NOTAT. Thea Cegla, prosjektgruppa for Brøset. Anne Kristine Misund og Birgitte Gisvold Johannessen

Transkript

1 NOTAT Til: Thea Cegla, prosjektgruppa for Brøset Fra: Anne Kristine Misund og Birgitte Gisvold Johannessen Tema Overvann. Innspill til konkurransegrunnlag for Brøset Dato: 19 April 2010 Kopi til: Are Risto Øyasæter 1 Visjon/ målsetning for overvannshåndteringen på Brøset Forebygge skader: Overvannet skal håndteres slik at tilfredstillende sikkerhet for liv, helse og miljø oppnås. Det vil si at overvannet ikke skal medføre ulemper eller skader som omfatter slikt som kjelleroversvømmelser, oversvømmelser av utvendige arealer og flommer både i området og nedstrøms dette. Overvannet fra området skal heller ikke medføre forringet vannkvalitet i vannforekomsten. Utnytte som ressurs: Styrke biologisk mangfold bymiljøet: Overvannet bør utnyttes som ressurs som positivt lanskapselement og for bruk til rekreasjonsformål. Gjennom bruk av åpne dammer og vannveier skal det biologiske mangfoldet fremmes. 2 Bekkeløp over området Det opprinnelige terrenget på Brøset bestod av flere ravinedaler med bekkeløp. I dag er deler av bekkeløpene lagt i rør og ravinene oppfylt. Vannet følger da ulike ledningssystemer som ikke nødvendigvis ligger der de gamle vannvegene lå. Denne delen av byen har generelt veldig lite vann i dagen. Åpne vannspeil/ bekkeløp på Brøset vil derfor kunne være en berikelse, ikke bare for området på Brøset, men for hele bydelen. 2.1 EU s Vanndirektiv Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å følge opp EU s vanndirektiv. Hovedformålet med vannrammedirektivet er å beskytte, og om nødvendig forbedre miljøstatus i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Det fastsettes miljømål for alle vannforekomster, og vannforekomstene søkes tilbakeført til så nær opptil sin naturtilstand som mulig. Dette omfatter bla Side 1 av 7

2 å at åpning av bekker som er lagt i rør skal vurderes, og at åpning skal gjennomføres der dette er hensiktsmessig. 2.2 Ulike tema som påvirker vurderinger knyttet til åpen bekk og åpne overvannsløsninger Klimatilpasning Forventede framtidige klimaendringer vil medføre økte nedbørsmengder, både når det gjelder totale mengder og intensiteter. Dette vil gi større utfordringer knyttet til avrenning og medfører at det vil være viktig med fokus på overvannshåndtering ved planlegging av en klimanøytral bydel. Flomforebyggende Åpne bekkeløp har mer fleksibilitet knyttet til kapasitet enn lukkede rør. Ved hendelser hvor vannet ikke finner slukene, eller hvor slukene har begrenset kapasitet, for eksempel ved is på bakken, vil åpne bekkeløp også medføre økt sikkerhet da vannet ved å følge terrenget vil finne disse. En ulempe ved delvis åpne bekkeløp er faren for gjentetting av bekkeinntak, noe som må hensyntas spesielt ved utforming av disse. Vannkvalitet Overvann fra urbane områder er ikke nødvendigvis rent regnvann. Avrenning fra veger, plasser, tak med mer kan i varierende grad være noe forurenset. Ved bruk av åpne bekkeløp vil man kunne få innblanding av oksygen, tilgang på sollys, bunnvegetasjon og sidevegetasjon som vil bidra til at vannet får en økt selvrensningsevne. Det vil også være mulig å etablere spesifikke tiltak i bekkeløpene for å bedre vannkvalitet, for eksempel ved bruk av sedimentering- og/eller rensedammer. Biologisk mangfold Åpen bekk og åpne overvannsløsninger vil kunne styrke det biologiske mangfoldet i området. Nye leveområder for vannlevende organismer, planter, fugler og vilt vil kunne skapes. Kombinasjon av åpent vann og grønntområder, samt tilrettelegging gir økte muligheter for livsvilkår for et mangfold av arter. Dette vil også styrke opplevelsesverdien i området. Vannet og dets potensiale som positivt bidrag til nærmiljø Åpen bekk og åpne overvannsløsninger kan være med og skape et større mangfold i friområdene. Vann kan brukes til utforskning og lek for barn. Vann kan brukes til undervisning og opplæring i skoler og barnehager. Vann kan gi positive visuelle bidrag til nærmiljøet. Vann kan bidra som et støydempende element ved at rennende vann kan brukes til å overdøve bakenforliggende trafikkstøy ell. Sikkerhet og drukningsfare Ved etablering av åpne vannspeil og vannveier i tett befolkede områder oppstår ofte et spørsmål om sikkerhet knyttet til barn og drukningsfare. Dette er et moment som må tas på alvor og som må ha stort fokus ved detaljering av anlegg. Anlegg kan sikres med muligheter for komme opp om man faller uti, ved å tilpasse kantsoner og begrense dybder. Man kan også sikre med rekkverk ell ved behov. Med fokus på slike tiltak, trenger det ikke være noen motsetning mellom sikkerhet for barn og åpne vannløsninger. Arealkrevende Åpne bekker og åpne overvannsløsninger er ofte mer arealkrevende enn tilsvarende nedgravde løsninger. Det er da viktig å se på plusseffekten disse anleggene kan gi ved å tilføre et nytt element (vannet) til omgivelsene. Ved å planlagge helhetlig kan disse elementene integreres i overflatearealene, som beplantning, som taktekking osv. Side 2 av 7

3 3 Overvannshåndtering på Brøset 3.1 Helhetlig overvannsplanlegging Overvannshåndteringen har som hovedmål å forebygge skader, men i tillegg til dette ønsker man å utnytte overvannet som en ressurs på Brøsetområdet. For å få til dette er det avgjørende at overvannet kommer inn i planleggingsprosessen på et tidlig tidspunkt. 3.2 Krav/ prinsipp Det tillates ikke at utbyggingen medfører en økning i avrenning til, eller en forringelse av vannkvalitet i, nedenforliggende vassdrag. På generell basis anbefales overvannshåndtering håndtert iht en treleddsstrategi. Infiltrasjon Forsinkning og fordrøyning Trygge flomveger Prinsippet er at første led omfatter infiltrering for håndtering av mindre nedbørshendelser. Grunnforholdene på Brøset medfører at infiltrasjon ikke er en aktuell strategi her, og man må derfor konsentrere seg og ledd to og tre ovenfor. Andre ledd omfatter anlegg for forsinkning og fordrøyning av avrenningen fra større nedbørshendelser. Forsinkning omfatter å benytte seg av transportveger for vannet hvor man begrenser vannhastigheten slik at avrenningstoppene reduseres. Fordrøyning omfatter midlertidig lagring av overvann ved stor avrenning for å redusere avrenningstoppene. Tredje ledd omfatter etablering av sikre flomveger for trygg avledning av de sjeldne største regnhendelsene. Disse flomvegene kan ha andre arealfunksjoner til vanlig, men må være tilrettelagt slik at de kan fungere som flomveger ved ekstreme hendelser uten at dette medfører uakseptable konsekvenser. Side 3 av 7

4 3.3 Aktuelle virkemidler Kategori Effekt på overvann Eksempel på teknisk utforming Tiltak nær kilden: Reduserer overvannsmengder. Bruk av permeable/ porøse flater. Økt bruk av permeable flater. Fordrøyning i nærheten av kilden Forsinker og fordrøyer for å redusere flomtopper. Fordrøyning i lukkede plastkassetter og steinfyllingsmagasin. Ansamling av overvann på spesielle flater for oversvømmelse. Grøfter/ forsenkninger. Dammer. Våtmarker. Grønne tak. Takutkast Fordrøyd bortledning Samlet fordrøyning Økt bruk av naturlige vannveier Forsinker og fordrøyer for å redusere flomtopper. Fordrøyer for å redusere flomtopper Forsinker og fordrøyer for å redusere flomtopper. Regnbed. Forsenkninger i terreng. Kanaler. Bekker/ grøfter Dammer. Våtmarksområder. Tjern/ innsjøer. Lokkede fordrøyningsvolumer Bekker/ elver. Tjern/ innsjøer. Side 4 av 7

5 3.4 Vannmengder Per dato er det begrensede vannmengder som går i det vestlige løpet (røret) over Brøsetområdet. Disse vannmengdene er trolig så små at de ikke vil oppleves som en bekk, og det vil nok i lengre perioder være bortimot tørt. Det er potensiale for å føre atskillig mer overvann via denne traseen. Dette utredes for øyeblikket i en saneringplan for dette området, hvor separeringstiltak i overforliggende områder (Moholt) vurderes. Kost/nytte for dette tiltaket er ennå ikke beregnet, slik at det er vanskelig å si om dette prosjektet bør gjennomføres begrunnet i kostnadseffektivitet. Ved gjennomføring av dette kan man få vannmengder i vestre løp som er forenelig med en levende bekk. Det er beregnet vannmengder ved gjennomføring av tilaket og resultatene er vist ved en varighetskurve, som viser hvor stor del av tiden kommer hvor mye vann inn i områdets øvre sør-vestlige hjørne. Varighetskurven viser at man i 50% av året vil få mer enn 5 l/s noe som vil være et brukbart potensiale for en bekk. Varighetskurven viser at man i tørrværsperioder vil få vann i bekkeløpet, men med relativt lav vannføring på under 1 l/s i ca 10% av tiden i et gjennomsnittsår. Ved planlegging av et evt bekkeløp må man ta hensyn til både maksimal og minimums vannføring. Man kan gjøre tiltak i form av tette bekkeløp og etablering av terskler og dammer for å bevare et vannspeil også i tørre perioder. Mengdene som går i det østlige løpet over Brøsetområdet (delvis åpen bekk i dag) er ikke beregnet, men disse forventes å være i samme størrelsesorden som beregnede vannmengder for separeringstiltak på Moholt (vist på kurvene), da disse består av tilnærmet like store ovenforliggende områder. En beregning av dette kan gjennomføres på et senere tidspunkt om ønskelig. 3.5 Beregninger Det må utføres beregninger som viser hvordan planlagt arealbruk og overvannshåndtering virker inn på vannbalanseregnskapet i området. Beregninger må ta høyde for framtidige forventede endringer i nedbør. Side 5 av 7

6 4 Eksempler Åpne bekker over området kan utformes som en gjenskapning av natur, som i øvre deler av Ilabekken. Det kan også utformes med strammere mer urbane linjer som i nedere del av Ilabekken, eller som eksempler fra Nansenparken og Pilestredet park. Det er også vist noen eksempler på bruk av vann som innbyr til opplevelse og lek. Ilabekken Nansenparken FotoCarl Erik Ericsson FotoCarl Erik Ericsson FotoCarl Erik Ericsson Side 6 av 7

7 Pilestredet park: Vann til lek og utforskning Foto: Water playground, Atelier Dreiseitl Foto: Pilestredet park, Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter Foto: Water playground, Atelier Dreiseitl Foto: Byåsen skole, Elisabeth Schottler Foto: Water playground, Atelier Dreiseitl Side 7 av 7