Bruk av faglige standarder i sosialfaglige utredninger av barn og familier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av faglige standarder i sosialfaglige utredninger av barn og familier"

Transkript

1 Uden for nummer 5, 3. årgang, 2002 Bruk av faglige standarder i sosialfaglige utredninger av barn og familier - Et spørsmål om standardisert vold på klientens unike virkelighet eller standardisert angst for metodisk og ideologisk åpenhet? Af Pär Nygren, dr.phil og professor ved Høgskolen i Lillehammer Pär Nygren, dr.phil. og professor i socialt arbejde og psykologi ved Høgskolen i Lillehammer i Norge, er uddannet psykolog ved Stockholms universitet. Han har lang erfaring fra praktisk socialt arbejde generelt, og fra socialt arbejde med børn og familier specielt. I Danmark kender vi ham bl.a. som foredragsholder og som forfatter til en række fagbøger og fagartikler inden for socialpsykologi, psykiatri, socialt arbejde og kvalitetsudvikling. Flere af hans bøger er oversat til dansk. I denne artikkelen er jeg bedt om å reflektere over det sosiale arbeidets utfordringer når det gjelder metode generelt, og sosialfaglige utredninger av barn og familier spesielt. Jeg vil bruke noen av det sosiale arbeidets dilemmaer som bakteppe til mine refleksjoner om metoder i utredninger av barn og familier. Mer spesifikt vil mine metoderefleksjoner kretse rundt, bak, over, under og parallelt med følgende tre dilemmaer: 1. Ett velkjent dilemma er hvordan jeg som sosialarbeider 1 skal forholde meg til det faktum at sosialt arbeid generelt og sosialt arbeid med barn og familier spesielt pr definisjon alltid også er en ideologisk praksis. Sosialt arbeid kan verken forstås eller utøves i praksis hvis det blir løsrevet fra de ideologiske sammenhenger der hvor det konstitueres og kontinuerlig reproduseres. Hvor skal den enkelte sosialarbeideren plassere seg og sine profesjonelle innsatser og egne ideologiske standpunkter, når han selv deltar i den runddans av dominerende ideologiske diskurser som samfunnet daglig byr opp til? 2. Det kanskje mest karakteristiske dilemmaet er vel det sosiale arbeidets Janus-ansikt, en dobbelthet som ofte viser seg i at sosial kontroll og tvangstiltak går hånd i hånd med støttende og hjelpende tiltak. 3. Et tredje dilemma som alltid har vært der, men som er blitt ekstra aktuelt de siste årene i forbindelse med nye krav på kvalitetssikring også av sosiale tjenester, handler bl.a. om hvordan vi som sosialarbeidere skal håndtere kravet på balanse mellom det generelle og det særegne. Bl.a. kommer dette dilemmaet til uttrykk i kryssilden mellom kravene på likebehandling og bruk av generelle metoder på den ene siden, og kravene til individuelle hensyn og erkjennelse av den enkelte klients særegenhet på den andre siden. Jeg har valgt å kalle disse tre dilemmaene for henholdsvis det ideologiske dilemmaet, det sosiale arbeidets janus-ansikt og forholdet mellom det generelle og det særegne. Dette er eksempler på dilemmaer som etter min mening danner noen viktige forutsetninger for en forståelse av det sosiale arbeidets muligheter og begrensninger. Vi bør etter min mening adressere disse dilemmaer ikke bare når vi prøver å definere teoriene, metodene og intervensjonsobjektet i sosialt arbeid som anvendt fag i praksis. De er like viktige å ta hensyn til når vi prøver å forstå fagets spesifikke undersøkningsobjekt når vi snakker om sosialt arbeid som forskningsdisiplin. I det følgende vil jeg imidlertid begrense meg til å fokusere på disse dilemmaenes rolle i det sosiale arbeidet som anvendt fag i praktisk sosialt arbeid generelt, og i sosialfaglige utredninger av barn og familier spesielt. 1 Selv om jeg har grunnutdanning som psykolog, tillater jeg meg å kalle meg sosialarbeider siden artikkelen til stor del bygger på ca. 25 års egne erfaringer fra mange av det sosiale arbeidets ulike praksisfelter. 1

2 Noen premisser for framstillingen Når jeg reflekterer over det sosiale arbeidets utfordringer i forbindelse med utredninger av barn og familier, henter jeg eksempler fra boken Professionel omsorg for børn og familier fra teori til værktøy (Nygren, i dansk overs.:1999a). I denne boken presenteres bl.a. en teoretisk forankret fagmodell for sosialfaglige utredninger av barn og familier. Som vi skal se gjør seg de tre ovenfor nevnte dilemmaene i høy grad gjeldende i forbindelse med slike utredninger. Teorien, den metodiske tilnærmingen og de konkrete verktøyene i den fagmodell som presenteres i nevnte bok representerer bl.a. et bevisst forsøk på å takle de tre dilemmaene. Ikke slik å forstå at denne fagmodellen løser de tre nevnte dilemmaene i forbindelse med sosialfaglig utredningsarbeid. Men jeg vil hevde at den representerer en bevisst strategi som har vist seg å fungere i en etisk og ideologisk akseptabel praksis, og med faglig gode resultater. Utredningsmodellen er et resultat av en lang utviklingsprosess (utvikling - utprøving i praksis evaluering videreutvikling - utprøving i praksis - evaluering osv) i en dialog mellom teori og praksis under 7 år i samarbeid med andre sosialarbeidere i Oslo. Den metodikk som er brukt i utviklingen og evalueringen av utredningsmodellen er beskrevet i boken Udvikling og kvalitet i psykosocialt arbejde (Nygren i dansk overs.:1999b). I det følgende skal jeg utvikle tematikken rundt de tre nevnte dilemmaene og samtidig prøve å interfoliere med eksempler fra ulike deler av fagmodellen for utredninger av barn og familier. På denne måten vil utredningsmodellen naturlig nok bli presentert på en nokså fragmentarisk måte, selv om jeg i et senere avsnitt gir en kort oversikt over dens grunntrekk. Fagmodellen blir på denne måten også presentert på de tre dilemmaenes premisser. Det skal imidlertid sies at denne bruken av utredningsmodellen som et fragmentarisk case er et bevisst grep fra min side. Gjennom å teste ut fagmodellen i en meta-dialog med de tre dilemmaene kan jeg reflektere over noen av det sosiale arbeidets utfordringer når det gjelder faglige metoder generelt, og utredningsmetodikk spesielt, uten at framstillingen blir altfor abstrakt 2. Sosialfaglige utredninger som ideologiske framstillinger av virkeligheten I vårt samfunn er det vanskelig å peke ut en offentlig virksomhet som inneholder flere følelsesmessige, etiske, verdimessige og ideologiske dilemmaer enn hva sosialt arbeid med barn og familier gjør. De tiltak som her blir aktuelle vil alltid aktualisere følelser, verdier og ideologier som står de fleste samfunnsborgere meget nær. Man kan kanskje si at denne delen av sosialt arbeid blir utført i et følelsesmessig og ideologisk minelagt terreng. Selvfølgelig har dette å gjøre med at de aktuelle tiltakene griper inn i familiene, i menneskers mest private sfærer og i de følelsesmessig sterkt ladede relasjonene mellom barn og foreldre. Her støter samfunnets ideologier mot de enkelte individenes private ideologier. Spørsmålet om hva som er bra for barn, står i fokus. Innen familiesosiologisk forskning har man registrert at den tradisjonelle «kjernefamilien» i dag er i oppløsning. Nye familiemønstre etableres. Likevel er ideologien om familien som det aller helligste og det beste for barnet fortsatt en vesentlig del av mange menneskers private ideologi. Samtidig er deler av samfunnets offisielle ideologi om barneomsorg forholdsvis flytende og gjennomgår kontinuerlig forandringer, noe som bl.a. gjenspeiles i samfunnets lover på området. Generelt kan man altså si at den samfunnsmessige praksis som sosialt arbeid med barn og familier representerer både er «ideologisk betent» og «ideologisk flytende». Den ideologiske diskursen berører i høy grad forholdet mellom samfunnet og dets borgere. For å forstå møtet mellom samfunnets hjelpeapparat og sosialklienten, må vi derfor forstå hva ideologi er. Da snakker vi ikke bare om de skriftlig utformede og systematiserte ideologiene, som f.eks. de religiøse eller de partipolitiske ideologiene. Vi trenger også begreper som kan gjøre rede for de spontane og usystematiserte ideologiene de ideologiene som det enkelte individ mer eller mindre bevisst lar seg veilede av i dagliglivet. 2 De som er interessert i å ta del av en mer utførlig og helhetlig beskrivelse av utredningsmodellens teoretiske grunnlag, ideologi, metoder og verktøy henvises til Nygren (1999a) 2

3 I en analyse av «maktens ideologi og ideologiens makt» foretar den svenske sosiologiprofessoren Göran Therborn (1981) en dypere analyse av ideologiens allmenne funksjon. En eller annen form for ideologi er alltid til stede i våre handlinger, ifølge Therborn. Ja, han mener faktisk at ideologier er en del av selve grunnlaget for både menneskenes handlingskompetanse og de konkrete og subjektive holdningene til omverdenen som kommer til uttrykk i handlingene. De ideologiske holdningene kan være mer eller mindre bevisste hos det enkelte individ. De kan også være mer eller mindre systematisert. Noen holdninger har utgangspunkt i offentlig anerkjente ideologiske systemer, f.eks. religiøse eller politiske ideologiske verdisystemer. Andre kan være mer løst sammensatt og kanskje selvmotsigende. Ifølge Therborn inneholder alle ideologier mer eller mindre utførlige «svar» på tre klassiske spørsmål. Han skriver: Ideologier underkaster og kvalifiserer subjektene gjennom å sette dem i forhold til og få dem til å gjensidig anerkjenne: 1. Hva som eksisterer og, på den andre siden, hva som ikke eksisterer. Hva som finnes, hvem vi er, hva verdenen er. Hvordan naturen, samfunnet, menn og kvinner ser ut osv. På denne måten får vi en identitetsfølelse, blir oss bevisst det som er riktig og sant. På denne måten blir verdenens synlighet strukturert gjennom fordeling av belysning, skygger og mørke. 2. Hva som er godt, riktig, rettferdig, vakkert, attraktivt, nytelsesfylt osv. og det motsatte av dette. På denne måten blir våre ønsker strukturert og normalisert. 3. Hva som er mulig og umulig. På denne måten formes vår følelse for det uforanderlige i vår eksistens og forandringenes konsekvenser for håp, ambisjoner og frykt. (Therborn:1981:27, min overs.) Når vi handler som aktive subjekter, i tråd med mer eller mindre bevisste ideologier, innebærer dette ifølge Therborn alltid både en underkastelse og en kvalifisering. Vi underkaster oss ideologiens «veiledning» av våre handlinger i en bestemt retning. Gjennom disse handlingene blir vi samtidig mer kvalifisert som handlende subjekter innenfor den aktuelle handlingsarenaen. Vi får gjennom ideologiens veiledning «trening» i å handle på en bestemt måte i en bestemt situasjon for å oppnå våre mål og tilfredsstille våre behov. På denne måten er ideologien med på å kvalifisere oss som handlende subjekter, en kvalifisering som gjør at vi kan øke graden av mestring av dagliglivets ulike krav og utfordringer. Jeg vil hevde at det faktum at bestemte mål og behov er involvert i de mer eller mindre vellykkede mestringsforsøkene, gjør at den aktuelle ideologiske diskursen også blir emosjonelt ladet. Ideologisk praksis integrerer altså i seg en følelsemessig komponent. Den emosjonelle ladningen kan være mer eller mindre sterkt positivt eller negativt ladet, avhengig av hvor viktige de aktuelle målene og behovene er for det enkelte individet og i hvor høy grad individet oppnår sine mål og mestrer de aktuelle kravene. Et eksempel på en slik ideologisk underkastelse/kvalifisering er når foreldre griper inn i søskens lek for å forklare at man må låne hverandre lekene sine. En slik handling er ikke bare veiledet av en bestemt ideologi om hvordan man bør forvalte det man eier og hvordan man bør opptre som oppdrager. Gjennom å gjenta slike inngrep overfor barn i ulike situasjoner, underkaster og kvalifiserer seg både barnet og oppdrageren i en emosjonelt infiltrert ideologisk praksis 3. Det er ikke vanskelig å se hvordan vi som sosialarbeidere, både i våre sosialfaglige utredninger og i de tiltak som iverksettes på grunnlag av disse utredningenes resultater, er med på å mer eller mindre fange så vel seg selv som klienten i ideologiens dobbelte grep gjennom å forsette seg selv og klienten i ulike kombinasjoner av en emosjonelt ladet underkastelse og kvalifisering. Dette uansett om vi som sosialarbeidere selv er oss bevisst vårt janusansikt eller ikke. Riktignok er profesjonelle sosialarbeidere som regel seg bevisst 3 Som vi ser har Therborns ideologibegrep store likhetstrekk med Bourdieus habitus-begrep (jfr. Bourdieu: 1980;1994;1995 og Broady:1991). Men med den videreutvikling av Therborns ideologibegrep som jeg her har antydet konturene av, kan vi kanskje foreta analyser hvor ikke bare abstrakte strukturer men også subjektets subjektive virkelighet kan trekkes inn i billedet. 3

4 denne dobbeltheten. Men hvilke strategiske, ideologiske, metodiske og praktiske konsekvenser trekker de av denne innsikten? Ærlighet varer lengst er et godt gammelt ordtak. Dette kan virke nokså banalt. Men det å i konkrete handlinger åpent og tydelig vise fram vårt janus-ansikt i de underkastende og kvalifiserende prosessene som vi trekker våre klienter inn i, representerer ofte en stor faglig og personlig utfordring. En slik strategi lønner seg imidlertid etter min erfaring i lengden. Alternativet er en undergraving av klientens tillit og den profesjonelle sosialarbeiderens legitimitet. Men i en slik bestrebelse etter åpenhet trenger vi en støttende struktur i form av noenlunde vedværende gjensidige forpliktelser vis a vis andre mennesker. Som ideologisk isolert enkelt individ blir vi lettere offer for de dominerende ideologiske diskursene som bl.a. sverger til en kortsiktig beskyttelse i form av en kvasiprofesjonell lukkethet og privatisering. For å kunne mobilisere en ideologisk motkraft, og en relativ ideologisk immunitet vis a vis de ikke ønskelige dominerende ideologiske diskursene, har vi erfart det som fruktbart å etablere en lokal ideologisk plattform i det lokale praksisfellesskapet på arbeidsplassen. Jeg snakker her om å etablere noen eksplisitte felles ideologiske prinsipper som kan fungere som en «egen» etisk rettesnor for det daglige arbeidet i et foranderlig samfunn. En slik lokal ideologisk plattform kan kanskje beskrives som arbeidsplassens egen tolkning av loven og dens ideologiske intensjoner i forbindelse med den spesielle type oppgaver og målgrupper som sosialarbeiderne på den aktuelle arbeidsplassen jobber med. Innføringen av bestemte ideologier i en virksomhet er imidlertid neppe noe som på en enkel måte lar seg styre av lover eller administrative vedtak. Den store utfordringen er derfor ikke hvordan man skal implementere bestemte ideologier f. eks. på et familiekontor. Det handler heller om hvordan man kan sikre at den ideologi man kan stå inne for, faktisk også blir vist åpent overfor klientene og realisert i handling. Og det handler om å redusere risikoen for at den enkelte sosialarbeiderens mer eller mindre tilfeldige «private ideologier» får gjennomslagskraft i det daglige sosiale arbeidet og rammer klienten på en skjult måte. En lederoppgave i denne sammenhengen blir da å legge til rette for at hele personalgruppen utvikler og tydeliggjør en felles lokal ideologisk plattform for sitt arbeid. En slik plattform hjelper personalet med å ramme inn og sette ulike verdistandpunkter sammen til en helhet. Staten og den kommunale eller fylkeskommunale arbeidsgiveren verken kan eller bør bestemme det detaljerte innholdet i denne ideologiske plattformen. Det eneste formelle kravet som disse instansene kan stille, er at en slik ideologisk plattform ikke er med på å utløse og/eller legitimere handlinger som står i direkte motsetning til gjeldende lov og regelverk, eller til de oppgaver og mål som virksomheten er pålagt. Eksempel på en felles lokal ideologisk plattform i sosialt arbeid Hva skal så bestemme det ideologiske innholdet i en slik lokal ideologisk plattform? I teorien er svaret enkelt. I praksis kan det være vanskeligere. Innholdet må rett og slett være basert på de verdiene, de etiske prinsippene og det menneskesynet som sosialarbeiderne i det aktuelle praksisfellesskapet blir enige om. Det vanskelige ligger kanskje akkurat i dette med å bli enige. Men veien dit er etter min erfaring gir utrolig stor kunnskap og innsikt i den aktuelle praksis som er etablert i det aktuelle praksisfellesskapet. Og flere eksempler fra dagens praksis innen sosialt arbeid viser at oppnåelse av enighet om noen grunnleggende ideologiske prinsipper ikke er uoverkommelig. Den lokale ideologiske plattformen, som ble utarbeidet b.l.a. som grunnlag for vår fagmodell for utredninger av barn og familier, kan tjene som et konkret eksempel. Hele personalgruppen var aktivt delaktige i en prosess som til slutt resulterte i en utkrystallisering av følgende fire ideologiske hovedprinsipper: Helhetssyn Subjektsyn Åpenhets- og tydelighetssyn Utviklingssyn Disse prinsippene er klart knyttet til en interesse for å sikre klientenes innflytelse, rettigheter og innsyn som en standard for godt profesjonelt sosialt arbeid. De ble utførlig beskrevet og de ansatte forpliktet seg i forhold til hverandre til å bruke disse fire prinsippene, ikke bare i utredningsarbeid men også på andre praksisfelter. 4

5 I det følgende blir kun kjernen i de fire prinsippene gjengitt sammen med noen konkrete eksempler fra utredningsarbeidet. Denne kortversjon er skrevet i imperativets form for å understreke den etterstrebede nærheten mellom ideologi og handling. Helhetssyn Et utgangspunkt i vår ideologiske plattform er at det enkelte barnet eller ungdommen hele tiden skal være i fokus. Barnet eller ungdommen må imidlertid alltid ses i sammenheng med sine relasjoner i sitt sosiale nettverk, et nettverk som er bygd opp av familie, slekt, venner, skole og barnehage, i fritidsaktiviteter osv. Barnet må også sees i sammenheng med de sosiale og økonomiske rammebetingelsene som finnes rundt barnet og dets familie. Ved utviklingen av utredningsmodellen har helhetssynet spilt en vesentlig rolle. Det er viktig å innse at det ikke er tilstrekkelig å utrede enkeltindivider uten å se på deres omgivelser og hva som kan ha innvirkning på deres handlinger og væremåte. De ulike diagnostiske nivåene (se senere avsnitt) som er forankret i den teoretiske referanserammen for utredningsarbeid, er ment til å skulle ivareta et helhetssyn. Dette gjennom å favne så vel barnet, foreldrenes omsorgskompetanse, foreldrenes livssituasjon som eventuelle rammer som innvirker på utøvelsen av omsorgskompetansen. Der vi utreder foreldrenes omsorgskompetanse, blir denne sett i forhold til foreldrenes ytre livsbetingelser, som for eksempel øvrig familie, venner og eksisterende rammebetingelser. Subjektsyn Som mennesker er vi alle handlende subjekter i vår tilværelse. Vi prøver etter beste evne gjennom egne handlinger å kontrollere våre liv og å ivareta våre interesser og behov. Dette gjør vi ut fra våre forutsetninger, selv om vi lever i en konfliktfylt hverdag innenfor sosiale og økonomiske rammer som er mer eller mindre påvirkbare av våre handlinger. Vi er altså ikke passive ofre for tilværelsen, men forsøker derimot hele tiden å påvirke. På tilsvarende måte blir vi påvirket av mennesker og forhold rundt oss. Et viktig ideologisk utgangspunkt er oppfatningen at også de barn og foreldre vi møter i det sosiale arbeidet, etter beste evne har prøvd å kontrollere sine liv og ivareta sine egne og hverandres interesser og behov. Men i en konfliktfylt hverdag innenfor de sosiale og økonomiske rammene som de er blitt gitt, har de hatt vanskeligheter med å mestre vesentlige krav. I det daglige klientarbeidet betyr subjektsynet for eksempel at vi i alt vårt arbeid med barnet er bevisst på at det er en aktiv deltaker i sin egen utvikling. I møte med foreldre skal vi alltid vise dem respekt, uavhengig av hva vi måtte mene om deres omsorgskompetanse og bakgrunnen for at det sosiale hjelpeapparatet er inne i bildet. De skal føle seg velkomne og betydningsfulle, enten de besøker en institusjon eller sosialkontoret. I utredningsmodellen er det lagt inn faste utredningstiltak som skal ivareta subjektsynet. Et eksempel på dette er at foreldrene i møte med utredningspersonalet blir gitt mulighet til å komme med tilføyelser eller meningsytringer på de områdene som er valgt ut for utredning. Subjektsynet vises også i den åpenheten og tydeligheten som man etterstreber når man presenterer utredningsresultatene. Åpenhets- og tydelighetssyn Som profesjonelle sosialarbeidere skal vi alltid opptre med og i handling demonstrere åpenhet og tydelighet i forhold til barn, foreldre, fosterforeldre og andre samarbeidspartnere. Åpenhets- og tydelighetsprinsippet innebærer full åpenhet overfor barn og foreldre på alle områder som angår dem. Samtidig skal det alltid være en tydelig rolle- og ansvarsfordeling i arbeidet. På denne måten skaper vi troverdighet og klarhet i forventninger fra klienter og samarbeidspartnere. I samspillet med våre klienter er det viktig at vi klargjør vårt janus-ansikt, f. eks. gjennom å ikke stikke under en stol at vi også representerer kontrollfunksjoner. I fagmodellen for utredninger er det etter hvert utviklet ulike metoder for å underbygge denne åpenheten og tydeligheten i kontakten med foreldre og barn. Et eksempel er at flip-over-ark med tydelig skrift skal benyttes, siden erfaringene viser at det kan være vanskelig for foreldre å få med seg all informasjon som er muntlig - spesielt når det er følelsesladede utredningsresultater som blir presentert. Åpenhets- og tydelighetssynet blir ivaretatt ved at foreldrene får informasjon underveis i en utredning. De blir orientert på forhånd om samtlige 5

6 utredningstiltak som er rettet mot barnet, foreldres omsorgskompetanse og deres livssituasjon. De blir også orientert om årsaken til at de utvalgte områdene skal utredes, og om hva de enkelte utredningstiltakene skal inneholde. Planene skal foreligge skriftlig, slik at informasjonen ikke bare blir ord for foreldrene. At de i ettertid kan lese igjennom det man har snakket om, vil sikre at de får med seg nødvendig informasjon. Det er ikke nok å ha en åpen og tydelig holdning som person. Åpenhets- og tydelighetssynet må gjenspeiles i konkrete handlinger som har betydning for klienten. Utviklingssyn Gjennom å arbeide etter de tre ovenfor beskrevne ideologiske prinsippene skaper man et grunnlag for å realisere det vi kaller utviklingssynet. Dette ideologiske prinsippet er bl. a. konkretisert på følgende måte: Overfor foreldre bør man i praksis formidle et positivt syn på utvikling også gjennom å stille krav til endringer i deres samspill med barnet der dette er nødvendig. Implisitt ligger det i slike krav en grunntanke om at endring og utvikling er mulig. Vi skal snakke med foreldrene om hvordan ting kan gjøres annerledes, og være bevisst på å gi ros når de lykkes. Vi må også støtte opp om videre utvikling der det ennå ikke er synlige resultater av endringsforsøk. Utviklingssynet blir ivaretatt på forskjellige måter i de fagmodeller som er utviklet for arbeidet. I den generelle utredningsmodellens utredningsnivå 4 (se nedenfor) fokuserer vi f.eks. spesifikt foreldres utviklings- og endringspotensiale. Dette nivået har samtidig sine forgreininger til de andre nivåene. Endring og utvikling forutsetter som regel at noe ikke er bra nok, at noe må endres og videreutvikles. Å ha tro på menneskets forutsetninger for utvikling hjelper imidlertid lite, dersom man ikke legger forholdene til rette slik at utvikling og endring blir mulig. Sosialfaglige utredninger som diagnostikk Diagnosebegrepet blir ofte assosiert med medisin, psykiatri og psykologi, men blir sjelden brukt i det sosiale arbeidets faglige språk. Samtidig er det en realitet at kjernen i sosialfaglige utredninger f. eks. av barn og familier i praksis inneholder en form for «diagnose» av foreldrenes omsorgskompetanse og barnets omsorgssituasjon, en prognose som er bygd på denne diagnosen, og forslag til tiltak som blir begrunnet på bakgrunn av diagnosen og prognosen. Det sosiale arbeidets diagnostikk må imidlertid forholde seg til en annen virkelighet enn medisinens og psykiatriens. De forholdene som er gjenstand for det sosiale arbeidets «diagnoser», er mye mer kompliserte enn f.eks. en brukket arm. Siden diagnosebegrepet er mest utviklet innenfor medisinen, er det lett å assosiere til sykdom når man hører ordet. I medisinen og i psykiatrien utgjør diagnostikken en av hjørnestenene i fagenes kliniske kjerne. Det var ikke før i 1968 at man i FNs verdenshelseorganisasjon (WHO) klarte å bli enig om et diagnosesystem som skulle brukes i alle medlemsland. I takt med forskningen og fagenes utvikling blir imidlertid det tradisjonelle og offisielle diagnosesystemet komplettert og nyansert med nye diagnostiske kategorier ikke minst innenfor psykiatrien og psykologien. Hva er så en diagnose? For det første snakker vi her om en spesiell type klassifiseringssystemer, det vil si systemer for å identifisere ulike fenomener i virkeligheten, for deretter å føre disse fenomenene til bestemte grupper eller klasser. Men de klassifiseringssystemene som er aktuelle innenfor medisin, psykologi, barnevern og andre kliniske fag, er noe mer enn f.eks. Carl von Linnés klassifiseringssystem for våre vekster. I tradisjonell klinisk faglig virksomhet har en klassifisering eller diagnose to hovedfunksjoner: å beskrive og/eller forklare (avvikende) menneskelige tilstander, handlinger og atferd å veilede fagets profesjonelle personale og offisielle organer i deres handlinger og tiltak, og å legitimere disse. I de to funksjonene har denne typen klassifiseringssystemer slående likheter med den hverdagslige diagnostikken som vi alle av og til bruker, uten at vi legitimerer «diagnosene» 6

7 med et bakenforliggende vitenskapelig grunnlag. Det hender at vi f.eks. når vi blir redde eller forbannet betegner andre som «idioter», «gærninger» osv. Når vi stiller en slik «diagnose», er betegnelsen ikke bare en beskrivende karakteristikk av den andres atferd. «Diagnosen» har også trekk av en «kvasiforklaring»: «Ettersom han er en gærning, er det ikke rart at han handler som han gjør». En slik «diagnose» kan også veilede og legitimere våre handlinger og holdninger vis-à-vis den aktuelle personen: «Gærninger må man behandle slik og slik, ellers fatter de ingenting». En psykiatrisk og en sosialfaglig diagnose kan sies å være to spesialtilfeller av den typen klassifiseringer som vi alle bruker i vårt samspill med andre mennesker. Men det tradisjonelle klassifiseringssystemet som blir brukt mer eller mindre eksplisitt og bevisst i psykiatrien og i det sosiale arbeidet, har selvfølgelig mange andre og mer sofistikerte trekk enn våre hverdagslige, private klassifiseringssystemer. Siden vi daglig stiller ulike diagnoser, enten vi gjør det på fritiden eller på jobb i rollen som profesjonelle sosialarbeidere, er spørsmålet altså ikke OM vi skal diagnostisere i sosialt arbeid. Vi bør heller stille oss spørsmålene: HVA, HVEM, HVORDAN, NÅR og med hvilke KATEGORIER skal vi diagnostisere i sosialfaglig arbeid? 4 Vår fagmodell for utredning av barn og familier er utformet på en slik måte, at den gir noen foreløpige svar på disse spørsmålene. Det er imidlertid viktig å understreke at fagmodellens bidrag til svarene på disse spørsmålene kun er avgrenset til å gjelde det praksisfelt som her er i fokus, nemlig sosialfaglig utredning av barn og familier. I sosialt arbeid finner vi en rekke andre praksisfelt som krever stringente svar på disse spørsmålene et eksempel på et slikt praksisfelt er rusmiddelomsorgen. Alle sosialfaglige utredninger tar i bruk et eller annet klassifiseringssystem. Dessverre er disse klassifikasjonssystemene ofte mer eller mindre «private» og/eller intuitive systemer, med den risikoen dette innebærer for en moralisme forkledd i faglige termer. Generelt sett er sosialt arbeid som fag ikke kommet spesielt langt i å utvikle det teoretiske grunnlaget for sin diagnostiske praksis. Selv innen det sosiale arbeidets spesialiserte områder for utredningsarbeid gjenstår mye forsknings- og utviklingsarbeid for å tydeliggjøre og formalisere utredningenes reelle bakenforliggende diagnosesystemer og de ulike kategoriene som bygger opp disse systemene. Det kan derfor være nyttig å se litt nærmere på likheter mellom den tradisjonelle psykiatrien og det tradisjonelle sosiale arbeidet. La meg med utgangspunkt i tidligere forskning (Eliasson & Nygren: 1990) utkrystallisere de 9 viktigste felles kjennetegnene ved den tradisjonelle måten å klassifisere/diagnostisere innen psykiatrien og det sosiale arbeidet: 1. Klassifikasjonene rettes mot enkelte individer, som sees på som bærere av det som er problematisk. 2. Klassifikasjonen inkluderer som regel bare en del av individet dets tilstand, handlinger på et bestemt område etc. 3. Innholdet i klassifiseringen er sosialt bestemt. Som en følge av dette kan det som blir betegnet som avvikende eller «unormalt», variere over tid og mellom ulike kulturer og samfunnssystemer. 4. Klassifiseringen innebærer en negativ vurdering av det som er i fokus for klassifikasjonen f.eks en bestemt handling, psykisk tilstand etc. 5. Normalitetsbegrepet er et normativt (ideologisk) normalitetsbegrep ikke et statistisk. 6. Vurderingen er innsnevret til å kun omfatte den enkelte individs handlinger, tilstand etc. Det som blir vurdert som ikke ønskelig, tenderer å framstå som objektive avvik som har oppstått pga. mangler eller «feilkonstruksjoner» i det enkelte individets biologi/kjemi, indre psykiske prosesser eller mer eller mindre uforanderlige evner. 7. Klassifiseringen er handlingsframkallende, og veileder valg av behandling/sosialfaglige tiltak 8. Bak klassifiseringen finner man mer eller mindre uttalte teorier/hypoteser om årsakene til de klassifiserte symptomene /sosiale problemene. 4 Dette er et av de meget sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålene i forbindelse med avklaringen av sosialt arbeid som egen fagdisiplin generelt, og avklaringen av definisjonen av dets intervensjonsobjekt spesielt spørsmål som ennå savner stringente svar. 7

8 9. Så vel psykiatrien som det sosiale hjelpeapparatet er tillagt en statlig og/eller kommunal sanksjonert tolkningsmakt: en legitim makt til via diagnosen å definere menneskers problematiske livssituasjoner, og på denne bakgrunnen gjennomføre tiltak i «det allmennes interesse» og i det enkelte «individs interesse», slik disse interessene blir tolket av den profesjonelle også mot den enkelte pasientens/klientens uttalte vilje. Når vi ser på hva som er felles i de sosiale konstruksjoner som bygger opp den tradisjonelle psykiatriens og det sosiale arbeidets diagnosesystemer, blir vi igjen minnet om det sosiale hjelpeapparatets ideologiske funksjoner (jfr. ovenfor). Den ideologiske funksjonen er der og kan ikke fjernes. Men vi kan velge å vise den åpent fram, også når det gjelder diagnostiske klassifiseringer. Så kan man ta stilling til innholdet, dvs til hva slags teoretisk fundament som skal ligge i bunnen for kategoriseringene. En teoretisk referanseramme som sikrer et ekte helhetssyn, vil f.eks. redusere risikoen for noen av de individualiserende virkelighetsforfalskningene som flere av de ni punktene ovenfor avslører. Utformingen av det teoretiske grunnlaget for vår fagmodell for sosialfaglige utredninger av barn og familier er et av flere eksempler på hvordan man bevisst kan prøve å unngå å legge opp til den typen individfokuserte, moraliserende og virkelighetsforfalskende diagnostisering som vi har berørt i punktene ovenfor. En fagmodell for utredning av barn og familier Vår fagmodell for utredning av barn og familier er utviklet med den norske lovgivningen som ramme. Nordisk lovgivning på dette området er imidlertid forholdsvis lik og har et felles hovedprinsipp, nemlig prinsippet om at sikringen av barnets omsorg primært skal skje gjennom å støtte opp om barnets familie. I de nordiske landene følger lovgivningen et hovedmønster med bestemmelser for når og hvordan det sosiale hjelpeapparatet med "barnets beste" som overordnet mål skal: sikre hjelp og støtte til familiene på frivillig basis overta omsorgen - helst i samarbeid med foreldrene - hvis hjelpen til familiene ikke er tilstrekkelig overta omsorgen ved tvangsvedtak hvis dette er nødvendig Utredningsarbeidets hovedoppgave I fagmodellen er utredningsarbeidets substansielle overordnede oppgave formulert slik: å utrede de vesentligste delene av barnets historiske, nåværende og framtidige potensielle omsorgsbetingelser, som grunnlag for eventuelle sosialfaglige tiltak eller andre tiltak. Begrepet «omsorgsbetingelser» rommer både mennesker (f.eks. foreldre) og fysiske og materielle rammer (arbeid, barnehageplass osv.) for hverdagen. Det inkluderer bl.a. barnas ytre sosiale og materielle betingelser for god omsorg. Disse ytre sosiale betingelsene inkluderer foreldrenes virksomheter og utøvelse av sin omsorgskompetanse i forskjellige omsorgsvirksomheter og utviklingsstimulerende virksomheter. Men de inkluderer også den omsorgen og stimulansen eller mangelen på dette som blir gitt i andre sosiale relasjoner, f.eks. i skole og barnehage, og som også er en del av barnets totale omsorgsbetingelser. Når en skal utrede disse betingelsene for barnet, er det viktig å ha tre tidsperspektiver som utgangspunkt: Et historisk perspektiv for å forstå nåtid og framtidige endringsmuligheter: Hvordan har omsorgsbetingelsene vært, og med hvilke konsekvenser? Et nåtidsperspektiv for å forstå både den aktuelle situasjonen og framtidsmulighetene: Hvordan er omsorgsbetingelsene nå, og med hvilke sannsynlige framtidige konsekvenser? Et framtidsperspektiv for å vurdere de nåværende omsorgsbetingelsenes utviklingspotensiale: Hvilke forandringer er mulige tatt i betraktning betingelsenes historiske og aktuelle utforming? Krav til kvalitet Ovenfor definerte jeg det sosiale hjelpeapparatet som et av samfunnets ideologiske apparater. På et generelt plan hevdet jeg at sosialarbeideren gjennom sin yrkespraksis konstruerer ideologiske avspeilinger av klientenes forhold til viktige livsvilkår. Ideologiens 8

9 hovedinnhold kommer fram i de «svarene» som de konkrete sosialfaglige tiltakene underforstått gir på de tre spørsmålene: Hva eksisterer, og hva eksisterer ikke? Hva er godt, og hva er dårlig? Hva er mulig, og hva er umulig mht. endring? Hva innebærer dette i det konkrete utredningsarbeidet? Det er umulig å hindre at ideologiske diskurser på et eller annet sted «bosetter seg» i sosialarbeiderens utredningsrapport. Hovedoppgaven i en slik rapport er jo å avspeile hva som eksisterer og ikke eksisterer i barnets omsorgssituasjon, hva som er godt og mindre godt, og hvilke endringer som er mulige i foreldrenes livssituasjon og barnets hjemmesituasjon. Den saksansvarlige sosialarbeiderens mer eller mindre private ideologi og moral blir gitt stort rom under utredningsarbeidets ulike momenter. Hva skal være med, og hva skal ikke være med av opplysninger i utredningsrapporten osv.? Fra et rettssikkerhetssynspunkt stiller dette spesielle krav til gjennomføringen av utredningen. En måte å i møte komme slike krav er at utredningen blir foretatt i tråd med en standardisert modell som holder den saksansvarliges private ideologier «i tømmene», så langt dette er mulig. Når man til slutt skal vurdere det innsamlede materialet som grunnlag for forslag til eventuelle tiltak, vil det uansett tvinge seg fram et visst ideologisk innhold. Dette er ufravikelig. Den helhetlige vurderingen og den endelige konklusjonen mht. for eksempel hvorvidt den gjeldende omsorgssituasjonen er god nok eller ikke, vil alltid ha sine subjektive utgangspunkter i en mer eller mindre bevisst ideologi. Derfor er det viktig at utredningsmodellen gjennom sine standardiserte utredningstiltak sikrer at den saksansvarlige i sine avsluttende vurderinger alltid blir nødt til å forholde seg til et styrt og kontrollerbart utvalg av opplysninger. Vi snakker her om et utvalg som ikke er et resultat av den enkelte saksbehandlerens private siling underveis, men et resultat av en systematisk og standardisert måte å gjennomføre undersøkelsen på som er i tråd med et eksplisitt teoretisk og ideologisk grunnlag. Først når disse opplysningene i skal vurderes i slutten av utredningen, kan man (og må man) tillate at de uunngåelige skjønnsmessige og ideologiske momentene kommer inn i bildet. I denne forbindelsen er det en stor fordel om man i den enkelte arbeidsplassens praksisfellesskap (eller i et nettverk av faglige praksisfellesskap) har en felles og skriftlig utformet ideologisk plattform som utrederne har forpliktet seg til. Utredningsarbeidet er et av de viktigste praksisfeltene i det sosiale arbeidet med barn og familier. I det følgende spesifiserer jeg derfor de spesielle kravene som vi har stilt til barnevernfaglige utredninger som skal ligge til grunn for tiltak etter lov om barnevern. De overgripende kvalitetsmålene i sosialfaglige utredninger av barn og familier kan formuleres slik: 1. Å skaffe seg et tilstrekkelig godt kunnskapsgrunnlag for å fatte en beslutning om å henlegge saken eller å foreslå å iverksette riktige tiltak. 2. Å gjennomføre utredningsarbeidet raskest mulig. For å oppnå disse hovedmålene stilles bestemte minimumskrav, som nedenfor er formulert i termer av kvalitative delmål. Utredningsarbeidet må utformes slik at det gir: 1. tilstrekkelig kjennskap til barnets nåværende omsorgssituasjon, slik at denne kan vurderes som god nok eller ikke 2. tilstrekkelig kjennskap til årsakene til eventuelle mangler i omsorgssituasjonen 3. et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere ulike tiltak for eventuelt å bedre omsorgssituasjonen 4. et tilstrekkelig grunnlag for å lage prognoser om barnets utvikling så vel i lyset av eventuelle tiltenkte tiltak som uten tiltak 5. et tilstrekkelig grunnlag for å foreslå tiltak som får effekt innenfor den maksimale tidsrammen som barnets nåværende omsorgssituasjon og behov tilsier. Utredningsmodellens teoretiske grunnlag og diagnostiske nivåer Profesjonelt utredningsarbeid bør selvfølgelig være systematisk fundert i allmenne teorier og spesifikke sosialfaglige teoretiske utgangspunkter som har relevans for sosialt arbeid med barn og familier. I vår fagmodell bruker vi den kulturhistoriske tradisjonen innen psykologien 5 5 Se f. eks. Leontiev (1981;1986) og Vygotskij (1978;1982;2001). Daniels (1998) har laget en god introduksjon til Vygoskijs teorier. 9

10 (Vygotsky, Leontiev, Luria m fl) som en åpen generell teoretisk referanseramme. Denne tradisjonen går også under betegnelser som kulturpsykologi og virksomhetsteori. At det teoretiske grunnlaget er åpent betyr at vi også har supplert med teorier fra andre tradisjoner, men der disse teoriene gis sin plass og betydning i forhold til den grunnleggende forståelsen som den kulturhistoriske tradisjonen representerer. Valget av virksomhetsteorien som grunnleggende referanseramme er bl.a. motivert av at denne tradisjonen gir et teoretisk grunnlag for et helhetssyn, og unngår så vel den psykologistiske som den sosiologiske fellen 6. Med utgangspunkt i denne tradisjonen har vi bl.a. utviklet begrepet barneomsorg som menneskelig virksomhet og omsorgskompetanse (til forskjell fra omsorgevne) som to hovedbegreper i den teoretiske plattformen for sosialfaglig arbeid med barn og familier (Nygren: 1999a). Omsorgsbegrepet blir her delt inn i tre deler behovsomsorg, utviklingsomsorg og oppdragelsesomsorg. Sammen med begrepet omsorgskompetanse bidrar det tre-delte omsorgsbegrepet til å strukturere utredningsarbeidet på en konsekvent måte i tråd med den generelle teoretiske referanserammen. For å sikre et teoretisk forankret helhetssyn og bevisst valgte ideologiske prinsipper i selve grunnlaget for utredningsarbeidet, er utredningsmodellen strukturert med utgangspunkt i en inndeling i fem grunnleggende diagnostiske nivåer. De opplysningene som blir samlet inn på disse nivåene, skal under utredningsarbeidets gang sammenholdes på en systematisk måte. Dette er nødvendig for å sikre både et teoretisk forankret helhetssyn og vesentlige ideologiske prinsipper i det grunnlaget som blir brukt for å foreslå eventuelle hjelpetiltak, alternativt omsorgsovertakelse. De fem diagnostiske nivåene er: 1. Barnets krav til behovs, utviklings- og oppdragelsesomsorg 2. Foreldrenes omsorgskompetanse i forhold til barnets krav til omsorg 3. Foreldrenes livssituasjon og historie i forhold til omsorgskompetanse 4. Potensialer for å endre omsorgsutøvelse og for kompetanseutvikling 5. Rammer for omsorgsutøvelse og kompetanseutvikling. I utredningsarbeidet blir resultater innenfor de fem nivåene relatert til hverandre i mange retninger på kryss og tvers. I virkeligheten påvirker de forskjellige «virkelighetene» hverandre mer eller mindre gjensidig. Disse virkelige sammenhengene skal, når det er relevant, ivaretas gjennom ulike utredningstiltak og analyser der man sammenholder opplysninger fra de ulike «nivåene». Hvis arbeidet tar utgangspunkt i denne nivåinndelingen og i relasjonene mellom nivåene, reduseres risikoen for så vel en «sosiologisering» som en «psykologisering» av den kompliserte virkeligheten som en utredning skal gjenspeile. En fullstendig utdypende utredning bør inkludere innsamling og analyse av opplysninger på alle de fem nivåene. Når man ønsker å komplettere allerede eksisterende opplysninger, vil det kanskje være aktuelt å fordype seg innenfor noen av nivåene. Også i slike utredninger vil vår teoretiske modell være til hjelp for å sjekke at man totalt sett har tilstrekkelig med opplysninger fra de ulike nivåene. I utredningsarbeidet skal utredningsresultater på nivå 1 - dvs barnets krav til behovs-, utviklings- og oppdragelsesomsorg alltid danne utgangspunktet for hva som skal trekkes inn av opplysninger fra de øvrige fire nivåene. Dette er en bevisst strategi som bl.a. skal sikre at det er barnets krav til omsorg som skal styre hva som blir relevant å vektlegge av de forhold som er dokumentert på de fire øvrige områdene. F. eks, skal foreldrenes omsorgskompetanse systematisk relateres til de krav til utviklingsomsorg som det enkelte barnet viser seg å ha. Forhold ved de voksnes relasjoner skal f. eks. kun trekkes inn hvis de har relevans for barnets krav til omsorg slik disse kravene er dokumentert under utredning på barnenivået. På denne måten ivaretar fagmodellen ikke bare at barnet blir satt i sentrum, men også at utrederen ikke trekker inn forhold som ikke er av relevans for saken. Det sist nevnte er viktig, ikke minst fra et rettsikkerhetsperspektiv. 6 I Nygren (1999a) gis en utførlig introduksjon til denne teoritradisjonen med direkte og konkrete koblinger til hvordan den blir brukt i utredningsarbeidet. 10

11 Generelle krav til en fagmodell for utredning av barn og familier Måten å arbeide med sosialfaglige utredninger av barn og familier er altså sammenfattet i form av det vi kaller en fagmodell for et bestemt praksisfelt. Hva legger vi så i begrepet fagmodell 7? For det første foreskriver en fagmodell visse standarder for utøvelse av oppgaver innen det aktuelle praksisfeltet. Riktig utformet gir den en oversikt over og veiledning av gjennomføringen av arbeidsprosessens ulike faser innen det aktuelle praksisfeltet, i dette tilfellet praksisfeltet utredning av barn og familier. En fagmodell for sosialfaglige utredninger av barn og familier skal være et skriftlig dokument som er tilgjengelig for alle på arbeidsplassen og oppfylle følgende minimumskrav: 1. Inneholde tydelige ideologiske prinsipper som ligger til grunn for fagmodellens øvrige deler 2. Beskrive og/eller henvise til et tydelig, systematisk og åpent teoretisk begrepsapparat som er hensiktsmessig i forhold til å realisere de nevnte ideologiske prinsippene, og som sikrer at alle områder som er relevante for utredningsarbeidet, blir kartlagt i tråd med et helhetssyn 3. Være utformet slik at fagmodellen kan brukes som en veiledning som sikrer en gjennomføring av de arbeidsoppgavene innenfor oppsatte tidsrammer 4. Gjennom sin oppbygging som et veiledningsinstrument strukturere arbeidet i ulike avgrensede enheter (byggeklosser eller moduler) og faser, slik at gjennomføringen av utredningsarbeidets oppgaver på en fleksibel måte kan tilpasses klientenes behov og det sosialfaglige personalets øvrige arbeidssituasjon 5. Beskrive utredningsarbeidets ulike faser med mål, delmål og utredningstiltak 6. Beskrive organiseringen av utredningsarbeidet i form av tidsplaner, ansvars- og arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver, innhold og struktur i møter og ledelse for hvert enkelt fase i arbeidet 7. Inneholde klare metodiske retningslinjer for gjennomføringen av utredningsarbeidet i hver enkelt fase 8. Inneholde ulike arbeidsverktøy (maler, sjekklister m.m.) som er med på å sikre en faglig minimumsstandard i tråd med fasenes ulike mål og delmål. 9. Inneholde beskrivelser av og retningslinjer for hvordan den aktuelle fagmodellen skal evalueres og videreutvikles på grunnlag av resultatene fra disse evalueringene. La meg relatere noen av begrepene i minimumskravene ovenfor til det konkete innholdet i fagmodellen for utredning av barn og familier. Denne fagmodellen inneholder en rekke utredningstiltak. Noen av utredningstiltakene er obligatoriske i hver enkelt sak, mens andre er forslag til tiltak som kan tas i bruk hvis utrederen mener dette er hensiktsmessig. Eksempler på obligatoriske tiltak i vår utredningsmodell er at informasjonen i alle saksdokumenter som sosialarbeideren disponerer skal sorteres i forhold til utredningsmodellens fem nivåer før det blir laget en utredningsplan (som også er et obligatorisk tiltak i modellen). En av grunnene til dette er at man på denne måten skal kunne se om og i så fall på hvilke områder - det mangler informasjon som er relevant i saken. Dette er en del i å skaffe seg et systematisk grunnlag for den utredningsplan (en plan som styrer utredningen) som utrederen senere skal lage. Et annet tiltak er at man skal gå igjennom en sjekkliste (som er en del av fagmodellens verktøykasse) over ulike problem og ressurser og sammenholde dette med den konkrete informasjon som man har om klientens tidligere og nåværende livssituasjon. Dette skal også gjøres før man lager utredningsplanen. Fagmodellen stiller også standardiserte krav til hva utredningsplanen skal inneholde. Et krav er f. eks. at man for hvert og ett av utredningsplanens utredningstiltak eksplisitt gir en begrunnelse til hvorfor man planlegger å utføre akkurat dette utredningstiltaket f. eks. en samtale med barnets lærer. Ytterligere eksempel på et obligatorisk tiltak er at utrederen i detalj skal gå igjennom utredningsplanen med klienten (foreldre og/eller eldre barn/ungdommer) og få deres kommentarer og synspunkter før utredningen starter. 7 For en mer utførlig beskrivelse av begrepet fagmodell og dens plass i en modell for deltakerstyrt kvalitetsutvikling innen myke relasjonsbaserte tjenester vises til Nygren (1999b) 11

12 Det er selvfølgelig urealistisk å tenke seg at man har slike fagmodeller for alle praksisfelter i det daglige arbeidet. For hvilke praksisfelter man bør utvikle og/eller ta i bruk fagmodeller er avhengig av virksomhetens oppgaver, mål og målgrupper. Hovedregelen er at man prioriteter de praksisfelter som er mest kritiske eller avgjørende i forhold til å oppnå de viktigste hensiktene eller målsettingene i den aktuelle virksomheten. I det sosiale arbeidet med barn og foreldre representerer selvfølgelig sosialfaglige utredninger et slikt kritisk praksisfelt. På en akuttinstitusjon for barn er det like viktig at man har en fagmodell som sikrer minstekrav til faglig kvalitet innen praksisfeltet krise- og separasjonsarbeid. Teori- og målstyrt eller middelstyrt arbeid? Å følge fagmodellens krav på en rekke områder er i realiteten å bruke en metode som man er blitt enig om på den aktuelle arbeidsplassen. Fagmodellen fungerer som en kontrakt mellom arbeidsplassens kollegaer. Å bruke ulike typer for standardløsninger i situasjoner som man har erfaring med fra før er ikke noe nytt i sosialt arbeid. Det er jo på denne måten vi lærer fra erfaring. Men det er fortsatt ganske sjeldent at disse mer eller mindre ubevisste standardene blir systematisk relatert til hverandre og gjort eksplisitte gjennom systematiske beskrivelser, og hvor disse standardene også blir teoretisk begrunnet og systematisk koblet til hensikter og bevisste mål. I sosialt arbeid ser vi tvert om ofte tendenser til at det er midlene (metodene, verktøyene osv.) som styrer den praktiske utøvelsen. Jeg våger å påstå at den daglige utøvelsen av sosialt arbeid i realiteten ofte er ubevisst middelstyrt til forskjell fra en bevisst mål- og teoristyring. En slik ubevisst styring er som kjent ikke alltid egnet til å ivareta den enkelte klientens særegne behov, men skjærer i praksis på en ureflektert måte ofte alle klientene i en definert klientgruppe over en kam. Som Mark Twain sa: Har man bare en hammer som verktøy, så tenderer alle gjenstander mot å framtre som spikre. I mål- og teoristyrt virksomhet kan man derimot med støtte i teorien være fleksibel ved valg av ulike midler for å oppnå samme mål i arbeidet med ulike barn. Når målsettingene eventuelt endres i tråd med de erfaringene som man gjør sammen med klienten i løpet av prosessen, ja så kan man med støtte av teoretisk kunnskap bevisst og på en målstyrt måte ta i bruk alternative midler som er tilpasset den enkelte brukeren og hennes livssituasjon. Standarder i sosialt arbeid et fyord eller en realitet? I dag blir det utviklet standarder for kvalitet innenfor stadig flere områder av offentlig virksomhet. I denne forbindelsen er det kommet flere kritiske innspill. Noen mener for eksempel at standardisering innenfor hva vi kan kalle myke relasjonsbaserte tjenester ikke er hensiktsmessig. Én påstand er altså at oppgavene i denne typen tjenester er av en slik karakter og så kompliserte, at standardiseringer ikke lar seg gjennomføre uten å gjøre vold på klientens unike virkelighet og/eller gjøre klienten til objekt. Av og til kan det se ut som om vi glemmer at både sosialarbeidere og deres klienter, i tillegg til sine ulike særtrekk, også viser betydelige likheter med hensyn til erfaring, behov og livsvilkår. Det kan se ut som om vi automatisk tar utgangspunkt bare i det særegne, ikke i alt det som er likt. Her kommer vi altså inn på dilemmaet om forholdet mellom det generelle og det særegne. Kan vi i det sosiale arbeidet ta utgangspunkt i det generelle, samtidig som vi tar hensyn til det særegne? Selvfølgelig kan vi det. Og selvfølgelig gjør vi det! En standardisering utelukker nemlig ikke at vi i den enkelte saken også tilføyer de nødvendige «individuelle variasjonene» i det konkrete samspillet med den enkelte klienten. Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde at vi i all form for profesjonelt sosialt arbeid i realiteten alltid har en eller annen form for kombinasjon av generell og individuell tilnærming. En benektelse av at sosialt arbeid de facto alltid utformes i en kombinasjon av det generelle (standardiserte) og 12

13 det særegne, vil samtidig være en benektelse av at vi som fagpersoner i realiteten tar i bruk generell kunnskap (teorier), erfarenhetsutviklet praktisk know how i arbeidet med den enkelte klient. Dvs at vi ikke lærer av erfaring hva som fungerer og hva som ikke fungerer i forhold til ulike klientgrupper under ulike betingelser. Hvis vi benekter muligheten av å kombinere det generelle og det særegne, så innebærer dette at vi ser på vårt fag som et fag som ikke bare må gjenoppstå, men også utvikles på ny - hver gang vi møter en ny klient! Som jeg antydet tidligere opplever noen sosialarbeidere likevel at en eksplisitt innføring av standarder i arbeidet benekter at klienten og dennes livssituasjon er unik. Til denne innvendingen kan sies at det vi skaper sammen med klienten alltid vil ha litt forskjellige resultater, også når vi bruker standarder som har til hensikt å sikre at vi oppnår det vi som sosialarbeidere alene, eller sammen med klienten, har som hensikt å oppnå. Hensikten eller de langsiktige målsettingene med det vi gjør kan være det samme, selv om vi jobber med forskjellige klienter. De «stasjoner» i form av delmål som vi kjører forbi på veien mot de mer langsiktige målene i vårt arbeid kan også være de samme. Men den konkrete utformingen av de enkelte tiltakene som «oppholdet» ved de ulike «stasjonene» utløser i arbeidsprosessen med den enkelte klient, trenger selvfølgelig ikke å være identiske. Det viktigste er at det vi skaper, bidrar til å oppnå de målene og delmålene som gjelder for hele klientgruppen, selv om den konkrete utformingen av tiltakene på veien mot måloppnåelse kan variere fra klient til klient. I fagmodellen som ble beskrevet ovenfor er det f. eks. et obligatorisk utredningstiltak at man skal gå igjennom utredningsplanen med klienten. Men eksakt hvordan man gjør denne gjennomgangen, hvor man befinner seg (hjemme hos klienten eller på sosialkontoret), hvem som er til stede osv det kan jo variere fra klient til klient, avhengig av den aktuelle klientens spesielle livssituasjon. Poenget er AT man foretar denne gjennomgangen før man starter utredningen, og AT alle på sosialkontoret følger fagmodellen på denne måten, for å sikre at alle klienter som skal utredes får kjennskap til utredningens innhold, hensikter og metoder (jfr. åpenhets- og tydelighetssynet ovenfor). Spørsmålet om vi skal ha standarder i sosialt arbeid eller ikke, om det mulig eller ikke osv, er etter min mening et feilaktig stilt spørsmål. Å formulere spørsmålet på en slik måte innebærer at vi skjuler det faktum at vi i realiteten hele tiden faktisk arbeider med standarder. Hva innebærer dette? Jo disse skjulte standardene er ofte: 1. Implisitte og skjulte for klienten og kollegaene (og ibland for den enkelte sosialarbeideren selv) i form av hva man ofte kaller taus kunnskap eller taus kompetanse 8 2. Private i betydningen ikke kjent for kollegaer i arbeidsplassens praksisfellesskap eller for viktige samarbeidspartnere 3. Utilgjengelig (jfr. 1 og 2 ovenfor) for bevisst refleksjon og kritisk granskning, utilgjengelig for den enkelte sosialarbeideren eller hennes kollegaer eller klienten eller for alle involverte parter! 4. Utilgjengelig for inngripende korrigerende innsatser (jfr. 3 ovenfor) som skulle kunne ha videreutviklet arbeidet Spørsmålet er altså ikke OM man skal innføre standarder i sosialt arbeid, men: OM man over hodet tør å gå inn i prosesser som medfører en tydeliggjøring og kritisk gransking av allerede eksisterende private og felles standarder OM man ønsker å undersøke hvilke av de eksisterende standardene som bør videreutvikles OM man ønsker å undersøke hvilke nye standarder som man må utvikle i tillegg til eksisterende standarder OM de arbeidsforhold, ressurser og den organisasjon som danner rammene for det daglige sosiale arbeidet gir de ansatte reelle muligheter for å gå inn i den type prosesser som vi her snakker om. Min erfaring er at når de ansatte på en arbeidsplass gis mulighet for å legge sine private og halvprivate standarder innen et bestemt praksisfelt på bordet som grunnlag for en felles kritisk refleksjon og en satsing på et lokalt utviklingsarbeid ja da kan det virkelig begynne 8 Jfr. Polanyis begreper The tacit dimension (1967) og Personal knowledge (1964). 13

14 svinge! Gevinstene høstes raskt, både i form av et redusert konfliktnivå i det daglige arbeidet, opplevelser av meningsfullhet i jobben og i form av en bedre faglig praksis som kommer klientene til del! Hvis personalgruppen også tør å invitere representanter for de klientgrupper som de jobber med til en slik dugnad ja da optimerer man virkelig de oven nevnte mulighetene. Min erfaring av slike øvelser er at det resultat som kommer ut av dem, best lar seg sammenfatte og dokumenteres i hva som her er beskrevet som fagmodeller for enkelte praksisfelter. Man behøver selvfølgelig ikke alltid starte fra scratch i utarbeidelsen av slike fagmodeller. Hvis man sørger for at de egne allerede eksisterende mer eller mindre skjulte standardene kommer på bordet, og kombinerer det som da kommer for dagen med allerede utarbeidede fagmodeller innen området (f. eks. den som er nevnt i denne artikkelen), kan dette danne utgangspunktet for fagmodeller som skreddersys for den egne praksisen og de spesielle målgrupper man jobber med. Så vel praktisk erfaring som forskning viser - ikke uventet - at en framgangsrik bruk av den type lokalt utviklingsarbeid som jeg her har snakket om, helt og holdent er avhengig av at et vesentlig vilkår er oppfylt, nemlig at de personer som skal forvalte fagmodellen i praksis gis mulighet til å utvikle et eget eiendomsforhold til den modell som de skal forvalte i praksis. Den beste måten å få et slikt eiendomsforhold på, er selvfølgelig at man selv er med på å utvikle og/eller videreutvikle modellen i egen praksis. Da utvikler man ikke bare faget sitt, men også seg selv. Jeg har i et annet sammenheng slagordsmessig oppsummert en slik deltakerstyrt modell for kvalitetsutviklingsarbeid i formelen Å utvikles gjennom å utvikle (Nygren:1999b). Den store utfordringen Dette høres enkelt og greit ut. Men det er det jo ikke. Når vi utvikler og implementerer eksplisitte og åpne faglige standarder i det sosiale arbeidet, f. eks. i form av fagmodeller, så medfører dette samtidig at vi i forhold til oss selv og vår omverden tydeliggjør en rekke krav. Jeg snakker her om den type krav som fra klienter, publikum og representanter for andre fag kan synes forholdsvis selvfølgelige og rimelige. Men min erfaring er at dette er krav som skaper usikkerhet hos mange sosialarbeidere. De krav som jeg tenker på er blant annet: 1. Krav til DOKUMENTASJON og SYSTEMATISK OG MÅLRETTET arbeid 2. Krav til konkrete og åpne definisjoner av HVA det er som vi prøver å skape sammen med våre klienter i arbeidet vårt enten vi finner ut dette fra start eller i løpet av prosessen med klienten (f. eks. en ny innsikt hos en mor om hva hennes barn på 3 år trenger i form av omsorg, eller en annerledes relasjon i samarbeidet mellom mor og far rundt omsorgen av deres barn) 3. Krav til konkrete og åpne definisjoner av hvilke spesifikke KVALITETER som vi har TIL HENSIKT Å OPPNÅ i vårt arbeid - enten vi har disse hensiktene fra start eller får dem i løpet av prosessen med klienten (f. eks. hvilke innsikter om 3-åringers omsorgsbehov som vi ønsker skal oppstå hos en mor, eller hva som skal kjennetegne den samarbeidsrelasjon mellom mor og far som vi prøver å bidra til) 4. Krav til konkrete og åpne definisjoner av hvilke spesifikke KVALITETER som vi I REALITETEN OPPNÅR (f. eks. hvilke innsikter som faktisk oppstår hos en mor om 3- åringers omsorgsbehov, eller hva som kjennetegner den samarbeidsrelasjon mellom mor og far som utviklet seg) 5. Krav til en åpen dokumentasjon av SAMSVARET mellom det som vi har til HENSIKT til å skape og det vi FAKTISK klarer å skape sammen med våre klienter, kollegaer og samarbeidspartnere. Min erfaring er at de fleste sosialarbeidere som gis mulighet til å delta i den type prosesser vi snakker om her begjærlig vil gripe en slik sjanse. På tross av den nye kravstruktur som dette vil medføre i det daglige arbeidet. Men vi ser også eksempler på at noen mobiliserer en rekke 14

15 «forsvarsstrategier». Vanligvis skjer dette når den type krav som er eksemplifisert ovenfor blir synlige og oppfattes som en invasjon i det som man lært seg å definere som sin private profesjonelle sfære. I de beskyttelsesstrategier som da kan mobiliseres, krydres ofte argumentasjonen med følelsesmessig ladede ord som «menneskelig» og «umenneskelig». Tegn på en hver form for standardisering av det sosiale arbeidet som kan medføre en avprivatisering og åpen synliggjøring av og innsyn i den egne måte å drive sitt arbeid på, kan i slike situasjoner for eksempel avskrives som «firkantet og umenneskelig». Det som betegnes som «menneskelig» blir i slike sammenhenger ofte knyttet til det unike, til det særegne ved mennesker. Det som skiller mennesker fra hverandre blir selve utgangspunktet, ikke det som er felles for enkelte mennesker og grupper av mennesker som om det som er felles for mennesker ikke tilhørte det som er menneskelig. Dette fenomenet kommer ofte til uttrykk i sterkt følelsesladede former, selv i akademiske debatter og blant forskere i sosialt arbeid som selv kanskje aldri har satt sin fot i det sosiale arbeidets praksis. Det fenomen jeg snakker om er selvfølgelig i seg selv et uttrykk for en ideologisk diskurs om det enkelte mennesket som fullstendig unik og som utstyrt kun med unike egeninteresser atskilt fra andre unike individers særegne interesser, en ideologisk diskurs som ser ut til å ha vokst i styrke i takt med utviklingen av det postmoderne samfunnet. Overskridelsen: Ekte helhetssyn med respekt for det særegne Mine og mine kollegaers erfaringer gir imidlertid grunn til en stor porsjon optimisme. I det sosiale arbeidet ER det mulig å overskride denne kunstige motsetningen mellom det særegne og det generelle. For det første kan (og bør) strategiene og metodikken i arbeidet med å utvikle det sosiale arbeidets metoder bygge på det som binder mennesker sammen, det vil si på likheter og felles interesser og behov. Kvalitetstenkningen i det sosiale arbeidet bør etter min mening ha en kollektivistisk «ideologi» i bunnen. Og som sosialarbeidere burde vi klare å ta utgangspunkt i likheter og i det generelle. Når dette er sagt, er det like viktig å understreke at det kollektivistiske og generelle må sikre rammene for et innhold, der respekten for det individuelle og det særegne hos så vel klient som den enkelte sosialarbeideren står i fokus. Som enkelt sosialarbeidere må jeg altså gis tilstrekkelig individuell frihet til å utføre mitt arbeid med klienter innenfor de standarder i fagmodellen som skal sikre minimumskravene til kvalitet. Dette betyr imidlertid ikke at spørsmålet om kvaliteten i tjenestene til den enkelte klient er en privatsak mellom meg som sosialarbeider og min klient. Om, og i tilfelle hvordan, jeg i samspillet med min klient sikrer den «avtalte kvaliteten», det er i høy grad interessant ikke bare for klienten men også for ledelsen og mine kollegaer som deltar i praksisfellesskapet på arbeidsplassen. For å oppnå den ønskede kvaliteten i de tjenestene vi tilbyr våre klienter, bør de praktiske strategiene våre altså være dypt fundamentert i et ekte helhetssyn. Dette representerer en viktig utfordring for mange av oss som arbeider innen helse- og sosialsektoren. Både i teori og praksis må vi på alvor klare å ta spranget fra det som i realiteten ofte er en tradisjonell individualistisk tilnærming (selv om metodikken f. eks. er nettverksarbeid) i retning mot en ekte helhetstenkning. I en slik overskridende diskurs må vi erkjenne at faglige minstestandarder faktisk skal tas i bruk uavhengig av hva den enkelte sosialarbeideren måtte ha av spesielle «ekstrakvalifikasjoner» innen området. Vi må lære oss å se våre kollegaers særegne og spesielle ekstrakvalifikasjoner som noe som kommer utenpå, eller i tillegg til, de kvalifikasjonene som de felles forpliktende standardene krever. Tilbake til de tre dilemmaene De tre dilemmaene i sosialt arbeid som jeg tidligere adresserte ble innledningsvis formulert som generelle og abstrakte fenomener. Med hjelp av et Case, i form av en konkret fagmodell for sosialfaglige utredninger av barn og familier, har jeg så gjennom hele artikkelen prøvd å belyse de tre dilemmaenes konkrete kjennetegn - slik disse kjennetegnene viser seg i møtet 15

16 med en fagmodell som ble konstruert bl.a. for å overleve et slikt møte med hederen i behold. Så blir spørsmålet: hva har vi lært av denne øvelsen? Hva har vi lært om de tre dilemmaenes konkrete egenskaper? Hva har fagmodellen og premissene for dens tilkomst og bruk lært oss om sosialarbeiderens og det sosiale arbeidets muligheter å manøvrere i kryssilden fra de tre dilemmaene? Det er opp til leseren å reflektere over disse spørsmålene. Jeg vil imidlertid kun avslutningsvis i stikkord peke på noen temaer som kunne være utgangspunkt for en fortsatt diskusjon om hva vi muligens kan ha lært. La oss derfor først kort gjenta spørsmålsstillingene knyttet til de tre dilemmaene: Det ideologiske dilemmaet: Hvor skal den enkelte sosialarbeideren plassere seg og sine profesjonelle innsatser og egne ideologiske standpunkter når han selv deltar i den runddans av dominerende ideologiske diskurser som samfunnet daglig byr opp til? Det sosiale arbeidets Janus-ansikt: Hvordan skal vi som sosialarbeidere håndtere det faktum at sosial kontroll og tvangstiltak ofte går hånd i hånd med støttende og hjelpende tiltak? Forholdet mellom det generelle og det særegne: Hvordan skal vi som sosialarbeidere håndtere kravet på balanse mellom det generelle og det særegne i kryssilden mellom kravene på likebehandling og bruk av generelle metoder på den ene siden, og kravene til individuelle hensyn og erkjennelse av den enkelte klients særegenhet på den andre siden? Når vi som i dette tilfellet bruker ett konkret case for eksplorering av de tre dilemmaene, slår det meg bl. a. at mange tråder går på tvers mellom de tre dilemmaene. De trådene som jeg i første hand tenker på her, er de tråder som berører mer eller mindre offensive strategier for å håndtere de tre dilemmaene i praksis sosialt arbeid. Følgende stikkordsliste over slike tråder på tvers kan kanskje tjene som triggere for en fruktbar diskusjon: Lokale ideologiske plattformer som forsvar og motild en strategi å tenke på? Vi klassifiserer og diagnostiserer i sosialt arbeid, selv om vi ikke liker disse ordene! Eksplisittgjøring, synliggjøring, systematisk dokumentasjon og offentliggjøring av grunnlaget for profesjonell praksis som alternativ til skjulte ideologier, kontrollfunksjoner, diagnoser, hensikter/mål og standarder - for å åpne opp for innsyn og klientinnflytelse, etisk og metodisk prøvbarhet, kritisk refleksjon og systematisk kvalitetsutvikling Nødvendigheten av en erkjennelse av at vi i realiteten daglig tar i bruk en rekke private, halvprivate og felles standarder for å løse våre oppgaver i det sosiale arbeidet, uansett om vi reflekterer over dem og erkjenner dem som standarder eller ikke Likheter mellom mennesker tilhører også det menneskelige! Standardisering for å holde mer eller mindre tilfeldige og private ideologier i tømmene Ærlighet varer lengst: tydeliggjøring av den egne rollen, dens janus-ansikt og deltakelse i samfunnets ideologiske runddans Åpenhet og avprivatisering til fordel for en fellesskapsgjøring for å lære av hverandre og muliggjøre innsyn fra kollegaer, klienter og offentligheten Å alltid være i kontinuerlig bevegelse og aldri stivne i ferdige standarder: kontinuerlig deltakerstyrt kvalitetsutvikling som en innbygget og naturlig del i det sosiale arbeidet Risiko for ubevisst middelstyring ved manglende erkjennelse av vår daglige bruk av standarder Bevisst teori- og målstyring framfor middelstyring og metode-fetisjisme Helhetssyn for å fremme rettsikkerhet og å motvirke sorthvitt tenkning: å tørre å erkjenne både likheter og forskjeller mellom mennesker og deres livsvilkår og å ta de teoretiske og metodiske konsekvensene av dette Nødvendigheten av et konkret eiendomsforhold til de metoder og standarder som man skal forvalte i praksis 16

17 Litteratur Bourdieu,P. (1980): The logic of practice. Stanford univ. Press. Bourdieu,P. (1994): Kultursociologiska texter. Stockholm: Brutus Østlings bokförlag. Bourdieu,P. (1995): Distinksjonen: en sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo: Pax forlag. Broady,D. (1991): Sociologi och epistemologi. Om Pierre Bourdieus författarskap och den historiska epistemologin. Stockholm: HLS förlag. Daniels, Harry ed. (1998): An Introduction to Vygotsky. London och New York: Routledge. Eliasson, R. & Nygren, P. (1990): Från vanvett till relationsproblem. I Goldberg, T. (red): Samhällsproblem. Lund: Liber förlag. Leontyev, A.N. (1981): Problems of the development of the mind. Moscow: Progress Publishers. Leontiev, Aleksej (1986): Verksamhet, medvetande, personlighet. Göteborg: Fram bokförlag. Nygren, P. (1999a): Professionel omsorg for børn og familier fra teori til værktøy. København: Dansk Psykologisk Forlag. Nygren, P. (1999b): Udvikling og kvalitet i psykosocialt arbejde. København: Dansk Psykologisk Forlag. Polanyi,M. (1964): Personal Knowledge. New York. Polanyi,M. (1967): The Tacit dimension.london. Therborn, G. (1981): Maktens ideologi og ideologiens makt. Lund: Zenit förlag. Vygotsky, Lev S. (1978): Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. London: Harvard University Press Vygotsky, Lev S. (1982): The collected works of L.S. Vygotsky. Vol 1. New York. Vygotskij, Lev S. (2001): Tänkande och språk. Göteborg: Daidalos. 17

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN

Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Oslo kommune Barne og familieetaten Aline og Frydenberg barnevernsenter FAMILIEAVDELINGEN Organisasjon og drift 4 familieleiligheter for : Familiehuset Akuttplassering Utredning STYRK, styrking av foreldrekompetanse

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Veiledning til utviklingssamtale

Veiledning til utviklingssamtale Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Elisabeth Backe-Hansen og Kari Næs (red.) Bedre barnevern. Teori og metode i praktisk barnevern

Elisabeth Backe-Hansen og Kari Næs (red.) Bedre barnevern. Teori og metode i praktisk barnevern Elisabeth Backe-Hansen og Kari Næs (red.) Bedre barnevern Teori og metode i praktisk barnevern TANO A.S. 1989 Innholdsfortegnelse Innledning av Kari Næs og Elisabeth Backe-Hansen 11 1 De økonomiske og

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning

Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning 1 Standardkontrakt for veiledning i Norsk Psykologforenings spesialistutdanning Parter: Veileder og psykolog -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer