OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse"

Transkript

1 OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse

2 Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg via markoverflate, grøfter, rennesteiner, ledninger. LOD/LOH Lokal OvervannsDisponering/-Håndtering

3 OVERVANN Kvantitet Kvalitet

4

5 Nedbør Urbaniseringens effekt på arealavrenning Avrenning

6 Urbanisering og tradisjonell OV-håndtering : Økt overvannsavrenning i mengde og intensitet Økt vannhastighet og fare for erosjon Redusert minstevannsføring Senkning av grunnvannstanden samt skader på vegetasjon og bygningskonstruksjoner. Utslipp og spredning av overvannsforurensinger (tungmetaller og miljøgifter mm). Forurensning som følge av overløp fra overbelastet avløpssystemet Forringelse av det økologiske miljø (reduksjon av det biologiske mangfold) TRADISJONELL OVERVANNSHÅNDTERING (Rosenquist & Hakeman, 1991)

7 Utløp, overvannsledning fra vegsluker

8 Overløp: fortynnet avløpsvann avlastes hyppig til resipient (bekkeinntak, gatesluker o.l. er tilknyttet avløpsledninger og medfører hyppig overløpsdrift ved nedbør)

9 Sperring av flomveier..

10

11 Hvordan få til slike løsninger? Hydrologisk orientert planlegging Innsikt og kunnskap (vassdrag, økosystem, avrenning/vannkvalitet, forurensning, løsninger,.) Samarbeid og ansvarfordeling Helhetlig planlegging på alle plannivå Strategi. Krav/retningslinjer. ØKOLOGISK OVERVANNSHÅNDTERING (Rosenquist & Hakeman, 1991)

12 Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. INNHOLDSLISTE: Innledning Strategi Planlegging og gjennomføring Beregning av overvannsmengder Overvannshåndtering Lokal OV-håndtering Tradisjonell OV-håndtering Flomveier Erosjon og sedimentering Hensyn til kaldt klima Resipientklassifisering Overvannskvalitet Forurensninger i overvann Behov for rensing Aktuelle rensetiltak

13 HVORFOR NYE RETNINGSLINJER? Nye utbyggingsområder og fortetting øker belastning på nedstrøms vassdrag eller ledningsanlegg (flom, overløpsforurensning, erosjon,..), endrer grunnvannstand osv.. Økende trafikk, urbanisering og annen forurensende aktivitet forurenser vassdrag. Økt fokus på resipienter og vannkvalitet. Klimaendring (mer nedbør/avrenning) Økt fokus fra forsikringsselskaper mhp. flomskader/kjelleroversvømmelser. Lovverk (PBL, Vannressursloven, Forurensningsloven, Rammedirektiv for vann, Naboloven) Nye retningslinjer for OV-håndtering: Dokumentet skal være en veileder for alle som planlegger, prosjekterer eller bygger anlegg hvor overvannshåndtering er en del av tiltaket. Dokumentet setter krav til hvilke planer som skal/bør utarbeides og hva disse bør inneholde, hvilke løsninger som skal prioriteres osv.

14 Lokal overvannshåndtering (LOH) God overvannshåndtering i urbane strøk kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalanse i området (naturtilstanden). Slike løsninger kan betegnes Lokal overvannshåndtering (LOH). Gode helhetlige løsninger forutsetter også en hydrologisk orientert arealplanlegging. Hovedelementene i lokal overvannshåndtering er infiltrasjon og fordrøyning. Ved infiltrasjon infiltreres vannet direkte til grunnen, enten via terrengoverflaten eller via ulike magasin/ grøfter i grunnen. Ved fordrøyning ledes overvannet til et åpent/lukket basseng hvor det fordrøyes før det kontrollert føres til grunnen, lokal resipient eller avløps-/overvannsledningsnett. Ofte må det benyttes kombinasjonsløsninger av infiltrasjon og fordrøyning i åpent/lukket basseng. Lokal overvannshåndtering medfører også ofte en betydelig rensing av overvannet, avhengig av hvilke løsninger som benyttes.

15 Kreve at planaktør/utbygger utarbeider nødvendige planer for overvannshåndtering. Helhetlig overvannsplan (hva er en helhetlig overvannsplan?) Plan for å hindre forurensing av overvann (arealbruksplanlegging/arealutforming) - Bensinstasjoner - Verksteder - Vaske-/skylleplasser - Store parkeringsplasser - Terminalområder - Industriområder, næringsområder,. - Lasteplasser, lagringsplasser, omlasting, - Avfallsplasser, gjenbruksstasjoner, gjenvinningsanlegg, - Vegarealer (sterkt trafikkerte) Plan for beskyttelse av vegetasjon Anleggsplan (plan mhp. overvannshåndtering, utvasking, forurensing o.l. i anleggsfasen)

16 Generelle prinsipper Forurenset overvann bør samles og ledes til utslippspunkt hvor miljøskade ikke oppstår, evt. renses før utslipp. Økning i overvannsavrenning fra området ved utbygging er i utgangspunktet ikke tillatt. Kommunen kan sette krav til maksimalt påslipp til offentlig ledning. Overvannet bør håndteres innenfor det området det produseres. Spesiell tillatelse kreves for å lede overvannet ut av det naturlige nedbørsfeltet ved bruk av kunstige tiltak (ledninger, tunneller, kanaler,.). Bekkelukkinger tillates ikke. Gjenåpning av tidligere bekkelukkinger skal vurderes. Bekkeskråninger/vannveier må sikres mot erosjon og utglidning Potensialet for overvannshåndtering på grøntområder må undersøkes. Naturlig vegetasjon beholdes/erstattes. Vegetasjonsarealer, marksone, oppsprukket berggrunn m.m. utnyttes til infiltrasjon Unødig komprimering av naturlig grunn må unngås. Anleggskjøring o.l. må ikke tillates på infiltrasjonsflater. Valg av jordtype og tilsåing bør utføres ut fra infiltrasjonshensyn. Nødflomveg skal alltid planlegges/etableres. Bruk av trafikkarealer, plasser, parker o.l. kan vurderes som flomareal. osv

17 Ved feltutbygginger o.l. Hydrologisk orientert arealplanlegging og landskapsutforming. Utnytt naturgitte muligheter til infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Åpne overvannsløsninger. Etabler buffere mellom tette flater/urbanisert område og vassdrag (filterstriper, vegetasjonsområder) Bruk av vegetasjonskledte grøfter langs vegflater (infiltrasjon, rensing, fordrøyning). Etabler minst mulig andel tette flater. Lede avrenning fra tette flater til terreng, infiltrasjonsflater eller fordrøyningsmagasin Bruk av ikke-tette overflatedekker i stedet for tett asfalt på gang-, sykkel-, parkerings- og kjørearealer (porøs asfalt, brostein, betongkasetter, grusdekke etc.) Sluk unngås koblet direkte til ledningsnettet. Eksisterende sluk frakobles dersom lokal løsning kan benyttes. Egne fordrøynings- eller infiltrasjonsanlegg kan etableres for området. Sprengsteinsfyllinger/-grøfter i veger og plasser kan benyttes til infiltrasjon og fordrøyningsmagasin. Sand-/steinfang på alle innløp til lednings-/fordrøyningssystemet (hindre tiltetting). osv

18 På tomten Takvann/drensvann skal normalt ikke tilkoples ledningsnettet. I eksisterende områder bør om mulig takvann/drensvann frakobles fellessystemet og ledes til grunnen eller til infiltrasjonsflater. Fall fra bygning mot terreng. Bruk av ikke-tette overflater i stedet for tett asfalt på biloppstillingsplasser/oppkjørsler skal vurderes. Bruk av lokale fordrøyningsmagasin. Evt. med struping før videreføring til overvannsledning. Bevar mest mulig av opprinnelig infiltrasjonsgrunn og vegetasjon på tomten Bruk av grønne tak. Som alternativ til tunge, tradisjonelle torvtak kan lettere vegetasjonstak benyttes (total tykkelse 8-10cm) Miljøvennlige materialvalg (bygningsmaterialer o.l.) osv

19 FLOMVEIER Overvannshåndteringen må vurderes med hensyn på både normal nedbørssituasjon og flom. Dersom ledningssystemet blir overbelastet, tiltettet eller ødelagt, bør det finnes et avrenningssystem på overflaten som overvannet kan renne bort på uten å gjøre skade. Flomveier skal dimensjoneres for å kunne ta unna all avrenning fra hele nedbørsfeltet. Flomveier skal planlegges både på overordnet plannivå og detaljert plannivå. Veg- og gateoverflaten kan inngå som en del av flomvegen. Dette forutsetter særskilt begrunnelse, samt godkjenning av rette myndighet.

20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av anlegg for LOH 2. Mal for informasjonsmateriale vedr. kjelleroversvømmelser 3. Eksempel på OV-håndtering, Sandnes 4. Rettsregler, rettspraksis og myndighet 5. Eksempler på kommunale retningslinjer og krav 6. Beregningsmetoder og datagrunnlag 7. Litteraturoversikt

21 NORVAR veileder (Prosjektrapport 144/2005) Bak veiledningen i overvannshåndtering, står NORVAR (vann- og avløpsbransjens interesseorganisasjon) med støtte fra bl.a. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH). Bakgrunnen for rapporten er at vann- og avløpssektoren ser et behov for økt fokus og kompetanse på området overvannshåndtering og urbane flommer. Målgruppen er politikere, arealplanleggere, vann- og avløpsingeniører og andre relevante aktører på området. Samarbeid NORVARs veiledning for overvannshåndtering skal være et verktøy for at målgruppen skal bli flinkere til å samarbeide for helhetlige gode løsninger for reduksjon av overvannsskader. Den viser med konkrete eksempler hvordan en på ulike fagfelt kan finne bedre løsninger for overvannshåndteringen. Løsning For å lykkes med å redusert overvannsskadene er det viktig å se på overvannet som en ressurs, bl.a. ved å bruke vannet som et estetisk element i åpne bekker og dammer. Veiledningen forteller om en treleddsstrategi for å lykkes. Ledd 1 inneholder løsninger for å fange opp og infiltrere mindre nedbørsmengder. Ledd 2 er løsninger for forsinking, fordrøyning og bortledning av større nedbørsmengder, mens ledd 3 i strategien inneholder planlegging av helhetlige flomveier for de største vannmengdene, som det ikke er mulig å ta vare på i ledd 1 og 2. Mange av de største flomskadene kan unngås hvis en på et tidlig planstadium tenker gjennom hvor vannet skal ta veien når ledningsnettet ikke kan ta unna.

22

23 INFILTRASJONSGRØFT, SANDSLI

24 Bekk/infiltrasjonsgrøft

25

26 Infiltrasjonsgrøft

27

28

29 Amfi som fordrøynings- og infiltrasjonsbasseng (Malmø)

30 Lekeplass som fordrøynings- og infiltrasjonsbasseng (Malmø)

31 Også harde overflater kan slippe vann igjennom.

32

33 Hydrologisk orientert arealbruk Minst mulig andel tette flater Etabler/utnytt permeable overflater, infiltrasjonsmuligheter Etabler/utnytt fordrøyningsmuligheter Kildekontroll forurensninger Takk for oppmerksomheten!

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Vann- og avløpsetaten

RETNINGSLINJER FOR OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Vann- og avløpsetaten RETNINGSLINJER FOR OVERVANNSHÅNDTERING I BERGEN KOMMUNE Bergen kommune Byrådsavdeling for byutvikling Vann- og avløpsetaten Utgave: 11.02.2005 INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Hensikt med OV-retningslinjer...

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03

Nordplan AS. Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka. Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka Utgave: 1 Dato: 2014-07-03 Hydrologi og overvannvurderinger for Knapstadmarka 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Hydrologi og overvannvurderinger

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19

Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Oppdrag: 533831 Fullførelse av reguleringsplan for Aase Gård felt I og J Dato: 2014-02-19 Skrevet av: Kjerlaug Marie Kuløy Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand og Arne

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER

4. VANN- OG AVLØPSANLEGG, EKSISTERENDE OG NYE LEDNINGER BERGEN KOMMUNE, ÅRSTAD BYDEL. NATTLANDSFJELLET, GNR. 11 BNR. 366 M. FL. REG. PLANID 61960000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1913-notat VA-rammeplan Bergen, 29.04 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB UMB Endring i mengde

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN

PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Grønne muligheter 31.01.2012 Presentert av Kjell Myhr Fabrikksjef / Siv. ing. Aaltvedt Betong PERMEABLE DEKKER AV BELEGNINGSSTEIN Norsk veileder for dimensjonering,

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Felt F/K/I 01 er det tenkt å reise bygg for kombinert bruk innenfor reguleringsformålet. Dvs. butikker, kontorer, lager og lett industri.

Felt F/K/I 01 er det tenkt å reise bygg for kombinert bruk innenfor reguleringsformålet. Dvs. butikker, kontorer, lager og lett industri. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. ÅSANE BYGGSENTER, GNR. 181 BNR. 5, 18 M. FL. PLANNR.: 1965.00.00 VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 6113-notat VA-rammeplan Bergen, 28.02 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Fordrøyning i betongrør

Fordrøyning i betongrør Foto: Jan Erik Skau, Fredriksstad Blad Fordrøyning i betongrør Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer. Dette krever nytenking ved prosjektering av nye ledningsanlegg. Utbygging

Detaljer

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan

Røyken Næringspark Felt C. Overvannsplan Røyken Næringspark Felt C Overvannsplan 2 Røyken Eiendomsutvikling AS Overvannsplan Felt C Røyken Næringspark COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr Versjonsnr

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein

Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein Dimensjonering og bruk av permeable dekker med belegningsstein En kort veiledning i bruk av permeable dekker Tekst: Kjell Myhr, Aaltvedt Betong Oktober 2013 1 Økende problemer med overvann Kapasiteten

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Tekna: Kurs: Drift av avløpsledningsnett 6 7. mai 2014: fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold (8) Vann fra veger: Fungerer systemene for vegvann? Utvidet utgave

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des. Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Møre og Romsdal fylke Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Rica Parken Hoel, Ålesund 03.-04 juni 2008. VA-konferansen 2008

Møre og Romsdal fylke Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Rica Parken Hoel, Ålesund 03.-04 juni 2008. VA-konferansen 2008 Møre og Romsdal fylke Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Rica Parken Hoel, Ålesund 03.-04 juni 2008 Årsmøte Driftsassistansen Konsekvenser av klimaendringene for overvannshåndteringen En oversikt

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Overvann til glede og besvær

Overvann til glede og besvær Overvann til glede og besvær «Den gode overvannssøknaden» Bent C. Braskerud Oslo VAV 6. mai 2015 Avrenning Økt urbanisering og klimaendring => avrenningen Ekstra klimapådrag Avløpnettets kapasitet Tid

Detaljer

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE

NOTAT NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE Oppdragsgiver: Mathis Tinne Oppdrag: 535198 Forprosjekt VA Nybuåsen Del: Dato: 2014-07-07 Skrevet av: Frank Jacobsen Kvalitetskontroll: Magnus Skrindo NOTAT VA NYBUÅSEN BOLIGOMRÅDE INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Norm for overvannshåndtering

Norm for overvannshåndtering Norm for overvannshåndtering 2015 Ås kommune Vedtatt av kommunestyret 02.09.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Forord 2. Innledning og hovedprinsipper 2.1 Klimaendringer 2.2 Nedbør 2.3 Snø/vintersituasjon 4

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger

Detaljer

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Hvorfor velge åpne overvannsløsninger. Johan Steffensen, VAV 31 januar 2012 Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Bedre vannkvaliet Ressurs for opplevelse,

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

NOTAT OM PÅSLIPP TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT OG ANLEGGSVIRKSOMHET

NOTAT OM PÅSLIPP TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT OG ANLEGGSVIRKSOMHET NOTAT OM PÅSLIPP TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT OG ANLEGGSVIRKSOMHET 1. Bakgrunn Kommunen har flere roller og oppgaver etter forurensningsforskriften 1 kapittel 15 - Oljeholdig avløpsvann og kapittel 15 A

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Overvannsveileder for Kristiansand kommune

TEKNISK Ingeniørvesenet. Overvannsveileder for Kristiansand kommune Overvannsveileder for Kristiansand kommune Vedtatt av byutviklingsstyret 13.03.2014 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG REGELVERK... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Endringer knyttet til utbygging... 4 1.3 Tradisjonelle

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det..

Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Fagus Vinterkonferanse 2009 Lokal vannhåndtering Miljøvennlig og stemningsskapende ressursbruk Nansenparken, Fornebu Slik gjorde vi det.. Hoveddilemma hvordan sikre et vakkert vannanlegg, innenfor gode

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING EN VEILEDER FOR UTBYGGER

OVERVANNSHÅNDTERING EN VEILEDER FOR UTBYGGER Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Vedtatt 12.10.2011, versjon 1.0 Revidert: 14.03.2012, versjon 1.1 Revidert: 13.02.2015, versjon 1.2 OVERVANNSHÅNDTERING EN VEILEDER FOR UTBYGGER Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes kommune. Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved detaljregulering OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Sandnes brannstasjon OPPDRAGSGIVER Sandnes kommune EMNE Overvannshåndtering, tilkopling spillvann og vann ved DATO / REVISJON: 27.august 2014 DOKUMENTKODE: 217213-RIVA-RAP- 001_Overvannshåndtering

Detaljer

RAPPORT. Kostnader og nytte ved overvannstiltak 2015/02. Kristin Magnussen, Anja Wingstedt, Ingeborg Rasmussen, Rasmus Reinvang

RAPPORT. Kostnader og nytte ved overvannstiltak 2015/02. Kristin Magnussen, Anja Wingstedt, Ingeborg Rasmussen, Rasmus Reinvang RAPPORT 2015/02 Kostnader og nytte ved overvannstiltak Kristin Magnussen, Anja Wingstedt, Ingeborg Rasmussen, Rasmus Reinvang Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/02 Oppdragsgiver Rapporttittel

Detaljer

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015 Erfaringarfråkommunanei Hordaland Loen 14 oktober 2015 Moment Skal seielitt om; Regelverk og praksis i Bergen kommune Revisjon av VA norm våren 2015 for 10 kommunarrundt Bergen i høve til handtering av

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet Foredrag C7: Klima og transport, flom og erosjon Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet 27. 29. mai 2008 Innhold Håndbok 018 Klima og transport -

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010

Risiko- og sårbarhetsanalyse av reguleringsplan for Vold og Lund søndre. HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 HRTB AS arkitekter MNAL 30.06.2010 IDENTIFISERTE FARER Beskrivelse av faren 1 Ekstremnedbør 1.1 Beregninger/modellering av overvannsnettet, for de aktuelle overvannssonene i Hamar, viser i dag kapasitetsproblemer.

Detaljer

Grønn overflatefaktor

Grønn overflatefaktor Byplankontoret Områdeplan for Brøset Vedlegg 2 til bestemmelsene: Grønn overflatefaktor Dato: 08.03.2013 2 Grønn overflatefaktor Hva er grønn overflatefaktor På Brøset planlegges det en tett bydel. For

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Norsk Vannforening Vann i bymiljø

Norsk Vannforening Vann i bymiljø Norsk Vannforening Vann i bymiljø Bergen kommunes overvannsnorm og problemstillinger knyttet til: Nedbør Klimaendringer Klimatilpasning Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vannforening 13.10.10 ms 1 Vann-

Detaljer

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Håndtering av overvann i et våtere og villere klima Norske landskapsingeniørers forening Fagdag og årsmøte fredag 21.mars 2014 NMBU Amanuensis Jon Arne Engan (jon.arne.engan@nmbu.no) Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune

Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune Norsk vannforening 23.05. 2012 Forurenset overvann Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune «Mandat» Er overvannsstrategi nødvendig? Separering fordeler /ulemper;

Detaljer

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Saknr. 16/1614-2 Saksbehandler: Elise Bringslid Trine Frisli Fjøsne Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Innstilling til vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer

Detaljer

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen Hvordan arbeider kommunen med klimatilpasning Norm for overvannshåndtering m/tydelige krav Lokal håndtering, åpne løsninger, flomveier Skal vurderes

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.

Detaljer

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune

GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering. Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune GIS programvare et godt verktøy for planlegging av overvannshåndtering Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Nedre Eiker Frida 6. august 2012 TEK10 7-1 Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Det 20. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeologi Knut S. Heiers konferansesenter, NGU 14. 15. februar 2011 Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Av Sveinn T. Thorolfsson Institutt

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

30 år med urbanhydrologisk forskning i Bergen. Historikk Hva har vi lært Hva har det betydd Hvordan bruker vi resultatene

30 år med urbanhydrologisk forskning i Bergen. Historikk Hva har vi lært Hva har det betydd Hvordan bruker vi resultatene 30 år med urbanhydrologisk forskning i Bergen Historikk Hva har vi lært Hva har det betydd Hvordan bruker vi resultatene Magnar Sekse Fagdirektør VA Juleseminar 07.12.11 PUB ms 1 Prosjektgruppen for Urbanhydrologisk

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Varmere, våtere, villere. Høstkonferansen, Norsk Kommunalteknisk Forening 20. Oktober 2015 Per Møller-Pedersen Storm Aqua AS

Varmere, våtere, villere. Høstkonferansen, Norsk Kommunalteknisk Forening 20. Oktober 2015 Per Møller-Pedersen Storm Aqua AS Varmere, våtere, villere Høstkonferansen, Norsk Kommunalteknisk Forening 20. Oktober 2015 Per Møller-Pedersen Storm Aqua AS Skjæveland Gruppen En innovativ leverandør av systemløsninger Skjæveland Cementstøperi

Detaljer

LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE VANN, AVLØP OG ENERGI NOTAT, mars 2015

LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE VANN, AVLØP OG ENERGI NOTAT, mars 2015 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE VANN, AVLØP OG ENERGI NOTAT, mars 2015 Bakgrunn Dette notatet omhandler nåværende situasjon for vann, avløp og energi, og konsekvensene for dette av en eventuell utbygging

Detaljer