VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?
|
|
- Ketil Torgersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging og reguleringsplan Gunnar Mosevoll overingeniør VA i Skien kommune NKF_VA-seminar_Kielferga_3 april 2014_Forebygge flomskader Arealplan Reguleringsplan_GM_ ppt 1
2 Typer flommer Vi har følgende typer flommer: Flommer i store vassdrag Snøsmelting, kombinasjon snøsmelting eller bare regn Flommer i små vassdrag Som regel regnflommer Nær høyfjellet eller i Finnmark kan snøsmelting gi svært stor flom «Byflommer» Som regel særlig intenst regn, eller lang periode med mye regn som avsluttes med et kraftig regn Stormflo langs kysten Lavtrykk kombinert med pålandsvind Havstigning Isen på Grønland smelter
3 Flom i et stort vassdrag Foto Varden Flommen i Hjellevannet, Skienselva 16 og 17. oktober 1987
4 Flom i et lite vassdrag Foto Varden Flom i Valebøvegen noen km nord for Valebø 3. januar 2014
5 «Byflom» i Larvik 29. juni 2012 Fotograf ukjent 35 mm regn på 1 time?
6 Stormflo på Vågen i Bergen 5. desember 2013 Foto Skjalg Ekeland, BA
7 Myndigheter for flom og skred mm Overordnet myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet Fylkesmennene Fagmyndigheter: Flommer i store vassdrag NVE Flommer i små vassdrag NVE hjelper til så godt de kan «Byflommer» Kommunene (kanskje noe uklar hjemmel) Stormflo langs kysten Kystdirektoratet hjelper til så godt de kan Havstigning Ingen foreløpig For dimensjonerende havstigning i 2050 og 2100 finnes bare veiledende tall
8 Kommunen er planmyndighet for arealbruk Plan- og bygningsloven: 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak
9 Flomvannstand i store vassdrag Flomsonekart for Seljord: 200 års flom
10 Flomvannstand i mindre vassdrag Hoppestadelva i Skien: Det sies at oktober 1987 stod til midten av rekkverket for fylkesvegbroa.
11 Overraskende byflommer: Notodden 24. juli 2011 Foto Telen Under flommen: Mye regn siste måneden før flommen, så mm på 6 timer
12 Overraskende byflommer: Notodden 24. juli 2011 Foto: Telen Etter flommen
13 Viktige bilveger settes ut av spill Byflommen i Bergen 15. november 2013: Fjøsangervegen Foto Statens vegvesen
14 Myndigheter for flom og skred mm De små «flommene» må vi også håndtere. «Morgenis» gir brudd i armer og bein. Hvordan avlede slike «flommer»?
15 Noen utvalgte regnflommer Notodden til 24. juli 2011 Mye regn siste måneden før flommen. 24. juli: 56 mm på 6 timer Store skogsområder bidro. Det regnet mye på Østlandet 22 og 23. juli. Var det sterke regnværet på Notodden varslet særskilt?
16 Noen utvalgte regnflommer Nedre og Øvre Eiker natten til 6. august 2012 Foto: Drammens tidende Foto: Drammens tidende Mye regn siste måneden før flommen. Store skogsområder bidro. 6. august: mm på 3 4 timer?, 50 mm på 2 timer? Ekstremværet Frida var varslet, men tidlig på kvelden trodde mange at uværet var over. Men kl startet det å regne kraftig i blant annet Nedre og øvre Eiker.
17 Flom i Krokstadelva 6. august 2012 Krokstadelva ligger i Nedre Eiker kommune om lag 10 km vest for Drammen sentrum. Ovenfor tettbebyggelsen er det store skogområder. Det hadde regnet mye i dagene før det kraftige regnskyllet kom. Store nedslagsfelt
18 Værmelding og varsling De ser ut som de fleste, kraftige regnværene om sommeren er frontnedbør med «lommer» med særlig intenst regn. Se NIFs rapport «Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer- og radardata fra 2012, kapittel 5.4. Meteorologisk institutt skriver i sin rapport: Ekstremværrapport for hendelse Frida 6. august datert 17. august 2012: «Ekstremværet «Frida» var et varsel om ekstremt kraftig, konvektiv nedbør. Dette er et fenomen som av natur er svært lite forutsigbart med hensyn til tid og geografisk utstrekning, og det er dermed også svært utfordrende å varsle i god tid i forveien. En tidshorisont på 2-3 timer er ofte det maksimale av det man kan forvente når det gjelder slike konvektive systemer.» Konklusjon: Noe nøyaktig varsel kan vi derfor ikke regne med før noen få timer før det kraftige regnet begynner.
19 Flom i Krokstadelva, Nedre Eiker kommune 6. august 2012 Gir reguleringsplanen nok plass til flomvannet?
20 Hvor mye overvann skal føres i rørledninger, og hvor mye skal føres i bekker / åpne flomveger på bakken? Det er vanskelig å tenke seg at alt overvannet fra de kraftige regnskyllene skal føres bort i rørledninger. Flomtoppene må føres bort i åpne flomveger på bakken. Skien kommune har følgende slagplan for bortledning av overvann: Avløpsnettet er fellessystemet bygges om til separatsystem. Det reduserer faren for kjelleroversvømmelser. Kapasiteten til overvannsledningene økes litt; gjerne som følge av at dagens kummer med renneløp har langt lavere trykktap enn gamle overvannskummer. I de fleste områder må flomtoppene avledes i åpne flomveger på bakken. Unntatt er bilveger med stor trafikk.
21 Åpne flomveger i kommuneplan og reguleringsplan Virkemidler: Hensynssoner i kommuneplan og kommunedelplan Eget formål i reguleringsplan Samme område kan ha flere formål, f.eks. friområde og område for teknisk infrastruktur Byggegrenser i reguleringsplan
22 Eksempel: Flomveger og infrastruktur-striper på gamle Rødmyr Dette er det området i Skien som kan få en flomtype som den i Notodden i 2011, men den vil ikke bli på langt nær så stor som i Notodden.
23 Vannet samler seg i flomveger - her må vi sette inn tiltak Hovedflomveg Flomveger både følger og krysser veger Flomvegen starter oppe i skogen, går gjennom bebygde områder før den ender i Skienselva
24 Boligbygging i flomveger: Hensynssoner i reguleringsplaner kan øke oppmerksomheten om flomveger Burde denne boligen vært bygget?
25 Flomveger: Hvorfor skal alt overvannet straks inn i rørledninger? Skiens viktigste flomveg: Kverndalsgata og Torgata!
26 Flomveger: Hvorfor skal alt overvannet straks inn i rørledninger? Skiens viktigste flomveg: Kverndalsgata og Torgata! 30. juli 2009 midt på dagen Forholdene er slik eller verre < 10 timer / år
27 Flomveger: Hvorfor skal alt overvannet straks inn i rørledninger? Skiens viktigste flomveg: Kverndalsgata og Torgata! 2 kjeftesluk er gått tett Kjefteslukene leder vannet til 2 overvannsledninger med diameter 1,4 m 30. juli 2009 Vi må bygge om disse slukene (fjerne ristene)
28 Flomveger og farlig overvann: Her ble vegkrysset fullstendig ombygget i forbindelse med utskifting av VA-ledningene 1cm motfall på feil sted: Et personlig nederlag!! Slukene har liten kapasitet slik at ved vanlig regn avledes mye Firkanter: Sluk for det farlige overvannet overvann på bakken. Piler: Flomveger for overvannet Slukene fanger opp alt farlig overvann.
29 De kraftigste regnskyllene i 2012 og 2013: Hvorfor vet vi så lite om dem? NIFs-rapport «Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Østlandet» fra 2013 antyder 200 års gjentaksintervall for det intense regnværet i Notodden 6. august Kan dette skyldes at dagens, offisielle målernett ikke tett nok? eller klimaendring? Rapporter fra private nedbørmålere ga viktig kunnskap regnmengden både i Eiker 2012 og Notodden 2011 og Hvordan skal vi få tatt i bruk disse private målingene på en faglig god måte?
30 EKSTREME SOMMERREGN 6. august 2012 Eiker 6. august 2013 Notodden Notodden 6. august mm på 60 minutter Skien Klosterskogen - Elstrøm Fra MIs rapport «Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radardata»
31 Noen utvalgte regnflommer Kilebygda i Skien søndag 27. august 2006 Høydalsvegen forsvant. Regnværet var varslet. Ingeniørvesenet i Skien kommune hadde hevet beredskap. Vi vet ikke hvor mye regn som falt i Kilebygda. I Skien sentrum kom det 39 mm på 24 timer. Største nedbør på 1 time: 9,3 mm Værmelding og varsling Det mest intense regnet stanset i Kilebygda om lag 10 km sørvest for Skien sentrum. Fra Porsgrunn var uværet synlig som en svart «vegg»
32 Noen utvalgte regnflommer Skien natten fra august 2008 kl. 20 kl. 24: 7 mm kl. 00 kl. 02: 16 mm kl. 02 kl. 05: 46 mm (kl. 02 kl. 03: 21 mm, kl. 04 kl. 05: 20 mm) kl. 05 kl. 06: 6 mm Sum: 73 mm på 10 timer Kraftigste regn på 3 timer svarer til 50 års gjentaksintervall i statistikken for Skien. omlag 70 kjelleroversvømmelser med kommunalt ansvar Regnværet var varslet. Ingeniørvesenet i Skien kommune hadde hevet beredskap.
33 Dimensjonerende regnskyll? I dag bruker vi lokale kurver for regnintensitet, varighet og hyppighet for dimensjonering av avløpsledninger og åpne flomveger på bakken. Om et kraftig regnskyll treffer eller ikke treffer en slik nedbørmåler, har stor betydning statistikken for denne måleren. Denne regnbygen (her sør for Skrehelle i Skien 13. juli 2012) har nettopp medført at Luksefjellvegen og Stulenvegen ble stengt. Det falt ikke en dråpe regn på nedbørmåleren på ved brannstasjonen i Skien.
34 Det lille, men intense regnskyllet gjorde skade Foto: Carolyn Selliken, TA Regnskyllet 13. juli 2013 var så intenst at en liten dam ble skadet, og flomvannet stengte Luksefjellvegen i Skien.
35 Notodden 6. august 2013_ Sørvestre del av kommunen: 55 mm på 1 time og 90 mm på 2 timer Foto: Telen Foto: Telen Værkart utarbeidet mandag 5. august
36 Men vi må ikke ta snø og snøsmelting bort fra vår kollektive hukommelse: Hva må Skien tåle av snø og snøsmelting? Januar 1995 mars 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar 37 mm Snø 19. januar 13 mm Snø 20. januar 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar 17 mm Regn 22. januar 14 mm Regn Skien stanset fredag 20. januar 1995, og det kan nevnes at Gulsetvegen (her går bussrute) stengte fredag ettermiddag og åpnet ikke før kl. 02 natt til lørdag. Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. De utallige tette sluk og mange brøytekanter som leder overvann på ville veger. Alle bygninger må tåle å stå ute alene. For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt.
37 Notodden: Flommen 24. juli 2011 Høibødalen: Slike foto er viktige for vår kollektive hukommelse Foto: Telen
38
God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Norsk vannforening: Jubileumsseminar 29. april 2014: Det blå gullet. Vann i by en utfordrende verdi: Hva gjør vi når regnet styrter ned? Gunnar Mosevoll, Skien kommune God økologisk tilstand i vassdrag
DetaljerAvrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger
Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får
DetaljerNorsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:
Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn
DetaljerGod økologisk tilstand i vassdrag og fjorder
Tekna: Kurs: Drift av avløpsledningsnett 6 7. mai 2014: fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold (8) Vann fra veger: Fungerer systemene for vegvann? Utvidet utgave
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerVann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker
l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerFrida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune
Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012 Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune 1 Hva skjedde? Hva har vi gjort? Hva gjør vi? 2 Hva skjedde? Litt fakta. Søndag kveld, OBS varsel blir ikke
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
DetaljerMoss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr
Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens
DetaljerPlanverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
DetaljerKlimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
DetaljerDIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG
DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD
DetaljerKlimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune
Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat KLIMAUTVIKLING Flom og flomsonekart Per Ludvig Bjerke Kommunesamling, Orkanger 24 april 2013 Disposisjon Flomsonekart Flom Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer
DetaljerVA-konferansen 2019 Molde, 8. mai 2019
Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal VA-konferansen 2019 Molde, 8. mai 2019 «Hvordan skal vi dimensjonere overvannsanlegg i Møre og Romsdal? Revidert utgave 2 Gunnar Mosevoll, Skien 1
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerKommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør
Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima Lars Ove Gidske Region sør Stortingsmelding Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Holde flom-og skredrisikoen på
DetaljerMET info Hendelserapport
MET info Hendelserapport METEOROLOGI, 26.10.2017 METinfo 23-17 Nedbørhendelsen i Agderfylkene 20 oktober - 22 oktober 2017] [Vibeke Thyness, Jostein Mamen, Bjart Eriksen, Eldbjørg Moxnes] Satellittbilde
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerGry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
DetaljerKlimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Arealplanlegging i NVE Region sør Heidi Mathea Henriksen Stortingsmelding 15 Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Økende utfordringer pga
DetaljerKlimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerFlomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE
Flomsonekart, Levanger Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE Disposisjon Flomsonekart Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerKlimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
DetaljerKurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien
Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn
Detaljer«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene»
«Er åpne overvannssystemer løsningen?» «GIS finner flomvegene» Sigurd Laland, 26.05.2014 Grenland ROS - analyse Areal og befolkning i Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble Grenland ROS - analyse Jordskred
DetaljerEndringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo
Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø 21.11.2017 Kjetil Brekmo 13-11. Overvann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket
DetaljerNoregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje
DetaljerEkstremvær fra meteorologens perspektiv
Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2
HAUGESUND KOMMUNE OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR ADRESSE COWI AS Rennesøygata 12 5537 Haugesund TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS
DetaljerTEK10 med veiledning. Grethe Helgås NVE Region Sør
TEK10 med veiledning Grethe Helgås NVE Region Sør Lov, forskrift og veiledning KMD Plan og bygningsloven DIBK TEK10 m/veiledning NVE Retningslinje 2/2011 Veileder 7/2014 Krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerUtbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom
Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerKlimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
DetaljerOvervannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019
Overvannsutfordringene - Hvordan kommer vi oss videre? NKF - Miljø & Teknikk 6.februar 2019 Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Bilder også fra Magnar Sekse, Norsk Vann,
Detaljer7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
DetaljerTEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerArealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring
Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet
DetaljerKlimaprojeksjoner for Norge
Klimaprojeksjoner for Norge Inger Hanssen-Bauer, MET og KSS Presentasjon for Klimarisikoutvalget, 18.01.2018 Norsk klimaservicesenter (KSS) Et samarbeid mellom Meteorologisk institutt Norges vassdrags-
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerKommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune
Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner
DetaljerFM Seminar om overvann 6. november 2014
FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen
DetaljerOvervann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
DetaljerREGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune
REGNFLOM I BY SCENARIOET. HVA NÅ? Live Johannessen Virksomhetsleder Vann og avløp, Drammen kommune Tverrfaglig ROS analyse Vei: Fremkommelighet på veinettet. Beredskap og kriseledelse: Usikkerhet i varsling
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskade
Kommunens ansvar for forebygging av naturskade NVE samling, Svolvær Seniorrådgiver Asgeir Jordbru, Fylkesmannen i Nordland 05.03.2019 Hva sviktet? For dårlig arealplanlegging? For dårlig beredskapsplanlegging?
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerTidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune
Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune Frida kommer til Agder. Eksempelbilder, ikke værvarsel fra 6. august. Målt akkumulert nedbør ved værstasjon
DetaljerAlternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge
Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerTiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer
Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende
DetaljerKlimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. NVEs oppgaver 3. Hva skal vi tilpasse oss? Flom Skred Foto: Thomas Stratenwerth 4. Hvordan skal
DetaljerOvervannshåndtering krever nye grep
Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
DetaljerSkred og flom i arealplanleggingen
Skred og flom i arealplanleggingen Kvam 2011 1 Kari Øvrelid, Regionsjef, NVE 25.11.2016 Dette er framtida vi må arealplanlegge for 2 Vær eller klima? 3 Planlagt og omsøkt iht. regelverket? Lyngseide 2010
DetaljerKlimatilpasning og planlegging
Klimatilpasning og planlegging Nettverkssamling regional planlegging og utvikling 24.10.08 Nils Ivar Larsen Underdirektør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Fremtidens klimaendringer Hvorfor
DetaljerKlimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009
Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerNy pbl og samfunnssikkerhet
Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling
DetaljerKlimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
DetaljerKartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer
Kartlegging av arbeidet med havnivåstigning i Framtidens byer Oppsummering av undersøkelse gjennomført i desember 2009 Gry Backe fagkoordinator Hensikt Hvordan forholder byene seg til havnivåstigning og
DetaljerFlomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer
Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Skårabrekkå DOKUMENTKODE 217691-RIGberg-NOT001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Norrøn Bolig AS OPPDRAGSLEDER Svein Magnus Halsne KONTAKTPERSON Tor-Inge Larsen SAKSBEHANDLER Svein
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerFlomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE
Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Nettverksamling om havnivåstigning, Fremtidens byer 12.-13. januar 2010 Mål: EUs flomdirektiv Vurdere og håndtere
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at
DetaljerHva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune
DetaljerKommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger
Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunen som aktør lokale utfordringer og løsninger Kommunens plikter og ansvar Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ROS som pedagogisk virkemiddel
DetaljerFlomvarsling i Norge Hege Hisdal
Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet
DetaljerFridaflommen i Nedre Eiker 6. august Øyvind B. Johnsen Fagansvarlig vann, Nedre Eiker kommune
Fridaflommen i Nedre Eiker 6. august 2012 Øyvind B. Johnsen Fagansvarlig vann, Nedre Eiker kommune -117 mm på 2 timer. - Totalt 144 mm på ca 8 timer. Badebassenget til junior på terrassen var tomt dagen
DetaljerKai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune
Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune Innbyggere 6320 vekst ca. mellom 2 og 3 % hvert år 22 kilometer fra Oslo (30 minutt) 18 kilometer til Gardermoen Vest for E6 Landbruks
DetaljerUsikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging
Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet
DetaljerRapport: ROS analyse
Rapport: ROS analyse OPPDRAG EMNE DOKUMENTKODE 813831-GEO-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes
DetaljerEndringer i SAK10 og plan- og bygningsloven
Endringer i SAK10 og plan- og bygningsloven Øyvind Kikut 4.11.2016 Byggesaksdagene 2016 Bidra i høringsrunder Kom med høringsuttalelser! Deres innspill er viktige og kan ha avgjørende betydning for utviklingen
DetaljerKlima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima
Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare i fremtidens klima Heidi Mathea Henriksen Region sør Villere, våtere, vakrere.. Klima 2100 hva skjer i Buskerud? Arealplanlegging og naturfare
DetaljerOVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune
OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger
DetaljerSamfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
Detaljer267-322. Tomasjordneset
Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann
DetaljerGuro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1
Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
DetaljerFlomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
Detaljer