Fv950 / 874 Innfartsparkering Være

Transkript

1 Fv950 / 874 Innfartsparkering Være Reguleringsplan SVV prosj.nr: Prosj.nr: Dok.nr: Tittel: TEKNISK NOTAT Fra: Til: Utarbeidet av: Jon Bjørnbet Ekaterina Lukina Rev. Dato Beskrivelse Utført: Kontrollert: utgave JBJ RPA utgave JBJ RPA utgave JBJ RPA utgave RPA VNO Sluppenvegen 17B, Trondheim,

2 2 Innhold 1 GENERELT HÅNDBØKER OG NORMER OVERVANNSBEREGNINGER Risikonivå og returperiode Beregningsmetode Avrenning fra små felt Avrenningsfaktorer Dimensjonerende nedbørintensitet Klimafaktor, Kf Endring i vannmengder OVERVANNSHÅNDTERING Eksisterende nett Flomveg Rensing Fordrøyning TRANSPORTSYSTEM Rør Kummer TILTAK Slukplassering Stikkrenner Elementliste Vedlegg: Være innfartsparkering sammenslått, utarbeidet av Gjøvaag Være innfartsparkering, utarbeidet av Gjøvaag AS Figurliste: Figur 1 Røtter og etablert vannspeil i OV250 BTG... 6 Figur 2 Grus og røtter i OV250 BTG... 7 Figur 3 Sandfang vest for kulvert ved Fv Figur 4 Oppstrøms oversikt av flomål ved utløp av stikkrenne vest for jernbanen Figur 5 Utklipp flomveger iht TK oversikt... 9 Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

3 3 1 GENERELT Hensikten med notatet er å definere og dokumentere de forutsetninger som gjøres ved prosjekteringen av drens- og overvannssystem for tiltaket «Innfartsparkering på Være». 2 HÅNDBØKER OG NORMER Malvikvegen er fylkesveg og drens- og overvannssystem her prosjekteres i samsvar med Håndbok N200, «Vegbygging», juni Kommunale ledninger prosjekteres i samsvar med VA-Normen. Private ledninger prosjekteres i samsvar med «VA-miljøblad». 3 OVERVANNSBEREGNINGER 3.1 Risikonivå og returperiode Ved valg av minimum returperiode skiller Håndbok N200 (Figur 403.1) på om vegen har reell omkjøringsmulighet og vegens betydning som trafikkåre. Rister, sluk og overvannsledninger langs vegen skal da ifølge N200 dimensjoneres for en returperiode på 50 år for «Veg med omkjøringsmuligheter». Et nedbørstilfelle som overbelaster overvannssystemet vil føre til økt avrenning i vegbanen samt en kort periode med vanndammer i lavpunkt på vegen. Dette vurderes som akseptabelt da konsekvensen av en overbelastning av systemet vil være liten. Det er lite sannsynlig at det vil oppstå skader på veganlegget. 3.2 Beregningsmetode Nedbørsfeltet som har avrenning til dette feltet består i hovedsak av asfalterte flater med grøntrabatter Avrenning fra små felt Ved avrenningsfelt mindre enn 2-5 km 2 kan den rasjonelle formel benyttes. Den rasjonelle formel baserer seg på målt nedbør, med evt. kjente eller antatte korreksjoner for nedbørsforskjeller. Avrenningen (Q) er gitt ved: Q = C x I x A x K f Q = Vannføring C = Avrenningsfaktor I = Dimensjonerende nedbørintensitet, l/s/ha A = Feltareal, ha K f = Klimafaktor Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

4 Avrenningsfaktorer Veiledende avrenningsfaktorer er vist i etterfølgende tabell fra Håndbok N200. Gjelder avrenningsfaktor C for ufrosset overflate, returperiode 10 år. Ved sammensatte felt benyttes en midlere veiet avrenningsfaktor for hele feltet. Overflatetype Avrenningsfaktor C Betong, asfalt 0,6 0,9 Grusveger 0,3 0,7 Dyrket mark og parkområder 0,2 0,4 Skogsområder 0,2 0,5 For nedbør med returperiode lengre enn Tr = 10 år økes verdiene etter følgende retningslinjer (opp til maks 0,95): - 25 år: +10 % - 50 år: +20 % - >100 år: +25 % ViaNova Trondheim foreslår følgende avrenningsfaktorer for prosjektet ved Tr = 20 år: - Vegbane 0,90 - Midtdeler og grøft: 0,35 - Skjæring: 0, Dimensjonerende nedbørintensitet For dimensjonering i Trondheim kommune med den rasjonelle metode er det aktuelle målestasjon Tyholt som ligger på kote 115. Tabell: Nedbørintensitet (l/s*ha) Trondheim-Tyholt Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

5 5 Figur: IVF-kurve for Trondheim-Tyholt Klimafaktor, Kf Håndbok N200 sier at det for hvert prosjekt skal tas stilling til hva klimafaktoren skal være. Håndboken sier videre at dersom den aktuelle kommunen har tatt et aktivt valg til hva klimafaktoren skal være bør denne benyttes. Handbok N200 angir Kf = 1,4 for returperiode 20 år. 3.3 Endring i vannmengder Avrenning fra parkeringsplassen øker fra 30 l/s til 59 l/s med regnintensitet ved 10min. For nedstrøms ledning er nedslagsfeltet større. Dette gir økning i tilrenningstid med vannføring som øker fra 39 l/s til 48 l/s med regnintensitet ved 30min. TV kontroll er fullført og ledningen under kulvert er likt som ledningen nedstrøms kulvert, 250 mm. Kapasitet til nedstrøms ledning beregnes til 105 l/s (fall 2.5%) slik at restkapasitet er god. Ny situasjon gir en 24% økning for nedstrøms ledning. Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

6 6 4 OVERVANNSHÅNDTERING Parkeringsplassen ønskes lagt ved siden av et eksisterende overvannsnett som SVV eier. 4.1 Eksisterende nett SVVs driftsavdeling har angitt at normal drift er tilstrekkelig. Ved område nord for bomstasjonen i Fv 950 behøver ekstra beredskap og drift vinterstid pga overvann i vegbanen. Rapport Være innfartsparkering sammenslått angir at OV250 BTG er i god stand, men har flere rørskjøter som ikke er riktig montert samt noen innstikk som står for langt inn i hovedrøret. TVkontroll ble avbrutt like nedstrøms kulvert under FV 950. Se figur 1 og 2. Figur 1 Røtter og etablert vannspeil i OV250 BTG Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

7 7 Figur 2 Grus og røtter i OV250 BTG TV-rapporten tyder på at SVVs nett går fra kulvert og ned til grøft ved jernbanen. Videre stikkrenne i grøft ved jernbanen eies av Jernbaneverket. Utløp fra denne stikkrennen er i flomålet. Trondheim kommune har trolig tilknyttet drens fra vannkummer i profil 88,70 oppstrøms kum 1 med OV150 BTG. Befaring utført tyder på at kummer er i god stand og riktig plassert i grøftene. Ved inspeksjon utført av Gjøvaag er det avdekket at det går to ledninger til kum 1. Dette er tegnet inn på G01. Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

8 Side: Sign JBJ Rev.: 02 Figur 3 Sandfang vest for kulvert ved Fv 950 Figur 4 Oppstrøms oversikt av flomål ved utløp av stikkrenne vest for jernbanen. Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

9 9 4.2 Flomveg Trondheim kommune angir at Fv874 har flomveger langs veggrøftene markert med blå og lilla farge. Figur 5 Utklipp flomveger iht TK oversikt Planlagte stikkrenner ivaretar flomveger som angitt på figur 5. Kommunen beregner også flomveger der stikkrenner / inntak forutsettes ute av drift. Flomvann vil da følge grøfter, evt krysse Fv 874 ved kryss Fv 950 og så fylle kulverten med vann inntil at flomvann renner over jordet mot jernbanen. 4.3 Rensing Forespørsel er rettet til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Følgende tilbakemelding er mottatt den 3/ fra Tore Haugen hos fylkesmannen: Vi har funnet ut at det ikke er nødvendig med egen utslippstillatelse for et slikt tiltak. Virksomheten må påse at utslippet føres ut på en slik måte at blir blandet godt inn i vannmassene og må være oppmerksom på at det er en badeplass i nærheten. Oljevernberedskap Hvis det ikke skal være noen vaskeplass på området er ikke tiltaket omfattet av kap. 15 i forurensningsforskriften (oljeholdig avløpsvann). Men bedriften er omfattet av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) og må foreta en risikovurdering av tiltaket. I de videre arbeider planlegges det ikke rensetiltak utover at sandfang etableres i lavpunkt. I reguleringsplanforslagets risikovurdering inkluderes «oljevernberedskap». Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

10 Fordrøyning Trondheim kommune angir at hvis overvann tilknyttes kommunalt OV150 må fordrøyningstiltak iverksettes. Fra referat i oppstartsmøte: «Overvann må fordrøyes jf krav i Trondheim kommunes VAnorm. Det må tas hensyn til at Væresvegen 150 OV 1981 har begrenset kapasitet.» Det planlegges ikke med overvann tilknyttet kommunale ledninger og tiltak iht VA-Norm oppfattes som ikke relevant for SVVs ledninger. 5 TRANSPORTSYSTEM Stikkrenner må etableres / tilpasses der nye veier krysser eksisterende grøfter. 5.1 Rør Betong benyttes til stikkrenner. Minstedimensjon DN300. Betong benyttes til slukledninger. Minstedimensjon DN Kummer Inspeksjonskummer og sandfangkummer skal være av betong med innvendig dimensjon 1000 mm. Minimum sandvolum skal være 0,75 m 3. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Hvis overvannet føres til kommunale ledninger, må sandfangene ha dykker. Hjelpesluk bør kun benyttes dersom det ikke er praktisk mulig å plassere sandfangskum. Avstand mellom hjelpesluk og sandfang bør helst ikke være større enn 5 meter, og ledningen bør legges med så godt fall som mulig. Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

11 11 6 TILTAK I forespørselen er det angitt «Ved utarbeidelse av drensplanen må det velges kostnadseffektive løsninger.» 6.1 Slukplassering VNT foreslår at kantstein minimeres og at overvann fra parkeringsflater ledes til eksisterende grøfter. 6.2 Stikkrenner VNT foreslår at stikkrenner legges under ny holdeplass på Fv 874. VNT foreslår at eksisterende stikkrenner skiftes ut ved innkjøring til parkeringsplassen på Fv 874. VNT foreslår at grøft langs gang/sykkelveg ved Fv950 og det etableres stikkrenner der gangadkomst fra parkeringsplass er prosjektert. Gjeldende vegmodeller inneholder ikke disse adkomstene og det er da forutsatt grøft kan beholdes og stikkrenner kan legges under adkomstene. Basert på gjeldende vegmodell må sandfang SF1 etableres ved sykkelhotell pga lavpunkt ved kantstein. Stikkrenne under jernbanen har størrelse 600x600mm. Jernbaneverket oppgir at kapasiteten er omtrentlig på 426 l/s og har iflg JBV manglende kapasitet i forhold til 200-årsflom. Ved 200-års flom vil størstedelen av vannmengden komme fra områder lenger opp i nedslagsfeltet enn det planlagte tiltaket som ligger forholdsvis langt ned. Bidraget som kommer fra området der tiltaket ligger vil derfor ikke føre til forverrede dreneringsforhold ved jernbanen. 6.3 Elementliste Følgende elementer (prosesskode) er identifisert: 42 Lukkede rørgrøfter o Grøft inntil 2m under trau 46m 43.2 Overvannsledning Dimensjon o 200 BTG 46m o 300 BTG 122m Tilknytninger til eksisterende anlegg Anlegg o OV 200 til eks OV ledning 1 stk Klargjøring av anlegg Iht til kommunal norm o Tetthetsprøving, TV-kjøring og spyling 46m Sandfang Dimensjon o Ø stk Inspeksjonskummer Dimensjon Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\

12 12 o Ø stk Hvis kommunal vannledning og drensledning er lagt slik tegning viser medfører dette kostnader med nærføring. Det virker ikke sannsynlig at kommunen har valgt en slik trase med mange vertikale bend og tilhørende dyp drensledning ved kryssing av fylkesvegen. Q:\Prosjekt\2016\ Rammeavtale FV950 Være innfartsparkering\2. Fag\Notat\VA\VA-01\