Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk?"

Transkript

1 Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Innlevert av 1.-4 trinn ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2011

2 Vi har lært mye både barna og lærere. Ungene har vært med på å skrive på rapportene og lagt inn bilder. Lærer og Fau representant har lest gjennom rapporten før vi sendte den inn. Vi har øvd mye på å lage og tolke søylediagram og selktordiagram; 1-2 trinn på ark og 3-4 trinn i Excell på data. Vi har valgt å ha selv oppsummeringen i rapporten og legge eks på diagram laget på data som vedlegg. Vi har lagt bilde av noen av de flotte diagram de har tegnet i selve rapporten. Vi vil takke foreldre som svarte på rapporten og som hjelp til med telle oppgavene på butikkene, rektor som gav oss lov til å kjøpe matvarer, Nord Reker som sponset oss med reker. Vi vil takke butikkene som gav oss lov til å komme og telle i kjølere, frysere og hyller. Vi vil sende en stor takk til forsker Siri Alm og Themis Altinzoglou på Nofima som hjalp oss så mye da de tok seg tid til å svare på spørmålene. Vi vil takke fisker Hermann som også svarte oss på spørsmål og som gav oss fisk og fortalte mye om fisk og fiskemetoder i havna i Konsvik. Det er ikke enkelt å lage spørmålene så lure at vi får svar på det vi ment å få svar på både i foreldreundersøkelsen og spørmålene til forskerne og til fisker. Det er heller ikke så lett å forstå og oppsummere det voksne forskerspråket. Men vi har snakket mye om det og ungene har skrevet det de forstod. Smaksprøve dagene og undersøkelsene i butikken var helt barnas egen ide.vi må ta forbehold at det kan hende ungene har tolket oppgaven ulikt. De skulle telle produktene. Det kan jo hende at de har slått sammen produkter slik at om det var fire pizzasorter har de bare skrevet pizza. Men når vi slo sammen alle tre butikkene var tendensen så tydelig at vi kunne tolke et resultat.ungene kan være stolte av det arbeidet de har gjort. Prosjektet er gjennomført på vår lille skole. Vi har spurt nesten 30 foreldrepar. Men det er ikke sikkert at alt stemmer med slik det er ellers i Norge, men forskerne var enige i mye av det vi fant ut. Ellinor Aspdal Hansen 2

3 Ansvarlig veileder: Ellinor Aspdal Hansen Assisterende veileder: Grethe Lill Jensen Antall deltagere (elever): 9 Innlevert dato: Deltagere: Anette P H., Jonas S., Anna H., Dina R., Asgeir E., Thomas H., Sigve G., Siwarot Butte S., Hedda R. 3

4 Dette lurer jeg på Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Om oss i 1-4 og stedet vi bor på Om forsidebildet Hvorfor er det slik Vi tror at mange barn ikke liker fisk. Vi tror at foreldrene synes det er vanskelig å lage fiskeretter som ungene liker. Vi tror at fisk er gammeldags Vi tror at barna ikke vet hvor viktig det er å spise fisk. Legg en plan Lage logo Lage en spørreundersøkelse til foreldrene Vi vil interjue en fisker Lage ulike matretter og invitere barnehagebarn og skolebarn til å smake Sende mail til noen eksperter Sjekke i butikkene hva slags middager de har Ut å hente opplysninger Logo Planlegge smaksprøvedag Innkjøp av mat til smake dager Smakedager Foreldreundersøkelse Interju med fisker Hermann Finne en forsker som har forsket på dette spørsmålet Dette har jeg funnet ut Hva vi fant ut av smaksprøvedagene Søylediagram Dette fant vi ut etter å ha lest hva forskere svarte oss Vi spurte foreldrene om de trodde at barna ikke likte fisk vi spurte foreldrene om hvordan de trodde vi skulle få barn til å spise mer fisk Flere søylediagram Erfaringer fra Thailand Fisk og kjøtt i tre nærbutikker hos oss. Hva vi fant ut etter å ha spurt en fisker 4

5 Oppsummering av hypotesene Fortell til andre Vi planlegger å lage en kokebok Link på Lurøy sidene og informasjon til foreldre med link på ukeplan. Avisreportasje Rapporten sendes til alle som har hjulpet oss Middag til alle foreldrene på barneskolen 5

6 Dette lurer jeg på Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Vi har hatt tema om fisk, vi har lært om ulike fisker og vi hadde til oppgave å skrive opp hva vi hadde til middag ei hel uke. Etterpå krysset vi av på ei liste hvor mange ganger vi hadde hatt fisk og kjøtt på tavla. Vi så på tavla og Hedda kom på at vi kunne forske på hvorfor barn her spiste mer kjøtt enn fisk. vi er i havna og kjoper fisk 6

7 Om oss i 1-4 og stedet vi bor på Her spiser vi fisken vi kjøpte av Hermann Vi er en klasse på 9 elever fra 1.-4 trinn som går på ei 1-10 skole med litt over 50 elever. Vi hører til tre små bygder og skole ligger i den midterste bygda. DEt bor ikke så mange mennesker i disse bygdene og i kommunen tilsammen bor det under 2000 mennesker. Men stedene er små og spredt rundt på mange øyer og vi som bor på faslandet. Det er ikke så mange som har til arbeid å jobbe med fisk og å fiske. Men bygdene ligger ved kysten og det er noen som fisker og som selger denne fisken. Vi har hatt tema der vi har lært om fisk og en av oppgavene i denne forbindelse var at barna skulle registrere ei hel uke hva vi hadde til middag. Vi fant ut at alle hadde flere dager med kjøtt enn med fisk. Tilsammen regnet vi ut at det var 4 ganger flere dager med middager som var laget av kjøtt enn fisk. Når vi så dette resultatet kom det frem at en av barna lurte på hvorfor det er slik at barn her i klassen spiser så mye mere kjøtt en fisk til middag og om det kanskje er slik med alle barn i Norge. Læreren vår hadde avtalt med en fisker at han skulle ringe oss en dag han hadde vært 7

8 ute og fisket og det gjorde han. Vi møtte opp i havna og fikk sett på fisken og vi så at han hadde fått sei og torsk.vi kjøpte en stor torsk og laget små fiskepakker som de fleste syntes var veldig gode. her er en jente som liker å spise fisk, vi spiser fiskepakken etter vår egen oppskrift Om forsidebildet Lærer synes forsidebildet er viktig fordi det er førsteinntrykket av rapporten. Vi snakket derfor om at alle skulle lage et forslag til dette og at det skulle handle om prosjektet. Det var mange forskjellige løsninger og noen av bildene er gjengitt i rapporten, men dette bildet Jonas laget skilte seg klart ut fordi det fortalte ei historie og fordi det viste at han hadde oppfattet noe av det vanskelige som de voksne forskerne hadde formidlet. Dette er hans ord om bildet: jeg tenkte på fisk og kjøtt prosjekte i nygjerrigper jeg syns at det var artig og jobbe.på bildet ser vi faren har lyst på pølse og gutten har lyst på fisk. Når faren ikke vil at guttten skal spise fisk så vil gutten likevel spise fisk. hilsen Jonas 8

9 Hvorfor er det slik Vi tror at mange barn ikke liker fisk. Når vi snakker om favorittmat velger ungene pizza, spagetti med kjøttdeig og taco. Når læreren spør er det ingen som nevner fisk først. Sigve sa at han trodde det var slik at de ikke likte fisk og Anna tenkte at de kanskje ikke likte det som var inni fisken Vi tror at foreldrene synes det er vanskelig å lage fiskeretter som ungene liker. Vi tror foreldrene tror at ungene ikke liker fisk.denne hypotesen var det Anna som tenkte på fordi de hadde snakket heime om prosjektet. Noen av ungene sier at det er ikke godt med fisk som foreldrene lager. Men da vi laget en fiskepakke som ungene selv fikk bestemme hva som skulle være inni sin egen pakke syns nesten alle at det var veldig godt. Vi skar opp purreløk, paprika, gulrot, sukkererter, brokkoli, raspet ost og satte frem foskjellig krydder. Så fikk ungene pakke inn fisk og de grønnsakene de vill ha i og pakke det inn i små alminiumsfolier. Kanskje kan ungene hjelpe foreldrene med å lage mat som ungene spiser. Vi tror at fisk er gammeldags Vi tror at fisk er noe de gamle spiser. Foreldrene våre har fortalt at da de var små måtte de spise fisk mange ganger og i dag kjøper vi fisk på butikken. Der tror vi ikke de har så mye fisk velge i. Vi tror at barna ikke vet hvor viktig det er å spise fisk. Vi har frukt på skolen vår og det vet vi er viktig å spise. Men at fisk er så viktig er vi ikke sikre på 9

10 Legg en plan for undersøkelsen Lage logo Aller først må vi lage en logo som vi skal bruke på brev vi skriver. Lage en spørreundersøkelse til foreldrene Vi vil spørre foreldrene til all barna på skolen og i barnehagen om forskjellige ting. Vi vil interjue en fisker Vi tror at vi kan interjue en fisker og lære noe av han Lage ulike matretter og invitere barnehagebarn og skolebarn til å smake Vi vil lage noen retter av fisk og kjøtt og invitere barn fra barnehagen og skolen til å komme å smake og gi terningskast til matrettene. Da blir det spennende å se om det er fisk eller kjøtt som får mest poeng Kanskje kan vi lage en slik fiskepakke til de andre barna også Sende mail til noen eksperter Vi skal finne noen voksne forskere som har forsket på barn og fisk og sende mail til de Sjekke i butikkene hva slags middager de har Vi har tre nærbutikker som vi vil undersøke om de har mest middagsretter av kjøtt eller fisk. Da vil vi dele oss i grupper slik at alle får gå i hver sine butikker. Noen har veldig lyst til å bestemme hvem de skal være ilag, men læreren sier at gruppene skal skolen sette opp. 10

11 Ut for å hente opplysninger Logo Jeg laget den logoen fordi jeg tenkte på en mann som er nysgjerrig og det heter jo nysjerrigper så jeg tenkte på en mann som het Per!. Hilsen Thomas. Dette er logoen til prosjektet vårt. Den skal brukes på all informasjon og brev som sendes. Planlegge smaksprøvedag Vi hadde gruppearbeid og snakket og leita på nettet etteroppskrifter på mat vi hadde lyst til å lage. Etter lønske fra oss satte lærereen vår opp : 1.tomatsuppe 2. Kjøttdeig og tomat 3. Grønnsakwok med laks 4.Torskegryte med grønnsaker stekt i ovn 5.Pasta med laks og ostesaus 6 Grønnsakwok med reker Vi skreiv invitasjon til barnehagen og de i 5-7 trinn. Hedda hadde en kjempegod ide om at vi skulle gi terningkast til hver rett. Men at dette valget skulle være hemmelig. Vi klippet opp bilder av dominobrikker med antall fra 1 til 6. Hver rett fikk en tall og så skulle alle smake og legge det terningkastet som hver enkelt mente retten fortjente. Innkjøp av mat til smake dager Vi var for seint ute til å sende inn søknad til nysjerrigperfondet. Men vi skreiv brev til eksportutvalget for fisk og til en produsent av fisk (Findus) men vi fikk ikke noe svar fra 11

12 Findus. Men fra eksportutvalget som har en nettside som heter /seafood fikk vi et veldig positivt svar. Hei! Vi har nå diskutert henvendelsen din, og besluttet at vi kan støtte prosjektet med inntil kr til innkjøp av råvarer (sjømat med tilbehør), forutsatt at dere også inviterer foreldrene til å komme på arrangementet, og gir oss en tilbakemelding på hvordan dette blir mottatt. Bakgrunnen for dette er at vi arbeider med et prosjekt der vi ønsker å nå ut til foreldre med informasjon og gode opplevelser rundt sjømat, og ønsker oss innspill og erfaring på hvordan dette kan gjennomføres i praksis, i samarbeid med barnehage og skole. Pengene overfører vi til dere etter at arrangementet er gjennomført, mot at dere sender oss kvitteringer for innkjøp, en rapport om arrangementet og gjerne noen bilder. Vi trenger også kontonummer for innbetaling, sammen med opplysninger om kontohavers navn og adresse. Med vennlig hilsen / Yours sincerely Kari-Anne Johansen Internett / Internet: / `. `.. `.. `.. `.. `.. `. ><((((º> `...><(((( º>. `.. `.. `.. `...-><((( (º> Fra: Konsvik skole.ansatt Sendt: 28. mars :36 Til: Emne: Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? 12

13 Vi viser til hyggelig telefonsamtale med dere på fredag 25.mars der vi spurte om tillatelse om å få bruke oppskrifter fra internetsidene deres. JEg husker ikke hvem jeg snakket med men vi fikk iallefall godkjennelse på å bruke oppskrifter fra sidene bare vi ikke brukte de kommersielt. Den jeg snakket med viste også positiv interesse for prosjektet vårt og jeg lovet å sende rapporten til dere når den er ferdig.. Tidlig i arbeidet sendte jeg en mail som kanskje ikke dere har sett. Jeg videresender den til dere. Med vennlig hilsen Ellinor Aspdal Hansen Fra: Konsvik skole.ansatt Sendt: 25. februar :33 Til: Emne: Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Hallo! Vi skal ha et prosjekt om fisk. Vi skal finne ut om hvorfor barn spiser mer kjøtt enn fisk. Dette prosjektet skal vi sende inn til nysjerrigperkonkurransen.vi skal lage fisk på skolen og invitere barnehagen og 5-7 trinn skal komme og smake på fisken. De skal gi terning kast på matenfisken. Kan dere støtte oss så vi kan kjøpe fisk? Vi tror vi kan lage nye oppskrifter på fisk. Har dere lærrike spill eller annet matriell til oss? Kanskje kan dette prosjektet gjøre at barn spiser mer fisk. Vi er 9 barn i klassen på forhånd tusen takk. hilsen 1-4 trinn Konsvik skole 8752 Konsvikosen lærer Ellinor Aspdal Hansen Men vi skrev også mail til rektor og fikk lov til å handle. En av foreldrene har en rekefabrikk og de sponset oss med reker. Det ble vi veldig glade for. 13

14 Smakedager Vi satte opp alle rettene og nummererte de og la terningkastlappene i hver sin kopp merket med nr. Alle fikk hver sin kopp med mat og ga terningkast etterpå. Det ble litt vanskelig for barnehagebarna å finne ut hvilke poeng de skulle gi. Men alle smakte og gav poeng. Her ligger dominobrikker som ungene skulle gi terningkast med Foreldreundersøkelse Vi sendte ut undersøkelse til alle foreldrene på barneskolen og i barnehagen. Vi fikk inn svar fra allesammen. Interju med fisker Hermann Vi laget spørsmål til fiskeren som vi kjøpte fisk av og sendte på mail. Ungene laget selv spørmålene vi sendte til Hermann da de ble inndelt i grupper. Finne en forsker som har forsket på dette spørsmålet Alle i 3 og 4. trinn fikk i oppgave å google prosjektspørmålet på internet for å prøve å finne forskere som hadde forsket på det samme spørsmålene. Det var Sigve som plutselig fant Siri Alm og Themis Altintzoglou på Nofima og barna ble inndelt i grupper når de skulle komme på spørmål til forskerne. Men dette var veldig vanskelig og derfor sendte læreren vår bare prosjektspørmålet og hypotesene våre på mail til de. Vi fikk svar veldig fort og et av svarene var på engelsk. Læreren vår forklarte oss og barna måtte svare på spørmål for å prøve å finne ut hva de egentlig hadde sagt i mailene. 14

15 Dette har jeg funnet ut Tilsammen Tilsammen antall ganger antall fisk til kjøtt til middag middag Når vi hadde samlet inn alle foreldresvarene skrev læreren opp de tallene som vi fant på skjemaene og la disse tallene sammen til slutt. Vi fant ut at det prosjekt spørmålet var rett. Nesten alle familiene hadde mere kjøtt enn fisk til middag og til sammen var det slik som skjemaet ovenfor viser. Hva vi fant ut av smaksprøvedagene Vi trodde jo at barn spiste lite fisk fordi de ikke likte det. Men da vi talte opp stemmene etter smaksprøve dagene fant vi at det var 4 av fiskerettene som hadde fått mest 6ere. Men det var selvfølgelig også de andre tallene. Vi så at det var vanskelig for de minste å finnne ut hvilket tall de skulle gi. Men vi tror at alle var ærlige med å gi det tallet de syntes var riktig og når vi Anna har laget et diagrarm forå finne utav kofer eter barn mere kjøtt enn fisk hadde sagt at det skulle være hemmelig avstemming så skulle de ikke snakke med hverandre om hva de gav slags terningkast de gav. Vi tror at barn kanskje liker fisk når vi får velge oppskrift selv og når vi får være med på å lage det selv. 15

16 Søylediagram Vi har øvd oss på å lage søylediagram. 1-2 trinn har laget diagram på papir med blyant og farget diagram og snakket om hva diagrammene betyr. 3-4 trinn har lært å lage både søylediagram og seltordiagram i excell på datamaskin. Her har Dina og Sigve tellet opp terninkast og laget et søylediagram på papir. Det ligger flere diagram i dina og sigve har laget terningkastdiagram vedlegget. Dette fant vi ut etter å ha lest hva forskere svarte oss Forskere sa at hvis foreldrene sa at de ikke likte fisk så ville heller ikke ungene like det. Sigve sa at pappan hans brukte å lage grimaser når vi spiser fisk. Forskerne sa at det kanskje var rett at det var gammeldags med fisk fordi vi laget fisken slik vi alltid har gjort og at vi kanskje kunne lære oss å lage mer moderne måte som sushi. Sushi er rå fisk. Noen ganger må foreldrene ta seg tid til å lage maten med gulrot feks hvis det er noe som barna liker veldig godt. Det er også viktig at barna får smake på de samme middagsrettene flere ganger slik at de blir vant til nye smaker. Forskerne sa at det var mange internetsider med fine oppskrifter feks god fisk. Akkurat den nettsiden var det vi leta på da vi skulle lage smaksprøver for de andre barna. Vi spurte foreldrene om de trodde at barna ikke likte fisk Anette har tegnet denne tegningen. Ei jente er på fisketur,hun fikk egentlig ikke lov til å fær ut med båten åleina. Etterpå romlet det i magen til jenta. Så spiste hun og en gutt opp fisken for å se om det ble bedre. Det vart bedre da jenta fikk spise fisken. 16

17 Da vi spurte om foreldrene trodde at barna likte fisk svarte halvparten (1/2 har vi lært i matte)at de trodde barna likte og halvparten at de trodde barna ikke likte. vi spurte foreldrene om hvordan de trodde vi skulle få barn til å spise mer fisk Vi fant ut at noen foreldre syns de burde lage fisken mer eksklusivt(det betyr at det er veldig spesielt tror Hedda) og spennende. Dette har Hedda tegnet noe om: Gutten liker ikke fisk men liker kjøtt så ser han en kjøttmaker; mannen tenker æsj til kjøtt og nam til fisk. Mannen har blitt litt tjukk fordi han har spist så masse fisk og kjøtt for å smake om det er like godt. Foreldrene sa også at de trodde at det var viktig at barna var med og laget fiskemiddagene. Noen trodde også det var viktig at barna var med og fisket. Da vi spurte hvem som bestemte mest i familien til middag. Vi fant vi ut at mammaene bestemte mest hva vi skal ha til middag. Anette fant på dette lure spørsmålet fordi hos henne er det slik at barna er med å bestemmer middag noen ganger 17

18 Flere søylediagram Vi er blitt kjempeflinke med å lage søylediagram. Det er ikke alltid like lett å lese hva de betyr så det har vi også øvd på. Det var ikke så mange som likte denne retten. Men det var to som likte den kjempegodt og gav 6 poeng. Det var en som likte den og gav 5.Det var tre som gav 3. Dette har Dina funnet ut. Erfaringer fra Thailand Vi har en gutt som komme fra Thailand iklassen. Han har tegnet denne tegningen og forteller at det er han som er på fisketur ilag med noen siden han kom til Norge. Den båten de bruker er ikke like stor som denne men han syns det er veldig gøy å tegne. Heime i Thailand hadde de fisk til middag og der var han også med å sette ut et fangstredskap og at de kunne ta opp fisken neste dag Fisk og kjøtt i tre nærbutikker hos oss. Vi gikk inn i butikkene og såg hvor mye fisk og kjøtt i frysedisken og fryeskapene og kjøleskapene. Da vi telte opp var det mest kjøtt enn fisk. Det betyr vi har rett når vi trodde at en av grunnene at barn spiser mer kjøtt en fisk er at det er lite fisk i butiken. Det var 3 fabrikker som lager/produrserer fiskeprodukter i nærheten. Her er Thomas i butikken Det var viktigt fordi ellers blir det lite fisk i butikken. 18

19 butikk1 i butikke1 i butikk1 på kvina konsvik tonnes kjøtt 63 kjøtt 41 kjøtt 53 fisk 38 fisk 26 fisk 31 Oversikt over Kjøtt/Fisk i butikkkene Hva vi fant ut etter å ha spurt en fisker Han likte kjøtt bedre enn fisk. Han er enig med oss at barna liker kjøtt bedre en fisk. Det er for det er mindre fiskere nå en det var før og for foreldrene er ikke så god og lage fiske retter. Det er det samme som vi trodde. Han har et barnebarn som heter Elias og han liker fisk men han er også en ivrig og tolmodig fisker. Når foreldrene er og kjøper fisk oss han er det aldri noen unger/barn som er med. Og dette har Asgeir og Sigve skrevet Oppsummering av hypotesene Hypotese 1: Vi tror at barn ikke liker fisk. Vi fant ut barn liker fisk både av smakeundersøkelsene og av det forskerne sa. Det er viktig at barna får tid til å venne seg til nye smaker sa forskerne og foreldrene tror også at det er viktig at fisken blir laget slik barna liker. Hypotese 2. Vi tror fisk er gammeldags. Det kan hende det er det ettersom det er så mange familier som ikke har fisk til middag. Forskerne sa også at de trodde fisk ble laget slik den hadde blitt laget i alle år og at vi måtte lære nye måter.vi trodde at det var vanskelig å få tak i fisk, men det sa alle foreldrene at det ikke var. De kjøpte i butikken, fisket selv eller kjøpte hos en fisker. Det var rett det vi trodde at det var mye mindre fisk i butikkene enn kjøtt. Hypotese 3. Vi tror at foreldre syns det er vanskelig å lage fisk som barn liker. Mange svarte at de trodde det var viktig å lage maten slik at barna likte den. Noen foreldre sa at de gledet seg til å få oppskrifthefte. Vi så også at det var ikke så mange som gjorde slik som hos Anette at de tok med barna når de planla og laget middagene. Hypotese 4. Vi tror barn og foreldre ikke vet hvor viktig det er med fisk. Forskerne tror at foreldre vet. Vi har snakket mye om det i klassen så nå tror vi at vi vet. Vi tror også at det er fint at vi har snakket så mye om det og at barna er blitt opptatt av å spise fisk. 19

20 Fortell til andre Vi planlegger å lage en kokebok Vi tror at foreldrene kan ha trenge en kokebok med tips om nye middagsretter laget med fisk. Vi har leta på god fisk og læreren vår har spurt de om vi fikk lov til å bruke oppskriftene derfra. Det fikk vi lov til. Vi har også med oppskrift på fiskepakker som vi selv laget. Alle foreldrene som var med på undersøkelsene får en slik kokebok. Denne kokeboka sender vi pr post til NP redaksjonen. Link på Lurøy sidene og informasjon til foreldre med link på ukeplan. Vi tror at vi gjør som i fjor at vi legger en link på kommunesidene til rapporten vår. Vi legger en link til rapporten på ukeplanen og på its learning. Avisreportasje Hvis avisen kontakter oss vil vi gjerne bli tatt bilde av. Rapporten sendes til alle som har hjulpet oss Vi sender rapport til Hermann, til forskerne som hjalp oss, til eksportutvalget for fisk som støttet oss med penger til en fiskemiddag for foreldrene og som gav oss lov til å bruke oppskriftene i oppskriftsheftet. vi leger ut ark med opskrifteer til bøker til foreldre til barn i klasen og 5-7 klasen og barnehagen. DEt var ganske varmt den dagen og det var mange ark vi måtte legge utover gulvet så vi ble ganske sliten. Men vi klarte det fordi vi var ilag og samarbeidet 20

21 Vi satte sammen arkene på en dag og det var slitsomt. Men når vi var ferdig så var vi gannske glad.egentlig tok det to dager. Hilsen Anna Middag til alle foreldrene på barneskolen Vi fikk støtte fra eksportutvalget for fisk under forutsetning av at vi inviterte foreldrene og gav eksportutvalget en tilbakemelding. Dette fikk vi beskjed om så seint at vi såvidt rakk å ta det med i rapporten før vi måtte sende den inn. Vi inviterte alle foreldrene i barneskolen, rektor, pedagogisk konsulent til middag kl 16. Vi flyttet skoledagen til for barn og lærere. Vi bestemte 4 ulike retter med fisk ilag med ungene. Det kom rundt 50 personer med store og små og alle gav inntrykk av de likte maten. Vi fikk fortalt om prosjektet så nå vet ihvertfall mange om det. Her ser dere noen foreldre som står og skal forsyne seg av maten. 21

22 Vedlegg Vedlegg på Internett Foreldreundersøkelse Mail til rektor Spørsmål til forskere Svar fra forsker Themis A Svar fra forsker Siri A Diagram over hva foreldrene svarte da vi spurte om barna likte fisk. Hvem som bestemmer hva vi skal ha til middag DEtte diagram viser hvor mye kjøtt og fisk vi fant i butikken Diagram over hvor mye kjøtt og fisk de har heime. Blå viser fisk og hvit viser kjøtt Frysedisken i Kvina 22

23 Vår egen oppskrift på Fiskepakke som vi tok med i oppskriftheftet vi gav ut til foreldrene Kjøtt og fisk i kjøledisk og hyller i Konsvikbutikken Hva barna gav i terningkast til grønnsaker med laks Ark som ungene hadde med seg i butikken til informasjon om prosjektetet. Det var også logo som vi laget på Spørsmål og svar fra fisker Hermann Framside på kokebok, her var også logo og en liten kopi av forsiden til rapporten Grønnsakwok m reker terningkast fra elevene 23

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16

Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Arbeidsplan for Gullhår Januar -16 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4/1 5/1 6/1 7/1 8/1 Vi feirer Angelika 2 år. Fiskegrateng m/ grønsaker. grupper Tur med Askeladden. Vi feirer Olav 2 år. 11/1 12/1

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn

TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn Rapport skrevet av: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn, Våren

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvilken tannkrem er mest brukt? Klasse: 5 trinn Skole: Tynset barneskole (Tynset, Hedmark) Antall deltagere (elever): 3 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår november 14

Arbeidsplan for Gullhår november 14 Arbeidsplan for Gullhår november 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 3/11 4/11 6/11 7/11. 5/11 Turdag 3 åringene på tur med Tyrihans. fiskegrateng 10/11 11/11 12/11 13/11 14/11 Turdag Kjøttkaker m/grønnsaker

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014

Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Arbeidsplan for Rødhette desember 2014 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Adventsamling på avdeling kl 9.00 Med Ellen 3 9.00 med Marianne Kulturskole 3 år kl 10.15 4 år kl 11.00 8 9.00 med Marianne

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Arbeidsplan for Gullhår oktober - 14

Arbeidsplan for Gullhår oktober - 14 Arbeidsplan for Gullhår oktober - 14 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1/10 2/10 3/10 6/10 7/10 8/10 9/10 10/10 Gruppedag kl 10-13 Laks og pasta. 3 åringene på gullhår og Tyrihans på tur sammen. 13/10

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre? Hvorfor er det færre elever på noen skoler enn på andre? Innlevert av 1.-4. trinn ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi vil takke alle som tok seg tid til å svare på spørsmål.

Detaljer

FIRST LEGO League. Sarpsborg Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen

FIRST LEGO League. Sarpsborg Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Technobosses Vi kommer fra Vinterbro Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 0 jenter og 10 gutter. Vi representerer Nordbytun ungdomsskole

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn:

Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: 1 2 3 4 Vi hadde om forskning i tematimene. I boka vår som heter Gaia leste vi om hvordan forskning foregikk. Forskning er sånn: Vi snakket om hva hva vi ville forske på. Vi lurte egentelig på ganske mye,

Detaljer

Oppdrag Matforskning!

Oppdrag Matforskning! Oppdrag Matforskning! 1 Side Forskningsrådets skoletilbud Forskningsdagene 16. til 27. september Forskningskampanjen Nasjonal kampanje i forbindelse med Forskningsdagene Årets Nysgjerrigper Forskningskonkurranse

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene? Innlevert av 7. trinn ved Hallagerbakken barneskole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Vi

Detaljer

Hva gjør at en ball spretter og hvorfor spretter baller forskjellig? Klasse 2b ved Bekkestua barneskole

Hva gjør at en ball spretter og hvorfor spretter baller forskjellig? Klasse 2b ved Bekkestua barneskole Hva gjør at en ball spretter og hvorfor spretter baller forskjellig? Klasse 2b ved Bekkestua barneskole Vi heter: Vi har fortalt hva vi har gjort som forskere ved å Ved noen bilder står det: filmklipp

Detaljer

Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten svarte på evalueringen

Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten svarte på evalueringen Evaluering av Faglig støtte i Jenter og teknologi høsten 2013 36 svarte på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Fordi jeg er veldig glad for å kunne få ekstra hjelp med mattefaget,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Foreldrearrangement på Haga skole 6. juni Tema: fisk

Foreldrearrangement på Haga skole 6. juni Tema: fisk Foreldrearrangement på Haga skole 6. juni Tema: fisk Etter et inspirerende kurs i fiskesprell i november, hadde vi lyst til å gjøre årets vårfest litt annerledes. Vi gikk for et foreldrearrangement der

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin

Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Rapport / Skolesekken v.2004 Maria Gradin Fortellingen om et sted - på Værøy, Røst og Nordmela Utgangspunkt for disse tre prosjekt, formidlet gjennom skolesekken, var en idé om at ta fatt i lokalhistorien

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Forurenser alle biler like mye? Klasse: 5.Klasse Jupiter Skole: Byfjord (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 29 Dato: 24.04.2008 Side 1 Takk til Øyord

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30. Lek i barnehagen ute/inne. Samarbeid med Gullhår. Sommerferie. Sommerferie. Samarbeid med Gullhår Arbeidsplan for Tyrihans juli 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30 1 2 3 4 7 8 9 10 11 14 15 16 17 18 21 22 23 24 25 28 29 30 31 1 Solstad barnehage Side 1 02.07.2014 Informasjon fra Tyrihans

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2014 Hei alle sammen! Takk til alle som deltok på påskefrokosten. Både små og store setter stor pris på at dere tar dere tid til å spise sammen med oss. April har vært

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012. Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen

FIRST LEGO League. Sarpsborg 2012. Fredric Bårdsen Gutt 13 år 0 Mickael Kowalski Gutt 13 år 0 Jonas Melsom Jørgensen FIRST LEGO League Sarpsborg 2012 Presentasjon av laget Technobosses Vi kommer fra Vinterbro Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 0 jenter og 10 gutter. Vi representerer Nordbytun ungdomsskole

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer