RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

2 Innhold INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 TYPER NØKKELTALL... 3 KOMMUNEGRUPPER... 5 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 6 BEFOLKNINGSDATA... 6 LEVEKÅRSDATA... 6 LEVEKÅRSINDEKS... 7 BOSETTINGSSTRUKTUR... 7 SYSSELSETTING... 8 ØKONOMISKE NØKKELTALL... 9 FINANSIERINGSKILDE - INVESTERINGSREGNSKAPET KOMMUNENS INNTEKTER OG PRIORITERINGER ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER EIENDOMSFORVALTNING KOMMUNALE FORMÅLSBYGG BARNEHAGER GRUNNSKOLE SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) HELSE PLEIE OG OMSORG HJEMMETJENESTER INSTITUSJONSTJENESTER AKTIVISERING AV ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE SOSIALTJENESTEN INTRODUKSJONSSTØNAD BARNEVERN VANN, AVLØP OG RENOVASJON/AVFALL FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ KULTUR SAMFERDSEL BRANN- OG ULYKKESVERN RINGERIKE VS NEDRE EIKER

3 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA omfatter det meste av virksomhetene i kommunene og fylkeskommunene herunder økonomi, skole, barnehage, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene viser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. All rapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) skjer ved elektronisk datautveksling. I tillegg brukes data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Statistisk sentralbyrå publiserte den 15. mars 2009 foreløpige KOSTRA- data for 2008, og publiserte den 15. juni 2009 endelige reviderte KOSTRA- tall for Store deler av datamengden hentes fra kommunenes regnskaper. Det stilles derfor krav til hvordan disse regnskapene skal føres for å kunne sammenligne disse tallene. I enkelte tilfeller vil kommunens organisasjonsmessige form og praktisk utøvelse av tjenester til innbyggerne påvirke hvordan tallene blir regnskapsmessig ført i forhold til andre kommuner. Fra 2008 ble for eksempel Byggtjenester i Ringerike kommune endret organisasjonsmessig fra å være kommunalt foretak til å bli ordinær kommunal virksomhet, noe som påvirker hvor i regnskapet disse tallene skal plasseres. Det vil gi enkelte utslag i KOSTRA, når vi ser tallene fra 2007 sammenlignet med 2008 for Ringerike kommune, for de områdene som benytter seg av tjenester fra denne enheten. Faktaark og grunnlagsdata er tilgjengelig for alle på internett ( Her kan man gå inn å lage egne analyser basert på grunnlagsdata som er tilgjengelig om Ringerike kommune og andre kommuner, gjennomsnitt for kommunegrupper, fylker og for landet. OBS! KOSTRA- tallene har ikke klart å fange opp korrigeringer i brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter som Ringerike kommune foretok i perioden mellom 1. utkast i mars og reviderte tall 15. juni. KOSTRA opererer med brutto driftsinntekter på kr og brutto driftsutgifter på kr i sine beregninger, mens faktiske tall endte på henholdsvis kr og kr Dette gjør at enkelte nøkkeltall kan være noe misvisende. Typer nøkkeltall KOSTRA kombinerer regnskaps- og tjenestedata og setter disse sammen til nøkkeltall som presenteres i faktaark. Dette skal si noe om tjenestetilbudet og prioriteringene i de ulike kommunene og fylkeskommunene, og gi grunnlag for videre analyse. 3

4 - Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Disse nøkkeltallene skal si noe om hvordan kommunen har valgt å prioritere bruken av tilgjengelige ressurser. I nøkkeltallene som presenteres måles utgiftene for den aktuelle tjenesten i prosent av kommunens samlede utgifter og som utgift pr innbygger. Beskrives blant annet gjennom netto driftsutgifter, som viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten sykelønnsrefusjoner og andre direkte inntekter, herunder brukerbetalinger, er fratrukket. - Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Gjennomgående viser disse nøkkeltallene hvor bredt det kommunale tilbudet når ut til de gruppene som har behov for den aktuelle tjenesten. Kan for eksempel være andel av kommunens barn i alderen 6 15 år som går i kommunal grunnskole. - Produktivitet/ enhetskostnader viser kostnader/ bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Her vil forholdet mellom produsert kvantum av en tjeneste ses i forhold til ressursinnsatsen, og vises stort sett gjennom antall brukere pr årsverk eller tjenestens samlede utgift pr bruker. Det vil være forskjeller mellom kommunene, og en høyere utgift pr bruker i en kommune kan fortelle noe om; - sammensetningen av tjenestene og brukerne (for eksempel ulik pleietyngde) - kapasitetsutnyttelsen - stordriftsfordeler eller smådriftsulemper - standarden på tjenestene - lønnsnivå og andre enhetskostnader for ressursinnsatsen - Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/ enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. I tillegg finnes egne faktaark for kvalitetsindikatorer på de fleste områdene. Disse indikatorene er ment til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og er et konsentrert utvalg av de nøkkeltallene som inneholder dette. Omfanget/ volumet av tjenesteproduksjonen måles ved hjelp av antall leverte tjenester. Det vil for eksempel kunne være antall brukere, antall behandlede saker, antall institusjonsplasser, antall besøk osv. 4

5 Kommunegrupper Landets 430 kommuner er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde, økonomiske rammebetingelser og geografi. Statistisk sentralbyrå har definert disse gruppene i forhold til tre ulike dimensjoner: Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn innbyggere, mellomstore har fra til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 prosent av kommunene med lavest bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 prosent av kommunene med høyest bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 prosent av kommunene har middels bundne kostnader. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunen har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 prosent av kommunene med lavest frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 prosent av kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 prosent av kommunene har middels frie disponible inntekter. Ringerike kommune er plassert i gruppe 13 som består av de store bykommunene (over innbyggere) utenom de fire største byene. Gruppe 13 består fra Buskerud, i tillegg til Ringerike, av kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og Lier. Gruppe 13 består totalt av 40 kommuner. Ringerike kommune har valgt å bruke KOSTRA-gruppe 13 som sammenlignbare kommuner i sin KOSTRA-analyse. Gruppeinndelingen med detaljert oversikt over alle kommunene fremkommer også på internett: 5

6 Demografi og økonomiske nøkkeltall Befolkningsdata Ringerike kommune hadde en folkemengde per på personer. Dette var en økning på 122 personer, eller 0,4 %, i forhold til Nedenfor vises den prosentvise fordelingen av befolkningen etter aldersgrupper. Inndelingen i aldersgrupper er foretatt med utgangspunkt i målgruppene for de ulike kommunale tjenester, og har stor betydning for kommunens sammensetning av tjenester og planlegging både på kort og lang sikt. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Befolkningsdata pr Andel 0 åringer 0,9 1 1,1 1,2 1,3 Andel 1-5 år 5,2 5,2 5,2 6,2 6,2 Andel 6-15 år 12,2 11,9 11,5 13,2 12,9 Andel år 4 4,1 4,1 4,1 4 Andel år 6,7 6,9 7,2 7,3 7,5 Andel år 55,4 55,7 55,8 55,1 55,4 Andel år 9,7 9,6 9,5 8,4 8,3 Andel 80 år og over 5,7 5,6 5,6 4,4 4,6 Folkemengden i alt Andel kvinner 50,9 50,9 50,7 50,4 50,1 Andel menn 49,1 49,1 49,3 49,6 49,9 Ringerike har en relativt lavere andel av befolkningen i de yngre aldersgruppene og flere i de eldste aldersgruppene år og 80 år og eldre enn både gjennomsnittet for KOSTRA- gruppe 13 og landet. Levekårsdata Folkemengden i Ringerike kommune har krøpet sakte, men sikkert, oppover hvert år siden 2001 pga økt innflytting. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,8 81,8 81,8 81,9 82 Forventet levealder ved fødsel, menn 76,6 76,6 76, Levendefødte per 1000 innbyggere 9,3 9,5 10,8 12,1 12,6 Døde per 1000 innbyggere 10,3 11,8 11,4 8,5 8,7 Innflytting per 1000 innbyggere 43,8 47,3 44,8 55,8 55,4 Utflytting per 1000 innbyggere 36,5 40, ,4 6

7 Levekårsindeks Statistisk Sentralbyrå utarbeider en levekårsindeks. Denne sier noe om hvilke sosiale utfordringer kommunene står overfor når de skal gjøre sine prioriteringer. Samleindeksen uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de seks indikatorene for levekårsproblemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Utdanningsnivået er oppgitt som en supplerende opplysning og er ikke regnet inn i indeksen. Ringerike Gruppe 13 Landet Indeks ,8 5,9 5,5 Indeks ,1 6,0 5,4 Sosialhjelp 6 6,4 5,4 Dødelighet 6 5,4 5,6 Uføretrygd 7 5,2 5,8 Attføringspenger 6 6,2 5,3 Arbeidsledige 8 6,6 5,2 Overgangsstønad 8 5,8 5,6 Lav utdanning 8 5,0 6,0 Indeksen viser at Ringerike står ovenfor større sosiale utfordringene enn gruppe- og landsgjennomsnittet. I tillegg viser indeksen at de sosiale utfordringene i Ringerike har økt mer enn gruppe- og landsgjennomsnittet i perioden Ringerike skiller seg spesielt ut i forhold til andre kommuner når det gjelder uføretrygd og overgangsstønad. Av endringer fra 2007 til 2008 kan det nevnes at indekstallet når det gjelder attføringspenger er falt noe, og ligger nå på nivå med andre kommuner. Når det gjelder utfordringer på arbeidsmarkedet er indekstallet for arbeidsledige økt, noe som strider mot tallene for andel arbeidsledige (som du finner på neste side i rapporten). Det skyldes at tallene i indekstabellen, når det gjelder arbeidsledige (inkl deltakere på arbeidsmarkedstiltak), er hentet fra november Bosettingsstruktur Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Andel av befolkningen som bor i tettsteder 66,3 66,5 67,5 88,2 77,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 9,3 9,3 9,3 6,5 7,7 Ringerike har en betydelig lavere andel av befolkningen bosatt i tettsteder, 67,5 %, enn både gruppegjennomsnittet på 88,2 % og gjennomsnittet for landet på 77,6 %. Utviklingen de siste årene viser allikevel en økende andel av befolkningen som velger å bo i tettsteder, både for Ringerike og resten av landet. Ringerike er en langstrakt kommune som blant annet inneholder dekar med produktivt skogareal og dekar med jordbruksareal i drift. Antall jordbruksbedrifter har vært fallende de siste årene fra 323 i 2006 til 295 i 2008, mens antall landbrukseiendommer er uforandret på fra 2007 til

8 Sysselsetting Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Andel arbeidsledige år 2,1 2 1,5 1,9 1,7 Andel arbeidsledige år 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskomm. 22,4 22,9 22,7 29,3 28,9 Ringerike kommune beveget seg i 2008 mot strømmen og viser en reduksjon i arbeidsledighet blant befolkningen i kommunen fra Både gruppe- og landsgjennomsnittet viser en økning i andel arbeidsledige fra 2007 til Dette til sammen gjør at Ringerike i perioden 2007 til 2008 skiftet fra å ligge høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet til nå å ha lavere andel arbeidsledige. For Ringerike kommune er det i aldersgruppen år vi ser den største endringen fra 2007 til Andel arbeidsledige har falt fra 2 % til 1,5 %. For aldersgruppen år er andelen arbeidsledige forholdsvis stabil rundt 1,5 % de siste 3 årene. Andelen arbeidstakere som pendler ut av kommunen for å komme til sitt arbeidssted holder seg i underkant av 23 %, og ligger dermed under gjennomsnittet for kommunegruppen og landet totalt som viser ca 29 %. Befolkningssammensetning, levekårsproblemer og bosettingsstruktur har stor betydning for tjenestebehov og utforming av tilbud, og er derfor viktig å ha som bakgrunn når man vurderer resten av tallmaterialet. Disse kriteriene er ikke lagt til grunn ved sammensetning av kommunegruppe 13 i KOSTRA. 8

9 Økonomiske nøkkeltall De viktigste finansielle nøkkeltallene for Ringerike kommune er oppsummert i denne tabellen: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,1-0,8-6, Rente- og avdragsutgifter netto, % av brutto driftsinntekter 3,3 3,5 5,4 4,9 3,8 - herav avdragsutgifter netto, % av brutto driftsinntekter 3 3,3 3,5 2,9 2,7 - herav renteutgifter netto, % av brutto driftsinntekter 0,3 0,2 1,9 2,1 1,1 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 65,3 58,2 56,7 65,6 49,1 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 173,9 173,2 172,2 175,7 170,4 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 99, , ,5 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 9,6 14,1 5,9 25,8 21,9 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0-0,5-5 -0,6-0,6 Akkumulert resultat i investeringsregnskapet, i prosent av brutto driftsinnt ,5-0,3-0,4 Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Indikatoren er det viktigste målet på den økonomiske balansen og handlefriheten i kommunene, og det er bred faglig enighet om at kommunesektoren bør ha et driftsresultat på minst 3 prosent av driftsinntektene for å være i økonomisk balanse. I 2008 hadde Ringerike et negativt netto driftsresultat på 6,6 % av driftsinntektene (i realiteten ca 5,6 % etter korrigeringer), noe som var et betydelig dårligere driftsresultat enn gruppe- og landsgjennomsnittet var et vanskelig år for mange kommuner, med et gjennomsnittlig driftsresultat på 0 %. Høy lønnsvekst, høy investeringsaktivitet og høyt rentenivå er faktorer som bidro til at kommunene fikk store resultatutfordringer i Finanskrisen har også betydning i forhold til tap på plasseringer for en del kommuner (jf Terra-saken). Ringerike kommune har nå to år på rad med underskudd. Kommunen er ROBEKkommune, noe som innebærer bl.a. at fylkesmannen må godkjenne budsjettvedtak og låneopptak. Kommunen må også vedta en forpliktende plan for å dekke inn underskuddet. Fylkesmannen anbefaler som hovedregel at netto finansutgifter ikke skal utgjøre mer enn 6 prosent av kommunens driftsinntekter. Ringerike kommune kom nærme denne grensen i 2008, men ligger fremdeles under dette nivået. Lånegjelden gjør allikevel kommunen svært sårbar for endringer i rentenivået om det skulle stige. 9

10 Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunes langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter og er således et uttrykk for kommunes gjeldsbelastning. KOSTRA-tallene viser at Ringerike har redusert sin relative gjeldsbelasting i perioden Grunnen til dette er en kombinasjon av økte inntekter til kommunen, reduksjon av total lånemengde og forsiktig investeringsaktivitet. Ser vi bort ifra pensjonsforpliktelser har Ringerike nå en langsiktig gjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter som ligger lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Gjeldsbelastningen målt som netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter - er lavere enn gruppegjennomsnittet, men noe høyere enn landsgjennomsnittet. Ringerike kommune har siden 2006 valgt å legge seg på minimumskravet når det gjelder størrelsen på årlige innbetalte låneavdrag. Arbeidskapital gir uttrykk for kommunens likviditet, det vil si evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakreditt, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som er avsatt til å dekke finansiering av vedtatte, ikke gjennomførte investeringer. Kommunene på landsbasis viser en gjennomsnittlig fallende arbeidskapital fra 2007 til KOSTRA- tallene viser nå en gjennomsnittlig arbeidskapital på 21,9 % av driftsinntektene. Ringerike har hatt en betydelig svekkelse av likviditeten fra 2007 til 2008, noe som må ses i sammenheng med to år med driftsunderskudd. Arbeidskapitalen er endret fra 14,1 % i 2007 til 5,9 % i Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet for både sammenlignbare kommuner og landet totalt, og bidrar til svekket økonomisk handlefrihet for kommunen. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom uinndekket merforbruk og udisponert mindreforbruk. Indikatoren sier således noe om behovet for tilpasninger i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor. Ringerike har i perioden svekket sin økonomiske stilling. Et akkumulert forbruk i balanse i 2006 har blitt til et akkumulert merforbruk på 5 % i Andre kommuner viser også samme trenden. Gjennomsnittet i Kommunegruppe 13 har snudd et akkumulert mindreforbruk på 0,6 % i 2007 til et akkumulert merforbruk på 0,6 %. Landgjennomsnittet er snudd fra mindreforbruk på 0,4 % i 2007 til merforbruk på 0,6 % i

11 Finansieringskilde - investeringsregnskapet Når det gjelder finansiering av investeringer skiller man mellom egenfinansiering (overføring fra drift, tilskudd, refusjoner m.v.) og ekstern finansiering ved bruk av lån. Tabellen gir en oversikt over hvordan kommunene finansierer sine investeringer: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Finansieringskilde for investeringene i % - Overføring fra driftsregnskapet 21,7 0,8 1,1 3,3 7,5 - Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v 28,9 42,4 24,5 17,5 18,9 - Diverse intern finansiering -37,5-16, ,3 15,7 - Bruk av lån (netto) 86,9 73,3 102,4 62,8 57,7 Ringerike kommune pga underskudd de 2 siste årene hatt liten mulighet for overføring fra driftsregnskapet til investeringer og skiller seg med dette ut fra gjennomsnittet i kommuner ellers. Svak arbeidskapital gjør at alle nye investeringer i hovedsak må finansieres gjennom bruk av lån. 11

12 Kommunens inntekter og prioriteringer Ringerike kommune henter sine inntekter gjennom forskjellige ordninger. I 2008 er brutto driftsinntekter beregnet til som er en økning på ca 6,6 % fra Dette er imidlertid noe misvisende ettersom KOSTRA- tallene ikke har klart å fange opp faktiske brutto driftsinntekter som endte på etter korrigeringer foretatt etter fristen vedr ressuskrevende tjenester. Tabellen som her blir presentert viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter kommunen får tilført fra de ulike inntektskildene: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Skatt på inntekt og formue 42, , ,3 Statlig rammeoverføring 18, ,5 16,1 17,8 Andre statlige tilskudd til driftsformål 6,3 7,9 9,2 9,1 8,1 Eiendomsskatt 2,4 2,4 2,2 2 2,4 Konsesjonskraftinntekter 0 0,1 0,2 0 0,3 Salgs- og leieinntekter 13,1 12,9 12,8 14,1 13,2 Andre driftsinntekter 17,1 17,7 17,3 16,6 17,9 For de siste 3 årene har Ringerike kommune hatt en fallende trend i andel av inntekt fra skatt på inntekt og formue, og ligger noe lavere enn andre kommuner. Noe av dette kompenseres gjennom statlig rammeoverføring og andre statlige tilskudd, men plasserer Ringerike i kategorien lavinntektskommune. I KOSTRA benyttes netto driftsutgifter som indikator i forhold til prioritering, dvs hvordan kommunen disponerer tilgjengelige ressurser til de ulike formål. I tabellen nedenfor presenteres hvor stor andel av tilgjengelige midler som er brukt på hvert tjenesteområde. Disse sier noe om prioriteringene til de folkevalgte, som i praksis påvirkes av en rekke ulike faktorer. Hvor store bevilgninger et bestemt tjenesteområde trenger for å kunne yte tilfredsstillende tjenester beskrives ofte gjennom lover og regler vedtatt på nasjonalt plan. Forskjeller mellom kommunene vil allikevel oppstå med bakgrunn i blant annet befolkningssammensetning og de folkevalgtes prioriteringer. 12

13 Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Adm, styring, fellesutg 8,6 9,6 8,6 6,9 8,3 Barnehage 1,9 1,9 2,6 3,1 3 Grunnskoleopplæring 28,6 27,1 25,2 30,4 29,5 Kommunehelse 5 3,8 5 4,3 4,3 Pleie og omsorg 43,4 43, ,7 34,2 Sosialtjeneste 4,4 3,9 4 5,8 5,2 Barnevern 3,4 3,6 3,7 3,5 3,3 Vann, avløp, renovasjon/avfall -3,3-0,7 0-1,1-0,7 Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,1 0,9 1,2 1,5 1,4 Kultur 2, ,7 4,4 Kirke 1,4 1,4 1,6 1,4 1,4 Samferdsel 1,5 1,4 1,5 1,8 1,8 Bolig ,2 0 0,2 Næring -0,1-0,3-0,9 0,1-0,4 Brann og ulykkesvern 2 2 1,9 1,7 1,6 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0-0,2-0 0,2 0,6 Ringerike brukte i 2008 en betydelig større andel til pleie- og omsorgstjenester enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Ringerike brukte også en noe høyere andel på administrasjon, styring og fellesutgifter enn gruppe 13 og landsgjennomsnittet. Ringerike bruker en mindre andel på barnehager, grunnskole, sosialtjenesten og kultursektoren i forhold til gruppe- og landsgjennomsnittet. Administrasjon, styring og fellesutgifter Administrasjon, styring og fellesutgifter omfatter utgifter til politisk styring og kontrollorganer, administrativ ledelse og fellesfunksjoner, samt diverse fellesutgifter. Administrasjon, styring og fellesutgifter består av følgende KOSTRA funksjoner: 100 Politisk styring og kontrollorganer (endret fra 2008) Godtgjørelse til folkevalgte, utgifter til møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte og utgifter til valgavvikling. 110 Kontroll og revisjon (ny fra 2008) Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg og revisjon 120 Administrasjon Rådmanns- og administrativ ledelsesfunksjoner inkl. forberedelse og iverksetting av politiske vedtak, sekretariat/merkantilt støtte samt stabsfunksjoner for administrative ledere. Administrativt ledelsesfunksjoner er ledere som leder andre ledere og som har andre koordineringsfunksjoner enn ren arbeidsledelse (herunder de fleste av resultatenhetslederne og stab/støttefunksjoner som følger 13

14 lederen), fellesfunksjoner som post, arkiv, hustrykkeri, kontingenter til KS, drift av felles IT-systemer, regnskapsfunksjonen. Informasjonsvirksomhet, frikjøp av tillitsvalgte. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (ny fra 2008) Utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom som administrasjonsutgifter, forsikringer og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg. 130 Administrasjonslokaler Drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til lokaler under funksjonene 100 og 120. Dvs Rådhuset og Servicetorget. 170 Premieavvik Føring av den del av reguleringspremien som ikke skal fordeles på de aktuelle funksjoner, gjelder også arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Resultatføring (amortisering) av premieavvik fra tidligere år. 180 Diverse fellesutgifter Eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvar, utgifter til AFP-pensjon. 190 Interne serviceenheter Funksjonen nyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, driftsog vedlikeholdsavdelinger som betjener flere KOSTRA-funksjoner. Det forutsettes at alle utgifter for Serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Ved fordeling debiteres mottakerfunksjonen på riktig art og Serviceenheten krediteres tilsvarende beløp. 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Brukes dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak, drift av asylmottak, investeringer i fylkeskommunal vei eller riksvei, bidrag til innsamlingsaksjoner o.a. Nøkkeltall for administrasjon, styring og fellesutgifter Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Brutto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr herav lønnsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter MVA-kompensasjon drift, adm., styring og fellesutg. pr. innbygger (kr) MVA-kompensasjon investering, adm., styring og fellesutg. pr. innbygger (kr) Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb KOSTRA-tallene viser at Ringerike har høyere utgifter per innbygger knyttet til administrasjon, styring og fellesutgifter enn gruppegjennomsnittet, men lavere enn landsgjennomsnittet I 2008 har dette bl.a. sammenheng med planlegging og gjennomføring av eiendomsskatteprosjektet. 14

15 Ringerike har imidlertid lavere lønnsutgifter per innbygger knyttet til administrasjon, styring og fellesutgifter sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. Figuren nedenfor viser fordeling av utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter på ulike KOSTRA- funksjoner. Fordeling Brutto driftsutg for administrasjon, styring og fellesutg Kr pr innbygger Ringerike Gruppe 13 Landet Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Forvaltningsutg i eiendomsforvaltningen Administrasjonslokaler Premieavvik (funksjon 170 og 171) Diverse fellesutg Interne serviceenheter Figuren viser at driftkostnader knyttet til KOSTRA-funksjon 120, administrasjon, utgjør hoveddelen av de totale brutto driftskostnadene innen administrasjon, styring og felleskostnader. I Ringerike utgjorde brutto driftskostnader knyttet til administrasjonen 94 % av de totale brutto driftskostnadene for administrasjon, styring og fellesutgifter i Dette er noe høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet hvor tilsvarende andeler er hhv. 89 % og 86 %. Utgifter pr innbygger knyttet til funksjon 100, politisk styring, er i Ringerike mer enn halvert i forhold til landsgjennomsnittet i Ringerike brukte kr 156 pr innbygger mens landsgjennomsnitt viser kr 323. Ringerike kommune ligger også under snittet for gruppe 13 som viser kr 217 pr innbygger. Kommunen ligger noe høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet når det gjelder forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og utgifter til administrasjonslokaler. For funksjon 170 og 171 (premieavvik) er det vanskelig å sammenligne kommunene imellom bl.a. fordi håndtering av premieavvik kan skje på to måter; enten ved at årets premieavvik føres i sin helhet i påfølgende regnskapsår eller skal føres med 1/15 over de påfølgende regnskapsår. Ringerike kommunestyre har vedtatt regnskapsføring over 15 år. 15

16 Eiendomsforvaltning kommunale formålsbygg KOSTRA- tallene er fra 2008 utvidet med nøkkeltall for eiendomsforvaltning under eget avsnitt. Her hentes blant annet opplysninger om driftsutgifter knyttet til eiendommer kommunen eier eller leier, størrelse på eiendomsmassen målt pr innbygger og investeringsutgifter. Det finnes også mer spesifiserte tall på vedlikeholdsaktiviteter og energikostnader, det meste presentert som utgift pr kvadratmeter. I tabellen som her presenteres vises et utvalg av disse tallene: Eiendomsforvaltning samlet Prioritering Ringerike Gruppe 13 Landet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 7,3 9,6 10 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,1 4 4,2 - herav formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 3,6 3,8 4 - herav formålsbygg kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0,5 0,2 0,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter i eiendomsforvaltning per kvadratmeter Korrigerte brutto driftsutgifter til driftsaktiviteter i eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto investeringsutg til kommunal eiendomsforv i prosent av samlede brutto investeringsutg 29,3 44,3 41,4 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,5 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 4 3,8 4 Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 9,2 9,6 8,5 Skolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 17,2 15,4 15,2 Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 17,6 15,8 15,7 16

17 Institusjonslokaler Prioritering Ringerike Gruppe 13 Landet Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over 15,8 18,3 20,2 Utdypende indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 111,9 107,8 105,2 Kommunale idrettsbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,4 Kommunale kulturbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,2 0,2 0,3 Ringerike kommune bruker en relativt liten del av sine samlede netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning med 7,3 %, mot gruppe- og landsgjennomsnittet som viser hhv 9,6 % og 10 %. Dette ser vi også igjen når utgiftene blir delt på antall innbyggere hvor Ringerike kommune kommer ut med kr 2521 pr innbygger mens gruppegjennomsnittet viser kr 3102 og landsgjennomsnittet kr Hovedgrunnen til dette skyldes Ringerike kommunes lavere driftsutgifter til skolelokaler, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Når det gjelder investeringer har Ringerike kommune vært forsiktige i 2008 sammenlignet med andre kommuner, og investeringsutgift pr innbygger ligger relativt lavt sett i forhold til gruppe- og landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at Ringerike har satset noe mer på leide lokaler enn sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning pr kvadratmeter til både eide og leide bygg ligger forholdsvis lavt i Ringerike kommune sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. 17

18 Barnehager Kommunen har ansvar for utbygging og drift av barnehager. Gjennom Barnehageløftet hadde Regjeringen et hovedmål om full barnehagedekning, med høy kvalitet og lav pris, i løpet av Full barnehagedekning innebærer i henhold til Regjeringens måleverktøy at alle som søker barnehageplass skal få tilbud om det. Barnehagelovens 12a, som trådte i kraft 1. januar 2009, beskriver barns rett til barnehageplass i den kommunen de bor. Gjelder alle barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om plass. Arbeidet med å gjennomføre barnehagereformen har vært høyt prioritert i perioden Ringerike kommune har vedtatt en tiltaksplan for å innfri målsettingene om full barnehagedekning og om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager i barnehagereformen. Ringerike kommune nådde målsetningen om full barnehagedekning i løpet av sommeren 2008 bl.a. ved å samarbeide med Hole kommune. Ved sommeren 2009 har alle barn som har søkt, og som oppfyller kriteriene for barnehageplass, fått tilbud om plass i Ringerike kommune. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 1,9 1,9 2,6 3,1 3 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 69,6 76,6 86,4 87,7 87,1 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 47, ,1 75,8 74,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 85,7 87,2 93,6 95,6 95,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 58,1 55,6 49, ,1 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 81,8 86,7 90,3 92,3 88,8 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 18,2 13,3 9,7 7,7 11,2 18

19 Kr Kr Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kommunale overføringer av driftsmidler til priv. Barnehager per korr. oppholdstime (kr) Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning 29,4 29,1 34,6 33,3 32,3 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 87,8 83,5 86,9 86,6 83,8 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning 26,1 22,5 34,2 23,2 25 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 2,7 3,8 4,5 7,6 7,6 Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon Opphold og stimulering 89,3 87,9 83,4 80,9 82,4 Funksjon Tilrettelagte tiltak 8 8,1 7 11,4 9,6 Funksjon Lokaler 2,7 4 9,7 7,7 7,9 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling 18,7 19,4 17,1 17,2 16,6 Statstilskudd 54, ,8 53,3 52 Kommunale driftsmidler 26,6 28,6 35,1 29,6 31,5 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 4,3 4,5 4,4 5,2 5,5 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 96 96,3 90, ,8 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 4 3,7 9,4 34,8 27,6 Prioritering Ringerikes nettoutgifter knyttet til barnehagesektoren utgjorde 2,6 % av kommunens totale nettoutgifter i 2008, som er en markant økning på ca 37 % fra årene 2006 og Til sammenligning var gruppe- og landsgjennomsnittet hhv. 3,1 % og 3 %. Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren pr innbygger År Netto driftsutgifter barnehager pr innbygger 1-5 år Ringerike Gruppe Landet År 19

20 % Ringerike kommune har økt prioriteringen av barnehagesektoren betydelig i 2008 sammenlignet med I 2007 startet blant annet bygging av en større barnehage i Hønefoss sentrum. Denne skal åpnes 1. september Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år økte med 48,7 % til kr , mens brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger økte med 32,1 % til kr 683. Det har ført kommunen opp på tilnærmet samme nivå som sammenlignbare kommuner og hele landet. Dekningsgradsgrader og behov Behovet/etterspørselen etter barnehageplasser er i stadig endring bl.a. pga.: Antall barn i førskolealder Kontantstøtteordningen Barn får plass, slutter og søker om plass gjennom hele året Endringer i foreldrebetalingen Arbeidsmarkedssituasjonen Å forutsi det antall plasser som dekker kravet om full barnehagedekning iht. regjeringens måleverktøy vil derfor være utfordrende. For å hindre at det etableres flere barnehager enn det er behov for, har Ringerike valgt en etappevis utbygging av antall barnehageplasser i hovedsak basert på private barnehager og familiebarnehager, samt utvidelse av plasser i eksisterende kommunale barnehager. Ved utgangen av 2008 hadde barn i Ringerike kommune plass i ordinære barnehager eller familiebarnehager. Dette var 153 flere enn på samme tid i fjor. 86,4 % av alle barn i alderen 1-5 år har plass i barnehagen. Andel innbyggere, barn 1-5 år, med barnehageplass År Ringerike Gruppe 13 Landet Veksten i dekningsgrad har vært sterkest i aldersgruppen 1-2 år, hvor Ringerike kommune har økt fra 60 % i 2007 til 74,1 % i Samtidig ser vi satsningen gjennom 2007 og 2008 har ført til at Ringerike har tatt igjen forspranget som sammenlignbare kommuner og hele landet hadde opparbeidet. 20

21 Kr timer Produktivitetsindikatorer Figurene under viser hvor mye det koster pr år å ha et barn i kommunal barnehage, samt antall oppholdstimer hvert årsverk belastes med i kommunale barnehager. Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage År Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i kommunale barnehager Ringerike Gruppe Landet År I 2008 kostet det kr pr barn i kommunal barnehage. Dette er en økning på 21,2 % fra 2007, og Ringerike kommune har passert gjennomsnittskostnaden i sammenlignbare kommuner og hele landet. Brutto driftsutgift pr korrigert oppholdstime ble kr 47 mot kr 39 i Kostnaden dekkes gjennom foreldrebetaling som utgjør 17,1 % av inntektene til barnehagen, Statstilskudd som dekker 47,8 % av kostnaden og kommunale midler for å dekke resterende 35,1 %. Samtidig viser utviklingen (figuren Korrigerte oppholdstimer pr årsverk ) at det gjennom 2008 er blitt et større antall korrigerte oppholdstimer pr årsverk enn i 2006 og Figurene viser at produktiviteten målt med de to indikatorene i Ringerike kommune, ligger på samme nivå (skiller kun noen små prosenter) som gruppe- og landsgjennomsnittet. Antall barn (korrigert for alder) pr årsverk i kommunale barnehager viser for Ringerike 6,3. Det er det samme som i 2007 og på linje med sammenlignbare kommuner og hele landet. Økningen i antall korrigerte oppholdstimer pr årsverk skyldes derfor at det i 2008 er en større andel av barna i barnehagen som er 3 år eller yngre enn i For de private barnehagene i Ringerike viser tallene 6,6 barn (korrigert for alder) pr årsverk i 2008 mot 6,7 i Dette er på linje med private barnehager ellers i landet. Kvalitetsindikatorer I barnehageloven er det fastsatt utdanningskrav for pedagogiske ledere og styrere for å sikre kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehager. Førskolelærere har kunnskap om barnets utvikling og læring, og deres kompetanse er viktig for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet. Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i Ringerike har hatt et løft gjennom 2008 og har nå passert gruppe- og 21

22 % % landsgjennomsnittet. I Ringerike var andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 86,9 % ved utgangen av Dette tilsvarer en økning på 4,1 % i forhold til 2007 og bringer kommunen tilbake til nivået fra Andel ansatte med førskoleutdanning i Ringerike kommune har også gjennom 2008 passert gruppe- og landsgjennomsnittet. I Ringerike er andelen ansatte med førskoleutdanning 34,6 % ved utgangen av 2008, noe som tilsvarer en økning på 18,9 % i forhold til Av de ansatte i barnehagene i Ringerike 2008 er det 4,5 % som er menn. Det har vært en gradvis økning fra 2006 til 2008, men kommunen ligger fremdeles ca 69 % under gruppe- og landsgjennomsnittet for 2008 som er på 7,6 %. Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Ringerike Gruppe 13 Landet År År Funksjon 221, lokaler og skyss Ringerike kommune brukte, iflg KOSTRA- tallene, kr pr barn i kommunal barnehage på vedlikehold, drift og avskrivning av barnehagelokaler i Det er en økning fra 2007 på 191,9 % og skyldes hovedsakelig regnskapsmessige endringer var året da Byggtjenester i Ringerike kommune gikk fra å være kommunalt foretak til å bli ordinær kommunal virksomhet. I regnskapet, som er bygget opp for å tilfredsstille bl.a. KOSTRA, føres nå utgiftene noe annerledes og fanges dermed opp i KOSTRA- tallene som her vises viser ved dette et mer riktig bilde av brutto driftsutgifter knyttet til barnehagelokaler enn de tidligere har gjort. Ringerike kommune ligger imidlertid ca 28 % høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet på dette feltet. Tallene for utgifter til barnehagelokaler pr barn i kommunal barnehage og relativ høy andel kommunal finansiering av barnehagene er momenter som gjør at Ringerike skiller seg noe ut. 22

23 Grunnskole Barn og unge har rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med Opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Kommunene skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens bestemmelser. Kommunen finansierer sine utgifter til grunnskole innenfor de frie inntekter (skatt og rammetilskudd fra staten). Det er kommunen selv som bestemmer egen skolestruktur innenfor lovens bestemmelser. En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Ringerike kommune har gjennom 2008 drevet 11 barneskoler, tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. For skoleåret 2008/2009 er det totalt registrert elever i grunnskolen i Ringerike kommune. Dette er en nedgang på 71 elever fra året før. I innværende skoleår blir det benyttet 261 årsverk til undervisning, hvorav 250,7 årsverk er utført av lærere med godkjent utdanning, en nedgang på 12 årsverk i forhold til tall registrert i Det benyttes i tillegg 22,3 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter 27,4 26,1 24,4 28,9 28,2 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler skyss Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler og skyss avskrivninger Netto driftsutgifter til spesialskoler, per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 11,8 11,2 12,2 14,9 15,6 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,2 99,2 98,8 97,2 97,1 23

24 % Kr Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet Elever per kommunal skole Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 4,7 5,8 5,2 6,6 6,7 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 1,6 1,2 0,8 4,2 3,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,3 7,6 7,6 6,3 7 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 30,2 28,7 28,6 13,8 22,6 Antall elever per datamaskin 5 4,9 2,3 3,8 3,5 Andel deltakere i voksenoppl. i norsk og samf.kunnskap for voksne innvandrere, % 82 86,5 85,1 77,2 81,2 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler og skyss Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Elever per årsverk 10,8 11,1 11,1 11,5 10,7 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 11,9 12,1 12,3 13,1 12,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,1 13,5 13,2 14,4 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 13,9 15,2 15, ,8 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Overgang til videregående skole 99,46 94,57 94,71 95,93 95,92 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng.. 37,6 40, Prioritering Av kommunens totale netto driftsutgifter i 2008 ble 24,4 % benyttet til grunnskole. Det er en reduksjon på 6,5 % sammenlignet med Gruppe- og landsgjennomsnittet ligger noe høyere på hhv. 28,9 % og 28,2 %. Netto driftsutgifter til grunnskole i % av samlede netto driftsutgifter kommunen År Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6-15 år Ringerike Gruppe Landet År 24

25 % Deler vi utgiften ut på Ringerikes innbyggere i alderen 6 15 år, viser netto driftsutgift til grunnskole kr pr innbygger. Det er en økning på 5,4 % fra Nivået ligger 1,8 % høyere enn gruppegjennomsnittet, men 6,7 % lavere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Indikatoren sier således noe om hvor mye kommunen prioriterer grunnskolesektoren i forhold til sammenligningsgruppen, ettersom den er villig til å bruke mer/mindre av sine frie inntekter på dette området. Høye utgifter knyttet til grunnskole kan være en indikasjon på et kvalitativt godt tilbud, men også på en mindre effektiv drift. Når ressursinnsatsen skal vurderes må man derfor ta hensyn til faktorer som påvirker utgiftsnivået knyttet til grunnskolesektoren. Slike forhold kan være: Elevgrunnlaget, både antall elever og elevens forutsetninger for læring Bosetningsmønsteret og skolestrukturen Lokale polistiske mål for grunnskolens opplæring Regnskapstekniske forhold Utgifter til grunnskole inndeles i kostnader knyttet til undervisning, skolelokaler og skyss. Ser vi på tallene fordelt på innbyggere i alderen 6-15 år ble det i 2008 brukt kr til undervisning som er en økning på 7,8 % fra Det er noe høyere enn gruppegjennomsnittet og marginalt lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder skolelokaler ble det brukt kr pr innbygger i alderen 6-15 år som er en nedgang på 6,7 % fra 2007 og betydelig lavere enn både gruppe- og landsgjennomsnittet, hhv 16,6 % og 31,2 % lavere. Utgifter til skoleskyss viser helt motsatt tendens. Ringerike har en relativt høy andel elever (28,6 % i 2008) som får skoleskyss, mye pga kommunens desentraliserte bosettingsmønster, som gjør at utgiften kommer opp i kr pr innbygger i aldersgruppen 6 15 år. Det er en økning fra 2007 på 3,4 % selv om antallet elever med skoleskyss gikk ned fra 948 i 2007 til 924 i Økningen skyldes prisøkning. Sammenlignbare kommuner og hele landet bruker kr og kr pr innbygger i alderen 6 15 år, men der er også andelen elever som får skoleskyss nede i hhv 13,8 % og 22,6 %. Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss Ringerike Gruppe 13 landet År 25

26 % Antall Dekningsgrader Ringerike kommune har driftet totalt 18 skoler i Fra høsten 2009 vil dette tallet bli 16. I gjennomsnitt er det 179 elever ved hver skole, som er et relativt lavt antall sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet som ligger på hhv 273 og ,2 % av grunnskoleelevene i Ringerike kommune fikk i 2008 særskilt norskopplæring, 0,8 % fikk morsmålsopplæring og 7,6 % fikk spesialundervisning. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Antall elever pr datamaskin Ringerike Gruppe 13 Landet År År Pedagogisk bruk av IKT er et satsningsområde i skolen. I tillegg har Kunnskapsløftet innført digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Ringerike kommune etablerte i 2007 en totalløsning for bruk av PC ved de 7 ungdomskolene i kommunen. Dette har vært et løft både økonomisk og kompetansemessig. Satsingen har ført til at det nå finnes 1 pc pr 2,3 elever. Det er 53,1 % høyere dekning enn i 2007, og Ringerike kommune har en høyere tetthet av PC er blant elevene enn gruppe- og landsgjennomsnittet som er hhv 1 pc pr 3,8 og 3,5 elever. Om skolene i Ringerike klarer å utnytte dette forspranget på en eller annen måte økonomisk, effektivitetsmessig eller gjennom økt pedagogisk kvalitet kan ikke KOSTRA gi noe direkte svar på. Elever som ikke har eller kan få tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har, jf. Opplæringsloven 5-1, rett til spesialundervisning. Spesialundervisning innvilges etter enkeltvedtak basert på en vurdering av hvilke behov eleven har og hva slags tiltak som skal settes i verk. I 2008 er andelen elever med spesialundervisning uforandret på 7,6 % fra Dette ligger noe høyere enn gruppegjennomsnittet på 6,3 % og hele landet som viser et gjennomsnitt på 7 %. Det som da er interessant å merke seg, er at Ringerike kommune i 2008 bruker 12,2 % av lærertimer totalt i skolen til spesialundervisning. En økning på 8,9 % fra Samtidig ligger gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 14,9 % og 15,6 % av de totale antall lærertimer som går til spesialundervisning. 26