RIN / NORVAR: Operatørkurs i rørinspeksjon avløp Kurs i spyling av avløpsledninger SPYLINGENS PLASS I DRIFT AV AVLØPSNETTET.

Transkript

1 RIN / NORVAR: Operatørkurs i rørinspeksjon avløp Kurs i spyling av avløpsledninger SPYLINGENS PLASS I DRIFT AV AVLØPSNETTET Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning og avløp Drammen 28. mars 2011 RIN_kurs_Spyling avloep Spylingens plass ppt 1 SPYLINGENS PLASS I DRIFT AV AVLØPSNETTET OVERSIKT: Avløpsnettets oppbygging og virkemåte Ledningseiers ansvar Hvorfor spyle Aktuelle spylemetoder Rapportering og ettertanke etter spyling Hvordan redusere behovet for spyling TV-inspeksjon og spyling Bestilling av spyling 2

2 AVLØPSNETTETS OPPBYGGING OG VIRKEMÅTE: Ledningssystem: - Fellessystem: Felles ledning for spillvann og overvann - Separatsystem: Egne ledninger for spillvann og overvann Type ledning: - Selvfall: Fritt vannspeil Trykk (dykkerledning) - Pumping: Trykk Rørmaterialer: Uarmert betong Armert betong Leire Teglstein Skjøtemetoder: PVC PE GUP (GRP) Grått støpejern Seigt støpejern Muffe Fals Sveis 3 AVLØPSNETTETS OPPBYGGING OG VIRKEMÅTE: Hvordan transporteres avløpet: Vannet sørger for transport av partikler, fett, gjenstander osv. Transport av partikler: Suspendert last (fine partikler) Bunnlast (grove partikler / midlertidige avleiringer) Vann med lite fine partikler Vann med mye fine partikler "Glir" langs bunnen (grus, sand, slam) 4

3 Hvordan transporteres avløpet: Vannstrømmen skaper en skjærkraft mot rørveggen / avleiringene: Skjærspenning i ledning med fritt vannspeil: τ = ρ g R I (N/m 2 ) (1) Helningen på avløpsledningen (m/m) Hydraulisk radius (m) Tyngdens akselerasjon (9,8 m/s 2 ) Vannets tetthet (1000 kg/m 3 ) Eksempel: Rørdiameter: D = 200 mm Helning: I = 10 Vannføring: Q = 1 l/s τ = ca. 1,5 N/m 2 Q = 2 l/s τ = ca. 2 " Q = 5 l/s τ = ca. 4 Krav: Separatsystem: 2 N/m 2 Fellessystem: 3-4 N/m 2 5 Hvordan transporteres avløpet: Evnen til transport av partikler langs bunnen av ledningen: q s = C τ o (τ o - τ kr ) kg / s m (2) Kritisk skjærspenning (N/m2), dvs. den skjærspenning som er nødvendig å sette partiklene i bevegelse langs bunnen av røret, se ligning 3 Skjærspenning (N/m2), mellom vannstrømmen og rørveggen, se ligning 1 Karakteristisk koeffisient avhengig av avleiringene i rørledningen Overstiger tilførselen av partikler transportevnen q s, vil differansen avleires. Jo større skjærspenning, desto større q s (Ligning 2 viser transporten i kg pr. sek pr. m bredde av kanalen.) 6

4 Hvordan transporteres avløpet: Kritisk skjærspenning, som viser den kraft som må til for å sette partiklene i bevegelse: τ kr = K (ρ s - ρ o ) g d / (1- sin α) (N/m 2 ) (3) Helningsvinkel for rørledningen Karakteristisk korndiameter (m) Tyngdens akselerasjon (9,8 m/s 2 ) Vannets tetthet (1000 kg / m 3 ) Tettheten til partiklene som transporteres som bunnlast (sand kg / m 3 ) Koeffisient Jo større partikler, desto mindre q s Jo større tetthet (egenvekt), desto mindre q s Sand: ρ s = 2,7 kg / liter (ρ s - ρ o ) = 1,7 Tungt organisk stoff: ρ s = 1,2 kg / liter (ρ s - ρ o ) = 0,2 Sand er vanskelig å få i bevegelse! 7 Hvordan transporteres avløpet: Varer vannførings-toppene lenge nok til å transportere bort avleiringer? Vannføringsvariasjoner i avløpsledninger: Stikkledninger: Hovedledninger: Store, men korte topper Middels store, men lange topper Hva betyr svanker: Vannføringstoppene e dempes pga. økt bredde av vannspeilet et Vannstrømmen bremses pga. økt ruhet i avleiringer i svankene 8

5 Hvordan transporteres avløpet: Avleiringer i avløpsledninger: Stikkledninger: - Korte spylebølger fører til midlertidige avleiringer mellom bølgene - Jo lengre ledning, desto større fare for avleiringer Hovedledninger: - Spillvannsledninger i separatsystemet: Øverst i nettet er det hver natt fare for avleiringer - Felles avløpsledninger: Ved tørrvær er det fare for avleiringer 9 Hvordan transporteres avløpet: Groe i avløpsledninger: Fett er hovedproblemet I ledninger med diameter større enn med mer er problemet lite pga. at fettlaget løsner når det har fått en tykkelse på 1-2 cm (??). 10

6 LEDNINGSEIERS ANSVAR: Vassdragsloven (fram t. o. m ): 47: 2. Hvis en kloakkledning viser seg for liten til å føre alt avløpsvatnet, skal eieren svare erstatning t etter skjønn for skade som blir voldt ved oversvømmelse. 115: 1. Demninger, vassledninger, kloakkanlegg og alle vassdragsanlegg som, i fall de blir ødelagt, kan volde fare for menneskeliv eller annenmanns eiendom eller for offentlige eller almene interesser, skal eieren til enhver tid holde forsvarlig vedlike. 2. For skade som skyldes feil eller mangler i den nevnte henseende er anleggseieren ansvarlig selv om det ikke foreligger forsett eller uaktsomhet fra hans side. 3. Hvis vedlikeholdet blir forsømt, kan den som lider skade, kreve at istandsettelse skjer. Blir krav herom ikke etterkommet innen rimelig tid, kan han gå fram på den måte som er foreskrevet i 114, punkt LEDNINGSEIERS ANSVAR: Forurensningsloven (fra ): 25 a (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg): Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet hav vært utilstrekkelig gjelder tilsvarende. 12

7 Forurensningsloven 55 (fra 1989): LEDNINGSEIERS ANSVAR: Eier av fast eiendom, gjenstand, anlegg eller virksomhet som volder forurensningsskade, er ansvarlig etter kapitlet her uten hensyn til egen skyld, dersom eieren også driver, bruker eller innehar eiendommen m.v. I motsatt fall hviler slik ansvar alene på den som faktisk driver, bruker eller innehar eiendommen m.v., for så vidt skaden ikke skyldes forhold som også eieren hefter for etter ellers gjeldende erstatningsregler. Den som indirekte ved å levere varer eller tjenester, foretar kontroll eller tilsyn eller på liknende måte har medvirket til forurensningsskade, er bare ansvarlig dersom det er utvist forsett eller uaktsomhet. Ved bedømmelsen av skyld skal det tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er satt til side. Bestemmelsen her gjør likevel ingen innskrenkning i det ansvar som følger av ellers gjeldende erstatningsregler. Eksempler: Oversvømmelse pga. sterkt regn Oversvømmelse pga. tilstopping Skade under spyling 13 Avhjelpende: HVORFOR SPYLE Åpne tilstopping Øke kapasitet ved å fjerne avleiringer etc. Forebyggende: Redusere faren for: Tilstopping Oppstuvning pga. minsket kapasitet Forurensningsutslipp fra regnvannsoverløp Tilrettelegge for TV-inspeksjon 14

8 Lavtrykkspyling: Med vann alene: AKTUELLE SPYLEMETODER: Fast spyleanlegg - fra basseng - fra vannledning - fra bekk Mobilt spyleanlegg Økt vannføring gir økt kraft på avleiringene (økt skjærkraft) 15 Lavtrykkspyling: Med vann og plugg / kule: "Blind" spyling: - Kula driver sakte med strømmen nedover i ledningen, avleiring og spyler avleiringene sakte foran seg. - Egner seg i ledninger med stor diameter (> 1 m) og god kvalitet (liten fare for at kula setter seg varig fast). - Dristig å slippe den ned i en felles ledning når det er ventet mye regn. "Styrt" t" spyling: - Pluggen dras gjennom ledningen (drar med tau) avleiring - Skader ikke ledninger med sprukken rørvegg (hva med oppblåsbar plugg der størrelsen kan endres fra bakken) 16

9 Lavtrykkspyling: Med "skrapespjeld" - Kan være aktuelt der det er mye stein i avleiringene som er vanskelig å flytte ved dhjelp av høytrykkspyling - Er også brukt i overvannsledninger der utløpet ligger lavere enn fjære sjø. 17 Høytrykkspyling: AKTUELLE SPYLEMETODER: Detalj: Munnstykke. Stråle. Avleiringer Vann tilføres munnstykket fra en høytrykkspumpe Tynne vannstråler med høy vannhastighet løsriver avleiringene. 18

10 RAPPORTERING OG ETTERTANKE VED HØY TRYKK SPYLING: Langsiktig mål: Behov for høytrykkspyling kun ved "uhell Hva bør rapporteres: Årsaken til at ledningen ble spylt? "Årsaken" til årsaken? Hva kan gjøres for å redusere behovet for spyling? Registrering i kart- og informasjons-systemet Gemini-VA o. l.: Rutinemessig spyling Spyling etter driftsforstyrrelser 19 HVORDAN REDUSERE BEHOVET FOR SPYLING: Rette svanker Skifte ut rør som har sprekker, dårlige skjøter o.l. Øke ledningsfallet Forbedre kum-utforming - Renner reduserer tap - Sideløp (skisse) Stor fare for avleiringer Liten fare for avleiringer 20

11 HVORDAN REDUSERE BEHOVET FOR SPYLING: Redusere tilførsel av sand (sandfang på sluk) Redusere tilførsel av fett Sørge for at ledningsnettet tåler en kortvarig, svak oppstuvning: Nok fall på stikkledning ( > 15 ) Nok høydeforskjell fra kjeller til kommunal ledning ( > 0,9 m) Sikre bekkeinntak Steinfang nedstrøms utbyggingsområder for spyling? 21 TV-INSPEKSJON OG SPYLING: Kartlegge driftstilstand: Her er informasjon om avleiringer og groe viktig. Helst inspeksjon av uspylt ledning Hvis ledningen spyles, ikke gjør det så hardt at alle fettrander forsvinner. Kartlegge materialteknisk tilstand: Viktig å se rørveggen godt. Inspeksjon av spylt ledning 22

12 Krav til bestilling: BESTILLING AV SPYLING: - Skriftlig på egne skjema: Skjema A: - etter driftsforstyrrelse - før TV-inspeksjon Skjema B: - for rutinemessig spyling Oppdragsgiver informerer om: Spyleoperatør rapporterer om: - Hensikten med spylingen - Forholdene på ledningen, f.eks. om hard spyling må unngås - Gjennomføring av arbeidet - Er hensikten med spylingen nådd - Forholdene på ledningen Innleie av private firma: Oppdragsgiver må avklare: HMS Samordning når kommunen og private arbeider sammen Forsikring / ansvar: - Arbeidstakere - Følgeskader 23