VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?"

Transkript

1 NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging og reguleringsplan Gunnar Mosevoll overingeniør VA i Skien kommune NKF_VA-seminar_Kielferga_3 april 2014_Forebygge flomskader Arealplan Reguleringsplan_GM_ ppt 1

2 Typer flommer Vi har følgende typer flommer: Flommer i store vassdrag Snøsmelting, kombinasjon snøsmelting eller bare regn Flommer i små vassdrag Som regel regnflommer Nær høyfjellet eller i Finnmark kan snøsmelting gi svært stor flom «Byflommer» Som regel særlig intenst regn, eller lang periode med mye regn som avsluttes med et kraftig regn Stormflo langs kysten Lavtrykk kombinert med pålandsvind Havstigning Isen på Grønland smelter

3 Flom i et stort vassdrag Foto Varden Flommen i Hjellevannet, Skienselva 16 og 17. oktober 1987

4 Flom i et lite vassdrag Foto Varden Flom i Valebøvegen noen km nord for Valebø 3. januar 2014

5 «Byflom» i Larvik 29. juni 2012 Fotograf ukjent 35 mm regn på 1 time?

6 Stormflo på Vågen i Bergen 5. desember 2013 Foto Skjalg Ekeland, BA

7 Myndigheter for flom og skred mm Overordnet myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet Fylkesmennene Fagmyndigheter: Flommer i store vassdrag NVE Flommer i små vassdrag NVE hjelper til så godt de kan «Byflommer» Kommunene (kanskje noe uklar hjemmel) Stormflo langs kysten Kystdirektoratet hjelper til så godt de kan Havstigning Ingen foreløpig For dimensjonerende havstigning i 2050 og 2100 finnes bare veiledende tall

8 Kommunen er planmyndighet for arealbruk Plan- og bygningsloven: 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak

9 Flomvannstand i store vassdrag Flomsonekart for Seljord: 200 års flom

10 Flomvannstand i mindre vassdrag Hoppestadelva i Skien: Det sies at oktober 1987 stod til midten av rekkverket for fylkesvegbroa.

11 Overraskende byflommer: Notodden 24. juli 2011 Foto Telen Under flommen: Mye regn siste måneden før flommen, så mm på 6 timer

12 Overraskende byflommer: Notodden 24. juli 2011 Foto: Telen Etter flommen

13 Viktige bilveger settes ut av spill Byflommen i Bergen 15. november 2013: Fjøsangervegen Foto Statens vegvesen

14 Myndigheter for flom og skred mm De små «flommene» må vi også håndtere. «Morgenis» gir brudd i armer og bein. Hvordan avlede slike «flommer»?

15 Noen utvalgte regnflommer Notodden til 24. juli 2011 Mye regn siste måneden før flommen. 24. juli: 56 mm på 6 timer Store skogsområder bidro. Det regnet mye på Østlandet 22 og 23. juli. Var det sterke regnværet på Notodden varslet særskilt?

16 Noen utvalgte regnflommer Nedre og Øvre Eiker natten til 6. august 2012 Foto: Drammens tidende Foto: Drammens tidende Mye regn siste måneden før flommen. Store skogsområder bidro. 6. august: mm på 3 4 timer?, 50 mm på 2 timer? Ekstremværet Frida var varslet, men tidlig på kvelden trodde mange at uværet var over. Men kl startet det å regne kraftig i blant annet Nedre og øvre Eiker.

17 Flom i Krokstadelva 6. august 2012 Krokstadelva ligger i Nedre Eiker kommune om lag 10 km vest for Drammen sentrum. Ovenfor tettbebyggelsen er det store skogområder. Det hadde regnet mye i dagene før det kraftige regnskyllet kom. Store nedslagsfelt

18 Værmelding og varsling De ser ut som de fleste, kraftige regnværene om sommeren er frontnedbør med «lommer» med særlig intenst regn. Se NIFs rapport «Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer- og radardata fra 2012, kapittel 5.4. Meteorologisk institutt skriver i sin rapport: Ekstremværrapport for hendelse Frida 6. august datert 17. august 2012: «Ekstremværet «Frida» var et varsel om ekstremt kraftig, konvektiv nedbør. Dette er et fenomen som av natur er svært lite forutsigbart med hensyn til tid og geografisk utstrekning, og det er dermed også svært utfordrende å varsle i god tid i forveien. En tidshorisont på 2-3 timer er ofte det maksimale av det man kan forvente når det gjelder slike konvektive systemer.» Konklusjon: Noe nøyaktig varsel kan vi derfor ikke regne med før noen få timer før det kraftige regnet begynner.

19 Flom i Krokstadelva, Nedre Eiker kommune 6. august 2012 Gir reguleringsplanen nok plass til flomvannet?

20 Hvor mye overvann skal føres i rørledninger, og hvor mye skal føres i bekker / åpne flomveger på bakken? Det er vanskelig å tenke seg at alt overvannet fra de kraftige regnskyllene skal føres bort i rørledninger. Flomtoppene må føres bort i åpne flomveger på bakken. Skien kommune har følgende slagplan for bortledning av overvann: Avløpsnettet er fellessystemet bygges om til separatsystem. Det reduserer faren for kjelleroversvømmelser. Kapasiteten til overvannsledningene økes litt; gjerne som følge av at dagens kummer med renneløp har langt lavere trykktap enn gamle overvannskummer. I de fleste områder må flomtoppene avledes i åpne flomveger på bakken. Unntatt er bilveger med stor trafikk.

21 Åpne flomveger i kommuneplan og reguleringsplan Virkemidler: Hensynssoner i kommuneplan og kommunedelplan Eget formål i reguleringsplan Samme område kan ha flere formål, f.eks. friområde og område for teknisk infrastruktur Byggegrenser i reguleringsplan

22 Eksempel: Flomveger og infrastruktur-striper på gamle Rødmyr Dette er det området i Skien som kan få en flomtype som den i Notodden i 2011, men den vil ikke bli på langt nær så stor som i Notodden.

23 Vannet samler seg i flomveger - her må vi sette inn tiltak Hovedflomveg Flomveger både følger og krysser veger Flomvegen starter oppe i skogen, går gjennom bebygde områder før den ender i Skienselva

24 Boligbygging i flomveger: Hensynssoner i reguleringsplaner kan øke oppmerksomheten om flomveger Burde denne boligen vært bygget?

25 Flomveger: Hvorfor skal alt overvannet straks inn i rørledninger? Skiens viktigste flomveg: Kverndalsgata og Torgata!

26 Flomveger: Hvorfor skal alt overvannet straks inn i rørledninger? Skiens viktigste flomveg: Kverndalsgata og Torgata! 30. juli 2009 midt på dagen Forholdene er slik eller verre < 10 timer / år

27 Flomveger: Hvorfor skal alt overvannet straks inn i rørledninger? Skiens viktigste flomveg: Kverndalsgata og Torgata! 2 kjeftesluk er gått tett Kjefteslukene leder vannet til 2 overvannsledninger med diameter 1,4 m 30. juli 2009 Vi må bygge om disse slukene (fjerne ristene)

28 Flomveger og farlig overvann: Her ble vegkrysset fullstendig ombygget i forbindelse med utskifting av VA-ledningene 1cm motfall på feil sted: Et personlig nederlag!! Slukene har liten kapasitet slik at ved vanlig regn avledes mye Firkanter: Sluk for det farlige overvannet overvann på bakken. Piler: Flomveger for overvannet Slukene fanger opp alt farlig overvann.

29 De kraftigste regnskyllene i 2012 og 2013: Hvorfor vet vi så lite om dem? NIFs-rapport «Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Østlandet» fra 2013 antyder 200 års gjentaksintervall for det intense regnværet i Notodden 6. august Kan dette skyldes at dagens, offisielle målernett ikke tett nok? eller klimaendring? Rapporter fra private nedbørmålere ga viktig kunnskap regnmengden både i Eiker 2012 og Notodden 2011 og Hvordan skal vi få tatt i bruk disse private målingene på en faglig god måte?

30 EKSTREME SOMMERREGN 6. august 2012 Eiker 6. august 2013 Notodden Notodden 6. august mm på 60 minutter Skien Klosterskogen - Elstrøm Fra MIs rapport «Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radardata»

31 Noen utvalgte regnflommer Kilebygda i Skien søndag 27. august 2006 Høydalsvegen forsvant. Regnværet var varslet. Ingeniørvesenet i Skien kommune hadde hevet beredskap. Vi vet ikke hvor mye regn som falt i Kilebygda. I Skien sentrum kom det 39 mm på 24 timer. Største nedbør på 1 time: 9,3 mm Værmelding og varsling Det mest intense regnet stanset i Kilebygda om lag 10 km sørvest for Skien sentrum. Fra Porsgrunn var uværet synlig som en svart «vegg»

32 Noen utvalgte regnflommer Skien natten fra august 2008 kl. 20 kl. 24: 7 mm kl. 00 kl. 02: 16 mm kl. 02 kl. 05: 46 mm (kl. 02 kl. 03: 21 mm, kl. 04 kl. 05: 20 mm) kl. 05 kl. 06: 6 mm Sum: 73 mm på 10 timer Kraftigste regn på 3 timer svarer til 50 års gjentaksintervall i statistikken for Skien. omlag 70 kjelleroversvømmelser med kommunalt ansvar Regnværet var varslet. Ingeniørvesenet i Skien kommune hadde hevet beredskap.

33 Dimensjonerende regnskyll? I dag bruker vi lokale kurver for regnintensitet, varighet og hyppighet for dimensjonering av avløpsledninger og åpne flomveger på bakken. Om et kraftig regnskyll treffer eller ikke treffer en slik nedbørmåler, har stor betydning statistikken for denne måleren. Denne regnbygen (her sør for Skrehelle i Skien 13. juli 2012) har nettopp medført at Luksefjellvegen og Stulenvegen ble stengt. Det falt ikke en dråpe regn på nedbørmåleren på ved brannstasjonen i Skien.

34 Det lille, men intense regnskyllet gjorde skade Foto: Carolyn Selliken, TA Regnskyllet 13. juli 2013 var så intenst at en liten dam ble skadet, og flomvannet stengte Luksefjellvegen i Skien.

35 Notodden 6. august 2013_ Sørvestre del av kommunen: 55 mm på 1 time og 90 mm på 2 timer Foto: Telen Foto: Telen Værkart utarbeidet mandag 5. august

36 Men vi må ikke ta snø og snøsmelting bort fra vår kollektive hukommelse: Hva må Skien tåle av snø og snøsmelting? Januar 1995 mars 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar 37 mm Snø 19. januar 13 mm Snø 20. januar 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar 17 mm Regn 22. januar 14 mm Regn Skien stanset fredag 20. januar 1995, og det kan nevnes at Gulsetvegen (her går bussrute) stengte fredag ettermiddag og åpnet ikke før kl. 02 natt til lørdag. Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. De utallige tette sluk og mange brøytekanter som leder overvann på ville veger. Alle bygninger må tåle å stå ute alene. For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt.

37 Notodden: Flommen 24. juli 2011 Høibødalen: Slike foto er viktige for vår kollektive hukommelse Foto: Telen

38

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Norsk vannforening: Jubileumsseminar 29. april 2014: Det blå gullet. Vann i by en utfordrende verdi: Hva gjør vi når regnet styrter ned? Gunnar Mosevoll, Skien kommune God økologisk tilstand i vassdrag

Detaljer

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger Kommunale gater og veger kan være velegnet for avledning av overvann Her et eksempel fra en bratt gate med rennestein. Overvannet får

Detaljer

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011. Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai 2011 Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær: Avrenning særlig sterkt regn og snøsmelting Avrenning fra vanlig regn

Detaljer

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder Tekna: Kurs: Drift av avløpsledningsnett 6 7. mai 2014: fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold (8) Vann fra veger: Fungerer systemene for vegvann? Utvidet utgave

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012 Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune 1 Hva skjedde? Hva har vi gjort? Hva gjør vi? 2 Hva skjedde? Litt fakta. Søndag kveld, OBS varsel blir ikke

Detaljer

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal

Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer

Detaljer

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE

Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE Flomsonekart, Levanger Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE Disposisjon Flomsonekart Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)

Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon

Detaljer

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Klimatilpasning : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : 6. 7. januar 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar

Detaljer

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune

Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Kommunenes forhold til flom og skredfare i arealplanleggingen Steinkjer kommune Torbjørn Stene Avdeling for plan og natur Innhold: Generelt Flom Skred (kvikkleire) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring

Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet

Detaljer

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?

Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte

Detaljer

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet

Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende

Detaljer

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging

Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Usikkerhet som rettslig faktor i arealplanlegging Seminar om usikkerhet og klimatilpassing Bergen, 24. oktober 2012 Eivind Junker, Ph.D.-student Forskergruppe for naturressursrett Juridisk fakultet, Universitetet

Detaljer

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ny pbl og samfunnssikkerhet Ny pbl og samfunnssikkerhet Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer Hva er akseptabel risiko? For ny bebyggelse er krav gitt i lovverk For eksisterende bebyggelse? Kommunenes valg av akseptkriterier avgjørende

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør

Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Foto: Thomas Stratenwerth NVE har

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune

Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune Kai Øverland Virksomhetsleder for plan bygg og oppmåling Gjerdrum kommune Innbyggere 6320 vekst ca. mellom 2 og 3 % hvert år 22 kilometer fra Oslo (30 minutt) 18 kilometer til Gardermoen Vest for E6 Landbruks

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,

Detaljer

Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune

Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune Frida kommer til Agder. Eksempelbilder, ikke værvarsel fra 6. august. Målt akkumulert nedbør ved værstasjon

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013

Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Klimatilpasning i kommunal planlegging Narvik 28.11.2013 Sunniva Tøsse sunniva.tosse@dsb.no Klimatilpasning Norge Regjeringens satsing på klimatilpasning, startet i 2007 Mål: redusere samfunnets sårbarhet

Detaljer

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging

Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen

Arealplanlegging i skredfarlige områder. Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen Arealplanlegging i skredfarlige områder Grethe Helgås Skred- og vassdragsavdelingen NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører: Vassdrag og vassdragsnære områder, særlig: Flom- og erosjonsutsatte

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,

Detaljer

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig

FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan Wingejordet 7-13, bolig xxxr Forslag til bestemmelser er sist revidert 11.06.2013 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Klimatilpasning. Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012. Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning Plan- og miljøsamling i Aust-Agder 20.sept 2012 Cathrine Andersen Seniorrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Temaer Kort om klimaendringene Effekter og konsekvenser

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune

Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune Reguleringsbestemmelser for detaljregulering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen, Hurum kommune 1 Reguleringsformål Reguleringsbestemmelsene gjelder for rv. 23 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, det området

Detaljer

Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 3/10 og 11 - søker: Hans Aasen

Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 3/10 og 11 - søker: Hans Aasen Saksframlegg Arkivnr. 3/10 og 11 Saksnr. 2007/2900-15 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Øyvind Aundal Søknad om deling av 11 - søker: Hans Aasen Dokumenter i saken:

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning i NVE Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer

Detaljer

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven.

Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. Utredning, planlegging og gjennomføring. Kommunens ansvar etter planog bygningsloven. NVE regionsamling Hamar Dosent Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU NVE regionsamling Hamar To hovedlinjer:

Detaljer

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Klimaprosjekt Troms Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging Presentasjon på SAMPLAN samling i Tromsø 2. Juni 2016 Marie-Fleurine Olsen Fylkesmannen i Troms Stormflo, Nordsjeteen Tromsø

Detaljer

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet

Detaljer

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Vassdrag, flom og skred i arealplaner Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer

Detaljer

Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge

Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge Store flommer og lavtrykksbaner Hvorfor ble det så mange flommer i 2011 i Norge Lars Andreas Roald seksjon for hydrologisk modellering Årsmøtet i Norsk Geofysisk forening på Dr. Holms hotell på Geilo 13.september

Detaljer

Flom, jord- og flomskred:

Flom, jord- og flomskred: Flom, jord- og flomskred: Hva kan egentlig varsles? Hervé Colleuille Seksjonssjef, seksjon for varsling av flom og jordskredfare Hydrologisk avdeling Varsling Foto: Kjernehelseinstitutt.no Mål: Bidra til

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak?

Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Klimaendringer - påvirker det plan og byggesak? Jonas Vevatne, forsker Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 29. januar 2007 Disposisjon 1) Om klimaproblemet 2) Effekter og virkninger av klimaendringer i Norge

Detaljer

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Klimatilpasning - samordning av planer

Klimatilpasning - samordning av planer Klimatilpasning - samordning av planer Kjetil Furuberg, Norsk Vann og Asbjørn Tufto, Ringsaker kommune, VA-dagene Innlandet 2012 Dagens tekst Bakgrunn Behov for samhandling Veileder «Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen

Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig

Detaljer

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid: Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering

Detaljer

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og

Detaljer

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Fagsamling om arealplanlegging i flaum- og skredutsette område Skei, 28. og 29. januar 2014 Janne Midtbø Vågsøy kommune 13.02.2014 1 Kommuneplan Kartlegge

Detaljer

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer