Overvannshåndtering i tettbygde områder i Skien : «Grip sjansene mens de koster lite!»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvannshåndtering i tettbygde områder i Skien : «Grip sjansene mens de koster lite!»"

Transkript

1 Overvannshåndtering i tettbygde områder i Skien : «Grip sjansene mens de koster lite!» Gunnar Mosevoll Tidligere leder for vannforsyning og avløp i Skien kommune 12. august Sammendrag Siden 2001 har Skien kommune bygget om mer enn 20 km kommunal veg/gate, slik at overvann kan avledes på bakken uten store ulemper. Når det regner mye, virker de ombygde, kommunale gatene/vegene som åpne flomveger. I de fleste år er det i Skien færre enn 10 døgn med mer enn 20 mm regn pr. døgn, og periodene med mye overvann i gatene er derfor få og korte. Gatene/vegene er bygget om samtidig som vannledningene ble skiftet ut og avløpsnettet ble bygget om fra fellessystem til separatsystem. Kostnadene for flomvegene er derfor lave. De fleste «flomveg-gatene» er fortsatt et usammenhengende nett, men noen sammenhengende flomveger har en lengde på opptil 550 m. Flere flomveger skal bygges ut til en lengde på 1 2 km. Det er forutsatt at andelen takvann som føres ut på bakken, skal økes vesentlig (vil forsinke avrenningen og avlaste overvannsledningene). Den omfattende ombyggingen av avløpsnettet vil trolig fortsette i år, og det tar derfor langt tid å bygge ut de åpne flomvegene. Ved prioritering av tiltak på selve avløpsnettet er det lagt stor vekt på å redusere faren for tilbakeslag fra kommunal avløpsledning. Ombygging av kommunale gater / veger har også bidratt til å redusere faren for vanninntrenging i bygninger. Ved dimensjonering av de nye overvannsledningene er det forutsatt at flomtoppene skal avledes i de åpne flomvegene. Den framtidige utviklingen av korttidsnedbøren er usikker, og de åpne flomvegene ivaretar i noen grad denne usikkerheten. De åpne flomvegene er derfor en viktig del av anleggene for avledning av overvann. Arbeidet med flomveger vil trolig fortsette i år. Siden gatene er bygges om samtidig som vann- og avløpsledningene skiftes ut, har de ekstra kostnadene ved ombygging av vegene vært små. Grovt vurdert har de best utbygde flomvegene i kommunale gater/veger i Skien følgende egenskaper: Kommunale gater / veger i Skien som er ombygd til flomveger for overvann: Styrtregn med gjentaksintervall Sannsynlig skadeforebyggende virkning < 50 år Forebygger skadene nesten fullt ut år Forebygger skadene vesentlig > 200 år Ikke vurdert (sannsynligvis vil skadene bli noe redusert) Vurderingene i denne tabellen gjelder nedbørhøyder uten klimatillegg. Etter at arbeidet med ombygging av kommunale gater og veger i Skien startet i 2001, er det kommet nasjonale anbefalinger (NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» og «Risikoanalyse av regnflom i by» (DSB 2016)). De nye flomvegene i Skien tilfredsstiller ikke de høyeste målene satt opp her. Tiltak som forsinker overvannsavrenningen («grønne tak», regnbed) er det foreløpig lite av i Skien. Ved å bygge slike anlegg kan virkningen av overvannsanleggene i Skien forbedres, men virkningen er 1

2 ikke tallfestet. Utbygging av «grønne tak» og regnbed innebærer et samvirke mellom private og kommunale overvannsanlegg. Ved fortetting i dagens boligområder vil det mange steder bli nødvendig å stille krav om bygging av anlegg som forsinker overvannsavrenningen. Noen av de aktuelle tiltakene kan formaliseres gjennom å stille krav til «Blågrønn faktor». For det meste av de åpne flomvegene er dimensjonerende vannstand 10 cm eller mindre. Vannføringen (m 3 /s) er svært følsom for endringer i vannstanden på noen få cm. Den store følsomheten for vannstandsendringer gjør at kommunale gater som åpne flomveger neppe er egnet for skadeansvar uten skyld. Hvor store nedbørfelt kan knyttes til en åpen flomveg i kommunal gate? Erfaring fra Skien viser at for regn med varighet 3 timer og gjentaksintervall 50 år kan det gå bra med nedbørfelt på vel 2 km 2. Når nedbørfeltene blir større enn dette, bør en utrede muligheten for å åpne den nederste delen av en lukket bekk. Grensen på 2 km 2 er avhengig av lokale forhold (f.eks. hvor stor del av nedbørfeltet som er tettbygd), og grensen kan derfor variere mye. Innhold 0. Sammendrag Bakgrunn Overvannsskader - Hvor kraftig styrtregn skal vi dimensjonere for? NOU 2015:16 og tiltak mot overvannsskader Oktober og november 2000 var våte på Østlandet Mange overvannsskader Høsten 2000 nedbør og overvannsskader i Skien Høsten 2000 i Skien: Vanligvis ville små tiltak ha forebygget skadene Høsten 2000 i Skien: Mange gamle bydeler klarte seg bra Skadeforebyggende tiltak i Skien - hvordan kan kommunen bidra? De første tiltakene for å redusere overvannsskader Topografi og avrenningsforhold i tettbygde deler av Skien Hvor store er nedbørfeltene? Ombyggingen av kommunale gater og veger starter Har tiltakene virket? Overvannshåndtering i Skien - vegen videre Hvor mye regner det? Forbedring av overvannshåndteringen i Skien? Kort om dagens regelverk svakheter og muligheter Kan dagens overvannshåndtering i Skien forbedres til å tåle høyere tilrenning? Noen viktige erfaringer

3 1. Bakgrunn 1.1 Overvannsskader - Hvor kraftig styrtregn skal vi dimensjonere for? Overvannet fra tettbygde områder kan gi mange ulemper og skader. Ulempene på det første fotoet, er kanskje ikke så store. Men inntrengingen av overvann på det andre fotoet ga skadekostnader, selv om vannet stoppet rett under sikringsskapet. Foto Regnskyll i Skien sentrum 5. august 2016: Usikre kjøreforhold. Varighet minutter. Trolig mer enn 50 års gjentaksintervall. Område med særlig kraftig regn: Anslagsvis 2 km x 1 km. Foto Regnskyll i Skien sentrum 5. august 2016: Vanninntrenging i kjeller. Vannet er helt klart. Vanninntrenging gjennom grunnmur? Forsikringsselskapene fører statistikk over vannskader og kostnader. Nedenfor vises skadebeløpene for to viktige typer overvannsskader (for hele landet). Tabellen viser at de samlede overvannsskadene er store. Sum skadebeløp for hele landet (millioner kroner per år) for to av skadetypene: Tallene er hentet fra Finans Norges vannskadestatistikk VASK. Skadetype Inntrengning av vann utenfra (gjennom grunnmur eller over grunnmur) Utvendig røranlegg (tilbakeslag fra utvendige avløpsledninger, samt pga. tilstopping)

4 Figur viser hvordan skadekostnadene fordeler seg på tre viktige årsaker: Stopp i avløp. Tilbakeslag Ytre påvirkning Drenering. «Ytre påvirkning» og «Drenering» er de to viktigste årsakene. Vannskader (Finans Norge VASK) Skadebeløp mill. kroner for hele landet Figur Vannskader der overvann bidrar sterkt (for alle typer bygninger) Sum for følgende skadetyper: Inntrengning av vann utenfra Lekkasje utvendig røranlegg Årsaker Stopp i avløp. Tilbakeslag Ytre påvirkning Drenering Vannskader 2015 Finans Norge - VASK Skadebeløp mill. kroner for hele landet Et kraftig og langvarig regnvær ("Petra") traff Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud sept Dette uværet bidro sterkt til de store skadene i september Skadetype: "«Inntrengning av vann utenfra» jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Årsaker: Stopp i avløp. Tilbakeslag Ytre påvirkning Drenering Vannskader 2016 Finans Norge VASK Skadetype: «Inntrengning av vann utenfra» Skadebeløp mill. kroner for hele landet Det kraftige stryrtregnet som traff deler av Oslo, Bærum og Asker 6. august 2016, dominerer august-tallene jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Årsaker: Stopp i avløp. Tilbakeslag Ytre påvirkning Drenering orge.no/statistikk/sk adeforsikring/vask/ Figur Skadebeløp for vanninntrengning i bygninger for hele landet i 2015 og

5 Figur viser at skadene er svært ujevnt fordelt over året. Skadene er også ujevnt fordelt over landet. I begge årene er det én kraftig regnhendelse som dominerer: 2015: september i deler av Agder,Telemark, Vestfold og Buskerud, 2016: 6. august i deler av Oslo, Asker og Bærum. Kommunevise skadetall: Databasen for «Climres-prosjektet» viser kommunevise skadetall for ( ). I mange av disse årene har det vært ett eller noen få, særlig kraftige regnvær, og for den enkelte kommune varierer skadetallene sterkt fra år til år. Ut fra dette kan vi trekke følgende konklusjoner: Skal vi over tid få redusert skadene som skyldes overvann i tettbygde områder, må tiltakene være dimensjonert for kraftig regn. Forebyggende tiltak må settes inn både mot både kommunale og private overvannsanlegg. Noen spørsmål er ubesvarte: Enkle tiltak vil forebygge skader pga. middels kraftig regn. Hvor mye vil enkle tiltak redusere skadene når det regner særlig kraftig? Hvordan kan kommunale tiltak redusere overvannsskader på private overvannsanlegg? Ekstremt kraftig regn forekommer sjelden (gjentaksintervall større enn 200 år). Skal vi forebygge skader fra slike sjeldne styrtregn? Eksempel på risikoanalyse: Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) fikk i 2016 utført en «Risikoanalyse av regnflom i by: Krisesenarioer 2016 analyser av alvorlige hendelser som kan ramme Norge». Analysen er utført for et ekstremt styrtregn (110 mm regn på 2 timer). Til sammenligning: Uten klimapåslag er 200 års-regnskyllet for Skien sentrum om lag 50 mm på 2 timer. Et klimatillegg på 40 % gir 70 mm på 2 timer. Anbefalinger / konklusjoner: Analysen har ingen klare anbefalinger om valg av dimensjonerende regn, men det er ikke urimelig å trekke følgende konklusjoner: Områder sårbar for særlig store skader: Skal tåle ekstremt kraftig styrtregn Områder sårbar for middels store skader: Skal tåle regn med gjentaksintervall år Viktige spørsmål: Hvilke forebyggende tiltak mot overvannsskader er kommunene forpliktet til å gjennomføre? Dette er kommentert i kapittel 1.2. Hvilke forebyggende tiltak er det samfunnsøkonomisk riktig at kommunene gjennomfører? Dette er kommentert i kapittel

6 1.2 NOU 2015:16 og tiltak mot overvannsskader I NOU 2015: 16 «Overvann i byer og tettsteder» foreslås det blant annet: For nye bygninger (kapittel 9.3.1): «Plassering og utforming av nye byggverk skal sammen med lokale overvannstiltak, ledningsnett og avsatte traseer for trygg avledning av overvann sikre at det ikke oppstår skader ved nedbør med 20 års, 200 års eller 1000 års gjentaksintervall.» For eksisterende bygninger (kapittel 9.3.2): «Når det gjelder eksisterende bebyggelse, er situasjonen en annen sammenlignet med ny bebyggelse.. Grunnet sannsynligheten for slike ulønnsomme tiltak, har utvalget valgt å ikke anbefale minimumskrav til sikkerhet mot overvannsskader for eksisterende bebyggelse. De foreslåtte sikkerhetsklassene gis derfor ikke anvendelse for eksisterende bebyggelse. Ideelt sett bør sikkerheten mot overvannsskader være den samme over alt. Det bør imidlertid overlates til den enkelte kommune å velge type tiltak, og takt på utbygging av overvannssystemet, i allerede bebygde områder. Problemer med overvann må i disse områdene løses gjennom kommunens arealplanlegging og gjennomføres gjennom pålegg og offentlige investeringer og tilskudd. Se kapittel 10 til 18 om slike virkemidler. Utvalget anbefaler for øvrig at staten utarbeider veiledere og retningslinjer for tiltaksvurderinger for eksisterende bebyggelse. Se mer om fordeling av statlige forvaltningsoppgaver i kapittel Oppsummering av anbefalinger om skadeforebyggende tiltak i NOU 2015:16: Klare og strenge krav til nye bygninger, men ingen klare krav til tiltak for eksisterende bygninger. For allerede bebygde områder overlates det til kommunene å ta overordnede initiativ til skadeforebyggende tiltak. 1.3 Oktober og november 2000 var våte på Østlandet Mange overvannsskader Høsten 2000 nedbør og overvannsskader i Skien I oktober og november år 2000 regnet det i Skien hver dag. Nær Skien sentrum (Elstrøm) ble det målt henholdsvis 266 og 531 mm (middelverdier er 106 mm og 90 mm). For hele år 2000 ble det 1419 mm (mot normalt 840 mm). Særlig i november 2000 «rant det vann overalt», og det var svært mange små til middels store vannskader og ulemper. Overvann som rant inn mot bygninger og skapte fuktskader på bygningene, var den vanligste skadetypen. NTB-melding 21. juni På riksvei 7 over Hardangervidda er det nå kolonnekjøring for alle kjøretøy. Andre viktige veier som er stengt er riksvei 27 over Venabygdsfjellet, riksvei 32 mellom Skien, Siljan og Steinsholt og riksvei 36 mellom Menstadbrua og Skien sentrum, som er stengt for kjøretøy med vekt over,5 tonn på grunn av ras. Riksvei 44 mellom Skien og Nordagutu er stengt ved Valebø på grunn av flom. 6

7 1.3.2 Høsten 2000 i Skien: Vanligvis ville små tiltak ha forebygget skadene Det slo oss at det gjerne var svært lite som skulle til for å forebygge overvannsskadene høsten Dersom alle bygninger hadde fulgt «urbestemmelsene» om overvann i kommunens helseforskrifter fra 1870-tallet, bygningsloven fra 1924 og byggeteknisk forskrift fra 1965, ville mange skader vært unngått. I byggeteknisk forskrift fra 2017 lyder disse bestemmelsene (i kapittel 13 «Inneklima og helse»): Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjoner Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overvann, inkludert takvann Høsten 2000 i Skien: Mange gamle bydeler klarte seg bra Videre la vi merke til at mange av de gamle bydelene klarte seg bra, f.eks. boligområder på Bratsbergkleiva fra om lag år Dette er tettbygde områder med stor andel tette flater. Men takvannet blir i stor grad ført ut på bakken og avledes til rennesteiner i kommunale gater og veger; som var kravet den gang boligene ble bygget (lokal helseforskrift med hjemmel i sunnhetsloven av 1860). Boligfelt fra og 1990-årene var mest utsatt for overvannsplager denne høsten. Andre viktige funn fra den våte høsten 2000: Beregningsmetodene for overvannsavrenning var lite egnet for langvarig regn med liten intensitet (f.eks. 2 mm per time i 1 2 døgn ) kombinert med regn med middels sterk intensitet (f.eks. 10 mm per time med varighet 2 4 timer). Taknedløp og vegsluk hadde gjerne ikke kapasitet til å ta all tilrenningen. Mye overvann rant derfor av på bakken; selv om avløpsnettets kapasitet ikke var fullt utnyttet. Dette overvannet fulgte gjerne kommunale gater og veger. Overvannsavrenningen på bakken kunne være så stor at det var nødvendig å «styre» den (riktig tverrfall på gater og veger, gode rennesteiner o. l.). Mange kommunale gater og veger virket godt som åpne flomveger; uten at bilister, syklister og fotgjengere ble vesentlig hindret. 1.4 Skadeforebyggende tiltak i Skien - hvordan kan kommunen bidra? Kommunene har alltid hatt ansvar for egne overvannsledninger. Utover dette har kommunenes overvannsansvar vært uklart (det går tydelig fram av de ulike utgavene av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven). Det var imidlertid vanlig at kommunene har utnyttet sine «muligheter» til å forbedre overvannsforholdene i tettbebygde områder. 7

8 Ut fra erfaringene høsten 2000 ble det stilt følgende spørsmål: Hvilke forebyggende tiltak kunne være aktuelle i tettbygde områder: Tiltak som reduserte faren for vanninntrenging og fuktskader på bygninger Tiltak som reduserte faren for tilbakeslag fra kommunale avløpsledninger. Hvordan kunne Skien kommune bidra til å forebygge skader; både for nye bygninger og for eksisterende bygninger? For den kommunale innsatsen ble de vurderte, forebyggende tiltakene ble delt i følgende grupper: Øke kapasiteten til det kommunale avløpsnettet Fordrøye (forsinke) av overvannsavrenningen Tilrettelegge for bedre avledning av overvann på åpne flomveger. Aktuelle tiltak i gruppene av forebyggende tiltak som ble vurdert i 2001: Øke kapasiteten til det kommunale avløpsnettet Øke rørdiameteren Bygge om kummene Fornye dårlige ledninger Redusere tilførselen av sand og grus til avløpsnettet Separere ledningsnett bygget etter separatsystemet Fordrøye av overvannsavrenningen Øke andelen av bygninger som fører takvann ut på bakken Bygge fordrøyningsbasseng Tilrettelegge for bedre avledning av overvann på åpne flomveger. Ombygging av kommunale gater og veger Åpne lukkede bekker Foto Kort styrtregn i Skien sentrum 6. august Vindusviskerne går for fullt. Nærmeste nedbørmåler viste 6 mm regn på 15 minutter og 15 mm på 45 minutter. Slike, korte styrtregn skaper sjelden problemer. 8

9 I 2001 stod Skien kommune foran en omfattende utbygging og ombygging av det kommunale vannledningsnettet, samt fornyelse av dårlige vannledninger og avløpsledninger (særlig felles avløpsledninger). Det ble derfor valgt overvannstiltak som kunne kombineres med allerede vedtatte tiltak på vann- og avløpsnettet. Etter år 2000 har de viktigste, skadeforebyggende tiltak på kommunale anlegg i Skien derfor vært: Bedre avledning av overvann på bakken («åpne flomveger» ) De ekstra kostnader ved ombygging av kommunale veger til flomveger har vært lave. Ombygging av avløpsnett fra fellessystem til separatsystem. Skien kommune har utnyttet mulighetene til å få gjennomført mange og billige anlegg. Mange gode og kostbare tiltak er derfor ikke utsatt. Gjennomførte, skadeforebyggende overvannstiltak i Skien etter år 2000 er beskrevet i kapittel 2. Anleggskostnadene for tiltakene har vært lave, og kostnadene ligger innenfor de rammer som Miljødirektoratet har fastsatt for finansiering av overvannstiltak med inntekt fra avløpsgebyr, se: Overvannet kan utnyttes i landskapsbildet, men i de tettest bygde områdene i Skien er nesten alle bekker lukket. Foto Åletjernbekken på Gulset /Einaren i Skien Etter år 2000 er kun noen korte bekkestrekninger i tettbygde områder åpnet. Det skyldes: Høye anleggskostnader, og at det tar lang tid å få skilt spillvann fra overvann i de lukkede bekkene. Nedbørfeltene for lukkede bekker er så små at det ikke har vært mulig å oppnå årssikker vannføring. Skien kommune arbeider nå med planer om å åpne Kjørbekken (nedbørfelt om lag 3,5 km 2 ). I dette prosjektet kombineres skadeforebyggende tiltak og tiltak som delvis «gir en åpen bekk tilbake til landskapet» («Kjørbekken fra rør til landskap»). 9

10 Åpning av deler av noen få, andre bekker vil også bli vurdert, se kapittel 2.1. Tiltakene i Skien vil imidlertid bli små sammenlignet med tiltak i andre kommuner. Foto viser et eksempel fra Notodden. Foto Setrebekken i Notodden Bekkeleiet ble sterkt utbedret etter flommen i (nedbørfelt ved utløp i Heddalsvatn: 14 km 2 ). Se NVE-rapport «Flommen i Notodden 24. juli 2011». Viktige spørsmål for Skien kommune er nå: Hvor gode er de skadeforebyggende tiltakene som er bygd i Skien: Overfor kraftig styrtregn (gjentaksintervall år)? Overfor særlig kraftig styrtregn (gjentaksintervall > 200 år)? Hvordan skal planer om fortetting av eksisterende boligområder møtes? Hvor skal det bygges andre typer skadeforebyggende tiltak enn åpne flomveger? Foto En vanndam like etter et kortvarig styrtregn. Hvordan kan områder for fordrøyning av overvannsavrenningen forbedres? 10

11 2. De første tiltakene for å redusere overvannsskader 2.1 Topografi og avrenningsforhold i tettbygde deler av Skien Hvor store er nedbørfeltene? De sentrale områdene i Skien er preget av Skienselva (nedbørfelt km 2 ) med to sideelver; Falkumelva (nedbørfelt: 304 km 2 ) og Leirkup (nedbørfelt utløp i Porsgrunn: 69 km 2 ). Disse elvene deler opp de tettbygde områdene. Høsten 2000 var det flom i disse elvene, men skader på grunn av elveflom er ikke emne for denne artikkelen. Størrelsen på nedbørfeltene for overvann i tettbygde områder har avgjørende betydning for valg av tiltak som skal forbedre overvannshåndteringen. Hvor store er nedslagsfeltene i Skien: I den tettbygde delen av Skien var det opprinnelig mange små bekker. Nå er nesten alle bekkene lukket. De fleste av disse bekkefeltene har et flateinnhold på 0,5 2,0 km 2. Kverndalsbekken er den største med nedbørfelt på 2,2 km 2. Nederste del av Kverndalsbekken følger Torggata, som er en av hovedgatene i Skien sentrum. Tre bekker har et nedbørfelt på 3,0-3,5 km 2 (Mindebekken, Åletjernbekken og Kjørbekken). Vesentlige deler av disse bekkene er åpne. En stor del av nedbørfeltene er vanlig skog. Østre og vestre Klyvebekk har samlet et nedbørfelt på knapt 11 km 2 ved utløp i Porsgrunn, og bare de nedre delene av bekkene er lukket. Mer enn 2/3 av nedbørfeltet er skog eller dyrket mark. Nedre del av Torggata i Skien har et nedbørfelt på 2,2 km 2. Gata har to kjørefelt og vanlig fortau på begge sider. Fallet i lengderetning er godt. Mange sidegater har også et godt fall (se foto og foto 2.1-4). Det er erfart at regnbyger på mm i løpet av 1 time blir avledet uten at det skaper problemer for bygningene langs gata. Kunne denne erfaringen brukes for å bygge om enkelte gater og veger i Skien sentrum? Foto Kommunale gater og veger kan tåle mye regn. Fotoet høyre viser nedre del av Torggata 9. november Her regnet det 4 5 mm /time i 3 timer. Fra kl. 00 kl. 24 kom det 16 mm. I 2008 hadde 18 døgn like mye eller mer regn. Rennesteinen på venstre side tar unna overvannet. Kverndalsbekken ligger i rør midt i gata. Under kraftig regn renner mye av overvannet i kjørebanen. Figur viser grensene for et typisk nedbørfelt i den tettbebygde delen av Skien. En stor del av nedbørfeltet er dyrket mark og skog. Den lengste av de tykkeste pilene viser den kommunale vegen Blåbærlia, der terrenget faller bratt ned mot Skienselva (40 m på knapt 300 m). Overvannsledningen fra kommunal veg Blåbærlia ned til Skienselva har ikke kapasitet til å ta imot alt overvannet. Ved styrtregn renner derfor mye overvann i vegbanen. 11

12 Bratsberg Nedbørfelt Blåbærlia 0,7 km 2 Figur Grensene for nedbørfelt Blåbærlia Flateinnhold: Om lag 0,7 km 2 Høyeste punkt: Om lag 73 m o. h. Om lag 1,6 km fra fjerneste punkt til utløp i Skienselva. Langs kommunal veg Blåbærlia faller terrenget 40 m på om lag 300 m, se den tykkeste pilen. Alt overvann renner ut av feltet her, enten i rørledning eller på kjørebanen for kommunal veg. Skienselva Dersom avrenningen svarer til 10 mm regn i timen, blir vannføringen ut av nedbørfeltet om lag 1,9 m 3 /sekund. Overvannsledningen har her en kapasitet på om lag 2 m 3 /s. Under kraftig styrtregn renner derfor mye overvann av på kommunale veger. Blåbærlia er en viktig flomveg, og den skal bygges om til å tåle høyere vannføring enn i dag. Det er imidlertid en grense for hvor mye overvann som avledes i kjørebanen. Foto illustrerer som et eksempel hvor mye vann 1 1,5 m 3 /s er. Foto 2.1-2: Forsommerflom i Åletjernbekken i Skien 1-1,5 m 3 /s. Dagen før kom det 50 mm regn på 20 timer. Dette fotoet viser at 1 m 3 /s er en betydelig vannføring, dvs. det er en grense for mye vann som kan avledes på en kommunal veg. 12

13 Kamperhauggata Foto og 2.1-4: Rask avrenning i Skien sentr De to fotoene viser at det kan være ganske bratt i Skien sentrum, og andelen av tette flater er stor. Samlet gir dette rask overvannsavrenning. Så langt har gatene i Skien sentrum klart å ta unna overvannet fra styrtregn. Torggata (i bunn av dalsøkket) samler mye overvann i Skien sentrum. 2.2 Ombyggingen av kommunale gater og veger starter Som nevnt i kapittel 1.4, stod Skien kommune i 2000 foran en omfattende utbygging og fornying av vannledningsnettet, samt fornying av avløpsnettet. Samtidig ble det bestemt at det meste av avløpsnettet bygd etter fellessystemet skulle bygges om til separatsystem (om lag 100 km med felles avløpsledning). Det ble den gangen antatt at ombyggingen til separatsystem ville ta år. Hensikten med ombygging til separatsystem var reduksjon av: forurensningsutslipp fra regnvannsoverløp, tilrenning til avløpsrenseanleggene (som ville gi bedre rensing) faren for kjelleroversvømmelser. Disse anleggsarbeidene ville medføre at mange kommunale gater og veger måtte bygges opp på nytt. Dette ga mulighet til å bygge om gater og veger slik at de egnet seg for avledning av overvann uten at det kostet noe særlig ekstra. Skien kommune gjorde da følgende valg: Utvalgte, kommunale gater og veger skulle bygges om og utformes slik at de i noen grad kunne brukes som åpne flomveger for overvann fra tettbygde områder. De neste sidene viser eksempler på tiltak som ble gjennomført. 13

14 Foto Flomveg i kommunal gate: Opprinnelig lå lavbrekket der bilen er parkert (Kleivbekken krysset i rør her). Vegkrysset ble senket med vel 0,5 m, slik at lavbrekket ble flyttet om lag 20 m (bakken i nedre ende av fotoet ble da litt brattere). Det meste av året fanges alt overvann opp av vegsluk i vegkrysset. Når det regner sterkt, tar ikke slukene unna alt overvannet. Senkningen av vegkrysset sørger for overvannet renner av uten å skade bygningene ved vegkrysset. Foto og foto Flomveg gjennom friområde: I flomvegen er det bygget en gruslagt gangveg. Gras gror opp av grusen, og erosjonsmotstanden til grusdekket øker. Likevel må slike grusdekker vedlikeholdes. Det øverste fotoet viser gangstien nedenfor den asfalterte bilvegen. Flomveger som vist ovenfor kan være 1-2 km lange. Men bare korte strekninger er bygget om så langt. Den lengste sammenhengende, ombygde strekningen er på vel 550 m (del av den 1,4 km lange flomvegen fra Bølehøgda skole til Bølestranda). De siste 850 m på denne flomvegen er bare delvis bygget. Hovedflomvegene munner ut i de store elvene som Skienselva, Farelva og Leirkup. 14

15 Figur nedenfor viser hvordan avledningen av overvannet fordeles på en overvannsledning og på selve vegbanen. Vegslukene har begrenset kapasitet: Ved svakt regn eller snøsmelting fanger vegslukene opp alt overvannet på vegen. Det er viktig at vegslukene plasseres slik at smeltevann som kan fryse, blir fanget effektivt opp. Ved sterkt regn eller snøsmelting fanger vegslukene opp en bestemt vannmengde, men «flomtoppene» renner av i rennesteiner eller på selve vegbanen. Tverrfallet på en veg styrer overvannsavrenningen. Både takfall og ensidig fall kan gi gode løsninger. Vegens tverrfall kombinert ved rennesteiner / veggrøfter sørger for at overvann på vegen ikke ledes ut på private eiendommer langs vegen. Dette er illustrert i foto og foto Figur Eksempel på ensidig tverrfall. Vegslukene (antall og plassering) avgjør hvor mye vann som skal ledes bort i rørledning. Foto til venstre tverrfall: Riktig tverrfall hindrer at overvann renner fra vegen inn mot boligene. Her er det valgt et ensidig tverrfall på 30 promille. Lavbrekk Nær lavbrekket skifter tverrfallet retning. Foto til høyre kantstein: Mye overvann skal ned denne gangvegen. Her ble det nødvendig å sette kantstein i deler av krysset kantstein slik at flomtoppene «holder seg» på gangvegen. Foto og foto 2.2-5: Tverrfall og lengdefall må planlegges. 15

16 Flomvegene kan bli lange; se eksempel i foto Stor lengde skaper ikke noe problem alene: Problemer blir det første når nedbørfeltet er stort og andelen tette flater er høy. Foto 2.2-6: Eksempel på flomveg, som i hovedsak følger kommunale gater og veger. Samlet lengde på denne hovedflomvegen (Bølehøgda skole Bølestranda) er 1,4 km Til nå er 550 m bygget, og 850 m gjenstår. Den nordligste delen av flomvegen er ikke vist på flyfotoet. Et stort antall korte flomveger som fører inn til hovedflomvegen, er ikke vist. Fotoene og er hentet fra denne flomvegen.. Skienselva Fra og med år 2001 ble samarbeidet mellom Ingeniørvesenet og Byplan/Byggesak/Geodata forbedret: I reguleringsplaner for boligfelt og næringsområder ble det stilt strengere krav til håndtering av overvann (f.eks. stedfesting av åpne flomveger i planer for boligområder). Bygninger detaljplanlegges slik at overvannet ikke skader de nye bygningene (f.eks. sikring av bilgarasjer i kjellere). Et annet viktig spørsmål: «Blir nedforliggende eiendommer plaget urimelig av overvannet fra nye bygninger?» Geodata-avdelingen har utarbeidet «dreneringslinje-kart» (kart over teoretiske flomveger), som viser hvor overvannet rennef gjennom de tettbygde områdene. Selv om disse kartene kan være grove, vises tydelig de «naturlige» flomvegene. I forbindelse med byggeplaner må «dreneringslinjene» stedfestes nøyaktig, slik at de virkelige flomvegene kan utformes riktig. Dreneringslinjene kan også brukes for å identifisere innstengte områder (områder som ikke har en velegnet flomveg). 16

17 Enkelte steder må boligfelt «beskyttes mot overvann fra høyereliggende områder. Dette gjelder også ubebygde områder. Foto og foto viser et eksempel for et boligfelt som grenser opp mot dyrket mark. Foto og foto 2.2-8: Avskjærende flomveg mellom dyrket mark og et boligområde: Regn på frossen mark kan gi svært kraftig avrenning. For å hindre at overvann fra dette jordet renner inn mot boligene, er det lagt en grøft mellom jordet og boligene. Nå vokser det lave trær på hver side av grøfta. Den avskjærende grøfta er vist på reguleringsplanen fra Grøft med dreneringsledning eies av boligeierne i fellesskap. Allerede første vinteren (mens boligene var under bygging) kom den avskjærende grøfta til nytte. Lignende anlegg er bygget flere steder i Skien. 2.3 Har tiltakene virket? De skadeforebyggende tiltakene beskrevet i kapittel 2.1 og 2.2 var ment å ha to virkninger: Redusere faren for vanninntrenging og fuktskader på bygninger Redusere faren for tilbakeslag fra hovedavløpsledninger (redusere toppene i tilrenningen av overvann til både felles avløps- og overvannsledninger). 17

18 Tiltakene gjennomført i Skien kommune er ment å hindre skader på grunn av regn med gjentaksintervall kortere enn 50 år. Disse tiltakene vil også redusere skadene for regn med gjentaksintervall år. Under planlegging av tiltakene er virkningen på skader etter regn med gjentaksintervall > 200 år ikke vurdert. Er virkningen av tiltakene målbar? Figur viser skadebeløp på grunn av «vanninntrengning». Finans Norge definerer «vanninntrenging»: «Vann som kommer inn gjennom grunnmuren eller over grunnmuren.» Skadebeløp million kroner Skadebeløp for vanninntrengning - Skien Figur Skadebeløp for vanninntrengning i bygninger i Skien kommune. Tall fra Finans Norges vannskadestatstikk VASK. Tallene er bearbeidet av Geografisk institutt NTNU (Climres-prosjektet) Toppene i skadebeløp er knyttet til noen få tilfeller med kraftig regn eller snøsmelting. Eksempler: De fleste overvannsskadene i 2008 og 2011 i Skien kom henholdsvis 14. august og juli august 2008 kom det 46 mm på 3 timer, noe som svarer omtrent til et regn med 50 års gjentaksintervall. Dette regnet fortsatte og varte i 10 timer. Samlet kom det 74 mm; noe som svarer til års gjentaksintervall. I 2015 og 2016 var det for landet som helhet to alvorlige regnvær som ga store skader (se figur Disse to toppene i skadebeløpene skyldes: Det kraftige og langvarige regnværet som traff deler av Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud september Det særlig kraftige regnværet som traff deler av Oslo, Bærum og Asker 6. august Etter 2008 har det i de tettbygde delene av Skien vært ett særlig kraftig styrtregn (5. august 2016), se foto 1.1-1, foto og foto Området med særlig sterkt regn var neppe mer enn 2 km x 1 km, og det ga derfor langt færre skader enn det kraftige styrtregnet i september 2015 var det et kraftig regnskyll i den vestre delen av Skien kommune (Melum og Dalsbygda). NVEs hydrologiske målestasjon i Brusetbekken ga en flomvannføring med noe høyere gjentaksintervall enn 50 år. Her er bebyggelsen så spredt at det likevel ikke ble store skader. 18

19 Figur ovenfor viser en tilsynelatende reduksjon av skadene pga. av vanninntrengning. Figur i kapittel 1.1 viser imidlertid at det det er noen få, særlig sterke regnvær som bidrar mest til vanninntrenging. Etter 2008 har ikke Skien hatt særlig sterke og styrtregn som har dekket store deler av de tettbygde områdene i Skien. Ennå er det derfor ikke mulig å si noe sikkert om faren for skader pga. vanninntrengning i Skien er vesentlig redusert etter Når en sammenligner skadebeløpene i figur med nedbørstatistikken for Skien sentrum, ser en at skadebeløpene øker i år med langvarig regn med middels høy intensitet. Det kan tyde på at mange bygninger har for dårlig drenering. Foto Kraftig regnbyge i Skien sentrum fredag 5. august 2016 Varighet minutter. Regnbygens utstrekning var så liten at den ikke «traff» de to nedbørmålerne i nærheten. Varighet 20 minutter og gjentaksintervall 50 år gir 18 mm. Det regnet mer enn det. Fotoet viser at fortauskanten er for lav. Ansvar uten skyld? For det meste av de åpne flomvegene er dimensjonerende vannstand 10 cm eller mindre. Foto ovenfor viser et eksempel. Vannføringen (m 3 /s) er svært følsom for endringer i vannstanden på noen få cm. Den store følsomheten for vannstandsendringer gjør at kommunale gater som åpne flomveger neppe er egnet for skadeansvar uten skyld. Foto viser forholdene om lag 100 m ovenfor flomvegens utløp i Skienselva. Nedbørfeltet har et flateinnhold på 2,2 km 2 og en lengde på vel 2 km. Både kommunale og private overvannsanlegg bestemmer hvordan forholdene i nedre del av flomvegen vil utvikle seg, 19

20 Antallet tilbakeslag fra kommunal avløpsledning i Skien har gått ned, se figur Hovedårsakene til dette er: Systematisk utskifting av avløpsledninger i områder der det har vært mange tilbakeslag (særlig etter 2008) Ombygging fra fellessystem til separatsystem. I Skien er områdene med stor fare for tilbakeslag heller små. Etter 2007 har de fleste, forebyggende tiltakene vært satt inn i områder som nylig har hatt tilbakeslag. Dette er en viktig årsak til at antall tilbakeslag har gått ned. Men særlig avløpsnettet bygget etter fellessystemet svekkes stadig, og derfor kommer det hvert eneste år «nye», dårlige avløpsledninger. Antall tilbakeslag som skyldes forhold på kommunal avløpsledning Antall tilbakeslag som skyldes forhold på kommunal avløpsledning - Skien Figur Antall tilbakeslag som skyldes forhold på kommunal avløpsledning i Skien. Tall rapportert fra Skien kommune til Kostra. 20

21 3 Overvannshåndtering i Skien v egen videre 3.1 Hvor mye regner det? Valg av tekniske løsninger for overvannsanlegg i tettbygde områder er selvfølgelig helt avhengig av hvor mye det regner. Tabellene nedenfor viser for Skien sentrum: Noen nøkkeltall for nedbøren i et vanlig år i Skien Påregnelig korttidsregn med gjentaksintervall år Erfaringstall for samtidig regn og snøsmelting. Tabeller som dette er nødvendig når det skal tas overordnede valg for håndteringen av overvann i tettbygde områder. I tillegg kommer: Lokale data for regnhøyde, varighet og gjentaksintervall (IVF-kurver) Regionale nedbørdata for hendelser med særlig kraftig regn. Tabell Noen nøkkeltall for nedbøren i Skien sentrum i 2013 Skien Elstrøm: Nedbør Noen nøkkeltall Samlet nedbør i mm derav mm som snø eller sludd Midlere nedbør mm per år Antall Antall døgn i 2013 med regn > 1 mm/døgn døgn med snø > 1 mm døgn > 5 mm/døgn døgn med snø > 5 mm døgn > 10 mm/døgn døgn med snø > 10 mm døgn > 20 mm/døgn 9 > 30 mm/døgn 7 > 40 mm/døgn 1 > 50 mm/døgn 1 Kraftige nedbørperioder mai 58 mm på 24 timer i mai 67 mm på 36 timer Tabell Påregnelig korttidsregn med gjentaksintervall år i Skien sentrum - eksempler Skien Elstrøm: Gjentaksintervall år Påregnelig nedbør for gitte gjentaksintervall Grunnlag for beregning av overvannsflom pga. regn Nedbør mm Varighet 2 timer Varighet 6 timer 50 år år Grove verdier 200 år Uten klimatillegg 500 år Utarbeidet av Meteorologisk institutt i 2017 I «Klimaprofil Telemark» fra oktober 2016 er det for styrtregn med varighet kortere enn 3 timer foreslått et klimatillegg på 40 %. Valget av størrelse på tillegget er usikkert, og derfor gjelder forslaget inntil videre. «Klimaprofil Telemark» er utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter. 21

22 Til nå har det ikke vært vanlig å dimensjonere overvannsledninger for gjentaksintervall lengre enn 50 år. Tabell viser at for regnvarighet 2 timer gir økning av gjentaksintervall fra 50 til 200 år en økning i nedbørhøyden på 15 mm. Et klimatillegg på 40 % svarer til et tillegg på 22 mm i forhold til 50 års-verdien i tabellen. I forhold til 50 års gjentaksintervall gir dette en mulig økning i dimensjonerende regnhøyde på %. Gjentaksintervall sier ikke alt: Hvor mye øker nedbørhøyden når gjentaksintervallet øker?: For dagens statistikk for styrtregn er det ikke stor forskjell på 50 års-verdi og 100 års-verdi. Et relevant spørsmål kan da være: «Hvor store blir skadene av et 100 års-regn dersom en flomveg er dimensjonert for et 50 års-regn?» Når overvannsanleggene forbedres gradvis over en periode på år, kan det være nyttig å vurdere hva lengden på analyseperioden betyr, se tabell Tabell Sannsynligheten for en flom er avhengig av analyseperioden Sannsynlighet for at en regnhøyde med gjentaksintervall 50 år / 100 år skal overskrides i løpet av en periode med forskjellig lengde Gjentaksintervall Periodelengde Sannsynlighet 50 år 10 år 18 % Hentet fra NVE-rapport år 64 % «Dimensjonerende korttidsnedbør» 100 år 87 % 100 år 10 år 10 % 50 år 40 % 100 år 63 % Tabell Skien sentrum eksempel på kombinasjon av kraftig snøsmelting og regn Skien Elstrøm: Utgangspunkt: Eksempel på en periode med kraftig overvannsflom pga. snøsmelting og regn Fredag 20. januar 1995 var det stor overvannsavrenning pga. snøsmelting og regn. Det var vanskelige kjøreforhold for biler, og viktige veger var i perioder stengt for biltrafikk. Samlet nedbør Januar mm Februar mm Mars mm Derav 92 mm 1 17.mars Typiske værforhold januar, februar og mars Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode 18. januar 37 mm Snø 19. januar 13 mm Snø 20. januar 52 mm Snø med overgang til regn Sterk vind 21. januar 17 mm Regn 22. januar 14 mm Regn 22

23 3.2 Forbedring av overvannshåndteringen i Skien? Kort om dagens regelverk svakheter og muligheter Gjeldende utgave av «byggeteknisk forskrift» (TEK 17) har i 7-2 bestemmelser om «Sikkerhet mot flom og stormflo». Bestemmelsene om dimensjonerende gjentaksintervall er ikke utformet slik at de passer for kommunale gater og veger som brukes som åpne flomveger. Heller ikke NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplanar», NVE-retningslinjer 2/2011 (revidert 22. mai 2014) går i detalj om bruk av kommunale gater og veger som flomveger for overvann fra mindre nedbørfelt. Denne tolkningen av byggeteknisk forskrift er i samsvar med NOU (se kapittel 1.2). NOU foreslår imidlertid å øke sikkerheten, slik at det f.eks. for nye boliger skal stilles krav om gjentaksintervall på minst 200 år for sikkerhet mot overvannsskader. Det er uklart hvordan dette forslaget kan tas inn i byggeteknisk forskrift: Nedbørstatistikken blir stadig bedre. Dette gjelder både lokale IVF-kurver og regionale nedbørdata. Fordelingen av regnet over tid kan imidlertid ha stor betydning for tilrenningen til en avløpsledning. Hvordan øker avrenningsfaktoren med regnets varighet, f.eks. når det kommer 15 mm i time 1 og 25 mm i time 2? Men hvordan skal framtidige avrenningsforhold i et nedbørfelt kunne fastlegges på en sikker måte? Eksempel: Hvor mye og hvor raskt avledes overvann fra boligeiendommer til kommunal veg under et kraftig regnskyll? Dagens bestemmelser om Inneklima og helse ( og 13-11, se kapittel 1.3.2) og om Utvendige avløpsanlegg ( 15-8) vil imidlertid gjelde uansett. Hvordan skal en imidlertid få sikret eksisterende bygninger mot inntrenging av vann fra stadig mer intenst regn? Utvidet samarbeid mellom huseiere i «innestengte» områder? Et «innestengt» område har ikke åpne flomveger på bakken. Bør kommunen bygge ut nedstrøms overvannsanlegg slik at innestengte områder får levere ekstra mengde overvann til kommunale overvannsanlegg? Forutsetningen kan f.eks. være at private fordrøyningsanlegg bygges for gjentaksintervall 200 år, samt at huseieren dekker en rimelig del av kommunens ekstra kostnader? 23

24 3.2.2 Kan dagens overvannshåndtering i Skien forbedres til å tåle høyere tilrenning? Kan dagens overvannshåndtering i Skien forbedres til å tåle høyere tilrenning? Før dette spørsmålet kan besvares må vi se litt på oppbyggingen av overvannsanleggene i Skien. Figur viser hvordan regnet fordeler seg når det ikke er tele i bakken. Regn Infiltrasjon Fordrøyning Avledning på bakken Avledning i rørledning Vassdrag Vassdrag Figur Skisse for analyse av tiltak som kan forbedre overvannshåndteringen i Skien Nedbøren i tettbygde områder fordeles på: Infiltrasjon: Fordrøyning: Avledning av overvann på bakken, f.eks. på kommunale veger: Avledning i rørledning: Nedbør som strømmer til grunnvannet. Skadelig hevning av grunnvannstanden må unngås. Dette er prosesser som forsinker avrenningen, f.eks. grønne tak, regnbed, midlertidig lagring av overvann på bakken, fordrøyningsbasseng. I et regnbed skjer det gjerne midlertidig lagring av overvann i grunnen, og i figuren er det derfor vist en forbindelse mot en avløpsledning. Vanlige fordrøyningsbasseng kan også være tilknyttet en kommunal avløpsledning Når vann avledes på bakken, forsinkes avrenningen fram til en avløpsledning eller direkte til en åpen bekk. For å unngå at overvannsledningene blir overbelastet, bør tilrenningen begrenses (sett øvre grense på tilrenning fra vegsluk og hustak). Enkle muligheter for økning av kapasiteten vurderes (forbedring av kummer, en mindre økning av diameteren). I svært mange tilfeller er det ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut overvannsledningene til å ta i mot all tilrenning av overvann. 24

25 Ytterligere forsterkning av overvannshåndteringen i Skien: På bakgrunn av kommentarene i teksten til figur kan det trekkes følgende konklusjoner om mulighetene til forsterkning av overvannshåndteringen: Infiltrasjon: Særlig i tettbygde områder vest for Skienselva er det finsand i grunnen. Mer overvann kan infiltreres i disse områdene. Infiltrasjonskapasiteten er imidlertid ikke stor nok til at det har nevneverdig betydning under kraftig regn. Fordrøying (forsinking) av avrenningen: Blir ytterligere reduksjon av toppene i overvannsavrenningen nødvendig, blir bygging av fordrøyningsanlegg (fra vanlige fordrøyningsbasseng til regnbed) et viktig tiltak. I mange områder kan frakopling av hustak fordrøye den raske avrenningen av takvann. I boligområder som fortettes, vil ulike typer fordrøyningsanlegg trolig bli vanlige løsninger. Dette kan i mange tilfeller bli formalisert gjennom krav om «blågrønn faktor». Foto Fordrøyningsbasseng På næringsområder med store, tette flater kan vanlige fordrøyningsbasseng bygd opp av rør med stor diameter være en god løsning. Rørledninger og lokale, åpne flomveger: Kapasiteten til overvannsnettet økes noe. Både økt rørdiameter og bedre utforming av kummene vil øke kapasiteten. Men det nytter ikke å bygge rørledninger for de største flomtoppene. Ombyggingen av kommunale veger og gater til åpne flomveger vil derfor fortsette. Nye flomveger vil bli bygd, samtidig som dagens åpne, lokale flomveger gradvis vil bli sammenhengende helt ned til utløpet i et av vassdragene. Selv om overvannsavledningen blir sikrere og sikrere, vil det med ujevne mellomrom bli skader på grunn av overvannsavrenning. Slike skader må kartlegges og analyseres, slik at de kan utnyttes til å planlegge en sikrere overvannshåndtering Noen viktige erfaringer Når infiltrasjonsforholdene er dårlige: Norske byer er i liten grad bygget på grunn som drenerer vann godt. Det er gjerne årsaken til at såkalt lokal infiltrasjon og mange regnbed drenerer til fundament og omfyllingsmasse rundt 25

26 VA-ledninger. Det er derfor vanlig at slike anlegg må klassifiseres som fordrøyningsanlegg og ikke som virkelige infiltrasjonsanlegg. Blir vannstrømmen i lednings-fundamentet for stor, blir det erosjon og setninger i fundament og omfyllingsmasser. Dette skader VA-ledningene. Ledningsfundament og omfyllingsmasse må derfor dreneres slik at vannstrømmen begrenses. Bygging av leirpropper i ledningsgrøfter kan være nødvendig for å begrense vannstrømmen. Det er derfor vanlig at regnbed og lokale fordrøyningsmagasin tilkoples kommunal overvannsledning. Foto Ledningsgrøft med drenerende fundament og omfyllingsmasse Ledningsgrøfter kan i noen grad egne seg for drenering av f.eks. regnbed. Men vannstrømmen i ledningsgrøfter må begrenses, slik at skader særlig på ledningsfundmentet unngås. Infiltrasjon i tettbygde områder kan sjelden løse overvannsproblemer: I den sørvestlige delen av tettbebyggelsen i Skien er det store områder med finsand i grunnen. Lokalt kan infiltrasjonskapasiteten være betydelig, men den er ingen steder så stor at infiltrasjon kan bidra vesentlig under kraftige styrtregn. Varierende dybde til underliggende leirlag kan gi grunnvannsproblemer. I praksis betyr det at nesten all tettbebyggelse i Skien må ha vanlige overvannsledninger som mottar vann fra bygningsdrenering og kummer for vannledninger, samt fra drenering av vegkroppen. Foto Ledningsgrøft i finsand og leire et eksempel I denne grøfta er det om lag 3 m med finsand over en leiravsetning. På grenseflaten mellom finsand og leire strømmer grunnvann. I slike tilfeller vil ledningsfundament og omfyllingsmasse av pukk drenere grunnvannet. Drenering av grunnvann må begrenses, slik at det ikke blir skadelig grunnvannssenkning. Samtidig bør det vurderes om infiltrasjonen av overvann kan økes. Den kan være nødvendig å drenere vann i grøfta til overvannskummer, slik at skadelig grunnvannsstigning unngås. 26

27 Vegsluk og overvannsledninger er også nødvendig for å ta unna smeltevann om vinteren (for å hindre at det om natten fryser tynne islag på veger og gater). 27

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Tekna: Kurs: Drift av avløpsledningsnett 6 7. mai 2014: fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold (8) Vann fra veger: Fungerer systemene for vegvann? Utvidet utgave

Detaljer

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april 2014 3. april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging

Detaljer

VA-konferansen 2019 Molde, 8. mai 2019

VA-konferansen 2019 Molde, 8. mai 2019 Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal VA-konferansen 2019 Molde, 8. mai 2019 «Hvordan skal vi dimensjonere overvannsanlegg i Møre og Romsdal? Revidert utgave 2 Gunnar Mosevoll, Skien 1

Detaljer

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse Maskinentreprenørenes Forbund MEF ARTIC ENTREPRENEUR Gardermoen, onsdag 24. januar 2018 Seminar Q5 Vann og avløp Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse Del 1: Funksjonskrav til rørfundament og omfylling

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Hovedplan overvann Odda kommune

Hovedplan overvann Odda kommune Hovedplan overvann Odda kommune 30.Nov 2017 Seminar status i prosjektet flaum- og skredfare i Odda kommune dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM BESTÅENDE

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Grebkøl eiendom. Notat. N-02 Overvannsplan Løkberg. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

Grebkøl eiendom. Notat. N-02 Overvannsplan Løkberg. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder Grebkøl eiendom Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS N-02 Dok.nr Tittel 09.12.2016 Andreas Simonsen/Karl Falch Tor Helge Nordvang Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4 Oppdragsgiver: Kvatro AS Oppdrag: 518177 Hammer gård, Skaun - reguleringsplan Del: VA - plan Dato: 2011-02-10 Skrevet av: MKD Kvalitetskontroll: PS VA UTREDNING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Eksisterende

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Utvalgsleder Helge Skaaraas, Desember 2015 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem

Detaljer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1: Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN

Detaljer

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV EKS. OV-LEDNINGER INNHOLD 1

Detaljer

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAG Gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll OPPDRAGSLEDER Anita Myrmæl DATO 07.02.2017 OPPDRAGSNUMMER 24354001 OPPRETTET AV Torbjørn Friborg KONTROLLERT AV Kjell Olav Wittersø TIL Gjerdrum

Detaljer

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A093593 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE

Detaljer

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»

«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene» «Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene» Sigurd Laland, 26.05.2014 Grenland ROS - analyse Areal og befolkning i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble Grenland ROS - analyse Jordskred

Detaljer

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann

Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann Grunneiers ansvar for overvannet Hvordan er dette regulert i dag? 1 Ann-Janette Hansen, Fredrikstad kommune Elin Riise, Norsk Vann 2 Begrepet overvann På overflaten I rør 3 I grøft Plan- og bygningsloven

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2 HAUGESUND KOMMUNE OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS

Detaljer

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 A077321 RØYKEN EIENDOM NOVEMBER 15 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning...

Detaljer

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Innlegg for årsmøte i driftsassistansen, 25. mai 2011 Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn om industriområdet slik det ble planlagt og

Detaljer

Vann, avløp og overvann ved detaljregulering

Vann, avløp og overvann ved detaljregulering Oppdragsnavn: Grivi torg, Bø Oppdragsnummer: 619515-02 Utarbeidet av: Fredrik B. Ording, Svein Stoveland Dato: 02.08.2018 Tilgjengelighet: Åpen Vann, avløp og overvann ved detaljregulering 1. BAKGRUNN...

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Steingardsvegen, Landro GNR. BNR. 24/16 med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20170002 tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Øygarden Tomteselskap AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald

Detaljer

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Odins Veg 45 og 47 GNR. BNR. 40/293 og 40/31 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 15.07.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN Telefon: 56 58

Detaljer

a_bks1 a_bf a_bks2 a_bks1 a_bf a_bks2 Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KUNDE / PROSJEKT Bjørn Kristian Kjus Råkenåsen detaljreguleringsplan PROSJEKTNUMMER 21538001 PROSJEKTLEDER Håvard Bratland Karlsen OPPRETTET AV Gunhild Nersten DATO REV. DATO OVERVANNSPLAN RÅKENÅSEN Råkenåsen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: GNR. 40, BNR VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: GNR. 40, BNR VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: 64910000. GNR. 40, BNR. 378. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 1916-notat VA-rammeplan Bergen, 20.04.2016 Rev.: A- 19.05.2016 1. INNLEDNING VA-rammeplan

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

VADMYRA BARNEHAGE VA-RAMMEPLAN

VADMYRA BARNEHAGE VA-RAMMEPLAN Oppdragsgiver: Rambøll Prosjektnr: 1150 Vadmyra, gnr. 124 bnr. 402 mfl. Prosjektnavn: Vadmyra barnehage Dato: 11.09.2013 VA-RAMMEPLAN VADMYRA BARNEHAGE Figur 1: Flyfoto viser Vadmyra og Lyngfaret barnehage.

Detaljer

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert: Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg Vedlegg 9 Overvannshåndtering Revidert: 1.6.017 1 FORMÅL Vedleggets formål er å fastslå hvilke krav som stilles i forbindelse med håndtering av overvann.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. ORMHAUGEN. GNR. 35 BNR. 3 M. FL. REG. PLANID 6232 2320000. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 2213-notat VA-rammeplan Bergen, 21.05 2013 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet

Detaljer

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER Oppdragsgiver: Oppdrag: 534737-01 - Sagstugrenda Dato: 4.9.2015 Skrevet av: Petter Snilsberg/Ludolf Furland Kvalitetskontroll: Nina Syversen VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Detaljer

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Fagsnekkern Robert Hilstad AS Oppdrag: 606805-01 Lassvebergveien VA-plan Dato: 08.12.2017 Skrevet av: Jesse Smith Kvalitetskontroll: Trond Arne Bonslet VA PLAN INNHOLD Innledning... 1 VA-Losninger...

Detaljer

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann

Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Norsk Vann fagtreff 9. februar 2016 Forvaltningsoppgaver Kommunene må sørge

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

Løkenåsen C2 - VA og overvann

Løkenåsen C2 - VA og overvann Løkenåsen C2 - VA og overvann Tilknytning VA til offentlig ledningsnett Det er innhentet underlag «VA-plan» for planlagt utbygging for Løkenåsen som helhet. Fra denne planen fremkommer det at det vil legges

Detaljer

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune

Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes

Detaljer

Flomvurdering Støa 19

Flomvurdering Støa 19 Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

«Overvannsskader årsak, forebygging eller reparasjon?» Revidert 26. jan 2017

«Overvannsskader årsak, forebygging eller reparasjon?» Revidert 26. jan 2017 Fylkesmannen for Oslo og Akershus, Seminar Klimatilpasning - overvann 26. januar 2017 Skien 5. august 2015 om lag kl. 16 En vårbekk fra Gulset i Skien «Overvannsskader årsak, forebygging eller reparasjon?»

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Nedre Åstveit Park AS GNR. BNR. 209/14 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 63300000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 03.11.2014 I forbindelse med reguleringsplan for nytt boligområde

Detaljer

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR Beregnet til Områderegulering Dammensvika Dokument type Fagrapport Dato 08/08/18 OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi... Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-07-03 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: OVERVANN, GRUNNVANN I PLANOMRÅDET INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold NOTAT OPPDRAG Liland DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER LINK Arkitektur OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Erlend Gjestemoen KOPI ANSVARLIG ENHET 10233033 VA Vest SAMMENDRAG Det

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Når er sikkerheten god nok?

Når er sikkerheten god nok? Norsk Vann: Fagtreff Vannforsyning 22. oktober 2013 Når er sikkerheten god nok? Driftssikkerhet som kriterium ved valg av fornyelsestakt på vannledningsnettet Gunnar Mosevoll Vannforsyning og avløp, Skien

Detaljer

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt Saksnummer 11/959 Overvann, herunder drensvann, skal håndteres lokalt i feltet og deretter føres via grøfter på oversiden av veger til elven vest fra

Detaljer

«Overvannsskader kostnader, årsak, forebygging eller reparasjon?»

«Overvannsskader kostnader, årsak, forebygging eller reparasjon?» Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal VA-konferansen 2017 Molde, 11. mai 2017 Notodden jernbanestasjon, noen få dager etter flommen 24. juli 2011 «Overvannsskader kostnader, årsak, forebygging

Detaljer

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende

Detaljer

Notat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon

Notat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon Notat Dato 23.10.2014 Revidert 19.11.2014 Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Øyer kommune v Bente Moringen NVE v Kristin Hasle Haslestad Fylkesmannen i Oppland v Olav Malmedal Mosetertoppen Hafjell AS v Stein

Detaljer

Prefabrikkering før og nå Kummer og rør - overlever betongkummen eller kommer plast for fullt?

Prefabrikkering før og nå Kummer og rør - overlever betongkummen eller kommer plast for fullt? Maskinentreprenørenes Forbund: Seminar 7: Kampen om grøfta VA-entreprenørene setter dagsorden Kommunalteknikk 2008 30. oktober 2008 Er mer prefabrikkering i VA-grøfter løsningen? Prefabrikkering før og

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune

Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune NOTAT Oppdrag Overvannshåndtering Skjønnhaugtunet Dato 2016/08/22 Utarbeidet av: Ragnhild Nordmelan Rev. 03 18.05.17 Prinsipper for overvannshåndering på Skjønnhaugtunet, Gjerdrum kommune 1. Generelle

Detaljer

FLOMFARE OG AVRENNING

FLOMFARE OG AVRENNING Beregnet til Lier kommune Dokument type Utredning, flom og overvann Dato Desember, 2016 KLINKENBERGHAGAN LIER KOMMUNE FLOMFARE OG AVRENNING LIER KOMMUNE FLOMFARE OG AVRENNING Revisjon Rev 2 Dato 16.12.2016

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg NOTAT KUNDE / PROSJEKT Solon Eiendom AS VA- Storebukta- Kolbotn PROSJEKTNUMMER 29116001 PROSJEKTLEDER Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV Torbjørn Friborg DATO 06.04.2017 REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN

Detaljer

VA-PLAN NOTAT INNHOLD

VA-PLAN NOTAT INNHOLD NOTAT Oppdragsgiver: Block Watne AS/ Læringsverkstedet Oppdrag: 614440-01 Willersrudjordet Dato/revisjon: 18.12.2017 Skrevet av: Harald Opsahl Kvalitetskontroll: John Evald Fjellsøy VA-PLAN INNHOLD 1 Bakgrunn...2

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg KUNDE / PROSJEKT BEE AS Kirkeveien 1 landskapsplan PROSJEKTNUMMER 29656001 PROSJEKTLEDER Marc Ebhardt OPPRETTET AV Gunhild Nersten KONTROLLERT AV Torbjørn Friborg DATO REV. DATO Overvannshåndtering for

Detaljer

Overvannshåndtering på terreng

Overvannshåndtering på terreng NOTAT 01 UTOMHUS/LANDSKAP Prosjektnr. 15056 Prosjekt: Lier hageby Dato 14.12.2016 Revidert Sign. HST Overvannshåndtering på terreng Utgangspunkt/bakgrunn for notatet Utomhusanleggets utforming er en viktig

Detaljer

OVERVANN DESEMBER 2016 MOSS OG VÅLER NÆRINGSPARK AS KONSEKVENUTREDNING FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT 2

OVERVANN DESEMBER 2016 MOSS OG VÅLER NÆRINGSPARK AS KONSEKVENUTREDNING FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT 2 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2016 MOSS OG VÅLER NÆRINGSPARK AS OVERVANN KONSEKVENUTREDNING FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs. Jan Stenersen, Tromsø kommune NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Jan Stenersen, Tromsø kommune Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting

Detaljer

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune

RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune RAMMEPLAN VANN OG AVLØP SAMT OVERVANNSHÅNDTERING FOR Lille Odnes, Søndre- Land kommune 6. desember 2018 INNLEDNING Dette er ett VA forprosjekt for utbygging av grunnarbeider og infrastruktur ved Lille

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. MARKANESET VEST - LEILIGHETER. PLANID GNR. 37, BNR. 364, 365 M.FL. VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. MARKANESET VEST - LEILIGHETER. PLANID GNR. 37, BNR. 364, 365 M.FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 3316-notat VA-rammeplan Bergen, 07.07.2016 BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. MARKANESET VEST - LEILIGHETER. PLANID. 64510000. GNR. 37, BNR. 364, 365 M.FL. VA-RAMMEPLAN. 1. INNLEDNING Rammeplan

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan P42 Hopsnesvegen 48 GNR. BNR. 41/973 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Revidert: 14.07.2015 Revidert: 11.06.2015 Utarbeidet: 11.05.2015 I forbindelse med reguleringsplan

Detaljer

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Til: Fra: Bever Utvikling Eivind Kvernberg Dato 2016-12-14 Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Bakgrunn Formålet med dette notatet er å gjøre rede for hvilke konsekvenser utbygging

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Opus Bergen AS. Informasjon. P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: rev / Skrevet av: Kvalitetskontroll.

Opus Bergen AS. Informasjon. P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: rev / Skrevet av: Kvalitetskontroll. Opus Bergen AS Illustrasjon: Cubus Arkitekter Informasjon Oppdragsgiver: Magne Heldal Entreprenør AS Oppdrag: P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: 30.10-2017 rev. 12.12.17 / 22.01.18 Skrevet av: FBT Kvalitetskontroll.

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

VA-Rammeplan. Del av Gnr 188. Langheiane B8 og B9. Mai Jón Skúli Indriðason

VA-Rammeplan. Del av Gnr 188. Langheiane B8 og B9. Mai Jón Skúli Indriðason VA-Rammeplan Del av Gnr 188 Langheiane B8 og B9 Mai 2016 Jón Skúli Indriðason EFLA hf. Hofdabakki 9 110 Reykjavik Iceland Tel: +354 412 6000 Fax: +354 412 6001 www.efla.is efla@efla.is Side 1 av 5 Innledning

Detaljer

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA Innlegg ved Svein Erik Bakken, gruppeleder og VA-koordinator i Sweco Norge AS 1 Vi skiller på: - Vann (V) - Spillvann (SP) - AF avløp felles (AF) - Overvann (OV) - Flom i vassdrag er ikke en del av vann-

Detaljer

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport VA - Rammeplan Tertnesflaten. Rapport 2015-09-25 Side: 2 av 8 Tittel: Rammeplan for vann, avløp og overvann Tertneflaten. RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Arkitektgruppen CUBUS Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad

Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no A087693 GRINDAKER AS AUGUST 2016 OVERVANNBEREGNING HEIER PUKKVERK Utarbeidet: Anja Wingstedt Dato:

Detaljer

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse

Detaljer

Vannmengder til Kristianborgvannet

Vannmengder til Kristianborgvannet Bergen kommune Vannmengder til Kristianborgvannet inkludert vannmengder til fremtidig kanal mellom Minde Allé og Kristianborgvannet 2013-05-21 Oppdragsnr.: 5130597 01 2013-05-24 Beregning av vannmengder

Detaljer

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Overvann i arealplanlegging. Geoforum Planseminar 11. september 2018 Ringsaker kommune v/johanne Aasnæs Sørum

Overvann i arealplanlegging. Geoforum Planseminar 11. september 2018 Ringsaker kommune v/johanne Aasnæs Sørum Overvann i arealplanlegging Geoforum Planseminar 11. september 2018 Ringsaker kommune v/johanne Aasnæs Sørum Litt om Ringsaker Ringsaker kommune 1 280 kvadratkilometer 34 361 innbyggere Brumunddal: 10

Detaljer