Dung er for tiden på utprøving på Slettheia skole. Anet blir hennes faste vikar så lenge Dung er på utprøving.

Transkript

1

2 Dung er for tiden på utprøving på Slettheia skole. Anet blir hennes faste vikar så lenge Dung er på utprøving. Vi er et personal som er opptatt av barns trivsel i barnehagen. Vi vil være nære voksne som samtidig fungerer som støttende stillas i deres barn enorme utvikling. Litt praktisk informasjon: Alle barna bør ha tøy som passer til årstidens vær, da vi er mye ute. Send tekstmelding istedenfor å ringe, siden vi ønsker å være tilstede for barna og fort blir forstyrret av telefoner. Meldinger kan vi svare på når vi har tid. Se på tavla i gangen for beskjeder Gjenglemt tøy hoper seg fort opp. Sjekk boksen i gangen regelmessig om noe er deres. Flott at dere er så flinke til å ta med frukt!

3 På mandagene foregår det en del møter på huset. Da hjelper vi hverandre på avdelingene. Barna har ofte samling og skoleklubben møtes. På tirsdagene er det gruppedag. Da har vi aldersinndelte grupper. Det er 9 barn på Skoleklubben og 5 barn på hver av de andre gruppene. Gruppene starter kl I gruppene vil det være et stort fokus på språk, tema og selvstendighet. Barna skal ha ett opplegg som støtter språkutviklingen og som henger sammen med temaet på avdelingen. Selvstendigheten skal øves på. Da innebærer det å kle seg selv, smøre maten selv, og gå på do selv. Opplegget i gruppene vil bli lagt opp til at barnas innspill skal tas på alvor. Det vil være en fast voksen som følger gruppen slik at kontinuitet og progresjon sikres. På onsdagene drar vi til Bragdøya. Båten går kl Vær i barnehagen til kl 8.30 og da ferdig kledd. Dette er fordi vi ikke rekker båten og det vil vi ikke. Båten går fra øya kl 13. Vi går til en fast base og derfra vil vi igjen gå lengere turer, gjerne i grupper. I bålsesongen ønsker vi å tenne bål hver gang. Nista som ligger i sekken kan godt være litt ekstra stor, da det går litt mer mat disse dagene. På torsdagene er det turdag. Da går vi til steder i nærmiljøet. Vi går til varierte steder og som på Bragdøya, ønsker vi at barna skal bli bedre kjent i nærmiljøet. På alle turdager har barna egen sekk. I sekken skal det ligge niste (den trenger ikke være pakket i matpapir), vannflaske og skift. Skiftet bør bestå av stillongs, trøye, sokker og truser. I kalde perioder bør dette være ull. Joggebukser og tykke gensere blir tunge for barna å bære. På fredagene har vi aktivitetsdag. Da har vi opplegg i barnehagen. Dette opplegget varierer. Noen eksempler på dette er månedens eksperiement, røris, forming o.l. Følge med på månedsplanen. Som regel gjør vi det som står der, men det kan noen ganger bli litt forandringer.

4 For å skape variasjon og gjentagelse, er opplegget i Skoleklubben lagt opp til at høsthalvåret har fokus på matematiske begreper, mens vårhalvåret har fokus på skriftspråket der historiefortelling, bokstaver og bokstavlyder, og lek med språket (eks rim og regler), er vesentlige elementer. Opplegget i Skoleklubben er lagt opp i forhold til at det skal være en god blanding mellom stillesittende aktiviteter og bevegelsesaktiviter. Det vil være mye lek med begreper. I tillegg til å lære gjennom å leke begreper, vil det være ett fokus på finmotoriske aktiviteter der vi øver konsentrasjonen og evnen til å jobbe selvstendig med oppgaver. Oppgavene vil være som en forlengelse av begrepene vi har utforsket sammen i gruppen. På skoleklubben skal barna ha et økt fokus på selvstendighet. Ferdigheter som å kle på seg tøyet, finne riktig tøy til riktige værtyper, gå på do, finne drikke og mat og glide igjen glidelåsen sin, blir elementer som skal øves på i hverdagen og i Skoleklubben. Etter hvert som barnas leseferdigheter vokser, blir det viktig å lese bøker som stimulerer til å lytte samt å danne sine egne bilder av historien. Det er derfor viktig at barna blir introdusert for fortsettelsesbøker og bøker uten mye bilder. Vi holder nå på med Mamma Mø boka. Skoleklubben holder til på Piren.

5 Vi skal ha to faste turdager i uken. Dette er bragdøya-dagen hver onsdag og turdagen på torsdagen. På disse turdagene ønsker vi å gi barna deres mange forskjellige opplevelser samt at vi ønsker at barna skal bli godt kjent på noen plasser. På Bragdøya vil vi gå til en fast base. De største barna og etter hvert de mindre, vil også gå på en del oppdagelsesturer der vi blir kjent med Bragdøya som helhet. Vi ønsker at Makrellbarna skal kjenne til mange av de mer bortgjemte områdene på øya og plassene som ikke er så bortgjemt. Vi ønsker også at barna skal kunne noe om historien til de forskjellige stedene og stedsnavnene. For å lære dette, må vi utforske, undre og samtale om områdene vi går i. I temaarbeidet skal alle fagområdene fra Rammeplan for barnehager representeres. Opplegget på avdelingen kan da handle om å finne mønster i bladene, lage stier av rognebær eller å lage kunstverk ute. Gjennom at vi har valgt årstidene som tema, arbeider vi for at barna skal ha en grunnleggende forståelse for hvordan naturen rundt oss fungerer. Vi vil ha fokus på å følge noen av de samme elementene, eks småkryp og trær, gjennom alle årstidene. En del av årstidene er også å undersøke hvilke aktiviteter som hører til hvilke årstider. Det er blant annet deilig å gå med sandaler om sommeren, men ikke fullt så deilig om vinteren.

6 Hva er det å være en god venn? Hva synes vi andre gjør når de er en god venn? Dette er spørsmål som vi stiller barna i konfliktsituasjoner og i samtaler ellers. Noen har ulike oppfatninger av hva det vil si å være en god venn. Da kan det være lærerikt og godt å høre hva andre mener. Vi voksne har et spesielt ansvar med å fange opp når barna er utilsiktede gode venner mot hverandre og når vennskapet blir satt på prøve. Det er viktig å berømme og å reflektere rundt hva som skjedde-også i de gode situasjonene. Vi har et ønske om at barna på Makrell skal ha et fellesskap sammen som gjør at de inkluderer hverandre, sier gode ting til hverandre og viser omtanke og omsorg for hverandre. I arbeidet med dette har blant annet bli-kjent samlingene vært en start på dette. For å forstå hverandre er det viktig å vite noe om hverandre. Vi er ulike, men allikevel like. For oss er det viktig at alle barna har en venn. Vi trenger ikke å være veldig gode venner alle sammen, men vi skal sikre at alle barna har minst en venn. For noen barn er dette veldig enkelt, mens det for andre er veldig vanskelig. Da trengs det gode og støttende voksne som kan hjelpe med å skape vennskap. Dette innebærer at noen barn får være med i mindre grupper oftere. Dette kan gjerne oppleves veldig urettferdig for noen, men er nødvendig for andre. Vi legger til rette for at alle skal få det de trenger og fortjener. I perioder kan det være en del konflikter i barnegrupper, da er det viktig at vi rydder plass til å jobbe med vennskap og relasjoner. Det kan være at smågrupper med barn finner på noe annet enn de andre, eller at vi bruker tid til å bli kjent med hverandre på nytt.

7 Det finnes ny norsk forskning på området mobbing i barnehagen. Ingrid Lund, Anne Helgeland og Marianne Godtfredsen fra Kristiansand har forsket på dette i samarbeid med FUB ( Foreldreutvalget for barnehager) Rapporten kom våren Fokuserer på at vi må se på mobbing med andre øyne. Vi må se på mobbing uten opprinnelse i aggresjon. Og se forebyggende arbeid ut fra barnets sosiale prosesser. Ikke fokus på aggresjon. Ny definisjon av mobbing: Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet. Hva sier foreldre og ansatte om mobbing i barnehagen? 34% av foreldre har opplevd at deres barn har vært involvert i mobbing. 49% av foreldrene sier at mobbing skjer i barnehagen 1/3 av foreldrene svarer vet ikke på spørsmål om barnehagens kompetanse på mobbing. 67% av ansatte sier at mobbing skjer i barnehagen. Foreldre (49%)mener det finnes mindre mobbing i barnehagen enn de ansatte(67%) Observasjoner i forskningen viser at i alle barnehagene blir 1-2 barn systematisk utestengt fra lek. Utestengelse fra lek er den vanligste formen for mobbing i barnehagene. Fellestrekk for de barna som blir ekskluder er at de blir negativt definert av voksne. Flere av barna har vansker med språk og kommunikasjonsferdigheter og kompetanse i forhold til lek.

8 Tanker etter diksusjonene: Gruppe 1: Punkt 1: Snakke med barna (hvordan ville du følt det hvis ) Være bevisst på språkbruk (snakke possitivt om andres barn) Annerkjenne opplevelser Tydeliggjøre alternativer Si hei til andre foreldre Punkt 2: Møte de andre foreldrene med barn Invitere alle til bursdag (høre med barnehagen om hvem) Bli bedre på punkt 1 Gruppe 2: Være gode forbilder Snakke fint om andre Ha klare avtaler om bursdager ift hvem inviteres, hvor mye skal gaven koste Gjøre det man kan for å komme når man blir invitert. Gruppe 3: Hva gjør vi? Dele Vente på tur Spørre om andre vil være med Gripe inn i negative lekesituasjoner Veilede på hvordan man svarer andre Ønsker å gjøre: Invitere alle som er aktuelle f.eks innen samme aldersgruooe. Alle eller ingen fra andre aldersgrupper. Snakke med egne barn om at alle er forskjellige Varsomhet rundt eksempelets makt Barnehagen/hjem stoppe negativ oppførsel, snakke med hverandre

9 Telefonliste Bursdagsinvitasjoner: dele gruppen man inviterer inn i de naturlige skillene. Bursdagsgaver: max 100 kr, men det er viktigere at barnet kommer, enn at det har med seg gave!