Forskjeller mellom kvinner og menn på symptomene ved koronarsykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskjeller mellom kvinner og menn på symptomene ved koronarsykdom"

Transkript

1 Forskjeller mellom kvinner og menn på symptomene ved koronarsykdom 5.-årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Elisabeth Albertsen MK-05 Veileder: Professor Knut Rasmussen, Hjertemedisinsk avdeling, UNN

2 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning side Teori side Tidligere forskning side Avgrensninger og problemstilling side 8 2 Metode side Metode side Materiale side Spørreskjemaet side Statistikk side Etikk side 14 3 Resultater side Grovmateriale og tabeller side Statistikk side 19 4 Diskusjon side Sammenligning av koronarsyke menn og koronarsyke kvinner side Sammenligning av koronarsyke og koronarfriske hos begge kjønn side 24 5 Konklusjon side 29 6 Litteraturliste side 31 Vedlegg Vedlegg 1; Spørreskjema side 32 Vedlegg 2; Brev til pasienten side 39 Vedlegg 3; Eksempler på utregninger side 40 2

3 1. Innledning 1.1 Teori Definisjonen og hyppigheten av koronarsykdom: Iskemisk hjertesykdom oppstår når det er en ubalanse mellom tilbudet av oksygen, og kravet fra myokard. Det er ulike grunner til at en slik tilstand kan oppstå (1): 1) Koronar blodtilførsel til en eller flere regioner i myokard er redusert pga en mekanisk obstruksjon som skyldes: - ateromer - trombose - spasmer - embolier - koronar ostiestenose - koronar arteritt 2) Redusert flow av oksygenert blod til myokard som følger av: - anemi - carboxyhemogloblulinemi - hypotensjon, som reduserer koronar perfusjon 3) Økt krav til oksygentilførsel, som kan skyldes økt cardiac output eller myokardiell hypertrofi. Myokardiell iskemi skyldes imidlertid i praksis oftest obstruktiv koronararterie-sykdom pga koronar aterosklerose (1). Obstruktiv koronarsykdom viser seg gjerne som angina eller akutte koronarsyndromer (inkluderer ustabil angina, ST-eleverende myokardielle infarkter STEMI, og non-st-eleverende myokardielle infarkter NSTEMI). For påvisning av koronarsykdom regnes koronar angiografi som gullstandarden, og PCI (percutaneous coronary intervention) er den foretrukne reperfusjonsbehandling. I komplekse og mer sammensatte tilfeller av koronarsykdom foretrekkes CABG (coronary artery bypass grafting). 1

4 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (2) viser at antall mennesker som har kontakt med offentlige somatiske sykehus grunnet iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, angina pectoris og annen iskemisk hjertesykdom) var i Andelen kvinner var , mens antall menn var Per 2005 døde totalt 6071 mennesker av iskemisk hjertesykdom, og andel kvinner var 2769, mens andelen menn var Iskemisk hjertesykdom er altså svært utbredt, og står for en stor del av dødsårsakene i Norge. Samme tendenser ser vi generelt i hele den vestlige verden, og hjerte- og karsykdom (iskemisk hjertesykdom inkludert) har hittil vært betegnet som et typisk vestlig problem. Diagnostikk og behandling: Diagnostikk og behandling av koronarsykdom er kostbart, og når sykdommen i tillegg er svært utbredt er det ikke vanskelig å skjønne at utgiftene til dette utgjør en stor del av helsebudsjettet. Det vil være viktig å kunne drive diagnostisk og terapeutisk arbeid på en mest mulig kostnadseffektiv måte, både for å redusere sykelighet og dødelighet i befolkningen, og for å minimere kostnadene dette fører med seg. For å få til dette er det derfor svært viktig å være tidlig ute med diagnostikk, samtidig som man må ha diagnoseverktøyer som er sensitive, spesifikke, kostnadseffektive og minst mulig invasive. Det vi i dag har til diagnostikken er anamneseopptak, EKG-målinger i hvile og under belastning, EKKO-målinger i hvile og under belastning og koronar angiografi. Koronar angiografi er gullstandarden, men denne metoden er invasiv og kostbar og egner seg dårlig for screening eller kartlegging. Det er viktig at pasienter som får tilbud om angiografi er selektert ut på en måte som både skal sikre at koronarsyke pasienter får tilbudet, samtidig som andelen koronarfriske som selekteres holdes på et minimum. Anamneseopptaket er det viktigste verktøyet vi har til denne selekteringen. Vi er svært avhengig av anamneseopptak og vurderinger av symptomer for å fange opp koronarsyke pasienter, og angiografi skal fungere som det siste verktøyet i den diagnostiske kjeden for koronarpasienter. Veiledning og oppfordring av livsstilsendring samt medikamentell behandling er viktig tidlig i forløpet for å redusere risikoen for at alvorlig sykdom og død skal inntreffe for pasienten, i tillegg til å holde kostnadene for samfunnet på et minimum. 2

5 Anamnesen: For at anamneseopptaket skal gi et optimalt diagnostisk utbytte er det viktig å kjenne den positive og negative prediktive verdi av de forskjellige elementer i anamnesen. Anamneseverktøyet er historisk sett utviklet lenge før man fikk mulighet til å verifisere sine konklusjoner med angiografi. Dagens høye angiografirater gir derfor unike muligheter for å evaluere anamnesen på nytt. Det er grunn til å se med et kritisk blikk på de over 100 år gamle mytene om sykehistorien ved koronarsykdom, og det er grunn til å evaluere systematisk de mange påstander om forskjeller i symptomatologi mellom kvinner og menn som florerer i dagens debatt. Det er utviklet en del spesialiserte verktøy til anamneseopptaket ved mistanke om koronarsyksom, og et av de mest brukte er Rose-questionnaire (3), et spørreskjema med fokus på brystsmerter ved fysisk aktivitet. Rose-spørreskjemaet ble utviklet i 1960-årene, og har vært mye brukt i screening for angina i befolkningen både i Norge og ellers i verden. Det har de siste år hersket tvil om dette spørreskjemaets gyldighet, og en undersøkelse gjort av Sidsel Graff-Iversen, Randi Selmer og Maja-Lisa Løchen (4) konkluderer med at om spørreskjemaet skal brukes videre som indikator for angina pectoris bør skjemaet evalueres videre og muligens modifiseres. Symptomer: Symptomene ved de ulike former for koronarsykdom blir i lærebøker og dagens standardbeskrivelser beskrevet som typiske og hyppig forekommende: Angina pectoris (5): Symptomene på angina (hjertekrampe) er typisk tunge/klemmende sentrale eller retrosternale brystsmerter som kan ha utstråling til andre lokalisasjoner i overkroppen, for eksempel armer, hals/kjeve og epigastrium. Andre vanlige symptomer er dyspne, svimmelhet og synkope. Smertene/ubehaget gir seg gjerne i hvile eller ved bruk av nitroglyserin. Enkelte pasienter har et mindre typisk symptombilde, og mange påstår at dette gjelder spesielt kvinner. 3

6 Akutte koronarsyndromer: Ustabil angina kan defineres som nyoppstått angina, angina i hvile eller som forverring av en allerede eksisterende angina (5). Akutte infarkter følges gjerne av sterke vedvarende smerter/ubehag ved samme lokalisasjoner som ved angina pectoris. I tillegg til dyspne er også kvalme og oppkast vanlig (5). Hjertestans og død er også en mulig konsekvens av akutte koronarsyndromer. Anamnesen med symptomvurdering gir en pekepinn på om det eksisterer koronarsykdom, men den har sine svakheter. Symptomene varierer mellom pasientene, og flere faktorer spiller inn. Ved økende alder vet vi at symptomene blir svakere og mer atypiske, tilleggssykdommer kan spille inn på sykdomsbildet, og variasjoner mellom kjønnene har en antatt betydning. Noe forskning har blitt gjort på kjønnsvariasjoner i sykdomsbilde og symptomprofil, men noen klare og entydige konklusjoner har man ikke kommet frem til. Differensialdiagnostikk: Brystsmerter er ikke alltid synonymt med koronarsykdom. Selv om anamnesen peker i den retning er det likevel viktig å merke seg differensialdiagnostikk. Viktige differensialdiagnoser er gastrointestinale plager, spesielt øsofagal refluksproblematikk. Andre muligheter er alvorlig pulmonær hypertensjon, lungeemboli og akutt perikarditt (5). En annen viktig diagnose dreier ikke seg om somatisk sykdom, men om angstproblematikk hos pasienten. Panikkangst er et fenomen som kan gi seg utslag i brystsmerter, og det er gjort undersøkelser på i hvor stor grad panikkangst kan knyttes opp mot brystsmerter. En studie gjort av Toril Dammen viser at panikkangst er et stort problem hos pasienter som henvises til kardiolog for brystsmerter (6). I hennes studie viser det seg at så mange 38,2 % av pasienter med brystsmerter har panikkangst. I denne studien fikk kun 16 % av pasientene påvist koronar obstruktiv sykdom. Prevalensen av panikkangst var mye høyere i den gruppen av pasienter som sannsynligvis hadde normale koronarkar, 41,3 %, enn i den gruppen som fikk påvist koronarsykdom, 21.9 %. Toril Dammens studie har blitt tatt hensyn til i forbindelse med denne undersøkelsen, og en del av spørreskjemaet dreier seg om panikkangst. Panikkangst er et fenomen definert av karakteristiske tegn og symptomer som persisterer i minimum en måned. Definisjonen er internasjonal, og som følger: 4

7 Panikkangst: En periode med intens angst eller ubehag, der minimum 4 av følgende symptomer utvikles raskt, og når en topp innen 10 minutter: - Palpitasjoner, bankende hjerte, økt hjertefrekvens - Svetting - Skjelving, risting - Følelse av kortpustethet - Kvelningsfornemmelse - Brystsmerter eller ubehag - Kvalme eller abdominalt ubehag - Svimmelhet, synkope, ustødighet - Derealisering (uvirkelighetsfølelse) eller depersonalisering - Følelse av at en mister kontroll eller blir gal - Dødsangst - Parestesier - Varme- eller kuldegysninger Disse kriteriene er lagt inn som spørsmål i spørreskjemaet. Begrensningen med å benytte slike spørsmål i en spørreundersøkelse er at svarene i stor grad er avhenging av at pasientene har oppfattet spørsmålene korrekt, da de bare er presentert i skriftlig form. Pasientenes svar på disse spørsmålene gir en orientering om psykisk tilstand og angstproblematikk, og en orientering om eventuelle ulikheter mellom kvinner og menn, eller mellom dem som får diagnostisert koronarsykdom kontra dem som har normale koronarkar. Kvinner vs. Menn: Som nevnt er det i en del litteratur antatt å være ulikheter mellom kjønnene på symptombildet ved koronarsykdom. Karin Schenck-Gustafsson kan i sin bok Kvinnohjärtan (7) fortelle at flere studier tyder på at kvinners symptomer ved hjerteinfarkt og angina pectoris er atypiske, og at dette gjelder spesielt yngre kvinner. En undersøkelse gjort ved Universitetssykehuset Nord-Norge (M.-L. Løchen, UNN, personlig meddelselse) tyder på nettopp det motsatte av det Karin Schenck-Gustafsson (7) skriver i sin bok, ved at den konkluderer med at høy gjennomsnittlig debutalder for koronarsykdom hos kvinner gir dem mer atypiske symptomer, og at grunnen til dette er at symptombildet blir mindre typisk ved økende alder uavhengig av 5

8 kjønn. I Karin Schenck-Gustafssons bok (7) kan vi også lese at kvinner har høyere mortalitet ved infarkt, og at dette muligens kan begrunnes med underbehandling og at kvinner kommer for sent til sykehus. I tillegg får de kvinnene som ankommer sykehus med brystsmerter en lavere prioritet enn menn, og det antydes at atypiske symptomer kan være noe av grunnen. Annen litteratur peker i andre retninger, der vi kan lese at faktorer som høy alder, diabetes, hypertensjon og hjertesvikt påvirker kvinners overlevelse ved hjerteinfarkt (8). Også andre medisinere uttaler seg om forskjellene som er antatt å være mellom kjønn. I et intervju uttaler overlege Svein Golf ved Feiringklinikken(9): Det er en langt høyere andel av hjertesyke kvinner enn menn som får feil diagnose når de oppsøker lege. Årsaken er at symptomene til kvinner er annerledes enn for menn. Han kan i samme intervju fortelle at dette er velkjent blant dem som jobber med hjerteproblematikk, og at sannsynligvis tusenvis av hjertesyke kvinner feildiagnostiseres i Norge. 1.2 Tidligere forskning En del forskning er gjort på kjønnsforskjeller på ulike aspekter ved koronarsykdom. En meta-analyse der man sammenlignet og oppsummerte 361 små og store undersøkelse og artikler, konkluderte med at kvinner i mindre grad rapporterte om brystsmerter ved koronarsykdom, men at flere undersøkelser må gjøres for å kunne se om det finnes store forskjeller i symptombildet hos kjønnene (10). I forbindelse med dette arbeidet finner ikke forskerne grunn til å endre litteratur og tidligere anbefalinger med bakgrunn i deres materiale, selv om noen forskjeller mellom kjønnene kom frem. I meta-analysen som ble gjort har forskerne definert to symptomklasser; typiske og atypiske. De typiske symptomer inkluderer: - smerter, ubehag eller klemmende følelse i brystet, med mulig utstråling til armer, skuldre, rygg, hals, kjeve og epigastrium - symptomene blir fremtredende ved fysiske anstrengelser eller stress - symptomene bedres ved hvile eller bruk av nitroglyserin - symptomer assosiert med dyspne, svette, kvalme og oppkast og svimmelhet 6

9 De atypiske symptomene inkluderer: - ikke alvorlige, ikke langvarige, ikke klassisk presentasjon, ikke lik symptomer ved tidligere koronarsykdom, - smerter/ubehageligheter ved andre lokalisasjoner i overkroppen enn brystet I undersøkelsen regnes akutte koronarsyndromer som opptrer uten brystsmerter/ubehag i brystet også som atypisk. Forskerne i meta-analysen påpeker at en del forskning definerer akutte koronarsyndromer som tilstedeværelsen av brystsmerter/ubehag i brystet, og at dette da vil ekskludere alle pasienter som ikke opplever dette. Andelen kvinner er større enn menn, men alt i alt gjaldt dette ca en fjerdedel av alle koronarsyke pasienter inkludert i kohortestudiene de har analysert. Dataene som ble inkludert i denne studien er ikke av nyere dato, og bedre diagnostikk har nok bidratt til å redusere antallet pasienter med stumt infarkt de siste år. Studiene som inkluderes i meta-analysen rapporterer om få eller ingen forskjeller i symptompresentasjon hos kvinner og menn. Forskerne påpeker også at de aller fleste studier på dette temaet har viktige og betydningsfulle begrensinger; mangel på standardisering av datasamlinger og mangel på rapporteringer om kvinners hovedsymptomer og assosierte symptomer. Det finnes med andre ord ingen oversikt over hvilke symptomer som har størst prediktiv verdi for koronarsykdom hos kvinner og menn, og det meste av forskningen tar utgangspunkt i tilstedeværelsen av brystsmerter/ubehag i brystet eller ikke ved sammenligning av kjønn. Konklusjonen altså er som nevnt ovenfor, det finnes paradoksalt nok ikke moderne evidensbaserte studier av sykehistoren og dens elementers diagnostiske verdi. Dette vanskeliggjør også vurderingen av eventuelle symptomforskjeller mellom kjønnene. Vi kan også lese at American Heart Association (10) i sin kampanje for å øke kunnskapen om koronarsykdom (spesielt akutte koronarsyndromer) ber folk være oppmerksom på følgende symptomer, uavhengig av kjønn; - ubehag i brystet - ubehag i andre deler av overkroppen - dyspne - andre symptomer, inkluderer eksempelvis kvalme og svimmelhet En undersøkelse nevnt tidligere gjort ved Universitetssykehuset Nord-Norge (M.-L. Løchen, UNN, personlig meddelelse) konkluderer med at forskjellene på symptomer ved akutt myokardielt infarkt hos kvinner og menn er minimale, og statistisk ikke signifikante. Den 7

10 konkluderer også med at kjønnsforskjeller ved tid fra infarktets debut til ankomst på sykehus, og den behandlingen pasientene mottar på sykehuset er små og statistisk ikke signifikante. Likevel vil motstridende forskningsresultater, mangelfulle standardiseringer av datasamlinger og mangel på rapporteringer om kvinners hovedsymptomer og assosierte symptomer som nevnt tidligere kunne trekke slike konklusjoner i tvil. Det er nødvendig å gjøre relevant forskning der man fokuserer på grundige datainnsamlinger og registreringer av symptomopplevelse, og justerer dette for alder, risikofaktorer og tilleggssykdommer for å kunne trekke riktige og godt begrunnede konklusjoner. 1.3 Avgrensninger og problemstilling: Denne undersøkelsen forsøker å danne et bilde av den typiske symptomprofilen hos begge kjønn, og vil ha et bredere utgangspunkt enn tidligere forskning. Ved å gjennomføre en spørreundersøkelse der både antatte typiske og atypiske symptomer registreres er det mulig å danne seg et bilde av de vanligste symptomene hos kjønnene, og dermed se om disse er ulike. Denne undersøkelsen inkluderer ikke registreringer av risikofaktorer, kliniske laboratoriefunn i forkant av angiografier, eller registreringer og justeringer for andre demografiske kriterier enn kjønn og alder. Problemstillingen denne oppgaven tar utgangspunkt i er følgende: Hva er typiske symptomer på koronarsykdom hos kvinner og menn, og finnes det ulikheter mellom kjønnene i den typiske symptomprofilen? 8

11 2. Metode og materiale 2.1 Metode: Metodene som benyttes for å få en oversikt over eventuelle symptomforskjeller hos koronarsyke kvinner og menn er i hovedsak bygd opp rundt en spørreundersøkelse blant pasienter som er elektivt søkt inn til UNN for koronar angiografi, grunnet mistanke om aterosklerotisk koronarsykdom. Spørreundersøkelsen er i stor grad bygd opp rundt pasientenes egen oppfatning av sin sykdom, hvilke symptomer de opplever, og en liten orientering om annen sykdom de kan ha. Analysen av svarene som kom inn på spørreskjemaene ble registrert i tabeller, der kvinner og menn, både med og uten koronarsykdom ble registrert hver for seg. Totaltallene er så presentert og analysert. 2.2 Materiale: Undersøkelsen er bygd opp rundt pasienter med symptomer som gir mistanke om koronarsykdom, og som ved koronar angiografi får bekreftet/avkreftet dette. Pasientene er et utvalg av elektive pasienter ved Hjertemedisinsk avdeling UNN som er søkt inn til koronar angiografi grunnet mistanke om obstruktiv koronarsykdom. Skjemaet sammen med et informasjonsbrev ble delt ut av sykepleiere som tok i mot pasientene på avdelingen. Pasientene fylte ut skjemaet på egen hånd, og leverte det da de kom tilbake for å gjennomgå angiografien. Målet var å få samlet inn besvarelser fra like mange kvinner og menn, helst 100 i hver gruppe. Dette viste seg å være vanskelig. Av pasientene som ble elektivt søkt inn til koronar angiografi var det en forholdsvis liten gruppe som matchet kriteriene til denne undersøkelsen. I tillegg var det en god del pasienter som valgte å ikke delta. Dette gjorde at antall pasienter som deltok i undersøkelsen til slutt ble 53 menn og 39 kvinner. Tidsbegrensninger gjorde det også vanskelig å samle inn flere pasientbesvarelser. 9

12 For å prøve å redusere faktorer som kan påvirke resultatene i falsk grad, er det gjort utvalg av pasienter på noen enkle kriterier. Pasientene som deltar i denne undersøkelsen har ikke tidligere diagnostisert koronarsykdom, da dette kan påvirke sykdomsoppfattelsen og alvorlighetsgraden av sykdommen. En pasient som tidligere har fått konstatert koronarsykdom er muligens preget av tidligere sykdomsopplevelser, og vil være farget av dette ved besvarelse av skjemaet. I tillegg vil for eksempel restenosering kunne gi et annet sykdomsforløp enn førstegangs-hendelser. En annen kjent faktor som kan spille inn på sykdomsforløp og opplevelse av symptomer er alder. Eldre mennesker har ofte et mindre progressivt sykdomsforløp, og litt mer diffuse plager ved koronar hjertesykdom enn yngre mennesker. For å unngå at alder hos pasientene skal påvirke resultatene er det gjort et utvalg pasienter innenfor en viss aldersgruppe, og bare pasienter mellom 40 og 70 år er inkludert i denne studien. Sprik i alder er fremdeles ganske stort og man kan forvente at aldersbestemte variasjoner vil påvirke resultatene, likevel lar det seg vanskelig gjøre å innskrenke det særlig mer uten å få store problemer med å få nok pasienter til et så kortvarig prosjekt som dette. Utvalgskriteriene for denne undersøkelsen er altså følgende: - Mistanke om koronar hjertesykdom - Elektive pasienter som skal gjennomgå angiografi - Ikke tidligere diagnostisert koronarsykdom - Aldersbegrensing; år Ved gjennomgang av resultatene er pasientene inndelt i ytterligere to grupper; pasienter med koronarsykdom, og pasienter uten koronarsykdom. Inndelingen av pasientene ble gjort på grunnlag av resultater fra angiografien. Gruppen av koronarfriske pasienter inkluderer alle som har helt normale funn, til og med dem som har mindre og sannsynligvis betydningsløse veggforandringer. Gruppen av pasienter med koronarsykdom inkluderer alle med betydelig stenose i koronare kar, også dem som samtidig med angiografien behandles med PCI. 10

13 2.3 Spørreskjemaet: Spørreskjemaet denne oppgaven baserer seg på er et standardisert skjema der symptomopplevelsen hos pasientene er i fokus. Skjemaet tar for seg symptomer på obstruktiv koronarsykdom som regnes som typiske i dagens lærebøker, en del symptomer som ikke regnes som fullt så typiske, og en liten del der annen somatisk og psykisk sykdom redegjøres for. Spørreskjemaet er satt sammen av klassiske spørsmål ved anamneseopptak hos pasienter som mistenkes å ha koronarsykdom, i tillegg til spørsmål som omhandler andre relevante organer og som gir en oversikt over pasientens generelle helsetilstand. For hvert av spørsmålene er det lagt inn svaralternativer der pasientene skulle krysse av for det alternativet som passer best. Her er det lagt inn tre typer svaralternativer; pasienten bekrefter tilstedeværelsen av et symptom, pasienten avkrefter tilstedeværelsen av et symptom, og et tredje alternativ der pasienten kan krysse av hvis han/hun er usikker. På denne måten vil pasientene kunne bekrefte/avkrefte i de tilfeller der pasienten er helt sikker, og svarene vil ikke være basert på usikre svar. I fremstillinger av resultatene er bare alternativene ja og nei tatt med i beregningen, og svar der pasienten er usikker er utelukket. Skjemaet er inndelt i ulike deler, der hver del forsøker å kartlegge så nøyaktig som mulig pasientens opplevelse av fenomenet. Delene er som følger: - Smerte/klemmende følelse ved ulike lokalisasjoner i overkroppen - Dyspne - Nærsynkope/synkope - Fordøyelsesplager - Evt effekt av nitroglyserin - Andre plager, inkludert leddplager og angstproblematikk For hver del bes pasienten å angi hvilke plager han/hun har, for noen plager angis i hvor stor grad plagene er tilstede, hva som kan fremprovosere plagene, og hva som kan lindre plagene. Den største delen av spørreskjemaet omhandler smerter/klemmende følelse i overkroppen, noe er som er det mest typiske for obstruktiv koronarsykdom. I skjemaet er det også tatt hensyn til differensialdiagnostikk, og psykisk sykdom. Spørreskjemaet vedlegges oppgaven som vedlegg 1, informasjonsbrevet pasientene fikk sammen med spørreundersøkelsen legges ved oppgaven som vedlegg 2. 11

14 2.4 Statistikk: Utvalget av pasienter i denne undersøkelsen er lite, noe som gjør at resultatene vanskelig kan gi endelige konklusjoner. En slik undersøkelse vil kunne være hypotesegenererende og vil kunne vise tendenser. Små utvalg gjør det også vanskelig å benytte statistiske metoder. Ideelt burde utvalget ha vært større, slik at muligheten for å benytte multivariate metoder åpnet seg. Ved hjelp av multivariat analyse får man mulighet til se sammenhenger mellom flere variabler, få en oversikt over strukturen i dataene, og dette åpner for muligheten til å for eksempel se ulike sammensetninger av symptomer som predikerer sykdom/ikke sykdom. I denne undersøkelsen kan enkle statistiske metoder benyttes for å få en oversikt, men for å komme til korrekte konklusjoner og statistisk validitet bør en slik type undersøkelse gjennomføres i en større populasjon. Ved å intervjue pasientene personlig vil man også kunne sørge for større deltakelse og mer korrekte besvarelser. En annen viktig begrensning ved denne type undersøkelse er at populasjonen som deltar er selektert etter visse kriterier, og dermed er den ikke representativ for hele befolkningen. Deltagerne er pasienter som er selektert ut på grunnlag av mistanke om koronarsykdom, dermed er den delen av befolkningen som ikke har mistanke om koronarsykdom ekskludert. Dette betyr også at pasienter som opplever stille infarkter, og koronare pasienter med en så atypisk symptomprofil at de ikke mistenkes å ha koronarsykdom ekskluderes. Likevel er populasjonen godt representativ for den del av befolkningen som har mistanke om koronarsykdom, og analyse av dataene gir oss informasjon om sammenheng av symptomer hos slike pasienter. Kjikvadrater: Kji-kvadrater er en enkel metode for å beregne om det er signifikante forskjeller mellom kvinner og menn på frekvensen av de ulike symptomene på koronarsykdom. Kji-kvadrattester er den mest benyttede testen når en skal vurdere sammenhengen i kryssfordelte data på nominalt nivå (11). Kji-kvadratet for enkelte av symptomene beregnes med utgangspunkt i sammenligninger av syke menn vs. syke kvinner, syke menn vs. friske menn, og syke kvinner vs. friske kvinner. For 2x2-tabeller med 1 frihetsgrad vil kjikvadrat-verdier over 3,8 være 12

15 signifikante på 5 % -nivå. 5 % -nivået er det mest brukte i forbindelse med medisinsk forskning (11). Positiv sannsynlighetsratio: Positiv sannsynlighetsratio (12) forteller oss om sannsynligheten for at en pasient med et bestemt symptom har koronarsykdom, og tilsvarer positiv prediktiv verdi. Sannsynlighetsratioer baserer seg på sensitivitet og spesifisitet, og er dermed ikke avhengig av prevalensen av koronarsykdom slik prediktive verdier er. Den positive sannsynlighetsratioen representerer odds ratio for at tilstedeværelsen av et symptom vil opptre i en koronarsyk befolkning sammenlignet med oddsene for at det samme symptomet vil opptre i en koronarfrisk befolkning. En positiv sannsynlighetsratio for et symptom på eksempelvis 52 % vil altså bety at ved tilstedeværelse av symptomet er sannsynligheten for koronarsykdom hos pasienten 52 %. Positiv sannsynlighetsratio for de ulike symptomer er viktig å ta hensyn til ved vurdering av pasienter som mistenkes å ha koronarsykdom. Selv om en stor gruppe koronarsyke pasienter kan rapportere om tilstedeværelsen av et symptom, vil verdien av funnet ha liten betydning om den positive sannsynlighetsratioen er lav. I forbindelse med denne undersøkelsen vil det være nyttig å finne den positive sannsynlighetsratioen for funn av symptomer som opptrer hyppig i gruppene med syke pasienter. Om vi finner at et symptom som opptrer hyppig hos koronarsyke pasienter i tillegg har høy positiv sannsynlighetsratio, vil dette ha stor betydning i forbindelse med diagnostisering og seleksjon til koronar angiografi. Ved kategorisering av pasienter i følgende 2x2-tabell: Med kor.sykdom Uten kor.sykdom Symptom + a b Symptom - c d Vil positiv sannsynlighetsratio (ps) beregnes på følgende måte: Positiv sannsynlighetsratio = (a/(a+c))/(b/(b+d)) Svaret kan konverteres til prosentuell sannsynlighet ved følgende formel: ps/(ps+1) x 100 % = prosentuell sannsynlighet 13

16 Negativ prediktivitet: Negative prediktive verdier av positivt svar forteller oss noe om hvor stor andel av pasientene med et bestemt symptom som er friske (12). Dette gir oss en pekepinn på om et symptom kan predikere normale koronarkar hos en pasient. Hvis andelen pasienter med et bestemt symptom i de fleste tilfeller er friske, kan denne kunnskapen være til hjelp for legen som skal vurdere pasientens risiko for koronarsykdom og dermed hvorvidt pasienten bør henvises videre i systemet, eller godkjennes for koronar angiografi. Negativ prediktivitet kan beregnes ut fra positive sannsynlighetsratioer, og ved å finne den prosentuelle positive sannsynligheten for tilstedeværelsen av et symptom vil negativ prediksjon tilsvare det motsatte av positiv sannsynlighetsratio. Negativ prediktivitet beregnes på følgende måte: Negativ prediktiv verdi = 100 prosentuell positiv sannsynlighet En negativ prediktiv verdi for et symptom på eksempelvis 52 % vil altså bety at ved tilstedeværelse av det aktuelle symptomet vil sannsynligheten for at pasienten ikke har koronarsykdom være 52 %. 2.5 Etikk: Spørreundersøkelsen ble i samråd med veileder vurdert til å være en utvidet del av det ordinære anamneseopptak ved innkomst i avdelingen, og det ble derfor ikke ansett nødvendig å søke REK (Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) om godkjenning av studien. Veileder var overlege og tidligere leder av Hjertemedisinsk avdeling. Hver pasient fikk et informasjonsskriv om undersøkelsen, og bare de som ønsket å delta ble inkludert. Informasjonsskrivet vedlegges oppgaven. De innhentede data blir oppbevart i anonymisert form og slettes etter avslutning av oppgaveskrivingen. 14

17 3. Resultater 3.1 Grovmateriale og tabeller: I denne undersøkelsen deltok totalt 53 menn og 39 kvinner. Av disse var fordelingen koronarfriske/koronarsyke som følger: Kvinner Menn Syk Ikke syk Ved å presentere prosentvise tall i diagrammer kan man danne seg et bilde av kjønnsforskjellene: Figur 1.1 SMERTEPROBEMATIKK HOS MENN prosent Friske menn Syke menn Midt i brystet I brystet mot venstre side I brystet mot høyre side Hals Kjeve Venstre skulder Høyre skulder Venstre arm Høyre arm Øverst i ryggen Øverst i magen symptomer 15

18 Figur 1.2 SMERTEPROBLEMATIKK HOS KVINNER prosent Friske kvinner Syke kvinner Midt i brystet I brystet mot venstre side I brystet mot høyre side Hals Kjeve Venstre skulder Høyre skulder Venstre arm Høyre arm Øverst i ryggen Øverst i magen symptomer Figur 1.3 SMERTEPROBLEMATIKK SYKE KVINNER OG SYKE MENN prosent Syke menn Syke kvinner Midt i brystet I brystet mot venstre side I brystet mot høyre side Hals Kjeve Venstre skulder Høyre skulder Venstre arm Høyre arm Øverst i ryggen Øverst i magen symptomer 16

19 Figur 1.4 ANDRE SYMPTOMER MENN Prosent Friske menn Syke menn Tung pust Svimmelhet Kvalme og oppkast Sure oppstøt Raping Treg mage Løs mage Leddplager Psykiske plager Symptomer Figur 1.5 ANDRE SYMPTOMER KVINNER Prosent Friske kvinner Syke kvinner Tung pust Svimmelhet Kvalme og oppkast Sure oppstøt Raping Treg mage Løs mage Leddplager Psykiske plager Symptomer 17

20 Figur 1.6 ANDRE SYMPTOMER SYKE KVINNER OG SYKE MENN Prosent Syke menn Syke kvinner Tung pust Svimmelhet Kvalme og oppkast Sure oppstøt Raping Treg mage Løs mage Leddplager Psykiske plager Symptomer 18

21 3.2 Statistikk: Kji-kvadrater: Koronarsyke menn vs. koronarsyke kvinner: Etter statistisk analyse av symptomer som omhandler smerter/klemmende eller ubehagelig følelse ved ulike lokalisasjoner i overkroppen, finner man at følgende symptomer opptrer med statistisk signifikant (på 5 %-nivå) ulik frekvens hos koronarsyke kvinner og koronarsyke menn: - smerter i brystet mot høyre side - smerter i hals - smerter i høyre skulder - smerter i høyre arm - smerter i rygg Alle disse symptomene rapporteres oftere hos kvinner enn hos menn. Koronarsyke menn vs. koronarfriske menn: Ved beregning av kji-kvadrater på de symptomene som opptrer med tilsynelatende størst variasjon av frekvens hos koronarfriske vs. koronarsyke menn finner man at følgende symptomer opptrer med statistisk signifikant ulik frekvens: - smerter øverst i ryggen - smerter øverst i magen - svimmelhet - sure oppstøt - raping Alle disse symptomene rapporteres oftere hos de koronarfriske mennene enn hos de koronarsyke. Koronarsyke kvinner vs. koronarfriske kvinner: Ved beregninger av kji-kvadrater hos kvinnene fremkommer det ingen statistisk signifikante forskjeller. 19

22 Positiv sannsynlighetsratio: Hvis vi beregner den positive sannsynlighetsratio, og konverterer til prosentuell sannsynlighet finner vi disse resultatene for symptomene som dukker hyppigst opp hos de koronarsyke hos begge kjønnene: Positiv sannsynlighet menn Symptom Sannsynlighet Smerter midt i brystet 52 % Smerter i brystet mot venstre 35 % Smerter i venstre arm 48 % Tung pust 54 % Leddplager 40 % Psykiske plager 37 % Positiv sannsynlighet kvinner Symptom Sannsynlighet Smerter midt i brystet 57 % Smerter i brystet mot venstre 37 % Smerter i hals 44 % Smerter i venstre arm 53 % Smerter i høyre arm 76 % Smerter øverst i ryggen 50 % Tung pust 41 % Sure oppstøt 53 % Leddplager 40 % Psykiske plager 46 % 20

23 Negativ sannsynlighetsratio: Hvis vi beregner negativ sannsynlighetsratio (konvertert til prosentuell sannsynlighet) basert på positiv sannsynlighetsratio finner vi følgende resultater for symptomer som dukker hyppigst opp hos de koronarfriske hos begge kjønnene: Negativ sannsynlighet menn Symptom Sannsynlighet Smerter i brystet mot venstre 65 % Smerter i hals 63 % Smerter øverst i ryggen 89 % Smerter øverst i magen 78 % Svimmelhet 86 % Sure oppstøt 70 % Raping 73 % Leddplager 60 % Psykiske plager 37 % Negativ sannsynlighet kvinner Symptom Sannsynlighet Smerter i brystet mot venstre 63 % Smerter i kjeve 68 % Tung pust 59 % Svimmelhet 67 % Leddplager 60 % Regneeksempler legges ved oppgaven som vedlegg 3. 21

24 4. Diskusjon Av totaltabellene og diagrammene 1.3 og 1.5 fremkommer det en del ulikheter både mellom kjønnene, og mellom koronarfriske og koronarsyke pasienter. 4.1 Sammenligning av koronarsyke menn og koronarsyke kvinner: Hvis vi først konsentrerer oss om koronarsyke menn og kvinner ser vi følgende mønster: Menn med sykdom på kransarteriene: Har den mest typiske profilen, og svarer likt på flest av spørsmålene. Dette er også den gruppen som har færrest plager. Over 70 % av de koronarsyke mennene svarer at de ikke har hatt smerter fra brystet mot høyre side, hals, kjeve, venstre eller høyre skulder, høyre arm, øverst i ryggen eller magen. Over 70 % kan også rapportere at de ikke har kjent smerter på natta, og har ikke våknet av det, de har heller ikke vært plaget av svimmelhet, kvalme og oppkast, løs eller treg mage, eller raping, og de har heller ikke kjent plager fra GI-traktus i forbindelse med fysisk aktivitet. Over 70 % har ikke vært plaget av angst eller psykisk ubehagelighet. De symptomene som hyppigst dukker opp i denne gruppen er: - smerter midt i brystet (60 %) - smerter i forbindelse med trappegang/gange i oppoverbakke (64 %) - har vært plaget av tung pust (56 %) Det vi ser hos menn med koronarsykdom er at de typisk har smerter midt i brystet i forbindelse med fysisk aktivitet og dyspne, og at de ikke har så mange tilleggsplager. Kvinner med sykdom på kransarteriene: Koronarsyke kvinner rapporterer om flere plager enn koronarsyke menn, samtidig ser vi at færre kvinner rapporterer om smerter midt i brystet og dyspne, som er hovedsymptomer hos mennene. Vi ser også at kvinner svarer nei på færre symptomer enn menn, og over 70 % av kvinnene svarer nei på kun 7 punkter, kontra at 70 % av mennene svarer nei på 17 punkter. 22

25 Over 70 % av de koronarsyke kvinnene kan rapportere at de ikke har kjent smerter fra brystet mot høyre side, kjeve eller høyre skulder, de har ikke våknet av smerter, de har ikke vært plaget av svimmelhet, kvalme og oppkast eller løs mage. 70 % av koronarsyke kvinner kan rapportere at de har kjent smerter i forbindelse med trappegang/gange i oppoverbakke, og de kjenner at smertene går over etter et par minutter hvis de stanser aktiviteten Hyppigste symptomer i denne gruppen: - smerter midt i brystet (50 %) - smerter i venstre arm (57 %) - har kjent smerter i forbindelse med trappegang/gange i oppoverbakke (92 %) - smerter ved rask gange (75 %) - tung pust (50 %) Det vi ser hos koronarsyke kvinner er at de hovedsakelig har samme plager som koronarsyke menn, men de rapporterer om flere tilleggsplager. En del færre kvinner rapporterer om hovedsymptomene enn menn. Oppsummert: De symptomene som vi ser hyppigst hos menn er smerter midt i brystet, smerter i forbindelse med trappegang/gange i oppoverbakke og tung pust. De symptomene vi ser hyppigst hos kvinner er smerter midt i brystet og i venstre arm, smerter i forbindelse med trappegang/gange i oppoverbakke og ved rask gange. Symptomene som opptrer oftest hos både kvinner og menn med koronarsykdom er altså ganske like. Når vi ser på symptomer som vi (i følge spørreskjemaet som er benyttet i denne undersøkelsen) typisk ikke finner hos koronarsyke finner vi hos menn: Ikke smerter fra brystet mot høyre side, hals, kjeve, venstre eller høyre skulder, høyre arm, øverst i ryggen eller magen. De har ikke kjent smerter på natta, og har heller ikke våknet av det. De har ikke vært plaget med svimmelhet, kvalme og oppkast, løs eller treg mage, eller raping. De har ikke vært plaget av angst eller psykisk ubehagelighet. Hos kvinner finner vi til sammenligning at de: Ikke har kjent smerter fra brystet mot høyre side, kjeve eller høyre skulder, de har ikke våknet av smerter, de har ikke vært plaget av svimmelhet, kvalme og oppkast eller løs mage. Vi ser altså at vi finner færre plager hos koronarsyke menn enn hos koronarsyke kvinner. Det mest fremtredende resultatet i denne 23

26 undersøkelsen er at kvinner har flere plager enn menn. Når i tillegg færre kvinner kan rapportere om de mest vanlige symptomene i kvinnegruppen enn tilvarende hos menn, kommer det tydelig frem at kvinner har en bredere og mindre typisk symptomprofil. Ved nærmere statistisk analyse (kji-kvadrater) av tallene, finner vi at kvinner statistisk signifikant (på 5 %-nivå) rapporterer om flere plager ved koronarsykdom enn menn. De symptomene flere kvinner enn menn kan rapportere om er; smerter i brystet mot høyre side, smerter i hals, smerter i høyre skulder, smerter i høyre arm og smerter i rygg. Av diagrammene kan vi lese at smerter midt i brystet og dyspne er de eneste symptomene flere menn enn kvinner rapporterer om, men ved utregning av kji-kvadrater finner vi ingen statistisk signifikans i forskjellene. At kvinner generelt rapporterer om flere plager enn mennene, gjør det vanskeligere å predikere koronarsykdom (eller normale koronarkar) for kvinner. Når i tillegg de totale tallene viser at færre kvinner rapporterer om hovedsymptomene enn menn, gjør dette det ennå vanskeligere. Koronarsyke kvinner vil generelt rapportere om flere ulike plager, og det er vanskelig å danne seg et typisk bilde av den koronarsyke kvinnen. Den koronarsyke mannen har et mye mer typisk bilde enn kvinnen, og en koronarsyk mann har typisk brystsmerter, en god del av dem med utstråling til venstre side i brystet og venstre arm i tillegg til dyspne. Han har også færre tilleggsplager enn koronarsyke kvinner. 4.2 Sammenligning av de koronarsyke og koronarfriske hos begge kjønn: Ved sammenligning av koronarsyke og koronarfriske kvinner, og koronarsyke og koronarfriske menn, ser vi at det er større forskjeller mellom mennene enn mellom kvinnene. Kvinner rapporterer generelt om flere plager enn menn, og den gruppa med færrest plager er koronarsyke menn. Det vil altså si at i denne undersøkelsen er det koronarsyke menn som har den mest typiske profilen. 24

27 De koronarfriske mennene rapporterer om flere plager enn de koronarsyke mennene, og ved statistisk analyse (kji-kvadrater) finner vi at koronarfriske menn rapporterer oftere enn koronarsyke menn for fem av plagene/symptomene inkludert i spørreskjemaet tilknyttet denne oppgaven. Dette betyr at brystsmerter hos en mann i mindre grad predikerer koronarsykdom hvis han i tillegg har mange andre plager. Ved sammenligning av koronarsyke og koronarfriske kvinner finner vi ingen statistisk signifikante forskjeller, dvs det er ikke så store forskjeller på i hvor stor grad koronarfriske kvinner rapporterer om plager kontra koronarsyke. Dette vil ytterligere vanskeliggjøre vurderingen av symptomer hos kvinner for å predikere koronarsykdom. Det faktum at forskjellene i symptomprofilen hos koronarfriske kontra koronarsyke kvinner er mindre enn tilsvarende hos menn vanskeliggjør predikering av sykdom hos kvinnene i forhold til hos menn. Hvis et mål med denne undersøkelsen var å avdekke muligheter til å gjøre endringer i seleksjonsprosessen av pasienter til koronar angiografi slik at antall koronarfriske pasienter som selekteres minimeres, tyder resultatene av denne undersøkelsen på at sannsynligheten for å gjøre slike endringer er mindre hos kvinner enn hos menn. En annen konklusjon man kan trekke av dette er at tilstedeværelse av mange symptomer, og også atypiske symptomer, peker mot normale koronarkar i større grad hos menn enn hos kvinner. Det at en mann har brystsmerter i tillegg til en rekke andre plager, særlig atypiske, peker i retning av normale koronarkar, mens for kvinner vil ikke et slikt symptombilde i like stor grad peke mot det samme. Vi ser av resultatene at koronarfriske menn plages av brystsmerter i omtrent like stor grad som koronarsyke, men andelen koronarfriske menn som plages av smerter øverst i mage og rygg er mye større enn andelen koronarsyke. Dette tyder på at en mann med brystsmerter har mindre sannsynlighet for koronarsykdom hvis han i tillegg er plaget av smerter øverst i rygg eller mage. Hos kvinner ser vi samme tendens ved smerter i brystet mot venstre side. Når vi ser på symptomer utenom smerter/ubehag i overkroppen ser vi at koronarfriske menn rapporterer om flere plager enn koronarsyke. Både svimmelhet, sure oppstøt og kvalme er vanligere hos koronarfriske menn enn hos koronarsyke. Samme tendens ser man til en viss grad ved løs mage, leddplager og psykiske plager. Koronarfriske kvinner opplever i større grad tung pust, svimmelhet og leddplager enn koronarsyke, men forskjellene er mindre enn forskjellene man finner hos menn. 25

28 Hva kan grunnen være? Hva kan grunnen være til at kvinner generelt rapporterer om flere plager enn menn, og at det er mindre forskjeller mellom koronarfriske og koronarsyke kvinner? I denne undersøkelsen er ikke risikofaktorer som røyking, diabetes, overvekt, blodtrykk osv tatt med. En annen viktig risikofaktor for koronarsykdom er arvelighet, og dette er heller ikke tatt hensyn til i denne undersøkelsen. Leger har, og bør ha, lavere terskel for å henvise pasienter med mistanke om koronarsykdom videre til spesialisthelsetjenesten hvis pasienten har flere risikofaktorer, selv om symptombildet ikke peker med stor sannsynlighet mot koronarsykdom. I tillegg vet vi at det er en viden kjent myte at kvinner har andre og mer diffuse symptomer ved koronarsykdom enn menn, dette kan også påvirke legers terskelnivå for å henvise kvinner med mistenkt koronarsykdom videre i systemet. En meta-analyse gjort av Umesh N. Khot med flere (13) viser at 3 av de 4 konvensjonelle risikofaktorene (røyking, diabetes, hyperlipidemi og hypertensjon) har høyere prevalens hos koronarsyke kvinner enn hos koronarsyke menn. Det kan tenkes at disse risikofaktorenes tilstedeværelse vil kunne påvirke symptombildet hos en koronarsyk ved å gi flere tilleggsplager.. Jørgen Svalsund kan i sin artikkel skrevet for Statistisk Sentralbyrå Kvinner lever lenger med flere sykdommer (14) fortelle at kvinner har varig sykdom i større grad enn menn, de har dårligere generell helse enn menn, samtidig som de lever lengre enn menn. Kvinners helsetilstand, vurdert etter helseindikatore som psykiske problemer, kroniske sykdommer og egenvurdert helsetilstand, er dårligere enn hos menn. Eksempelvis opplever 17 % av kvinner fra 67 år og oppover sin helse som dårlig eller meget dårlig, mens 9 % av menn i samme aldersgruppe opplever det samme. Denne forskjellen kan henge sammen med at kvinner faktisk har flere kroniske og varige sykdommer enn menn, men kan også bety at kvinner er mer oppmerksom på signaler fra kroppen, at kvinner og menn tolker begrepet god helse på ulike måter, og at kvinner har lavere terskel for å definere sin helse som dårlig enn menn. Forskjeller i oppfatning av helse og registrering av signaler på sykdom fra kroppen mellom kjønnene kan bidra til at symptomprofilen ved eksempelvis koronarsykdom, som denne undersøkelsen dreier seg om, er ulik hos kjønnene. Muskel- og skjelettsykdommer er også mer utbredt hos kvinner enn hos menn, og slike sykdommer kan gi både generelle og spesifikke plager som kan innvirke på et anamneseopptak. 26

29 Det er også viktig å ta i betraktning verdien av ulike funn hos pasienter ved vurdering av risiko for koronarsykdom. Enkelte symptomer vil i større grad peke mot sykdom enn andre, og sammensetningen av ulike symptomer/funn vil i ulik grad forsterke eller redusere en mistanke om koronarsykdom hos den aktuelle pasient. Den generelle oppfatning i dag er at brystsmerteproblematikk hos pasienten uten tilstedeværelse av mange andre symtpomer/plager peker i retning koronarsykdom. Det er også en vanlig oppfatning at verdien av funn er ulik mellom kjønnene. En måte å vurdere dette på er å finne sannsynligheten for at tilstedeværelsen av ulike symptomer predikerer koronarsykdom/ikke koronarsykdom. I forbindelse med denne studien finner vi en del forskjeller på verdien av funn mellom kjønnene. For brystsmerter ser vi at kvinner har en høyere sannsynlighet for koronarsykdom enn menn (positiv sannsynlighet på hhv. 57% og 52%), menn har dyspne som det symptomet som har høyest positiv verdi (54%), mens for kvinner er det smerter i høyre arm (76%) som har høyest positiv verdi. Det som er verdt å merke seg er at koronarsyke kvinner har noenlunde like positive verdier for de symptomene som opptrer hyppigst, dvs at symptomene i noenlunde lik grad predikerer koronarsykdom. Kvinner har flere symptomer som opptrer hyppig, og verdien av symptomfunnet er noenlunde lik. For gruppen koronarsyke menn dukker færre symptomer hyppig opp, og ikke alle symptomenes positive verdi er høy. Det er altså flere mulige symptombilder som peker i retning koronarsykdom for kvinner enn for menn, og dette forsterker det faktum at det er vanskeligere å peke ut en koronarsyk kvinne på grunnlag av symptombildet enn det er å peke ut en koronarsyk mann. De positive prediktive verdier som kommer frem i forbindelse med denne oppgaven er ganske lave. For menn er den høyeste positive prediktive verdien 54 %, og for kvinner 76 %. Så lave verdier for de ulike symptomene vil egentlig bety at funn er verdiløs i forbindelse med vurdering av en mulig koronarpasient. Ingen av symptomene som er inkludert i oppgaven har så høy positiv prediktiv verdi at de gir høy sannsynlighet for koronarsykdom, noe som viser nok en gang vanskelighetene med å predikere koronarsykdom basert på anamneseopptak. Likevel vil sammensetningen av flere funn kunne gi en pekepinn på sannsynligheten for koronarsykdom hos pasienten, og funn er dermed nyttige for legen i vurderingen av pasienten. Når vi ser på symptomers negative verdi, altså i hvor stor grad funn av ulike symptom peker i retning normale koronarkar, ser vi også tydelige forskjeller mellom kjønnene. Hos menn er det flere symptomer som dukker hyppig opp hos koronarfriske enn hos koronarsyke enn tilsvarende hos kvinner, i tillegg ser vi at en del symptomfunn hos menn har høyere negativ 27

30 verdi enn tilsvarende hos kvinner. Det vil være lettere å predikere normale koronarkar hos en mann på grunnlag av sammensetning av ulike symptomer enn det vil være for kvinner. Ser vi at en mann med brystsmerter har en god del andre plager (eksempelvis smerter i ryggen med en negativ verdi av funn på 89%, og svimmelhet med en negativ verdi av funn på 86%) svekkes en eventuell mistanke om koronarsykdom basert på tilstedeværelsen av tilleggsplagene. Den samme vurderingen er vanskeligere å gjøre for kvinner, da de for det første har flere ulike symptomer med høy positiv verdi av funn, og færre symptomer med høy negativ verdi av funn. Denne undersøkelsen viser på flere punkt forskjeller på symptombildet hos kjønnene. Kvinner har flere symptomer/plager ved koronarsykdom, det er mindre forskjeller mellom koronarsyke og koronarfriske kvinner som er søkt inn til angiografi enn hos menn, og resultatene i denne undersøkelsen viser at det er vanskeligere å vurdere kvinners risiko for koronarsykdom basert på symptombildet enn tilsvarende for menn 28

31 5. Konklusjon Resultatene og beregningene i forbindelse med denne oppgaven tyder på at det er signifikante forskjeller mellom kjønnene på symptomer ved koronarsykdom, og at kvinner har et mindre typisk symptombilde enn menn. Kvinner har generelt flere plager enn menn, og dette gjelder både for den koronarfriske og den koronarsyke gruppen pasienter. De symptomene vi finner hyppigst ved koronarsykdom er ganske like hos begge kjønn, men litt færre kvinner rapporterer om disse symptomene enn menn. Kvinner kan også typisk rapportere om flere plager enn menn. Når man tar hensyn til sannsynligheten for at tilstedeværelsen/fraværelsen av spesifikke symptomer predikerer sykdom/ikke sykdom ser vi også en del ulikheter mellom kjønnene. Tilstedeværelsen av et større antall symptomer predikerer sykdom hos en kvinne enn det vi ser hos menn, kvinner har altså flere ulike symptombilder som peker i retning koronarsykdom enn tilsvarende hos menn. Det gir større variasjon hos kvinner, og betyr dermed at koronarsykdom hos kvinner har en mindre typisk symptomprofil enn for menn. Ved å undersøke i hvor stor grad enkelte symptomer kan predikere normale koronarkar ser vi at flere symptomer peker i retning normale kar for menn enn for kvinner, i tillegg har tilstedeværelsen av en del symptomer høyere sannsynlighet for normale kar hos menn enn hos kvinner. Dette vil også være med på å gjøre det vanskeligere å predikere koronarsykdom/normale koronarkar hos kvinner i forhold til hos menn. Et mulig utfall av denne undersøkelsen kunne vært at man ikke så forskjeller mellom kjønnene, og dette skulle da implisere at det var mulig å redusere andelen koronarfriske kvinner som selekteres til koronar angiografi til det samme nivået som for menn. Undersøkelsen tyder derimot på at det er forskjeller, og disse går hovedsakelig ut på at kvinner har en mindre typisk symptomprofil enn menn ved koronarsykdom. Det vil derfor også være naturlig at andelen koronarfriske kvinner som selekteres til koronar angigrafi er større enn andelen menn, slik det også er i dag. Denne undersøkelsen er gjennomført på et lite utvalg av pasienter. Med et så lite utvalg som i denne undersøkelsen er det vanskelig å komme med klare konklusjoner, og resultatene kan kun vise tendenser og kan benyttes til å generere hypoteser. Undersøkelser på et større 29

32 materiale vil være nødvendig for å kunne komme til endelige konklusjoner. En større undersøkelse bør inkludere flere pasienter, og for å sikre korrekte svar bør pasientene intervjues. Ved at pasientene skal fylle ut et spørreskjema på egen hånd øker sannsynligheten for svar som er unøyaktige og ukorrekte, og sjansen for at pasientene misforstår spørsmål eller at de ikke svarer på alle spørsmål er stor. Det kan også være nyttig å inkludere justering for alder og risikofaktorer i en større undersøkelse. Ved analyser av større datamaterialer vil det også bli mulig å gjennomføre annen og mer relevant statistisk analyse. En annen viktig begrensning i forbindelse med denne oppgaven er det faktum at pasientene som deltar allerede har gjennomgått en seleksjon basert på vurdering av sannsynlighet for koronarsykdom. De svarene som har kommet inn i forbindelse med spørreundersøkelsen knyttet til denne oppgaven er nok ganske ulik de svarene vi hadde fått ved å intervjue en tilfeldig valgt gruppe mennesker. Ideelt sett burde en undersøkelse som dette gjennomføres på en gruppe mennesker som ikke er selektert på samme måte som pasientene til denne undersøkelsen er. Et mulig scenario er å inkludere et lignende spørreskjema som er brukt i denne oppgaven til en større helseundersøkelse som for eksempel Tromsø-undersøkelsen. Som nevnt i innledningen er anamneseopptaket et eldgammelt verktøy i diagnostiseringen av koronarpasienter. Anamnesen er et av de viktigste verktøyene vi har til seleksjon av pasienter som skal utredes videre med dyrere og mer invasive verktøyer som eksempelvis koronar angiografi. Per i dag blir en god del koronarfriske pasienter henvist til angiografi, og dette gjør at vi bør stille oss spørrende til anamnesen som verktøy til seleksjon av pasienter. Det gjøres lite forskning på anamnesens teknikker og til hvordan man skal analysere et anamneseopptak, i forhold til hvor mye det forskes på andre diagnoseverktøyer, analysemetoder og også behandlingsverktøyer innen hjerte- og karsykdom. For å optimalisere anamneseopptak som verktøy bør det gjøres undersøkelser og forskning på området. I innledningen er det for eksempel nevnt manglende forskning og undersøkelse av Rosespørreskjemaet, et spørreskjema som benyttes mye i forbindelse med anamnese av pasienter med mistenkt koronarsykdom. Undersøkelsen som er gjort i forbindelse med denne oppgaven tar for seg et lite område av anamneseopptaket, og bare på dette området er det tydelige behov for videre forskning. En utfordring vil være å undersøke så mange aspekter som mulig vedrørende anamneseopptaket, for å optimalisere anamnesens viktige rolle innen diagnose av hjerte- og karsyke pasienter. 30

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte og smerte ikke alltid menn Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Hjerte og smerte ikke alltid menn Kjønn og karsykdom Ingrid Os Professor dr.med. Varsellys for kvinnehjerter. Naudsynt med meir forsking og kunnskap om hjerte- og

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller Hans Torp Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Det medisinske fakultet NTNU 1 Koronarsykdom

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008

Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Rapport, oktober 2008 Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006 Rapport, oktober 2008 Tittel Kartlegging av pasienttilstrømming til Porsgrunn legevakt 2006. Institusjon Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin,

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud

Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.14 Assistentlege Ellen H. Julsrud Hjertets struktur og funksjon Klaffesykdom og hjertesvikt Kransåresykdom-koronar hjertesykdom Åreforkalkningsprosessen (aterosklerose)

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!

For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK

BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK MOTVIRKER SNORKING BRUKERVEILEDNING MÅ LESES NØYE FØR BRUK Sona Pillow er en patentert snorkestopper utviklet av en ledende nevrolog og søvnekspert til bruk for pasienter som lider av kronisk snorking.

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer