Nasjonale retningslinjer PPU-A. Prosess og høringsresultater NRLU Ingrid Helleve Signe Kalsnes

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nasjonale retningslinjer PPU-A. Prosess og høringsresultater NRLU Ingrid Helleve Signe Kalsnes"

Anders Larsen
6 år siden
Visninger:

1 Nasjonale retningslinjer PPU-A Prosess og høringsresultater NRLU Ingrid Helleve Signe Kalsnes

2 Prosessen Ny forskrift for PPU-A Forslag til nye retningslinjer/retningslinjekonferansen Brev fra AU med mal for retningslinjer Nytt forslag til AU Tilbakemelding fra AU Forslag til retningslinjer til høring Høringsfrist Forslag til retningslinjer til NRLU

3 Programgruppens sammensetning Ingrid Helleve, Universitetet i Bergen (leder) Signe Kalsnes, Norges musikkhøgskole (nestleder) Jonas Bakken, Universitetet i Oslo Anne Kristin Rønsen, Høgskulen på Vestlandet, avd. Stord Simon Malkenes, Utdanningsforbundet Kari Thomassen, Kommunenes Sentralforbund Silje-Marie Bentzen, student Tord Digranes, student Vararepresentanter: Margrethe Naalsund, NMBU, Heidi Mariann Haraldsen, Kunsthøgskolen i Oslo Per Midthaugen, Norges idrettshøgskole Geir Salvesen, Høgskolen i Sør-Øst Norge. små og store PPUenheter ettfaglige og flerfaglige

4 Bakgrunn: Forskriften : regulerer ikke hvilke klassetrinn utdanningen kvalifiserer for praksis i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole (avh. av fagbakgrunn) Mandatet Retningslinjene skal: bidra til å bringe fagmiljøene sammen i en konstruktiv utvikling av utdanningene gå ut over teksten i forskriften og presisere denne gi rom for utdanningenes egenart og institusjonelle særpreg indikatorer for hva som kjennetegner praktiskpedagogisk utdanning av høy kvalitet. Hva skal retningslinjene hjelpe frem? og hvordan? Skal de bidra til å åpne opp eller snevre inn handlingsrommet som forskriften gir? Ønske om at retningslinjene skal inspirere og motivere må balansere mellom fleksibilitet, variasjonsrikdom og økte kvalitetskrav Forskning

5 PPU skal være et profesjonsstudium som - kobler sammen studentens fagkompetanse med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis - er profesjonsrettet, basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap og forankret i et forskningsaktivt fagmiljø Retningslinjene har overordnede beskrivelser av innholdet i PPU med vekt på Danningsdimensjonen Skolens samfunnsoppdrag

6 Felles læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk Retningslinjene inneholder felles læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk Gruppens begrunnelse er: Kravet om «helhet og sammenheng» Forskning som viser at studiet er fragmentert

7 Undervisnings- og arbeidsformer Ønske om at retningslinjene skal inspirere og motivere PPU-studiet er kort og intensivt: undervisnings- og arbeidsformene må i utstrakt grad være studentaktive, dialogbaserte og eksemplariske gi godt grunnlag for lærerstudentenes egen profesjonsutvikling gi relevante erfaringer som de kan omsette til egen undervisningspraksis lærerkompetanse ikke er noe man kan lytte seg til: Storforelesninger og store grupper i nettbaserte studier skal ikke være dominerende organisering i pedagogikk og fagdidaktikk

8 Vurderingsformer: Vurderings- og eksamensformene må bygge på, og videreføre prinsippene for undervisnings- og arbeidsformer. Prosessorienterte vurderingsformer som gir rom for tilbakemeldinger fra lærerutdannere og medstudenter forme videre læring FoU-baserte eksamensformer: Gjennomføring av et FoU-arbeid i praksis (i samarbeid med pedagoger, didaktikere og praksisveiledere) Eksamensformer bestående av vitenskapelige tekster (prosjektoppgaver eller eksamensmapper)

9 Praksisopplæringen Studentene skal ha praksis både i grunnskole og i videregående opplæring Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogrammer i løpet av praksisopplæringen Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass krav til praksisskolen For studenter med fagbakgrunn i utøvende/skapende kunstfag kan inntil 50 % av praksis foregå i kulturskole

10 Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledet innebærer: All praksis skal være veiledet og ta utgangspunkt i arbeidskravene Samarbeid mellom praksisskolen og utdanningsinstitusjonen Veileder skal bidra til at studenten får oppfylt kravene til innhold, aktiviteter og arbeidsformer Variert innebærer: Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen Praksis på ulike trinn og i ulike skoleslag Progresjon i praksisopplæringen Yrkesretting av fellesfag i videregående skole Praksis på egen arbeidsplass. Vurdert innebærer: Samarbeid om vurdering Konkrete mål for ønsket læringsutbytte for hver praksisperiode Kriterier for vurdering av praksis Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student, og det skal etableres rutiner for underveisvurdering Utdanningsinstitusjonen skal utvikle prosedyrer for vurdering av bestått/ ikke bestått praksis. Ansvarsforhold og rutiner vedrørende vurdering av ikke-bestått praksis må avklares og bekjentgjøres for studenter og praksisskole. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode

11 Høring med frist og høringssvar Vi fikk til sammen 34 svar fra: Universiteter og høgskoler 16 Departementer og sentre 7 Interesseorganisasjoner 7 Fagforeninger 4

12 Spesifikke spørsmål det var bedt om tilbakemelding på Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og til lokale løsninger? Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Er grepet med felles læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være spesifikke læringsutbyttebeskrivelser for hvert emne? Vurder omtalen av praksisskole / partnerskoleavtaler. Gir dette tilstrekkelig utviklingspotensial? Er detaljeringsgraden i retningslinjene hensiktsmessig for institusjonens arbeid med undervisnings- og arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer?

13 Responsen Tilbakemeldingene er i stor grad positive Responsen tyder på engasjement fra mange aktører Kommentarene er på ulike nivåer Gruppen har jobbet sammen i en grundig prosess med tilbakemeldingene Full enighet om hva vi ville ta hensyn til og hvorfor

14 Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? 13 svar Nei Ja 3 10 «Detaljrikdommen er for stor. Dette kan overlates til lokalt nivå». «Detaljeringsgraden i retningslinjene oppleves som hensiktsmessig»

15 Er detaljeringsgraden i retningslinjene hensiktsmessig for institusjonenes arbeid med undervisnings- og arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer? Svar: 12 Nei Ja 3 9 «Det vil være tilstrekkelig å presisere at undervisning, arbeidsformer og vurderingsformer bør være varierte, uten å eksemplifisere for mye» «Den enkelte institusjon bør ha handlingsrom til å utvikle og vurdere ulike arbeidsmetoder». «4.6. i retningslinjene gir rom for videreføring av organisering, arbeidsformer og vurderings- og eksamensformer» «Dette sender viktige signaler til institusjonene om at plenumsforelesninger og individuell pensumlesing ikke bør dominere praktisk-pedagogisk utdanning»

16 Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Svar: 12 Nei Både og Ja «Avstanden mellom didaktikk og realfagsdidaktikk blir svekket med felles LUB» -«Avhenger av hva institusjonene velger å ta inn» - «Retningslinjene gir rom for nyutvikling» - «Retningslinjene og LUB er i tråd med hva både internasjonal forskning og ProTed - Senter for fremragende lærerutdanning framhever som kjennetegn ved gode lærerutdanningsprogrammer»

17 Er grepet med felles læringsutbyttebeskrivelser (LUB) i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være spesifikke LUB for hvert emne? Svar: 20 «Det bør komme tydelig fram hva som er fagdidaktikkens rolle og hva som er pedagogikkens rolle gjennom visse unike LUB for hver del» «Bør ikke slås sammen. Fagdidaktikk blir for lite spesifisert. Det bør utvikles overordnede fagdidaktiske LUB for f.eks. språkdidaktikk, realfagsdidaktikk etc.» Nei Både og Ja «Fagmiljø må jobbe sammen. Pedagogikkfaget kan bli svekka». - «Svaret er tosidig: Fordel: Bidrar til økt samarbeid. Ulempe: Bidrar til å tilsløre» -«Tror dette vil være et godt tiltak for bedre integrasjon». - «Felles LUB er et godt og nødvendig grep i arbeidet med å skape helhet og sammenheng i praktisk-pedagogisk utdanning». -»Et viktig grep som svarer til forskriften der det sies at utdanningen skal bidra til å skape sammenheng mellom de ulike elementene»

18 Vurder omtalen av praksisskole/ partnerskoleavtaler. Gir dette tilstrekkelig utviklingspotensial? De fleste svarer positivt på dette spørsmålet Kommentarene går i ulike retninger Mange har kommentarer på detaljnivå: Om veilederutdanning Erfaringsbakgrunn som lærer før veileder Endelig vurdering av praksis Avtaleverket Vi har stort sett holdt fast på vårt forslag

19 Våre viktigste generelle endringer Presisering av at retningslinjene er veiledende At det er opp til den enkelte institusjon Å bestemme detaljeringsgrad Om man vil lage felles eller adskilte læringsutbyttebeskrivelser i pedagogikk og fagdidaktikk Vi fikk ellers mange konstruktive innspill på detaljnivå som vi har tatt hensyn til

Like dokumenter

Kirsti Engelien (UiO), leder John Brumo (NTNU) Trine Anker (MF) Anne-Beate Buan-Mortensen (HSN) Elisabeth Udnes Johannessen (NSO) Maren Sofie

Kirsti Engelien (UiO), leder John Brumo (NTNU) Trine Anker (MF) Anne-Beate Buan-Mortensen (HSN) Elisabeth Udnes Johannessen (NSO) Maren Sofie Strømnes (NSO) Ane Krogsæter Aarre (Utdanningsforbundet) Jens