StatoilHydro ASA - Melding om Fruknuten vindkraftverk i Sokndal kommune. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram.

Transkript

1 Nrges vassdrags-g energidirektrat Bakgrunn fr utredningsprgram Søker/sak: Statils dr ASA/ Fruknuten vindkraftverk Fylke/kmmune: Rgaland / Skndal 1\ Middelthuns gate 29 Pstbk s 5091 Majrstua 0301 OSLO Ansvarlig: Ame Olsen, KTE Sign.: Telefn: Saksbehandler: Mathilde Berg, KTE Sign.: f G'.OUIt ' Telefaks: Dat: Vår ref.: NVE kte/mbe KTE 39/2007 E-pst: nve@nve.n Internett: Org. nr.: Sendes til: StatilHydr ASA g Skndalkmmune NO MVA StatilHydr ASA - Melding m Fruknuten vindkraftverk i Skndal kmmune. Sammenfatning av høringsuttalelser g fastsetting av utredningsprgram. Innhld 1 Innledning Behandlingsprsessen Høring Innkmne merknader Lkale myndigheter... 4 Reginale myndigheter... 4 Sentrale myndigheter g interesserganisasjner... 5 Tekniske myndigheter g nettselskap... 7 Grunneiere g privatpersner Generelt m utredningsprgramfr vindkraftverk... 9 NVEs kmmentarer til utredningsprgrammet Begrunnelse fr tiltaket Frhldet til andre planer Landskap Kulturminner g kulturmiljø Friluftsliv g ferdsel Bilgisk mangfld(naturtyper, flra g fauna) Verneinteresser g inngrepsfrie naturmråder... 12

2 Side Støy, skyggekast, refleksblink g annen frurensning Støy Skyggekast g refleksblink Annen frurensning Jrd- g skgbruk Reiselivg turisme Luftfart Annen arealbruk Infrastruktur Oppstillingsplasser, veger g bygg Nettilknytning Elektrisitetsprduksjn g øknmi Øknmiskkmpensasjn Samfunnsmessige virkninger Vurdering av alternativer g avbøtende tiltak Nedleggelseav vindkraftverket Undersøkelser Metde g samarbeid...15

3 Side 3 1 Innledning StatilHydr ASA (tidligere Nrsk Hydr ASA) meldte den Fruknuten vindkraftverk i medhld av plan- g bygningslven kapittel VII-a 3. Området sm planlegges fr lkalisering av vindkraftverket ligger mrådet mellm Rv. 44 g vegen til Nesvåg i Skndal kmmune i Rgaland. Det planlegges å bygge et kraftverk med en samlet installert effekt på inntil 90 MW. Vindkraftverket vil da kunne prdusere inntil 270 GWh. Hver enkelt vindturbin vil kunne få en installert effekt på mellm 2,0 g 3,5 MW. Nettilknytningen av vindkraftverket er planlagt via en 132 kv kraftledning sm skal gå via det planlagte Tellenes vindkraftverk fram til en ny 132 kv transfrmatrstasjn i Åna-Sira. I dette ntatet sammenfattes g drøftes de høringsuttalelser sm har kmmet inn til meldingen. NVE registrerer at frhåndmeldingen fr Fruknuten vindkraftverk mangler et knkret frslag til utredningsprgram fr knsekvensutredningen. På grunnlag av innkmne merknader g NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprgram fr tiltaket. Dette gjøres i eget brev til tiltakshaver. 2 Behandlingsprsessen NVE behandler meldingen etter plan- g bygningslvens frskrift m knsekvensutredning. 2.1 Høring Meldingen m Fruknuten vindkraftverk ble sendt på høring til berørte instanser den Meldingen ble sendt på høring til følgende instanser/rganisasjner: Skndal kmmune, Fylkesmannen i Rgaland, Rgaland fylkeskmmune, Direktratet fr naturfrvaltning, Riksantikvaren, Statens landbruksfrvaltning, Meterlgisk institutt, Nrges Naturvernfrbund, Naturvernfrbundet i Rgaland, Natur g Ungdm, Nrges Miljøvernfrbund, Bellna, Nrsk Ornitlgisk Frening, Nrsk Ornitlgisk Frening - Rgaland, Den Nrske Turistfrening - Rgaland, Dalane Friluftsråd, Nrges Jeger- g Fiskefrbund - Rgaland, Rgaland Bnde- g Småbrukarlag, Rgaland Bndelag, Telenr, servicesenter fr nettutbygging, Frsvarsbygg, Luftfartstilsynet, Statens Vegvesen Regin Vest, Lyse Nett AS, Dalane Energi AS, Statnett SF g Avinr AS, Nrkring AS, Agder Energi Nett AS g Sira-Kvina kraftverk. Meldingen ble sendt til rientering til: Olje- g energidepartementet, Miljøverndepartementet, Nrsk institutt fr by- g reginfrskning, Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap g Enva SF. Utsending av melding g utlegging til ffentlig ettersyn ble kunngjrt i Nrsk Lysingsblad g Dalane Tidene. NVE har frelagt utredningsprgrammet fr Miljøverndepartementet iht. frskrift m knsekvensutredning av 1.april Innkmne merknader Det har kmmet inn 12 merknader til meldingen g frslaget til utredningsprgram fr vindkraftverket.

4 Side Lkale myndigheter Skndal kmmune skriver i brev av at saken ble behandlet i kmmunestyret g at følgende vedtak ble fattet: Fruknuten vindkraftverk bør gis knsesjn g arealet bør avsettes til dette frmål. Ny hvedtrasee frarv44 til Vatland/Birkeland Fv33 må pparbeides. Det er enighet med grunneierem at veiene måkunne brukes sm turistveier fr alle, gså rullestlbrukere g lignende. Den gamle pstveien bør pprustes sm en kmpensasjn. Flest mulig linjer bør legges i kabel g ellers følge nåværende traseer (hvedkraftlinjer). 3.2 Reginale myndigheter Rgaland fylkeskmmune, reginalplanseksjnen skriver i brev av at de har vurdert saken sm reginal planmyndighet, sm sektrmyndighet innen friluftsliv g sm kulturminnevemmyndighet. Fylkeskmmunen bemerker at hele planmrådet er i fylkesdelplan fr friluftsliv, idrett, natur, g kulturvern (FINK) klassifisert sm"sikra reginalt friluftsmråde". Videre er et tilstøtende mråde klassifisert sm "reginalt friluftsmråde sm bør sikres". Fylkesrådmannen påpeker at det må utredes hvilke knsekvenser tiltaket vil ha fr reginalt friluftsliv. Dette gjelder spesielt føringene i FINK g frhldet til det lkale tilretteleggingstiltaket "Opplev Dalane". I tillegg må frhldet til Nrdsjøsykkelruta g Nrth Sea Trail sm reiselivsprdukter utredes nærmere. Fylkeskmmunen ppgir at mesteparten av msøkt vindkraftmråde inngår i fylkesdelplan fr vindkraft (FDP-vind) i Rgaland. Med unntak av ne areal i øst sm er utelatt fra planarbeidet av hensyn til det sikrede friluftsmrådet, sammenfaller msøkt mråde bra med analyseenheten Skndal - 01 i FDP-vind. I knfliktvurderingsdelen er dette mrådet vurdert å ha str knflikt (-3) i frhld til vindkraft. I ttalvurderingen er derimt arealet tdelt. Den nrdvestlige delen inngår i et større "Jamråde" sm strekker seg videre nrdver inn i Eigersund kmmune mens den sørøstre delen er klassifisert sm "Nei-mråde". Hvedårsaken til at den sørøstre delen er "Nei-mråde" skyldes knflikt med friluftsinteresser g nærheten til viktige kulturmiljøer i Rekefjrd g Sgndalsstrand. I fylkeskmmunens kartlegging av "Vakre landskap" fra 1996 er de kyststrekningen fra Nrdfjrd i Skndal til Svånes i Eigersund klassifisert sm landskap med "høy landskapsverdi/fylkesinteresse ", mens et mindre mråde rundt Sgndalsstrand er klassifisert sm landskap med "meget høy landskapsverdi/nasjnal interesse De ". landskapsfaglige vurderinger sm skal gjøres i knsekvensutredningen må ta høyde fr dette. Fylkeskmmunen viser til at det innenfr planmrådet er flere kjente autmatisk freda kulturminner, samt strt ptensial fr ikke-registrerte autmatisk fredete kulturminner. Dette må det tas hensyn til i den videre planleggingen, g fylkeskmmunen anbefaler at 9 undersøkelsene blir gjennmført i frbindelse med knsekvensutredningen. Fylkeskmmunen mener videre at kulturminnenes verneverdi må utredes nærmere, da spesielt med tanke på at det er flere SEFRAK-registrerte bjekter i planmrådet sm ikke er evaluert. (SEFRAK - landsdekkende register ver eldre bygninger g andre kulturminner i Nrge). I nærmrådene til planmrådet er det gså flere kjente autmatisk freda kulturminner samt nyere tids kulturminner. Fylkeskmmunen anbefaler at kulturminner i nærheten av planmrådet gså beskrives g kartlegges i knsekvensutredningen. Visuelle knsekvenser fr disse kulturminnene bør gså utredes.

5 Side 5 Fylkesmannen i Rgaland, miljøvernavdelingen (FM) uttaler i brev av at mrådet samsvarer fr en str del med mrådet Sk-1 slik det er benevnt i fylkesdelplan fr vindkraft. I fylkesdelsplanen er mrådet vist med str knfliktgrad, særlig på grunn av knsekvenser fr reiseliv g kulturminner. FM har vurdert saken sm statlig planmyndighet g uttalelsen er samrdnet med Rgaland fylkeskmmune. FM har følgende merknader til meldingen: - Mulige knsekvenser knyttet til bilgisk mangfld g naturmiljø bør behandles i knsekvensutredningen. Der anlegget kan ha negative knsekvenser fr truede g sårbare arter, bør det gis en grundig vurdering med knsekvenser g mulig avbøtende tiltak. Herunder bør mulige knsekvenser fr arten liten salamander avklares. Arten har status sm nært truet i Nrsk Rødliste g er registrert i Birkelandsvannet rett sør fr planmrådet. Salamanderen er sårbar fr utbyggingstiltak g evt, veianlegg i mrådet må derfr vurderes i frhld til vern av denne arten. Knsekvenser fr de t eksisterende inngrepsfrie mrådene innen planmrådet bør tas inn sm eget punkt. Frhldet til andre planer fr vindkraft i kmmunen bør settes pp sm eget punkt i utredningsprgrammet. Det er viktig at det i kartleggingen hentes inn ny kunnskap g eventuelt bidras med egen kartlegging der det er uvisst m eksisterende kartlegging er fullstendig. 3.3 Sentrale myndigheter g interesserganisasjner Statens landbruksfrvaltning uttaler i brev av at frhåndsmeldingen mangler et knkret frslag til utredningsprgram. Videre etterlyser Statens landbruksfrvaltning en beskrivelse av landbruksinteressene i mrådet, g mener denne mangelen gjør det vanskelig å vurdere utredningsbehvet knyttet til landbruk. Statens landbruksfrvaltning mener utredningsprgrammet bør innehlde et krav m at mulig knsekvenser i frm av båndlegging eller permanent beslaglegging av beitemark, jrd- eller skgarealer ved de t alternative lkalitetene, skal dkumenteres. Direktratet fr naturfrvaltning (DN) uttalte seg til meldingen i brev av DN har følgende merknader til frslag til utredningsprgram: Det er viktig at knsekvensutredningen mtaler pplevelseskvalitetene i de aktuelle friluftsmrådene mkring anlegget, i tillegg til den faktiske bruken av mrådet. Tilgangen til alternative mråder fr friluftsliv bør gså belyses. Det bør utarbeides et synlighetskart fr vindkraftverket sm viser landskapspåvirkningene. Når det gjelder bilgisk mangfld g naturtyper, mener DN at det bør gjennmføres kartlegging i felt fr å kntrllere tidligere undersøkelser samt avdekke eventuelle nye g ukjente frekmster. Videre må frhldet til kmmunale g fylkeskmmunale planer ppdateres i utredningen. DN anbefaler standard metdikk fr kartlegging av fauna, naturtyper g friluftsinteresser, g viser i den sammenheng til DNs håndbøker 11, 13 g 25.

6 Side 6 - DN viser til at det er planlagt flere vindkraftverk i mrådet, g mener at utredningen bør belyse summen av enkelte prsjekters påvirkning på landskap, friluftsliv, bilgisk mangfld, viktige vegetasjnstyper g inngrepsfrie mråder. Direktratet fr naturfrvaltning pplyser i brev av at de, sammen med Riksantikvaren, har knfliktvurdert Fru nuten vindkraftverk, g gitt de en knfliktkategri C på bakgrunn av melding. Riksantikvaren (RA) har i brev av kmmet med sine merknader til meldingen. RA har innhentet faglige merknader fra Rgaland fylkeskmmune, g RAs merknader knyttet til kulturminneinteresser, er sammenfallende med Rgaland fylkeskmmune sine uttalelser i saken. Utver dette har RA følgende innspill til utredningsprgram: Landskap: - Det bør gjøres utredninger hvr knsekvensene av Fruknuten vindkraftverk sees i sammenheng med andre planlagte vindkraftverk i mrådet. Dette gjelder både analyser, synlighetskart g ftmntasjer. - Knkrete visualiseringspunkt bør velges ut i samarbeid med blant annet Rgaland fylkeskmmune. RA freslår at Fruknuten visualiseres fra det tilgrensende naust- g kystmiljøet ved Nesvåg, bevaringsmrådet i Rekefjrd, samt det fredete kulturmiljøet i Sgndalsstrand. Kulturminner kulturmiljø: RA har innhentet faglige merknader fra Rgaland fylkeskmmune, g viser til de samme kulturminneinteressene sm fylkeskmmunen gjør i sin høringsuttalelse. I utredningsprgrammet må det stilles krav m at undersøkelsesplikten etter kulturminnelvens 9 nrmalt skal ppfylles før knsesjnsvedtak/reguleringsplanvedtak, samt at det må gå fram hvilken type undersøkelser av autmatisk fredete kulturminner sm skal gjøres sm en del av knsekvensutredningen. RA har følgende frslag til knkretisering av utredningsprgrammet: Det skal avsettes et influensmråde hvr det tas utgangspunkt i visuell fjernvirkning. Det skal gis en krtfattet skildring av influensmrådets kulturhistrie. Eventuelle kulturmiljø skal mtales g avgrenses. Det skal gjøres verdivurderinger av influensmrådet g eventuelle avgrensede kulturmiljø. Autmatisk freda kulturminner, vedtaksfreda g andre nyere tids kulturminner samt kulturmiljø innen planmrådet skal kartfestes g skildres. Det skal gjøres registreringer av autmatisk freda kulturminner innen planmrådet ved en visuell befaring. Det bør nrmalt gså gjennmføres undersøkelser etter kulturminnelven 9 i frbindelse med KU. Det skal gjøres verdivurderinger av mrådet g eventuelle avgrensede kulturmiljø g kulturminner. Tiltakets direkte g indirekte knsekvenser fr kulturminner g kulturmiljø i henhld til grad av berøring, skjemming, reduksjn av kilde- g pplevelsesverdi må vurderes, herunder visuell påvirkning.

7 Side 7 Vurdering av behvet fr, g eventuelt frslag til, nærmere undersøkelser av kulturminner g kulturmiljø før gjennmføring av tiltaket. Vurdering av behvet fr, g eventuelt frslag til, undersøkelser med sikte på å vervåke g klargjøre de faktiske knsekvensene av tiltaket fr kulturminner g kulturmiljø. Avbøtende tiltak g plantilpasninger fr kulturminner g kulturmiljø må vurderes. RA viser videre til at det er flere kjente autmatisk freda kulturminner innenfr planmrådet sm det må tas hensyn til i den videre planleggingen. Det er gså et strt ptensial fr ikke registrerte kulturminner innenfr hele planmrådet. Nrges Jeger g Fiskerfrbund - Rgaland (NJFF-R) uttaler i brev av at det ikke er plass til flere vindkraftverk i Rgalandsnaturen utver de sm det allerede er gitt knsesjn fr. NJFF-R krever at følgende utredes: - Hvilke typer frurensning vindkraftverket vil påføre mrådet. - Om ville dyr/fugl/rvfugl vil frtrenges fra mrådet. Hvrdan vindkraftverket vil påvirke muligheten fr jakt, fiske g generelt friluftsliv i det berørte mrådet. Om vindkraftverket vil påvirke det bilgiske mangfldet, herunder rødlistearter. Om vindkraftverket vil påvirke pplevelsesverdien i mrådet g hva blir de visuelle effektene? 3.4 Tekniske myndigheter g nettselskap Lyse Elnett AS km med uttalelse til saken i brev av Lyse Elnett skriver at de frutsetter at nettilknytningen blir samrdnet med Svåheia vindkraftverk g eventuelt andre vindkraftverk i det samme mrådet. Området hvr Fruknuten vindkraftverk er planlagt ligger 3-6 km frå 300 kv linjen Åna- Sira - Kjelland, km frå Ana-Sira kraftverk g km fra Kjelland transfrmatrstasjn. Dermed er avstanden til Åna-Sira kraftverk g Kjelland transfrmatrstasjn mtrent like str, slik at vindkraftverket ut fra avstanden like gjerne kan tilknyttes Kjelland transfrmatrstasjn sm Åna-Sira kraftverk med en eventuell 132 kv linje. Hvilket alternativ sm er gunstigst kan bl.a. være avhengig av m Tellenes/Helleheia vindkraftverk eller Egersund vindkraftverk blir bygget ut før eller mtrent samtidig med Fruknuten vindkraftverk. En ny 300/132 kv transfrmatrstasjn midt på 300 kv linja Åna-Sira - Kjelland kan gså bli aktuelt dersm det blir bygd flere vindkraftverk i mrådet, men det blir ikke samfunnsøknmisk lønnsmt å bygge en 300 kv transfrmatrstasjn bare fr nettilknytning av Fruknuten g Svåheia vindkraftverk. Lyse Elnett bemerker at NVEs frskrift m leveringskvalitet i kraftsystemet må ppfylles. Dessuten stiller Lyse Elnett g Statnett sm reginalnetts- g sentralnettseiere en del krav til tekniske løsninger g spenningskvalitet samt til reaktiv effekt g stabilitet i nettet. Kraftverkseier må kunne dkumentere at disse kravene verhldes. Det må gså på krt varsel være mulig å nedregulere effekten levert fra vindkraftverket dersm det ikke skulle være kapasitet i nettet til å verføre alt. Lyse Elnett uttaler videre at det bør benyttes dbbelmatet asynkrngeneratrer eller synkrngeneratrer i stedet fr vanlige asynkrngeneratrer. Dette fr å få tilfredsstillende regulering av spenning g reaktiv effekt. Lyse Elnett påpeker at det nå er meldt så mange vindkraftverk i mrådet at dersm alle blir bygget, vil det bli spenningskllaps hver gang alle vindkraftverkene prduserer fr

8 Side 8 fullt. Dette vil skje selv m det benyttes dbbelmatet asynkrngeneratrer. Lyse Elnett sier at de bør ha minst 10 % margin til spenningsstabilitetsgrensen. Med nåværende sentralnett bør det derfr ikke tillates at det bygges ut mer enn MW vindkraft i g nær Sør-Rgaland. Dersm det skal tillates mer vindkraft enn denne grensen, må sentralnettet frsterkes. Luftfartstilsynet ber i brev av at det i utredningsprgrammet tas inn klarere retningslinjer fr hva tiltakshaver skal utrede. Luftfartstilsynet freslår i den sammenheng følgende tekst: "Tiltakets knsekvenser fr sivil luftfart skal utredes herunder eventuelle knsekvenser fr radar-, navigasjns- g kmmunikasjnsanlegg fr luftfarten, samt inn- g utflygingsprsedyrene fr nærmeste lufthavn. Utredningen bør gjøres i samarbeid med Avinr AS" Statuett SF uttaler i brev av at Fruknuten vindkraftverk vil bedre effekt- g energibalansen i mrådet i tunglast, g vil ved enkelte feilsituasjner bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. Statnett sier at de ikke har vurdert eventuelle knsekvenser fr reginalnettet i mrådet. Statnett viser til frskrift m systemansvaret (FS) 14, sm sier at nye anlegg tilknyttet reginal- g sentralnettet ikke kan idriftsettes uten vedtak fra systemansvarlig. Hvilke krav nye vindkraftanlegg må ppfylle er beskrevet i kapittel 7 i "Veiledende tekniske krav til anlegg tilknyttet reginal- g sentralnettet" (VtA). Det vises videre til frskrift m leveringskvalitet (FL) hvr det et satt krav til blant annet flimmer, spenningsdipper, verharmniske strømmer g spenninger sm vindkraftverket må verhlde g dimensjneres fr å tåle. Statnett kan ikke akseptere tilknytning av vindkraftprduksjn sm har en negativ påvirkning på nettet g frutsetter at kravene frmulert gjennm krav til anleggsdeler (VtA) ppfylles. Statnett frutsetter videre at de andre kravene i FS, FL g VtA verhldes. 3.5 Grunneiere g privatpersner Thrild Vatland (gnr. 87 bnr. 3) uttaler i brev av at de ikke ønsker utbygging av vindkraftverk på sin eiendm. Vatland mener prsjektet gjennm utbygging av veinett i ulendt terreng vil medføre mfattende inngrep g sår i landskapet. Grunneier har følgende synspunkter ved en evt. knsesjn; At utbygger ikke gis eksprpriasjnsrett. Når de aller fleste grunneierne er psitive til planene, burde det la seg gjøre å gjennmføre prsjektet på deres jrd, uten å bruke tvang verfr de få sm ikke ønsker å ha dette i sin utmark. At utbygger ikke pålegges å legge ny ffentlig vei mellm Riksvei 44 g Vatland. Dette er et krav sm LMT-utvalget i kmmunen har stilt. En slik veitrase vil sannsynligvis måtte gå ver Vatland sin eiendm, g den vil i tilfelle dele et beitemråde i t. Trafikken vil frstyrre beitedyrene. I tillegg er det mye brukte tråkk fr elg g rådyr i det aktuelle terrenget. Vatland mener det vil være en atskillig bedre løsning m tiltakshaver finansierte en utbedring av den eksisterende kmmunale veien mellm Åvendal g Birkeland.

9 Side 9 4 Generelt m utredningsprgram fr vindkraftverk En knsekvensutredning skal i nødvendig utstrekning mfatte de punkter sm er listet pp i vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger av På bakgrunn av frskriften, innhldet i meldingen, innkmne høringsuttalelser g egne vurderinger skal NVE meddele et eget utredningsprgram fr tiltaket. I dette utredningsprgrammet skal NVE spesifisere g avgrense utredningskravene fr direkte g indirekte knsekvenser fr miljø, naturressurser g samfunn til de frhld sm etter NVEs vurdering er vesentlige g beslutningsrelevante. NVE har utfrmet et utredningsprgram fr det planlagte Fruknuten vindkraftverk. Intern infrastruktur, dvs. kabler fra hver enkelt vindturbin til en felles transfrmatr fr vindkraftverket, nødvendige elektriske anlegg fr nettilknytning, interne veger g atkmstveg, mfattes gså av utredningsprgrammet. Utredningsprgrammet er gitt til StatilHydr ASA i eget brev. 5 NVEs kmmentarer til utredningsprgrammet NVE registrerer at frhåndmeldingen fr Fruknuten vindkraftverk mangler et knkret frslag til utredningsprgram fr knsekvensutredningen. NVE har derfr tatt utgangspunkt i hvedpunkter fr knsekvensutredningen sm er nevnt i frhåndsmeldingen. I tillegg er vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger, retningslinjer, veiledere, høringsinnspill, egne vurderinger g erfaring fra fastsettelse av andre utredningsprgram lagt til grunn. Utredningsprgrammet er tematisk ppdelt, g mtaler både prblemstillinger sm skal belyses g fremgangsmåte. Etter NVEs vurdering vil en knsekvensutreding sm gjennmføres etter fastsatt utredningsprgram gi et gdt grunnlag fr å kunne vurdere m Fruknuten vindkraftverk bør etableres eller ikke. Det gis gså kmmentarer til hvrfr eventuelle krav fra høringsinstanser ikke er tatt med i utredningsprgrammet. 5.1 Begrunnelse fr tiltaket På bakgrunn av frskrift m knsekvensutredninger, innkmne høringsuttalelser g egne vurderinger vil NVE stille krav m at det skal gis en krt begrunnelse fr tiltaket. Videre vil NVE stille krav m at det skal gis en krt beskrivelse av ventet fremtidig utvikling i planmrådet g tilgrensende mråder dersm vindkraftverket ikke realiseres (0-alternativet). 5.2 Frhldet til andre planer Fylkesmannen i Rgaland uttaler at frhldet til andre planer fr vindkraft i mrådet bør settes pp sm eget punkt i utredningsprgrammet. Rgaland fylkeskmmune påpeker at planmrådet er i fylkesdelplan fr friluftsliv, idrett, natur g kulturvern (FINK) klassifisert "sikra sm reginalt friluftsmråde". Videre er tilstøtende mråde klassifisert "reginalt sm friluftsmråde sm bør sikres". DN uttaler at frhldet til kmmunale g fylkeskmmunale planer må ppdateres i utredningen. Det pplyses fra Rgaland fylkeskmmune at mesteparten av msøkt vindkraftmråde inngår i fylkesdelplan fr vindkraft (FDP-vind) i Rgaland, g planmrådet sammenfaller bra med analyseenhetenskndal I knfliktvurderingsdelen er dette mrådet vurdert å ha str knflikt (-3) i frhld til vindkraft. I ttalvurderingen er arealet tdelt. Den nrdvestlige delen inngår i et større "Jamråde" mens den sørøstre delen er klassifisert sm "Nei-mråde".

10 Side 10 Sm freslått i meldingen g på bakgrunn av vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger g egne vurderinger har NVE blant annet stilt følgende krav: Frhldet til eventuelle kmmunale eller fylkeskmmunale planer fr planmrådet eller andre mråder sm indirekte berøres av tiltaket skal beskrives. Eventuelle knflikter med andre planer skal vurderes. Andre planer, målsetninger eller retningslinjer fr planmrådet g nærliggendemråder sm StatilHydr er gjrt kjent med skal beskrives dersm de vurderes sm relevante. Det skal gjennmføres en krt drøfting av tiltakets mulige knsekvenser fr disse. På bakgrunn av vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger g egne vurderinger har NVE under dette temaet gså stilt nen krav sm ikke var freslått i meldingen. 5.3 Landskap Rgaland fylkeskmmune uttaler at de landskapsfagligevurderinger sm skal gjøres i knsekvensutredningen må ta høyde fr at deler av planmrådet er klassifisert "høy sm landskapsverdi/fylkesinteresse g " "meget høy landskapsverdi/nasjnalinteresse" i "Vakre landskap" fra NVE frutsetter at dette hensyntas i knsekvensutredningen. RA mener knsekvensene av Fruknuten vindkraftverkmå sees i sammenheng med andre planlagte vindkraftverk i mrådet. Dette gjelder både analyser, synlighetskart g ftmntasjer. NVE mener utredningen i hvedsak skal vurdere knsekvensene av Fruknuten vindkraftverk, g finner det ikke hensiktsmessig å pålegge en tiltakshaver å utrede desamlede knsekvensene av andre planlagte vindkraftverk i mrådet. NVE vil likevel vise til utredningsprgrammets punkt 19 "Metde g samarbeid" hvr det stårat de samledeffektene av gjennmførte g planlagte utbyggingstiltak i tiltakets influensmråde skal vurderes under de punktene i knsekvensutredningen hvr dette anses relevant. NVE vil videre vise til utredningsprgrammets femte kulepunkt under tema "Landskap g visualisering" hvr det stilles krav m at utredningene skal mfatte ftrealistiske visualiseringer sm eventuelt viser flere planlagte vindkraftverk i mrådet. RA uttaler at visualiseringspunktene bør velges i samarbeid med blant annet Rgaland fylkeskmmune. RA freslår at Fruknuten visualiseres fra kystmiljøet ved Nesvåg, bevaringsmrådet i Rekefjrd, samt det fredete kulturmiljøet i Sgndalstrand. I utredningsprgrammet stiller NVE vilkår m at man ved hjelp av ftrealistiske teknikker skal synliggjøre nærvirkning g fjernvirkning av inngrepet fra representative steder. Tiltakshaver må selv ta stilling til hvr mange visualiseringspunkter sm er nødvendig fr å få visualisert prsjektet på en hensiktsmessig g frnuftig måte. NVE anbefaler StatilHydr å fastsette visualiseringspunktene etter samråd med relevante berørte interesser. NJFF-R uttaler at de visuelle effektene av tiltaket må utredes. NVE vil i denne sammenheng vise til utredningsprgrammets andre kulepunkt under teamet "Landskap g visualisering". 5.4 Kulturminner g kulturmiljø Rgaland fylkeskmmune g RA anbefaler at kulturminner i nærheten til planmrådet beskrives g kartlegges i knsekvensutredningen. Etter NVEs vurdering skal utredningen i hvedsak begrenses til planmrådet, men vil vise til sjette kulepunkt under tema "Landskap g visualisering" hvr det står at kjente verdifulle kulturminner/kulturmiljø sm blir vesentlig visuelt berørt av tiltaket skal krt

11 Side 11 beskrives. Videre skal tiltaket visualiseres fra spesielt verdifulle kulturminner/kulturmiljø vesentlig visuelt berørt av tiltaket. sm blir Rgaland fylkeskmmune g RA ber m at undersøkelsesplikten etter kulturminnelvens 9 gjennmføres i frbindelse med knsekvensutredningen eller før knsesjnsvedtak fattes. NVE vil i denne sammenheng vise til avsnitt 5.19 "Metde g samarbeid" ang. 9 i kulturminnelven g "Retningslinjer fr planlegging g lkalisering av vindkraft". RA har i uttalelsen freslått en rekke punkter sm knkretiserer kravene i utredningsprgrammet. Etter NVEs vurdering mfatter utredningsprgrammet punktene sm er freslått av RA. Når det gjelder kravet m en vurdering av behvet fr g eventuelt frslag til ppfølgende undersøkelser, vil NVE vise til utredningskravene under tema "Undersøkelser". 5.5 Friluftsliv g ferdsel Rgaland fylkeskmmune uttaler at med utgangspunkt i planmrådets betydning fr friluftsliv er det viktig at knsekvenser fr tradisjnelt friluftsliv utredes i knsekvensutredningen. NJFF-R mener at utredningen må vurdere hvrdan vindkraftverket vil påvirke muligheten fr jakt, fiske g generelt friluftsliv i det berørte mrådet. DN g NJFF-R uttaler at knsekvensutredningen må mtale pplevelseskvalitetene i det berørte mrådet g aktuelle friluftsmråder mkring anlegget. Etter NVEs vurdering er planmrådet det viktigste mrådet fr vurderinger av knsekvensene fr friluftsliv. NVE er likevel enig i at knsekvensutredningen gså skal inkludere viktige friluftsmråder utenfr, men nær planmrådet. NVE vil derfr stille krav m at man i tillegg til å beskrive dagens bruk av planmrådet til friluftsaktiviteter, skal beskrive andre viktige friluftsmråder sm berøres av tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvrdan tiltaket ved støy, arealbeslag, påvirkning av pplevelsesverdien i mrådet, lettere atkmst g eventuelle restriksjner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planmrådet vil påvirke dagens bruk av mrådet. Eksisterende dkumentasjn skal gjennmgås, g eventuelt kmpletteres med samtaler/intervjuer med lkale g reginale myndigheter g aktuelle berørte lkale interesser. Rgaland fylkeskmmune påpeker at frhldet til det lkale tilretteleggingstiltaket "Opplev Dalane" må utredes nærmere i knsekvensutredningen. NVE legger til grunn at dette frhldet mtales i knsekvensutredningen. NVE viser i denne sammenheng til utredningsprgrammets første kulepunkt under temaet "Friluftsliv g ferdsel". DN uttaler at tilgangen til alternative mråder fr friluftsliv bør belyses i utredningen. NYE slutter seg til dette g har tatt kravet med i utredningsprgrammet. 5.6 Bilgisk mangfld(naturtyper, flra g fauna) DN mener det bør gjennmføres kartlegging i felt. NVE er enig i at knsekvensutredningen skal inkludere feltarbeid dersm eksisterende kunnskap viser seg å være mangelfull. Etter NVEs vurdering skal knsekvensutredningen imidlertid så langt sm mulig basere seg på eksisterende kunnskap g nødvendig ppdatering av denne. Eksisterende dkumentasjn skal gjennmgås g eventuelt suppleres med feltbefaringer g kntakt med lkalkjente. Fylkesmannen påpeker at mulige knsekvenser knyttet til bilgisk mangfld g naturmiljø bør behandles i knsekvensutredningen. Der anlegget kan ha negative knsekvenser fr truede g sårbare arter, bør det gis en grundig vurdering med knsekvenser g mulig avbøtende tiltak. Herunder bør mulige knsekvenser fr arten liten salamander avklares. NJFF-R uttaler at utredningen må vurdere knsekvensene fr det bilgiske mangfldet, herunder knsekvenser fr rødlistearter g m dyr g/eller fugl vil frtrenges fra mrådet. NVE vil her vise til at utredningsprgrammet mfatter krav

12 Side 12 m at fugle- g dyrelivet i mrådet skal beskrives. Det skal gså gjøres en vurdering av hvrdan eventuelle sjeldne, sårbare g truede arter vil kunne påvirkes av tiltaket. Det vil i utredningsprgrammet bli stilt krav m at naturtyper i eller nær planmrådet sm er viktige fr det bilgiske mangfldet beskrives. Videre skal, dersm verdifulle naturtyper berøres, mfanget av inngrepet beskrives g det skal gjøres en vurdering av antatte knsekvenser. NVE legger til grunn at eventuelle knsekvenser fr liten salamander vurderes her. 5.7 Verneinteresser g inngrepsfrie naturmråder Fylkesmannen uttaler at knsekvensene fr de inngrepsfrie mrådene sm rammes av tiltaket bør tas inn sm eget punkt. NVE slutter seg til dette g vil vise til utredningsprgrammets tredje kulepunkt under tema "Verneinteresser g inngrepsfrie naturmråder". 5.8 Støy, skyggekast, refleksblink g annen frurensning Støy Støypåvirkning fr bebyggelse g friluftsliv sm følge av vindkraftverken med tilhørende anlegg skal vurderes, herunder frventet støynivå ved nærmeste bebyggelse g mulige endringer i støynivået ver tid. Frdi terrengets utfrming påvirker hva man kan høre av støy, ber NVE StatilHydr vurdere hvrvidt vindskygge kan frventes å påvirke støyutbredelsen. Videre skal støy i frbindelse med anleggsperiden krt beskrives. Med bakgrunn i egne vurderinger g erfaringer vil NVE i utredningsprgrammet stille krav m at det skal utarbeides t støysnekart fr vindkraftverket. Et kart skal estimere støyutbredelsen ved fremherskende vindretning g et kart skal. estimere utbredelsen av støy med medvind fra alle retninger. Bebyggelse med beregnet støynivå ver = Lden 40 db skal angis på kartene Skyggekast g refleksblink Det skal i utredningsprgrammet gjøres en vurdering av m eventuelle skyggekast g refleksblink kan påvirke bebyggelse g friluftsliv. Dersm nærliggende bebyggelse vil bli berørt av skyggekast g/eller refleksblink, skal frventet variasjn gjennm året g døgnet beskrives g mfanget skal krt vurderes. NVE vil videre stille krav m at det skal utarbeides et kart sm viser skyggekast fra vindkraftverket. Bebyggelse sm blir berørt av skyggekast skal angis på kartet Annen frurensning NJFF-R uttaler at knsekvensutredningen må mfatte en vurdering av hvilke typer frurensning vindkraftverket vil påføre mrådet. NVE vil i denne sammenheng vise til utredningsprgrammets sjette kulepunkt under tema "Støy, skyggekast, refleksblink g annen frurensning". 5.9 Jrd- g skgbruk Statens landbruksfrvaltning mener utredningsprgrammet bør innehlde krav m at mulig knsekvenser i frm av båndlegging eller permanent beslaglegging av beitemark, jrd- eller skgarealer ved de t alternative lkalitetene, skal dkumenteres. NVE vi i denne sammenheng vise til kulepunktene under tema "Jrd- g skgbruk ", g legger til grunn at dette frhldet vurderes under dette temaet. NVE vil videre vise til utredningsprgrammets fjerde kulepunkt under tema "Annen

13 Side 13 arealbruk" hvr det står at tiltakets eventuelle påvirkning på andre arealbruksinteresser tilknyttet planmrådet skal beskrives Reiseliv g turisme Rgaland Fylkeskmmune uttaler at frhldet til Nrdsjøsykkelruta g Nrth Sea Trail sm reiselivsprdukter må utredes nærmere i knsekvensutredningen. NVE vil i denne sammenheng vise til utredningskravene i kulepunkt 2 under tema "Reiseliv g turisme" Luftfart Luftfartstilsynet ber m at det i utredningsprgrammet tas inn klarere retningslinjer til hva tiltakshaver skal utrede innen luftfart, g freslår følgende tekst: "Tiltakets knsekvenser fr sivil luftfart skal utredes herunder eventuelleknsekvenser fr radar-, navigasjns- g kmmunikasjnsanlegg fr luftfarten, samt inn- g utflygingsprsedyrene fr nærmeste lufthavn. Utredningen bør gjøres i samarbeid med Avinr AS". NVE slutter seg til dette g har tatt kravene med i utredningsprgrammet Annen arealbruk Erfaringer viser at vindkraftverk i enkelte tilfeller kan påvirke blant annet mttakerfrhldene fr TVsignaler. Dette på grunn av vindkraftverkets plassering i frhld til sendere i mrådet. Sm freslått i meldingen vil NVE i utredningsprgrammet stille krav m at det skal gjøres en vurdering av hvrvidt tiltaket kan tenkes å medføre uheldig påvirkning på mttakerfrhld fr TV-signaler eller annen bruk av elektrnisk utstyr hs nærliggende bebyggelse Infrastruktur Oppstillingsplasser, veger g bygg Kmmunestyret i Skndal kmmune har fattet vedtak m at det er enighet med grunneiere m at veiene må kunne brukes sm turistveier fr alle, videre krever kmmunestyret at det må pparbeides ny hvedtrasee fra Rv44 til Vatland/Birkeland Fv33. NVE mener det er pp til tiltakshaver å finne løsninger fr ny atkmstveg til mrådet, men vil vise til utredningsprgrammet hvr det står at aktuelle vegtraseer inn til g innad i vindkraftverket skal angis på kart. NVE vil videre vise til utredningsprgrammets innledning hvr det står følgende: "Det skal i knsekvensutredningen utarbeides aktuelle løsninger fr et vindkraftverk med intern infrastruktur, herunder aktuelle plasseringer av vindturbiner, nettilknytning, interne veger i kraftverket g nødvendig innkjøringsveg. Knsekvenser av vindkraftverket med tilhørende infrastruktur, heretter kalt "tiltaket", skal utredes". NVE vil i utredningsprgrammet stille krav m at det skal fremlegges kart ver aktuelle plasseringer av hver enkelt vindturbin, kabelfremføring, nødvendige bygg g knstruksjner knyttet til vindkraftverket g vegnettet i vindkraftverket. Videre skal kraftledningstrase fr tilknytning til eksisterende nett beskrives g vises på kart. NVE vil videre stille krav m at mulige virkninger av arealreduksjn, grøfting, drenering, ppdyrking etc. knyttet til veiløsninger g ppstillingsplasser skal beskrives. Behvet fr uttak av løsmasser til

14 Side 14 vegbygging skal beskrives. Det skal gis en krt vurdering av hvr eventuelle løsmasser skal hentes fra g depneres Nettilknytning Lyse Elnett frutsetter at nettilknytningen av Fruknuten samrdnes med Svåheia vindkraftverk g eventuelt andre vindkraftverk i det samme mrådet. NVE legger til grunn at tiltakshaver i sitt videre arbeid med å finne ptimale nettløsninger fr vindkraftverket samarbeider med andre vindkraftaktører i mrådet, Statnett SF, Lyse Elnett AS g Dalane Energi IKS. På bakgrunn av egne vurderinger g erfaringer vil det i utredningsprgrammet bli stilt krav m at det blir redegjrt fr antall bygninger sm ekspneres fr magnetfelt ver 0,4 ut i årsgjennmsnitt, g at tiltak g knsekvenser ved tiltak drøftes. Det skal videre redegjøres fr hvilken belastning sm legges til grunn fr beregningene Elektrisitetsprduksjn g øknmi Vindfrhldene i planmrådet har str betydning fr elektrisitetsprduksjnen til et vindkraftverk. Vindressursene i planmrådet skal beskrives med middelvindhastighet gjennm året. Omfang av vindmålinger på stedet g metdikk/mdeller ligger smtil grunn fr den ppgitte vindressursen skal fremgå av beskrivelsen. Prsjektets antatte investeringskstnader, antall vindtimer (på merkeeffekt), drifts- g vedlikehldskstnader i øre/kwh g frventet levetid skal gså ppgis Øknmisk kmpensasjn Kmmunestyret i Skndal kmmune har fattet vedtak m at den gamle pstveien bør pprustes sm en kmpensasjn. NVE har ikke myndighet etter energilven til å pålegge en slik kmpensasjn, g anser dette sm etfrhld avprivatrettslig karakter mellm tiltakshaver g kmmunen Samfunnsmessige virkninger Transprtmessige frhld i anleggs- g driftsfasen skal beskrives med tanke på krav til veier g kaier. Videre skal frventet ferdsel på anleggsvegene under nrmal drift beskrives Vurdering av alternativer g avbøtende tiltak NVE vil i utredningsprgrammet stille krav m at dersm det utarbeides ulike alternativer fr utfrminger av tiltaket (herunder utfrmingen av selve vindkraftverket, tilhørende kraftledninger eller andre deler av tiltaket), skal knsekvensene ved de ulike alternativene sammenlignes. Videre skal det ppgis hvilket alternativ det primært søkes m, g det valgte alternativet skal begrunnes. NVE vil videre stille krav m at avbøtende tiltak skal vurderesfr de ulike utredningstemaene Nedleggelse av vindkraftverket Sm freslått i meldingen vil NVE kreve at det i utredningsprgrammet blir redegjrt fr hvrdan anlegget skal fjernes g mrådet istandsettes ved nedlegging av vindkraftverket.

15 Side Undersøkelser Sm freslått i meldingen vil NYE i utredningsprgrammet stille krav m at det skal gis en vurdering av behvet fr g eventuelt frslag til nærmere undersøkelser før gjennmføring av tiltaket. Det skal videre gis en vurdering av behvet fr g eventuelle frslag til ppfølgende undersøkelser Metde g samarbeid Riksantikvaren, Fylkesmannen i Rgaland g DN uttaler at utredningen må vurdere knsekvensene av Fruknuten vindkraftverk i sammenheng med knsekvensene av de andre vindkraftverkene sm er planlagt i nærliggende mråder. NVE finner det ikke hensiktsmessig å pålegge en tiltakshaver å utrede de samlede knsekvensene av alle planlagte vindkraftverk i mrådet, men vil likevel vise til tredje avsnitt under tema "Metde g samarbeid" hvr det stilles krav m at de samlede effektene av gjennmførte g planlagte utbyggingstiltak i tiltakets influensmråde skal vurderes under de punktene i knsekvensutredningen hvr dette anses relevant. NVE vil videre vise til tredje kulepunkt under tema "Landskap g visualisering" hvr det stilles krav m at visualiseringen(e) gså skal mfatte eventuelle andre planlagte vindkraftverk i mrådet. Fylkesmannen i Rgaland uttaler at det er viktig at en i kartleggingen henter inn ny kunnskap g eventuelt bidrar med egen kartlegging der det er uvisst m eksisterende kartlegging er fullstendig. DN anbefaler standard metdikk fr kartlegging av fauna, naturtyper g friluftsinteresser, g viser i den sammenheng til DN håndbøker 11, 13 g 25. NVE mener at eksisterende veiledere sm kan være aktuelle fr de ulike utredningstemaene, inkludert DNs metdikk g NIJOSs metde fr rmlig landskapskartlegging, bør benyttes m dette vurderes sm hensiktsmessig. Fastsatt utredningsprgram er tenkt å erstatte vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger NVE har inkludert alle de temaer i vedlegget sm er vurdert sm relevante fr vurderingen av prsjektet. ved at NVE viser til de nylig vedtatte retningslinjer fr planlegging g lkalisering av vindkraftverk. Der legges det til grunn at behandlingen etter energilven krdineres med planbestemmelsene i plan- g bygningslven. Knsesjnssøknad, knsekvensutredninger g frslaget til reguleringsplan skal presenteres i ett samlet dkument sm vil bli sendt på høring. NVE vil med bakgrunn i de fastsatte retningslinjene fr planlegging g lkalisering av vindkraftverk ta med følgende i utredningsprgrammet: Når det gjelder undersøkelsesplikten fr autmatisk fredete kulturminner etter 9, skal det fretas befaring av persn med relevant faglig kmpetanse i frbindelse med knsekvensutredningen. Dersm befaringen gir grunn til å tr at det er sannsynlig med funn av autmatisk fredete kulturminner sm gjør hele eller større deler av planmrådet uegnet til vindkraftverk, bør det fretas ne mer detaljerte undersøkelser i frbindelse med knsekvensutredningen. Undersøkelsene skal knsentreres til de mrådene innenfr planmrådet der slike funn fremstår sm mest sannsynlige.