OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

Transkript

1 OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse

2 Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg via markoverflate, grøfter, rennesteiner, ledninger. LOD/LOH Lokal OvervannsDisponering/-Håndtering

3 OVERVANN Kvantitet Kvalitet

4

5 Nedbør Urbaniseringens effekt på arealavrenning Avrenning

6 Urbanisering og tradisjonell OV-håndtering : Økt overvannsavrenning i mengde og intensitet Økt vannhastighet og fare for erosjon Redusert minstevannsføring Senkning av grunnvannstanden samt skader på vegetasjon og bygningskonstruksjoner. Utslipp og spredning av overvannsforurensinger (tungmetaller og miljøgifter mm). Forurensning som følge av overløp fra overbelastet avløpssystemet Forringelse av det økologiske miljø (reduksjon av det biologiske mangfold) TRADISJONELL OVERVANNSHÅNDTERING (Rosenquist & Hakeman, 1991)

7 Utløp, overvannsledning fra vegsluker

8 Overløp: fortynnet avløpsvann avlastes hyppig til resipient (bekkeinntak, gatesluker o.l. er tilknyttet avløpsledninger og medfører hyppig overløpsdrift ved nedbør)

9 Sperring av flomveier..

10

11 Hvordan få til slike løsninger? Hydrologisk orientert planlegging Innsikt og kunnskap (vassdrag, økosystem, avrenning/vannkvalitet, forurensning, løsninger,.) Samarbeid og ansvarfordeling Helhetlig planlegging på alle plannivå Strategi. Krav/retningslinjer. ØKOLOGISK OVERVANNSHÅNDTERING (Rosenquist & Hakeman, 1991)

12 Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune. INNHOLDSLISTE: Innledning Strategi Planlegging og gjennomføring Beregning av overvannsmengder Overvannshåndtering Lokal OV-håndtering Tradisjonell OV-håndtering Flomveier Erosjon og sedimentering Hensyn til kaldt klima Resipientklassifisering Overvannskvalitet Forurensninger i overvann Behov for rensing Aktuelle rensetiltak

13 HVORFOR NYE RETNINGSLINJER? Nye utbyggingsområder og fortetting øker belastning på nedstrøms vassdrag eller ledningsanlegg (flom, overløpsforurensning, erosjon,..), endrer grunnvannstand osv.. Økende trafikk, urbanisering og annen forurensende aktivitet forurenser vassdrag. Økt fokus på resipienter og vannkvalitet. Klimaendring (mer nedbør/avrenning) Økt fokus fra forsikringsselskaper mhp. flomskader/kjelleroversvømmelser. Lovverk (PBL, Vannressursloven, Forurensningsloven, Rammedirektiv for vann, Naboloven) Nye retningslinjer for OV-håndtering: Dokumentet skal være en veileder for alle som planlegger, prosjekterer eller bygger anlegg hvor overvannshåndtering er en del av tiltaket. Dokumentet setter krav til hvilke planer som skal/bør utarbeides og hva disse bør inneholde, hvilke løsninger som skal prioriteres osv.

14 Lokal overvannshåndtering (LOH) God overvannshåndtering i urbane strøk kan oppnås gjennom løsninger som i størst mulig grad opprettholder den naturlige vannbalanse i området (naturtilstanden). Slike løsninger kan betegnes Lokal overvannshåndtering (LOH). Gode helhetlige løsninger forutsetter også en hydrologisk orientert arealplanlegging. Hovedelementene i lokal overvannshåndtering er infiltrasjon og fordrøyning. Ved infiltrasjon infiltreres vannet direkte til grunnen, enten via terrengoverflaten eller via ulike magasin/ grøfter i grunnen. Ved fordrøyning ledes overvannet til et åpent/lukket basseng hvor det fordrøyes før det kontrollert føres til grunnen, lokal resipient eller avløps-/overvannsledningsnett. Ofte må det benyttes kombinasjonsløsninger av infiltrasjon og fordrøyning i åpent/lukket basseng. Lokal overvannshåndtering medfører også ofte en betydelig rensing av overvannet, avhengig av hvilke løsninger som benyttes.

15 Kreve at planaktør/utbygger utarbeider nødvendige planer for overvannshåndtering. Helhetlig overvannsplan (hva er en helhetlig overvannsplan?) Plan for å hindre forurensing av overvann (arealbruksplanlegging/arealutforming) - Bensinstasjoner - Verksteder - Vaske-/skylleplasser - Store parkeringsplasser - Terminalområder - Industriområder, næringsområder,. - Lasteplasser, lagringsplasser, omlasting, - Avfallsplasser, gjenbruksstasjoner, gjenvinningsanlegg, - Vegarealer (sterkt trafikkerte) Plan for beskyttelse av vegetasjon Anleggsplan (plan mhp. overvannshåndtering, utvasking, forurensing o.l. i anleggsfasen)

16 Generelle prinsipper Forurenset overvann bør samles og ledes til utslippspunkt hvor miljøskade ikke oppstår, evt. renses før utslipp. Økning i overvannsavrenning fra området ved utbygging er i utgangspunktet ikke tillatt. Kommunen kan sette krav til maksimalt påslipp til offentlig ledning. Overvannet bør håndteres innenfor det området det produseres. Spesiell tillatelse kreves for å lede overvannet ut av det naturlige nedbørsfeltet ved bruk av kunstige tiltak (ledninger, tunneller, kanaler,.). Bekkelukkinger tillates ikke. Gjenåpning av tidligere bekkelukkinger skal vurderes. Bekkeskråninger/vannveier må sikres mot erosjon og utglidning Potensialet for overvannshåndtering på grøntområder må undersøkes. Naturlig vegetasjon beholdes/erstattes. Vegetasjonsarealer, marksone, oppsprukket berggrunn m.m. utnyttes til infiltrasjon Unødig komprimering av naturlig grunn må unngås. Anleggskjøring o.l. må ikke tillates på infiltrasjonsflater. Valg av jordtype og tilsåing bør utføres ut fra infiltrasjonshensyn. Nødflomveg skal alltid planlegges/etableres. Bruk av trafikkarealer, plasser, parker o.l. kan vurderes som flomareal. osv

17 Ved feltutbygginger o.l. Hydrologisk orientert arealplanlegging og landskapsutforming. Utnytt naturgitte muligheter til infiltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Åpne overvannsløsninger. Etabler buffere mellom tette flater/urbanisert område og vassdrag (filterstriper, vegetasjonsområder) Bruk av vegetasjonskledte grøfter langs vegflater (infiltrasjon, rensing, fordrøyning). Etabler minst mulig andel tette flater. Lede avrenning fra tette flater til terreng, infiltrasjonsflater eller fordrøyningsmagasin Bruk av ikke-tette overflatedekker i stedet for tett asfalt på gang-, sykkel-, parkerings- og kjørearealer (porøs asfalt, brostein, betongkasetter, grusdekke etc.) Sluk unngås koblet direkte til ledningsnettet. Eksisterende sluk frakobles dersom lokal løsning kan benyttes. Egne fordrøynings- eller infiltrasjonsanlegg kan etableres for området. Sprengsteinsfyllinger/-grøfter i veger og plasser kan benyttes til infiltrasjon og fordrøyningsmagasin. Sand-/steinfang på alle innløp til lednings-/fordrøyningssystemet (hindre tiltetting). osv

18 På tomten Takvann/drensvann skal normalt ikke tilkoples ledningsnettet. I eksisterende områder bør om mulig takvann/drensvann frakobles fellessystemet og ledes til grunnen eller til infiltrasjonsflater. Fall fra bygning mot terreng. Bruk av ikke-tette overflater i stedet for tett asfalt på biloppstillingsplasser/oppkjørsler skal vurderes. Bruk av lokale fordrøyningsmagasin. Evt. med struping før videreføring til overvannsledning. Bevar mest mulig av opprinnelig infiltrasjonsgrunn og vegetasjon på tomten Bruk av grønne tak. Som alternativ til tunge, tradisjonelle torvtak kan lettere vegetasjonstak benyttes (total tykkelse 8-10cm) Miljøvennlige materialvalg (bygningsmaterialer o.l.) osv

19 FLOMVEIER Overvannshåndteringen må vurderes med hensyn på både normal nedbørssituasjon og flom. Dersom ledningssystemet blir overbelastet, tiltettet eller ødelagt, bør det finnes et avrenningssystem på overflaten som overvannet kan renne bort på uten å gjøre skade. Flomveier skal dimensjoneres for å kunne ta unna all avrenning fra hele nedbørsfeltet. Flomveier skal planlegges både på overordnet plannivå og detaljert plannivå. Veg- og gateoverflaten kan inngå som en del av flomvegen. Dette forutsetter særskilt begrunnelse, samt godkjenning av rette myndighet.

20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av anlegg for LOH 2. Mal for informasjonsmateriale vedr. kjelleroversvømmelser 3. Eksempel på OV-håndtering, Sandnes 4. Rettsregler, rettspraksis og myndighet 5. Eksempler på kommunale retningslinjer og krav 6. Beregningsmetoder og datagrunnlag 7. Litteraturoversikt

21 NORVAR veileder (Prosjektrapport 144/2005) Bak veiledningen i overvannshåndtering, står NORVAR (vann- og avløpsbransjens interesseorganisasjon) med støtte fra bl.a. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH). Bakgrunnen for rapporten er at vann- og avløpssektoren ser et behov for økt fokus og kompetanse på området overvannshåndtering og urbane flommer. Målgruppen er politikere, arealplanleggere, vann- og avløpsingeniører og andre relevante aktører på området. Samarbeid NORVARs veiledning for overvannshåndtering skal være et verktøy for at målgruppen skal bli flinkere til å samarbeide for helhetlige gode løsninger for reduksjon av overvannsskader. Den viser med konkrete eksempler hvordan en på ulike fagfelt kan finne bedre løsninger for overvannshåndteringen. Løsning For å lykkes med å redusert overvannsskadene er det viktig å se på overvannet som en ressurs, bl.a. ved å bruke vannet som et estetisk element i åpne bekker og dammer. Veiledningen forteller om en treleddsstrategi for å lykkes. Ledd 1 inneholder løsninger for å fange opp og infiltrere mindre nedbørsmengder. Ledd 2 er løsninger for forsinking, fordrøyning og bortledning av større nedbørsmengder, mens ledd 3 i strategien inneholder planlegging av helhetlige flomveier for de største vannmengdene, som det ikke er mulig å ta vare på i ledd 1 og 2. Mange av de største flomskadene kan unngås hvis en på et tidlig planstadium tenker gjennom hvor vannet skal ta veien når ledningsnettet ikke kan ta unna.

22

23 INFILTRASJONSGRØFT, SANDSLI

24 Bekk/infiltrasjonsgrøft

25

26 Infiltrasjonsgrøft

27

28

29 Amfi som fordrøynings- og infiltrasjonsbasseng (Malmø)

30 Lekeplass som fordrøynings- og infiltrasjonsbasseng (Malmø)

31 Også harde overflater kan slippe vann igjennom.

32

33 Hydrologisk orientert arealbruk Minst mulig andel tette flater Etabler/utnytt permeable overflater, infiltrasjonsmuligheter Etabler/utnytt fordrøyningsmuligheter Kildekontroll forurensninger Takk for oppmerksomheten!