PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING OVE KR. HAUGALØKKEN MARIANNE SLETBAKK PROSJEKTLEDERSAMLING LEANGKOLLEN NOVEMBER Bakgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING OVE KR. HAUGALØKKEN MARIANNE SLETBAKK PROSJEKTLEDERSAMLING LEANGKOLLEN 26. 27. NOVEMBER 2008. Bakgrunn"

Transkript

1 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING OVE KR. HAUGALØKKEN MARIANNE SLETBAKK PROSJEKTLEDERSAMLING LEANGKOLLEN NOVEMBER 2008 FoU-prosjektet Praksis som integrerende element i lærerutdanningen ved NTNU et samarbeid mellom Program for lærerutdanning, Strinda videregående skole og Blussuvoll skole Bakgrunn Prosjektet Praksis som integrerende element i lærerutdanningen ved NTNU (PIL), har sitt utspring i EUs påpekning av at lærerutdanningen mangler en systematisk koordinering mellom de ulike elementene i lærerutdanningen, noe som fører til manglende sammenheng og kontinuitet blant annet mellom den grunnleggende lærerutdanningen, introduksjonen inn i læreryrket og organisert etter- og videreutdanning. Prosjektet ved NTNU er en lokal utgave av det nasjonale PIL-prosjektet, og er et prosjektoppdrag gitt til NTNU og Universitetet i Agder. PIL-prosjektet ledes nasjonalt av professor Svein Lorentzen, NTNU. Til PIL-prosjektet vil det bli knyttet 6 lokale prosjekter, som hver på sin måte vil prøve ut nye modeller for praksis i lærerutdanningen. Den lokale prosjektutformingen ved NTNU er basert på erfaringer fra LUR-prosjektet 1 (lærerutdanning i realfag). I LUR-prosjektet, som er et avgrenset forsøk med hospitering som introduksjon til lærerprofesjonen i et 5-årig studieløp gjøres følgende: - Studentene hospiterer ved en skole med en viss suksesshistorie der de får introduksjon til tiltak og metoder som har vist seg å gi gode resultater - Erfarne lærere ved skolen fungerer som mentorer og veileder studentene gruppevis - Lærerne ved faginstituttet (i dette tilfelle Inst for matematikk) er involvert, og kan tilby spesielt skolerettede kurs til studentene og etterutdanning til skolens lærere innen nyere tema i læreplanen (dynamisk geometri, funksjonslære og tallteori). - Studentene fører logg over sine erfaringer fra hospiteringen, slik at teoretiske studier og prosjektarbeid i studiet kan relateres til egne erfaringer og observasjoner Den praktisk-pedagogiske utdanningen ved PLU er utviklet med sikte på å etablere et samarbeidspreget partnerskap. Bak dette ligger erkjennelsen av at lærerstudenten må ha tilgang til ulike typer pedagogisk kunnskap som ledd i sin profesjonsutdanning. Lærerne i skoleverket og lærerne i lærerutdanningsinstitusjonene sitter inne med ulike typer profesjonskunnskap, begge like viktige i lærerutdanningssammenheng. Dersom et samarbeidspreget partnerskap skal kunne lykkes, må lærerne i skolen og 1 Erfaringer fra LUR-prosjektet er oppsummert i artikkelen Styrking av praksisdimensjonen i femårig lærerutdanning ved NTNU, av Ove Haugaløkken og Ela Sjølie, PPU-serien nr 31, Trondheim: PLU NTNU februar

2 lærerutdanningsinstitusjonene ha mulighet til å arbeide og planlegge sammen. Felles planlegging av lærerutdanningen anses som nødvendig dersom en skal være i stand til å utvikle en studieplan hvor ulike typer profesjonskunnskap er integrert. Det samarbeidspregede partnerskapet er karakterisert gjennom at lærerne fra skoleverket og lærerutdanningsinstitusjonen planlegger deler av lærerutdanningen sammen, drøfter faglige tema i skolen, anerkjenner hverandres faglige bidrag til lærerutdanningen, gir studentene tilgang til profesjonskunnskap gjennom veiledning, og er sammen om evalueringen av studentene. Samarbeidsmodellen åpner for en reell integrering av teori og praksis som det tidligere har vært vanskelig å få til. Modellen gjør det samtidig mulig å vise neste generasjon av lærere hvordan både pedagogisk og fagdidaktisk teori er relevant for praksis. Et annet forhold som gjør en samarbeidspreget partnerskapsmodell aktuell, er at skole og lærerutdanningsinstitusjon i større grad enn før får anledning til å bidra med aktiviteter som både har en indre sammenheng og er komplementære i forhold til lærerutdanningen (Haugaløkken og Ramberg, 2005). Mål Gjennom NTNUs partnerskapsmodell er det utviklet et godt samarbeid mellom PLU og de 36 skolene som inngår i partnerskapene. Kontakten med skoleeier har også fått mange positive uttrykk gjennom partnerskapssamarbeidet. En evaluering av partnerskapsmodellen viser at i den første 5-årsperioden fra som modellen var i funksjon, var det strukturene og rammene rundt modellen som ble viet størst oppmerksomhet (Haugaløkken og Ramberg, 2005). Det er nå behov for å arbeide mer med innholdet i partnerskapssamarbeidet, det vil si kvaliteten i relasjonene mellom partene. I PIL-prosjektet vil det derfor være et viktig mål å engasjere skolen sterkere og mer tydelig i lærerutdanningen. Målet med PIL-prosjektet er å - Prøve en ny organiseringsform for å synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis i lærerprofesjonen - Utvikle et utvidet praksisbegrep - Engasjere skolen sterkere som premissleverandør i lærerutdanningen - Legge grunnlag for reelt samarbeid skole universitet om lærerutdanning og skoleutvikling - Legge til rette for samarbeid mellom ulike skoleslag og mellom skole og lærerutdanning om faglig utviklingsarbeid Teoretisk bakgrunn Rammeplanen og forskriften for praktisk-pedagogisk utdanning fra 2003 slår fast at det praktisk-pedagogiske studiet skal være yrkesrettet og praksisbasert (side 12). Videre er det et grunnleggende prinsipp i all undervisning ved universitetet at den skal være forskningsbasert. Spørsmålet er om disse hensynene lar seg forene i et kortvarig PPU-studium, og i tilfelle: på hvilken måte. Kravet om at utdanningen skal være praksisbasert byr i seg selv på klare utfordringer. Samtidig som innholdskomponentene i lærerutdanningen må være orientert i forhold til konkrete problemstillinger fra læreryrket, er det nødvendig at lærerutdanningen holder et 2

3 kritisk blikk på skole, utdanning og oppdragelse. Lærerstudentene må læres opp til å vurdere om egen praksis er hensiktsmessig i forhold til gjeldende mål og aktuelle utfordringer, og på hvilken måte deres egen praksis eventuelt bør endres. Men dette har som forutsetning at studentene behersker et begrepsapparat som gjør dem i stand til å betrakte skole- og utdanningsspørsmål fra alternative synsvinkler. En god teoriforankring blir da nødvendig. I en analyse av NTNUs lærerutdanningsmodell og i hvilken grad den bidrar til utviklingen av lærerprofesjonalitet kom det fram at en i stor grad har lyktes med å etablere en praksisnær lærerutdanning med et sterkt kontrollelement i utøvelsen av yrket. Derimot har en i liten grad lyktes med å kvalifisere til en autonom yrkesutøvelse der endring av egen praksis og skoleutvikling er bærende elementer. Spørsmålet er om en kan endre på dette forholdet med den praksisordningen lærerutdanningen i dag benytter, med den teoriforståelsen som preger innholdet i PPU-studiet, og måten de ulike kunnskapsområdene som inngår i lærerutdanningen forholder seg til hverandre på. Teori og praksis praksis og teori Innen mange profesjonsutdanninger har en viktig utfordring vært å synliggjøre forbindelseslinjene mellom teori og praksis. Evne til å benytte seg av teori i praksis har vært ansett som viktig for å kunne fungere og utvikle seg som lærer, særlig når profesjonsutviklingen blir sett i et lengre perspektiv. Lærerutdanningen ved NTNU har som utgangspunkt at teori og praksis er to sider av samme sak. Lærerprofesjonalitet blir etablert ved at lærerstudenten bygger teori på sin praksis og videreutvikler både sin egen og skolens virksomhet gjennom refleksjon forankret i teori. Dette er en strategi en finner støtte for både hos klassikere innen europeisk lærerutdanning som Lawrence Stenhouse og Eric Hoyle (Stenhouse 1975), og hos mer samtidige lærerutdannere som Fred Korthagen og hans kolleger ved universitetet i Utrecht (Korthagen & Lagerwerf 2001). Den underliggende tenkingen i disse teoribidragene er at en profesjonell lærer, ved hjelp av relevant teori, vil være i stand til å reflektere over sin egen praksis og gjennom det forbedre den. En sentral forutsetning for dette perspektivet er at praksis kommer før teori. Metaforen om den reflekterte læreren distanserer seg fra det som kan omtales som oversettelsesmetaforen for lærerutdanning, der pedagogisk teori skal omsettes til god undervisning og på den måten danne et vitenskapelig fundament for profesjonell praksis. Det ligger implisitt i oversettelsesmetaforen at teori blir gitt forrang framfor praksis. Vanlig PPU-praksis Studieåret for PPU-studiet ved NTNU starter tradisjonelt med et fire ukers teorikurs inkludert mikroundervisning, utviklingssamtaler og et eget opplegg for forberedelse til praksis, før studentene starter på sin skolepraksis. Den første praksisperioden har et omfang på om lag sju uker. Da er det ny teoriperiode, som ikke uten videre henger sammen med den foregående praksisperioden. Praksiserfaringene til hver enkelt student blir brukt i de individuelle dokumentene som studentene skriver i sine respektive eksamensmapper, og senere i et FOUarbeid som de skal gjennomføre. Men modellen gir lite rom for å bygge teori på praksis, slik som siktemålet egentlig er. Kombinert med den uavklarte definisjonen av hva praksis er i NTNUs lærerutdanning, legger dette grunnlaget for en oppfatning av teori og praksis som to ulike virksomheter som ikke har så mye til felles. En endring av dette forholdet må starte med en drøfting av hva praksis er eller skal være. 3

4 Praksis er ikke et enhetlig begrep som lett lar seg definere. Det er heller ikke umiddelbart gitt at praksis kan utledes av teori. En teori kan neppe inneholde alt som en praktiker trenger å vite og ta omsyn til. Praksis kan heller ikke betraktes som motstykket til teori, der teori står for det abstrakte, universelle og kontekstfrie, mens praksis blir definert som konkret, partikulær og handlingsorientert (Kvernbekk 2005). I praksis inngår også læreplanarbeid, som er lærerarbeid på det mer generelle planet, og innsikt som skal til for å få i stand lærersamarbeid i et kollegium. Praksis omfatter også etiske og moralske vurderinger, samtidig som praksis i stor grad dreier seg om samspillsforhold der også elevene er viktige aktører. Dette er sider ved praksis som studentene ikke direkte kan forberedes på gjennom teoriundervisningen. Disse aspektene ved praksis kan en bare få innsikt i gjennom å være i praksis, og delta i de ulike aktivitetene og diskursene som konstituerer praksis. Hovedutfordringen i NTNUs lærerutdanningsmodell er ikke bare å få studentene til å se relevansen av teori i forhold til egen praksis, men å inspirere dem til å søke etter teori for å forstå egen virksomhet. En evaluering av PLUs partnerskapsmodell tyder på at studentene ved Program for lærerutdanning utvikler en kompetanse som i det alt vesentlige dreier seg om beherskelsen og anvendelsen av teori av første og andre grad etter Erich Wenigers begrepsapparat, eller P1 og P2-nivået i Lars Løvlies modell (se Haugaløkken & Ramberg 2005). Studentene ser ikke ut til å ha særlig forståelse for relevans og nytte av de mer universelle teorisystemene som blant annet pedagogikkundervisningen bidrar med, og som for en stor del skal gi grunnlaget for kritisk vurdering av egen praksis. I NTNUs lærerutdanningsprogram får studentene kunnskap om mer overordnede eller universelle teorisystemer før de går ut i praksis, og så blir det studentens og veilederens oppgave å forstå praksis med utgangspunkt i disse teoriene. Men i evalueringsmaterialet fra PLU er det få holdepunkter for å hevde at en slik modell bidrar til at lærerstudentene blir bedre i stand til å reflektere over og utvikle sin praksis (Haugaløkken & Ramberg 2005). Profesjonalitet Utviklingen av lærerprofesjonalitet innebærer at en greier å møte utfordringer og mestre det uforutsigbare. Dette kan bare oppnås ved at en blir trygg på sin egen kompetanse og måte å opptre på. Utgangspunktet vil være det nære og det gjenkjennelige i egen praksis. Fra starten bør dette skje under veiledning. Men for å forstå og mestre det uforutsigbare, kreves et teorisystem som nye hendelser kan fortolkes ut fra. Samtidig kreves det at en er i stand til å reise spørsmål om både skolens kultur og indre liv, og sin egen virksomhet. Utviklingen av den sammensatte kompetansen som kreves av en lærer ligger i spenningsfeltet mellom praksisnærhet og teoriforankring som den ene aksen i profesjonskunnskapen, og kontroll og autonomi som den andre. Den nederlandske forskeren og lærerutdanneren Fred Korthagen (Korthagen & Lagerwerf 2001) har vært en viktig inspirasjonskilde for NTNUs lærerutdanning gjennom sitt syn på utvikling av lærerkompetanse. Han hevder at alle lærere bringer med seg bestemte forestillinger, kalt gestalter, til sitt arbeid som lærere. Disse gestaltene blir dannet gjennom prosesser som er knyttet blant annet til tanker, føleleser, verdier, meninger og handlinger. Det er viktig i lærerutdanningen å bevisstgjøre lærerstudentene på de forestillingene eller gestaltene som de bærer med seg fra egen skolegang. Teoribyggingen 4

5 bør i følge Korthagen skje med studentenes egne praksiserfaringer som utgangspunkt. Først bør studentene alene og i samarbeid med andre studenter, lærere og lærerutdannere utvikle sine egne teorier om praksis med utgangspunkt i sine egne erfaringer. Deretter bør studentenes praksiserfaringer og deres teorier om praksis møte de forskningsbaserte teoriene. Dette vil danne grunnlag for en videre utvikling og forbedring av praksis. En ny modell ved PPU En ambisjon ved NTNU har vært at samarbeidet i partnerskap skal sikre at praksis i størst mulig grad fungerer som basis for problemstillinger i teoriundervisningen, og at det nære samarbeidet i partnerskapene legger forholdene til rette for at lærerstudentene kan utvikle en læreridentitet. Dersom en skal lykkes med å påvirke og eventuelt endre studentenes oppfatninger av undervisning og læring, og sikre at også mer universelle teorisystemer og forskningsresultater blir en viktig del av studentenes tenkning om sin praksis, må det utvikles en refleksjonsmodell som gjennomføres systematisk i lærerutdanningsprogrammet. En slik modell må innebære at studentene får delta i praksis så tidlig som mulig for å skaffe seg egne praksiserfaringer, og at de samme studentene møtes regelmessig gjennom semesteret for blant annet å utfordre og drøfte hverandres praksiserfaringer og praksisteorier ved hjelp av mer allmenne teorisystemer. Dette betinger at en for det første inntar et annet perspektiv på praksis, og på hva som skal være sentreringspunktet i lærerutdanningen. Språkbruken i studieplanen ved PLU er i dag preget av at det er lærerutdanningsinstitusjonen og tilbudene som finnes der som er sentrum for utdanningen. Dette, og at studentene drar ut i praksis kan virke paradoksalt i et lærerutdanningsopplegg som skal være praksisbasert. Basis for virksomheten blir dermed et annet sted enn der lærerutdanningen foregår. Et alternativt perspektiv kan være at skolen er studentenes hjemmebase, og at studentene drar ut til PLU for å skaffe seg teoripåfyll. For det andre bør det vurderes andre organiseringsmåter som kan endre på forholdet mellom og sekvenseringen av teori og praksis. En alternativ organiseringsmåte kan være at praksis danner sentreringspunktet for utdanningen, og blir det praktiske fundamentet som teoritilbudet orienteres ut fra. For at studentene skal kunne bidra med egne erfaringer som basis for teoriundervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk, er det en forutsetning at de begynner praksis så tidlig som mulig i semesteret. Videre vil en modifisert refleksjonsmodell med stadig veksling mellom praksis, refleksjonssamtaler og teori ha som forutsetning at det settes av regelmessige møtetidspunkter der studenter, faglærere og veiledere eller mentorer kan møtes. En annen forutsetning er at de avgrensede praksisperiodene blir erstattet med en praksis som går kontinuerlig gjennom store deler av studieløpet, både for den indre sammenhengens skyld og for å få et helhetlig bilde av hva lærerens praksis består i. Omfang og partnere For å kunne møte noen av disse forutsetningene er det etablert et eget partnerskap for PILprosjektet med to skoler. Det normale antallet skoler i et partnerskap ved NTNU er 6-7 skoler. I PIL-partnerskapet deltar 30 studenter som aller er kommet til sitt 5. semester i det 5-årige integrerte lærerutdannningsprogrammet ved NTNU. Disse er fordelt på grupper med 3 5

6 studenter i hver gruppe, og som i en viss utstrekning er faghomogene. Det innebærer at studenter med språkfag og studenter med realfag er plassert på ulike grupper. Hver av gruppene er knyttet til en mentor som studentene følger i undervisningen, og som har regelmessig gruppevis veiledning med studentene. Ved hver av skolene er det engasjert en koordinator som er involvert både i organisering, veiledning, undervisning og evaluering av studentene. I prosjektperioden har PLU valgt Strinda videregående skole og Blussuvoll skole som samarbeidspartnere. Det har som konsekvens at ressursene konsentreres om få skoler, noe som vil gjøre innsatsen mer synlig, og som også vil gjøre det mulig med mer regelmessig oppfølging. Begrunnelse for valg av skoler: - De to skolene representerer ulike pedagogiske utfordringer gjennom at den ene er en baseskole med åpen arkitektur, og den andre har en mer tradisjonell klasseromsinndeling - Begge skolene er vel etablert med høy kompetanse i lærerstaben, er faglig godt utstyrt, og med erfaring fra praksisopplæringen ved NTNU - Begge skolene har gjennom mange års utviklingsarbeid etablert en pedagogisk profil som gjør at de framstår med ulike særpreg og som interessante praksisarenaer for lærerstudenter - Skolene har geografisk nærhet til hverandre, noe som gjør det lettere å etablere samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole om gjennomgående fag i læreplanen - Den geografiske nærheten vil gjøre det mulig for deltakerne ved de to skolene å møtes hyppig og på regelmessig basis, og utnytte de erfaringene som en har tilegnet seg med mentor-virksomhet ved Strinda videregående skole - De to skolene representerer de mest aktuelle skoleslagene som framtidig arbeidsplass for NTNUs lærerstudenter Et forsøk som det som det her er lagt opp til stiller store krav til logistikk (studentenes veksling mellom universitet og skole, og jevnlige prosjektmøter mellom ansatte ved PLU og koordinatorene ved de deltakende skolene). Prosjektet innebærer en rekke utfordringer med tanke på utvikling av mentorrollen. Erfaringene fra Strinda videregående innebærer at en der har utviklet kompetanse og erfaring med mentoring av mindre grupper. Denne erfaringen er det ønskelig å få videreført og samtidig overført til Blussuvoll skole gjennom nær kontakt i første fase av prosjektet. Dette er mulig gjennom at de to skolene ligger geografisk nær hverandre. Risikofaktorene knyttet til prosjektet kan minimaliseres ved å konsentrere seg om skoler som har erfaring, nærhet og erfaring med veiledning. I en senere fase av prosjektet vil det være aktuelt forsøksvis å utvide antallet deltakende skoler. Det vil imidlertid kreve en annen økonomi og mentoropplæring enn den som ligger til grunn for prosjektet som her er skissert. Organisering Studentene er fordelt likt på de to skolene, med 5 grupper a 3 studenter ved hver skole. 6

7 Totalt vil omfatter forsøket 30 studenter, 10 mentorer med 5 på hver skole, og en koordinator ved hver av skolene. Fra PLUs side er 4 faglærere innenfor fagdidaktikk og pedagogikk knyttet til prosjektet. Faglærerne har ansvaret for oppfølging av studentene innen sine respektive fagområder Det er lagt vekt på å få til en veksling mellom skole og universitet fra første uke av studiet. Studentene har fått delta i oppstarten ved de to skolene, og vil også få delta i eksamensarbeid i den grad det er mulig. Organiseringsmodellen som er valgt innebærer at studentene er i praksis ved skolen to dager i uka (mandag og fredag), en dag ved Program for lærerutdanning med seminar og undervisning, og de to andre dagene til fagstudier, kurs i fagdidaktikk og selvstudier. Modellen er vurdert som den mest hensiktsmessige både med utgangspunkt i hensynet til skolens behov, hensynet til kontinuitet, og til timeplanene både i skolen og ved NTNU/ PLU. Tiden på skolen brukes til å følge veilederen (mentor) i undervisning og annet profesjonelt arbeid. Dette vil også inkludere FOU-arbeid og skole-hjem samarbeid. Tiden ved NTNU/ PLU brukes til undervisning i fagdidaktikk og pedagogikk, og seminar der tema fra skolen drøftes. Temavalg i teoriemnene blir i stor grad fastsatt på grunnlag av problemstillinger som kommer til syne i skolen, og er planlagt av lærerne ved PLU, studentene og skolens koordinatorer i fellesskap. I seminarene deltar ansatte ved PLU og ansatte i skolen. Fag Det er i første rekke studenter med realfag og fremmedspråk som er involvert. Dette omfatter i alt 8 fagområder (matematikk, fysikk, kjemi, biologi, engelsk, tysk, fransk, spansk). Dette er områder der de aktuelle skolene har fagtilbud, og der PLU har fagdidaktisk kompetanse. Kombinasjonen realfag og fremmedspråk er relativt sjelden blant PLUs studenter, og det kan derfor etter hvert bli aktuelt å drøfte om andre fag enn fremmedspråk skal inkluderes. Valget av realfag som det ene av fagområdene vil likevel stå fast, dels fordi realfagfokuset er sterkt ved den ene av partnerskolene gjennom Strindamodellen 2, dels fordi utdanningen av realfaglærere er et prioritert område ved NTNU. Prosjektet bør heller ikke omfatte for mange fagområder, da dette vil være ekstra krevende fagdidaktisk ved NTNU. Aktiviteter for studentene - Praksis, samarbeid i faggrupper, vikararbeid etter avtale og behov - Leksehjelp og individuell undervisning/ veiledning - Delta i skole hjem samarbeid. - Seminarundervisning på skolene og på PLU med faglærere fra alle tre institusjoner - FOU, delta i utprøving og evaluering av undervisningsopplegg 2 En modell for organisatorisk differensiering i matematikk i VG1 ved Strinda videregående skole 7

8 Arbeidsdeling mellom skole og universitet PLU tilbyr: - Studenter som kan bidra aktivt til skolens undervisning - Evaluering, oppfølging - Samarbeid om utviklingsarbeid - Gjennomføring og publisering av utviklingsarbeid sammen med skolens lærere - Mentoropplæring og annen etterutdanning Skolen tilbyr: - Veiledning i grupper og individuelt - Arbeidsplasser til studentene gjennom hele året - Fokus på lærerutdanningens behov og utvikling av profesjonskunnskap - Undervisning i relevante emner - Vurdering av studentene Et viktig utgangspunkt for samarbeidet om faglig utviklingsarbeid er basert på de behovene som de deltakende skolene har, og på den fagkompetansen som PLU kan knytte til prosjektet. Ressursbehov Prosjektleder 4 faglærere i pedagogikk og fagdidaktikk 2 koordinatorer 10 mentorer Prosjektleder, faglærere og koordinatorer er engasjert i prosentdeler av full stilling. Mentorer er timelønnet. Det kan også være aktuelt å beregne en viss ressursramme til hver skole som skolen fordeler ut fra de behov som prosjektet har, og ut fra lokale behov. Foreløpig har ikke prosjektet utviklet seg på en slik måte at dette behovet har oppstått. Gjennomføringsplan og framdrift Gjennomføringen av prosjektet er ikke minst avhengig av at de involverte mentorene og koordinatorene involveres sterkere i lærerutdanningen. Dette betinger blant annet at de som har behov for det gis tilbud om veilederopplæring. Høsten 2008 gjennomførte derfor PLU et veilederkurs som var spesialtilpasset for PIL-prosjektet, og der de fleste av mentorene, de to koordinatorene og to av de vitenskapelig ansatte ved PLU som er knyttet til prosjektet deltok. I prosjektet ønsker vi å se følgende tiltak/ aktiviteter i sammenheng: Tidlig praksis studentene introduseres for erfarne lærere som har gode resultater Universitetets faglærere involveres for både å få innsikt i utfordringer og behov i skolen, og for å bidra med etterutdanning av skolens ansatte ut fra skolens behov 8

9 Mentoropplæring erfarne lærere trenes som veiledere. Arbeidet som mentor har en dobbel funksjon: bevisstgjøring om egen praksis for mentoren, og første steg på sosialisering inn i læreryrket for studenten. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre et FOU-arbeid som del av sin lærerutdanning. De lærer enkelte håndverksmessige grep, får bruke teori for å forklare praksis, og bevisstgjøres om betydningen av FOU som del av profesjonsutøvelsen. Det nettbaserte veiledningskurset utviklet ved PLU har et fokus på veiledning av (deler av) studentenes FOUarbeid. Dette bidrar til at FOU-arbeid som ledd i skoleutviklingen blir bevisstgjort i skolen (http://galatea.ad.svt.ntnu.no/plu/pluveven/fouiskolen/studiepoengkurs/default.aspx) I hovedsak har prosjektet arbeidet etter denne tidsplanen: Våren 2008: Planlegging. Avklaring om arbeidsdeling, avtaler og budsjett mellom de involverte skolene og PLU. Høst 2008 høst 2010: Gjennomføring med studenter Vår 2011 høst 2011: Evaluering, sluttrapportering Planleggingen våren 2008 omfattet følgende: Møte mellom PLU og de to skolene. Avtale om prinsipper og rammer. På dette møtet kan det være hensiktsmessig at også skoleeier er representert. Møte mellom faglærere ved PLU og de som skal engasjeres som mentorer. Avklaring av spørsmål knyttet til fag, klasser, timeomfang osv Utarbeiding av undervisningsplan i samarbeid mellom faglærerne ved de tre institusjonene Utarbeiding av felles regler for frammøte, loggføring, innlevering av skriftlige arbeider og ansvarsområder for studentene Utarbeiding av informasjon til studentene som skal rekrutteres Plan for oppstartdagen ved PLU høsten 2008 Den videre utviklingen av prosjektet vil bli bestemt delvis på grunnlag av erfaringer fra første semester. I dette erfaringsmaterialet inngår også en løpende evaluering, der intervjuer med studentene er en viktig informasjonskilde. Våren 2009 vil studenter som går i sitt 8. semester i det femårige løpet delta. Prosjektet styres daglig ved en prosjektgruppe der prosjektleder, prosjektmedarbeider og de to koordinatorene deltar. For prosjektet er det oppnevnt en referansegruppe der skoleeier (kommune og fylkeskommune), ledelsen ved PLU, en rådgiver på området studieadministrasjon og en forsker ved PLU deltar. Referanser Haugaløkken, O. K.; Ramberg, P. (2005): NTNUs partnerskapsmodell. Et samarbeid mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon. PPU-serien, nr 22, mai Trondheim: NTNU - Program for lærerutdanning

10 Korthagen, F.; Lagerwerf, B. (2001): Teachers Professional Learning: How Does it Work? I F. A. J. Korthagen, B. Koster, B. Lagerwerf, T. Wubbels: Linking practice and theory. The Pedagogy of Realistic Teacher Education, s Lawrence Erlbaum Associates, New Jersey/ London, Kvernbekk, T. (2005): Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Bergen: Fagbokforlaget Stenhouse, Lawrence (1975): An Introduction to Curriculum Research and Development. Oxford: Heinemann Educational. 10

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Det nasjonale PIL-prosjektet

Det nasjonale PIL-prosjektet Det nasjonale PIL-prosjektet (Praksis som Integrerende element i Lærerutdanningen) Svein Lorentzen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 6.4.2011 Bakgrunn Stort behov for å utvikle nye praksisformer og samhandlingsmodeller

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Evaluering og analyse av NTNUs partnerskapsmodell basert på samarbeid mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon

Evaluering og analyse av NTNUs partnerskapsmodell basert på samarbeid mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon Evaluering og analyse av NTNUs partnerskapsmodell basert på samarbeid mellom skole og lærerutdanningsinstitusjon Innledning Innen profesjonsutdanningen for lærere som i de fleste andre profesjonsutdanninger

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

PIL-prosjektet ved NTNU

PIL-prosjektet ved NTNU Marianne Sletbakk, Karin Gravås Ingimundarson, Kjersti Wæge, Alex Strømme, Ove Kr. Haugaløkken Marianne Sletbakk, Karin Gravås Ingimundarson, Kjersti Wæge, Alex Strømme, Ove Kr. Haugaløkken Forsøk med

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

6. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU)

6. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) 6.1 ORGANISERINGEN AV ETTÅRIG PPU (20 VEKTTALL) SIDE 211 6. PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) De som har 3-årig fagutdanning, cand.mag.-, cand.philol.-, cand.polit.- eller cand.scient-/(cand.real)-eksamen

Detaljer

Modell for femårig lærerutdanning ved NTNU. Innstilling fra intern arbeidsgruppe

Modell for femårig lærerutdanning ved NTNU. Innstilling fra intern arbeidsgruppe Modell for femårig lærerutdanning ved NTNU Innstilling fra intern arbeidsgruppe Program for lærerutdanning NTNU 09.05.2008 1 1. Oppnevning og mandat Arbeidsgruppa ble oppnevnt av FULs leder i brev datert

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING - PPU OG FPPU

PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING - PPU OG FPPU SIDE 612 PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING PPU OG FPPU PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING - PPU OG FPPU Vedtatt av FUL 25.11.2010 Kort om Praktisk-pedagogisk utdanning I henhold til rammeplanen for praktisk-pedagogisk

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU

Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU Velkommen Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) Ae Ran Aamodt, studieleder PPU PPU V10-H10 Semesterruten Litt praktisk informasjon Fagdidaktiske fag

Detaljer

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013

ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning Et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø NRLU 18.10.2013 ProTed designer og prøver ut strategier, modeller og kvalitetsindikatorer

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren?

Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Hvakrevesavpedagogiskbasiskompetanse forundervisningiuh-sektoren? SteinErikLid,juni2014 NOKUT har den siste tiden rettet fokus mot pedagogisk kompetanse i universitets-

Detaljer

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Matematikk. 5.- 7.trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Mobil Matematikk 5.- 7.trinn 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket Her er matematikk dreiefaget for tverrfaglig tilnærming i skolens helhelige

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Utredning av PPU i ny modell for lektorutdanningen ved NTNU

Utredning av PPU i ny modell for lektorutdanningen ved NTNU Utredning av PPU i ny modell for lektorutdanningen ved NTNU Utarbeidet av intern arbeidsgruppe Ela Sjølie Berit Bungum Tine Arntzen Hestbek Hæge Hestnes Arve Hepsø 1. Gruppas sammensetning og arbeid I

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme?

Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? 17. MARS 2015 Lærerstudenter med praksis og feltstudier fra Afrika bedre lærere hjemme? v/førsteamanuensis Sissel Tove Olsen (PhD) Et forskningssamarbeid mellom Høgskolen i Oslo/Akershus (HiOA) og Høgskolen

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere

Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Kompetanseheving og utdanningsmuligheter for tospråklige lærere Eidene 21. september 2010 Gro Svolsbru Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere 3-årig utdanning; 180 studiepoeng Kan tas

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer