RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0"

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

2 Innhold INNLEDNING TYPER NØKKELTALL... 2 KOMMUNEGRUPPER... 3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 5 BEFOLKNINGSDATA... 5 LEVEKÅRSDATA... 5 BOSETTINGSSTRUKTUR... 6 SYSSELSETTING... 6 ØKONOMISKE NØKKELTALL... 7 FINANSIERINGSKILDE INVESTERINGSREGNSKAPET... 8 KOMMUNENS INNTEKTER OG PRIORITERINGER... 9 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER EIENDOMSFORVALTNING KOMMUNALE FORMÅLSBYGG BARNEHAGER GRUNNSKOLE HELSE PLEIE OG OMSORG HJEMMETJENESTER INSTITUSJONSTJENESTER AKTIVISERING AV ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE SOSIALTJENESTEN INTRODUKSJONSSTØNAD BARNEVERN VANN, AVLØP OG RENOVASJON/AVFALL FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ SAMFERDSEL BRANN- OG ULYKKESVERN RINGERIKE VS GJØVIK OG NEDRE EIKER GRUNNSKOLE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE ADMINISTRASJON OG STYRING

3 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA omfatter det meste av virksomhetene i kommunene og fylkeskommunene herunder økonomi, skole, barnehage, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene viser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. All rapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) skjer ved elektronisk datautveksling. I tillegg brukes data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Statistisk sentralbyrå publiserte den 15. mars 2012 foreløpige KOSTRA- data for 2011, og publiserte den 15. juni 2012 endelige reviderte KOSTRA- tall for Store deler av datamengden hentes fra kommunenes regnskaper. Det stilles derfor krav til hvordan disse regnskapene skal føres for å kunne sammenligne disse tallene. I enkelte tilfeller vil kommunens organisasjonsmessige form og praktisk utøvelse av tjenester til innbyggerne påvirke hvordan tallene blir regnskapsmessig ført i forhold til andre kommuner. Faktaark og grunnlagsdata er tilgjengelig for alle på internett ( Her kan man gå inn å lage egne analyser basert på grunnlagsdata som er tilgjengelig om Ringerike kommune og andre kommuner, gjennomsnitt for kommunegrupper, fylker og for landet. Typer nøkkeltall KOSTRA kombinerer regnskaps- og tjenestedata og setter disse sammen til nøkkeltall som presenteres i fakta ark. Dette skal si noe om tjenestetilbudet og prioriteringene i de ulike kommunene og fylkeskommunene, og gi grunnlag for videre analyse. - Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Disse nøkkeltallene skal si noe om hvordan kommunen har valgt å prioritere bruken av tilgjengelige ressurser. I nøkkeltallene som presenteres måles utgiftene for den aktuelle tjenesten i prosent av kommunens samlede utgifter og som utgift pr innbygger. Beskrives blant annet gjennom netto driftsutgifter, som viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten sykelønnsrefusjoner og andre direkte inntekter, herunder brukerbetalinger, er fratrukket. - Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Gjennomgående viser disse nøkkeltallene hvor bredt det kommunale tilbudet når ut til de 2

4 gruppene som har behov for den aktuelle tjenesten. Kan for eksempel være andel av kommunens barn i alderen 6 15 år som går i kommunal grunnskole. - Produktivitet/ enhetskostnader viser kostnader/ bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Her vil forholdet mellom produsert kvantum av en tjeneste ses i forhold til ressursinnsatsen, og vises stort sett gjennom antall brukere pr årsverk eller tjenestens samlede utgift pr bruker. Det vil være forskjeller mellom kommunene, og en høyere utgift pr bruker i en kommune kan fortelle noe om; - sammensetningen av tjenestene og brukerne (for eksempel ulik pleietyngde) - kapasitetsutnyttelsen - stordriftsfordeler eller smådriftsulemper - standarden på tjenestene - lønnsnivå og andre enhetskostnader for ressursinnsatsen - Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/ enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. I tillegg finnes egne faktaark for kvalitetsindikatorer på de fleste områdene. Disse indikatorene er ment til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og er et konsentrert utvalg av de nøkkeltallene som inneholder dette. Omfanget/ volumet av tjenesteproduksjonen måles ved hjelp av antall leverte tjenester. Det vil for eksempel kunne være antall brukere, antall behandlede saker, antall institusjonsplasser, antall besøk osv. Kommunegrupper Landets 430 kommuner (i 2011) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde, økonomiske rammebetingelser og geografi. Statistisk sentralbyrå har definert disse gruppene i forhold til tre ulike dimensjoner: Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn innbyggere, mellomstore har fra til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % av kommunene med lavest bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % av kommunene med høyest bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. 3

5 Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunen har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % av kommunene med lavest frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % av kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Ringerike kommune er plassert i gruppe 13 som består av de store bykommunene (over innbyggere) utenom de fire største byene. Gruppe 13 består fra Buskerud, i tillegg til Ringerike, av kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og Lier. Gruppe 13 består totalt av 45 kommuner. Ringerike kommune har valgt å bruke KOSTRA-gruppe 13 som sammenlignbare kommuner i sin KOSTRA-analyse. Gruppeinndelingen med detaljert oversikt over alle kommunene fremkommer også på internett: 4

6 Demografi og økonomiske nøkkeltall Befolkningsdata Ringerike kommune hadde en folkemengde per på personer. Dette var en økning på 290 personer, eller 1,002 %, i forhold til Nedenfor vises den prosentvise fordelingen av befolkningen etter aldersgrupper. Inndelingen i aldersgrupper er foretatt med utgangspunkt i målgruppene for de ulike kommunale tjenester, og har stor betydning for kommunens sammensetning av tjenester og planlegging både på kort og lang sikt. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Befolkningsdata pr Andel 0 åringer 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,3 5,3 5,3 6,3 6,2 Andel 6-15 år 11,4 11,1 11,1 12,8 12,7 Andel år 4 3,9 3,9 4 4,1 Andel år 7,4 7,7 7,9 7,8 7,9 Andel år 55,8 55,7 55,5 54,8 54,4 Andel år 9,6 9,7 9,8 8,8 9 Andel 80 år og over 5,5 5,5 5,4 4,3 4,5 Folkemengden i alt Andel kvinner 50,6 50,4 50,3 50,2 49,8 Andel menn 49,4 49,6 49,7 49,8 50,2 Ringerike har en relativt lavere andel av befolkningen i de yngre aldersgruppene og flere i de eldste aldersgruppene år og 80 år og eldre enn både gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 13 og landet uten Oslo. Folkemengden i Ringerike kommune har krøpet sakte men sikkert oppover hvert år siden 2001 pga. økt innflytting. Levekårsdata Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe13 Landet u Oslo Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,8 82,7 82,7 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 76, ,4 78,4 Levendefødte per 1000 innbyggere ,2 11,5 11,4 Døde per 1000 innbyggere 10,9 10,2 10,3 7,9 8,5 Innflytting per 1000 innbyggere 45,3 46,7 52,8 61,8 59,2 Utflytting per 1000 innbyggere 39,7 42,9 42,9 51,4 50,4 5

7 Bosettingsstruktur Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Andel av befolkningen som bor i tettsteder 67,7 67,3 68,4 87,8 75,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 9,1 9,2 9,0 6,3 7,4 Ringerike har en betydelig lavere andel av befolkningen bosatt i tettsteder, 68,4 %, enn både gruppegjennomsnittet på 87,8 % og gjennomsnittet for landet uten Oslo på 75,6 %. Utviklingen de siste årene viser allikevel en økende andel av befolkningen som velger å bo i tettsteder, både for Ringerike og resten av landet. Ringerike er en langstrakt kommune som blant annet inneholder dekar med produktivt skogareal og dekar med jordbruksareal i drift. Antall jordbruksbedrifter og landbrukseiendommer har vært fallende de siste årene henholdsvis fra 286 i 2009 til 278 i 2011, og i 2009 til i Sysselsetting Landet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 u Oslo Andel arbeidsledige år 2 2,9 2,7 2,1 1,9 Andel arbeidsledige år 2 2,3 2,4 2 1,8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskomm ,6 22,7 30,9 28,7 Arbeidsledighet blant befolkningen i kommunen har økt fra 2009 til 2011, men har ikke endret seg mye fra 2010 til Både gruppe13 og landsgjennomsnittet uten Oslo har lavere andel arbeidsledige i 2011 enn Ringerike. For Ringerike kommune er det i aldersgruppen år vi ser den største endringen fra 2009 til Andel arbeidsledige har økt fra 2 % til 2,7 %. For aldersgruppen år er andelen arbeidsledige har økt fra 2 % til 2,4 % de siste to årene. Andelen arbeidstakere som pendler ut av kommunen for å komme til sitt arbeidssted holder seg i underkant av 23 %, og ligger dermed under gjennomsnittet for kommunegruppen og landet totalt som viser ca. 30 %. Befolkningssammensetning, levekårsproblemer og bosettingsstruktur har stor betydning for tjenestebehov og utforming av tilbud, og er derfor viktig å ha som bakgrunn når man vurderer resten av tallmaterialet. Disse kriteriene er ikke lagt til grunn ved sammensetning av kommunegruppe 13 i KOSTRA. 6

8 Økonomiske nøkkeltall De viktigste finansielle nøkkeltallene for Ringerike kommune er oppsummert i denne tabellen: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntek. -2,3 0,1 1,4 1,4 1,8 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,8 2,7 2,6 3,8 3,7 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 53,5 49,3 44,2 64,9 65,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 168,3 175,3 174, ,6 herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter ,8 120,7 104,5 107,9 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 0,6 3,8 2,4 23,6 21,7 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -8,1-7,2-5,6 0,2 0,3 Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Indikatoren er det viktigste målet på den økonomiske balansen og handlefriheten i kommunene, og det er bred faglig enighet om at kommunesektoren bør ha et driftsresultat på minst 3 % av driftsinntektene for å være i økonomisk balanse. I 2011 hadde Ringerike et positiv netto driftsresultat på 1,4 % av driftsinntektene, noe som var identisk med driftsresultat til gruppen og litt dårligere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommune har klart å snu den negative trenden og har nå to år på rad med positiv netto driftsresultat. Kommunen er ROBEK-kommune, noe som innebærer bl.a. at fylkesmannen må godkjenne budsjettvedtak og låneopptak. Kommunen må også vedta en forpliktende plan for å dekke inn underskuddet. Fylkesmannen anbefaler som hovedregel at netto finansutgifter ikke skal utgjøre mer enn 6 % av kommunens driftsinntekter. Ringerike kommune kom nærme denne grensen (5,4 %) i 2008 men ligger nå godt under dette nivået. I 2011 var netto finansutgiftene 2,6 %. Lånegjelden gjør allikevel kommunen sårbar for endringer i rentenivået om det skulle stige. Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunes langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter og er således et uttrykk for kommunes gjeldsbelastning. KOSTRA-tallene viser at Ringerike har redusert sin relative gjeldsbelastning i perioden Grunnen til dette er en kombinasjon av økte inntekter til kommunen, reduksjon av total lånemengde og forsiktig investeringsaktivitet. Ser vi bort ifra pensjonsforpliktelser har Ringerike nå en langsiktig gjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter som ligger lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Gjeldsbelastningen målt som netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter - er lavere enn gruppegjennomsnittet og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommune har siden 2006 valgt å legge seg på minimumskravet når det gjelder størrelsen på årlige innbetalte låneavdrag. 7

9 Arbeidskapital gir uttrykk for kommunens likviditet, det vil si evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakreditt, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som er avsatt til å dekke finansiering av vedtatte, ikke gjennomførte investeringer. Kommunene på landsbasis viser en gjennomsnittlig fallende arbeidskapital fra 2009 til KOSTRA- tallene viser nå en gjennomsnittlig arbeidskapital på 21,7 % av driftsinntektene. Ringerike har en liten forbedring av likviditeten fra 2009 til 2011, noe som må ses i sammenheng med to år med driftsoverskudd. Arbeidskapitalen er endret fra 0,4 % i 2009 til 2,4 % i Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet for både sammenlignbare kommuner og landet totalt uten Oslo, og viser at kommunens økonomiske handlefrihet er begrenset. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser at kommunens merforbruk i tidligere år (årene ) fremdeles ikke er dekket inn i Indikatoren viser imidlertid at Ringerike i perioden har forbedret sin økonomiske stilling. Finansieringskilde investeringsregnskapet Når det gjelder finansiering av investeringer skiller man mellom egenfinansiering (overføring fra drift, tilskudd, refusjoner mv.) og ekstern finansiering ved bruk av lån. Tabellen gir en oversikt over hvordan kommunene finansierer sine investeringer: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Finansieringskilder for investeringene i % Overføring fra driftsregnskapet i % 0,4 3 4,5 7,2 9,8 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v 11,9 74,8 111,1 22,5 20,5 Diverse intern finansiering 29,2 27,4-9,4 2,5 20,8 Bruk av lån (netto) 58,5-5,2-6,2 67,8 66,7 Ringerike kommune har de siste årene hatt liten mulighet for overføringer fra driftsregnskapet til investeringer, og skiller seg med dette ut fra gjennomsnittet i kommuner ellers. Svak arbeidskapital gjør at alle nye investeringer i hovedsak må finansieres gjennom bruk av lån. I 2010 og 2011 solgte Ringerike kommune en del eiendommer til Ringerike Boligstiftelse og disse midlene ble brukt til å nedbetale gjeld og finansiere andre investeringer. Derfor høy andel av salgsinntekter i 2010 og 2011 som skiller seg fra andre kommuner. 8

10 Kommunens inntekter og prioriteringer Ringerike kommune henter sine inntekter gjennom forskjellige ordninger. I 2011 er brutto driftsinntekter beregnet til som er en økning på ca. 5,3 % fra Tabellen som her blir presentert viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter kommunen får tilført fra de ulike inntektskildene: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Skatt på inntekt og formue 36,1 38, ,7 33,5 Statlig rammeoverføring 22,6 22,5 35,8 31,2 33,5 Andre statlige tilskudd til driftsformål 9,8 8,7 3,3 2,8 3 Eiendomsskatt 2,8 3,3 3,2 2 2,7 Konsesjonskraftsinntekter 0,2 0,3 0,2 0 0,3 Salgs- og leieinntekter 12 12,2 11,7 13,3 13 Andre driftsinntekter 16, , For de siste tre årene har Ringerike kommune hatt en ustabil trend i andel av inntekt fra skatt på inntekt og formue, og ligger noe lavere enn andre kommuner. Noe av dette kompenseres gjennom statlig rammeoverføring og andre statlige tilskudd, men plasserer Ringerike i kategorien lavinntektskommune. Fra 2011 ble driftstilskudd til barnehager flyttet fra «andre statlige tilskudd» til «statlige rammeoverføringer» (rammetilskudd). I KOSTRA benyttes netto driftsutgifter som indikator i forhold til prioritering, dvs hvordan kommunen disponerer tilgjengelige ressurser til de ulike formål. I tabellen på neste side presenteres hvor stor andel av tilgjengelige midler som er brukt på hvert tjenesteområde. Disse sier noe om prioriteringene til de folkevalgte, som i praksis påvirkes av en rekke ulike faktorer. Hvor store bevilgninger et bestemt tjeneste- område trenger for å kunne yte tilfredsstillende tjenester beskrives ofte gjennom lover og regler vedtatt på nasjonalt plan. Forskjeller mellom kommunene vil allikevel oppstå med bakgrunn i blant annet befolkningssammensetning og de folkevalgtes prioriteringer. 9

11 Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Adm, styring, fellesutg 7,5 7,8 7,8 5,9 6,7 Barnehage 9,8 10,2 10,7 13,2 12,1 Grunnskoleopplæring 18,5 18,7 18,7 21,5 21,3 Kommunehelse 4 5 4,8 3,6 3,9 Pleie og omsorg 34,7 33,4 32,6 26,7 27,1 Sosialtjenste 4,4 4,8 4,8 4,9 4,2 Barnevern 2,7 2,8 2,6 3 2,8 Vann, avløp, renovasjon/avfall 2,7 2,4 2,6 4,5 4,3 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,2 1,2 1,3 1,5 1,6 Kultur 2 2,1 1,9 3,8 3,6 Kirke ,9 0,9 Samferdsel 1,4 1,3 1,6 1,6 1,7 Bolig 2,6 2,2 2,5 1,4 1,5 Næring 0,5 0,5 0,5 0,7 1,2 Brann og ulykkes vern 1,9 1,8 1,9 1,4 1,3 Tj. utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,3 0,3 0,2 0,3 0,4 Ringerike brukte i 2011 en betydelig større andel til pleie- og omsorgstjenester enn gruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike brukte også en noe høyere andel på administrasjon, styring og fellesutgifter. Ringerike bruker en mindre andel på barnehager, grunnskole, barnevern, vann, avløp, renovasjon/avfall og kultursektoren i forhold til gruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Administrasjon, styring og fellesutgifter Administrasjon, styring og fellesutgifter omfatter utgifter til politisk styring og kontrollorganer, administrativ ledelse og fellesfunksjoner, samt diverse fellesutgifter. Administrasjon, styring og fellesutgifter består av følgende KOSTRA funksjoner: 100 Politisk styring og kontrollorganer Godtgjørelse til folkevalgte, utgifter til møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte og utgifter til valgavvikling. 110 Kontroll og revisjon Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg og revisjon 120 Administrasjon Rådmanns- og administrativ ledelsesfunksjoner inkl. forberedelse og iverksetting av politiske vedtak, sekretariat/merkantilt støtte samt stabsfunksjoner for administrative 10

12 ledere. Administrativt ledelsesfunksjoner er ledere som leder andre ledere og som har andre koordineringsfunksjoner enn ren arbeidsledelse (herunder de fleste av resultatenhetslederne og stab/støttefunksjoner som følger lederen), fellesfunksjoner som post, arkiv, hustrykkeri, kontingenter til KS, drift av felles IT-systemer, regnskapsfunksjonen. Informasjonsvirksomhet, frikjøp av tillitsvalgte. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom som administrasjonsutgifter, forsikringer og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg. 130 Administrasjonslokaler Drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til lokaler under funksjonene 100 og 120. Dvs Rådhuset og Servicetorget. 170 Premieavvik Føring av den del av reguleringspremien som ikke skal fordeles på de aktuelle funksjoner, gjelder også arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Resultatføring (amortisering) av premieavvik fra tidligere år. 180 Diverse fellesutgifter Eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvar, utgifter til AFP-pensjon. 190 Interne serviceenheter Funksjonen nyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere KOSTRA-funksjoner. Det forutsettes at alle utgifter for Serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Ved fordeling debiteres mottakerfunksjonen på riktig art og Serviceenheten krediteres tilsvarende beløp. 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Brukes dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak, drift av asylmottak, investeringer i fylkeskommunal vei eller riksvei, bidrag til innsamlingsaksjoner o.a. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 3.1 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb KOSTRA-tallene viser at Ringerike har høyere utgifter per innbygger knyttet til administrasjon og styring enn både gruppegjennomsnittet og landsgjennomsnittet uten Oslo i Ringerike har også høyere lønnsutgifter per innbygger knyttet til administrasjon, styring og fellesutgifter. 11

13 Kr Figuren nedenfor viser fordeling av utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter på ulike KOSTRA- funksjoner. Fordeling Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutg Kr pr innbygger Politisk styring Kontroll og revisjon Administra sjon Forvaltning sutgifter i eiendomsf orvaltning en Administra sjonslokale r Premieavvi k (funksjon 170 og 171) Diverse fellesutgift er Interne serviceenh eter Ringerike Gruppe Landet uten Oslo Figuren viser at driftskostnader knyttet til KOSTRA-funksjon 120, administrasjon, utgjør hoveddelen av de totale brutto driftskostnadene innen administrasjon, styring og felleskostnader. I Ringerike utgjorde brutto driftskostnader knyttet til administrasjonen 80 % av de totale brutto driftskostnadene for administrasjon og styring i Dette er noe høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet hvor tilsvarende andeler er hhv. 78 % og 76 %. Utgifter per innbygger knyttet til funksjon 100, politisk styring, er i Ringerike nesten halvparten av gjennomsnittet til landet uten Oslo i Ringerike brukte kr 224 per innbygger mens landsgjennomsnitt viser kr 400. Ringerike kommune ligger også under snittet for gruppe 13 som viser kr 267 per innbygger. Kommunen ligger høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet når det gjelder forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og utgifter til administrasjonslokaler. For funksjon 170 og 171 (premieavvik) er det vanskelig å sammenligne kommunene imellom bl.a. fordi håndtering av premieavvik kan skje på to måter; enten ved at årets premieavvik føres i sin helhet i påfølgende regnskapsår eller skal føres med 1/15 over de påfølgende regnskapsår. Ringerike kommunestyre har vedtatt regnskapsføring over 15 år. 12

14 Eiendomsforvaltning kommunale formålsbygg KOSTRA- tallene er fra 2008 utvidet med nøkkeltall for eiendomsforvaltning under eget avsnitt. Her hentes blant annet opplysninger om driftsutgifter knyttet til eiendommer kommunen eier eller leier, størrelse på eiendomsmassen målt per innbygger og investeringsutgifter. Det finnes også mer spesifiserte tall på vedlikeholds aktiviteter og energikostnader, det meste presentert som utgift per kvadratmeter. I tabellen som her presenteres vises et utvalg av disse tallene: Eiendomsforvaltning samlet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Prioritering Netto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutg. 7,6 7,9 7,8 8,7 8,8 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 4,2 4 3,8 4,5 - herav formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 3,7 3,7 3,6 3,6 4,3 - herav formålsbygg kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0,5 0,5 0,5 0,2 0,2 Produktivitet Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvaderatmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvaderatmeter Korrigerte brutto driftsutg. til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvaderatmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvaderatmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto inv.sutg til kommunal eiendomsforv i % av samlede brutto inv.sutg 52 36,7 19,1 43,6 47,2 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,6 0,6 0,5 0,3 0,5 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 3,8 4 4,5 3,6 4,7 Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 8,3 9,6 11,8 9,1 10,1 13

15 Skolelokaler Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 18,7 18,6 18,2 14,1 16,4 Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 19,1 18,8 18,5 14,5 16,8 Institusjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over Utdypende indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Kommunale idrettsbygg Prioritering 14,9 14,7 14,8 15,7 21,1 97,4 108,7 115,7 85,8 109,6 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 Kommunale kulturbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Ringerike kommune bruker en mindre andel av sine samlede netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning med 7,8 %, mot gruppe- og landsgjennomsnittet som viser hhv 8,7 % og 8,8 %. Dette ser vi også igjen når utgiftene blir delt på antall innbyggere hvor Ringerike kommune kommer ut med kr per innbygger mens gruppegjennomsnittet viser kr og landsgjennomsnittet kr Hovedgrunnen til dette skyldes Ringerike kommunes lavere driftsutgifter til skolelokaler, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Når det gjelder investeringer har Ringerike kommune vært svært forsiktige i 2011 sammenlignet med andre kommuner, og investeringsutgift per innbygger ligger lavt sett i forhold til både gruppe- og landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at Ringerike har satset noe mer på leide lokaler enn sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter til både eide og leide bygg ligger forholdsvis lavt i Ringerike kommune sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. 14

16 Barnehager Kommunen er lokal barnehagemyndighet. I henhold til Lov om barnehager, innebærer det at kommunen har følgende ansvar og hovedoppgaver: føre tilsyn, gi veiledning og påse at barnehagene i kommunen drives i samsvar med gjeldende regelverk tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen sørge for at utbyggingsmønster og driftsformer tilpasses lokale forhold og behov Kommunen forvalter også de statlige øremerkede tilskuddene og yter tilskudd til ordinær drift av alle godkjente private barnehager. Godkjente private barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Ringerike kommune har 10 ordinære kommunale barnehager, 13 ordinære private barnehager og 6 private familiebarnehager. En midlertidig barnehage i sentrum av Hønefoss, ble nedlagt fra august Pr hadde totalt barn i Ringerike barnehageplass. Av disse gikk 598 i kommunale barnehager og 758 i private barnehager. Prioritering Netto driftsutg. barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutg. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 1,9 1,7 12,4 15,7 14,5 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,6 88,2 85,7 90,6 90,4 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 74,5 76, ,4 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 95,7 96,3 94,5 96,9 97 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 51, ,1 42,5 50,9 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 91,1 93,7 94,6 95,3 92,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 8,9 6,3 5,4 4,7 7,6 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrig. brutto driftsutg. til kom.barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kom. overføringer av driftsmidler til private barnehager pr korri. oppholdstime (kr) Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,8 29,1 32,7 33,5 32,9 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning Enhet 10 10,3 11,5 4,2 6,1 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utd. 27,2 25,9 25,4 23,4 26,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 4,7 4,9 4,7 8,5 7,4 15

17 Kr Prosentvis fordeling av utgifter på: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Funksjon Opphold og stimulering 82, ,8 80,3 82 Funksjon Tilrettelagte tiltak 5,8 8,6 9,6 11,7 9,3 Funksjon Lokaler og skyss 12,1 10,4 9,6 8 8,7 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling 16,8 16,4 15,6 16,2 15,7 Statstilskudd 50,2 51,9 1,1 1,6 1,5 Kommunale driftsmidler 33,1 31,8 83,2 82,2 82,8 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,3 4,4 4,4 5,2 5,6 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 88,2 86,7 86,2 53,8 57,9 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 11,8 13,3 13,8 38,6 34,2 Prioritering Ringerikes nettoutgifter knyttet til barnehagesektoren utgjorde 12,4 % av kommunens totale nettoutgifter i Den markante endringen i forhold til tidligere år, skyldes en omlegging av den statlige finansieringsordningen for barnehager. Statstilskudd til barnehagedrift for kommunale og private aktører, ble innlemmet i kommunens rammetilskudd. Ringerike har lavere nettoutgifter til drift av barnehager enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig dersom vi deler utgiftene på innbyggere i aldersgruppen 1-5 år. Det er ikke gjort vesentlig investeringer siden ny barnehage i Hønefoss sentrum ble bygget og sto ferdig høsten Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren pr innbygger År Dekningsgradsgrader og behov Etterspørselen etter barnehageplasser påvirkes av bl.a. følgende faktorer: Antall barn i førskolealder Kontantstøtteordningen 16

18 % Barn får plass, slutter og søker om plass gjennom hele året Arbeidsmarkedssituasjonen Å forutsi det antall plasser som dekker kravet om full barnehagedekning iht. regjeringens måleverktøy kan være utfordrende. For å hindre at det etableres flere barnehager enn det er behov for, har Ringerike valgt en etappevis utbygging av antall barnehageplasser i hovedsak basert på private barnehager og familiebarnehager, samt utvidelse av plasser i eksisterende kommunale barnehager. Ringerike kommune innfrir kravet om full barnehagedekning i 2011 slik det er definert i loven. Forutsetningen er at søkere må være bosatt i Ringerike kommune innen august, ha søkt om barnehageplass innen 1. mars og at barnet fyller ett år innen 1. september samme høst som barnet begynner i barnehagen. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester ( 4-12 og 4-4), prioriteres ved opptak. Andel innbyggere, barn med barnehageplass Ringerike 86 Gruppe Landet uten Oslo År Den absolutte dekningsgraden kan defineres som antall barn i barnehage i forhold til det totale antall barn i den aktuelle aldersgruppen i kommunen. Av barn over 3 år går drøyt 95 % i barnehagen, av barn under 3 år går drøyt 75 % i barnehagen. Det er naturlig nok de yngste i den gruppen som trekker ned dekningsgraden. Produktivitetsindikatorer Noen kommunale barnehager har fra høsten 2011 hatt en lavere bemanningstetthet enn tidligere. Korrigerte oppholdstimer pr årsverk har økt med 320 timer fra 2010 til Ringerike kommune har i 2011 i snitt oppholdstimer pr årsverk. Det er 66 timer høyere enn sammenlignbare kommuner, og 397 timer mer pr årsverk enn landet. I 2011 var kommunens brutto driftsutgifter kr per barn i kommunal barnehage. Det er kr høyere enn sammenlignbare kommuner og kr høyere pr barn enn landet. Hovedårsaken til ulikhetene her antas å være et høyere lønnsnivå som en følge av høyere kompetanse i våre barnehager (se kvalitetsindikatorer). 17

19 Kvalitetsindikatorer I barnehageloven er det fastsatt utdanningskrav for pedagogiske ledere og styrere for å sikre kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehager. Førskolelærere har kunnskap om barnets utvikling og læring, og deres kompetanse er viktig for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ringerike kommune startet høsten 2007 førskolelærerutdanning for assistenter med fast jobb i barnehage, som ble ferdig utdannet våren Ringerike kommune har derfor hatt full dekning av førskolelærere i kommunale barnehager fra august Funksjon 221 «lokaler og skyss» Ringerike kommune brukte, i følge KOSTRA- tallene, kr per barn i kommunal barnehage på vedlikehold, drift og avskrivning av barnehagelokaler i Det er knyttet noe usikkerhet til hvordan andre kommuner fører disse utgiftene i regnskapet, slik at tallene kan være usikre og kommenteres derfor ikke nærmere. Leke- og oppholdsarealet i kommunens barnehager er i snitt 4,4 m 2 pr barn. Det er 0,8 m 2 mindre enn i sammenlignbare kommuner og 1,2 m 2 lavere enn i landet. 18

20 Grunnskole Barn og unge har rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med Opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Kommunene skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens bestemmelser. Kommunen finansierer sine utgifter til grunnskole innenfor de frie inntekter (skatt og rammetilskudd fra staten). Det er kommunen selv som bestemmer egen skolestruktur innenfor lovens bestemmelser. En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Ringerike kommune har gjennom 2011 drevet ni barneskoler, tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. For skoleåret 2011/2012 er det totalt registrert elever i grunnskolen i Ringerike kommune. Dette er en nedgang på 18 elever fra året før. I innværende skoleår blir det benyttet 263,1 årsverk til undervisning, hvorav 253,4 årsverk er utført av lærere med godkjent utdanning, en nedgang på 8 årsverk i forhold til tall registrert i Det benyttes i tillegg 19,9 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 23,4 24,3 21,4 25,3 25,5 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler skyss Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler og skyss avskrivninger Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 13, ,8 18,1 18,3 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,4 99,1 98,5 97,2 97,5 19

21 Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Elever per kommunal skole Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 4,5 4,6 6,1 7 5,5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 0,7 1,3 2,6 4 2,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,9 9, ,6 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 29,8 31,2 28,9 14,4 24,2 Produktivitet / enhetskostnader Korrig. brutto driftsutg. til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 10. årstrinn 14,4 13,8 13,4 14,4 13,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4. årstrinn 14,2 13,8 13,2 13,9 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 13, ,6 13,9 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,3 14,6 14,2 15,5 14,5 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Overgang til videregående skole 98, ,7 96,6 96,9 Prioritering Av kommunens totale netto driftsutgifter i 2011 ble 21,4 % benyttet til grunnskole. Det er en reduksjon på 2,9 % sammenlignet med Gruppe- og landsgjennomsnittet ligger noe høyere på hhv 25,3 % og 25,5 %. Deler vi utgiften ut på Ringerikes innbyggere i alderen 6 15 år, viser netto driftsutgift til grunnskole kr pr innbygger. Det er en økning på 1,7 % fra 2010 nivået ligger 3,1 % lavere enn gruppegjennomsnittet, men 10,5 % lavere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Indikatoren sier således noe om hvor mye kommunen prioriterer grunnskolesektoren i forhold til sammenligningsgruppen, ettersom den er villig til å bruke mer/mindre av sine frie inntekter på dette området. 20

22 Høye utgifter knyttet til grunnskole kan være en indikasjon på et kvalitativt godt tilbud, men også på en mindre effektiv drift. Når ressursinnsatsen skal vurderes må man derfor ta hensyn til faktorer som påvirker utgiftsnivået knyttet til grunnskolesektoren. Slike forhold kan være: Elevgrunnlaget, både antall elever og elevens forutsetninger for læring Bosetningsmønsteret og skolestrukturen Lokale politiske mål for grunnskolens opplæring Regnskapstekniske forhold Utgifter til grunnskole inndeles i kostnader knyttet til undervisning, skolelokaler og skyss. Ser vi på tallene fordelt på innbyggere i alderen 6-15 år ble det i 2011 brukt kr til undervisning som er en økning på 2,5 % fra Det er noe høyere enn gruppegjennomsnittet og 4,2 % lavere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Når det gjelder skolelokaler ble det brukt kr pr innbygger i alderen 6-15 år som er en nedgang på 4,0 % fra 2010, og betydelig lavere enn både gruppe- og landsgjennomsnittet. Utgifter til skoleskyss viser helt motsatt tendens. Ringerike har en relativt høy andel elever (28,9 % i 2011) som får skoleskyss, mye pga. kommunens desentraliserte bosettingsmønster, som gjør at utgiften kommer opp i kr pr innbygger i aldersgruppen 6 15 år. Det er en økning fra 2010 på 11,85 %. Sammenlignbare kommuner og hele landet bruker hhv kr og kr pr innbygger i alderen 6 15 år, men der er også andelen elever som får skoleskyss nede i hhv 14,4 % og 24,2 %. Dekningsgrader Ringerike kommune har driftet totalt 16 skoler i I gjennomsnitt er det 187 elever ved hver skole, som er et relativt lavt antall sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet som ligger på hhv 270 og ,1 % av grunnskoleelevene i Ringerike kommune fikk i 2011 særskilt norskopplæring 2,6 % fikk morsmålsopplæring og 11 % fikk spesialundervisning. 21

23 Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har, jf. Opplæringsloven 5-1, rett til spesialundervisning. Spesialundervisning innvilges etter enkeltvedtak basert på en vurdering av hvilke behov eleven har og hva slags tiltak som skal settes i verk. I 2011 er andelen elever med spesialundervisning 11 % mot 9,1 % i Dette ligger noe høyere enn gruppegjennomsnittet på 8 % og hele landet som viser et gjennomsnitt på 8,6 %. Det som da er interessant å merke seg, er at Ringerike kommune i 2011 bruker 18,8 % av lærertimer totalt i skolen til spesialundervisning. Det er ikke så veldig ulikt gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 18,1 % og 18,3 % av de totale antall lærertimer som går til spesialundervisning. Fra nasjonalt nivå er det i 2008 uttrykt at den prosentvise andelen av elever i grunnskolen som får spesialundervisning ikke bør overstige 5-6 % i et rimelig stort utvalg. Landsgjennomsnittet i 2011 viser imidlertid 8,6 %. Produktivitet 98,5 % av alle i aldersgruppen 6-15 år benytter seg av tilbudet i den kommunale grunnskolen i Ringerike. Brutto driftsutgift (totale driftsutgifter inkl avskrivninger) til grunnskole pr elev er beregnet til kr for 2011, som ligger 1,7 % høyere enn i

24 Som figuren viser ligger Ringerike kommunes korrigerte bruttoutgifter til grunnskole per elev i 2011 over gruppegjennomsnittet med 0,33 %, men ligger fremdeles under landsgjennomsnittet med 7,9 %. KOSTRA- tallene, når det gjelder utgifter til skolelokaler og skyss, viser en markant økning når det gjelder Ringerike kommune. Utgift per elev økte med over 6,3 % fra 2010 til Til tross for økning på skoleskyss ligger Ringerike lavere enn gruppegjennomsnittet med 13,4 % og 2,0 % høyere enn landsgjennomsnittet på dette feltet. Driftsutgifter til inventar og utstyr pr elev viser en nedgang på 9,25 % til kr 373 per elev i 2011 sammenlignet med Det er hhv ca. 52 % og ca. 53 % lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisningsmateriell viser også en økning på 1,4 % til kr pr elev i 2011 sammenlignet med Her ligger Ringerike kommune under gruppegjennomsnittet med 16,1 % og landsgjennomsnittet med 25,1 %. Ringerike kommune økte antall årsverk i grunnskolen med 5,9 årsverk fra 2010 til Av dette ble 0,8 årsverk kuttet i administrative og pedagogiske lederoppgaver, 7,5 årsverk ble økt blant undervisningspersonale mens det er en reduksjon i årsverk blant assistenter på 0,9 årsverk. Samtidig økte antall lærertimer for barne- og ungdomstrinnet samlet med 1 %. 23

25 Gjennomsnittlig gruppestørrelse er et mål på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og er ment å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen. Opplæringsloven stiller krav til at opplæringen skal organiseres i pedagogisk forsvarlige grupper. Elevtimer er det samlede timetallet elevene har krav på etter den forskriftsfestede fag- og timefordelingen og eventuelle kommunale tillegg. I siste 3 års periode har gruppestørrelsen på barnetrinnet, 1-4 og 5-7 trinn, gått ned med 1 elev. I forhold til sammenlignbare kommuner ser vi at Ringerike kommune ligger ca 1 elev lavere for denne gruppen. På ungdoms-trinnet, trinn, har trenden vært noe synkende og i 2011 lå Ringerike kommune på nivå med landsgjennomsnittet, men under gruppegjennomsnittet med 1,3 elever. 95,7 % av elevene i grunnskolen i Ringerike kommune gikk videre til videregående skole i 2011, mens andelen forrige år var 99 %. Det er lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 96,6 % og 96,9 %. 24

26 Helse Kommunen har ansvar for drift av skole- og helsestasjonstjenesten, driftsavtaler med privatpraktiserende leger (fastlegeordningen) og fysioterapeuter, drift av fengselshelsetjenesten og den interkommunale legevaktsordningen. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4 5,1 4,8 4 4,3 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 8,6 8,9 8,9 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 10,6 10,4 8,5 8,6 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger Herav: lønnsutgifter pr. innbygger Brutto driftsutgifter per innb.0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Ringerike kommune har høyre ressursbruk innenfor helsetjenesten i 2011 enn i 2009 og Kommunen ligger høyre i ressursbruk enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommunes netto driftsutgifter knyttet til kommunehelsetjenesten, var kr pr innbygger i Det utgjør 4,8 % av samlede netto driftsutgifter, og ligger henholdsvis 17,6 % og 4,1 % høyere enn gjennomsnittet i gruppe 13 og i landet uten Oslo. Netto driftsutgifter knyttet til diagnose, behandling og rehabilitering, var kr i 2011, og ligger henholdsvis 33,1 % og 13,7 % høyere enn gruppe 13 og landet uten Oslo. Den store ressursbruken i Ringerike kan hovedsakelig kobles til KOSTRA funksjon 241 rehabiliteringsavdelingen på Austjord. 25

27 Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenestene omfatter alle søkere og mottakere av kommunale helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og helseproblem og omfatter praktisk bistand og opplæring, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, hjemmesykepleie, inkludert psykisk helsetjeneste, sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie samt rehabilitering. Demografiske framskrivninger viser at fremtidens brukere av kommunale omsorgstjenester vil bli flere. Morgendagens brukere vil også ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere. Pleie- og omsorgstjenesten samlet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutg 45,0 42,7 36,7 30,4 31,1 - herav andel til Institusjoner, % herav andel til tjenester til hjemmeboende, % herav andel til Aktivisering, støttetjenester, % Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstj Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,47 0,46 0,45 0,48 0,48 Ressursbruken pr bruker innenfor pleie- og omsorgssektoren Ringerike kommune er redusert fra 2009 til 2011, men ligger fremdeles noe over sammenlignbare kommuner. Sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet ligger vi lavere i ressursbruk for institusjonstjenester, og høyere for hjemmetjenester. Dette henger igjen sammen med at kommunen har satset på omsorgsboliger, som tilhører hjemmetjenesten, og redusert antall institusjonsplasser de siste årene. Den høye ressursinnsatsen Ringerike kommune har innen pleie- og omsorgsektoren, må sees i sammenheng med at kommunen har en større andel eldre i befolkningen enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Kommunens geografiske utstrekning og desentraliserte organisering av pleie- og omsorgssektoren er også ressurskrevende. I tillegg har kommunen ressurskrevende tjenester innen rehabilitering og avlastning som ikke alle sammenlignbare kommuner tilbyr. Figuren på neste side viser hvordan netto driftsutgifter innen pleie- og omsorgssektoren fordeler seg i % på hjemmetjenester, institusjonstjenester og aktivisering. 26

28 Hjemmetjenester Pleie og omsorg til hjemmeboende omfatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, og omsorgslønn til personer som bor i eget hjem, herunder boliger for eldre og funksjonshemmede. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester pr innb.0-66 år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) Brukerbetaling, praktisk bistand, i % av korrigerte brutto driftsutg 0,9 1,6 1,7 1,3 1,4 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 8,2 8,6 8,4 6,0 6,1 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 21,6 20,4 20,0 12,7 11,7 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over.. 38,3 38,5 39,1 43,2 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning.. 26,8 27,9 49,5 49,1 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning.. 4,1 4,4 3,6 4,1 Dekningsgrader Antall mottakere av tjenester til hjemmeboende per innbyggere er noe høyere i Ringerike kommune enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette brukergruppene år og 80 år og over. Ringerike har også en større andel hjemmeboende med høy timeinnsats, dvs. brukere som mottar mye tjenester og definert som særlig ressurskrevende. Dette, samt en høy andel eldre over 80 år, er ressurskrevende. Dette henger sammen med at kommunen har færre institusjonsplasser i forhold til sammenlignbare kommuner, og flere omsorgsboliger. Tjenester i omsorgsboliger tilhører hjemmetjenesten. 27

29 Figuren under viser antall mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende fordelt på ulike brukergrupper pr innbyggere i Figuren viser at Ringerike kommune har et høyere antall mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende innenfor brukergruppene innbyggere år og 80 år og over. Produktivitetsindikatorer Ringerike kommune har gjennomgående lavere produktivitet i produksjonen av hjemmetjenester sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. Det vises også ved at korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester er høye, men viser en liten nedgang fra 2010 til Kan forklares med få institusjonsplasser som igjen fører til økt tjenestebehov i hjemmetjenesten. Institusjonstjenester Institusjonstjenester inkluderer direkte og brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie- og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie- og omsorg. Dette omfatter også korttidsopphold på slike institusjoner samt Hospice-tilbud, avlastning for multihandikappede og funksjonshemmede barn og unge. 28

30 I tillegg omfatter institusjonstjenester servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, og aktivitør. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 14,8 12,3 12, ,1 Dekningsgrader Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 13,9 10,1 10,4 16,5 18,3 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef Andel beboere på institusjon under 67 år 27 25,9 20,2 13,6 10,6 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,3 1 1,3 1,6 1,7 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 58,5 61,1 61,1 68,9 72 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 8,9 8,2 7,8 12,6 13,8 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 22,8 27,2 24,7 19,5 16,5 Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente ,2 24,4 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 12, ,2 4,9 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,42 0,47 0,49 0,42 0,39 Fysioterapitimer pr.uke pr beboer i sykehjem 0,28 0,32 0,32 0,34 0,32 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94,4 92,4 99,4 93,9 94,4 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 25,6 92, ,1 80,7 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 82, ,8 92,9 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 10,5 9,8 9,8 14,3 14,5 * Til tabellen: Ca 11% av institusjonsplassene til Ringerike kommuner, kan tilskrives spesialavdelinger som avlastning til multihandikappede barn og unge, funksjonshemmet barn/ungdom og Hospice-enhet. Ikke alle sammenlignbare kommuner har slike tilbud og i den størrelsesorden som Ringerike kommune har. Prioritering Ringerike kommune har færre institusjonsplasser i forhold til mottakere av pleie- og omsorgstjenester enn landet for øvrig. Tallene viser at andel plasser er redusert fra 2009 til Det er i denne perioden redusert antall institusjonsplasser på Nes, Sokna og Tyribo. Dekningsgrader Figuren på neste side viser andel beboere på institusjon fordelt på ulike brukergrupper. Ringerike kommune har en høyere andel unge beboere på institusjon og/eller i institusjonstiltak. I fht. gruppe- og landsgjennomsnittet er det altså en stor andel under 67 år, mens andelen beboere på institusjon år og 80 år og over, er lavere i Ringerike kommune. 29

31 Produktivitet Produktivitetstallene viser at Ringerike kommune fortsatt har høyere kostnader per institusjonsplass enn gruppe- og landsgjennomsnittet, når både ordinære plasser og plasser i spesialavdelinger/institusjonstiltak regnes med. Figuren under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner. Ringerike kommunes korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass i kommunale institusjoner ble redusert fra kr til kr dvs. en reduksjon på 2,2 % fra 2010 til Likevel drøyt 20 % høyere enn sammenlignbare grupper. Ringerike kommunes relativt høye ressursinnsats (målt med netto driftsutgifter pr innbygger) og relativt lave produktivitet (målt med korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass), må sees i sammenheng med kommunens desentraliserte struktur og spesialavdelingene med høyere pleiefaktor og kompetanse enn i ordinære institusjoner. 30

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.6.2009 Innhold INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 TYPER NØKKELTALL... 3 KOMMUNEGRUPPER... 5 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 6 BEFOLKNINGSDATA...

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt Utvalgte nøkkeltall, er - nivå 1 0602 0602 0106 1001 1102 e utenom Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes gruppe 13 Buskerud Oslo ASSS-Snitt Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019 2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE 2013 KOSTRA ELVERUM KOMMUNE Side 0 av 52 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Valg av sammenligningskommuner... 3 1.2 KOSTRA indikatorer... 4 1.2.1 Prioriteringsindikatorene... 4 1.2.2 Produktivitetsindikatorene...

Detaljer

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune Analysen bygger på innrapporterte regnskapstall (KOSTRA) fra Narvik, Harstad, Rana og Ringerike, Kostragruppe 11 og Nordland. Definisjon kostragruppe 11: Mellomstore

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan 20172020 Budsjettrammer 2017 1. august Rollag kommune 2016 Versjon 1: Kommunaløkonomisk analyse 2013 2014 2015 KOSTRA Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

Økonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

April Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra

April Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra April 2010 Råde kommune Vurdering av kommunens økonomiske situasjon - basert på KOSTRA-tall fra 2006-2009 Innledning Rapporten er utarbeidet på grunnlag av en anmodning fra fylkesmannen etter henvendelse

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kostra analyse. 14. september 2017

Kostra analyse. 14. september 2017 217 Kostra analyse Økonomiavdelingen Kostra analyse 217 14. september 217 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1. Sammendrag... 2 Effektiviseringspotensialet... 3 2. innledning... 4 Gruppering av

Detaljer

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune KOSTRA analyse 215 kommune Økonomiavdelingen kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 2.1 Om KOSTRA... 3 2.2 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 3 2.3 Ny gruppering av kommuner

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017)

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune (Foreløpige/ureviderte KOSTRA-tall 2017) 1 Hovedfunn/oppsummering KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Skaun kommune 2017 Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse

Detaljer

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016 Nøkkeltallshefte 2017 Vedlegg til årsrapport 2016 Innhold Vurdering for kommunen... 3 Befolkningsutvikling... 7 Hovedtall drift... 18 Investering, finansiering, balanse... 20 Grunnskole... 25 Barnehage...

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer