God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder"

Transkript

1 Tekna: Kurs: Drift av avløpsledningsnett 6 7. mai 2014: fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold (8) Vann fra veger: Fungerer systemene for vegvann? Utvidet utgave Gunnar Mosevoll, Skien kommune God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder : Kommunal vannforsyning og avløp i150 år Tekna-kurs Drift av avloepsnett_vann fra veger_6 mai 2014_ endret.ppt 1

2 Overvann på og fra veger: Innhold A. Overvann på og fra veger: En oversikt B. Hvordan brukes veger og gater til overvannsformål: Overvann fra veger føres til kommunale avløpsledninger Overvann fra bygninger og områder utenfor vegen føres til vegen Mye overvann på veger skaper problemer C. Forurenset overvann fra veger D. Avløpsgebyr for overvann fra veger?

3 A. Overvann på og fra veger: En oversikt

4 Overvann fra: Direkte regn Overvann fra sidene Vegvann: Overvann og drensvann fra veger Overvannet avledes: til drensledninger som overvann til sidene Overvannet går videre til: Grunnen (markvann / grunnvann) Vassdrag / fjord Offentlige overvannsledninger

5 Overvann på og fra veger: Hvordan transporteres det? Overvannet kommer til vegen fra: 1. Fra regn direkte på veggrunn 2. Fra sidene av vegen: 2a. Fra utette flater, som skog 2b. Fra tette flater, som hustak og åpne plasser 2c. Fra brøytekanter, som smelter Overvann fra selve vegbanen: 1. Vannet føres bort fra kjørebanene til veggrøft eller rennestein 2. Vannet føres langs vegen (i veggrøft eller rennestein) 3. Vannet føres bort fra vegen (i rørledning, i grøft eller til terreng) Markvann og grunnvann: Dreneres til rørledning eller til drenerende løsmasser, som leder vannet bort fra vegområdet

6 Overvann, tverrfall og lengdefall på veger: Oversikt For å lede overvannet bort fra kjørebanene og fortau skal en veg eller gate ha tverrfall og lengdefall. Krav til fall er angitt i håndbøker fra Statens vegvesen, se håndbok 018 Vegbygging, kapittel (utgave 2011). Se også håndbok 017 Veg og gateutforming. For asfaltveger er tverrfallet 3 4 % (avhengig av trafikkmengden) Lengdefallet skal være minst 8. For tverrfallet har vi flere mulige løsninger: Ensidig tverrfall Tverrfall mot begge sider av vegen (takfall) Tverrfall mot midten av vegen

7 Takfall på tvers av vegen Sluk med sandfang Takfall på tvers av vegen gir god mulighet til å fordele overvannet på flere vegsluk. Her er det to sluk på hver side av vegen. I bunn av denne bakken er det en jernbaneovergang, og det er viktig at alt overvann fanges opp ovenfor overgangen.

8 Ensidig tverrfall på vegen Sluk med sandfang For å hindre at overvann fra vegen renner ut av vegen på høyre side (her vil vannet bli til ulempe for boligene på denne siden av vegen), har vegen ensidig tverrfall slik at overvannet holder seg langs fortauskanten.

9 Tverrfall mot midten av vegen Sluk Tverrfall mot midten av vegen. Her plasseres sluk med sandfang midt i vegen.

10

11 B. Hvordan brukes veger og gater til overvannsformål Overvann fra veger føres til kommunale avløpsledninger Overvann fra bygninger og områder utenfor vegen føres til vegen Mye overvann på veger skaper problemer

12 Overvann fra veg til kommunal avløpsledning Sidesluk Sluk med sandfang Kum på overvannsledning Alle vegsluk må føres til sandfang, slik at sand ikke skaper problemer i overvannsledninger (reduksjon av kapasitet, tilstopping) og i avløpspumpestasjoner (i fellessystemet, der sand gir økt pumpeslitasje og tilhørende økning i energiforbruk) Slukledninger ligger grunt, og er derfor frostutsatte. Ved å kreve tilkopling av alle ledninger fra sandfang til overvannskum kan ledningen fra sandfanget spyles og / eller tines fra denne kummen.

13 Overvannet føres på langs mot vegene mot sluk Overvannet tilføres fra toppsluk eller sidesluk For å få god nok kapasitet for lagring av sand brukes gjerne sandfangkummer med diameter 1,0 m. Slike kummer kan tilføres liter/sekund. Ved denne vannføringen vil sand avleiret lavere enn om lag 0,2 m fra bunn innløp til dykker bli liggende i kummen. Se rapport 69/88 «Hydraulisk dimensjonering av gatesandfang» fra NTNFs program for VAR-teknikk, 1988 forfatter: Trygve Lunde, Norsk hydroteknisk laboratorium (SINTEF)

14 Slukene fører overvannet til det kommunale avløpsnettet Sandfang med dykker (sluket over sandfangkummen mangler) Dette sandfanget har diameter 0,65 m. Vanligvis bør diameter 1,0 m velges.

15 Flere gatesand koplet i serie? I Vegvesenets håndbok 018 «Vegbygging» fra 2011 heter det i kapittel : «Slukavstand og utforming av rennestein bør velges ut fra bl.a. vannmengder (avrenning), vegens lengdefall og tverrfall. Ved moderate vannmengder kan 2-3 sandfang seriekoples før vannføringen avlastes til overvannsledning. Stor vannføring gir liten avsetning av partikler i sandfanget.» Seriekopling av sandfang anbefales vanligvis ikke. Det skyldes at en for høy tilrenning til et sandfang vil føre til at sandfanget delvis kan tømmes for sand. Slik tømming av et sandfang kan under et kraftig regnvær skape kapasitetsproblemer for overvannsledninger nedstrøms sandfangene.

16 Hvor mye overvann klarer vegslukene å føre bort fra vegen? I følge Vegvesenets håndbok 018 «Vegbygging» kan et vanlig gatesluk ta unna om lag 15 liter/sekund. Kapasiteten til et sluk vil imidlertid variere med sluktype, lengdefallet på vegen og utformingen av vegen nær sluket. I bratte veger vil et sluk kanskje ikke Når slukene ikke tar unna all tilrenningen, fange opp mer enn 1/3 av tilrenningen. vil overvannet oppta en stadig større Da må avstanden mellom slukene del av vegbanen. reduseres.

17 B. Hvordan brukes veger og gater til overvannsformål Overvann fra veger føres til kommunale avløpsledninger Overvann fra bygninger og områder utenfor vegen føres til vegen Mye overvann på veger skaper problemer

18 Overvann på veger: Takvann ut på bakken reduserer flomtoppene Ved å sende takvannet ut på bakken, reduseres toppene i tilrenningen til overvannsledningene. Se figuren på neste lysbilde.

19 Overvann på veger - Vannbalanse Tilført overvann = Midlertidig lagret overvann + Overvann ført bort fra veggrunn Q inn = ± M + Q ut Det midlertidig lagrete overvannet fordrøyer (forsinker) overvannavrenningen slik at maksimalverdien for Q inn er mindre enn maksimalverdien for Q ut Q Q inn Q ut Tid

20 Hvordan brukes veger og gater til avløpsformål? I dette gatekrysset fører alle bygninger sitt takvann ut på en fylkesveg. På denne måten forsinkes overvannsavrenningen, dvs. at flomtoppene etter korte, men sterke regnskyll dempes. Hvilket ansvar har kommunen for det takvannet som føres ut på fylkesvegen?

21 Hvordan brukes veger og gater til avløpsformål? Vegene tar i mot overvann fra områder som ligger langs vegene. Overvannet følger vegen fram til nærmeste vegsluk (til kommunal avløpsledning). Vegeier må finne seg i det overvannet som naturlig renner inn på vegen. Men hva med overvann fra store områder med tette flater?

22 B. Hvordan brukes veger og gater til overvannsformål Overvann fra veger føres til kommunale avløpsledninger Overvann fra bygninger og områder utenfor vegen føres til vegen Mye overvann på veger skaper problemer Middels kraftig regn Snø og snøsmelting Veger brukt som åpne flomveger Det «farlige» overvannet

23 Overvannet følger rennesteinen: Skien sentrums viktigste, åpne flomveg: Kverndalsgata og Torggata! 30. juli 2009 midt på dagen Forholdene er slik eller verre < 10 timer / år

24 Her skal overvannet ned i sluk, men det er for få sluk (eller er sluket tett?) Skien sentrums viktigste, åpne flomveg: Kverndalsgata og Torggata! 1 kjeftesluk er gått tett Kjeftesluket leder vannet til 2 overvannsledninger med diameter 1,4 m 30. juli 2009 Vi må bygge om dette sluket (fjerne rist) Antallet kjeftesluk økes fra 1 til 3

25 Rennesteinen skal sørge for at overvannet «holder seg på plass» Parkeringskjeller Natt til 5. juli 2007 regnet det intenst i Drammen, og flere parkeringskjellere fylt med vann som rant inn fra gaten. Høsten 2009 måtte Byggesak i Skien stå hardt på for å få bygget en planlagt, 15 cm høy terskel mellom rennesteinen og nedkjøringen til parkeringskjelleren (se foto). Se ellers teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Overflatevann «Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann.»

26 En kort, men intens regnbyge En kort regnbyge i Skien 6. august 2013: Varighet Maksimal Klokkeslett nedbør (slutt min. mm periode) 1 0,71 09:52 5 2,93 09: ,35 09: ,57 10: ,53 10:37 Bilene kjører saktere enn vanlig. Vindusviskerne går for fullt. Ingen skader. Ingen klager

27 En mer voldsom regnbyge: «Byflom» i Larvik 29. juni mm regn på 1 time? I bratte gater kan vannhastigheten bli farlig høy. Mer om denne regnbygen:

28 Snø, regn og snøsmelting Uten foto Et eksempel fra Skien: januar 1995, Januar 1995 mars 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar 37 mm Snø 19. januar 13 mm Snø 20. januar 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar 17 mm Regn 22. januar 14 mm Regn Skien stanset fredag 20. januar 1995, og det kan nevnes at Gulsetvegen (her går bussrute) stengte fredag ettermiddag og åpnet ikke før kl. 02 natt til lørdag. Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. De utallige tette sluk og mange brøytekanter som leder overvann på ville veger. Alle bygninger må tåle å stå ute alene. For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt.

29 Hvor mye regner det så: Eksempel fra Nedre Telemark I Skien sentrum (Elstrøm) i 2013 kom det omlag 950 mm nedbør. (middel 850 mm). Av de 950 mm kom mm som snø eller sludd. Ikke uvanlig for den kystnære delen av Østlandet. Litt statistikk for 2013: Døgn med regn mer enn 1 mm /døgn: 81 (i tillegg 15 døgn med snø > 1mm /døgn) Døgn med regn mer enn 5 mm /døgn: 51 (i tillegg 8 døgn med snø > 5 mm/døgn) Døgn med regn mer enn 10 mm /døgn: 30 (i tillegg 3 døgn med snø > 10 mm/døgn) Døgn med regn mer enn 20 mm /døgn: 9 Døgn med regn mer enn 30 mm /døgn: 7 Døgn med regn mer enn 40 mm /døgn: 1 Døgn med regn mer enn 50 mm /døgn: 1 Denne oversikten skal forstås på følgende måte: Av de 80 døgn med regn mer enn 1 mm/ døgn var det 7 døgn som hadde mer enn 30 mm/døgn og 1 døgn som hadde mer enn 50 mm/døgn (ett døgn går her fra kl. 00 til kl. 24). I mai var det 2 kraftige regnperioder: mm på 24 timer (22-23 mai ) mm på 36 timer ( mai)

30 Hvor mye regner det så: Eksempel fra Nedre Telemark Hvor mye overvann på gater og veger av dette? Døgn med regn mellom 10 og 20 mm /døgn: 21 (flere timer i løpet av et slikt døgn har det vært mye overvann i gatene) Døgn med regn mer enn 20 og 30 mm /døgn: 2 (mer enn % av et slikt døgn har det vært mye overvann i gatene) Døgn med regn mer enn 30 og 40 mm /døgn: 6 (mer enn 50 % av et slikt døgn har det vært mye overvann i gatene) Døgn med regn mer enn 40 og 50 mm /døgn: 0 Døgn med regn mer enn 50 og 60 mm /døgn: 1 (hele døgnet var det mye overvann i gatene) Hvilke gater og veger kan tåle denne overvannsmengden? (Ut fra hensynet til bilister, syklister og fotgjengere).

31 Særlig tilrettelagte flomveger

32 Hvordan brukes veger og gater til avløpsformål: Eksempel på åpen flomveg på bakken: Et omfattende anlegg i Porsgrunn Opprinnelig flomveg En ny betongmur leder flomtopper sør for bygningen og til elva Porsgrunn kommune: Flomveg ved Porselensfabrikken. Ombygging til kjøpesenter medførte at den gamle flomvegen ikke kunne brukes.

33 Hvordan brukes veger og gater til avløpsformål: Eksempel på åpen flomveg på bakken: Et omfattende anlegg i Porsgrunn d Når slukene langs betongmuren ikke tar unna alt flomvannet, oversvømmes vegen. Flomvannet følger pilene til elva.

34 Hvordan brukes veger og gater til avløpsformål: Eksempel på åpen flomveg på bakken: Et omfattende anlegg i Porsgrunn z Flomvannet følger pilene til elva

35 Hva bør en veg tåle av overvann ved flom? Fra «byflommen» på Notodden 24. juli Vi trenger vel kanskje ikke dimensjonere vegdekkene for så kraftige flommer som dette?

36

37 Det «farlige» overvannet Det «farlige» overvannet: Overvann som fryser til is på veger og fortau

38 Smeltevann og is kan gi farlige gater De små «flommene» må vi også håndtere. «Morgenis» gir brudd i armer og bein. Hvordan avlede slike «flommer» med «farlig» overvann?

39 Åpne flomveger og farlig overvann: Her ble vegkrysset fullstendig bygget om i forbindelse med utskifting av VA-ledningene 1cm motfall på feil sted: Store flater kan bli Islagt!! Slukene har liten kapasitet, slik at ved vanlig regn avledes mye Firkanter: Sluk for det farlige overvannet overvann på bakken. Piler: Flomveger for overvannet Slukene fanger opp alt farlig overvann (overvann som kan gi «morgenis»).

40

41 C. Forurenset overvann fra veger Overvannet fra veger kan være betydelig forurenset Veger med stor trafikk: Se vegvesenets håndbøker 018 «Vegbygging» (2011) og 261 «Vannbeskyttelse i Vegplanlegging og vegbygging» (midlertidig utgave 2006)

42 Forurenset overvann fra veger Vanlige gatesandfang holder tilbake forurensning bundet til partikler. Andelen forurensning bundet til partikler kan være betydelig. For veger med liten trafikk kan vanlige gatesandfang være tilstrekkelig. Men sandfangene må tømmes før de er fulle. Et sandfang må ikke ha for stor tilrenning (da vil overvannet dra med seg sand ut) Bare de færreste gatesandfang tømmes tilstrekkelig hyppig. Se foredrag av Christen Ræstad «Håndtering av overvann fra urbane veger» på Infrastrukturdagene mars 2014: https://www.tekna.no/ikbviewer/content/897735/(15)%20christen%20r%e6stad.pdf For kommunale gater og veger: Hvem skal betale for tømmingen av gatesandfang?

43 Kommunen kan kreve sandfang for overvann fra gater og veger Se forurensningsforskriften 15A-4: Kommunen kan kreve sandfang for overvann fra gater og veger som går til offentlig avløpsledning. Forutsetningen er at sanden kan skade avløpsanlegget eller vanskeliggjøre driften av avløpsanlegget, f.eks. redusere avløpsledningers kapasitet eller slitasje på avløpspumper. Et ønske om å redusere forurensningsutslippet kan ikke brukes som argument for å kreve sandfang. Krav om sandfang kan kommunen (som ledningseier) fastsette gjennom enkeltvedtak eller forskrift.

44 Olje på parkeringsplasser Forurensningsforskriften kapittel 15 «Utslipp av oljeholdig avløpsvann» kan ikke brukes for vanlige parkeringsplasser med oljesøl. Det bør vurderes om forurensningsforskriften kapittel 15a «Påslipp» kan brukes.

45 D. Skal det betales avløpsgebyr for overvann fra veger? Flere land har nå ordninger der det kan kreves avløpsgebyr fra veger. Hensikten er at: Vegen skal betale sin del av overvannskostnadene Gebyrene skal motivere vegeierne til å redusere overvannsavrenningen fra veger. En utredning «Håndtering av overvann fra veger i byer og tettsteder» er under arbeid. Utredningen er finansiert av Norsk vann og Vegdirektoratet. Denne utredningen vil omtale avløpsgebyr for overvann fra veger. Se ellers foredrag av Christen Ræstad «Håndtering av overvann fra urbane veger» på Infrastrukturdagene mars 2014: https://www.tekna.no/ikbviewer/content/897735/(15)%20christen%20r%e6stad.pdf

46 Oppsummering For den kommunale avløpsvirksomheten har overvann fra veger flere ulemper: Tette flater gir vanligvis rask avrenning, som kan medføre kapasitetsproblemer for ledninger og avløpspumpestasjoner. I tillegg kommer økt utslipp av forurensning fra regnvannsoverløp. Det er ikke mulig å dimensjonere overvannsledninger og felles avløpsledninger for de største flommene. Veger med liten og / eller saktegående biltrafikk må derfor brukes som åpne flomveger for den overskytende tilrenningen. På denne måten gir mange veger fordeler for kommunal avløpsvirksomhet. Det er derfor nødvendig med et godt og omfattende samarbeid mellom veg-virksomhetene (statlig, fylkeskommunal og kommunal) på den ene siden og kommunal avløps-virksomhet på den andre.

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får

Detaljer

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april 2014 3. april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum OPPDRAG Detaljregulering for del av fv. 120 gjennom Ask sentrum Nord OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 12.08.2016 OPPDRAGSNUMMER 16912001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Frank Lauritzen TIL

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vannforening: Jubileumsseminar 29. april 2014: Det blå gullet. Vann i by en utfordrende verdi: Hva gjør vi når regnet styrter ned? Gunnar Mosevoll, Skien kommune God økologisk tilstand i vassdrag

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? 1 Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann 2 Begrepet overvann På overflaten I rør 3 I grøft Plan- og bygningsloven

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Prefabrikkering før og nå Kummer og rør - overlever betongkummen eller kommer plast for fullt?

Prefabrikkering før og nå Kummer og rør - overlever betongkummen eller kommer plast for fullt? Maskinentreprenørenes Forbund: Seminar 7: Kampen om grøfta VA-entreprenørene setter dagsorden Kommunalteknikk 2008 30. oktober 2008 Er mer prefabrikkering i VA-grøfter løsningen? Prefabrikkering før og

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger Overvannsutvalget kommer med NOU om regelverket for håndtering av overvann 1.desember 2015 Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget. Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Detaljer

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

MFT. Miljø- og Fluidteknikk Miljø- og Fluidteknikk Arbeidsfelt Virksomhet Med hensikt regnpåvirket avløpsvann, ekstremnedbør, springflo salg av produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge kjelleroversvømmelser, redusere

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

RIN / NORVAR: Operatørkurs i rørinspeksjon avløp Kurs i spyling av avløpsledninger SPYLINGENS PLASS I DRIFT AV AVLØPSNETTET.

RIN / NORVAR: Operatørkurs i rørinspeksjon avløp Kurs i spyling av avløpsledninger SPYLINGENS PLASS I DRIFT AV AVLØPSNETTET. RIN / NORVAR: Operatørkurs i rørinspeksjon avløp Kurs i spyling av avløpsledninger SPYLINGENS PLASS I DRIFT AV AVLØPSNETTET Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning og avløp Drammen

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur 1. ANVENDELSE Disse bestemmelsene kommer til anvendelse ved infrastruktur (veg-, parkerings-, vann-, avløps- og kabelføringsanlegg) og grønnstruktur (parker, lekeplasser, friområder) der Stokke kommune

Detaljer

Reguleringsplan. VA - Plan Lyngsvingen. Haldde Arkitekter AS 1:2000 04.09.13 TGP. 1 15.01.14 Satt på fall piler for overvann TP BAK TEGNINGSSTATUS

Reguleringsplan. VA - Plan Lyngsvingen. Haldde Arkitekter AS 1:2000 04.09.13 TGP. 1 15.01.14 Satt på fall piler for overvann TP BAK TEGNINGSSTATUS Snødeponi 2 06.05.4 Revidert sandfangkummer og takvann TP BAK 5.0.4 Satt på fall piler for overvann TP BAK DATO TENINSSTATUS ENDRIN TEN KONTR ODKJ Lekeplass OPPDRA OPPDRASIVER VA - Plan OPPDRA NR. TENIN

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer - Robuste overvannsløsninger i betong Basal 2001-2014 2000 1800 1600 1400 1200 Omsetning 1000 Pipelife 800 Wavin 600 400 200 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet Foredrag C7: Klima og transport, flom og erosjon Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Innhold Håndbok 018 Klima og transport -

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

Fremdriften med separering av VA-nettet

Fremdriften med separering av VA-nettet Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse

Detaljer

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...

Detaljer

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25.-26.august 2016 (5) Tilbakeblikk fra Fremtiden 2016-2030 Oppfølging av NOU 2015 16 «Overvann i byer og tettsteder» og Klimautviklingens hendelser Sivilingeniør Christen

Detaljer

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering RIN / Norsk vann: Operatørkurs i rørinspeksjon av avløpsledninger Operatørkurs i spyling av avløpsledninger Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE Oppdragsgiver: Mathis Tinne Oppdrag: 535198 Forprosjekt VA Nybuåsen Del: Dato: 2014-07-07 Skrevet av: Frank Jacobsen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Jan Stenersen, Tromsø kommune Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

OVERVANNS BEREGNINGER ASKIM VGS

OVERVANNS BEREGNINGER ASKIM VGS PÖYRY NORWAY AS Postboks 62, (Hundskinnveien 96) N-1701 SARPSBORG NORGE Tlf. +47 69 97 34 00 Faks +47 69 97 34 99 E-mail: firmapost@poyry.no Ref.nr. Dato 14.12.15 (Revidert 28.04.2016) Side 1 (4) Rapporten

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs XYZ Januar 2016 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting i byer

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin

Fordrøyningsmagasin. Prinsippskisse av rørmagasin Prinsippskisse av rørmagasin Fordrøyningsmagasin Behovet for fordrøyning er størst i urbane områder som er fortettet av bygg, parkeringsarealer og andre tekniske installasjoner. Betongrør kan installeres

Detaljer

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR. B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR B13 HOLAKER, NANNESTAD Alt.1 3.april. 2017 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsarbeidet er det utarbeidet forprosjekt for utbygging av infrastruktur

Detaljer

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering Ragnar Evensen Drenering og håndtering av overvann Et omfattende tema, bare noen av de grunnleggende prinsipper blir diskutert. Holde vann ute fra overbygningen

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Hvordan håndtere vegvann?

Hvordan håndtere vegvann? Kommunaltekniske fagdager 2014 Hvordan håndtere vegvann? Einar Melheim, Norsk Vann 1 Dagens tekst 2! Norsk Vann! Norsk Vanns prosjektsystem! Aktuelle prosjekter! Klimatilpasning! Håndtering av overvann

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Norsk vannforening Temadag: Energi i VA-sektoren 15. september 2009 Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Arkimedes` pumpe (skrue)

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Regress mot kommuner ved overvannsskader

Regress mot kommuner ved overvannsskader Regress mot kommuner ved overvannsskader ved Petter Sletta Olsen 27.10.2016 Tema: regress ved overvannsskader Hva er overvann og overvannsskader? Kostnader Hva er regress? Ansvarsgrunnlag Ansvarsfritak/-fraskrivelser

Detaljer

Vannmengder til Kristianborgvannet

Vannmengder til Kristianborgvannet Bergen kommune Vannmengder til Kristianborgvannet inkludert vannmengder til fremtidig kanal mellom Minde Allé og Kristianborgvannet 2013-05-21 Oppdragsnr.: 5130597 01 2013-05-24 Beregning av vannmengder

Detaljer

PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 KRISTIANSAND KOMMUNE. 1 Overordnede VA-planer. Vi deler området inn i 5 soner:

PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 KRISTIANSAND KOMMUNE. 1 Overordnede VA-planer. Vi deler området inn i 5 soner: VEDLEGG 10 PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand TLF +47 02694 WWW cowi.no KRISTIANSAND KOMMUNE 1 Overordnede VA-planer Vi deler

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer:

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006 VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: Kabler, ledninger for gass, fjernvarme og VA i offentlig veg: Hjertesukk

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette

Detaljer

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt:

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: VEDLEGG 9 - LEDNINGSANLEGG OG OVERVANN REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes koune Saksnuer: 200901731 Region

Detaljer

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 A077321 RØYKEN EIENDOM NOVEMBER 15 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger

Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014 (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING DRENERING Komponenter i henhold til NS 3451 Bygningsdelstabell 712 Drenering 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner 731 Utendørs VA 1 BESKRIVELSE Overvannssystem, med sluk, stakekummer og overvannsrør,

Detaljer

Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø Veigrøfter langs kommunale veier Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/01475-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 18.08.2016 Rådmannens innstilling: 1. Veigrøfter langs

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

«Overvannsskader årsak, forebygging eller reparasjon?» Revidert 26. jan 2017

«Overvannsskader årsak, forebygging eller reparasjon?» Revidert 26. jan 2017 Fylkesmannen for Oslo og Akershus, Seminar Klimatilpasning - overvann 26. januar 2017 Skien 5. august 2015 om lag kl. 16 En vårbekk fra Gulset i Skien «Overvannsskader årsak, forebygging eller reparasjon?»

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner

SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.

Detaljer

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne

Detaljer

Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/ eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune

Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/ eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune Lokal forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/ eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett i Stokke kommune Fastsatt av Stokke kommunestyre 08.02.2010 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr.

Detaljer