Norges vassdrags- og energidirektorat

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Norges vassdrags- og energidirektorat"

Nora Aune
7 år siden
Visninger:

1 Norges vassdrags- og energidirektorat KLIMAUTVIKLING Flom og flomsonekart Per Ludvig Bjerke Kommunesamling, Orkanger 24 april 2013

2 Disposisjon Flomsonekart Flom Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag Flomsonekart for hvem? Hva kartet IKKE svarer på? Langtidstrender/Klima Hva og hvordan tilpasse oss? 2

3 Helhetlig tilnærming NVEs modell Oppdrag NVE: Forebygging av skader fra flom, erosjon og skred i et endra klima Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Overvåking/ Varsling Beredskap og krisehåndtering Kommunen, utbygger har Ansvaret NVE yter Bistand/ forvalter 3

4 Flomsonekart bakgrunn og formål Den store flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen) Flomtiltaksutvalget som utarbeidet NOU 1996:16 Tiltak mot flom Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I stortingsmelding nr 15 ( ) viderefører regjeringen satsingen på flomsonekart fra stortingsmelding nr 42 ( ). Regjeringen fastheld, at styring av arealbruken er det absolutt viktigste tiltaket, for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå

5 Flomsonekart Kart som viser oversvømt areal ved en eller flere flommer med gitte gjentaksintervall Et verktøy! Arealplanlegging og byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap Fysiske sikringstiltak Digitale kart fleksibel presentasjon kan brukes i GIS-analyser 5

6 Flomsonekartprosjektet - primær målgruppe Benytter flomsonekart i arealplanlegging og i beredskap for å redusere flomskader: Kommunene Fylkesmannen Fylkeskommunen andre sentrale arealforvaltere (Statens Vegvesen, Jernbaneverket m.v.) Private utbyggere 6

7 Metode - flomsonekart Flomberegning beregner vannføring for ulike gjentaksintervall (20-, 200- og 1000-årsflom) Vannlinjeberegning beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva Stormflo beregnet vannstander for stormflo med samme gjentaksintervall som for flommene GIS-analyse flomflate blir generert med lineær interpolasjon mellom tverrprofilene Presentasjon rapportering rapport m/ standardpresentasjon på papir, digitale data dokumentere andre kjente problemer (is, massetransport) 7

8 Flomsonekart Levanger 14 september 2011

9 Flomberegning Egen rapport for flomberegningen Beregningen er basert på data fra målestasjoner i og nær vassdraget. Floan bru har data fra De største flommene er i forbindelse med snøsmelting i mai-juni og regnepisoder høst Flomberegninger klassifiseres i 3 klasser, der klasse 1 er best og 3 er dårligst. Levanger er klassifisert i klasse 1. 9

10 Flomsonekart 20-årsflom

11 Flomsonekart 200-årsflom

12 Flomsonekart 1000-årsflom

13 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring 13

14 Store flommer i Midt-Norge siste år Lauvsnes Ålen Levanger Typiske endringer av flomstørrelsen: 1000 års flom ble til 200 års flom 14

15 Flom i Holtålen 16.august 2011 Gammel front gav kraftige lokale regnbyger 15

16 Dette gav en lokal storflom i Holtålen Samvirkelaget på Ålen Vannføringen i Gaula målt på Eggafoss Kilde: Adresseavisa Flommen førte til oversvømmelse i Ålen sentrumstengte veier, ødelagte broer, og stengt jernbane. 16

17 Flomfrekvensanalyse Krinsvatn Med og uten 2006 flommen 200 års flom før: 284 m3/sek 200 års flom etter: 342 m3/sek 17

18 Eggafoss Forholdet mellom døgnverdi og maksverdi 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,

19 Nedbørfelt Fosen 19

20 Stordalsvatn (år) observert Avvik i vannføring (%) År Utjevnet 20

21 Framskrivninger for Stordalsvatn Årlig lufttemperatur ved Stordalsvatn Avvik (%) T-middel T-maks T-min Lineær (T-min) Lineær (T-middel) Lineær (T-maks) 21

22 Maksimal årlig nedbørhøyde ved Stordalsvatn nedbør (mm)

23 Maksimal årlig vannekvivalent av snøen ved Stordalsvatn 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Snøens vannekvivalent (m)

24 Framskrivning av vannføring ved Stordalsvatn Stordalsvatn (år) versjon Avvik (%) År Utjevnet

25 Største årlige flom ved Stordalsvatn Vannføring (m3/s)

26 Mælan bru, Åfjord 26

27 Nord-Trøndelag: Ett eksempel, ECHAM B2 27

28 Beregnet endring i middelflom - 4 nedbørfelt, til basert på flere fremskrivninger Mindre snøsmelteflommer i store vassdrag Større regnflommer overalt Økt ekstrem-nedbør i alle årstider gir flere lokale flommer 28 Kilde: Deborah Lawrence, NVE

29 Beregnet endring i 200-årsflom fra til , median av 325 fremskrivninger Kilde: Deborah Lawrence, NVE 29

30 Beregnet endring i 200-årsflom fra til , median av 325 fremskrivninger 30

31 I flomberegning av flommer i Midt-Norge anbefales Midt-Norge (anbefalinger): 0% økning Innlandsfelt dominert av snøsmelteflom på våren 20% økning Nedbørfelt nær kysten (+ Nordland) 20% økning Alle nedbørfelt < 100 km 2. 31

32 Der elv møter sjø - utløpsområder 32

33 Havnivåstigning 2100 i Midt-Norge Trondheim Malvik Roan cm havnivåstigning cm havnivåstigning cm havnivåstigning Eks. 100-års stormflo i år 2100 (Relativt NN 1954) Trondheim 274 cm 329 cm Tillegg for bølgeoppskylling 33

34 5-årsstormflo og normalvannføring

35 Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Økt nedbør vår, høst og vinter i hele landet, mindre nedbør sommerstid på Øst- og Sørlandet Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midtog Nord-Norge 35

36 Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Flere og større lokale intense nedbørepisoder til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økt fare for jord- og snøskred Økning i havnivå Levanger september

37 Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom & arealplanleggingen Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig med bedre håndtering av overvann i arealplaner for byer og tettsteder. I regioner/vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mer enn 20 % økning av 200- årsflom, skal klimafremskrevne data legges til grunn for flomsonekart og flomutredninger 37

38 Hvordan skal vi tilpasse oss? Styrtregnflommer Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet. Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner Foto: Arnold Tengelstad 38

39 Hvordan skal vi tilpasse oss? Styrtregnflommer Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister 39

40 Klimautviklingen sikringstiltak, varsling, beredskap NVEs arbeid med sikringstiltak tilpasses endringene i klimaet. NVE vil prioritere sikring mot skred og flommer i små, masseførende vassdrag med stort skadepotensial, og legge særlig vekt på trygghet for menneskeliv Varslingstjenesten utvikles fortløpende Beredskapsplanleggingen er en løpende prosess og tilpasses aktuelle hendelser 40

41 Hva svarer ikke flomsonekartet på? Flom pga. ras, utglidninger og erosjon som gir endringer i elveleiet Problemer med massetransport i sidebekker Flom i sidebekker Tilstopping av inntaksrister og kulverter Bølgeoppskylling for områdene som grenser mot sjøen 41

42 Ny utbygging sjekk flomfaren! Takk for oppmerksomheten! 42

Like dokumenter

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10