppigheten av perioder med særlig sterkt regn vil øke. Samtidig er det vanskelig å tenke seg at avløpsnettet raskt kan utbygges til å ta imot økt tilrenning. Kommunale veger må derfor fortsatt kunne avlede store mengder overvann. Kommunale veger og gater er nå underlagt kravet om universell utforming. Universell utforming av gater og veger er nærmere beskrevet i: «Universell utforming av veger og For store dammer Overvannet avledes på en grei måte gater», Veiledning/håndbok nr. 278 fra Statens vegvesen, Retningslinjer for avledning av overvann er ufullstendig i denne utgaven av håndboken, men det arbeides med å forbedre boken på dette området. Denne artikkelen gir noen eksempler på utforming av kommunale veger for bedre å kunne ta i mot overvannsavrenningen fra mer intenst regn og snøsmelting. Universell utforming av kommunale veger og gater Definisjoner: En universelt utformet veg er tilgjengelig for alle aktuelle brukere: De fleste kommunale veger skal derfor være godt nok tilgjengelig for fotgjengere, syklister, bilister og for dem som bruker rullestol. God nok tilgjengelighet innebærer: Minstekrav til fysisk utforming er tilfredsstilt. Eksempel: Vannrenne som krysser fortau, skal ikke hindre rullestol vesentlig Lang nok oppetid (tid der tilgjengeligheten er god nok): Eksempel: Smeltevann som fryser til is om natten, skaper vesentlige 10 Kommunalteknikk nr

11 hindringer mindre enn xx timer per år. Nedetid er uunngåelig, f. eks. ved underkjølt regn som fryser på bakken. Økt fare for at intense regnskyll kommer hyppigere? I rapporten NOU 2010: 10 «Tilpassing til eit klima i endring» hevdes det at lufttemperaturen er i ferd med å stige. Økende lufttemperatur medfører at: Luften vil kunne inneholde mer fuktighet Fare for mer ustabil luft når kald luft treffer varm luft Begge disse forholdene øker faren for mer intenst regn. Figuren ovenfor viser en prinsipptegning av en vanlig værsituasjon på Østlandet om sommeren: Varm og fuktig luft kommer inn fra sørøst (fra Polen og Tyskland) Kald luft strømmer inn fra vest og nordvest (fra Norskehavet) På grenseflaten (kaldfronten) dannes områder med ustabil luft og intenst regn. Andre landsdeler har tilsvarende værsituasjoner. Det er ikke uvanlig at slike værsituasjoner kan gi mm regn på 3 4 timer; derav mm regn på 1 time. Det er sjelden kommunale avløpsnett kan ta unna alt overvannet fra så kraftig regn, og slikt regn medfører gjerne kjelleroversvømmelser og skader på veger. Avløpsveger og flomveger Når regn og snøsmelting er så sterk at avløpsvannet ikke tar unna tilrenningen, må noe overvann avledes på bakken. Avledning på bakken kan ikke overlates til tilfeldigheter, og overvannavledningen skjer på såkalte avløpsveger eller flomveger. Bilveger med lav fartsgrense (< 50 km /time) kan egne seg for avledning av overvann i korte perioder. Veger med høyere fartsgrense egner seg ikke for avledning av store mengder overvann. Vi skiller mellom lokale tiltak og mer overordnede tiltak («områdetiltak»). Eksempler på lokale tiltak: Fortauskanten må utformes slik at det er minst cm høydeforskjell mellom rennesteinen og terskelen på fortauet. Terskelen hindrer vann og renne ned i parkeringskjelleren Vannrenner på fortauet leder bort vannet fra taknedløp. Slike vannrenner må ikke hindre rullestoler. Avledning av takvann til gater og veger reduserer den maksimale tilrenningen til avløpsnettet. Kommunalteknikk nr

12 Eksempel på områdetiltak: Forenklet reguleringsplan for et næringsområde. I de grønne områdene føres overvannet på bakken (åpne avløpsveger / flomveger). Avløpsvegene i de grønne områdene er knyttet sammen med overvannsledninger. Blir tilrenningen større enn kapasiteten til disse ledningene, avledes noe overvann på de kommunale vegene i området. Varigheten av det kraftige regnet er ikke lang: (Timer per år ): Svært kraftig regn: Kraftig regn: Nedbør: år: 8760 Avløpsnettet er vanligvis bygget for å ta hånd om overvannet det meste av året. Mindre enn 0,5 % av året avledes vesentlige deler av overvannet på bakken (f. eks. på kommunale veger). All erfaring tyder på at mange kommunale veger kan etter noe ombygging greit kan ta unna korte, men store topper i overvannsavrenningen. HJUL PÅ VIKEPLOG RADIOSTYRING VINGE FOR LENGRE UTKAST VIKEPLOG MED 35GRADERS VINKLING ER DU PROFF? NATURLIGVIS HOLMS! Holms SB Diagonalplog Vikplog PV Box 924, SE Motala Tel: , Faks: E-post: 12 Kommunalteknikk nr

13 Det «farlige» overvannet Når smeltingen av snøen skjer på varme vårdager, er det fare for at noe smeltevann fryser på nytt om natten. Denne «nattisen» kan dekke vegen i hele sin bredde og gjøre vegen utrygg for fotgjengere uten brodder under skoene. Slik is får vi særlig på klare netter med stor varmestråling til verdensrommet Gjennom en gjennomtenkt utforming av veger og gater, samt plassering av sluk, kan dette problemet reduseres vesentlig. Vegene på figuren har et tverrfall som sørger for at smeltevannet renner i vegkanten fram til godt plasserte sluk (det er sluk ved pilspissene). På denne måten fuktes bare en liten del av vegbanen, og dermed begrenses utstrekningen av nattisen. Slukene vist på figuren har ikke tilstrekkelig kapasitet til avrenning fra kraftig regn. I slike tilfeller renner det meste av overvannet på bakken forbi slukene. God avledning av det «farlige» overvannet er nødvendig for å kunne si at en kommunal veg har universell utforming. Sterke snøfall etterfulgt av regn / snøsmelting Sterkt snøfall og etterfølgende snøsmelting kan gi dårlig framkommelighet både for billister og fotgjengere. Eksempel fra Skien i 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars 17. mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar: 37 mm Snø 19. januar: 13 mm Snø 20. januar: 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar: 17 mm Regn 22. januar: 14 mm Regn Skien «stanset» fredag 20. januar Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. Utallige tette sluk og mange brøytekanter leder overvann på «ville» veger. Alle bygninger må «tåle å stå ute alene». For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt. Under slike forhold kan man ikke si at vegene har funksjonell utforming. Det vil si at noen timer hvert år er de vanlige krav til funksjonell utforming ikke oppfylt. Forslag til nye reguleringsplaner bør kontrolleres mot et uvær som beskrevet ovenfor. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler FluidSlot Best tilgjengelig teknologi MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for ekstremnedbør og springflo - middels/store vannmengder tlf: Kommunalteknikk nr

14 Norges største infiltrasjonsanlegg med plastkassetter Byggherre og konsulent har i valg av løsning, vektlagt at anlegget skal ha en bærekraftig konstruksjon med lang levetid. Dette sikres gjennom overvannskassetter som enkelt kan inspiseres og vedlikeholdes. Kassettene har hulrom som danner horisontale kanaler som benyttes til kamerainspeksjon, spyling og slamsuging. Under montasjen av anlegget ble det arrangert en teknisk befaring der interesserte kommuner og tekniske konsulenter fikk muligheten til å se hvordan anlegget bygges opp og fungerer i praksis. Ullensaker kommunes seniorrådgiver Vemund Oddløkken, kommenterer at løsningen er veldig interessant og aktuell i et klima der overvann stadig stiller ledningsnettet på prøve. På Gardermoen bygges det som skal bli et av Europas mest avanserte logistikkbygg i form av Coops nye hovedlager. I den forbindelse monteres i disse dager Norges største infiltrasjonsanlegg for overvann med plastkassetter. Anlegget består i alt av 2127 kassetter med navnet Q-bic, som leveres av Norsk Wavin. Kassetten har en lagringskapasitet på 95% av et bruttovolum på 0,432 m 3 pr.stk. Materialet er jomfruelig Polypropylen som gjør anlegget bestandig for større vektbelastninger i form av tungtransport til og fra lageret. Norsk Wavin har opplevd en enorm økning i etterspørselen etter Q-bic og øvrige overvannsrelaterte produkter i deres produktportefølje. Basert på denne høstens vær, samt fremtidige prognoser vil trolig ikke denne etterspørselen avta med det første. Typisk for industriområder av denne typen, er tette flater i form av store tak -og parkeringsarealer. Det gir få muligheter for naturlig infiltrering av regnvann i jordsmonnet samtidig som overvannsnettet ofte er underdimensjonert. Med fokus på dagens store utfordringer knyttet til klimaendringer og påfølgende store nedbørsmengder, må utfordringen med håndtering av overvannet tas seriøst. 14 Kommunalteknikk nr

15 Revidert og oppdatert opplæringspakke for folkevalgte Tidligere har NKF utgitt to temahefter knyttet til planog bygningsloven. Heftene er nå revidert og oppdatert i henhold til det nye lovverket. CDT mobile kondensavfuktere Dantherm Air Handling AS har et komplett utvalg avfuktere med både kondensasjon og adsorpsjon. Kombinert med over 30 års erfaring innen avfukting finner vi den beste løsningen. Standnr: D01-19 Avfukting hindrer fuktproblemer! Det ene heftet gir en oversikt over fagområdene «Plan- og prosess». Det andre heftet presenterer «Byggesaksbehandling». I tillegg består pakken av to CDer med PowerPointpresentasjoner. De kan for eksempel brukes til kurs og opplæring i de politiske utvalgene som behandler plan- og byggesaker. Heftene kan bestilles via vår nettside Begge heftene med begge CDer,kr 3000,- 10 hefter (5 av hvert hefte, uten CD) kr 1000,- (pakkepris) 20 hefter (10 av hver, uten CD) kr 1500,- 1 hefte (uten CD) kr 300,- 2 hefter (uten CD) ett av hvert hefte kr 500,-. Halv pris for de som kjøpte opplæringspakken i Porto kommer i tillegg AD mobile adsorpsjonsavfuktere CDF stasjonære kondensavfuktere Bruksområder: Byggtørking Kjellere Vannforsyning Vannskader Lagerrom Fjellanlegg Museer/historiske bygg Svømmebasseng Tørking av materialer, matvarer m.m. Lang erfaring - hurtig levering! Tlf: Samleannonse 90x265 Avfukting 1.indd :55:45 Kommunalteknikk nr

16 Brøyterode 9 Universelt utforma snø brøyting i Bryne Time kommune i Rogaland ville sist vinter bli bedre på snøbrøyting og å få vekk glattis for å øke framkommeligheten for alle brukere. Kommunen har evaluert sin egen brøyteinnsats sist vinter. Evalueringsrapporten oppsummerer erfaringer og tilbakemeldinger fra snøryddingen i sentrum av kommunesenteret Bryne. Reaksjoner Her er noen tilbakemeldinger kommunen har fått etter at den sist vinter rettet fokus mot grundigere og bedre planlagt brøyting i deler av Bryne sentrum, med tanke på universell utforming: «Det er blitt mindre isolasjon og mye større muligheter for deltakelse i sosiale sammenkomster på vinterstid. Dette har igjen gitt økt livskvalitet for mange.» «Vi har fått et helt nytt liv etter at fremkommeligheten har blitt mye bedre.» Kartet viser veier og gangveier som ble grundigere brøytet i kommunesenteret Bryne denne vinteren. (Kart: Time kommune) Brøytemannskapene i Time kan dessuten fortelle om både næringsdrivende og handlende i sentrum som er svært positive til den nye innsatsen for å få vekk snø og is. Erfaringen er at 16 Kommunalteknikk nr

17 bedre brøytede traseer brukes av alle, ikke bare av personer med funksjonsnedsettelser. Snø, is og tele Vinteren var det en lang kuldeperiode i Rogaland med lite snø og dyp tele. Da været slo om og det ble regn, slo telen opp og det ble dannet en hinne av stålis over asfalten. Vinteren kom med store mengder snø i løpet av kort tid. Denne ble til en 6-8 cm tykk issåle som brøytemannskapene ikke fikk vekk. Den ble liggende fra før jul til i slutten av mars. Folk som var avhengig av rullestoler, foreldre med barnevogner, eldre og andre som av ulike årsaker var dårlige til beins, kom seg sjelden ut. Mange fikk heller ikke utført nødvendige ærend på apotek, legekontor, NAV og i butikker uten hjelp fra andre. Samarbeid med kommunens brukere Dette var utgangspunktet for at Time kommune sin vei og trafikkavdeling før vinteren innledet et samarbeid med kommunens brukerog seniorråd, med sikte på å utarbeide en rute sentralt i Bryne som skulle dekke alle de viktigste funksjonene i byen. Ruten ble også vurdert med hensyn til stigning og andre forhold som er av betydning for fremkommeligheten for ulike brukergrupper. Ruten fikk navnet «Brøyterode nr 9». Denne skulle ha 1. prioritet sist vinter. I sentrum skulle det være greit å finne parkeringsplasser som er knyttet sammen med denne rode nr 9. På denne måten skulle god fremkommelighet sikres fra «start til mål». Før denne vinteren var det bestemt at så snart som mulig etter snøfall, kombinasjon av regn og frost/tele eller andre forhold som gir redusert fremkommelighet, skal roden brøytes og/eller strøs på en slik måte at svart asfalt og tilnærmet sommerføre oppnås. Hele kommunen Ideelt sett skulle hele kommunen vært brøytet etter denne standarden, slår Time kommune fast. Men satsingen på «Rode nr. 9» er en erkjennelse av at dette ikke er mulig innenfor disponible ressurser. Fokuset ble derfor konsentrert om et mindre geografisk område, på en slik måte at flest mulig av innbyggerne fikk mest mulig igjen for de midlene som ble brukt. Nå har kommunene høstet mange gode og noen mindre gode erfaringer fra denne satsingen sist vinter. Men flere hyggelige tilbakemeldinger tyder altså på at Rogaland-kommunen er på rett vei med universell utforming for å hindre snøfylte og vinterglatte veier. Zaugg Monoblock MB350 Vi gratulerer Tromsø Kommune og Vefsn Kommune med Zaugg snøfres! POSTBOKS 6159 ETTERSTAD 0602 OSLO. TLF FAX Kommunalteknikk nr

18 Søgne kommune: Stor satsning på turveier i et folkehelseperspektiv Søgne kommune er en kystkommune og nabokommune i vest til Kristiansand. Innbyggertallet er over og kommunens areal er på 148 km². Søgne ligger på den beste kyststripa, midt mellom Kristiansand og Mandal. Søgne har en praktfull skjærgård med sightseeingbåt hele året til Ny-Hellesund, gode fiskemuligheter, fine sandstrender og gode kulturopplevelser. Av Arnfinn Håverstad Prosjektleder i ingeniørvesenet, Søgne kommune Europaveg 39 deler kommunen i to, og har størst andel av bebyggelse på sydsiden av Europavegen. På nordsiden er det mye skog, noen boliggrender og flotte naturkvaliteter. Tidligere var tilkomsten til turområdene en utfordring, med gjengroing og et stinett som var enkelt, og lite anvendelig. Her har kommunen nå gjort store grep over en lang periode. Arbeidene med Løypenettet startet for 20 år siden. Gleden ved å opparbeide disse stiene og turveiene som blir svært godt mottatt av kommunens innbyggere, har vært administrasjonens største drivkraft i arbeidet. Det helhetlige helseaspektet med naturopplevelser for brukere i alle aldre har ligget i bunn. Kommunen har hatt en bevisst satsing og vært forutseende, noe befolkningen kan nyte godt av i årene som kommer. Av kommunens mange turveiprosjekter, vil en i denne artikkelen se litt nærmere på Linnåsløypa, Åros Strandsti, Føreid Elvesti og Kvernhusløypa. Ingeniørvesenet i arbeid på Linnåsløypa. I bløte partier av løypa er det lagt ned stokker på tvers av stien (trangling). Oppå stokkene er det lagt hønsenetting for å øke friksjonen. Linnåsløypa: Den 1,4 mil lange «Linnåsløypa», var starten på tursti og turveiarbeidet i Søgne. Foranledningen var at en av 18 Kommunalteknikk nr

19 hjørnesteinsbedriftene i kommunen, Repstad Karosseri fabrikk AS, gikk konkurs i Det var mange innbyggere som hadde sitt faste arbeidssted her, og kommunen ble anmodet om å finne kreative løsninger for de som mistet arbeidet. Ingeniørvesenet engasjerte en glad gjeng i jobben med opparbeidelse og vedlikehold av et forsømt turnett. Linnåsen-området er et spesielt turområde, topografien består av høye topper og dype dalsøkk med til dels tettvokst skog. Området var tilvokst og lite tilgjengelig for turgåing. Grunneiere på stedet var udelt positive til arbeidet med å ruste opp de gamle stiene. I løpet av et år kan mennesker ha skrevet navnet sitt i boka på toppen. Siste rehabilitering av løypa stod ferdig i Kostnaden var kr. 1,9 mill. Det ble gitt spillemidler på ,-. Resterende beløp er gitt av sponsorer og kommunal egeninnsats. Åros strandsti er på en strekning bygget ut i elva på peler. Dette var et kompromiss med grunneierne. Problemet med den type konstruksjon er at isen i forbindelse med flo og fjære, «jekker» opp pålene. Ingeniørvesenet har ønske om å fylle opp arealet fra stien og inn til land for å unngå dette problemet. Foreløpig er det uklart om fylkesmannen kan godkjenne et slikt tiltak i et verna vassdrag. Åros Strandsti: Åros Strandsti ligger svært sentralt til og er kanskje det viktigste området for rekreasjon og naturopplevelser i kommunen. Stien går langs østsiden av det verna vassdraget, Søgneelva, og ender opp på Årosstranden der elva møter sjøen. Hele området var i utgangspunktet privat med fritidseiendommer som Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plastog adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: Kommunalteknikk nr

20 grenser ned til elva og til sjøen. Det å regulere inn en turvei mellom fritidseiendommene og elva/sjøen, har naturlig nok vært en svært langvarig og tung prosess. Etter som området er av stor regional viktighet, har Direktoratet for Naturforvaltning (DN) vært tungt inne i prosessen i tillegg til administrasjonen og politikere i kommunen. De totale kostnadene har beløpt seg til ca. 2,4 mill som også inkluderer erstatning for grunn. DN har dekket kostnader til grunn og selve opparbeidelsen er finansiert med kr ,- i spillemidler og kommunale bevilgninger. Føreid Elvesti: Som siste tilskudd til turvegnettet i kommunen, ble det regulert og opparbeid en turvei fra Høllen og opp På en lengre strekning henger stien i bratte fjellet. For at inngrepene skulle bli minst mulige, er stien lagt på en galvanisert stålbjelke som er boltet fast i fjellet. Bjelken støttes av et justerbart skråstag. Alle delene er hengslet for å kunne tilpasses fjellets helning. langs vestsiden av Søgneelva. Det har i mange år vært stort politisk engasjement for å få på plass denne stien. Kommunen har hatt god dialog med grunneierne og reguleringsplanen for elvestien har også lagt til rette for boligbygging i området. Turveien er koblet sammen med Åros strandsti, slik at de sentrale områdene på øst- og vestsiden av Søgneelva er sammenkoblet med et turveinett hvor også Kvernhusløypa inngår (omtalt under). Strekningen som er opparbeid, er på 1 km med en kostnad på 2,5 mill. kroner, finansiert med spillemidler og kommunale bevilgninger. Denne turveien er den første og foreløpige eneste i Søgne med LEDbelysning. Føreid elvesti har sjelden flott beliggenhet med nær tilknytting til det verna vassdraget, Søgneelva. Helgøya i Ny- Hellesund: Helgøya er blant annet kjent for forsvarsanlegget fra 2. verdenskrig. Lille Gibraltar ble anlegget kalt i sin tid og det sier noe om størrelsen på anlegget. Det gamle veinettet på øya, ble i rustet opp Dette var et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, staten og fylket. Veien ble opparbeid med høy standard slik at rullestolbrukere kan ta seg fram fra bryggeanlegget og helt opp til toppen av øya, til Hellevarene som er Søgnes kommunevåpenet. Helgøya er en del av skjærgårdsparken og ligger i et landskapsvernområde. Helgøya sammen med naboøya Kapelløya og Olavsundet, er et svært populært utfartssted og et viktig område i nasjonal sammenheng. 20 Kommunalteknikk nr

21 Kvernhusløypa: Kvernhusvannet er omkranset av en tursti, den mest benyttede turveien i Søgne. Den ligger svært idyllisk til i nær tilknytting til vannet og til sjøen på sydsiden. En smal tange skiller Kvernhusvannet og sjøen. Stien har en lengde på 3,3 km og ble første gang opparbeid på 1990-tallet. Siden har standarden gradvis blitt forbedret og i ble den siste oppgraderingen foretatt slik at den nå har rullestolstandard hele runden rundt. Turveien ligger i nær tilknytting til to barneskoler, større boligområder og et turistanlegg. Kostnader og behov for vedlikehold: Turveiene i Søgne har over en 20-årsperiode kostet i overkant av 10 mill. kroner i opparbeidelse og oppgraderinger. De første årene ble løypene i hovedsak finansiert med eksterne midler, fra ulike statlige tilskuddsordninger, fylket, sponsorer og spillemidler. Det er først de siste årene at det også er bevilget penger til nye løyper over det kommunale budsjettet. Totalt i perioden er ca kr. 8 mill tilført eksternt og resten kommunale investerings- Veianlegget på Helgøy i Ny-Hellesund fra 2. verdenskrig er de senere år rustet opp med rullestolstandard. Kommunalteknikk nr

22 Kvernhusløypa på 3,3 km har etter mange års arbeid fått rullestolstandard. Løypa benyttes hver dag av flere hundre mennesker og er et virkelig blitt et folkehelseprosjekt i ordets beste betydning. Bildet er tatt ved Kvernhushytta, et kommunalt friområde som bl.a. benyttes av skoleklasser i undervisningen og som turmål. Løypa er også populær blant turgåere fra nabokommunene til Søgne. midler. I tillegg har kommunen (ingeniørvesenet) i hele perioden bidradd med betydelig egeninnsats i tillegg til å ha ansvaret for det daglige vedlikeholdet. Når det gjelder det fremtidige vedlikeholdet av løypenettet, er målet å få opprettet en pensjonistgruppe som ønsker å delta i vedlikeholdet og være et supplement til Ingeniørvesenet. Dette vil også få et helseaspekt for de pensjonistene som blir involvert. Ut på tur er godt for helsa! Dustex til bærelag og støvbinding på vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet. Tlf Hellevarene på toppen av Helgøya. 22 Kommunalteknikk nr

23 Fiks gata mi FiksGataMi er en nettbasert landsdekkende tjeneste for å melde feil og problemer i det offentlige rom til lokale myndigheter i hele landet. Av Aslaug Koksvik Norsk Kommunalteknisk forening Redaktør Kommunalteknikk Via nettstedet fiksgatami.no kan innbyggere rapportere problemer i sitt lokalmiljø. FiksGataMi dekker alle landets kommuner og brukerne av nettstedet kan rapportere og diskutere problemer de har funnet i sitt nærområde. Flere titalls kommuner liker løsningen så godt at de har lenke til FiksGataMi fra sine egne nettsider. FiksGataMi ble lansert i Norge etter modell av FixMyStreet i England. Lanseringen av denne tjenesten reiser en del interessante problemstillinger om sosiale medier, elektroniske tjenester og dialog med innbyggere og brukere. Det er ulike meninger om hvor unik denne tjenesten er. Noen mener at løsningen allerede finnes. Oslo kommune har allerede en meldingstjeneste som har vært på plass i flere år. Her kommer Fiks gata mi som et tillegg til en allerede etablert tjeneste. Utfordringen blir da en del unødvendig NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-liknende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen ble dannet i juni 1984, da med formål å stimulere til økt interesse og bruk av UNIX, samt å skape gode vilkår for utveksling av informasjon og erfaring mellom brukere. dobbeltarbeid for etaten som igjen kan medfører lengre behandlingstid. En annen utfordring kan være at meldinger som videresendes fra Fiks- GataMi i dag kommer til feil mottaker, noe som bidrar til forsinket behandling og problemløsning for den som har meldt inn. Det er i tillegg ønskelig med flere prosesser i en slik løsning dersom den fullt ut skal kunne fungere som en offentlig elektronisk tjeneste. Oslo by sitt meldingssystem ruter blant annet meldingene direkte til de entreprenørene som har fått ansvaret for å løse oppgavene. På denne måten effektiviseres også saksbehandlingen og korter ned behandlingstiden overfor brukerne. For øvrig så sender nå Fiksgata mi veisaker også til vegvesenet slik at kommuner ikke trenger sende saker videre. For videre utvikling av FiksgataMi kan det se ut for at det er behov for en tettere dialog mellom utviklere og de som allerede sitter på lignende løsninger i kommunenorge. Dette vil nok gi en enda bedre tjeneste. Foreningen Norwegian Unix User Group (NUUG) står bak og driver Fiks- GataMi. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare og Departementenes Servicesenter bidrar med finansiering av prosjektet. Vi testet tjenesten Onsdag 21. september gikk jeg inn på fiksgatami.no for å orientere meg om hvordan tjenesten fungerte. Førsteinntrykket var at siden er litt «hjemmelaget», ellers så virker siden utrolig intuitiv og det fristet å prøve seg på en registrering. Etter å ha tastet inn et postnummer fikk vi opp et kart over området for deretter å merke av på kartet og beskrive problemet. Å melde inn en sak var befriende enkelt, og best av alt at en slipper å bruke tid på å lete etter riktig mottaker. Det tok meg 4-5 minutter så var problemet registrert og sendt. Mandag 26. september på vei hjem fra jobb ser jeg til litt forundring at hullet i veien jeg meldte om var fiksa. Det gikk kun 2 hele arbeidsdager fra jeg meldte problemet til det var løst. Dette virker genialt enkelt og brukervennlig, og som innbygger sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette absolutt er et nyttig verktøy. Ikke minst er jeg er imponert over de som fiksa gata mi (Bærum kommune) i rekordfart. Red. Kommunalteknikk nr

24 Eksempel på uhensiktmessig atferd og samhandling som bør påpekes og løses i den helhetlige inspeksjonen; bil som kjører mot kjøreretningen. Foto: Michael W. J. Sørensen. Fra fragmentarisk til helhetlig inspeksjon av veganlegg i by Nåværende veginspeksjonssystemer er ikke velegnet til å undersøke hvordan transportanlegg i by samlet sett fungerer for alle trafikantgrupper. TØI anbefaler derfor at disse tilnærmingene suppleres med mer helhetlige inspeksjoner. Av Michael W. J. Sørensen Forsker Transportøkonomisk institutt (TØI) Inspeksjon kan beskrives som en systematisk granskning av et eksisterende veganlegg med tanke på å identifisere problematiske forhold og foreslå løsninger på de identifiserte problemene. I løpet av de siste 10 årene har Statens vegvesen utgitt en rekke håndbøker som omhandler ulike former for inspeksjon, eksempelvis trafikksikkerhets- og sykkelveginspeksjon. Kjennetegnet for disse inspeksjoner er at de fokuserer på en bestemt trafikantgruppe eller problemtype. Flere trafikanter og mulige problemer er dermed ikke inkludert i inspeksjonssystemet, se figur s. 26. Samtidige er inspeksjonene ikke egnet til å undersøke hvordan et mer eller mindre komplekst transportanlegg samlet sett fungerer for flere brukergrupper. Statens vegvesen har derfor bedt Transportøkonomisk institutt om å vurdere om det vil være hensiktsmessig å supplere det nåværende inspeksjonssystemet med helhetlige inspeksjoner. Formålet har også vært å komme med innspill til utviklingen av en slik inspeksjonsmetode gjeldende for vegtransportanlegg i by. 24 Kommunalteknikk nr

25 Eksempel på uhensiktmessig atferd og samhandling som bør påpekes og løses i den helhetlige inspeksjonen; drosje og varebil som stanser/parkerer på fortau. Foto: Michael W. J. Sørensen. Helhetlig fremfor mange inspeksjoner Vi vurderer at det vil være en fordel å supplere de eksisterende inspeksjonssystemer med et helhetlig inspeksjonssystem for transportanlegg i by fremfor å supplere med selvstendige inspeksjonssystemer for alle problemtyper og trafikantgrupper. For det første er det mer rasjonelt og mindre ressurskrevende å foreta en helhetlig inspeksjon fremfor mange selvstendige inspeksjoner. Det er faktisk helt urealistisk at en vegmyndighet vil prioritere de ofte begrensede ressurser på å få foretatt mange inspeksjoner av det samme stedet. Mange selvstendige inspeksjoner vil også bety at vegmyndigheten etterfølgende blir nødt til å skulle prioritere mellom mange motstridende anbefalinger. For det andre kan alle enkeltelementene som inngår i de selvstendige inspeksjoner godt være riktige uten at anlegget av den grunn nødvendigvis fungerer optimalt for alle. Dette vil bare komme frem i den helhetlige inspeksjonen som ser på anleggets samlede funksjonalitet. Vår gjennomgang viser imidlertid også at det kan være hensiktmessig å supplere med en eller to ekstra separate inspeksjonssystemer for å få økt fokus på utvalgte temaer. Det er lokalmiljø og kollektivtrafikken. Eksempel på uhensiktmessig atferd og samhandling som bør påpekes og løses i den helhetlige inspeksjonen; biler som sperrer gangfelt. Foto: Michael W. J. Sørensen. Atferd fremfor fysikk Den helhetlige inspeksjonen bør tar utgangspunkt i observasjon av faktisk trafikantatferd og samhandling mellom de ulike trafikantgruppene fremfor å være en detaljert gjennomgang av feil og mangler ved den fysiske vegutformingen og reguleringen samt Kommunalteknikk nr

26 Forslag til fremtidig inspeksjonssystem. Nåværende inspeksjoner er angitt med grønn og håndboksnummer. Stiplet linje angir at håndbok bare indirekte omhandler inspeksjon. Blå angir gruppe eller parameter som det kanskje også bør foretas separat inspeksjon for. Rød angir området for helhetlig inspeksjon. drift og vedlikehold. Vi ligger dermed opp til at helhetlig inspeksjon får en noe annerledes karakter enn vanlig inspeksjon som fokuserer på gatenes fysikk og teknikk, se bilder. Forklaringen på denne annerledes tilnærmingen er at anleggets samlede funksjonalitet best vurderes ved å se på atferd og samhandling og ikke ved å se på den fysiske utformingen. Samtidig unngår man omfattende og ikke minst uhåndterbare tekniske sjekklister i den helhetlige inspeksjonen. Sjekklister som omhandler atferd vil bli mindre omfattende og dermed mer håndterbare enn de tekniske sjekklistene. Det vil gi et godt samlet inspeksjonssystem som både dekker bredden og dybden. Dels vil det være noen selvstendige inspeksjoner som for prioriterte temaer og grupper som trafikksikkerhet, tilgjengelighet, syklister og fotgjengere går i dybden i form av en granskning av den detaljerte tekniske utformingen. Dels vil det være et helhetlig system som dekker bredden, slik at alle elementer i enten større eller mindre grad blir behandlet, se figur. Trafikantatferd kan omfatte mange ulike punkter som eksempelvis fart, ventetid, rute, manøvre, parkering, regeletterlevelse, visning av hensikter og aggressivitet. Dette bør observeres for alle de ulike trafikantgruppene: Individuelle motorkjøretøy, kollektivtrafikken, godstransport og varelevering, syklister og fotgjengere. Samhandling omhandler hvordan de ulike trafikanter samhandler med hverandre både med andre av samme Kun en original Rotomaster Rekkverksrigg for Gravemaskin, lastebil og beltemontert Lian Scandinavia AS, Postboks 497, 1411 Kolbotn Tlf.: E-post: Se også Lian Scandinavia på Facebook 26 Kommunalteknikk nr

27 trafikantgruppe og andre trafikantgrupper. Samhandling omfatter punkter som konflikter, avstand mellom trafikanter samt hensyn og oppmerksomhet til hverandre. Fokus på atferd og samhandling betyr ikke at man ikke bør gjøre noen registreringer av den fysiske utformingen og reguleringen. For å kunne forklare og ikke minst foreslå tiltak til løsning av problematisk atferd og samhandling vil det være nødvendig å foreta registreringer av den fysiske utformingen som har betydning for denne observerte atferden. Hvem og hvordan Den ansvarlige inspektøren må være uavhengig og faglig kvalifisert. Den faglige kvalifikasjon betyr at inspektøren bør ha en relevant faglig utdanning og minimum 5 års erfaring. Samtidig bør det opprettes et kurs om helhetlig inspeksjon som vedkommende må ha bestått. Helhetlig inspeksjon omfatter mange fagområdet. Det er usannsynlig at én person alene kan dekke alle disse områdene. Inspeksjonen bør derfor foretas av et team med flere personer med ulike kompetanse og lokalkjennskap. Teamet bør omfatte mellom to og fire personer. For på best mulig måte å kunne observere atferd og samhandling anbefaler vi at inspeksjonen foretas til fots. Observasjonen bør foretas fra ulike steder som gir et godt overblikk over stedet. Den konkrete tidsbruken til inspeksjonen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet og av inspeksjonsteamets erfaring, kompetanse og lokalkjennskap. Tidsbruken for selve inspeksjonen bør begrenses til omkring en arbeidsdag. Tidsbruken kan med fordel inndeles i tre-fire befaringer, så man foretar observasjon i rushtrafikken om morgenen, om ettermiddagen, utenfor rushtiden på dagtid og om kvelden når det er mørkt. GEMINI KRISTIANSAND Mer effektiv varsling om snørydding via SMS. Mer fornøyde kristiansandere. Sømløs kommunikasjon mellom kommunale tjenester, etater og innbyggere. Videreutvikling av metode Denne artikkelen beskriver et første innspill til en metode til helhetlig inspeksjon. Det er behov for en videreutvikling av denne metoden. Følgende punkter bør behandles i dette arbeidet: Konkretisering av utpekningsmetode, sjekklister, rapportmal og formell prosedyre Utprøving og vurdering av metode Utvikling og gjennomføring av kurs i helhetlig inspeksjon Forslag til håndbok, høring og godkjenning Vi anbefaler at Statens vegvesen gjerne med innspill fra kommunale vegingeniører eller trafikkplanleggere fortsetter metodeutviklingen slik at metoden på sikt kan bli en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie som inngår i det samlede inspeksjonssystem. Referanse Sørensen, Michael W. J. og Hanssen Jan U. (2011). Helhetlig inspeksjon av transportanlegg i by - Utvikling og vurdering av metode, TØI-rapport 1163, Transportøkonomisk institutt. Powel AS, Klæbuveien 194, 7037 Trondheim Tlf: , Fax: , Epost: Kommunalteknikk nr

28 Biofilter på Vestlandet. Foto: CLAIRS Hvordan fungerer et biofilter? Biofilter for luktreduksjon Her får du kunnskap om hvordan et biofilter fungerer. Til hjelp ved anskaffelse og drift av biofiltre for luktreduksjon. Av Jon B. Stiansen sivilingeniør prosesskjemi i CLAIRS, en avdeling av Lindum AS. Han har jobbet med lukt og luktreduksjon siden 2000, og har erfaring fra ulike typer luktreduksjonsmetoder. Biofiltre har i stor grad blitt ansett for å være en «grønn» tilnærming til luktreduksjon. Naturlig prosess uten tilsetting av kjemiske stoffer. Med fokus på energigjenvinning har også biofiltre fått et lite negativt stempel med hensyn på miljø. Mikroorganismer Den biologiske aktiviteten i et biofilter ligner på aktiviteten til mikroorganismene i avløpsrensing med aktivert slam. Nøkkelen til et effektivt biofilter er å få til et riktig miljø for mikroorganismene. De viktigste faktorene er fuktighet og ph. Vannet eller fuktigheten er også viktig for å få luktkomponentene over fra gassfase til vannfase. Biofilter blir også kalt kompostfilter og barkefilter. Noen mener at metoden er enkel. Det er den kanskje, når alt fungerer. Optimalt ønsker mikroorganismene nøytralt eller svakt sure omgivelser. Ofte er det hydrogensulfid som lukter, i alle fall når vi snakker om rensing av luft fra avløpsrenseanlegg. Mange typer mikroorganismer kan oksidere hydrogensulfid og danne svovelsyre. Noen få typer bakterier av typen Thiobacillus kan oksidere hydrogensulfid ned mot ph på Kommunalteknikk nr

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Tekna: Kurs: Drift av avløpsledningsnett 6 7. mai 2014: fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold (8) Vann fra veger: Fungerer systemene for vegvann? Utvidet utgave

Detaljer

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april 2014 3. april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan OPPDRAG Brevik skole, Vestby kommune OPPDRAGSLEDER Stein Emilsen DATO 5 REVIDERT DATO 27.04.2015 OPPDRAGSNUMMER 12880001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre Trafikkvurderinger i forbindelse

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Gang- og sykkelløsninger

Gang- og sykkelløsninger Sammendrag: sykkelløsninger Sammenligning av norske og utenlandske anbefalinger om bruksområder og utforming TØI rapport 1228/2012 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2012 73 sider Kravene i den norske

Detaljer

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Samferdselsdepartementet Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Dato 1. september 2014 Vi viser til høring av forslag til nytt felles

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen?

Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen? Gåstrategi for eldre: Hva skal til for at eldre skal gå mer i hverdagen? Julie Runde Krogstad jrk@toi.no Transportøkonomisk institutt Nordisk folkehelsekonferanse 26.-29. august 2014, Trondheim Workshop

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august

Detaljer

Sentrumsnær lysløype, valg av løypetrase:

Sentrumsnær lysløype, valg av løypetrase: Sentrumsnær lysløype, valg av løypetrase: Bakgrunn for saken: Det har fra politisk hold kommet henstilling til administrasjonen om å utrede forslag til en mulig lysløype sentralt i Søgne. Ei sentral lysløype

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet

Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet Sammendrag: Evaluering av standarder og praksis for tilrettelegging for synshemmede i transportsystemet TØI rapport 1260/2013 Forfatter(e): Aud Tennøy, Kjersti Visnes Øksenholt, Nils Fearnley og Bryan

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Synspunkter på driftskontrakter Mesta Drift as

Synspunkter på driftskontrakter Mesta Drift as Synspunkter på driftskontrakter Mesta Drift as Paul Robert Rotevatn Ressursdirektør - Mesta Drift as Gardermoen, 27. mars 2012 Mesta Drift as Ca 3,1 MRD i omsetning (2011) 1 054 ansatte Ledes av adm. direktør

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle Friluftskonsulent Janne Johnsen Midt-Agder friluftsråd - et frivillig interkommunalt samarbeidsorgan mellom: Kristiansand Søgne Songdalen Vennesla Evje og

Detaljer

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30.

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. REFERAT FRA MØTE 23.1.2015. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. Til stede: Halvor Haug, Leif Haug, Jan-Aksel Svea, Bjørn Bergerud, Øystein Landsgård, Knut

Detaljer

Midtstilt sykkelfelt

Midtstilt sykkelfelt Midtstilt sykkelfelt Effekt på syklisters sikkerhet, trygghet og atferd Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april 2013 Bakgrunn for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors

TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors TURSTI SOLEM HIMOVATNET Overhalla Røde Kors Initiativtakere/Søker På grunn av at eksisterende tursti fra Solem til Himovatnet var «utslitt» ble det i september 2010 tatt initiativ til å ruste opp stien

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG

VEDLIKEHOLDSPLANER M.M. VEDTAK OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 01.09.2011 2011/10331 DERES DATO 02.08.2011 VÅR SAKSBEHANDLER Hilmar Remen tlf 412 18 476 DERES REFERANSE Andøy kommune v/ Rådmann Rådhuset 8480 Andenes Att. Kirsten Lehne Pedersen

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 1 Overvannshåndtering i urbane områder Grønne tak Jan Ove Busklein SINTEF Byggforsk Infrastruktur Tekna-seminar, Ingeniørenes hus, Oslo 6. 7. april 2011

Detaljer

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr. Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune

REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune REGULERINGSPLAN FOR Vikan hyttefelt Inderøy kommune Eiendom: gnr.87 bnr. 1 Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Adresse: Sentralbord: 815

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN KOMMUNEVEGDAGENE 2010 NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN VEGFORUM FOR BYER OG TETTSTEDER Vegforum for byer og tettsteder er et fagnettverk for større bykommuner i Norge.

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14

RAPPORT. Drammen 06.05.14. Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 RAPPORT Drammen 06.05.14 Region sør Drammen kontorsted 16.05.14 Sammendrag: 06.mai 2014 arrangerte Statens vegvesen i samarbeid med Buskerudbysekretariatet et seminar om forholdet mellom drift og vedlikehold

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

MFT. Miljø- og Fluidteknikk Miljø- og Fluidteknikk Arbeidsfelt Virksomhet Med hensikt regnpåvirket avløpsvann, ekstremnedbør, springflo salg av produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge kjelleroversvømmelser, redusere

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Fagmøte Oslo, 22. oktober 2009 Sammenhengende sykkelvegnett

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert: 10.11.2015 1 FORMÅL Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for videre utvikling av Bjoneroa. 2 GENERELT Området er regulert til

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo IK-bygg IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo Agenda 1. Kort om IK-bygg Hva og hvorfor 2. Nyheter Forbedringer på web 3. Mulighetene Kom i gang: enkle grep og råd 4. Integrasjon

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte? Alle snakker om kommunesammenslåing men hva skjer med kommunens egne ansatte?? Det er et spørsmål som sikkert mange medarbeidere

Detaljer

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk 1 2 Situasjon Etterslepet øker Krav i befolkningen øker Trafikken

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Vedlegg Kommunestyret

Vedlegg Kommunestyret Vedlegg Kommunestyret Dato: 02.05.2013 kl. 18:00 Sted: kommunestyresalen Arkivsak: 13/00046 Arkivkode: 033 Interpellasjoner: 25/13 13/01247 2 Interpellasjon Parkering i sentrum 26/13 13/01246 2 Interpellasjon

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer