1 Innledning Behandlingsprosessen Høring Innkomne merknader Lokale myndigheter... 4

Transkript

1 Nrges vassdrags- g energidirektrat Bakgrunn fr utredningsprgram Søkerlsak: Lyse Prduksjn AS/ Brusali -Karten vindkraftverk Fylkelkmmune: Rgaland/Bjerkreim, Time g Hå Ansvarlig: Arne Olsen, KTE Sign.: Saksbehandler: Mathilde Berg, KTE Sign.: k^ (Gl' 9 j-j Dat: 12 07_2U07 Middelthuns gate 29 Pstbks 5091, Majrstua 0301 OSLO Telefn: Telefaks: E-pst: nve@nve.n Internett: Org.nr.: NO MVA Bankknt: Vår ref.: NVE kte/mbe KTE 20/2007 Sendes til: Lyse Prduksjn AS g Bjerkreim, Time g Hå kmmuner Lyse Prduksjn AS - Melding m Brusali -Karten vindkraftverk Bjerkreim, Time g Hå kmmuner. Sammenfatning av høringsuttalelser g fastsetting av utredningsprgram. i Innhld 1 Innledning Behandlingsprsessen Høring Innkmne merknader Lkale myndigheter Reginale myndigheter Sentrale myndigheter g interesserganisasjner Tekniske myndigheter g nettselskap Andre høringsinstanser Generelt m utredningsprgram fr vindkraftverk NVEs kmmentarer til utredningsprgrammet Begrunnelse fr tiltaket Frhldet til andre planer Landskap Kulturminner g kulturmiljø Friluftsliv g ferdsel...13

2 T!!f Side Bilgisk mangfld (naturtyper, flra g fauna) Verneinteresser g inngrepsfrie naturmråder Støy, skyggekast g refleksblink Støy Skyggekast g refleksblink Annen frurensning Reiseliv g turisme ,10 Luftfart Annen arealbruk Infrastruktur Oppstillingsplasser, veger g bygg Nettilknytning Elektrisitetsprduksj n g øknmi Samfunnsmessige virkninger Vurdering av alternativer Nedleggelse av vindkraftverket Undersøkelser Metde g samarbeid Annet... 18

3 II tt Side 3 1 Innledning Lyse Prduksjn AS meldte den Brusali-Karten vindkraftverk i medhld plan- g bygningslvens kap. VII-A g energilvens kap. 2. Planmrådet vil ha et areal på ca 20 km2. Det planlegges å bygge et kraftverk med en samlet installert effekt på inntil 90 MW. Vindkraftverket vil da kunne prdusere inntil 270 GWh. Hver enkelt vindturbin vil kunne få en installert effekt på mellm 2 g 3 MW. Avhengig av størrelsen på vindturbinene vil det kunne bygges inntil 45 vindturbiner innenfr det meldte mrådet. Vindkraftverket er tenkt tilknyttet eksisterende 300 kv kraftledning sm går gjennm planmrådet. I dette ntatet sammenfattes g drøftes de høringsuttalelser sm har kmmet inn til meldingen. På grunnlag av det freslåtte utredningsprgrammet i meldingen, innkmne merknader g NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprgram fr tiltaket. Dette gjøres i eget brev til Lyse Prduksjn AS. 2 Behandlingsprsessen NVE behandler meldingen etter plan- g bygningslvens frskrift m knsekvensutredning. 2.1 Høring Meldingen m Brusali-Karten vindkraftverk ble sendt på høring til berørte instanser den Meldingen ble sendt på høring til følgende instanser/rganisasjner: Bjerkreim kmmune, Hå kmmune, Time kmmune, Fylkesmannen i Rgaland, Rgaland fylkeskmmune, Direktratet fr naturfrvaltning, Riksantikvaren, Statens landbruksfrvaltning, Mattilsynet - Rgaland, Meterlgisk institutt, Nrges Naturvernfrbund, Naturvernfrbundet i Rgaland, Natur g Ungdm, Natur g Ungdm - Rgaland, Nrges Miljøvernfrbund, Bellna, ZERO, Nrsk Ornitlgisk Frening, Nrsk Ornitlgisk Frening - Rgaland, Den Nrske Turistfrening, Frum fr natur g friluftsliv - Rgaland, Nrges Jeger- g Fiskerfrbund - Rgaland, Reisebedriftenes landsfrening - Rgaland, Rgaland Bndelag, Rgaland Bnde- g småbrukarlag, Luftfartstilsynet, Frsvarsbygg, Telenr - servicesenter fr nettutbygging, Statnett SF, Lyse Nett AS, Jæren E-verk, Dalane Energi IKS g Avinr AS. Meldingen ble sendt til rientering til: Olje- g energidepartementet, Miljøverndepartementet, Nrsk institutt fr by- g reginfrskning, Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap g Enva SF. Utsending av melding, utlegging til ffentlig ettersyn ble kunngjrt i Nrsk Lysingsblad, Stavanger Aftenblad, Dalane Tidende g Jærbladet. NVE har frelagt utredningsprgrammet fr Miljøverndepartementet iht. frskrift m knsekvensutredning av L april Innkmne merknader Det har kmmet inn 19 merknader til meldingen g frslaget til utredningsprgram fr vindkraftverket.

4 Q". Side Lkale myndigheter Bjerkreim kmmune har vedtatt følgende fra møte i Bjerkreim frmannskap : "Det msøkte mrådet er ikkje medteke i Bjerkreim kmmune sin kmmunedelplan fr vindkraft, men ligg i nær tilknytning til denne. Einfinn likevel å gdta at det vert gjennmført ei knsekvensutredning fr Brusali-Karten vindkraftverk. Planutvalet sluttar seg elles til dei merknadene til utgreiingsprgrammet sm kjem fram av rådmannens saksframlegg. Det må utarbeidast reguleringsplan fr tiltaket". Det går frem av saksfremlegget at kmmunen har følgende merknader til hva sm må med i utredningsprgrammet: - Det bør utarbeides reguleringsplan fr tiltaket. Prsjektet må sees i sammenheng med de andre prsjektene sm er planlagt i nærliggende mråder, da spesielt med tanke på de virkningene tiltakene kan medføre samlet. Det bør gså vurderes m fr eksempel naturinngrepene kan reduseres gjennm en samrdnet utbygging av anleggene. - Knsekvensutredningen må innehlde en risikvurdering fr uventede hendelser. - Prgrammet må vise størrelsen på arealene sm er regulert til ulike frmål. - En beskrivelse av fjerning av anlegget ved nedleggelse, g antatte kstnader på dette må utarbeides. Hå kmmune sier i sin uttalelse av at følgende frhld må vurderes nærmere i knsekvensutredningen: - Antall g størrelsen på møllene må beskrives. Knsekvenser i frhld til valg av møller må vurderes. - Prsjektet må sees i sammenheng med de andre prsjektene sm er planlagt i nærliggende mråder. Dette gjelder både de samlede virkningene sm tiltakene kan ha, g hva man kan vinne på å samrdne utbyggingen av anleggene. - Det bør vurderes m det kan fretas en samrdning av transprtruter fr de ulike vindkraftverkene. - Risik g sårbarhetsanalyse må inngå i knsekvensutredningen. - Utredningen må vurdere m etableringen av et vindkraftverk kan ha knsekvenser fr utnyttelse av mineralfrekmstene av anrtsitt i mrådet. - Omsøkt mråde dekker hele nedslagsfeltet fr drikkevannskilden Hagavatnet. Knsekvensutredningen må vurdere prblematikken med plassering av vindturbiner i nedslagsfeltet. - Planmrådet til vindkraftverket krysser Fuglestadåna med Risnes g ligger i nedslagsfeltet til dette vassdraget. Fuglestadåna er mfattet av riksplitiske retningslinjer (RPR klasse II) fr verna vassdrag. Knsekvensutredningen må vurdere nærmere knsekvenser av vindkraftverket g dets anlegg i frhld til Fuglestadåna. - Av frslag til fylkesdelplan fr vindkraft i Rgaland går det fram at det er spesielt stre knflikter i mrådet knyttet til rvfugltrekk g kystlynghei. Rådmannen mener derfr knsekvensutredningen må ha spesielt fkus på disse prblemstillingene. - Hå kmmune krever at det må utarbeides reguleringsplan fr tiltaket.

5 Ijll Side 5 Time kmmune v/plan g Øknmikmiteen ber i brev av m at knsekvensutredningen blir supplert med: "Krav til en vurdering av den visuelle påvirkningen vindmølleparken vil ha sett fra utsiktspunkter i Synesvarden landskapsvernmråde. Knsekvensene må gså sees i sammenheng med gdkjent reguleringsplan fr Høg-Jæren Energipark sm gså ligger nær Synesvarden " - "Knsekvensutredningen bør gjøre rede fr hvilke knsekvenser planlagt vindmøllepark får fr beitemrådet fr rådyr g lirype, samt hekkeplass fr rrfugl" Rådmannen uttaler i sin vurdering at det bør utredes i hvr str grad landskapsverdien rundt Brusaknuten g Kartavatnet endres visuelt sett i frhld til vindturbiner g tilhørende anlegg. Rådmannen påpeker videre at i heftet "Kartlegging av naturtypar i Time kmmune " er mrådet Kartavatnet g Brusaknuten beskrevet sm reginalt viktig mråde med temmelig intakt kystlynghei. Myrene er gså et viktig innslag i dette landskapet, g myr g våtdrag langs bekk vest fr Kartavatnet betyr mye fr det bilgiske mangfldet. Rådmannen mener det bør utredes hvilke knsekvenser vindkraftverket vil ha i frhld til dette landskapet, g hvr strt mfanget av knsekvensene vil bli. 3.2 Reginale myndigheter Rgaland fylkeskmmune, reginalutviklingsavdelingen sier i sin uttalelse av at de har vurdert saken sm reginal planmyndighet, sektrmyndighet fr friluftsliv g sm kulturminnevernmyndighet. Når det gjelder friluftsliv bemerker fylkeskmmunen at de nrdlige delene av planmrådet berører et friluftsmråde sm i Fylkesdelplan fr friluftsliv, idrett, natur, g kulturvern (FINK) er angitt sm "turmråder hvr allmenne friluftsinteresser bør gis priritet". Videre påpeker fylkeskmmunen at de østlige delene av planmrådet i FINK er klassifisert sm "mråde av str verdi i lands- eller fylkessammenheng der det ikke bør gjøres inngrep sm reduserer naturverdiene". Disse verdiene er i første rekke knyttet til kystlynghei. Det pplyses at det msøkte planmrådet mfattes av fem ulike analysemråder i fylkesdelplan fr vindkraft (FDP-vind) sm frelå sm høringsutkast i februar Fr tre av disse er det samlede knfliktnivået vurdert til meget strt negativt (-4) g fr de t andre til strt negativt (-3). Mesteparten av msøkt planmråde er i FDP-vind klassifisert sm "Nei-mråde", mens et mindre mråde ved Butjørnane i øst er klassifisert sm "Ja-mråde". Fylkeskmmunen uttaler videre at det nylig er avdekket et mfattende trekk av rvfugl ver sørlige deler av Jæren g nrdvestre deler av Dalane. Det frutsettes at dette tas inn sm vurderingstema i knsekvensutredningen. I fylkeskmmunens kartlegging av "Vakre landskap" fra 1996 er de vesentlige delene av planmrådet klassifisert sm landskap med "meget høy landskapsverdi/nasjnal interesse". De landskapsfaglige vurderinger sm skal gjøres i knsekvensutredningen må ta høyde fr dette. Fylkeskmmunen understreker viktigheten av at alle kjente autmatisk fredede kulturminner g nyere tids kulturminner innenfr planmrådet, samt i nærmrådene, blir beskrevet g kartfestet, samt at en undersøker ptesialet fr ikke kjente autmatisk fredede kulturminner i planmrådet. Det skal gså legges vekt på de direkte g indirekte knsekvensene tiltaket vil ha på kulturminner g kulturmiljø, samt at det skal redegjøres fr hvrdan knflikter skal unngås ved plantilpasning.

6 Tlfi Side 6 Fylkeskmmunen mener at undersøkelsesplikten etter kulturminnelvens 9 må gjennmføres i frbindelse med knsekvensutredningen, slik at man får kunnskap m eventuelle knflikter med ukjente autmatisk fredete kulturminner før et knsesjnsvedtak. Fylkesmannen i Rgaland, miljøvernavdelingen (FM) viser i e-pst av til vurderingene sm er gjrt i fylkesdelplanen fr Vindenergi i Rgaland, hvr mrådet inngår sm en del av Karten, Kråkefjellet Steinsland, jf. mrådene Haa -10, Haa-1 2, Bje -02 g Bje -04. De t første mrådene er definert sm mråder med svært str knfliktgrad, mens de t andre har str knfliktgrad. 3.3 Sentrale myndigheter g interesserganisasjner Mattilsynet i Midt -Rgaland sier i sin uttalelse av at det etter deres vurdering ikke er ønskelig at det blir planlagt vindturbiner i nedslagsfeltet til Hagavann. Dette begrunnes med at planen fr Brusali-Karten vindkraftverk berører nedbørfeltet til Hagavann, sm er IVAR vannverks hvedreservevannkilde. Mattilsynet i Midt-Rgaland mener det er uheldig å plassere vindturbiner i nedslagsfeltet til hvedvannkilder, frdi mrådet, uansett begrensningstiltak, blir mer åpnet fr ferdsel g ptensiell frurensning. Mattilsynet i Midt-Rgaland påpeker at IVAR vannverk er gdkjenningspliktig etter 8 i Frskrift m vannfrsyning g drikkevann. Sm en del av gdkjenningsvilkårene er vannkilde g nedslagsfelt båndlagt g klausulert. Disse bestemmelsene setter bl.a. frbud mt all type bygging m.v. i nedslagsfeltet. Fr gdkjenningspliktige vannverk er det ikke tillatt å gjøre endringer sm eventuelt kan ha betydning fr hygieniske frhld eller leveringssikkerhet, uten at dette på frhånd er gdkjent av Mattilsynet, jfr. drikkevannsfrskriften 8. Mattilsynet i Midt-Rgaland understreker at dette betyr at det i nedslagsfeltet fr vannfrsyningen til IVAR verken kan bygges veier eller vindturbiner før eksisterende klausuleringsbestemmelser eventuelt er justert. Disse endringene må på frhånd være gdkjent av Mattilsynet. IVAR sm vannverkseier må fremme søknad m slik gdkjenning. Riksantikvaren (RA) har i brev av kmmet med følgende merknader til utredningsprgrammet: Landskap: Det bør gjøres utredninger hvr knsekvensene av Brusali-Karten vindkraftverk sees i sammenheng med andre planlagte vindkraftverk i mrådet. Dette gjelder både analyser, synlighetskart g ftmntasjer. Det bør vises ulike utbyggingsscenarier. - Knkrete visualiseringspunkt bør velges ut i samarbeid med blant annet Rgaland fylkeskmmune. RA freslår at Brusali-Karten visualiseres fra Kartavll g Bergene i NV. Kulturminner g kulturmiljø: I utredningsprgrammet må det stilles krav m at undersøkelsesplikten etter kulturminnelvens 9 nrmalt skal ppfylles før knsesjnsvedtak/reguleringsplanvedtak. - RA har følgende frslag til knkretisering av utredningsprgrammet: Det skal avsettes et influensmråde hvr det tas utgangspunkt i visuell fjernvirkning. Det skal gis en krtfattet skildring av influensmrådets kulturhistrie. Eventuelle kulturmiljø skal mtales g avgrenses. Det skal gjøres verdivurderinger av influensmrådet g eventuelle avgrensede kulturmiljø.

7 !!rr Side 7 Autmatisk freda kulturminner, vedtaksfreda g andre nyere tids kulturminner samt kulturmiljø innen planmrådet skal kartfestes g skildres. Det skal gjøres registreringer av autmatisk freda kulturminner innen planmrådet ved en visuell befaring. Det bør nrmalt gså gjennmføres undersøkelser etter kulturminnelven 9 i frbindelse med KU. Det skal gjøres verdivurderinger av mrådet g eventuelle avgrensede kulturmiljø g kulturminner. Tiltakets direkte g indirekte knsekvenser fr kulturminner g kulturmiljø i henhld til grad av berøring, skjemming, reduksjn av kilde- g pplevelsesverdi må vurderes, herunder visuell påvirkning. Vurdering av behvet fr, g eventuelt frslag til, nærmere undersøkelser av kulturminner g kulturmiljø før gjennmføring av tiltaket. Vurdering av behvet fr, g eventuelt frslag til, undersøkelser med sikte på å vervåke g klargjøre de faktiske knsekvensene av tiltaket fr kulturminner g kulturmiljø. Avbøtende tiltak g plantilpasninger fr kulturminner g kulturmiljø må vurderes. RA viser videre til at det er flere kjente autmatisk freda kulturminner innenfr planmrådet sm det må tas hensyn til i den videre planleggingen. Det er gså et strt ptensial fr ikke registrerte kulturminner innenfr hele planmrådet. Direktratet fr naturfrvaltning (DN) uttalte seg til meldingen i brev av DN har følgende merknader til frslag til utredningsprgram: - Det er viktig at knsekvensutredningen mtaler pplevelseskvalitetene i de aktuelle friluftsmrådene mkring anlegget, i tillegg til den faktiske bruken av mrådet. Tilgangen til alternative mråder fr friluftsliv bør gså belyses. Når det gjelder bilgisk mangfld g naturtyper, mener DN at det bør gjennmføres kartlegging i felt fr å kntrllere tidligere undersøkelser, samt avdekke eventuelle nye g ukjente frekmster. Videre må frhldet til kmmunale g fylkeskmmunale planer ppdateres i utredningen. - DN anbefaler standard metdikk fr kartlegging av fauna, naturtyper g friluftsinteresser, g viser i den sammenheng til DNs håndbøker 11, 13 g DN viser til at det er planlagt flere vindkraftverk i mrådet, g mener at utredningen bør belyse summen av enkelte prsjekters påvirkning på landskap, friluftsliv, bilgisk mangfld, viktige vegetasjnstyper g inngrepsfrie mråder. DN uttaler at det sm regel vil være mer hensiktsmessig å plassere flere vindkraftverk sammen, eller helst en større utbygging i samme mråde framfr en spredt utbygging. Direktratet fr naturfrvaltning pplyser i brev av at de, sammen med Riksantikvaren, har knfliktvurdert Brusali-Karten vindkraftverk, g gitt de en knfliktkategri D på bakgrunn av melding.

8 Siff Side 8 Statens landbruksfrvaltning sier i sitt brev av at de vurderer utredningsprgrammet sm dekkende fr de viktigste temaene vedrørende jrd- g skgbruk, sett i frhld til de beskrivelser sm ligger i meldingen. NHO Reiseliv Vest -Nrge sier i brev av at de finner saken interessant, g gir følgende innspill/bemerkninger til et utredningsprgram: Vindkraftverket må sees i sammenheng med flere nærliggende vindkraftverk, g hvrdan dette kan påvirke valg av destinasjn fr en turist. Det må utredes m tiltaket kan være til hinder fr satsing på Nasjnal Turistveg i Rgaland. Hå, Time g Bjerkreim kmmuner er alle betegnet sm LNF-mråderi gjeldende kmmuneplaner. Nrges Jeger g Fiskerfrbund - Rgaland (NJFF-R) uttaler i brev av at det ikke er plass til flere vindkraftanlegg i Rgaland utver de t sm det allerede er gitt knsesjn fr. NJFF-R krever at følgende utredes: - Hvilke typer frurensning vil vindkraftverket påføre mrådet? - Vil ville dyr/fugl/rvfugl frtrenges fra mrådet? - Hvrdan vil vindkraftverket påvirke muligheten fr jakt, fiske g generelt friluftsliv i det berørte mrådet (gså nabeiendmmer)? - Hvrdan vil vindkraftverket påvirke det bilgiske mangfldet, herunder rødlistearter? - Opplevelsesverdi g visuelle effekter 3.4 Tekniske myndigheter g nettselskap Frsvarsbygg skriver i e-pst av at prsjektet sannsynligvis vil få en C i de tematiske knfliktvurderingene. Statnett bemerker i sitt brev av at Brusali-Karten vindkraftverk vil bedre effekt- g energibalansen i mrådet i tunglast, g vil ved enkelte feilsituasjner bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. Statnett anbefaler at vindkraftverket legger nettilkblingen til Bjerkreim transfrmatrstasjn. Statnett sier at de ikke har vurdert eventuelle knsekvenser fr reginalnettet i mrådet. Statnett viser til frskrift m systemansvaret (FS) 14, sm sier at nye anlegg tilknyttet reginal- g sentralnettet ikke kan idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Hvilke krav nye vindkraftanlegg må ppfylle er beskrevet i kapittel 7 i "Veiledende tekniske krav til anlegg tilknyttet reginal - g sentralnettet" (VtA). Det vises videre til frskrift m leveringskvalitet (FL) hvr det er satt krav til blant annet flimmer, spenningsdipper, verharmniske strømmer g spenninger sm vindkraftverket må verhlde g dimensjneres fr å tåle. Statnett kan ikke akseptere tilknytning av vindkraftprduksjn sm har en negativ påvirkning på nettet g frutsetter at kravene frmulert gjennm krav til anleggsdeler (VtA) ppfylles. Statnett frutsetter videre at de andre kravene i FS, FL g VtA verhldes. Luftfartstilsynet ber i brev av at det i utredningsprgrammet tas inn klarere retningslinjer fr hva tiltakshaver skal utrede. Luftfartstilsynet freslår i den sammenheng følgende tekst:

9 IISS Side 9 "Tiltakets knsekvenser fr sivil luftfart skal utredes herunder eventuelle knsekvenser fr radar-, navigasjns - g kmmunikasjnsanlegg fr luftfarten, samt inn- g utygingsprsedyrene fr nærmeste lufthavn. Utredningen bør gjøres i samarbeid med Avinr AS" Dalane Energi IKS (DE) sier i sitt brev av at Dalane Energis frsyningsmråde i liten grad blir berørt av planarbeidet, g har derfr ingen merknader til meldingen. Lyse Elnett AS kmmenterer nettilknytningen i uttalelse av De påpeker at det er en frutsetning at nettilknytningen blir samrdnet med andre vindkraftverk i mrådet. Lyse Elnett har søkt m knsesjn fr ny 300/132/22 kv transfrmatrstasjn i frbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kmmune. Lyse Elnett påpeker at nettilknytningen av Brusali-Karten vindkraftverk bør være 132 kv linje g/eller 22 kv linje/kabel til denne transfrmatrstasjnen. Lyse Elnett bemerker at NVEs frskrift m leveringskvalitet i kraftsystemet må ppfylles. Dessuten stiller Lyse Elnett sm sentralnettsperatør, systemansvarlig g netteier en del krav til tekniske løsninger g spenningskvalitet, samt til reaktiv effekt g stabilitet i nettet. Kraftverkseier må kunne dkumentere at disse kravene verhldes. Det må gså på krt varsel være mulig å nedregulere effekten levert fra vindkraftverket dersm det ikke skulle være kapasitet i nettet til å verføre alt. Lyse Elnett sier videre at det bør benyttes dbbelmatet asynkrngeneratrer eller synkrngeneratrer etc. i stedet fr vanlige asynkrngeneratrer. Dette fr å få tilfredsstillende regulering av spenning g reaktiv effekt. Lyse Elnett påpeker at det nå er meldt så mange vindkraftverk i mrådet at dersm alle blir bygget, vil det bli spenningskllaps hver gang alle vindkraftverkene prduserer fr fullt. Dette vil skje selv m det benyttes dbbelmatet asynkrngeneratrer. Lyse Nett sier at de bør ha minst 10 % margin til spenningsstabilitetsgrensen. Med nåværende sentralnett bør det derfr ikke tillates at det bygges ut mer enn MW vindkraft i g nær Sør-Rgaland. Dersm det skal tillates mer vindkraft enn denne grensen, må sentralnettet frsterkes. 300 kv linjen Kjelland - Stkkeland går gjennm Brusali - Karten vindkraftverk. I følge Lyse Elnett må vindturbinene plasseres i en slik avstand at de ikke kan velte ver linjen. 3.5 Andre høringsinstanser Shell Wind Energy B.V. km med uttalelse til meldingen i e-pst av I frbindelse med at Brusali-Karten vindkraftverk grenser mt vestlige g sørvestlige kant av Shell Wind Energys planlagte vindkraftverk på Mi-/Laksesvelafjellet, har de følgende kmmentarer: - Shell Wind Energy utreder sammen med Lyse Prduksjn muligheten fr å dele atkmstvei til de t parkene. Veien vil i så tilfelle krysse Brusali-Karten fra vest mt øst til Shell Wind Energys prsjektmråde. Turbiner i Brusali-Karten kan ha innvirkning på energiprduksjnen i Shell Wind Energys prsjektmråde. Det er vanlig praksis at turbiner sm 12 til 3 MW klassen plasseres minst meter fra hverandre fr å unngå såkalt wake-effekt. Shell Wind Energy har underrettet Lyse m sin planlagte turbinplassering på Mi-/Laksesvelafjellet, g Lyse har delt sine freløpige planer fr turbinplassering med Shell Wind Energy. Skulle disse planene bli stående, er Shell Wind Energy bekymret fr at Brusali-Karten vindkraftverk vil ha negativ virkning på energiprduksjnen. Det pplyses at Lyse g Shell Wind Energy vil frtsette sin dialg fr å avklare frhldet.

10 TTl7 Side Merknader fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet (MD) skriver i brev av at det i det videre arbeidet vil være viktig å se planmrådet g nærliggende mråder i sammenheng. MD ber m at andre planer, målsettinger eller retningslinjer fr planmrådet, g nærliggende mråder sm Lyse Prduksjn AS er gjrt kjent med skal beskrives dersm de vurderes sm relevante. Når det gjelder utredningsprgrammets punkt m kulturminner g kulturmiljø g undersøkelsesplikten etter 9 i kulturminnelven, viser MD til de fastsatte retningslinjene fr planlegging g lkalisering av vindkraftverk. 4 Generelt m utredningsprgram fr vindkraftverk En knsekvensutredning skal i nødvendig utstrekning mfatte de punkter sm er listet pp i vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger av På bakgrunn av frskriften, innhldet i meldingen, innkmne høringsuttalelser g egne vurderinger skal NVE meddele et eget utredningsprgram fr tiltaket. I dette utredningsprgrammet skal NVE spesifisere g avgrense utredningskravene fr direkte g indirekte knsekvenser fr miljø, naturressurser g samfunn til de frhld sm etter NVEs vurdering er vesentlige g beslutningsrelevante. NVE har utfrmet et utredningsprgram fr det planlagte Brusali-Karten vindkraftverk. Intern infrastruktur, dvs. kabler fra hver enkelt vindturbin til en felles transfrmatr fr vindkraftverket, nødvendige elektriske anlegg fr nettilknytning, interne veger g atkmstveg, mfattes gså av utredningsprgrammet. Utredningsprgrammet er gitt til Lyse Prduksjn AS i eget brev. 5 NVEs kmmentarer til utredningsprgrammet NVE har tatt utgangspunkt i frslag til utredningsprgram sm tiltakshaver la frem i meldingen. I tillegg er vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger, høringsinnspill, egne vurderinger g erfaring fra fastsettelse av andre utredningsprgram lagt til grunn. Under følger NVEs kmmentarer til hvrfr tiltakshavers frslag til utredningsprgram er supplert g presisert med nye utredningskrav på de enkelte temaene. Det gis gså kmmentarer til hvrfr eventuelle krav fra høringsinstanser ikke er tatt med i utredningsprgrammet. Utredningsprgrammet er tematisk ppdelt, g mtaler både prblemstillinger sm skal belyses g fremgangsmåte. Etter NVEs vurdering vil en knsekvensutreding sm gjennmføres etter fastsatt utredningsprgram gi et gdt grunnlag fr å kunne vurdere m Brusali-Karten vindkraftverk bør etableres eller ikke. 5.1 Begrunnelse fr tiltaket På bakgrunn av frskrift m knsekvensutredninger, innkmne høringsuttalelser g egne vurderinger vil NVE stille krav m at det skal gis en krt begrunnelse fr tiltaket. Videre vil NVE stille krav m at det skal gis en krt beskrivelse av fremtidig utvikling i planmrådet g tilgrensende mråder dersm vindkraftverket ikke realiseres (0-alternativet).

11 IS:fi Side I1 N V 'E 5.2 Frhldet til andre planer Det pplyses fra Rgaland fylkeskmmune at det msøkte planmrådet mfattes av fem ulike analysemråder i fylkesdelplan fr vindkraft (FDP-vind) sm frelå sm høringsutkast i februar Fr tre av disse er det samlede knfliktnivået vurdert til meget strt negativt (-4) g fr de t andre til strt negativt (-3). Mesteparten av msøkt planmråde er i FDP-vind klassifisert sm "Nei-mråde", mens et mindre mråde ved Butjørnane i øst er klassifisert sm "Ja-mråde". Fylkesmannen i Rgaland, miljøvernavdelingen (FM) viser til vurderingene sm er gjrt i fylkesdelplanen fr Vindkraft i Rgaland, hvr mrådet inngår sm en del av Karten, Kråkefjellet Steinsland, se mrådet Haa - 10, Haa-12, Bje - 02 g Bje De t første mrådene er definert sm mråder med svært str knfliktgrad, mens de t andre har str knfliktgrad. Rgaland fylkeskmmune påpeker at de nrdlige delene av den planlagte vindkraftverket berører et friluftsmråde sm i Fylkesdelplan fr friluftsliv, idrett, natur, g kulturvern (FINK) er angitt sm "turmråder hvr allmenne friluftsinteresser bør gis priritet". Videre påpeker fylkeskmmunen at de østlige delene av planmrådet i FINK er klassifisert sm "mråde av str verdi i lands- eller fylkessammenheng der det ikke bør gjøres inngrep sm reduserer naturverdiene". Disse verdiene er i første rekke knyttet til kystlynghei. DN uttaler at frhldet til kmmunale g fylkeskmmunale planer må ppdateres i utredningen Sm freslått i meldingen g på bakgrunn av vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger vurderinger har NVE blant annet stilt følgende krav: g egne Frhldet til eventuelle kmmunale eller fylkeskmmunale planer fr planmrådet eller andre mråder sm indirekte berøres av tiltaket skal beskrives. Eventuelle knflikter med andre planer skal vurderes. Andre planer, målsetninger eller retningslinjer fr planmrådet g nærliggende mråder sm Lyse Prduksjn er gjrt kjent med skal beskrives dersm de vurderes sm relevante. Det skal gjennmføres en krt drøfting av tiltakets mulige knsekvenser fr disse. På bakgrunn av vedlegg II i frskrift m knsekvensutredninger g egne vurderinger har NVE under dette temaet gså stilt nen krav sm ikke var freslått i meldingen. 5.3 Landskap Rådmannen i Time kmmune uttaler at det bør utredes i hvr str grad landskapsverdien rundt Brusaknuten g Kartavatnet endres visuelt sett i frhld til vindturbiner g tilhørende anlegg. NVE slutter seg til dette, g viser til utredningsprgrammets avsnitt "Landskap", kulepunkt 1. Riksantikvaren g DN ber m at utredningsprgrammet presiserer at det lages et synlighetskart sm avklarer tiltakets visuelle influensmråde. NVE stiller i utredningsprgrammet krav m at det skal utarbeides et synlighetskart sm mfatter en buffersne sm minimum strekker seg 10 km fra vindkraftverkets ytre avgrensning. Rgaland Fylkeskmmune uttaler at det i de landskapsfaglige vurderingene sm skal gjøres i knsekvensutredningen må tas høyde fr at planmrådet er klassifisert sm landskap med "meget høy landskapsverdi/nasjnal interesse" i "Vakre landskap" fra NVE frutsetter at dette hensyntas i knsekvensutredningen.

12 TI_ Side 12 NJFF- R uttaler at de visuelle effektene av tiltaket må utredes. NVE vil i denne sammenheng vise til utredningsprgrammets andre kulepunkt under temaet Landskap. Riksantikvaren mener det bør gjøres utredninger hvr knsekvensene av Brusali-Karten vindkraftverk sees i sammenheng med andre planlagte vindkraftverk i mrådet. Dette gjelder både analyser, synlighetskart g ftmntasj er. Det bør vises ulike utbyggingsscenarier. NVE mener utredningen i hvedsak skal vurdere knsekvensene av Brusali-Karten Vindkraftverk, g frner det ikke hensiktsmessig å pålegge en tiltakshaver å utrede de samlede knsekvensene av andre planlagte vindkraftverk i mrådet. NVE vil likevel vise til utredningsprgrammets punkt 19 "Metde g samarbeid" hvr det står at de samlede effektene av gjennmførte g planlagte utbyggingstiltak i tiltakets influensmråde skal vurderes under de punktene i knsekvensutredningen hvr dette anses relevant. NVE vil videre vise til utredningsprgrammets femte kulepunkt under tema "Landskap" hvr det stilles krav m at utredningene skal mfatte ftrealistiske visualiseringer sm eventuelt viser flere planlagte vindkraftverk i mrådet. RA uttaler at visualiseringspunkter bør velges ut i samarbeid med blant annet Rgaland fylkeskmmune. RA freslår videre Brusali-Karten visualiseres fra Kartavll g Bergene i NV. Time kmmune sier i sin høringsuttalelse at det bør gjøres en vurdering av den visuelle påvirkningen vindkraftverket vil ha sett fra utsiktspunkter i Synesvarden landskapsvernmråde. I utredningsprgrammet stiller NVE vilkår m at man ved hjelp av ftrealistiske teknikker skal synliggjøre nærvirkning g fjernvirkning av inngrepet fra representative steder. Tiltakshaver må selv ta stilling til hvr mange visualiseringspunkter sm er nødvendig fr å få visualisert prsjektet på en hensiktsmessig g frnuftig måte. NVE anbefaler Lyse å fastsette visualiseringspunktene etter samråd med relevante berørte interesser. 5.4 Kulturminner g kulturmiljø Rgaland fylkeskmmune g RA anbefaler at kulturminner i nærheten til planmrådet beskrives g kartlegges i knsekvensutredningen. Etter NVEs vurdering skal utredningen i hvedsak begrenses til planmrådet, men vil vise til tredje kulepunkt under tema "Kulturminner g kulturmiljø" hvr det står at kjente verdifulle kulturminner/kulturmiljø sm blir vesentlig visuelt berørt av tiltaket skal krt beskrives. Videre skal tiltaket visualiseres fra spesielt verdifulle kulturminner/kulturmiljø sm blir vesentlig visuelt berørt av tiltaket. Rgaland fylkeskmmune g RA ber m at undersøkelsesplikten etter kulturminnelvens 9 gjennmføres i frbindelse med knsekvensutredningen eller før knsesjnsvedtak fattes. NVE finner det ikke hensiktsmessig at undersøkelsesplikten tas inn i utredningsprgrammet. NVE er av den ppfatning at det vanligvis vil være hensiktsmessig at undersøkelsesplikten gjennmføres i etterkant av endelig knsesjnsvedtak, frdi ønsket plassering av vindturbiner, veger g annen infrastruktur da vil være avklart. NVE finner det derfr tilstrekkelig at tiltakshaver i knsekvensutredningen angir ptensialet fr funn av ukjente autmatisk fredede kulturminner. Frhldet til undersøkelsesplikten i kulturminnelvens 9 bør avklares i samarbeid mellm tiltakshaver g kulturminnemyndighetene. RA har i uttalelsen freslått en rekke punkter sm knkretiserer kravene i utredningsprgrammet. Etter NVEs vurdering mfatter utredningsprgrammet punktene sm er freslått av RA. Når det gjelder kravet m en vurdering av behvet fr g eventuelt frslag til ppfølgende undersøkelser, vil NVE vise til utredningskravene under tema "Undersøkelser". Fylkeskmmunen mener at det skal redegjøres fr hvrdan knflikter skal unngås ved plantilpasning. NVE slutter seg til dette, g viser til tredje kulepunkt under utredningsprgrammets tema "Vurdering av alternativer g avbøtende tiltak".

13 a.', Side Friluftsliv g ferdsel Rgaland fylkekmmune uttaler at med utgangspunkt i planmrådets betydning fr friluftsliv er det viktig at knflikter belyses grundig i knsekvensutredningen. NJFF-R mener at utredningen må vurdere hvrdan vindkraftverket vil påvirke muligheten fr jakt, fiske g generelt friluftsliv i det berørte mråde. DN g NJFF-R uttaler at knsekvensutredningen må mtale pplevelseskvalitetene i det berørte mrådet g aktuelle friluftsmråder mkring anlegget. Etter NVEs vurdering er planmrådet det viktigste mrådet fr vurderinger av knsekvensene fr friluftsliv. NVE er likevel enig i at knsekvensutredningen gså skal inkludere viktige friluftsmråder utenfr, men nær planmrådet. NVE vil derfr stille krav m at man i tillegg til å beskrive dagens bruk av planmrådet til friluftsaktiviteter, skal beskrive andre viktige friluftsmråder sm berøres av tiltaket. Det skal gjøres en vurdering av hvrdan tiltaket ved støy, arealbeslag, påvirkning av pplevelsesverdien i mrådet, lettere atkmst g eventuelle restriksjner på utøvelsen av friluftsliv i eller i nærheten av planmrådet vil påvirke dagens bruk av mrådet. Eksisterende dkumentasjn skal gjennmgås, g eventuelt kmpletteres med samtaler/intervjuer med lkale g reginale myndigheter g aktuelle berørte lkale interesser. DN uttaler at tilgangen på alternative mråder fr friluftsliv bør belyses i utredningen. NVE slutter seg til dette g har tatt kravet med i utredningsprgrammet. 5.6 Bilgisk mangfld (naturtyper, flra g fauna) Time kmmune påpeker at i heftet "Kartlegging av naturtypar i Time kmmune " er mrådet Kartavatnet g Brusaknuten beskrevet sm reginalt viktig mråde med temmelig intakt kystlynghei. Myrene er gså et viktig innslag i dette landskapet, g myr g våtdrag langs bekk vest fr Kartavatnet betyr mye fr det bilgiske mangfldet. Time kmmune mener det bør utredes hvilke knsekvenser vindkraftverket vil ha fr dette landskapet, g hvr strt mfanget av knsekvensene vil bli. Rgaland fylkeskmmune påpeker gså at de østlige delene av planmrådet i FINK (Fylkesdelplan fr friluftsliv, idrett, natur g kulturvern), er klassifisert sm "mråde av str verdi i lands- eller fylkessammenheng der det ikke bør gjøres inngrep sm reduserer naturverdiene". Disse verdiene er i følge fylkeskmmunen i første rekke knyttet til kystlynghei. Hå kmmune mener gså at knsekvensutredningen må belyse prblemstillingen rundt knflikter knyttet til kystlynghei. NVE er enig i at de ulike naturtypene i mrådet må beskrives. Det vil i utredningsprgrammet bli stilt krav m at naturtyper i eller nær planmrådet sm er viktige fr det bilgiske mangfldet skal beskrives. Videre skal, dersm verdifulle naturtyper berøres, mfanget av inngrepet beskrives g det skal gjøres en vurdering av antatte knsekvenser. Rgaland fylkeskmmune g Hå kmmune viser til at det nylig er avdekket et mfattende trekk av rvfugl ver sørlige deler av Jæren g nrdvestre deler av Dalane. De frutsetter at dette tas inn sm vurderingstema i knsekvensutredningen. NVE legger til grunn at dette vurderes under avsnittet m Fugl under tema Bilgisk mangfld. DN mener det bør gjennmføres kartlegging i felt. NVE er enig i at knsekvensutredningen skal inkludere feltarbeid dersm eksisterende kunnskap viser seg å være mangelfull. Etter NVEs vurdering skal knsekvensutredningen imidlertid så langt sm mulig basere seg på eksisterende kunnskap g nødvendig ppdatering av denne. Eksisterende dkumentasjn skal gjennmgås g eventuelt suppleres med feltbefaringer g kntakt med lkalkjente.

14 Q". Side 14 Nrges Jeger g Fiskerfrbund ønsker at knsekvensutredningen innehlder en beskrivelse m hvrvidt ville dyr/fugl/rvfugl vil frtrenges fra mrådet, samt m vindkraftverket vil påvirke det bilgiske mangfldet g rødlistearter. Time kmmune ber m at knsekvensutredningen gjør rede fr hvilke knsekvenser det planlagte vindkraftverket får fr beitemrådet fr rådyr g lirype, samt hekkeplass fr rrfugl. NVE vil her vise til at utredningsprgrammet mfatter krav m at fugle- g dyrelivet i mrådet skal beskrives. Det skal gså gjøres en vurdering av hvrdan eventuelle sjeldne, sårbare g truede arter, jf. Nrsk Rødliste 2006, vil kunne påvirkes av tiltaket. 5.7 Verneinteresser g inngrepsfrie naturmråder Hå kmmune pplyser at planmrådet til vindkraftverket krysser Fuglestadåna med Risnes g ligger i nedslagsfeltet til dette vassdraget. Fuglestadåna er mfattet av riksplitiske retningslinjer ØR klasse II) fr verna vassdrag. Knsekvensutredningen må vurdere nærmere knsekvenser av vindkraftverket g dens anlegg i frhld til Fuglestadåna. NVE slutter seg til dette viser til utredningsprgrammets kulepunkt 1 g 2 under tema "Verneinteresser g inngrepsfrie naturmråder". 5.8 Støy, skyggekast g refleksblink Støy Sm freslått i meldingen skal støypåvirkning fr bebyggelse g friluftsliv sm følge av vindkraftverket med tilhørende anlegg vurderes, herunder frventet støynivå ved nærmeste bebyggelse g mulige endringer i støynivået ver tid. Frdi terrengets utfrming påvirker hva man kan høre av støy, ber NVE Lyse Prduksjn vurdere hvrvidt vindskygge kan frventes å påvirke støyutbredelsen. Videre skal støy i frbindelse med anleggsperiden krt beskrives. Med bakgrunn i egne vurderinger g erfaringer vil NVE i utredningsprgrammet stille krav m at det skal utarbeides t støysnekart fr vindkraftverket. Et kart skal estimere støyutbredelsen ved fremherskende vindretning g et kart skal estimere utbredelsen av støy med medvind fra alle retninger. Bebyggelse med beregnet støynivå ver Lden = 40 db skal angis på kartene Skyggekast g refleksblink Det skal i utredningsprgrammet gjøres en vurdering av m eventuelle skyggekast g refleksblink kan påvirke bebyggelse g friluftsliv. Dersm nærliggende bebyggelse vil bli berørt av skyggekast g/eller refleksblink, skal frventet variasjn gjennm året g døgnet beskrives g mfanget krt vurderes. NVE vil videre stille krav m at det skal utarbeides et kart sm viser skyggekast fra vindkraftverket. Bebyggelse sm blir berørt av skyggekast skal angis på kartet Annenfrurensning NJFF-R uttaler at knsekvensutredningen må mfatte en vurdering av hvilke typer frurensning vindkraftverket vil påføre mrådet. NVE vil i denne sammenheng vise til utredningsprgrammets sjette kulepunkt under tema "Støy, skyggekast, refleksblink g annen frurensning". 5.9 Reiseliv g turisme NHO Reiseliv ber m at vindkraftverket sees i sammenheng med andre nærliggende vindkraftverk, g at utredningen vurderer hvrdan dette vil påvirke mrådet sm turistmål. Videre må det utredes m tiltaket kan være til hinder fr satsing på Nasjnal Turistveg i Rgaland. NVE vil i denne

15 srrr Side 15 sammenheng vise til utredningskravene under tema "Reiseliv g turisme". NVE vil videre vise til utredningsprgrammets punkt 19 "Metde g samarbeid" hvr det står at de samlede effektene av gjennmførte g planlagte utbyggingstiltak i tiltakets influensmråde skal vurderes under de punktene i knsekvensutredningen hvr dette anses relevant Luftfart Luftfartstilsynet ber m at det i utredningsprgrammet tas inn klarere retningslinjer fr hva tiltakshaver skal utrede innen luftfart, g freslår følgende tekst: "Tiltakets knsekvenser fr sivil luftfart skal utredes herunder eventuelle knsekvenser fr radar-, navigasjns- g kmmunikasjnsanlegg fr luftfarten, samt inn- g uttlygingsprsedyrene fr nærmeste lufthavn. Utredningen bør gjøres i samarbeid med Avinr AS". NVE slutter seg til dette g har tatt kravene med i utredningsprgrammet under avsnittet "Luftfart" Annen arealbruk Bjerkreim kmmune uttaler at størrelsen på de ulike regulerte arealene må fremgå i utredningen. NVE vil i denne sammenheng vise til utredningsprgrammets første kulepunkt under tema "Annen arealbruk" hvr det står at ttalt direkte berørt areal skal beskrives (vindturbinfundamenter, veier g ppstillingsplasser, bygninger, kraftledningstraseer med byggefrbudsbelte) g planmrådet skal avgrenses på kart. NVE legger til grunn at tiltakshaver angir størrelsen på de ulike arealene under dette punktet. Erfaringer viser at vindkraftverk i enkelte tilfeller kan påvirke blant annet mttakerfrhldene fr TVsignaler. Dette på grunn av vindkraftverkets plassering i frhld til sendere i mrådet. Sm freslått i meldingen vil NVE i utredningsprgrammet stille krav m at det skal gjøres en vurdering av hvrvidt tiltaket kan tenkes å medføre uheldig påvirkning på mttakerfrhld fr TV-signaler eller annen bruk av elektrnisk utstyr hs nærliggende bebyggelse. Mattilsynet i Midt-Rgaland g Hå kmmune gjør ppmerksm på at planen fr Brusali-Karten vindkraftverk berører nedbørsfeltet til Hagavann, sm er IVAR vannverks hvedreservevannskilde. Mattilsynet i Midt-Rgaland mener det er uheldig å plassere vindturbiner i nedslagsfeltet til hvedvannkilder, frdi mrådet, uansett begrensningstiltak, blir mer åpnet fr ferdsel g ptensiell frurensning. NVE vil i utredningsprgrammet stille krav m at tiltakets eventuelle knsekvenser fr drikkevanns- g reservedrikkevannskilder skal beskrives i knsekvensutredningen. NVE frutsetter at Lyse Prduksjn tar kntakt med IVAR, fr videre vurdering av eventuelle avbøtende tiltak i knsekvensutredningen, jf. Utredningsprgrammets kulepunkt 3 under tema "Vurdering av alternativer g avbøtende tiltak" Infrastruktur Oppstillingsplasser, veger g bygg Hå kmmune sier i sin uttalelse at det bør vurderes m det kan gjennmføres en samrdning av transprtruter fr de ulike vindkraftverkene. NVE mener det er pp til tiltakshaver å finne løsninger fr ny atkmstveg til mrådet, men legger til grunn at Lyse Prduksjn samarbeider med andre vindkraftaktører i mrådet fr å finne ptimale løsninger fr ny atkmstveg. Shell Wind Energy uttaler at de er bekymret fr at Brusali Karten vindkraftverk vil ha negativ innvirkning på energiprduksjnen fra deres Mi-/Laksesvelafjjellet vindkraftverk. NVE legger til grunn av Lyse Prduksjn samarbeider med Shell Wind Energy når det gjelder turbinplassering.

16 iirr Side 16 Rgaland fylkeskmmune påpeker i sin uttalelse at det i utredningsprgrammet må stilles krav m en knkretisering g mer detaljert kartfesting av tiltaket, herunder turbinstørrelse g plassering, samt intern infrastruktur g nett-tilknytning. NVE vil i utredningsprgrammet stille krav m at det skal fremlegges kart ver aktuelle plasseringer av hver enkelt vindturbin, kabelfremføring, nødvendige bygg g knstruksjner knyttet til vindkraftverket g veinettet i vindkraftverket. Videre skal kraftledningstrase fr tilknytning til eksisterende nett beskrives g vises på kart. NVE vil videre stille krav m at mulige virkninger av arealreduksjn, grøfting, drenering, ppdyrking etc. knyttet til veiløsninger g ppstillingsplasser skal beskrives. Behvet fr uttak av løsmasser til vegbygging skal beskrives. Det skal gis en krt vurdering av hvr eventuelle løsmasser skal hentes fra g depneres Nettilknytning Lyse Elnett AS uttaler det er en frutsetning at nettilknytningen blir samrdnet med andre vindkraftverk i det samme mrådet. NVE legger til grunn at tiltakshaver i sitt videre arbeid med å finne ptimale nettløsninger fr vindkraftverket samarbeider med andre vindkraftaktører i mrådet, Statnett SF, Lyse Elnett AS, samt andre lkale e-verk. Statnett anbefaler at vindkraftverket legger nettilkblingen til Bjerkreim transfrmatrstasjn. På bakgrunn av egne vurderinger g erfaringer vil det i utredningsprgrammet bli stilt krav m at det blir redegjrt fr antall bygninger sm ekspneres fr magnetfelt ver 0,4 pt i årsgjennmsnitt, g at tiltak g knsekvenser ved tiltak drøftes. Det skal videre redegjøres fr hvilken belastning sm legges til grunn fr beregningene Elektrisitetsprduksjn g øknmi Vindfrhldene i planmrådet har str betydning fr energiprduksjnen til et vindkraftverk. Vindressursene i planmrådet skal beskrives med middelvindhastighet gjennm året. Omfang av vindmålinger på stedet g metdikk/mdeller sm ligger til grunn fr den ppgitte vindressursen skal fremgå av beskrivelsen. Prsjektets antatte investeringskstnader, antall vindtimer (på merkeeffekt), drifts- g vedlikehldskstnader i øre/kwh g frventet levetid skal gså ppgis Samfunnsmessige virkninger Bjerkreim kmmune ber m at risik fr uventede hendelser vurderes. Hå kmmune sier i sin uttalelse at risik- g sårbarhetsanalyser må inngå i knsekvensutredningen. NVE vil her vise til utredningsprgrammets krav under temaet "Samfunnsmessige virkninger" hvr det skal gjøres en krt vurdering av risiken fr kritiske hendelser. Ptensialet fr skadevirkninger skal angis. Under tema "Friluftsliv" skal gså sannsynligheten fr ising g behv fr sikring av anlegget vurderes. NVE ber i utredningsprgrammet m at transprtmessige frhld i anleggs- g driftsfasen skal beskrives med tanke på krav til veier g kaier. Videre skal frventet ferdsel på anleggsveiene under nrmal drift beskrives. Hå kmmune skriver at frdi det er påvist vesentlige frekmster av mineralet anrtsitt i nærliggende mråder til det msøkte vindkraftverket, bør det vurderes m etablering av et vindkraftverk kan ha knsekvenser fr utnyttingen av mineralfrekmstene i mrådet. NVE vil her vise til utredningsprgrammets krav m at eventuelle knsekvenser fr annen næringsvirksmhet sm følge av etableringen av et vindkraftverk skal drøftes krt.

17 Side Vurdering av alternativer NVE vil i utredningsprgrammet stille krav m at dersm det utarbeides ulike alternativer fr utfrminger av tiltaket (herunder utfrmingen av selve vindkraftverket, tilhørende kraftledninger eller andre deler av tiltaket), skal knsekvensene ved de ulike alternativene sammenlignes. Videre skal det ppgis hvilket alternativ det primært søkes m, g det valgte alternativet skal begrunnes. NVE vil videre stille krav m at avbøtende tiltak skal vurderes fr de ulike utredningstemaene Nedleggelse av vindkraftverket Bjerkreim kmmune sier i sin uttalelse at det i utredningsprgrammet må beskrives hvrdan anlegget vil fjernes ved nedleggelse, g antatte kstnader på dette. NVE krever at det i utredningsprgrammet blir redegjrt fr hvrdan anlegget skal fjernes g mrådet istandsettes ved nedlegging av vindkraftverket Undersøkelser I utredningsprgrammet vil NVE stille krav m at det skal gis en vurdering av behvet fr g eventuelt frslag til nærmere undersøkelser før gjennmføring av tiltaket. Det skal videre gis en vurdering av behvet fr g eventuelle frslag til ppfølgende undersøkelser Metde g samarbeid Bjerkreim kmmune, Hå kmmune, RA, DN g NHO Reiseliv uttaler at utredningen må vurdere knsekvensene av Brusali -Karten vindkraftverk i sammenheng med knsekvensene av de andre vindkraftverkene sm er planlagt i nærliggende mråder. Det bør gså vurderes m fr eksempel naturinngrepene kan reduseres gjennm en samrdnet utbygging av kraftverkene. Time kmmune påpeker at knsekvensene må sees i sammenheng med Høg-Jæren vindkraftverk sm ligger nær Synesvarden. NVE finner det ikke hensiktsmessig å pålegge en tiltakshaver å utrede de samlede knsekvensene av alle planlagte vindkraftverk i mrådet, men vil likevel vise til tredje avsnitt under tema "Metde g samarbeid" hvr det stilles krav m at de samlede effektene av gjennmførte g planlagte utbyggingstiltak i tiltakets influensmråde skal vurderes under de punktene i knsekvensutredningen hvr dette anses relevant. NVE vil videre vise til femte kulepunkt under tema "Landskap" hvr det stilles krav m at visualiseringen(e) gså skal mfatte eventuelle andre planlagte vindkraftverk i mrådet. DN anbefaler standard metdikk fr kartlegging av fauna, naturtyper g friluftsinteresser, g viser i den sammenheng til DN håndbøker 1l, 13 g 25. NVE mener at eksisterende veiledere sm kan være aktuelle fr de ulike utredningstemaene, inkludert DNs metdikk g NIJOSs metde fr rmlig landskapskartlegging, bør benyttes m dette vurderes sm hensiktsmessig. Fastsatt utredningsprgram er tenkt å erstatte vedlegg 111 frskrift m knsekvensutredninger ved at NVE har inkludert alle de temaer i vedlegget sm er vurdert sm relevante fr vurderingen av prsjektet. Når det gjelder utredningsprgrammets punkt m kulturminner g kulturmiljø g undersøkelsesplikten etter 9 i kulturminnelven, viser MD til de fastsatte retningslinjene fr planlegging g lkalisering av vindkraftverk. NVE vil med bakgrunn i de fastsatte retningslinjene ta med følgende i utredningsprgrammet: "Når det gjelder plikten etter 9 i kulturminnelven til å undersøke m tiltaket vil virke inn på autmatisk fredete kulturminner, skal det fretas befaring av persn med relevant faglig kmpetanse i knsekvensutredningen. Dersm befaringen gir grunn til å tr at det er sannsynlig

18 Q', Side 18 med funn av autmatisk fredete kulturminner sm gjør hele eller større deler av planmrådet uegnet til vindkraft, bør det fretas ne mer detaljerte undersøkelser i knsekvensutredningen. Undersøkelsene skal knsentreres til de mrådene innenfr planmrådet der slike funn fremstår sm mest sannsynlige." NVE viser til de nylig vedtatte retningslinjer fr planlegging g lkalisering av vindkraftverk. Der legges det til grunn at behandlingen etter energilven krdineres med planbestemmelsene i plan- g bygningslven. Knsesjnssøknad, knsekvensutredninger g frslaget til reguleringsplan skal presenteres i ett samlet dkument sm vil bli sendt på høring Annet Hå kmmune uttaler at antall g størrelsen på turbinene må beskrives. Knsekvenser i frhld til valg av turbiner må vurderes. NVE viser til utredningsprgrammets innledning, hvr tiltakshaver, på bakgrunn av frventede vindfrhld i planmrådet g tilgjengelig teknlgi på søknadstidspunktet, skal ppgi hvilket utbyggingsalternativ det primært søkes m. Denne utfrmingen skal legges til grunn fr knsekvensutredningene. Det bør avklares hvrvidt den msøkte løsningen representerer endelig plassering av vindturbiner, internveier, rav, eller m søknaden gir uttrykk fr den mest sannsynlige utbyggingsløsningen sm kan endres ved detaljplan dersm endelig valg av turbinstørrelse g detaljplassering tilsier dette.