BEHANDLINGSLINJE TIL VOKSNE PASIENTER MED HJERNESVULST Maske, trakeostomi og hjemmerespirator Prosjektets arbeidsområder og resultater 70 % 60 % 50 %

Transkript

1 10 år med POP Her finner jeg oversikt over inhalasjonsmedisiner og bruk av disse. Er det noe informasjon om kols og seksualitet her? Min far ønsker å trene. Er det noen tilbud i kommunen nå? BEHANDLINGSLINJE TIL VOKSNE PASIENTER MED HJERNESVULST Maske, trakeostomi og hjemmerespirator Prosjektets arbeidsområder og resultater Videreutvikling av behandlingslinjen Oversikt over inhalasjonsmedisiner, seksualitet, trening og rehabilitering. Analyse av spørreundersøkelsen 2013 En kvalitativ spørreundersøkelse blant helsepersonell og pasienter viser at det er behov for behandlingslinje for kols. OPPFØLGING BEHANDLING I hvilken grad ville du ha tatt i bruk en behandlingslinje for kols? Lagt ut informasjon i Praksisnytt, ett nettsted for fastleger. Sendt informasjonsskriv til ledere ved medisinsk avdeling SSHF. 70 % HVA SKJER MED MEG NÅ? UTREDNING 60 % w I stor grad I svært stor grad Kommune INNFØRING AV ERAS-PROTOKOLL FOR COLORECTAL CANCER VED SØRLANDET SYKEHUS, KRISTIANSAND r vår sva en På i deg e inn n v gir måle ledd i n. je rs spø hvert ngslin no f. li and.ssh beh www e S Sykepleier Lege Metode Våren 2013 ble det nedsatt en prosjektgruppe for ERAS, i første omgang for å innføre prinsippene ved all colorectal kirurgi ved avdelingen i Kristiansand. Gruppen var tverrfaglig med bred representasjon fra sykepleiere, kirurg, anestesilege og fysioterapeut. Pasientforløp ble definert, protokoller for anestesi, preoperative forberedelser samt postoperativ mobilisering ble utviklet. Videre ble det laget et lett forståelig informasjonshefte til pasientene. Alle faggrupper ble løpende involvert gjennom deltagelse i prosessarbeidet og gjennom undervisninger. Spesielt ble det fokusert på polikliniske forundersøkelser og preoperativ informasjon. Avdelingen var klar for oppstart tidlig i Grundig opplæring ble gitt og fire sykepleiere fikk ansvar for de polikliniske forundersøkelsene. Resultater Nesten alle pasienter med colorectal cancer er inkludert i ERAS-protokollen. Av praktiske grunner har det vært vanskelig med forundersøkelser for enkelte langveisfarende pasienter samt ø-hjelpspasienter. Median postoperativ liggetid ved colon cancer er redusert fra 6 til 4 dager, for rectum cancer fra 8 til 6 dager. Utskrivelse tredje postoperative dag er nå regelen ved laparoskopiske colonreseksjoner hos ellers rimelig oppegående pasienter. Pasienttilfredshet er dokumentert ved oppfølgingssamtaler per telefon og ved regelmessige postoperative kontroller to uker etter utskrivelse. Sykehus Spørreundersøkelsen fra 2013 blir tilgjengelig fra januar 2015 på sshf.no/kols 12 Bakgrunn ERAS-prinsippene får stadig større fotfeste innen kirurgisk behandling både internasjonalt og i Norge. Prinsippene er utarbeidet for at pasienter skal komme seg raskere etter kirurgiske inngrep og unngå komplikasjoner. s? jøre et? al g re d a sk gjø res? Hv skal t gjø em l de e Hv r ska sid Nå nee på Kvalitet på smertebehandling 10 8 ved kirurgiske sengeposter Sørlandet sykehus Er 6det behov for bedre smertebehandling ved Sørlandet sykehus? Smerter hos pasienter4 N=160 SMERTE I RO Tversnittsundersøkelse på smerte i ro og 2 bevegelse målt ved NRS (Numeric Rating Scale 0 16 % 11 % SMERTE I BEVEGELSE NRS % NRS % NRS % NRS 6-10 høy kompetanse NRS 4-5 NRS % Røntgen thorax Hva må jeg tenke på ved røntgen thorax på stue? Bruker Behandlingslinjen finner du på: Noe 0% Muntlig og skriilig pasient/ pårørende informasjon under hele forløpet - Tilgjengelig kontaktlege og ressurssykepleier på sykehuset - Tilbud om kreekoordinator og andre instanser i kommunene - Tilstrebe forløpssder: vurdering av henvisning: 5 dager, oppstart utredning: 10 dager, oppstart behandling: 20 dager Ett knips som krever I liten grad 10 % MÅLENE SKAL NÅS GJENNOM FØLGENDE TILTAK: - Lengst mulig overlevelse - Best mulig funksjonsstatus - Best mulig livskvalitet - Best mulig støøe og oppfølging pasie og pårørende l pasient I svært liten grad 40 % 20 % Nevrologisk Avdeling VI JOBBER FOR AT VÅRE PASIENTER SKAL OPPNÅ: 50 % 30 % «Vårt hovedmål er å forbedre og sikre pasientforløpet til voksne pasienter med hjernesvulst, slik at de føler seg ivaretatt hos oss» HENVISNING Ny behandlingslinje for brukere, hjelpere og pårørende Prosedyrer, retningslinjer, håndbøker og pasientinformasjon for personer Implementering av behandlingslinjen med underventilering, er nå samlet på ett sted. Undervist over 200 helsepersonell fra 25 av 30 kommuner i Aust - og Vest Agder. Behandlingslinjen finner du på: Kompetanse og rutiner N=134 KOMPETANSE Spørreundersøkelse blant sykepleiere Rett behandling - på rett sted- til rett tid Hvor kan jeg lære mer om røntgen thorax? Forebygging Symptomer Fast-track forløp for protesekirurgi Forløpet består av god pasientinformasjon og effektiv tverrfaglig samhandling. Dette gir forutsigbarhet og trygghet for pasientene, nedsatt risiko for komplikasjoner og raskere rekonvalesens. Røntgen thorax i overkant Ved SSHF foretas det årlig. av røntgen thorax ¼ av disse blir tatt i seng. ved Røntgen thorax gjøres i utredning av mulig sykdom lunger og mediastinum, inkludert hjertet. STRUKTUR RESSURSPERSONELL Henvisning Vurdering Forundersøkelse Behandling Oppfølging Stressmedisinsk behandlingsprogram FOR STÅ n thorax E-læringskurs i Røntge Målgruppe: ger Radiografer og radiolo Innhold: Anatomi/ fysiologi Diagnostikk Patologi Bildekvalitet eringsteknikk Posisjonerings- og ekspon bildetakingen Hva er oppnådd? Vi har oppnådd videre thorax. Læringsmål patologiske tilstander i i, fysiologi og de mest aktuelle kelse av thorax i seng. Øke kunnskapen om anatom ved en røntgenundersø Hvordan optimalisere Hva er gjort? Vi har deltatt på kurs, hospitert og gjennomført litteratursøk. Vi har utarbeidet dokumenter som brukes i behandlingsp rogrammet. Vi har jobbet med planlegging og organisering av behandlingsprogrammet. Vi har i løpet av 2014 rekruttert pasienter og gjennomført to behandlingsprogram. Vi har innhentet tilbakemeldin ger fra pasienter og ansatte som har deltatt i behandlingsp rogrammene. Optimal smertelindring er i fokus. Det vektlegges tidlig selvstendighet i daglige aktiviteter. Opptreningen starter operasjonsdagen. Etter utskrivelse er det viktig å være fysisk aktiv, både for det nye leddet og for din generelle helsetilstand. Samlerapport Prosjekt optimalt pasientforløp, POP 28. november 2014 Enhet for Utvikling & Utdanning, Organisasjonsavdelingen GODTA REGULERE Enkelt, men ikke lett. kompetanseheving. Vi har oppnådd en felles forståelse av innhold og foreløp i behandlingsprogrammet ved hjelp av møter og utarbeidede dokumenter. Vi har hatt tilstrekkelig utstyr og dokumenter til å gjennomføre behandlingsprogram. Vi har avholdt to av tre behandlingsprogram som vi hadde satt oss som Vi har fått konstruktive mål. og positive tilbakemeldin ger fra pasienter og ansatte som har deltatt og holdt behandlingsprogram. Hva er veien videre? Vi ønsker å øke erfarings-ni vået vårt gjennom å holde f lere Stressmedisinsk behandlingsp rogram. Vi vil jobbe med å avklare de utfordringer vi står ovenfor, og eventuelt endre struktur på behandlingsp rogrammet fra overnatting til dagtilbud. Vi vil ta til oss tilbakemeldin ger fra pasienter og ansatte og jobbe mot å forbedre oss. Vi har som mål å avholde fl ere behandlingsprogram i

2

3 Innhold POP nr Prosjekt tittel Side 1 Behandlingslinje til voksne pasienter med hjernesvulst 2-16 Implementering av ERAS og utarbeidelse av 2 behandlingslinje for colorectalcancer Kvalitet i alle ledd Fast-track protesekirurgi Behandlingslinje for maske, trakeostomi og 4 underventilering Stressmedisinsk behandlingsprogram Behandlingslinje for kols på Agder Kvalitet på smertebehandling ved kirurgiske sengeposter 7 SSHF E-læringskurs om røntgen thorax for Radiologisk avdeling Ambulerende akutteam i Lister et mulighetsstudie

4 Sluttrapport for POP gruppe 1 Behandlingslinje for voksne pasienter med hjernesvulst Navn deltakere i prosjektet: Arbeidsgruppe: Eli Torgrimsen, prosjektleder, sykepleier Nevrologisk avdeling SSK Atle Eide Hansen, fagansvarlig, overlege med spesialkompetanse i kreftomsorg Nevrologisk avdeling Agno Ødegård, enhetsleder Nevrologisk avdeling SSK Linda Hanisch, ressurssykepleier i kreftomsorg Nevrologisk avdeling Reidun Scherpf, brukerrepresentant Referansegruppe: Martin Weisshaar, avdelingsleder Nevrologisk avdeling SSK Agno Ødegård, enhetsleder Nevrologisk avdeling SSK Rene van Helvoirt, overlege Senter for Kreftbehandling SSK 3

5 1. Sammendrag Kort oppsummering av prosjektet med oppnådde resultater Nevrologisk avdeling SSHF ønsket kvalitetsforbedring av pasientforløpet til pasienter med hjernesvulst. Det ble derfor søkt POP midler for å kunne utarbeide en behandlingslinje. Arbeidet er gått over to år og er nå ferdigstilt. Behandlingslinje (BHL) til voksne pasienter med hjernesvulst er blitt en detaljert plan for pasienter med hjernesvulst som skal beskrive helsetjenestene gjennom hele pasientforløpet. Det ble foretatt en spørreundersøkelse før arbeidet med BHL som viste at pasienter som har fått en alvorlig diagnose som hjernesvulst har ønske og behov for mer informasjon og faste kontaktpersoner. I prosessen med utarbeidelse av BHL er det innført en rekke forbedringstiltak på Nevrologisk avdeling, blant annet utarbeidelse av Pasientens informasjonsmappe og forbedret rutiner på tildeling av kontaktlege og ressurssykepleier. BHL ble implementert Ut i fra stikkprøve etter implementering er det bedring, men undersøkelsen viser at det fortsatt er viktig for avdelingen å arbeide videre med tiltakene. 2. Bakgrunn/problemstilling Bakgrunn Nasjonal kreftstrategi ( ) er lagt til grunn for utvikling av tjenestetilbud til kreftpasienter. SSHF har som målsetting å være det beste områdesykehuset i HSØ innen kreftbehandling og i den forbindelse ble det utarbeidet spesifikke delplaner. Nevrologisk avdeling SSK har utarbeidet Delplan for Kreft i sentralnervessytemet. Under utarbeidelsen av delplanen, ble det bemerket flere flaskehalser i pasientforløpet og det ble beskrevet ulike tiltak for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i pasientforløpet. Behandlingslinje som beskriver pasientforløpet var et av tiltakene for å oppnå bedre ivaretakelse, behandling og oppfølging av pasientene. Problemstilling 1. Vil en behandlingslinje for voksne pasienter med hjernesvulst forbedre kvaliteten på ivaretakelsen, behandlingen og oppfølgingen gjennom pasientforløpet? 2. Har pasientene har fått tilfredsstillende informasjon om sykdom og behandling? 3. Har pasientene har fått tildelt kontaktlege og ressurssykepleier? 3. Målgruppe Målgruppen for behandlingslinjen er voksne pasienter med hjernesvulst, ICD-10: C71: Ondartet svulst i hjerne C79.3: Metastase i hjerne og hjernehinner D33: Godartet svulst i hjerne og andre deler av sentralnervesystemet D43: Svulst med usikker eller ukjent malignitetspotensiale i hjerne og sentralnervesystem 4. Hensikten med prosjektet, hva ønsker vi å oppnå? Hovedmål Nevrologisk avdelings mål er å forbedre og sikre pasientforløpet til voksne pasienter med hjernesvulst slik at de opplever seg ivaretatt, får best mulig behandling og oppfølging. Resultatmål 1. Alle voksne pasienter med hjernesvulst og deres pårørende får tilfredsstillende muntlig og skriftlig pasient og pårørende informasjon. 4

6 2. Alle voksne pasienter med hjernesvulst får tildelt kontaktlege med spesialkompetanse innen kreftomsorg og ressurssykepleier i kreftomsorg 5. Metode BHL er kunnskapsbasert, dvs at kunnskapsgrunnlaget er forskning, brukerkunnskap og erfaringskunnskap. Referanseliste, se vedlegg II Brukerrepresentant har deltatt og bidratt med erfaringer og kunnskap i utarbeidelsen av BHL. BHL har vært til høring hos eksperter på faget, jf. Referansegruppen i prosjektet Litteratur søk Det er gjort litteratursøk på om det finnes nasjonale eller internasjonale behandlingslinjer til pasienter med hjernesvulst, se vedlegg I Dansk retningslinje: Pakkeforløb for kræft i hjernen, danner grunnlag for denne behandlingslinjen. Spørreskjema Vi hadde en hypotese om at pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst ikke fikk tilfredsstillende informasjon om sykdommen og behandlingen og at pasientene ikke fikk faste kontaktpersoner på Nevrologisk avdeling. På bakgrunn av dette er det gjort to spørreundersøkelser til pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst som venter på operasjon, en undersøkelse før BHL og en stikkprøve etter implementering av BHL, se vedlegg III Det er valgt en kvantitativ design med utarbeidelse av et spørreskjema. Spørreskjemaet består av 22 lukkede spørsmål og et åpent avslutningsspørsmål. Det er ikke søkt Regional etisk komité (REK), da undersøkelsen ansees som fagutvikling på avdelingen. Inklusjonskriteriene var at pasientene var inneliggende på Nevrologisk avdeling med begrunnet mistanke om hjernesvulst og ventet på operasjon. Informantene fikk skriftlig og muntlig informasjon om undersøkelsen og at deltakelse var frivillig. Spørreskjemaet har resultert i 9 besvarelser før implementering av BHL og 5 etter implementering av BHL. Pasienter som har fått en alvorlig kreftdiagnose er ofte i en fase det kan være vanskelig å svare på et spørreskjema, dette kan ha hatt innvikning på besvarelsen. Pasientene er spurt om de fikk muntlig og skriftlig informasjon om sykdommen og om behandlingen. Det kan synes som om pasientene har misforstått spørsmålene og vi har derfor valgt å legge frem svarene på om de hadde fått muntlig og skriftlig informasjon om sykdommen. Skjemaene ble gjennomgått og presentert i søylediagrammer, se vedlegg III og IV Målinger Konkrete målinger, se vedlegg IV 6. Gjennomførte tiltak for å oppnå resultatmål 1. Alle skal få muntlig og skriftlig informasjon i form av Pasientens informasjonsmappe Undersøkelsen viste at alle fikk muntlig informasjon og 4 av 5 fikk skriftlig informasjon. Før implementering av behandlingslinjen viste forrige undersøkelse at kun 2 av 9 pasienter fikk skriftlig informasjon, så det er blitt en stor forbedring. 2. Alle skal få tildelt kontaktlege og ressurssykepleier før operasjon Undersøkelsen viste imidlertid at bare 3 av 5 svarte at de fikk navn på kontaktlege og 2 av 5 fikk navn på ressurssykepleier. 5

7 Før implementering fikk 5 av 9 navn på kontaktlege og 3 av 9 navn på ressurssykepleier. 7. Konkrete resultat Har vi nådd resultatmålet? Konkrete resultater se vedlegg IV Vi mener at spørreundersøkelsene har vist at pasienter har behov for muntlig og skriftlig pasient og pårørende informasjon. Undersøkelsene viste også at faste kontaktpersoner har stor betydning, dette samsvarer med erfaringer vi har gjort oss på avdelingen og opplysninger fra brukerrepresentant. Resultatene etter implementering av BHL og dermed innføring av tiltakene som utlevering av Pasientens Informasjonsmappe og tildeling av kontaktpersoner til alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst viste imidlertid at det fortsatt er noen pasienter som opplever at de ikke har fått skriftlig informasjon og heller ikke har fått kontaktlege og ressurssykepleier. Årsaken til at pasientene ikke har fått navn på kontaktlege før operasjonen, er at ressurssykepleier skal fordele kontaktlege og det kan ta tid før legene bekrefter forespørselen. Man kan ikke trekke sikker konklusjon på grunnlag av så få besvarelser, men det gir nyttige data for oss å arbeide videre med. Andre forbedringstiltak Alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst skal inkluderes i BHL Alle pasienter med hjernesvulst registreres i et registreringsskjema. Registreringsskjemaet har flere variabler og er en kvalitetsindikator. Registreringsskjemaet har også en arkivfunksjon. Det er dannet en tumorgruppe med to overleger, to LIS leger og en ressurssykepleier i kreftomsorg. Tumor gruppen er representert i Multi-Disiplinært-Team. Det er ansatt en ressurssykepleier i kreftomsorg i 20 % stilling. Det er søkt om ytterligere 10 % i budsjettet for Torsdag er blitt fast poliklinisk dag for pasienter med hjernesvulst. MBT har møter hver 3. onsdag Læring og mestringskurs, februar for lavgradige svulster og september for høygradige svulster Det jobbes med å opprette et dagtilbud på Senter For Kreftbehandling Det jobbes med å opprette likemannsarbeid. 8. Videre utfordringer Behandlingslinjen er implementert på Nevrologisk avdeling. Utfordringen er at BHL skal bli kjent og brukes i kommunehelsetjenesten og av pasienter og pårørende. For å spre kunnskap om BHL har vi skrevet et innlegg om BHL i Praksisnytt (fastleger). Brosjyre er sendt til Pleie og omsorgskontor i alle Agders kommuner. Pasientene får Informasjonsmappe med informasjonsbrosjyre om BHL. Nettadresse: En annen utfordring er at BHL stadig må til enhver tid være oppdatert. Den siste, men kanskje største utfordringen er at helsepersonell på Nevrologisk avdeling opprettholder at alle pasienter med begrunnet mistanke om hjernesvulst skal inkluderes i BHL og følge alle rutiner, retningslinjer og prosedyrer som er beskrevet. 6

8 Vedlegg I Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Behandlingslinje til voksne pasienter med hjernesvulst Finnes det nye retningslinjer for hjernesvulst / gliom? Eli Torgrimsen Eli.torgrimsen@sshf.no Tlf 3998 Anita Saur Haukvik Database/ressur Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet s: Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: Kommentarer: Hjernesvulst, gliom 0 treff Database/ressurs: Kunnskapsbaserte prosedyrer utviklet innenfor det Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: 0 Kommentarer: Hjernesvulst, gliom Database/ressurs: Kunnskapsbaserte prosedyrer utviklet i andre land a) b) c) Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: Kommentarer: a) Hjärntumör b) Tumor, brain tumour, glioma c) Tumor, brain tumour, glioma d) a) 0 treff b) 0 treff c) Database/ressurs: Norskspråklige retningslinjer 7

9 Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: Kommentarer: Helsebiblioteket.no» Retningslinjer» Kreft Ingen relevante Database/ressurs: Guidelines International Network (G-I-N): Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: Kommentarer: Gliomas, brain tumor, brain tumour 2 relevante, 1 for gammel Database/ressurs: Dato for søk: Søkehistorie: National Institute for Health and Clinical Excellence (UK): a) Tumor, brain tumour, glioma Antall treff: 72 treff, 2 relevante: Improving Outcomes for People with Brain and Other CNS Tumours NICE guidance set to improve services for patients with brain & other CNS tumours Kommentarer: Database/ressurs: Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: Dansk Center for Kliniske Retningslinjer hjernetumor 0 godkjente retningslinjer, men en artikkel om psycososial støtte til pårørende med primær malign hjernetumor i et palliativt forløp. Denne artikkelen er relevant for deler av BHL psyksoc_st_tte_malign_tumor_litteraturs_gt_omr_de.pdf (lim inn hele) Kommentarer: (Ikke godkjent som retningslinje)resultatet af en systematisk litteratursøgning kan være, at der ikke er udført tilstrækkelig forskning på området til at danne grundlag for en klinisk retningslinje.det betyder ikke, at arbejdet er spildt. Det er vigtigt at få identificeret områder med behov for yderligere forskning, og det 8

10 er væsentligt at få afdækket, hvad der foreligger af viden inden for et område.hvis I har foretaget en litteratursøgning, som ikke har kunnet danne grundlag for en klinisk retningslinje, opfordrer vi til, at I udfylder skabelonen (som findes manualer og skabeloner), og sende den til sjh@kliniskeretningslinjer.dk. Så offentliggør vi jeres beskrivelse herunder, så andre kan få glæde af jeres arbejde og ikke forsøger at lave samme litteratursøgning. Database/ressurs: Dato for søk: Søkehistorie: Antall treff: Kommentarer: Best Practice: Brain tumour (foreløpig ikke tatt med i referanselista) ( NCCN clinical practice guidelines in oncology: central nervous system cancers(external link)) Google, om pakkeforløb: 2 artikler i Danish medical journal, funnet via sammendragsartikkel i Ugeskrift for Læger: Pakkeforløb for kræft i hjernen: 9

11 Vedlegg II Referanser (1) Sundhedsstyrelsen, Pakkeforløb for kræft i hjernen Hentet : (2) Emilie Lund Laursen og Birthe Krogh Rasmussen. A brain cancer pathway in clinical practice. Danish medical journal, 2012 Hentet : 4.PDF (3) Emilie Lund Laursen og Birthe Krogh Rasmussen. Work-up times in an integrated brain cancer pathway. Danish medical journal, 2012 Hentet : PDF (4) Emilie Lund Laursen og Birthe Krogh Rasmussen. Pakkeforløb for kræft i hjernen medfører accelereret diagnostikk. Danish medical journal, 2012 (5) Das Portal der wissenschaftlichen Medizin Leitline der Deutschen Gesellschaft fur Neurologie. Hentet : (6) NCCN Guidelines Central Nervous System Cancers Hentet : (7) Service guidance for improving outcomes for people with brain and other central nervous system tumours. National Institute for Healt and Clinical Exellence. UK 2006 Hentet : Kortversjon: NICE guidance set to improve service for patient with brain & other CNS tumours National Institute for Healt and Clinical Exellence. UK (8) Helse-og omsorgsdepartementet. Nasjonal kreftstrategi Sammen-mot kreft. Hentet (9) Storstein A, Helseth E, Johannesen TB, Schellhorn T, Helvoirt Rv. Høygradige gliomer hos voksne. OppsumertTidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: Hentet : 10

12 Vedlegg III Spørreskjema. SPØRRESKJEMA TIL INNELIGGENDE PASIENTER MED HJERNESVULST SOM VENTER PÅ OPERASJON/ANNEN BEHANDLING Vi er i gang med POP-prosjektet der det skal utarbeides en behandlingslinje til pasienter med hjernesvulst. I forbindelse med det har vi utarbeidet et spørreskjema som vi ønsker at inneliggende pasienter med hjernesvulst som venter på operasjon/annen behandling skal svare på. Hovedfokus i spørreskjemaet er opplevelse av tilfredshet knyttet til muntlig og skriftlig informasjon. Vi ønsker at pasienten skal få spørreskjemaet og fylle det ut siste dag av oppholdet. Både pas. med nyoppdaget hjernesvulst/metastaser og de med recidiv som venter på operasjon er aktuelle til å svare For å markere at pas. har svart på spørreskjema, skriv det under frittstående forordninger i pasientens BP Spørreskjemaet leveres til Eli Ved spørsmål kontakt Eli, Kristine H., Halldis eller Agno Sett kryss: Mann: Kvinne: Oppgi: Alder: Dato: 1. Fikk du muntlig informasjon da du hadde fått beskjed om at du hadde hjernesvulst? a. Om sykdommen? Sett kryss: Ja: Nei: Forstod du informasjonen som ble gitt? Sett kryss: Ja: Nei: Dersom du har svart ja, i hvilken grad hadde du nytte av informasjonen? Svært god Svært dårlig Sett kryss: b. Om behandlingen? Sett kryss: Ja: Nei: Forstod du informasjonen som ble gitt? Sett kryss: Ja: Nei: 11

13 Dersom du har svart ja, i hvilken grad hadde du nytte av informasjonen? Svært god Svært dårlig Sett kryss: Fikk du skriftlig informasjon da du hadde fått beskjed om at du hadde hjernesvulst? a. Om sykdommen? Sett kryss: Ja: Nei: Forstod du informasjonen som ble gitt? Sett kryss: Ja: Nei: Dersom du har svart ja, i hvilken grad hadde du nytte av informasjonen? Svært god Svært dårlig Sett kryss: b. Om behandlingen? Sett kryss: Ja: Nei: Forstod du informasjonen som ble gitt? Sett kryss: Ja: Nei: Dersom du har svart ja, i hvilken grad hadde du nytte av informasjonen? Svært god Svært dårlig Sett kryss: Fikk nærmeste pårørende tilbud om å være med når du fikk informasjon? Sett kryss: Ja: Nei: 4. Opplevde du at du fikk være delaktig i avgjørelser i forbindelse med behandlingen som ble anbefalt deg? Sett kryss: Ja: Nei: Dersom du har svart ja, i hvilken grad hadde det betydning for deg? Svært liten Svært stor Sett kryss: Opplevde du ventetiden på operasjon som belastende? Sett kryss: Ja: Nei: Dersom du har svart ja, i hvilken grad opplevdes det belastende for deg? Svært liten Svært stor Sett kryss:

14 5. Fikk du navn på oppfølgende lege og ressurssykepleier i kreftomsorg under oppholdet? Oppfølgende lege: Ja: Nei: Ressurs spl. i Ja: Nei: kreftoms.: Dersom du har svart ja, i hvilken grad hadde det betydning for deg? Svært liten Svært stor Opp.lege.: R.spl.: I hvilken grad synes du at du møtte samme lege og samme sykepleier ved visittgang under oppholdet? Svært liten Svært stor Samme lege: Samme spl.: I hvilken grad hadde det betydning for deg å møte samme lege og samme sykepleier ved visittgang? Svært lite Svært mye Sett kryss: Hvordan opplevde du deg ivaretatt på Nevrologisk avdeling totalt sett? Svært dårlig Sett kryss: Svært bra Hva synes du kan forbedres? Egne kommentarer: Takk for tilbakemeldingen! Hilsen Nevrologisk avdeling. 13

15 Vedlegg IV Resultater fra spørreundersøkelsen Resultater fra spørreundersøkelsen som ble foretatt hos personer med nyoppdaget svulst i hjernen. Undersøkelsen ble gjort hos innlagte pasienter som ventet på operasjon i perioden mai - september informanter/pasienter, 5 menn og 4 kvinner. Behandlingslinjen ble implementert Det ble foretatt en stikkprøve med samme spørreskjema i perioden mai til oktober 2014 med 5 informanter, 3 menn og 2 kvinner Ja Nei Ubesvart Fikk du informasjon om sykdom på det tidspunkt du fikk diagnosen hjernesvulst? Muntlig Skriftlig 2 av 9 fikk skriftlig informasjon, 6 fikk ikke skriftlig informasjon og en svarte ikke o de 2 som fikk skriftlig informasjon forstod informasjonen 7 av 9 fikk muntlig informasjon, en fikk ikke og en svarte ikke o 6 av de 7 som fikk muntlig informasjon sa de forstod den muntlige informasjonen o 2 av 7 sa de i mindre grad hadde nytte av den muntlige informasjonen Alle anga at de syntes informasjonen var god til svært god. 2 av 7 svarte at de i mindre grad hadde nytte av den muntlige informasjonen. 6 av 8 pasienter sier at de nærmeste pårørende fikk tilbud om å delta når informasjon ble gitt, 1 husker ikke 5 av 8 pasienter svarte at de syntes at de fikk være delaktige i avgjørelser om behandlingen, 1 svare blankt. Alle disse 5 svarte at det hadde betydning eller svært stor betydning. 7 av 9 opplevde ventetid på operasjon som belastende eller svært belastende (1 svarte blankt på dette) Fikk du navn på ressurs sykepleier og kontaktlege under oppholdet? Ja Nei 0 Sykepleier Lege 3 av 9 fikk navn på ressurssykepleier 5 av 9 fikk opplyst navn på kontaktlege Alle de som fikk et navn å forholde seg til anga det til å ha stor eller meget stor betydning. Alle pasientene svarte at det er av stor til meget stor betydning å møte samme lege og sykepleier under oppholdet. Alle 9 pasienter som besvarte undersøkelsen sa at de følte seg bra til svært bra ivaretatt ved nevrologisk avdeling. 14

16 Kommentarer fra pasienter om hva som kan forbedres. Perioden mai - september Ønsker et samtalerom til pårørende til private samtaler (til takling av vanskelige situasjoner (skrevet av pårørende) Fikk skriftlig informasjon ved utskriving (epikrise), ingen skriftlig informasjon tidligere Ønske om fremdriftsplaner: Hvor lang tid det enkelte tar, ikke beskjed fra den ene dagen til den andre om at: Å ja, forresten i morgen må du dette. Gjerne et skjema også med hvem vi hele tiden skal forholde oss til (navn etc.) Det burde vært faste leger som følger pasienten som ofte er forvirret i situasjonen. Kanskje et lite skriv etter hver visitt hadde vært greit Kommentarer fra pilotundersøkelsen (svar fra denne er ikke tatt med ellers, men tar med kommentarene): Svært viktig med tidlig involvering i kommunehelsetjenesten, tverrfaglighet, videre oppfølging. Kriseteam apparat som tar imot når en kommer hjem. Større stilling på kreftkoordinator (ressurssykepleier i kreftomsorg på avdelingen). Viktig å motivere til å stå på, hjelpe videre. Etter implementering av behandlingslinjen Fra mai til oktober 2014 ble det gjort stikkprøve på om det hadde blitt en forbedring etter implementering av behandlingslinjen kvinner og 3 menn med begrunnet mistanke om hjernesvulst som ventet på operasjon fikk spørreskjema. Fikk du informasjon om sykdommen på det tidspunktet du fikk diagnosen hjernesvulst? Alle 5 svarte at de fikk muntlig informasjon og alle svarte at de forstod den muntlige informasjonen. o 3 av 5 sa de i mindre grad hadde nytte av den muntlige informasjonen 4 av 5 svarte at de fikk skriftlig informasjon, 1 svarte at de ikke fikk skriftlig informasjon. o Alle 4 som fikk skriftlig informasjon svarte at de forstod den skriftlige informasjonen o 2 av 4 svarte at de hadde svært god nytte av den skriftlige informasjonen, 2 av 4 hadde i mindre grad nytte av den skriftlige informasjonen 1 av 5 svarte at nærmeste pårørende fikk tilbud om å delta når informasjon ble gitt, 1 svarte blankt. 4 av 5 svarte at de syntes de fikk være delaktig i avgjørelser om behandlingen, 1 svarte blankt. 3 av 4 svarte at dette hadde betydning eller svært stor betydning 2 av 5 opplevde ventetid på operasjon som belastende eller svært belastende (1 svarte blankt på dette) Fikk du navn på ressurssykepleier og kontaktlege under oppholdet? 3 av 5 fikk navn på kontaktlege og 2 av 5 fikk navn på ressurssykepleier o Alle de som fikk et navn å forholde seg til anga det til å ha stor eller meget stor betydning o Alle svarte at det er av stor til meget stor betydning å møte samme lege og sykepleier under oppholdet 15

17 Alle 5 pasientene svarte at de følte seg bra til svært bra ivaretatt ved Nevrologisk avdeling Kommentarer fra pasienter om hva som kan forbedres. Permen med informasjon vi fikk var det mest pårørende som brukte og her delte vi oss i to: noen leste i permen flere ganger og andre ikke i det hele tatt Mamma fikk mer problem med å lese så hun hadde mest nytte av den muntlige informasjonen Informasjon fra lege kunne vært mer utfyllende. Det er lettere å høre det fra legen enn at vi som pårørende skulle lese informasjon fra permen og fortelle det til henne Da jeg fikk telefon med beskjed om tilbakefall ba jeg om å få informasjonen skriftlig. Jeg ventet i 2 uker på informasjonen, før jeg ringte og purret. Det hadde vært greit om denne informasjonen ikke var på rent legespråk, men også tolket og kanskje omskrevet litt slik at pasienten lettere kan forstå det. Resultatene viser at det har vært en forbedring, men det har vært for få informanter til å trekke en konklusjon. Man må også tenke på at disse pasientene har nettopp fått beskjed om at de har en svulst i hodet, de er i sjokk og har derfor vanskelig for å ta til seg informasjon. Pasienter med hjernesvulst kan ha kognitive problemer som vanskeliggjør mottak av informasjon. Bare 1 av 5 svarte nærmeste pårørende fikk anledning til å være med på informasjonsmøte. Det er ikke akseptabelt, det må avdelingen jobbe videre med. Alle pasientene som er spurt mener det er av stor betydning at de får navn på kontaktlege og ressurssykepleier under oppholdet. På tross av det viser spørreundersøkelsen at vi ikke er gode nok på dette. I forbindelse med utarbeidelsen av behandlingslinja, er det opprettet en tumorgruppe med 4 leger og en sykepleier. Det er en av disse legene som skal være kontaktlege og for alle tumorpasientene og ressurssykepleier skal være oppfølgende sykepleier for alle. Det er ressurssykepleier som skal tildele kontaktlege og det kan ta noe tid, derfor svarer mange i spørreundersøkelsen at de ikke har fått navn på kontaktlege og ressurssykepleier. Men alle pasienter får i dag tildelt kontaktlege og ressurssykepleier. 16

18 Sluttrapport for POP gruppe 2 Implementering av ERAS og utarbeidelse av behandlingslinje for colorectalcancer Navn deltakere i prosjektet: Ruth Gudrun Seland Thue (Fagutviklingssykepleier 3A og prosjektleder) Odd Mjåland (Seksjonsoverlege gastro og prosjektansvarlig lege) Elin Løvdal Østerberg (Enhetsleder 3A) Wenche Backstrøm (Sykepleier 3A) Anita With Vårøy (Seksjonsoverlege anestesi dagkirurgi) Marthe Cameron (Overlege onkologisk avdeling) Anne Brit Berg (Kreftsykepleier SFK) Hafdis Helgadottir (kreftkoordinator Kristiansand kommune) Knud Johan Welde Knudsen (Fagsykepleier operasjon) Ann-Helen Dolsvåg (Enhetsleder anestesiavdelingen) Narve Somdal (Brukerrepresentant) 17

19 Innholdsfortegnelse 1.0 Presentasjon av POP-prosjekt Sammendrag Bakgrunn Målgruppe Hensikten med prosjektet Metode Målinger Gjennomførte tiltak Konkrete resultat Videre anbefalinger / utfordringer Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Median postoperativ liggetid og reinnleggelser coloncancer Vedlegg 2: Median postoperativ liggetid og reinnleggelser rectumcancer Vedlegg 3: Utskrivelsesdag Vedlegg 4: Link til nettbøkene Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi

20 1.0 Presentasjon av POP-prosjekt Sammendrag Prosjektet har hatt to hovedmål: 1. Implementere ERAS-prinsippene i behandlingen av colorectalcancer 2. Ferdigstille og publisere behandlingslinje for colorectalcancer ERAS: Arbeidet har gått over to år. I 2013 var gruppa på studietur til Hvidovre hospital i Danmark for å høste erfaringer fra et sykehus som har jobbet etter ERAS-prinsippene i 15 år. Nytt pasientforløp ble definert og det ble utarbeidet informasjonshefte til pasientene, anestesiprotokoll og veiledende behandlingsplaner for det pre- og postoperative forløpet. Det ble holdt undervisninger for alle involverte faggrupper. Implementering av ERAS startet mars Nesten alle pasienter med colorectal cancer er inkludert i det nye pasientforløpet. Av praktiske grunner har det vært vanskelig med polikliniske forundersøkelser for enkelte langveisfarende pasienter. Median postoperativ liggetid ved colon cancer er redusert fra 6 til 4 dager, for rectum cancer fra 8 til 6 dager. Utskrivelse tredje postoperative dag er nå regelen ved laparoskopiske colonreseksjoner hos ellers rimelig oppegående pasienter. Pasienttilfredshet er dokumentert ved oppfølgingssamtaler per telefon og ved regelmessige postoperative kontroller to uker etter utskrivelse. Uten vesentlige problemer ble alle forundersøkelser gjennomført i 2 bolker noen dager før planlagt innleggelse. Avdelingen forandret seg over natten ved at all preoperativ klarering forgikk poliklinisk, og ved at postoperativ mobilisering og utskrivning gikk på skinner. Etter 6 måneder har resultatene vedvart, og med tilfredse sykepleiere og leger på en langt mindre belastet sengepost som resultat. Behandlingslinje: Arbeidet med behandlingslinjen for colorectalcancer ble påbegynt i For å ferdigstille behandlingslinjen, ble Senter for kreftbehandling (SFK) og kreftkoordinator fra kommunen involvert i arbeidet i Etter diskusjoner frem og tilbake i gruppa, landet vi på at vi ønsket å lage en behandlingslinje for pasienter og pårørende. Behandlingslinjen linker ikke til prosedyrene helsepersonell bruker. Målet vårt har vært å gi pasienter og pårørende et kortfattet og oversiktelig bilde av forløpet fra henvisning til rehabilitering. Vi har valgt å linke til kreftlex.no gjennom hele linjen. Her kan pasientene finne utfyllende informasjon hvis de ønsker det. 1.2 Bakgrunn ERAS: ERAS-prinsippene vinner stadig større fotfeste innen kirurgisk behandling både internasjonalt og i Norge. Til tross for Tromsø-miljøets sterke vitenskapelige bidrag innen fagfeltet, har kun få avdelinger i Norge klart å hente ut det fulle potensialet ved ERAS-prinsippene. For egen del har vi jobbet i riktig retning gjennom flere år, men delvis implementering av prinsippene har kun gitt begrenset effekt. Fra 2014 satset vi på full implementering. Behandlingslinje: Hvert år registreres det ca 3500 nye tilfeller av colorectalcancer i Norge. I 2011 ble det operert 94 pasienter med coloncancer på SSHF og 28 pasienter med rectumcancer. (Handlingsplan for kreftbehandling SSHF, delplan Colorectalcancer). I 2012 var tilsvarende tall 99 for coloncancer og 46 for rectumcancer. Tallene for 2012 er fremskaffet av avdeling for virksomhetsdata. Tallene over viser at pasienter med colorectalcancer utgjør en betydelig pasientgruppe på SSHF. Gruppa mener det er viktig at det utarbeides en behandlingslinje for en pasientgruppe av denne størrelsen, og håper arbeidet vil komme pasientene til gode. 19

21 1.3 Målgruppe o Pasienter med colorectalcancer som legges inn til planlagt operasjon 1.4 Hensikten med prosjektet o Hovedmål: Implementere ERAS-prinsippene i behandlingen av colorectalcancer Ferdigstille og publisere behandlingslinje for colorectalcancer o Delmål: Ta i bruk informasjonsheftet Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi Ta i bruk veiledende behandlingsplaner for pre- og postoperativ behandling Ta i bruk utskrivelseskriteriene Ta i bruk anestesiprotokoll Delta på internasjonal ERAS-kongress i Valencia Plukke ut fire sykepleiere som skal ha ansvar for polikliniske forundersøkelser Innføre polikliniske forundersøkelser Lage ferdigtrykte medisinark Lage poster Involvere Senter for kreftbehandling og kreftkoordinator i kommunen for å utarbeide den onkologiske delen av behandlingslinjen 1.5 Metode Første året av prosjektarbeidet ble bibliotekar konsultert for å sjekke om artiklene gruppa hadde funnet var tilstrekkelig. Tilbakemeldingen var at ERAS-prinsippene er veldokumenterte og at det ikke var hensiktsmessig å gjøre søk for å få bekreftet dette. Alle faggrupper ble løpende involvert gjennom deltagelse i prosessarbeidet og gjennom undervisninger. Alle målingene kvalitetssikres av avdeling for virksomhetsdata. 1.6 Målinger Vi måler følgende: Antall postoperative liggedøgn Antall reinnleggelser innen 30 dager etter utskrivelse Postsekretær registrerer alle pasienter som legges inn elektivt for colorectalcancer i egen perm. Fagsykepleier bruker permen for å få oversikt over aktuelle pasienter og gjør registreringer på to ulike tidspunkt. Første registrering gjøres av fagsykepleier rett etter utskrivelse. I de fleste tilfeller hentes informasjonen i epikrisen. I tilfeller der epikrisen ikke inneholder nødvendig informasjon, sjekkes også operasjonsnotatet og eventuelt andre journaldokumenter. Følgende data sjekkes i DIPS på hver enkelt pasient: Diagnosekode Operasjonskode Innleggelsdato Operasjonsdato Utskrivelsesdato Anonymiserte data legges inn i regneark. 20

22 Andre registrering skjer minimum 30 dager etter utskrivelse. Fagsykepleier går igjen inn i DIPS og sjekker om pasienten har vært innlagt som øyeblikkelig hjelp på sykehuset innen 30 dager etter utskrivelse. Hvis pasienten har vært reinnlagt, registreres dette i regnearket. Vi har kontaktet avdeling for virksomhetsdata for å kvalitetssikre tallene. De har gitt oss tall på postoperativ liggetid fra (før implementering av ERAS). De har også hentet ut tall på postoperativ liggetid og reinnleggelser mars-oktober 2013 og mars-oktober Tallene som sammenligner 2013 og 2014 krever grundigere gjennomgang enn det har vært tid til i innspurten av prosjektarbeidet, men målingene harmonerer med målingene som er gjort i forbindelse med prosjektarbeidet. 1.7 Gjennomførte tiltak o Implementert ERAS i behandlingen f.o.m : Startet opp med polikliniske forundersøkelser Tatt i bruk heftet Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi Tatt i bruk veiledende behandlingsplaner for pre- og postoperativ behandling Tatt i bruk utskrivelseskriteriene Tverrfaglig gruppe (3 sykepleiere, 1 anestesilege, 1 operasjonssykepleier og 1 anestesisykepleier) deltok på den internasjonale ERAS-kongressen i Valencia mai Alle har hatt undervisning for ansatte på egen avdeling i etterkant Innført polikliniske forundersøkelser som fire sykepleiere har ansvar for å koordinere i samarbeid med postsekretær Laget og tatt i bruk ferdigtrykte medisinark o Antall postoperative liggedøgn og antall reinnleggelser registreres fortløpende o o Laget poster Ferdigstilt behandlingslinjen for colorectalcancer. Målet er at behandlingslinjen skal publiseres innen utgangen av Konkrete resultat ERAS: o Median postoperativ liggetid coloncancer er redusert fra 6 til 4 dager o Median postoperativ liggetid rectumcancer er redusert fra 8 til 6 dager o Se vedlegg for grafisk fremstilling av liggetid og reinnleggelser Behandlingslinje: o SSHF får behandlingslinje for colorectalcancer 1.9 Videre anbefalinger / utfordringer Vi ønsker at ERAS-prinsippene skal ligge til grunn for behandlingen av alle kirurgiske pasienter på 3A. Det er nødvendig med noen justeringer på ø-hjelpspasienter, men store deler av protokollen kan brukes også på disse pasientene. Høsten 2014 har vi inkludert pasienter med benigne diagnoser (Divertikulose, Ulcerøs Colitt, Crohns sykdom) i pasientforløpet som i utgangspunktet er utarbeidet for colorectalcancer. Vi utfordrer andre kirurgiske seksjoner på SSHF til å innføre ERAS i sine løp. Resultatene 3A kan vise til i forhold til liggetid, bør være god indikasjon for å innføre prinsippene systematisk på flere avdelinger. For å lykkes med dette, foreslår gruppen at det opprettes en ERAS-stilling på foretaket. På verdenskongressen i Valencia så vi at sykehusene som har status som ERAS - Center of Excellence, har egne stillinger som sørger for at ERAS-prinsippene etterleves også etter at implementeringsfasen er over. Kanskje kan SSHF jobbe for å få status som ERAS-Center of Excellence? Gruppa anbefaler at det jobbes videre med dette. 21

23 2.0 Referanser (1) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm (2) Gustafsson UO, Scott MJ, Schwenk W, Demartines N, Roulin D, Francis N, McNaught CE, MacFie J, Liberman AS, Soop M, Hill A, Kennedy RH, Lobo DN, Fearon K, Ljungqvist O. Guidelines for Perioperative Care in Elective Colonic Surgery: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) Sosciety Recommodations. World J Surg Tilgjengelig fra: Guidelines for Perioerative Care in Elective Colonis Surgery: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) Society Recommendations) (3) Lassen K, Soop M, Nygen J, Cox BW, Hendry PO, Spies C, Von Meyenfeldt M, Fearon K, Revhaug A, Nordervald S, Ljungqvist O, Lobo D, Dejong C, for the Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) Grou. Concsensus of Optimalk Perioperative Care in Colorectal Surgery. Arch.surg/vol 144 (No10), Oct 2009 (3) 22

24 3.0 Vedlegg 3.1 Vedlegg 1: Median postoperativ liggetid og reinnleggelser coloncancer 12 Coloncancer Median postoperativ liggetid Coloncancer Reinnlagt Ikke reinnlagt

25 3.2 Vedlegg 2: Median postoperativ liggetid og reinnleggelser rectumcancer 12 Rectumcancer Median postoperativ liggetid Rectumcancer Reinnlagt innen 30 dager Ikke reinnlagt

26 3.3 Vedlegg 3: Utskrivelsesdag 30 COLONCANCER 25 Antall pasienter Antall utskrevne pasienter COLONCANCER 0 1. p.o dag 2. p.o dag 3. p.o dag 4. p.o dag 5. p.o dag 6. p.o dag 7. p.o dag 8. p.o dag 9. p.o dag 10. p.o dag 11. p.o dag 12. p.o dag 13. p.o dag p.o dag Antall pasienter Antall utskrevne pasienter RECTUMCANCER 1. p. o da g 2. p. o da g RECTUMCANCER 3. p. o da g 4. p. o da g 5. p. o da g 6. p. o da g 7. p. o da g 8. p. o da g 9. p. o da g 10. p. o da g 11. p. o da g 12. p. o da g p. o da g 14. p. o da g 15. p. o da g 16. p. o da g 17. p. o da g 18. p. o da g 19. p. o da g 20. p. o da g 21. p. o da g 22. p. o da g 23. p. o da g 3.4 Vedlegg 4: Link til nettbøkene Til deg som skal gjennomgå tarmkirurgi Versjon 1- Tykktarmskreft: Versjon 2 Endetarmskreft med tarmskjøt: Versjon 3 Endetarmskreft med utlagt tarm: 25

27 Sluttrapport for POP gruppe 3 Kvalitet i alle ledd Fast-track protesekirurgi Navn deltakere i prosjektet: Linda Stiansen Johansson, prosjektleder og fagsykepleier ortopedisk sengepost 3c SSK Stein Ugland, overlege ortopedisk avdeling SSK Linda Hansen, spesialfysioterapeut fellesavdelingen SSK Hilde Kindberg, sykepleier ortopedisk poliklinikk og ortopedisk sengepost 3c SSK Hilde Johannessen, sykepleier ortopedisk sengepost 3c SSK Eli Eldøen Vassbotn, pasientkoordinator ortopedisk avdeling SSK Marianne Nesdal Jonassen, administrativ konsulent ortopedisk avdeling SSK Ann-Helen Dolsvåg, enhetsleder anestesiavdelingen SSK Knud Knudsen, fagsykepleier operasjonsavdelingen SSK Astrid Gustavsen, brukerrepresentant 26

28 1. Sammendrag Det er utarbeidet behandlingslinje for pasienter som skal gjennomgå elektiv protesekirurgi ved Sørlandet Sykehus Kristiansand. Behandlingslinjen skal kunne brukes av både helsepersonell og pasient /pårørende. Vi har brukt Joint Care modellen ved Sørlandet Sykehus Arendal (SSA) og Fast track forløpet til St. Olavs hospital som modell for hvordan vi har bygd vår linje. 2. Problemstilling/bakgrunn I 2012 ble det operert 289 primære hofteproteser og 95 primære kneproteser ved Sørlandet Sykehus Kristiansand (SSK). Ved oppstart av prosjektet var det 8 måneders ventetid på operasjon av totalprotese i hofte/kne ved samme sykehus. Vi ønsket å se om det gjennom standardiserte og effektive pasientforløp var mulig å redusere ventetiden, og samtidig rehabilitere pasienten på en god måte. Det var ønskelig å se på blant annet følgende utfordringer; Kan vi samle protesekirurgien på for eksempel man/tirs, med tilsvarende samling på forundersøkelse 2 uker før, og hvor mange kan vi operere? Kan vi effektivisere tiden mellom operasjonene slik at vi får operert flere på samme dag+ Kan vi optimalisere pasientbehandlingen ytterligere? Tidligere og mer intensiv rehabilitering under innleggelsen 3. Målgruppe Alle pasienter som skal få innsatt protese i hofte/kne. 4. Hensikten med prosjektet, hva ønsker man å oppnå Hensikten med prosjektet var å utarbeide en behandlingslinje (standardisert pasientforløp) for pasienter som skal få innsatt protese i hofte eller kne. Fast track programmet innebærer at de ulike avdelingene og yrkesgruppene som er involvert i pasientforløpet er enige om definerte evidensbaserte prinsipper for behandlingen. De evidensbaserte kliniske tiltakene kombineres med optimaliserte organisatoriske løsninger, og skal resultere i et strømlinjeformet forløp som blant annet kan gi bedre pasientflyt, bedre logistikk og større forutsigbarhet. Resultatmål: Ferdig utarbeidet fast track behandlingslinje som er klar til implementering i den daglige driften ved SSK. Effektmål: Reduserte ventelister Forutsigbarhet og trygghet for pasientene Utarbeide informativ pasientinformasjon Økt effektivitet Økt inntjening Bedre samhandling mellom de enkelte behandlingsleddene og med kommunehelsetjenesten 5. Metode 27

29 Behandlingslinjen er kunnskap og erfaringsbasert. Det er foretatt litteratursøk (søkeord fast track, hip surgery, knee surgery), og man har innhentet erfaringer fra andre sykehus. Det er ikke foretatt nye målinger. Dette vil bli gjort når prosjektet er implementert i drift. Da vil man se på blant annet ventetider. Det vurderes om man skal etablere et eget lokalt kvalitetsregister hvor man kan måle blant annet pasienttilfredshet, infeksjoner med mer. 6. Gjennomførte tiltak Laget behandlingslinje fra henvising til utskrivelse. Utarbeidet plan for god pasientopplæring preoperativt Utarbeidet pasientinformasjonsbrosjyre Laget poster Studietur til st. Olavs hospital, Trondheim 7. Konkrete resultat Den tverrfaglige sammensetningen av gruppen har gitt en økt forståelse og bedre samhandling mellom de ulike leddene i forløpet. Prosjektarbeidet har ført til en økt bevisstgjøring rundt behandlingen av protesepasienter og viktigheten av god informasjon. Endringer som følge av behandlingslinjen ved implementering i januar 2015; Økt kapasitet. Det planlegges å operere 12 primære hofte/kne proteser i uken. Dette vil på sikt være med på å redusere ventelistene. Protesekirurgien er samlet til mandag og tirsdag, noe som innebærer at pasientene skrives ut før helgen. Forundersøkelse med egen tid avsatt til fellesinformasjon til pasientene (pasientskole). Tilstrebe så mange sammedagsoppmøter som mulig. Tidsmatrise for gjennomføring av operasjoner. Standardisert rutine for anestesiologisk metode og smertelindring. Tidlig og intensiv mobilisering av pasienten. Endret rutiner på sengepost med nye dagsplaner. Utskrivelse etter 3 dager. Oppfølgingskontroller hos fysioterapeut. Man har allerede startet arbeidet med å øke operasjonskapasiteten. I tillegg er det nå før implementering endret rutiner på sengepost for å kunne gjennomføre tiltakene. Noen av tiltakene, som for eksempel tidlig mobilisering er allerede igangsatt. 8. Videre anbefalinger/ utfordringer Prosjektet er planlagt implementert i drift 5. januar 2015, forutsatt at de nødvendige ressurser, utstyr og areal er tilgjengelig. Erfaringsmessig vet man at implementering av store nye prosjekter kan være krevende og at man i denne fasen vil måtte justere en del ting underveis. Gruppen vurderer om man skal søke POP midler for implementeringsprosjekt i Litteraturliste 28