Stadig nærmere totalovervåking s.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stadig nærmere totalovervåking s."

Transkript

1 magasin fra Universitetet i Bergen 2/ årgang TEMA: FRIHET Stadig nærmere totalovervåking s s. 6 8 Google bak den kinesiske muren s TEMA Statens snille barn s TEMA Venter på det store skjelvet s Levde med ørn s

2 TEMA FRIHET 9 6 Vår arkiverte hverdag 9 Kjønna krigsretorikk 13 Det frie mennesket Smart fisk! 16 Kinesisk kontroll på nettet 20 I velferdstatens famn 25 I MOSEN Tidsånda går i daffedress 26 Lykkeforskning på Møhlenpris Venter på skjelvet Angsten stilnet 35 TILBAKEBLIKK Ørnemannen 38 Etiopia får malariavarsling KRONIKK NRK i markedets makt Abonner gratis på HUBRO. Send navn og postadresse til: eller ring Fridomens tvangstrøye I Vesten reknar vi oss som frie menneske. Men er vi det? Mykje tyder tvert i mot på at vi nærmar oss totalovervaking. Om ein koplar saman alle data frå overvakingskamera, kortbetaling, trafikkdata og nettaktivitet vil ein kunne lage ein uhyre detaljert profil over våre liv. George Orwells roman 1984 liknar ein del på samfunnet anno Fridom er tema for denne utgåva av Hubro. Vi ser på fridom som omgrep, og fridom som praksis. I antikken tyda fridom noko ganske anna enn i dag, seier filosof Arild Utaker. I dag er det nesten ikkje grenser for kva me kan velje mellom. Men valet om å ikkje velje, er ikkje ein muligheit. I Noreg har vi høg tillit til staten, og kanskje er det derfor vi tillet ei stadig meir omfattande overvaking. Vi er venner med staten. Den sikrar oss fridom frå svolt, gjev oss utdanning og høvet til å skape vårt eige liv. Men staten definerer også grensene for vår utfalding. Romfolket som reiser av garde midt i skuleåret er til dømes eitt av velferdsstatens svarte får. Kor mykje staten skal bestemme over våre liv, er eit klassisk liberalistisk dilemma. Samstundes som mennesket i det store og heile er fritt i samfunnet vårt, vil vi også at resten av verda skal bli like frie som oss. Militære operasjonar i Afghanistan blir legitimert med at folket skal frigjerast. Men heller ikkje våre verdiar er nøytrale. Det føregår ei sivilisasjonsmisjonering i Afghanistan, påpeikar Randi Gressgård som forskar på kva som ligg bak måten vi omtalar «dei andre» på. Kvar vert det eit jordskjelv neste gong? Det er kunnskap vi gjerne vil ha, og jordskjelvforskarar nærmar seg no ei oversikt over dette. Vi skriv om korleis ein kan bli kurert for angst og om ørneforskaren Johan Fr. Willgohs levde store delar av livet sitt blant havørn og hubro. HUBRO Nr 2/2010 Magasin fra Universitetet i Bergen. Kommer ut med 4 utgaver pr. år / REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Elin F. Styve / Redaktør: Hilde K. Kvalvaag, hilde. / Journalister i dette nr: Walter N. Wehus / Kim E. Andreassen / Kjerstin Gjengedal / Eivind Senneset / Gudrun Urd Sylte / Jens H. Ådnanes / Grafisk form: Lars O. Haaheim / Christian Bakke, Formidlingsavdelingen, UiB / REDAKSJONSRÅD Post.doc. Mette Andersson / professor Tore Furevik / professor Ole Didrik Lærum / forsker Tone Hellesund / ADRESSE Nygårdsgt 5, 5015 Bergen, tlf: / Besøksadresse: Nygårdsgt 5 / E-post: / Abonnementet er gratis / OPPLAG / Trykk: Bodoni / Framsidefoto: Scanpix / Universitetet i Bergen har ca studenter og ansatte / Rektor: Sigmund Grønmo / Universitetsdirektør: Kari Tove Elvbakken / ISSN / For annonser, kontakt redaksjonen UiB er medlem av World University Network (www.wun.ac.uk), og Coimbra-gruppen (www.coimbra-group.eu), en samling av tradisjonsrike europeiske universiteter. Hubro (lat.: Bubo bubo), den største av uglene våre. Den er en typisk vestlandsfugl, og en truet dyreart. Hubroen er klarsynt og klok, og er kjennetegnet i Universitetet i Bergen sin logo.

3 MANGEÅRIG FORSKING: UiB har lang tradisjon med forsking i Weddellhavet, alt i 1928 deltok professor Håkon Mosby frå Geofysisk institutt på «Norvegia» ekspedisjonen og det var han som først oppdaga det superkalde isbremvatnet. Isbremmen verker som ei motkraft for fastlandsisen i Antarktis, den held isen inne. Viss det blir endringar i forholdet mellom sjøvatnet, isen og isbremmen, kan det ifølge Svein Østerhus verte dramatisk for fastlandsisen. (Alle foto frå forskarteamet) Den aller kaldaste havstraumen Under isbremmen i Antarktis målte Svein Østerhus det kaldaste sjø vatnet og den kaldaste hav straumen som nokon sinne er målt. TEKST: Gudrun Sylte I februar i år var klimaforskar ved Bjerknessenteret, Svein Østerhus, på tokt til Antarktis saman med master studentane Kjersti Strand og Lisbeth Håvik. Her gjorde dei målingar i verdens kaldaste sjøvatn. I sjø vatnet under den tusen meter tjukke Ronne-isbremmen i Weddellhavet, har Østerhus målt -2,6 grader som er det kaldaste sjøvatn som nokon gong er målt. Når sjøvatnet er så kaldt, legg det seg på botn. Vatnet dannar superkalde straumar som går langs havbotnen og kjem heilt opp til Irland, seier Østerhus. Dei superkalde havstraumane blir rekna som den største drivkrafta i klimasystemet. Dette toktet er ein del av (BIAC)-prosjektet, Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation, eit prosjekt knytt til det inter nasjonale polar året , der forskarane skal sjå nærare på prosessane bak djupvass danninga ved polane. I Antarktis er store hav område dekka av flytande isbrear. Under isen som held mellom 20 til 25 minusgrader, vert vatnet kjølt ned til ein temperatur som er lågare enn frysepunktet ved overflata. Trykket gjer at vatnet er flytande sjølv med minusgrader. Når vatnet vert pressa ut over kontinentalsokkelen, renn det ned i havdjupet i stor fart. Utanfor isbremmen i Weddellhavet henta forskarane opp og sette ut nye måle riggar med overvakingsinstrument. Måle instrumenta som er ankra opp på havbotnen, samlar data som blant anna vert brukt til å studere korleis den superkalde hav straumen blandar seg med anna vatn når den renn ned i djup havet som ei gigantisk elv. På fem hundre meters djupne henta forskarane opp data frå den kaldaste hav straumen som nokon sinne er målt. Havstraumen målte 2,2 minusgrader. ISBREMMEN: Den delen av den antarktiske iskappa som flyt på havet kallast isbremmen. Som eit isfjell der berre ti prosent av isen stikk opp av havet, kan kan isbremmen gå tusen meter ned i djupet. Nede i djupet under den kalde isbremmen dannar det seg eit lag av superkaldt vatn. DANSAR MED PINGVINAR: Masterstudent Kjersti Strand møter dei innfødde. I masteroppgåva si skal ho undersøke data frå toktet og finne ut om det har vore endringar i isbremvatnet i Weddellhavet. Ho skal bruke data tilbake frå 1968, UiB har henta inn data frå isbremvatnet i fleire tiår. RIGGARBEID: Fem måleriggar vart henta opp frå havbotnen i Weddellhavet, og fire nye vart sett ut. Det vil ta oss mange år før me har opparbeidd alt materialet me har samla inn i løpet av dette toktet, seier Svein Østerhus. HUBRO 2/2010 3

4 PÅ HØYDEN Medfødt hjertefeil er arvelig I en studie utført ved Statens Serum Institut i København har UiB-professor Nina Øyen vist at hjertefeil hoper seg opp i familier. Jo mer alvorlig hjertefeil, desto større er sjansen for at flere i familien får hjertefeil. Hvis et barn blir født med hjertet på feil side er risikoen hele åtti ganger større for at et fremtidig søsken har samme feil, sammenliknet med et barn fra familier uten disse komplikasjonene. Dette betyr sannsynligvis at nedarvede genfeil har mye mer å si for utvikling av hjertefeil enn tidligere antatt, sier Nina Øyen. Medfødt hjertefeil rammer rundt én prosent av alle nyfødte. Av disse regner man med at nærmere ti prosent skyldes kromosomfeil, og en femtedel andre syndromer. Fra ballong til radiostyrt fly Vanligvis blir værdata samlet inn ved hjelp av værballonger. Men førsteamanuensis Joachim Reuder ved Geofysisk institutt har avansert fra ballong til et radiostyrt fly. Ved hjelp av GPS og autopilot sendes flyet langs en rute som er forhåndsprogrammert. Værdata samles inn og lagres på flyet, samtidig som de blir trådløst overført til en datamaskin på bakken. Flyet kan også utstyrast med kamera, slik at forskerne også kan få visuell informasjon om meteorologiske situasjon, som isforhold når man flyr over havet i artkiske strøk. Reuders radiostyrte fly samler inn data i de lavere luftlagene, fra bakken og opp til 4000 meters høyde. Med alt utstyr koster flyet kroner, og er billigere og enklere i bruk enn værballongene. Men Reuders tar ikke sjansen på å å styre flyet selv, det tar erfarne modellflygere seg av. FOTO: Frode Ims Christieprisen delt ut for første gang Marit Warncke, administrerende direktør i Bergen Næringsråd fikk Christieprisen for 2010 under Christiekonferansen 26.april. Marit Warncke får prisen for sitt engasjement for å styrke samhandlingen mellom Universitetet i Bergen og omverden, i særdeles grad næringslivet i bergensregionen, samt hennes engasjement for å synliggjøre hvordan forskning og utdanning bidrar til nyskaping i regionen, heter det i begrunnelsen. Det het videre at den aller første gangen Christieprisen deles ut, går den til en person som i sitt virke og i sin posisjon meget klart fyller kriteriene for å motta prisen. Årets prisvinner har både personlig og i kraft av sin posisjon utenfor universitetet vist stort engasjement for universitetet, med vilje til å styrke båndene mellom akademia og samfunnet rundt, og til å synliggjøre universitetets egenart og kompetanse nasjonalt og internasjonalt. FOTO: Paul S. Amundsen Fant verdens dypeste varmekilde Stemningen ombord var en blanding mellom ekstase og høytid, sier professor Rolf-Birger Pedersen ved UiB som var med på toktet da forskningsfartøyet James Cook fant verdens dypeste varmekilde. Det var i april i år at forskerne ombord på James Cook fant det de mener er verdens dypeste hydrotermale felt, eller varmekilde meter under havoverflaten i Caymangrøften spyr flere etasjer høye vulkanske piper ut vann som er varmt nok til å smelte bly. Varmekilden finnes på en vulkansk spredningsrygg som har mange likheter med de vulkanske plategrensene vi studerer i norskehavet. Lokeslottet var det første hydrotermale feltet som er blitt funnet på denne type plategrense. Feltet i Cayman Trough er det andre, forteller Rolf-Birger Pedersen. De to feltene vil gi forskere ny kunnskap om geologien og biologien i dyphavene. UBÅT: Rolf-Birger Pedersen sammen med den ubemannede ubåten av typen Autosub6000, som utforsker havbunnen på jakt etter varmekilder. FOTO: Maaten Furlong

5 Landskapets svar på Finn.no Grind.no er navnet på en ny nettportal som tar deg med på en historisk og geografisk reise rundt i vestlandsregionen. Nettstedet skal være et oppdatert, digitalt oppslagsverk for natur, landskap, kulturhistorie og miljø. For å få til dette, skal grind.no åpne for at alle kan legge inn aktuelle tema og kunnskap. For å ivareta kvaliteten skal tolv fagarbeidere fra ulike fakultet ved UiB være «portvoktere». I dag ligger Kulturhistorisk vegbok ute på portalen. Neste år skal Naturhistorisk vegbok og Folgefonna og fjordbygdene digitaliseres. Omvikdalen. FOTO: Svein Nord Men planen er å bli enda større, forteller redaktør og primus motor Nils Georg Brekke, som sier at portalen skal bli landskapets svar på Finn.no. Med artikler og luftige illustrasjoner får leseren anledning til å se landskapet med et nytt blikk. Alt fra populærvitenskapelig lokalhistorie til tunge akademiske forskningsartikler er med. Portalen er tiltenkt skoler, fagfolk og ellers den kunnskapssøkende delen av befolkningen. Museet skifter farge Som en del av oppussingen av De natur historiske samlingene, skifter museums bygningen i disse dager farge fra gul til laksegrå. Den rehabiliterte fasaden ligger nå nærmere fargen som bygningen hadde på slutten av 1890-tallet, og fargevalget er utarbeidet av arkitekt Trine Neble i samarbeid med Riksantikvaren. De naturhistoriske samlingene til Bergen Museum er stengt for publikum frem til oktober, på grunn av innvendig oppussingsarbeid. Blant annet skal hvalskjelettene restaureres, og vinduene i hele bygget blir nennsomt restaurert av hånd verkere som bidrar med internasjonal ekspertise. Nordfløyen av museet var fremdeles innpakket da Hubro gikk i trykken, mens midtpartiet vil bli innhyllet i presenning fra juli av. FOTO: Kim E. Andreassen Kreftfare i kombinasjon Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer kan være farlig på flere måter. En ny studie viser at faren for livmorkreft kan øke med så mye som 70 prosent. Studien har tatt utgangspunkt i kvinner i Norge, Sverige og Østerrike. Disse fikk målt høyde, vekt og blodtrykk, i tillegg til nivåer av glukose, kolesterol og triglyserider i blodet i forbindelse med helseundersøkelser. I løpet av oppfølgingsperioden ble det registrert over 900 tilfeller av livmor kreft i denne gruppen, og 130 av kvinnene døde. Det viste seg at personer med metabolsk syndrom har økt risiko for å få livmorkreft. For en femti år gammel kvinne vil en enhets økning i den score-funksjonen vi bruker for å beregne metabolsk syndrom, medføre en 70 prosent økning i risiko over en 20-årsperiode. Tone Bjørge som er professor ved Institutt for samfunns medisinske fag,leder den norske delen av prosjektet, som er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Østerrike. Man vet at fedme er ugunstig for kreftsykdommer, men få har sett på dette syndromet som en enhet i forbindelse med kreftfare før, sier Bjørge. Fra før vet man at livmorkreft i stor grad er knyttet til overvekt rundt 40 prosent av sykdomsforekomsten kan tilskrives overvekt og fedme. FOTO: Walter N. Wehus Dobbelkultur gir bedre helse Barn av vietnamesiske båtflyktninger har bedre psykisk helse enn norske barn, ifølge ny doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin, UiB og Uni Helse. Studien viser at norsk-vietnamesiske barn av båtflyktninger lider mindre av hyperaktivitet, oppmerksomhetsproblemer og atferdsvansker enn norske jevnaldrende. Den selvrapporterte psykiske helsen hos barn av vietnamesiske flyktinger født i Norge er signifikant bedre enn hos deres norske jevn aldrende, sier Aina Basilier Vaage. Hun har deltatt i en over tjue års FOTO: istockphoto langtidsstudie av vietnamesiske flyktninger og deres barn. Basilier Vaage tror at den robuste psykiske helsen hos annen generasjons vietnamesere skyldes deres tokulturelle kompetanse. Barna er oppdradd av vietnamesiske foreldre med konfutsiansk kultur hvor en viser respekt, sitter stille og hører på hva de voksne sier. Båtflyktningene legger stor vekt på skolegang. De har sett at barna er nødt til å gjøre det godt på skolen for å klare seg bra i Norge. Foreldrene vet av egen erfaring hvilken ny sjanse de har fått etter å ha bli plukket opp på åpent hav da de trodde alt håp var ute. De føler det som et livsprosjekt å videreføre den nye sjansen de har fått. Hvilken suksess de har hatt som flyktninger hviler videre på barna, forteller Basilier Vaage. Flere nyheter på

6 TEMA: FRIHET Stadig nærmere Mobilen er et overvåkningsapparat som til en hver tid forteller hvor vi er, men få bekymrer seg over at vi blir overvåket til nesten enhver tid, sier informatikkprofessor Kjell Jørgen Hole. TEKST: Eivind Senneset I dagene før Berlinmurens fall, var det hektisk aktivitet i arkivene til den østtyske etterretningsorganisasjonen STASI. Lastebillass med dokumenter gikk i skytteltrafikk til såkalte papierwolfs og reißwolfs bokstavelig talt papir- og rivulver. Da presset tiltok, begynte organisasjonen å bruke arkivenes egne makulerings maskiner, og da motorene brant ut begynte de å rive for hånd. Før arkivene ble forlatt, hadde Stasi rukket å destr uere knappe fem prosent av sine hemmelig stemplede dokumenter. Etterretnings tjenesten hadde i den tid det var i drift generert enorme mengder dokumenter kanskje opp mot en milliard enkeltsider om aktivitetene til landets innbyggere. Og det var slett ikke alle innbyggerne som ble overvåket. EUs datalagringsdirektiv som pålegger lagring av all informasjon om hvem vi snakker med på telefon, sender og mottar sms og epost fra og all annen nettbruk omfatter alle. Datatilsynets direktør Georg Apenes er blant flere som i den opphetede debatten har påstått at STASIs strategi fremstår som mer moderat enn EUs. Direktivets tilhengere nekter på den annen hånd hardnakket for at det i det hele tatt er snakk om overvåkning. Man må definere seg ganske langt bort fra ordbok-forklaringen av begrepet for å komme til denne konklusjonen. Personlig mener jeg direktivet er et urimelig inngrep i privatsfæren til alle dem som ikke har gjort seg skyldig i noen kritikkverdige forhold, sier Eirik Stavelin, stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i bergen = 2010 Ikke overraskende dras det ofte paralleller til George Orwells roman 1984, når man snakker om et informasjonssamfunn ute av kontroll. Et kvart århundre etter 1984 har det imidlertid skjedd en betydelig utvikling med tanke på overvåkning og registrering. Vi etterlater oss elektroniske spor for omtrent hver eneste handling som involverer en data maskin i et eller annet ledd. Hver gang vi tar ut penger i mini bank eller bruker bank- eller kredittkort produserer vi også informasjon om hva, hvor og når vi har handlet. Våre aktiviteter på nett kan enkelt loggføres. En rekke nettsteder tilbyr målrettet markeds føring basert på søkehistorie og besøkte sider. Vi blir filmet og lagret når vi kjører gjennom bomringen, og nye betalings system på offentlig transport vil lagre hvor og når vi reiser. For ikke å snakke om alle overvåknings kameraene vi passerer hver dag. Virksomheter som benytter videoovervåkning har melde plikt til Data tilsynet og skal etter reglene sette opp skilt som informerer om over våkningen. En kontroll fra Bergen i fjor viste at at 95 prosent av virksom hetene med video overvåkning hadde avvik knyttet til brudd på meldeplikten, mens 83 prosent hadde manglende varsling et resultat Datatilsynet omtalte som nedslående. Store inngrep, lite debatt I de landene hvor datalagringsdirektivet er innført, lagres også alle data om trafikken 6 HUBRO 2/2010

7 totalovervåking på våre mobiltelefoner, epost-kontoer og internettbruk. Men knapt noe av dette har avstedkommet særlig med debatt. Det fokuseres veldig lite på overvåkning i det norske samfunnet i dag. Sett bort fra en sporadisk debatt om data lagrings direktivet, snakker vi sjelden om at vi blir filmet hver gang vi passerer bomringen eller at det nye billett systemet på bussene registrerer både hvem vi er og hvor vi reiser. Kanskje skyldes dette at det «Dersom alle dataene fra overvåknings kameraer, kortbetaling, trafikk Data og nett aktivitet blir koblet sammen, ville man kunne lage en uhyre detaljert profil over vår gjøren og laden.» er lett å tenke tanken at det ikke er noe problem så fremt vi ikke gjør noe som er galt. Overvåkning er noe som angår kriminelle og terrorister, tenker man gjerne, og dette er utrolig fjernt fra vår hverdag, sier Eirik Stavelin. EUs datalagringsdirektiv kom i stand i 2006 i kjølvannet av terrorbombingene i London og Madrid. Opplysningene som samles inn skal etter planen være til hjelp i bekjempelsen av terrorisme og Kjell Jørgen Hole annen alvorlig kriminalitet. Norge har enda ikke avgjort hvorvidt direktivet skal implementeres her hjemme, men Arbeiderpartiet og organisasjoner som Kripos, Politidirektoratet og Finansnæringens Fellesorganisasjon har signalisert støtte til forslaget. Desto flere har markert sin opposisjon. Selv om dataene som lagres ikke omfatter innholdet av telefon- og e-postkorrespondansene og det som lagres kun skal gjøres tilgjengelig for «kompetente nasjonale myndigheter» ved mistanke om alvorlig kriminalitet, i følge forordningen har direktivet blitt beskrevet som norgeshistoriens potensielt største enkeltinngrep i lovlydige borgeres privatliv. Debatten er steil og tidvis lite nyansert. På den ene siden er motstanden ledet an av folk som jobber tett med teknologi og personvern, mens tilhengerne i mindre grad tar hensyn til de ideologiske aspektene og anser direktivet som et rent verktøy, sier Stavelin. Han forsker selv på datastøttet journalistikk og ser potensielle konsekvenser for kildevernet i kjølvannet av datalagringsdirektivet. Når all telefon- og datatrafikk blir loggført, kan det bli vanskelig for journalister å beskytte identi teten til sine HUBRO 2/2010 7

8 infor manter. Dette ville vært enda mer betenkelig hadde vi hatt et skumlere politisk klima i Norge. I land med en undertrykket opposisjon eller ufri presse, ville det for eksempel ført til svært vanskelige arbeidsforhold, sier han. Foruroligende Nettopp vår tillit til statsapparatet kan for klare hvorfor vi nord menn er så lite skeptiske til de mange fasettene av over våknings samfunnet, mener Kjell Jørgen Hole, professor ved Institutt for informatikk: At vi ikke har noe å frykte fra myndighetene våre er imidlertid et dårlig argument for ikke å jobbe for et bedre personvern. Vi bør innta en føre var holdning og ikke utvikle systemer som lar seg misbruke i stor skala. Dessverre har vi til en viss grad allerede gjort nettopp dette, sier Hole. Han jobber med tema knyttet til sikkerhet i ulike data systemer. Mange nye nettapplikasjoner har data baser i bak grunnen Eirik Stavelin med en rekke sensitive person opplysninger, for eksempel hentet fra folke registeret. For noen år siden så man at flere teleselskaper som skulle automatisere prosessene sine benyttet automatiske skjemaer, som fylte inn rubrikkene når du tastet inn personnummeret. Problemet var at hvem som helst kunne taste inn en annens person nummer og få fri tilgang til folke registerets data. MER OMFATTENDE ENN STASI: Vi overvåkes hvor vi går. (Foto: Scanpix) Tele selskapene har riktignok skjerpet seg i dag, men problemstillingen er typisk når nye typer data gjøres tilgjengelig på nettet, sier Hole. Et eksempel på den type data som lagres i bakgrunnen av våre aktiviteter, er historien om alle sidene vi har besøkt når vi surfer på nettet. Allerede i dag lagrer internettleverandørene våre denne type informasjon i et gitt antall måneder. Dersom datalagringsdirektivet blir innført, utvides tiden disse dataene blir lagret til en horisont på mellom 6 og 24 måneder, avhengig av visse faktorer. Datalagringsdirektivet er kun en puslespillbit i en kompleks problemstilling. Vår personlige sfære blir stadig mindre. Dersom alle dataene fra overvåkningskameraer, kortbetaling, trafikkdata og nettaktivitet blir koblet sammen, ville man kunne lage en uhyre detaljert profil over vår gjøren og laden, sier han. Hver for seg utgjør disse overvåkningspunktene ingen krise. Ofte er det gode, pragmatiske argumenter som ligger bak, og aktørene som samler inn informasjonen har sjelden skumle hensikter, ifølge Hole: Men summen av all denne dataen er foruroligende. Plutselig står vi overfor en aktør som ønsker å koble all denne informasjonen og da kan vi virkelig snakke om totalovervåkning. Kilder: Wired - Piecing Together the Dark Legacy of East Germany s Secret Police, Dagbladet, Nettavisen, Datatilsynet, Vox Publica Positive til terrortiltak Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste publiserte i 2008 resultatene fra en undersøkelse om nordmenns holdning til offentlige myndigheter. Funnene viste at et flertall av nordmenn er positive til å gi myndighetene utvidede fullmakter under visse forhold. Dersom det var mistanke om at et terror angrep var nært forestående, mente 53 prosent av spurte nordmenn at myndighetene burde ha rett til å holde personer i forvaring så lenge de vil uten å stille dem for retten. 86 prosent var positive til telefon avlytting og 58 prosent til tilfeldig ransaking på gaten. Disse tallene var høyere enn verdensgjennomsnittet. Det er oppsiktsvekkende at en så stor andel er positive til disse sterke virkemidlene. Selv om viljen til å opprettholde rettsstatens prinsipper generelt er svært sterk i Norge, ser det altså ut til at frykten for terrorisme gjør at et flertall av nordmenn er villige til å gi avkall på grunnleggende rettsstatlige garantier, sa Jan Oskar Engene, terrorforsker og førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved UiB i anledning publiseringen. Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste 8 HUBRO 2/2010

9 TEMA: FRIHET Då militæret vart feministar FRIDOM SOM VESTLEG EKSPORTVARE: Kjønn, demokrati og fridom fungerer som mobiliseringsgrunnlag og målsetting i vestleg krigsretorikk, meiner UiB-forskar. (Foto: Scanpix) HUBRO 2/2010 9

10 Feministiske verdiar var ein del av retorikken då krigen mot Afghanistan skulle legitimerast, meiner minoritet s forskar Randi Gressgård. Ho har eit kritisk blikk på den vestlege fridoms retorikken som også møter innvandrarar til Vesten. TEKST: Gudrun Urd Sylte Då militære tanks rulla inn i Afghanistan i oktober 2001, skulle Taliban og terroraktivitetar reinskast ut av Afghanistan. USAs krig mot terror var i gang, med den skulle folket og særleg kvinnene, frigjerast frå det undertrykkande Taliban-regimet. Operasjonen som framleis er i full gang, heiter Operation Enduring Freedom. I dag er det på papiret demokrati i landet, og jenteskular er opna igjen, men likevel meiner mange at krigføringa verken har skapt reell fridom eller demokrati. Som i krigsretorikken før invasjonen av Afghanistan, er omgrepa demokrati, fridom og kjønn ei sterk kopling i vestleg politikk, meiner Randi Gressgård, sosiolog ved Senter for kvinne- og kjønnsforsking ved UiB. Ho er med i det tverrfaglege forskingsprosjektet «Thought as Action: Gender, Democracy, Freedom» som starta opp i fjor. Eksport av vestlege verdiar I forskinga si granskar Gressgård rammeverket for dei vestlege verdiane som blir eksportert til «dei andre», anten desse «andre» definerast innanfor eller utanfor den vestlege nasjonalstaten. Dei tre orda kjønn, demokrati og fridom fungerer både som mobiliseringsgrunnlag og målsetting for utanriks politikk og militære operasjonar. Det føregår ei sivilisasjonsmisjonering blant anna i Afghanistan, seier Gressgård. Der ein tidlegare snakka om usiviliserte land og primitive, ikkje-rasjonelle folkeslag, er «dei andre» i dag snakka om meir som udemokratiske og illiberale, meiner Gressgård. USA sin retorikk i krigen mot terror er mest slåande, men ein ser det også i Noreg på korleis demokratiske verdiar, ytringsfridom og kvinnefrigjering både er grunnlag og mål for integreringspolitikken. Homotoleranse I integreringsdebattane kjem det fram korleis ein ønskjer å påverke inn vandrarar til å bli ideelle stats borgarar med dei rette verdiane. Gressgård viser spesielt til Nederland, der ein har ein statsborgarskapstest av innvandrarar. I eit av spørsmåla vert ein vist et bilde av to kyssande menn, og innvandrarane vert så spurt om reaksjonane sine på dette. For å bestå testen må ein vise toleranse for homoseksualitet. Liberal toleranse for homoseksualitet blir ein syretest på om ein kvalifiserer for stats borgarskap og er ein integrert innvandrar. Våren 2008 vann Mohammad Usman Rana Aften postens kronikkonkurranse med kronikken «Den sekulære ekstremismen». Rana meiner at meiningar basert på gudstru ikkje vert tolerert i den offentlege debatten i Noreg, og argumenterer for at det sekulære hegemoniet trugar eit mangfald og degraderer truande. I medie debatten som følgde vart fridom diskutert nettopp gjennom islam og homo seksualitet. Rana vart blant anna skulda for å være ein islamist som ikkje har tatt klar avstand frå døds straff for homoseksualitet i Iran. Rana har elles tatt klar avstand frå dødsstraff. Men det som er mest interessant i denne samanhengen, er at ein ventar at etniske og religiøse minoritetar, spesielt muslimar, skal tilslutte seg visse normer og verdiar i storsamfunnet. Det er ikkje nok å følgje lova, seier Gressgård. Oss og dei Forskaren meiner at den normative fridomen vert brukt til å definere kven som er innan for og utanfor når det er snakk om nasjonal identitet og medborgarskap, og at ein i vesten universaliserer og nøytraliserer eigen kultur. Den vestlege, sekulære kulturen framstår som inkarnasjonen på humanisme, med liberal fridom og demokratiske prinsipp i spissen. Mens nokre hevdar at liberal humanisme og likestilling mellom kjønna er universelle verdiar avhengig av kultur, påstår andre at vestleg kultur rett og slett er best. I begge tilfelle vert det fremma ei bestemt forståing av fridom, demokrati og kjønn som om den var allmenngyldig. Poenget mitt er at dei tre omgrepa ikkje er nøytrale, men får si tyding frå ei spesifikk kulturell og politisk forståing, i opposisjon til «andre» kulturar, seier Gressgård. Alternative tydingar av demokrati Saman med kollega Christine M. Jacobsen ved IMER (Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar) har Gressgård forska på den norske debatten om toleranse, islam og homoseksualitet. Ho peiker på at etniske og religiøse minoritetar, særleg muslimar, blir framstilt som motstandarar av fridom og demokrati, og då særleg kvinnefrigjering og seksuell fridom. Det blir danna eit bilde av «dei andre» som styrt av sin kultur og religion, i motsetting til «oss», som tilsynelatande fritt vel kva kulturelle og religiøse normer og verdiar vi vil tilslutte oss. Ikkje minst blir «vår» valbare kjærleik sett opp mot «deira» tvangsekteskap og intoleranse mot homoseksualitet. Vi som forskarar er sjølvsagt ikkje motstandarar av demokrati og fridom. Men det er viktig å synliggjere ramma som disse omgrepa vert brukt og får si tyding innafor. Då kan vi samstundes drøfte alternative tydingar av fridom og demokrati, seier Randi Gressgård. NY BOK: I mai kom Randi Gressgårds bok Multicultural Dialogue: Dilemmas, Paradoxes, Conflicts ut i USA og Europa. (Foto: Kim Andreassen) 10 HUBRO 2/2010

11 TALSKVINNE FOR ISLAM. Journalisten Yvonne Ridley var fanga i ti dagar av Taliban like før Operation Enduring Freedom tok til i Nokre år seinare konverterte ho til islam. I dag er ho ei frittalande talskvinne for islam, og angrip vestlege forestillingar om islam og muslimar. (Foto: Scanpix) Kvinner i krysseld Kvinnefrigjeringa var vikari erande motiv i Afghanistan, seier britisk journalist. TEKST: Gudrun Urd Sylte Før invasjonen i Afghanistan stod Laura Bush og Cherie Blair og lova frigjering av kvinnene i Afghanistan. Er det nokon som vart utnytta av sine menn var det vel desse to. Det sa Yvonne Ridley under Nordiske Mediedager i Bergen i mai. Ho meiner frigjeringa av kvinner i Afghanistan vart brukt som tvilsame, vikarierande motiv for den amerikanske invasjonen. Ridley vart i 2001 fengsla av Taliban i Afghanistan. Seinare, tilbake i Storbritannia konverterte ho til islam. Når ho dei siste åra har reist rundt i Afghanistan, ser ho lite til kvinnefrigjeringa. I realiteten lagar britiske og amerikanske styrkar saman med Nato avtalar med ei gruppe menn i Afghanistan, som har motbydelige haldningar til kvinner. RAW, the Revolutionary Afghan Women s Association, vart forskrekka då Nord- Alliansen vart invitert til å vere med å skape den midlertidige regjeringa etter Talibans fall. Bisart nok vart eit moteshow med ei Miss Afghanistan spankulerande i bikini langs ein catwalk haldt fram som eit stort steg fram for kvinnefrigjering i landet, seier Ridley til Hubro. Ærefulle maktmenn At maktmennene i Afghanistan er langt frå ein fredselskande diplomat frå Vesten, kan Tor Halfdan Aase, professor i geografi ved UiB stadfeste. Ein fredselskar frå vesten hadde ikkje hatt stor sjanse til å komme i maktposisjon i Afghanistan. I jirgaene, som styrer på ulike nivå frå landsby til parlament, sit det innflytelsesrike menn. For å bli det, må ein ha samla opp mykje ære. Det tyder igjen at ein til dømes må ha vist styrke og mot i blodfeider. Dei fleste jirga-medlemmene har vore ganske voldsame i ungdomen. Dei som er krigsherrar og lokale leiarar har derfor ganske dramatiske personlege karrierar bak seg. Det tenker gjerne ikkje vestlege diplomatar over, seier Aase. Tor Halfdan Aase kjenner godt områda i grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan, der han deltok i eit Noradprosjekt for nokre år sidan. Fjell områda i det nordvestlege Pakistan er såkalla «tribal areas», der staten har avgrensa innflytelse og folket lever etter sine gamle tradisjonar. Der er omsynet til familie og slekt viktigare enn individet sjølv. Den same for pliktinga utover individet, som gjer at ein ikkje er fri i vestleg forstand, finn ein også i fleire kulturar. I hinduistisk tradisjon er det til dømes om å gjera å følgje sin dharma, som er individet sin kosmiske lagnad og dermed si plikt som samfunnsborgar. Den totale individuelle fridomen vi snakkar om i vesten, den vil dei ikkje ha. Den individuelle forma for fridom er ikkje eit ideal, men snarare eit skremsel. Vår individuelle fridom blir oppfatta som einsemd. Ein skal ha for pliktingar til familie og slektningar og til sam funnet rundt seg, seier Aase. HUBRO 2/

12 Endringen kommer nedenfra Uheldige idear Når Tor Halfdan Aase snakka med menn og imamar om kvinneundertrykkinga, kom det fram at dei mest fundamentalistiske imamane har eit medvite forhold til undertrykkinga av kvinner. Argumentet mot utdanning for jenter var at kvinner kan få idear som ikkje passa med kulturen, dersom dei kan lese og skrive. FRIDOM = EINSEMD. Ifølge Tor Halfdan Aase, professor i geografi ved UiB, vert den vestlege totale individuelle fridomen oppfatta som eit skremsel mange stader i verda. (Arkivfoto: Kim. E. Andreassen) Då kan dei skrive til kvarandre og lese aviser. Dei kan forstå kva for situasjon dei er i. Dess meir analfabetisme det er, dess meir makt får fundamentalistiske imamar, seier Aase. Aase erfarte at styresmaktene på den pakistanske sida av grensa bygga jente skular, som vart brukt til under visning av gutar. I Afghanistan er det no igjen opna jenteskular, men dei er under stadige angrep frå lokalt væpna grupper. Skulane vert angripne med gass og dei vert forsøkt brent. Får lite å seie for folket Professor i juss, Henriette Sinding Aasen, peiker på at Afghanistan har som dei fleste land i verda ratifisert FNs konvensjon mot undertrykking av kvinner. Men sjølv om eit land har ratifisert avtalen, er det naivt å tro at den utan vidare blir implementert og gjennomført i praksis. Afghanistan er eit godt døme på dette. Ho peiker vidare på at menneskerettskonvensjonar som blir pådytta folk som oftast ikkje vert implementert i særleg grad. Så lenge rettane som vert innført vert opplevd som noko eksternt, noko som ikkje vert opplevd som relevant i den spesielle kulturen eller samfunnet, då får det lite å seie for folket, seier Aasen. Grasrotbevegelser må til for å realisere menneskerettene i et land, mener Henriette Sinding Aasen. TEKST: Gudrun Urd Sylte Mødredødelighet globalt tilsvarer omtrent tre flykrasj hver dag i løpet av et år. Dette er virkelig opprørende, fordi de medisinske løsningene er velkjente. Men helsehjelpen kommer ikke på plass, blant annet fordi kvinners status er svært lav, sier Henriette Sinding Aasen, professor i juss ved UiB. Henriette Sinding Aasen er nå i gang med et prosjekt der hun sammen med forskerkollega i Oslo, Anne Hellum, ser på den internasjonale ratifiseringen av kvinnekonvensjonen rundt om i verden. Ett av spørsmålene de ser på er statenes gjennomføring av ratifiserte avtaler. Blant annet undersøkes hvilke sosiale forutsetninger som må være tilstede for at menneskerettskonvensjoner skal få virkning. Hva skal til av lokal mobilisering for at kvinnekonvensjonens bestemmelser får fotfeste blant folk, og ikke blir et papir i en skuff. Fri til å organisere seg Det at et land ratifiserer en FNkonvensjon, behøver altså ikke å bety at den blir gjennomført. Det trengs mer enn konvensjoner for å sikre menneskerettigheter og endrede holdninger. Man må også få en endring på grunnplan. Sosial mobilisering er som regel nødvendig for å få gjennomført endringer. Det handler om å føle eierskap til det som skal endres og til løsningene, å føle at dette angår en selv og andre man kjenner. Og at endringen oppleves som rettferdig, sier Henriette Sinding Aasen. Realisering av kvinnekonvensjonens målsetting er avhengig av innsats frå nasjonale og lokale kvinneorganisasjoner. Sosial mobilisering krever også at folket, eller kvinnene, har frihet både til å ytre seg og organisere seg. I FNs kvinnekonvensjon står det nettopp at når fattigdom råder, er det kvinnene som har dårligst tilgang til mat, helsestell, utdanning og opplæring. Henriette Sinding Aasen ser spesielt på kvinners rett til helse, og særlig nødvendige helsetjenester. Frihet, for eksempel i form av handleog ytringsfrihet, er betinget av at man har mulighet for å overleve og har tilgang på nødvendige helsetjenester, for eksempel i forbindelse med graviditet og fødsel. For mange mennesker handler ikke manglende frihet nødvendigvis om politisk forfølgelse, men fravær av grunnleggende goder som hindrer menneskelig utvikling og sosial deltakelse, sier Sinding Aasen Kvinnehelse neglisjeres Henriette Sinding Aasen peker på at mødre dødelighet spesielt, og kvinners helse generelt, neglisjeres globalt. Tallene på mødredødelighet, det vil si dødsfall i forbindelse med fødsel, viser at dette er tilfellet i mange land, særlig i Afrika sør for Sahara, og i deler av Latin-Amerika og Asia. Det kan for eksempel være tre dagsreiser for å komme seg til sykehuset. Mange kvinner kvier seg også for å dra på sykehuset, fordi de ut fra erfaring eller rykter forventer å bli behandlet dårlig. Dette henger sammen med kvinners lave sosiale status. Mange er også fattige, de har ikke penger verken til transport eller til å betale for seg på sykehuset. Men noen fattige land har likevel klart å få til endringer. Henriette Sinding Aasen viser til Sri Lanka, der mødredødeligheten har gått drastisk ned etter at myndighetene satte i gang konkrete prosjekter med fokus på gode helsetjenester for kvinner og på familieplanlegging. FAKTA Henriette Sinding Aasen er leder for den tverrfaglige forskningssatsningen Demokrati og rettsstat. Hennes forskningsfelt er helse- og sosial rett i tillegg til internasjonale menneskerettigheter. (Foto: Paul Erik Rosenbaum) FNs kvinnekonvensjon trådte i kraft i I dag har 174 land, 90 prosent av FNs medlems land, ratifisert konvensjonen. Det betyr at den er en av de menneske rettighets konvensjonene som har størst tilslutning. 12 HUBRO 2/2010

13 TEMA: FRIHET Det finnes mang slags frihet I Vesten er frihet knyttet til selve det å være menneske. Men hvilken frihet er det snakk om? TEKST og foto: Kim E. Andreassen Det er et fellestrekk i vår liberalistiske kultur å se mennesket som absolutt fritt til å velge. Frihet betyr det samme som å ha valgmuligheter. Jo flere valg en foretar, jo friere er man. Det som kjennetegner denne typen frihet er at den er innholdsløs. Det er selve det at en velger, snarere enn hva valget er, som er det hovedsakelige. Å måle friheten betyr det samme som å måle sine valgmuligheter, sier Arild Utaker, professor i filosofi, ved UiB. Problemet med ordet «frihet» er at det tenkes som å ha én betydning eller noe som tilhører én bestemt sfære. I Vesten er denne friheten knyttet til selve det å være menneske, påpeker han. Vi skal være så frie alle sammen. Men ordet frihet har ganske forskjellig mening når det sirkulerer blant folk, sier han. Selvrealisering i antikken Arild Utaker viser til historien for å vise at det finnes flere former for frihet. Frihet er langt på vei oppfunnet i det greske bysamfunnet, og er knyttet til demokrati og frie borgere. Men dette var en helt annen frihet enn vår frihet. Her ble ikke mennesket ansett som fritt i seg selv. For eksempel var ikke slaver og kvinner frie. Friheten var begrenset til den frie mannlige borger av Aten. Frihet var knyttet til å være med å styre staten, sier Utaker. Målet for den greske borger var å utvikle seg selv, å lage seg selv et fritt rom. Det var snakk om en form for selvrealisering som dreide seg om ære, bragder og innsats. I dag skal alle «realisere seg selv». Men frihet, demokrati og ære var elitistisk i antikken. Det handlet om å frigjøre tid til selvrealisering, mens andre måtte arbeide hele tiden. Tiden som ble frigitt, ga rom for at demokratiet skred frem og den greske borger oppstår. ENDRET FRIHETSBEGREP: Frihet i antikken var noe ganske annet enn dagens selvrealisering, sier filosof Arild Utaker. HUBRO 2/

14 I følge Utaker sto den greske selvrealiseringen ganske fjernt fra det en tenker på som selvrealisering i dag, som handler om å bli rik, berømt og kjendis, uansett hva en blir det for. Mennesket som fritt, slik vi kjenner det i dag, ble ikke en realitet før den franske revolusjon. Men det var da snakk om politisk frihet og juridiske rettigheter. Frihet som illusjon Å tenke at mennesker i utgangspunktet er absolutt frie, er en illusjon. For å ta et enkelt eksempel: På ungdomsskolen kan elevene velge om de vil ha fransk eller tysk som fremmedspråk. Skolen forutsetter at eleven er i stand til å foreta valg. Disse valgene er ikke reelle, men tas ut fra hvilke valgmuligheter som presenteres og hvilke råd de får fra andre. Elevene tillegges enn kunnskap som de ikke har forutsetninger for, sier Arild Utaker. Det finnes snart ingen grenser for hva en kan velge. Men valget om å ikke velge, foreligger ikke som en mulighet. Vi er fanget av et bestemt frihetsregime, som tvinger oss til å velge, mener filosofen. Våre tanker om frihet er nært knyttet opp til dagens marked og markedstenkning. Individet blir sin egen lykkes smed og er selv ansvarlig for å investere med hjelp av sine valg livet gjennom. Det som lider under denne formen for frihet er fellesskapets goder og felleskapsordninger. En blir mer utsatt som individ. Mennesket er som atom i en ensom masse. Et paradoks i dag er at friheten må beskyttes mot seg selv av juridiske rettigheter. For eksempel er den akademiske friheten, som er frihet til å kritisere det bestående, lovfestet. Det foreligger en illusjon om at friheten øker jo mer du velger. Flere og flere områder av livet blir gjenstand for valg. Men denne friheten kan betraktes som en tvangstrøye, særlig når din vellykkethet blir definert ut fra den listen av valg du er i stand til å foreta. Mennesket har blitt en aktør som stadig må velge sitt eget «mennesket har blitt sin egen bedrift, hvor en må styre sin egen kapital, med en stadig mer tidkrevende bokføring av eget liv.» Arild Utaker liv. Et paradoks er at mennesket har blitt sin egen bedrift, hvor en må styre sin egen kapital, med en stadig mer tidkrevende bokføring av eget liv. Kulturen er schizofren Forestillingen om at mennesket er absolutt fritt og herre over sin egen skjebne, er likevel ikke alltid konsekvent etterfulgt. Da Utaker var i USA for noen år siden, oppdaget han for eksempel at det var to måter å være menneske på. Idealet er det frie mennesket, som er sin egen lykkes smed og velger fritt sitt eget liv. Den andre typen menneske er de som er determinerte enten av arv eller miljø. Kulturen var så å si schizofren. Men disse forestillingene fungerte imidlertid glimrende sammen. Når en hadde suksess og gjorde det bra, så sa en at en gjorde det ut av fri vilje, som et grunnleggende fritt menneske. Fattige mennesker hadde valgt å være fattige, og hadde seg selv å takke. Gjorde man det derimot dårlig på skolen, skyldte man på dårlige gener, eller dårlig miljø og kunne ikke noe for det. TEMA: FRIHET Fisken Om den frie viljen finnes, er den felles for både mennesker og fisk, mener biologiprofessor Anders Fernø TEKST og foto: walter wehus Mange av våre moralske valg kan fortone seg som frie valg, men vi ville blitt straffet av gruppen om vi ikke hadde handlet riktig. «Hvordan ville det tatt seg ut om vi gjorde sånn og sånn?» Anders Fernø liker ikke ordet «instinkt». For, som han sier, forklarer det ingenting. Han er ikke helt sikker på uttrykket «fri vilje» heller, med alt som spiller inn av arv, miljø og læring på valgene vi tar. Men han er klar på én ting: Om mennesker har fri vilje, så har dyr det også. Det er mer komplisert hos mennesket, det blir som å sammenligne guttefotball og Champion s League, men vi kan muligens kalle det fri vilje hos begge sider selv om valgfriheten er liten og ofte illusorisk. Om man bare tenker på seg selv, vil det ramme en selv og kan også gå ut over gruppen, sier han. Fisken lærer og husker For fisken har blitt underkjent. Den har rykte på seg for å være dum og glemsom, og knapt noe mer enn refleksmaskin. En gullfisk har en hukommelse på tre sekunder, blir det ofte sagt. 14 HUBRO 2/2010

15 Foto: istockphoto og den frie vilje «fisken har blitt underkjent. Den har rykte på seg for å være dum og glemsom» Anders Fernø Men sannheten er at fisken lærer raskt. Om den blir eksponert for et rovdyr én gang, husker den. Og en fiskekrok kan den huske ett år etter. Fisk lærer. Om en fisk ser to andre fisker som slåss, kan den gjøre seg opp en mening om hvor sterke de er. De har også kulturer av atferdsmønstre som blir overført mellom generasjoner, forteller Fernø. SMART FISK: Fisken er smartere enn vi tror, sier Anders Fernø ved Institutt for biologi, UiB. Sosial kontroll De fleste forskerne i dag mener at fisk tar bevisste valg. Det kan være vanskelig å bevise, for hva er egentlig bevissthet? spør Fernø, som gjerne kommer med noen eksempler på hvordan fisk og mennesker ikke egentlig skiller seg så mye i oppførsel. En av fiskene han forteller om, er en art av siklider som lever i Tanganyika-sjøen i Afrika. Hannen og hunnen forsvarer yngelen mot fiender, men yngre fisk hjelper også til. Tidligere trodde forskere at det dreide seg om eldre søsken, som hadde interesse av å hjelpe genene videre, men slik var det ikke. Så hvorfor hjelper de? Det er fordi de står i kø for å arve territoriet, men for å gjøre det må man hjelpe til. Det er nøyaktig det samme som i en bedrift ledet av mennesker. Du må hjelpe til om du vil være en av oss, sier Fernø. Det samme viser seg hos guppyer, som gjerne svømmer i flokk for å undersøke mulige rovfisk i nærheten. De fiskene som ikke vil hjelpe til i flokken, er ikke ønsket av gruppen. Et moralsk og «fritt» valg forsåvidt. Men man må ta sin straff om man handler feil. Fri vilje en konstruksjon? Den frie viljen er kanskje en konstruksjon. Om en tenker seg en helt fri vilje, får du et ufunksjonelt monster som ikke er bundet av sitt adaptive biologiske fundament og samfunnets konvensjoner. På samme tid er fri vilje en veldig god arbeidshypotese, som bevisstgjør folk sitt ansvar, sier Fernø. Han mener mennesker ikke skjønner hvor like vi er dyrene, selv om vi reagerer akkurat som dem, og har de samme grunnleggende motivasjonssystemene. Mennesker tar gjerne beslutninger på magefølelsen, og rasjonaliserer valgene i ettertid. Det er ikke alltid vi tåler å høre sannheten. Vi tåler kanskje ikke å høre at viljen ikke er fri, sier han. HUBRO 2/

16 Google bak den kinesiske muren I mars bestemte Google seg for å slutta å sensurera søka sine i Kina. Kva tyder det for den kinesiske nettbrukaren? TEKST og FOTO: Jens Helleland Ådnanes I desember 2009 vart Google og 20 andre selskap angripne av hackerar. På Google sin eigen blogg vart angrepet skildra som «highly sophisticated and targeted», og retta mot gmail kontoane til menneske rettsaktivistar i Kina. Ein skal ikkje ha lukkast i å få informasjon frå kontoane. Sidan Google vart etablert i Kina hadde selskapet sensurert søka sine på nett, i tråd med krava frå den kinesiske regjeringa. Eit søk på «tiananmen massacre» i google.cn resulterte i eit fåtal artiklar og «ufarlege» treff. Som ei følgje av angrepet vart det andre tonar frå Google. I eit nytt blogginnlegg den 22. mars skriv Google: We ( ) made clear that these attacks and the surveillance they uncovered combined with attempts over the last year to further limit free speech on the web in China including the persistent blocking of websites such as Facebook, Twitter, YouTube, Google Docs and Blogger had led us to conclude that we could no longer continue censoring our results on google.cn. Alle søk på google.cn vart flytta til google.com.hk, og dermed flytta til Hong Kong. Ei veke seinare vart alle søk på Google blokkert frå Kina, med kun ei feilmelding som resultat. Kinesisk nettundersøking Guo Liang er direktør ved Centre for Social Development at the Chinese Academy of Social Sciences (CASS), som er ein statleg tenketank. Han har vore leiar for fire større under søkjingar ved rørande bruken av og konsekvensen av inter nett i Kina. Den første var finansiert av eit kinesisk internett - selskap, seinare kom større organisasjonar med. Under søkjinga i 2007 spurde to tusen brukarar om deira vanar på nettet. Entertainment highway Undersøkjingane viser store skilnadar mellom bruken av internett i vesten og Kina, mellom anna i kva type menneske som er på nettet. I Vesten snakkar ein om «The digital divide», eit digitalt skilje. PC-ar kostar pengar, og ein meiner at fattige ikkje har dei same høva til å bruka internett som dei rike. Slik er det ikkje i Kina. Dei fleste brukar internett-kaféar til å koma seg på nettet, og tilgangen er ikkje dyr. I vestlege land er det derimot dyrt, meiner Guo Liang. Sjølve bruken av internett skil seg også frå Vesten, meiner han. 16 HUBRO 2/2010

17 TEMA: FRIHET Internett vert ofte skildra som ein «Information Highway». I Vesten bruker folk flest internett til å sjekka e-post. I Kina vil ein lesa under haldnings nyheiter, spela spel og leika seg. I Kina er internett ein «Entertainment Highway». Undersøkjingane viste også at folk ikkje stoler på inter nett som informasjons kanal, og ser på kinesisk fjernsyn som meir påliteleg. Det overraska meg. Ja til kontroll på nettet Undersøkjingane syner også at dei spurde trur at internett kan gje dei meir påverknad over det politiske livet, enn folk i andre land. Fleir talet av dei spurde i den siste under søkjinga svarte at dei ynskjer at nettet skal kontrollerast, med rangeringa pornografi, vald, søppel-epost, og reklame. På femte plass svarar dei at politisk innhald skal kontrollerast. Me har også spurt kven dei ynskjer skal utføra kontrollen. Men eg visste kva svaret ville verta: Staten, seier Guo Liang. Guo Liang under strekar at han ikkje er nokon politikar, men filosof og forskar. Han under streker også at sjølv om han jobbar for ei statleg tenketank, er ikkje under søkjingane gjort for staten. Han var ansvarleg for utføringa av under søkjingane, som er finansiert frå ein amerikansk organisasjon. Sjølv om somme sider er blokkerte i Kina, er ikkje alle det. Om folk vil ha informasjon, kan ein finna det ein vil. Dei som står ansvarlege for kinesisk sensur, er ikkje av internett generasjonen. Blokkeringa av visse sider, og ikkje alle, er for å visa at ein gjer noko, seier han. Nyleg publiserte Google ei oversikt over statar som sensurerer innhald eller bed om personopplysningar. Brasil og USA ligg på toppen i slike krav. Kina er ikkje med på lista, sidan dei ser på sensurkrav som statsløyndomar, i følgje New York Times. Liang meiner at vestleg media manglar forståing for kinesisk kultur. Han er skeptisk til Google sine val etter hacking-angrepet. Eg skal vedda på at folk i Vesten ikkje veit at dei aller fleste i Kina kan bruka både den ufiltrerte google.com og google. cn. Kvifor oppretta då Google eit kinesisk domene, som er filtrert? Det er deira måte å visa at dei ville følgja kinesiske lover. Han er også skeptisk til Google si skildring av hacker-angrepet, og viser til at det er vanskeleg å bevisa at det var staten som sto bak. Google tapte mot Baidu Med sine 23 millionar innbyggjarar er Kina ein potensielt stor marknad. Fleire større vestlege selskap har oppnådd suksess i republikken. Derimot har dei store internettselskapa feila, i følgje Guo Liang. Til dømes var Amazon, ebay og Yahoo seine med å etablera seg i Kina, noko som førte til at kinesiske selskap kom dei i forkjøpet, hevdar han. HUBRO 2/

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide

Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund Lande, Rune Eide SAMFUNNSFAG Årsplan 10. klasse 2014 2015 Truls Inge Dahl, Edmund La, Rune Eide LÆREMIDDEL: Lærebøkene Monitor 3 :Geografi, Historie og Samfunnskunnskap, Kunnskapsbasar på internett, aviser, dokumentarar

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing. +Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Kart og globus Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal

Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Bruk av sosiale media i offentleg forvaltning ei opnare eller meir lukka forvaltning? v. Arnt Ola Fidjestøl, IKA Møre og Romsdal Fokus: Dialog og kommunikasjon på bekostning av dokumentasjon? Msn i gamle

Detaljer

HiST i Sosiale Medier

HiST i Sosiale Medier HiST i Sosiale Medier Innhald Kvifor skal HiST vere tilstade i sosiale medier?... 2 HiST-tilsette i sosiale medier... 2 Facebook... 3 Korleis bruker HiST den overordna Facebook-sida?... 3 Tips til godt

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

PÅSKEKVISS frå Allkunne!

PÅSKEKVISS frå Allkunne! PÅSKEKVISS frå Allkunne! Foto: Brittany Randolph,Flickr.com CC BY Ver så god! Her har du fiks ferdige kvissar for små og store. Skriv ut, bruk i klasseromet eller på hytta i påska. Kategoriar: Familiemiks

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Søking til skuleåret 2012-2013

Søking til skuleåret 2012-2013 Søking til skuleåret 2012-2013 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2011 Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no, logg inn med MinID Søknadsfrist: 1. mars for ordinært

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Danning, retorikk og rådgjeving

Danning, retorikk og rådgjeving Ove Eide Danning, retorikk og rådgjeving Rådgjevarsamling 2013 Våre handlinger det vi faktisk gjør er bærere av budskap. Alt vi gjør i forhold til en annen, er kommunikasjon, også det å ikke gjøre noe

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.11.2014. MAT1015 Matematikk 2P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.11.2014 MAT1015 Matematikk 2P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer