Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE
|
|
|
- Ole-Kristian Caspersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flomdirektivet til hjelp for fremtidens byer Bent Braskerud og Turid Bakken Pedersen, NVE Nettverksamling om havnivåstigning, Fremtidens byer januar 2010
2 Mål: EUs flomdirektiv Vurdere og håndtere flomrisikoen med sikte på reduserte skadevirkninger ved flom for 1. mennesker 2. miljø 3. kulturarv 4. økonomi Flom = oversvømmelse av land som normalt er tørt
3 Oversvømmelse fra elv (fluviale)
4 Styrtflom (flash flood)
5 Flodbølge (tsunami) etter fjellskred Foto manipulation (Tor Sponga)
6 Havstigning og stormflo Foto manipulation (Tor Sponga)
7 Overvannsflom (pluvial flom) Flomvei over bensinstasjon! (Arnold Tengelstad)
8 Nasjonal myndighet - overvann Norsk vann (NORVAR) 2005: Etterlyser nasjonale bestemmelser for dimensjonerende gjentaksintervall Etterlyser nasjonal myndighet for overvann NVE 2006: Det er behov for en nasjonal myndighet for overvannshåndtering i tettsteder Arbeidsgruppe for MD 2007: Store mangler i regelverket for overvannshåndtering Koordinering av overvannsproblematikk bør samles i ett departement Flomdirektivet inkluderer overvannsflommer Koordinering Klare ansvarsforhold
9 Flomdirektivet - tre tidsfrister 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (Hvor er faren for skade stor? Innen 2011) 2. Flomrisikokartlegging (innen 2013) 3. Vassdragsvise flomrisikoplaner (overordnede planer. innen 2015) Skal samordnes med vanndirektivet Et direktiv der nasjonale mål er viktige. Hva vil være Norges mål for overvannshåndtering?
10 Hvor kan det være flomfare? Utfordringer: km elver innsjøer x-antall km kyst og fjordlinje Utsatte områder for overvann?
11 1. Aktsomhetskart flomfare Kartlegging av risiko (risikoanalyse) Aktsomhetskartlegging (potensielt flomutsatt) Konsekvenser: Utsatte verdier må vektes
12 2. Fare og risikokartlegging Farekart Tre flommer: Lav, middels og når relevant høy sannsynlighet Skal vise flomareal og vanndybde/ vannivå Hastighet hvis relevant Konsekvenskart Antall innbyggere berørt (mennesker) Type økonomisk aktivitet som berøres (økonomi) Kilder til alvorlig akutt forurensning (miljø) Verneområder, jf Rammedirektivet for vann (kulturarv) Del 1 og 2 grunnlag til del 3 (Forvaltningsplaner)
13
14 Flomdybdekart
15 Beregnet endring i 200-årsflom - mange nedbørfelt, til median av 4 fremskrivninger
16 Estimert havstigning (cm) langs Norskekysten i løpet av dette århundrede (usikkerhet -20 til +35 cm)
17 3. Vannregionvise forvaltningsplaner for flom Flomdirektivet Vanndirektivet OED Departementsgruppe MD NVE Direktoratsgruppe DN Direktoratsgruppe Vannregionmyndigheten Ekspertgruppe flom Vannregionutvalg Kommuner Vannområder
18 Overvannsflommer 3. Flomrisikoplan på norsk (forslag) 1. Styrtregn over by gir potensiell skade overalt i urbane områder => regionale kart utarbeides ikke 2. Dimensjoneringskriterier for overvannshåndtering det skal planlegges etter: Styrtregn i Foreslå tiltak som kan redusere flom og flomskader. Advare mot bruk av tiltak som trolig ikke passer i regionen 4. Ny lovgivning på overvann nødvendig Gi kommunene nødvendig verktøy for langsiktig overvannshåndtering.
19 Kunnskap om styrtregnintensiteter Korttidsnedbør Snøsmeltebrett Trondheim 1. april 1997 Snø og regn: 12 mm på 5 min Regn: 6 mm på 5 min
20
21 Lokal Overvanns Disponering (LOD) Tre trinn: 1. Infiltrere den minste nedbøren 2. Forsinke den større nedbøren 3. Trygg bortleding av den meget store nedbøren Hvordan infiltrere nedbør i et land med: - mye fjell (grunt jordsmonn), - stor endring i topografien - mye leirjord (som kan være kvikk) - grunnen er tidvis frosset?
22 Valg av flomdempende tiltak Grasdekkede grøfter Regnbed - Sand Permeabelt dekke Mark Hood Univ. of Connecticut USA Mulig oversvømming
23 Hvor mye vann holder et grønt tak tilbake? Etablert sommeren 2009
24 Overvannshåndtering i eksisteredede bebyggelse Hvordan lage vakre og driftsikre løsninger? ISS Landscaping
25 Ny overvannslovgivning Eks. fra Maryland - USA 2000 Maryland Stormwater design manual Staten krever at all utbygging > 464 m2 (5000 sqft) skal oppfylle 14 standarder. Bl.a.: 1. All utbygging skal minimalisere dannelsen av flomvann. 2. Overvannet skal gjennomgå en renseprosess (80% partikler og 40% P skal fjernes). Andre krav fra industriareal. 3. Grunnvannsbalansen skal ikke forverres. 4. Flomtoppen skal ikke overstige den naturlige 2- eller 10- årsflommen (avhengig av region i staten). 100-årsflommen skal ledes trygt over arealene. 5. Hvis erosjonsfare kan 1-årsflommen kreves holdt tilbake timer. 6. LOD-tiltakene skal anlegges etter kravene i veilederen for å unngå dårlige anlegg
26 Helhetlig tilnærming NVEs modell Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom i vassdrag. Nytt 2009: Forvaltningsansvar for skred (unntatt vei/jbane) i et endra klima Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Overvåking/ Varsling Beredskap og krisehåndtering
27 Anbefalte sikkerhetsnivå - oversvømmelse og isgang Sikkerhetsnivåene som angis for skred (TEK) og flom (NVE 1/2008) utfyller kravet om tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68 Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet sikkerhetsnivå F 1 Garasjer, lagerskur 1/20 F 2 F 3 Boliger, hytter, industri, kontor, Sykehus, beredskapsinstitusjoner, 1/200 < 1/1000
28 Ny utbygging sjekk flomfaren! Bygg smart: Tåler bygningen vann? Takk for oppmerksomheten!
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE
Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer
Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen
Konsekvenser av EUs flomdirektiv
Konsekvenser av EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat Marianne Myhre 16. oktober 2008 Dagens tema EUs flomdirektiv Internasjonalt og i Norge Flomdirektivets tre hovedelementer (konsekvenser):
Klimaendringer og klimatilpasning:
Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU
Flomdirektivet, tre hovedelementer
Flomdirektivet, tre hovedelementer 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (2011) Hensikt: Identifisere flom med risiko av betydning ( significant risk ) 2. Flomrisikokartlegging (2013) Kartlegge områder med risiko
Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet
Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter
Tenk smart unngå flom
Tenk smart unngå flom Bent C. Braskerud NLA fagdag 1. april 2011, Bergen Redesign Skader koster reassurandørene teller sine tap! Steinar Taubøll (UMB) - Tapene øker - Høyere premier, som ikke alle har
Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.
Avrenning i Norge NVEs satsning på urbane og kystnære felt Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit Vannforeningsmøte 14. des. 2006 Når helvete er løs! Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter
Hvordan håndtering av overvann kan gi byer nye kvaliteter Bent C. Braskerud 28. mars. Vått og vilt? Klimatilpassing Strømsø som eksempel Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold
Forslag til nasjonal oppfølging av EUs flomdirektiv. Steinar Schanche NVE
Forslag til nasjonal oppfølging av EUs flomdirektiv Steinar Schanche NVE Flomdirektivets hovedelementer 1. Foreløpig flomrisikoanalyse 2. Flomrisikokartlegging 3. Vannregionvise forvaltningsplaner for
Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier
Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig
Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk
Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!
Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør
Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Foto: Thomas Stratenwerth NVE har
Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen
Grønn struktur og urban overvannshåndtering Bent C. Braskerud 15. nov. 2011 Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon Forurensninger
Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet
Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom
Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den
ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat KLIMAUTVIKLING Flom og flomsonekart Per Ludvig Bjerke Kommunesamling, Orkanger 24 april 2013 Disposisjon Flomsonekart Flom Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan
Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim
Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim Bent C. Braskerud og Kim H. Paus Grunnvann og kulturminner 4. Mars 2013 Vannforeningen Årsak til utfordringene: Tradisjonell håndtering
EU Flomdirektivet. Ivar Olaf Peereboom, NVE Seksjon Geoinformasjon
EU Flomdirektivet Ivar Olaf Peereboom, NVE Seksjon Geoinformasjon EU Flomdirektivet Å redusere skadelige konsekvenser av flommer for menn, miljø, kulturminner og økonomisk virksomhet i kommuner EU Flomdirektivet
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Nordland NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. NVEs oppgaver 3. Hva skal vi tilpasse oss? Flom Skred Foto: Thomas Stratenwerth 4. Hvordan skal
Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter
Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo
7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres
Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen
FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen Flom og skred utvidet ansvar fra 2009 Viktige aktører i forebygging mot naturfarer NVE Met. SVV Kyt JBV And re Kartv.
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
Flomsonekart, Levanger. Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE
Flomsonekart, Levanger Per Ludvig Bjerke Seksjon for vannbalanse Hydrologisk avdeling NVE Disposisjon Flomsonekart Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag
Utbygging i fareområder 4. Flom
4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse
WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse Bent Braskerud ExFlood årsmøte 30. sept. 2011 Fredrikstad Flomdempende tiltak som har multifunksjon Alt vann i rør Grå løsninger Løsninger som også stimulerer
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at
NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker
NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker Sunndalsøra 29.september 2009 Kari Øvrelid Regionsjef Region Midt-Norge NVEs oppdrag Regjeringen foreslo følgende i St.meld.nr.22
Noregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging
TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging Innhold Behov for utredning og kartlegging av naturfarer Kommunens ansvar og NVEs rolle
REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL
REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL Naturbaserte tiltak Kristin Hasle Haslestad NVE Region Øst skred- og vassdragsavdelingen Medlem av arbeidsgruppa i RPL BAKGRUNN kort om RPL Flomsituasjoner med
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred
Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred Kari Øvrelid Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune
Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune Strategier og planer Bestemmelser i kommuneplanen Hovedplan avløp og vannmiljø
Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR. Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE
Presentationer: 5 FORTSATT EUROPEISKT SAMARBETE RÖRANDE ÖVERSVÄMNINGAR Hydrolog Hallvard Berg Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE Fortsatt europeisk samarbeid om flomforvaltning Hallvard Berg, Norges
Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann
Statlig bistand til kommuner for å forebygge skader fra overvann Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Norsk Vann fagtreff 9. februar 2016 Forvaltningsoppgaver Kommunene må sørge
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning
Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der
Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
Arealbruk i områder områder med f lomfare flomfare Tharan Fergus Seksjon for a real areal og sikring
Arealbruk i områder med flomfare Tharan Fergus Seksjon for areal og sikring Arealbruk i områder med flomfare Arealbruk i områder med flomfare regelverk Flomsikring og flomsikre bygg - utfordringer Reglementet
Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
Klimatilpasning i plan
Klimatilpasning i plan Innhold Klimaprofil Buskerud ROS-analyse i plan Hvordan møte klimautfordringene Overvann Rettsavgjørelser Kommunens plikt Krav til sikkerhet Tildelingsbrev 2018 Flom i Kongsberg,
Klimatilpasning i NVE
Klimatilpasning i NVE Hege Hisdal Klimaarbeid i NVEs strategi NVE skal dokumentere klimaendringer gjennom datainnsamling, forskning og analyse. NVE skal vise de forvaltningsmessige konsekvensene av klimaendringer
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
Klimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen
Skredfare i landbruket i et endret klima Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen Håndtering av skredrisiko følger velkjente metoder for å håndtere risiko 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor, når
Farekartlegging i NVE
Farekartlegging i NVE Innhold NVEs kartlegging av fareområder Flomsoner, detaljkartlegging av oversvømt areal ved flommer med ulik størrelse Kartlegging og risikoklassifisering, kvikkleire Grovkartlegging
Norges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Stryneelva juli 2005, Foto: Roger Vik Norsk klimaservicesenter er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Norsk klimaservicesenter Hovedbudskap Foto:
OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET
OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET OPPDRAG FRA OVERVANNSUTVALGET Målsetting: Utrede risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo
ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo Webjørn Finsland Avdeling for geodata Plan- og temakartenheten Webjorn.finsland@pbe.oslo.kommune.no Vedtatt 23. september 2015 https://www.oslo.kommune.no/politikk-ogadministrasjon/politikk/kommuneplan/
Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo? Seminaret Klima og Miljø: Lokale og regionale planutfordringer. Gardermoen 28.januar 2010.
Usikkerhet. Hvor kan vi bygge og hvor kan vi bo? Seminaret Klima og Miljø: Lokale og regionale planutfordringer. Gardermoen 28.januar 2010. Lars Andreas Roald med bidrag fra Eli K. Øydvin, Turid Bakken
FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS
Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell
Norges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av NVEs DOK-data? Lars Ove Gidske Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør NVEs organisasjon 3 Norges vassdrags- og energidirektorat Kartverk
FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
Klima i Norge Norsk klimaservicesenter
Klima i Norge 2100 Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Hege Hisdal, NVE og Presentasjon ved Kommuneplankonferansen 08.02.2016 er et samarbeidsprosjekt mellom: 2 Hovedbudskap 1 Foto: Anette
Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred
Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600
ROS-analyser i Arealplanlegging
ROS-analyser i Arealplanlegging NIFS delprosjekt 3.3 En anbefaling til gjennomføring i Transportetatene ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Geoteknikk og Skredseksjonen NIFS- DP. 3.3 ROS analyser i Arealplanlegging
Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang.
Klima- og miljøhensyn har større fokus enn noen gang. Arvid Ekle, styreleder naml norske anleggsgartnere, miljø- og landskapssentreprenører Bringing nature back to town Fra 40% hus og 60% hage til 100%
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
Vassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER
NVE MYNDIGHET OG BIDRAGSYTER Region Øst Petter Glorvigen Regionsjef NVE har ansvaret for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal sørge for sikker strømforsyning og å bedre samfunnets evne
ROS og håndtering av klimarisiko
ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn
FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»
FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred» Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Bransjeseminar 2019-03-19 Innhold Problemstillinger
Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred. Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE
Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE Teknologidagene, 10.oktober 2012 Formål Gi retning for statens arbeid med flom og skred Synliggjøre
Sjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
Effekter av klimaendringer i Norge. Hege Hisdal, NVE og KSS
Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen
Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer Cathrine Andersen Aller først: Samfunnssikkerhet enkelt forklart Oversikt over risiko og sårbarhet Unngå ny risiko og sårbarhet
Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland
Norges vassdrags- og energidirektorat v/ distriktsingeniør Roar Gartland Temadag på Stiklestad 9.4.2015 Utglidninger / rasområder Kilde: NGU Verdalsraset 1893 Bakre skredkant Ca 20 m høy 3 km2 116 døde
NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen
NVE skred og flom Naturfare i arealplanleggingen Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, 02.12.2015 Bedre føre var enn etter snar Arealplanlegging Sikring Foto: NGI
VTF 2008 Region Sør NYTT FRA NVE Turid Bakken Pedersen NVE region sør
VTF 2008 Region Sør NYTT FRA NVE Turid Bakken Pedersen NVE region sør Regelverk damsikkerhet - status Arealplan Klima NVEs organisasjon 2 Regelverk damsikkerhet - status Ikrafttreden av ny damsikkerhetsforskrift
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet
Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE
Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE Sikkerhetskrav, flom og erosjon For ny bebyggelse gjelder kravene i TEK10. Kommunen har ansvaret for å påse at kravene
Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør
Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima Lars Ove Gidske Region sør Stortingsmelding Hvordan leve med farene Vi må tilpasse oss og leve med naturfarene Holde flom-og skredrisikoen på
PROSJEKTLEDER. Andreas Fløystad OPPRETTET AV. Andreas Fløystad KONTROLLERT AV NAVN
KUNDE / PROSJEKT God Driv AS Reguleringsplan Rosseland. Flomvurdering PROSJEKTNUMMER 56532001 UTARBEIDET AV NAVN PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV NAVN Anne Bjørkenes Christiansen DATO REV. DATO
= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak
Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.
Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplaner (farekart og hensynssoner) Peer Sommer-Erichson Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanlegging NVEs rolle som nasjonal myndighet for forebygging av
Klimaendringer og naturskade
Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing
Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging
Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI
1 Oppdragsgiver: Vik kommune Oppdrag: 536250-01 Reguleringsplan Vikja - Seimsvegen Dato: 05.10.2016 Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: FLOMSONEKARTLEGGING FOR VIKØYRI INNHOLD Innledning...
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens