RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0"

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB

2 Innhold INNLEDNING TYPER NØKKELTALL... 2 KOMMUNEGRUPPER... 3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 5 BEFOLKNINGSDATA... 5 LEVEKÅRSDATA... 5 BOSETTINGSSTRUKTUR... 6 SYSSELSETTING... 6 ØKONOMISKE NØKKELTALL... 7 FINANSIERINGSKILDE INVESTERINGSREGNSKAPET... 8 KOMMUNENS INNTEKTER OG PRIORITERINGER... 9 ADMINISTRASJON, STYRING OG FELLESUTGIFTER EIENDOMSFORVALTNING KOMMUNALE FORMÅLSBYGG BARNEHAGER GRUNNSKOLE HELSE PLEIE OG OMSORG HJEMMETJENESTER INSTITUSJONSTJENESTER AKTIVISERING AV ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE SOSIALTJENESTEN INTRODUKSJONSSTØNAD BARNEVERN VANN, AVLØP OG RENOVASJON/AVFALL FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ SAMFERDSEL BRANN- OG ULYKKESVERN RINGERIKE VS GJØVIK OG NEDRE EIKER GRUNNSKOLE PLEIE OG OMSORG BARNEHAGE ADMINISTRASJON OG STYRING

3 Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA omfatter det meste av virksomhetene i kommunene og fylkeskommunene herunder økonomi, skole, barnehage, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene viser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. All rapportering fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB) skjer ved elektronisk datautveksling. I tillegg brukes data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Statistisk sentralbyrå publiserte den 15. mars 2012 foreløpige KOSTRA- data for 2011, og publiserte den 15. juni 2012 endelige reviderte KOSTRA- tall for Store deler av datamengden hentes fra kommunenes regnskaper. Det stilles derfor krav til hvordan disse regnskapene skal føres for å kunne sammenligne disse tallene. I enkelte tilfeller vil kommunens organisasjonsmessige form og praktisk utøvelse av tjenester til innbyggerne påvirke hvordan tallene blir regnskapsmessig ført i forhold til andre kommuner. Faktaark og grunnlagsdata er tilgjengelig for alle på internett (www.ssb.no/kostra). Her kan man gå inn å lage egne analyser basert på grunnlagsdata som er tilgjengelig om Ringerike kommune og andre kommuner, gjennomsnitt for kommunegrupper, fylker og for landet. Typer nøkkeltall KOSTRA kombinerer regnskaps- og tjenestedata og setter disse sammen til nøkkeltall som presenteres i fakta ark. Dette skal si noe om tjenestetilbudet og prioriteringene i de ulike kommunene og fylkeskommunene, og gi grunnlag for videre analyse. - Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Disse nøkkeltallene skal si noe om hvordan kommunen har valgt å prioritere bruken av tilgjengelige ressurser. I nøkkeltallene som presenteres måles utgiftene for den aktuelle tjenesten i prosent av kommunens samlede utgifter og som utgift pr innbygger. Beskrives blant annet gjennom netto driftsutgifter, som viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunenes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten sykelønnsrefusjoner og andre direkte inntekter, herunder brukerbetalinger, er fratrukket. - Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. Gjennomgående viser disse nøkkeltallene hvor bredt det kommunale tilbudet når ut til de 2

4 gruppene som har behov for den aktuelle tjenesten. Kan for eksempel være andel av kommunens barn i alderen 6 15 år som går i kommunal grunnskole. - Produktivitet/ enhetskostnader viser kostnader/ bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Her vil forholdet mellom produsert kvantum av en tjeneste ses i forhold til ressursinnsatsen, og vises stort sett gjennom antall brukere pr årsverk eller tjenestens samlede utgift pr bruker. Det vil være forskjeller mellom kommunene, og en høyere utgift pr bruker i en kommune kan fortelle noe om; - sammensetningen av tjenestene og brukerne (for eksempel ulik pleietyngde) - kapasitetsutnyttelsen - stordriftsfordeler eller smådriftsulemper - standarden på tjenestene - lønnsnivå og andre enhetskostnader for ressursinnsatsen - Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/ enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene. I tillegg finnes egne faktaark for kvalitetsindikatorer på de fleste områdene. Disse indikatorene er ment til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og er et konsentrert utvalg av de nøkkeltallene som inneholder dette. Omfanget/ volumet av tjenesteproduksjonen måles ved hjelp av antall leverte tjenester. Det vil for eksempel kunne være antall brukere, antall behandlede saker, antall institusjonsplasser, antall besøk osv. Kommunegrupper Landets 430 kommuner (i 2011) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde, økonomiske rammebetingelser og geografi. Statistisk sentralbyrå har definert disse gruppene i forhold til tre ulike dimensjoner: Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn innbyggere, mellomstore har fra til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % av kommunene med lavest bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % av kommunene med høyest bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. 3

5 Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunen har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % av kommunene med lavest frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % av kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Ringerike kommune er plassert i gruppe 13 som består av de store bykommunene (over innbyggere) utenom de fire største byene. Gruppe 13 består fra Buskerud, i tillegg til Ringerike, av kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker og Lier. Gruppe 13 består totalt av 45 kommuner. Ringerike kommune har valgt å bruke KOSTRA-gruppe 13 som sammenlignbare kommuner i sin KOSTRA-analyse. Gruppeinndelingen med detaljert oversikt over alle kommunene fremkommer også på internett: 4

6 Demografi og økonomiske nøkkeltall Befolkningsdata Ringerike kommune hadde en folkemengde per på personer. Dette var en økning på 290 personer, eller 1,002 %, i forhold til Nedenfor vises den prosentvise fordelingen av befolkningen etter aldersgrupper. Inndelingen i aldersgrupper er foretatt med utgangspunkt i målgruppene for de ulike kommunale tjenester, og har stor betydning for kommunens sammensetning av tjenester og planlegging både på kort og lang sikt. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Befolkningsdata pr Andel 0 åringer 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 Andel 1-5 år 5,3 5,3 5,3 6,3 6,2 Andel 6-15 år 11,4 11,1 11,1 12,8 12,7 Andel år 4 3,9 3,9 4 4,1 Andel år 7,4 7,7 7,9 7,8 7,9 Andel år 55,8 55,7 55,5 54,8 54,4 Andel år 9,6 9,7 9,8 8,8 9 Andel 80 år og over 5,5 5,5 5,4 4,3 4,5 Folkemengden i alt Andel kvinner 50,6 50,4 50,3 50,2 49,8 Andel menn 49,4 49,6 49,7 49,8 50,2 Ringerike har en relativt lavere andel av befolkningen i de yngre aldersgruppene og flere i de eldste aldersgruppene år og 80 år og eldre enn både gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 13 og landet uten Oslo. Folkemengden i Ringerike kommune har krøpet sakte men sikkert oppover hvert år siden 2001 pga. økt innflytting. Levekårsdata Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe13 Landet u Oslo Forventet levealder ved fødsel, kvinner 81,8 82,7 82,7 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 76, ,4 78,4 Levendefødte per 1000 innbyggere ,2 11,5 11,4 Døde per 1000 innbyggere 10,9 10,2 10,3 7,9 8,5 Innflytting per 1000 innbyggere 45,3 46,7 52,8 61,8 59,2 Utflytting per 1000 innbyggere 39,7 42,9 42,9 51,4 50,4 5

7 Bosettingsstruktur Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Andel av befolkningen som bor i tettsteder 67,7 67,3 68,4 87,8 75,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 9,1 9,2 9,0 6,3 7,4 Ringerike har en betydelig lavere andel av befolkningen bosatt i tettsteder, 68,4 %, enn både gruppegjennomsnittet på 87,8 % og gjennomsnittet for landet uten Oslo på 75,6 %. Utviklingen de siste årene viser allikevel en økende andel av befolkningen som velger å bo i tettsteder, både for Ringerike og resten av landet. Ringerike er en langstrakt kommune som blant annet inneholder dekar med produktivt skogareal og dekar med jordbruksareal i drift. Antall jordbruksbedrifter og landbrukseiendommer har vært fallende de siste årene henholdsvis fra 286 i 2009 til 278 i 2011, og i 2009 til i Sysselsetting Landet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 u Oslo Andel arbeidsledige år 2 2,9 2,7 2,1 1,9 Andel arbeidsledige år 2 2,3 2,4 2 1,8 Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskomm ,6 22,7 30,9 28,7 Arbeidsledighet blant befolkningen i kommunen har økt fra 2009 til 2011, men har ikke endret seg mye fra 2010 til Både gruppe13 og landsgjennomsnittet uten Oslo har lavere andel arbeidsledige i 2011 enn Ringerike. For Ringerike kommune er det i aldersgruppen år vi ser den største endringen fra 2009 til Andel arbeidsledige har økt fra 2 % til 2,7 %. For aldersgruppen år er andelen arbeidsledige har økt fra 2 % til 2,4 % de siste to årene. Andelen arbeidstakere som pendler ut av kommunen for å komme til sitt arbeidssted holder seg i underkant av 23 %, og ligger dermed under gjennomsnittet for kommunegruppen og landet totalt som viser ca. 30 %. Befolkningssammensetning, levekårsproblemer og bosettingsstruktur har stor betydning for tjenestebehov og utforming av tilbud, og er derfor viktig å ha som bakgrunn når man vurderer resten av tallmaterialet. Disse kriteriene er ikke lagt til grunn ved sammensetning av kommunegruppe 13 i KOSTRA. 6

8 Økonomiske nøkkeltall De viktigste finansielle nøkkeltallene for Ringerike kommune er oppsummert i denne tabellen: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntek. -2,3 0,1 1,4 1,4 1,8 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,8 2,7 2,6 3,8 3,7 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 53,5 49,3 44,2 64,9 65,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 168,3 175,3 174, ,6 herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter ,8 120,7 104,5 107,9 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 0,6 3,8 2,4 23,6 21,7 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -8,1-7,2-5,6 0,2 0,3 Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Indikatoren er det viktigste målet på den økonomiske balansen og handlefriheten i kommunene, og det er bred faglig enighet om at kommunesektoren bør ha et driftsresultat på minst 3 % av driftsinntektene for å være i økonomisk balanse. I 2011 hadde Ringerike et positiv netto driftsresultat på 1,4 % av driftsinntektene, noe som var identisk med driftsresultat til gruppen og litt dårligere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommune har klart å snu den negative trenden og har nå to år på rad med positiv netto driftsresultat. Kommunen er ROBEK-kommune, noe som innebærer bl.a. at fylkesmannen må godkjenne budsjettvedtak og låneopptak. Kommunen må også vedta en forpliktende plan for å dekke inn underskuddet. Fylkesmannen anbefaler som hovedregel at netto finansutgifter ikke skal utgjøre mer enn 6 % av kommunens driftsinntekter. Ringerike kommune kom nærme denne grensen (5,4 %) i 2008 men ligger nå godt under dette nivået. I 2011 var netto finansutgiftene 2,6 %. Lånegjelden gjør allikevel kommunen sårbar for endringer i rentenivået om det skulle stige. Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunes langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter og er således et uttrykk for kommunes gjeldsbelastning. KOSTRA-tallene viser at Ringerike har redusert sin relative gjeldsbelastning i perioden Grunnen til dette er en kombinasjon av økte inntekter til kommunen, reduksjon av total lånemengde og forsiktig investeringsaktivitet. Ser vi bort ifra pensjonsforpliktelser har Ringerike nå en langsiktig gjeld sett i forhold til brutto driftsinntekter som ligger lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Gjeldsbelastningen målt som netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter - er lavere enn gruppegjennomsnittet og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommune har siden 2006 valgt å legge seg på minimumskravet når det gjelder størrelsen på årlige innbetalte låneavdrag. 7

9 Arbeidskapital gir uttrykk for kommunens likviditet, det vil si evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, obligasjoner og liknende) og fordringer, fratrukket kortsiktig gjeld, herunder kassakreditt, sertifikatlån og leverandørgjeld. Utviklingen i arbeidskapital er skapt av frigjorte midler som er avsatt til å dekke finansiering av vedtatte, ikke gjennomførte investeringer. Kommunene på landsbasis viser en gjennomsnittlig fallende arbeidskapital fra 2009 til KOSTRA- tallene viser nå en gjennomsnittlig arbeidskapital på 21,7 % av driftsinntektene. Ringerike har en liten forbedring av likviditeten fra 2009 til 2011, noe som må ses i sammenheng med to år med driftsoverskudd. Arbeidskapitalen er endret fra 0,4 % i 2009 til 2,4 % i Det er betydelig lavere enn gjennomsnittet for både sammenlignbare kommuner og landet totalt uten Oslo, og viser at kommunens økonomiske handlefrihet er begrenset. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser at kommunens merforbruk i tidligere år (årene ) fremdeles ikke er dekket inn i Indikatoren viser imidlertid at Ringerike i perioden har forbedret sin økonomiske stilling. Finansieringskilde investeringsregnskapet Når det gjelder finansiering av investeringer skiller man mellom egenfinansiering (overføring fra drift, tilskudd, refusjoner mv.) og ekstern finansiering ved bruk av lån. Tabellen gir en oversikt over hvordan kommunene finansierer sine investeringer: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Finansieringskilder for investeringene i % Overføring fra driftsregnskapet i % 0,4 3 4,5 7,2 9,8 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v 11,9 74,8 111,1 22,5 20,5 Diverse intern finansiering 29,2 27,4-9,4 2,5 20,8 Bruk av lån (netto) 58,5-5,2-6,2 67,8 66,7 Ringerike kommune har de siste årene hatt liten mulighet for overføringer fra driftsregnskapet til investeringer, og skiller seg med dette ut fra gjennomsnittet i kommuner ellers. Svak arbeidskapital gjør at alle nye investeringer i hovedsak må finansieres gjennom bruk av lån. I 2010 og 2011 solgte Ringerike kommune en del eiendommer til Ringerike Boligstiftelse og disse midlene ble brukt til å nedbetale gjeld og finansiere andre investeringer. Derfor høy andel av salgsinntekter i 2010 og 2011 som skiller seg fra andre kommuner. 8

10 Kommunens inntekter og prioriteringer Ringerike kommune henter sine inntekter gjennom forskjellige ordninger. I 2011 er brutto driftsinntekter beregnet til som er en økning på ca. 5,3 % fra Tabellen som her blir presentert viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter kommunen får tilført fra de ulike inntektskildene: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Skatt på inntekt og formue 36,1 38, ,7 33,5 Statlig rammeoverføring 22,6 22,5 35,8 31,2 33,5 Andre statlige tilskudd til driftsformål 9,8 8,7 3,3 2,8 3 Eiendomsskatt 2,8 3,3 3,2 2 2,7 Konsesjonskraftsinntekter 0,2 0,3 0,2 0 0,3 Salgs- og leieinntekter 12 12,2 11,7 13,3 13 Andre driftsinntekter 16, , For de siste tre årene har Ringerike kommune hatt en ustabil trend i andel av inntekt fra skatt på inntekt og formue, og ligger noe lavere enn andre kommuner. Noe av dette kompenseres gjennom statlig rammeoverføring og andre statlige tilskudd, men plasserer Ringerike i kategorien lavinntektskommune. Fra 2011 ble driftstilskudd til barnehager flyttet fra «andre statlige tilskudd» til «statlige rammeoverføringer» (rammetilskudd). I KOSTRA benyttes netto driftsutgifter som indikator i forhold til prioritering, dvs hvordan kommunen disponerer tilgjengelige ressurser til de ulike formål. I tabellen på neste side presenteres hvor stor andel av tilgjengelige midler som er brukt på hvert tjenesteområde. Disse sier noe om prioriteringene til de folkevalgte, som i praksis påvirkes av en rekke ulike faktorer. Hvor store bevilgninger et bestemt tjeneste- område trenger for å kunne yte tilfredsstillende tjenester beskrives ofte gjennom lover og regler vedtatt på nasjonalt plan. Forskjeller mellom kommunene vil allikevel oppstå med bakgrunn i blant annet befolkningssammensetning og de folkevalgtes prioriteringer. 9

11 Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Adm, styring, fellesutg 7,5 7,8 7,8 5,9 6,7 Barnehage 9,8 10,2 10,7 13,2 12,1 Grunnskoleopplæring 18,5 18,7 18,7 21,5 21,3 Kommunehelse 4 5 4,8 3,6 3,9 Pleie og omsorg 34,7 33,4 32,6 26,7 27,1 Sosialtjenste 4,4 4,8 4,8 4,9 4,2 Barnevern 2,7 2,8 2,6 3 2,8 Vann, avløp, renovasjon/avfall 2,7 2,4 2,6 4,5 4,3 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø 1,2 1,2 1,3 1,5 1,6 Kultur 2 2,1 1,9 3,8 3,6 Kirke ,9 0,9 Samferdsel 1,4 1,3 1,6 1,6 1,7 Bolig 2,6 2,2 2,5 1,4 1,5 Næring 0,5 0,5 0,5 0,7 1,2 Brann og ulykkes vern 1,9 1,8 1,9 1,4 1,3 Tj. utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,3 0,3 0,2 0,3 0,4 Ringerike brukte i 2011 en betydelig større andel til pleie- og omsorgstjenester enn gruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike brukte også en noe høyere andel på administrasjon, styring og fellesutgifter. Ringerike bruker en mindre andel på barnehager, grunnskole, barnevern, vann, avløp, renovasjon/avfall og kultursektoren i forhold til gruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Administrasjon, styring og fellesutgifter Administrasjon, styring og fellesutgifter omfatter utgifter til politisk styring og kontrollorganer, administrativ ledelse og fellesfunksjoner, samt diverse fellesutgifter. Administrasjon, styring og fellesutgifter består av følgende KOSTRA funksjoner: 100 Politisk styring og kontrollorganer Godtgjørelse til folkevalgte, utgifter til møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer arrangert av folkevalgte organer, partistøtte og utgifter til valgavvikling. 110 Kontroll og revisjon Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg og revisjon 120 Administrasjon Rådmanns- og administrativ ledelsesfunksjoner inkl. forberedelse og iverksetting av politiske vedtak, sekretariat/merkantilt støtte samt stabsfunksjoner for administrative 10

12 ledere. Administrativt ledelsesfunksjoner er ledere som leder andre ledere og som har andre koordineringsfunksjoner enn ren arbeidsledelse (herunder de fleste av resultatenhetslederne og stab/støttefunksjoner som følger lederen), fellesfunksjoner som post, arkiv, hustrykkeri, kontingenter til KS, drift av felles IT-systemer, regnskapsfunksjonen. Informasjonsvirksomhet, frikjøp av tillitsvalgte. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom som administrasjonsutgifter, forsikringer og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg. 130 Administrasjonslokaler Drift og vedlikehold av lokaler som benyttes til lokaler under funksjonene 100 og 120. Dvs Rådhuset og Servicetorget. 170 Premieavvik Føring av den del av reguleringspremien som ikke skal fordeles på de aktuelle funksjoner, gjelder også arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering av tidligere års premieavvik Resultatføring (amortisering) av premieavvik fra tidligere år. 180 Diverse fellesutgifter Eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvar, utgifter til AFP-pensjon. 190 Interne serviceenheter Funksjonen nyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere KOSTRA-funksjoner. Det forutsettes at alle utgifter for Serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Ved fordeling debiteres mottakerfunksjonen på riktig art og Serviceenheten krediteres tilsvarende beløp. 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Brukes dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak, drift av asylmottak, investeringer i fylkeskommunal vei eller riksvei, bidrag til innsamlingsaksjoner o.a. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 3.1 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb KOSTRA-tallene viser at Ringerike har høyere utgifter per innbygger knyttet til administrasjon og styring enn både gruppegjennomsnittet og landsgjennomsnittet uten Oslo i Ringerike har også høyere lønnsutgifter per innbygger knyttet til administrasjon, styring og fellesutgifter. 11

13 Kr Figuren nedenfor viser fordeling av utgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter på ulike KOSTRA- funksjoner. Fordeling Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutg Kr pr innbygger Politisk styring Kontroll og revisjon Administra sjon Forvaltning sutgifter i eiendomsf orvaltning en Administra sjonslokale r Premieavvi k (funksjon 170 og 171) Diverse fellesutgift er Interne serviceenh eter Ringerike Gruppe Landet uten Oslo Figuren viser at driftskostnader knyttet til KOSTRA-funksjon 120, administrasjon, utgjør hoveddelen av de totale brutto driftskostnadene innen administrasjon, styring og felleskostnader. I Ringerike utgjorde brutto driftskostnader knyttet til administrasjonen 80 % av de totale brutto driftskostnadene for administrasjon og styring i Dette er noe høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet hvor tilsvarende andeler er hhv. 78 % og 76 %. Utgifter per innbygger knyttet til funksjon 100, politisk styring, er i Ringerike nesten halvparten av gjennomsnittet til landet uten Oslo i Ringerike brukte kr 224 per innbygger mens landsgjennomsnitt viser kr 400. Ringerike kommune ligger også under snittet for gruppe 13 som viser kr 267 per innbygger. Kommunen ligger høyere enn gruppe- og landsgjennomsnittet når det gjelder forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen og utgifter til administrasjonslokaler. For funksjon 170 og 171 (premieavvik) er det vanskelig å sammenligne kommunene imellom bl.a. fordi håndtering av premieavvik kan skje på to måter; enten ved at årets premieavvik føres i sin helhet i påfølgende regnskapsår eller skal føres med 1/15 over de påfølgende regnskapsår. Ringerike kommunestyre har vedtatt regnskapsføring over 15 år. 12

14 Eiendomsforvaltning kommunale formålsbygg KOSTRA- tallene er fra 2008 utvidet med nøkkeltall for eiendomsforvaltning under eget avsnitt. Her hentes blant annet opplysninger om driftsutgifter knyttet til eiendommer kommunen eier eller leier, størrelse på eiendomsmassen målt per innbygger og investeringsutgifter. Det finnes også mer spesifiserte tall på vedlikeholds aktiviteter og energikostnader, det meste presentert som utgift per kvadratmeter. I tabellen som her presenteres vises et utvalg av disse tallene: Eiendomsforvaltning samlet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Prioritering Netto driftsutg. til kommunal eiendomsforvaltning, i % av samlede netto driftsutg. 7,6 7,9 7,8 8,7 8,8 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 4,2 4 3,8 4,5 - herav formålsbygg kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 3,7 3,7 3,6 3,6 4,3 - herav formålsbygg kommunen leier i kvadratmeter per innbygger 0,5 0,5 0,5 0,2 0,2 Produktivitet Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvaderatmeter Utgifter til eiendomsforvaltning på leide bygg per kvaderatmeter Korrigerte brutto driftsutg. til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvaderatmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvaderatmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utdypende indikatorer Brutto inv.sutg til kommunal eiendomsforv i % av samlede brutto inv.sutg 52 36,7 19,1 43,6 47,2 Administrasjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 0,6 0,6 0,5 0,3 0,5 Førskolelokaler Prioritering Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til førskolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 3,8 4 4,5 3,6 4,7 Utdypende indikatorer Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 8,3 9,6 11,8 9,1 10,1 13

15 Skolelokaler Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til skolelokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 18,7 18,6 18,2 14,1 16,4 Utdypende indikatorer Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 19,1 18,8 18,5 14,5 16,8 Institusjonslokaler Prioritering Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Brutto investeringsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over Utdypende indikatorer Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Kommunale idrettsbygg Prioritering 14,9 14,7 14,8 15,7 21,1 97,4 108,7 115,7 85,8 109,6 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger 0,4 0,4 0,4 0,3 0,4 Kommunale kulturbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Dekningsgrader Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger 0,1 0,1 0,1 0,2 0,3 Ringerike kommune bruker en mindre andel av sine samlede netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning med 7,8 %, mot gruppe- og landsgjennomsnittet som viser hhv 8,7 % og 8,8 %. Dette ser vi også igjen når utgiftene blir delt på antall innbyggere hvor Ringerike kommune kommer ut med kr per innbygger mens gruppegjennomsnittet viser kr og landsgjennomsnittet kr Hovedgrunnen til dette skyldes Ringerike kommunes lavere driftsutgifter til skolelokaler, kommunale idrettsbygg og kulturbygg. Når det gjelder investeringer har Ringerike kommune vært svært forsiktige i 2011 sammenlignet med andre kommuner, og investeringsutgift per innbygger ligger lavt sett i forhold til både gruppe- og landsgjennomsnittet. Samtidig ser vi at Ringerike har satset noe mer på leide lokaler enn sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning per kvadratmeter til både eide og leide bygg ligger forholdsvis lavt i Ringerike kommune sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. 14

16 Barnehager Kommunen er lokal barnehagemyndighet. I henhold til Lov om barnehager, innebærer det at kommunen har følgende ansvar og hovedoppgaver: føre tilsyn, gi veiledning og påse at barnehagene i kommunen drives i samsvar med gjeldende regelverk tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen sørge for at utbyggingsmønster og driftsformer tilpasses lokale forhold og behov Kommunen forvalter også de statlige øremerkede tilskuddene og yter tilskudd til ordinær drift av alle godkjente private barnehager. Godkjente private barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Ringerike kommune har 10 ordinære kommunale barnehager, 13 ordinære private barnehager og 6 private familiebarnehager. En midlertidig barnehage i sentrum av Hønefoss, ble nedlagt fra august Pr hadde totalt barn i Ringerike barnehageplass. Av disse gikk 598 i kommunale barnehager og 758 i private barnehager. Prioritering Netto driftsutg. barnehagesektoren i % av kommunens totale netto driftsutg. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 1,9 1,7 12,4 15,7 14,5 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,6 88,2 85,7 90,6 90,4 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 74,5 76, ,4 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 95,7 96,3 94,5 96,9 97 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 51, ,1 42,5 50,9 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 91,1 93,7 94,6 95,3 92,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke 8,9 6,3 5,4 4,7 7,6 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrig. brutto driftsutg. til kom.barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Kom. overføringer av driftsmidler til private barnehager pr korri. oppholdstime (kr) Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med førskolelærerutdanning 30,8 29,1 32,7 33,5 32,9 Andel styrere med annen pedagogisk utdanning Enhet 10 10,3 11,5 4,2 6,1 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utd. 27,2 25,9 25,4 23,4 26,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 4,7 4,9 4,7 8,5 7,4 15

17 Kr Prosentvis fordeling av utgifter på: Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Funksjon Opphold og stimulering 82, ,8 80,3 82 Funksjon Tilrettelagte tiltak 5,8 8,6 9,6 11,7 9,3 Funksjon Lokaler og skyss 12,1 10,4 9,6 8 8,7 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling 16,8 16,4 15,6 16,2 15,7 Statstilskudd 50,2 51,9 1,1 1,6 1,5 Kommunale driftsmidler 33,1 31,8 83,2 82,2 82,8 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 4,3 4,4 4,4 5,2 5,6 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag 88,2 86,7 86,2 53,8 57,9 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 11,8 13,3 13,8 38,6 34,2 Prioritering Ringerikes nettoutgifter knyttet til barnehagesektoren utgjorde 12,4 % av kommunens totale nettoutgifter i Den markante endringen i forhold til tidligere år, skyldes en omlegging av den statlige finansieringsordningen for barnehager. Statstilskudd til barnehagedrift for kommunale og private aktører, ble innlemmet i kommunens rammetilskudd. Ringerike har lavere nettoutgifter til drift av barnehager enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig dersom vi deler utgiftene på innbyggere i aldersgruppen 1-5 år. Det er ikke gjort vesentlig investeringer siden ny barnehage i Hønefoss sentrum ble bygget og sto ferdig høsten Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren pr innbygger År Dekningsgradsgrader og behov Etterspørselen etter barnehageplasser påvirkes av bl.a. følgende faktorer: Antall barn i førskolealder Kontantstøtteordningen 16

18 % Barn får plass, slutter og søker om plass gjennom hele året Arbeidsmarkedssituasjonen Å forutsi det antall plasser som dekker kravet om full barnehagedekning iht. regjeringens måleverktøy kan være utfordrende. For å hindre at det etableres flere barnehager enn det er behov for, har Ringerike valgt en etappevis utbygging av antall barnehageplasser i hovedsak basert på private barnehager og familiebarnehager, samt utvidelse av plasser i eksisterende kommunale barnehager. Ringerike kommune innfrir kravet om full barnehagedekning i 2011 slik det er definert i loven. Forutsetningen er at søkere må være bosatt i Ringerike kommune innen august, ha søkt om barnehageplass innen 1. mars og at barnet fyller ett år innen 1. september samme høst som barnet begynner i barnehagen. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester ( 4-12 og 4-4), prioriteres ved opptak. Andel innbyggere, barn med barnehageplass Ringerike 86 Gruppe Landet uten Oslo År Den absolutte dekningsgraden kan defineres som antall barn i barnehage i forhold til det totale antall barn i den aktuelle aldersgruppen i kommunen. Av barn over 3 år går drøyt 95 % i barnehagen, av barn under 3 år går drøyt 75 % i barnehagen. Det er naturlig nok de yngste i den gruppen som trekker ned dekningsgraden. Produktivitetsindikatorer Noen kommunale barnehager har fra høsten 2011 hatt en lavere bemanningstetthet enn tidligere. Korrigerte oppholdstimer pr årsverk har økt med 320 timer fra 2010 til Ringerike kommune har i 2011 i snitt oppholdstimer pr årsverk. Det er 66 timer høyere enn sammenlignbare kommuner, og 397 timer mer pr årsverk enn landet. I 2011 var kommunens brutto driftsutgifter kr per barn i kommunal barnehage. Det er kr høyere enn sammenlignbare kommuner og kr høyere pr barn enn landet. Hovedårsaken til ulikhetene her antas å være et høyere lønnsnivå som en følge av høyere kompetanse i våre barnehager (se kvalitetsindikatorer). 17

19 Kvalitetsindikatorer I barnehageloven er det fastsatt utdanningskrav for pedagogiske ledere og styrere for å sikre kvaliteten på det pedagogiske tilbudet i barnehager. Førskolelærere har kunnskap om barnets utvikling og læring, og deres kompetanse er viktig for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet. Ringerike kommune startet høsten 2007 førskolelærerutdanning for assistenter med fast jobb i barnehage, som ble ferdig utdannet våren Ringerike kommune har derfor hatt full dekning av førskolelærere i kommunale barnehager fra august Funksjon 221 «lokaler og skyss» Ringerike kommune brukte, i følge KOSTRA- tallene, kr per barn i kommunal barnehage på vedlikehold, drift og avskrivning av barnehagelokaler i Det er knyttet noe usikkerhet til hvordan andre kommuner fører disse utgiftene i regnskapet, slik at tallene kan være usikre og kommenteres derfor ikke nærmere. Leke- og oppholdsarealet i kommunens barnehager er i snitt 4,4 m 2 pr barn. Det er 0,8 m 2 mindre enn i sammenlignbare kommuner og 1,2 m 2 lavere enn i landet. 18

20 Grunnskole Barn og unge har rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med Opplæringsloven og tilhørende forskrifter. Kommunene skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens bestemmelser. Kommunen finansierer sine utgifter til grunnskole innenfor de frie inntekter (skatt og rammetilskudd fra staten). Det er kommunen selv som bestemmer egen skolestruktur innenfor lovens bestemmelser. En felles nasjonal standard blir sikret gjennom lover, forskrifter og læreplaner. Ringerike kommune har gjennom 2011 drevet ni barneskoler, tre ungdomsskoler, fire kombinerte skoler og et kommunalt spesielt tilrettelagt tilbud til elever på ungdomstrinnet. For skoleåret 2011/2012 er det totalt registrert elever i grunnskolen i Ringerike kommune. Dette er en nedgang på 18 elever fra året før. I innværende skoleår blir det benyttet 263,1 årsverk til undervisning, hvorav 253,4 årsverk er utført av lærere med godkjent utdanning, en nedgang på 8 årsverk i forhold til tall registrert i Det benyttes i tillegg 19,9 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver. Prioritering Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo 23,4 24,3 21,4 25,3 25,5 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler skyss Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger Herav: grunnskoleundervisning skolelokaler og skyss avskrivninger Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 13, ,8 18,1 18,3 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,4 99,1 98,5 97,2 97,5 19

21 Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Elever per kommunal skole Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 4,5 4,6 6,1 7 5,5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 0,7 1,3 2,6 4 2,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,9 9, ,6 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 29,8 31,2 28,9 14,4 24,2 Produktivitet / enhetskostnader Korrig. brutto driftsutg. til grunnskole,skolelokaler og skoleskyss per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. til 10. årstrinn 14,4 13,8 13,4 14,4 13,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 4. årstrinn 14,2 13,8 13,2 13,9 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.til 7.årstrinn 13, ,6 13,9 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15,3 14,6 14,2 15,5 14,5 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Overgang til videregående skole 98, ,7 96,6 96,9 Prioritering Av kommunens totale netto driftsutgifter i 2011 ble 21,4 % benyttet til grunnskole. Det er en reduksjon på 2,9 % sammenlignet med Gruppe- og landsgjennomsnittet ligger noe høyere på hhv 25,3 % og 25,5 %. Deler vi utgiften ut på Ringerikes innbyggere i alderen 6 15 år, viser netto driftsutgift til grunnskole kr pr innbygger. Det er en økning på 1,7 % fra 2010 nivået ligger 3,1 % lavere enn gruppegjennomsnittet, men 10,5 % lavere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter viser hvor stor del av den samlede ressursbruken på et tjenesteområde som dekkes av kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Indikatoren sier således noe om hvor mye kommunen prioriterer grunnskolesektoren i forhold til sammenligningsgruppen, ettersom den er villig til å bruke mer/mindre av sine frie inntekter på dette området. 20

22 Høye utgifter knyttet til grunnskole kan være en indikasjon på et kvalitativt godt tilbud, men også på en mindre effektiv drift. Når ressursinnsatsen skal vurderes må man derfor ta hensyn til faktorer som påvirker utgiftsnivået knyttet til grunnskolesektoren. Slike forhold kan være: Elevgrunnlaget, både antall elever og elevens forutsetninger for læring Bosetningsmønsteret og skolestrukturen Lokale politiske mål for grunnskolens opplæring Regnskapstekniske forhold Utgifter til grunnskole inndeles i kostnader knyttet til undervisning, skolelokaler og skyss. Ser vi på tallene fordelt på innbyggere i alderen 6-15 år ble det i 2011 brukt kr til undervisning som er en økning på 2,5 % fra Det er noe høyere enn gruppegjennomsnittet og 4,2 % lavere enn landsgjennomsnittet uten Oslo. Når det gjelder skolelokaler ble det brukt kr pr innbygger i alderen 6-15 år som er en nedgang på 4,0 % fra 2010, og betydelig lavere enn både gruppe- og landsgjennomsnittet. Utgifter til skoleskyss viser helt motsatt tendens. Ringerike har en relativt høy andel elever (28,9 % i 2011) som får skoleskyss, mye pga. kommunens desentraliserte bosettingsmønster, som gjør at utgiften kommer opp i kr pr innbygger i aldersgruppen 6 15 år. Det er en økning fra 2010 på 11,85 %. Sammenlignbare kommuner og hele landet bruker hhv kr og kr pr innbygger i alderen 6 15 år, men der er også andelen elever som får skoleskyss nede i hhv 14,4 % og 24,2 %. Dekningsgrader Ringerike kommune har driftet totalt 16 skoler i I gjennomsnitt er det 187 elever ved hver skole, som er et relativt lavt antall sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet som ligger på hhv 270 og ,1 % av grunnskoleelevene i Ringerike kommune fikk i 2011 særskilt norskopplæring 2,6 % fikk morsmålsopplæring og 11 % fikk spesialundervisning. 21

23 Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har, jf. Opplæringsloven 5-1, rett til spesialundervisning. Spesialundervisning innvilges etter enkeltvedtak basert på en vurdering av hvilke behov eleven har og hva slags tiltak som skal settes i verk. I 2011 er andelen elever med spesialundervisning 11 % mot 9,1 % i Dette ligger noe høyere enn gruppegjennomsnittet på 8 % og hele landet som viser et gjennomsnitt på 8,6 %. Det som da er interessant å merke seg, er at Ringerike kommune i 2011 bruker 18,8 % av lærertimer totalt i skolen til spesialundervisning. Det er ikke så veldig ulikt gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 18,1 % og 18,3 % av de totale antall lærertimer som går til spesialundervisning. Fra nasjonalt nivå er det i 2008 uttrykt at den prosentvise andelen av elever i grunnskolen som får spesialundervisning ikke bør overstige 5-6 % i et rimelig stort utvalg. Landsgjennomsnittet i 2011 viser imidlertid 8,6 %. Produktivitet 98,5 % av alle i aldersgruppen 6-15 år benytter seg av tilbudet i den kommunale grunnskolen i Ringerike. Brutto driftsutgift (totale driftsutgifter inkl avskrivninger) til grunnskole pr elev er beregnet til kr for 2011, som ligger 1,7 % høyere enn i

24 Som figuren viser ligger Ringerike kommunes korrigerte bruttoutgifter til grunnskole per elev i 2011 over gruppegjennomsnittet med 0,33 %, men ligger fremdeles under landsgjennomsnittet med 7,9 %. KOSTRA- tallene, når det gjelder utgifter til skolelokaler og skyss, viser en markant økning når det gjelder Ringerike kommune. Utgift per elev økte med over 6,3 % fra 2010 til Til tross for økning på skoleskyss ligger Ringerike lavere enn gruppegjennomsnittet med 13,4 % og 2,0 % høyere enn landsgjennomsnittet på dette feltet. Driftsutgifter til inventar og utstyr pr elev viser en nedgang på 9,25 % til kr 373 per elev i 2011 sammenlignet med Det er hhv ca. 52 % og ca. 53 % lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Utgifter til undervisningsmateriell viser også en økning på 1,4 % til kr pr elev i 2011 sammenlignet med Her ligger Ringerike kommune under gruppegjennomsnittet med 16,1 % og landsgjennomsnittet med 25,1 %. Ringerike kommune økte antall årsverk i grunnskolen med 5,9 årsverk fra 2010 til Av dette ble 0,8 årsverk kuttet i administrative og pedagogiske lederoppgaver, 7,5 årsverk ble økt blant undervisningspersonale mens det er en reduksjon i årsverk blant assistenter på 0,9 årsverk. Samtidig økte antall lærertimer for barne- og ungdomstrinnet samlet med 1 %. 23

25 Gjennomsnittlig gruppestørrelse er et mål på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og er ment å gi et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen. Opplæringsloven stiller krav til at opplæringen skal organiseres i pedagogisk forsvarlige grupper. Elevtimer er det samlede timetallet elevene har krav på etter den forskriftsfestede fag- og timefordelingen og eventuelle kommunale tillegg. I siste 3 års periode har gruppestørrelsen på barnetrinnet, 1-4 og 5-7 trinn, gått ned med 1 elev. I forhold til sammenlignbare kommuner ser vi at Ringerike kommune ligger ca 1 elev lavere for denne gruppen. På ungdoms-trinnet, trinn, har trenden vært noe synkende og i 2011 lå Ringerike kommune på nivå med landsgjennomsnittet, men under gruppegjennomsnittet med 1,3 elever. 95,7 % av elevene i grunnskolen i Ringerike kommune gikk videre til videregående skole i 2011, mens andelen forrige år var 99 %. Det er lavere enn gruppe- og landsgjennomsnittet på hhv 96,6 % og 96,9 %. 24

26 Helse Kommunen har ansvar for drift av skole- og helsestasjonstjenesten, driftsavtaler med privatpraktiserende leger (fastlegeordningen) og fysioterapeuter, drift av fengselshelsetjenesten og den interkommunale legevaktsordningen. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4 5,1 4,8 4 4,3 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 8,6 8,9 8,9 9,6 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 10,6 10,4 8,5 8,6 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger Herav: lønnsutgifter pr. innbygger Brutto driftsutgifter per innb.0-5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Ringerike kommune har høyre ressursbruk innenfor helsetjenesten i 2011 enn i 2009 og Kommunen ligger høyre i ressursbruk enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landsgjennomsnittet uten Oslo. Ringerike kommunes netto driftsutgifter knyttet til kommunehelsetjenesten, var kr pr innbygger i Det utgjør 4,8 % av samlede netto driftsutgifter, og ligger henholdsvis 17,6 % og 4,1 % høyere enn gjennomsnittet i gruppe 13 og i landet uten Oslo. Netto driftsutgifter knyttet til diagnose, behandling og rehabilitering, var kr i 2011, og ligger henholdsvis 33,1 % og 13,7 % høyere enn gruppe 13 og landet uten Oslo. Den store ressursbruken i Ringerike kan hovedsakelig kobles til KOSTRA funksjon 241 rehabiliteringsavdelingen på Austjord. 25

27 Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenestene omfatter alle søkere og mottakere av kommunale helse- og sosialtjenester uavhengig av alder og helseproblem og omfatter praktisk bistand og opplæring, avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, hjemmesykepleie, inkludert psykisk helsetjeneste, sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie samt rehabilitering. Demografiske framskrivninger viser at fremtidens brukere av kommunale omsorgstjenester vil bli flere. Morgendagens brukere vil også ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere. Pleie- og omsorgstjenesten samlet Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutg 45,0 42,7 36,7 30,4 31,1 - herav andel til Institusjoner, % herav andel til tjenester til hjemmeboende, % herav andel til Aktivisering, støttetjenester, % Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstj Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,47 0,46 0,45 0,48 0,48 Ressursbruken pr bruker innenfor pleie- og omsorgssektoren Ringerike kommune er redusert fra 2009 til 2011, men ligger fremdeles noe over sammenlignbare kommuner. Sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet ligger vi lavere i ressursbruk for institusjonstjenester, og høyere for hjemmetjenester. Dette henger igjen sammen med at kommunen har satset på omsorgsboliger, som tilhører hjemmetjenesten, og redusert antall institusjonsplasser de siste årene. Den høye ressursinnsatsen Ringerike kommune har innen pleie- og omsorgsektoren, må sees i sammenheng med at kommunen har en større andel eldre i befolkningen enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Kommunens geografiske utstrekning og desentraliserte organisering av pleie- og omsorgssektoren er også ressurskrevende. I tillegg har kommunen ressurskrevende tjenester innen rehabilitering og avlastning som ikke alle sammenlignbare kommuner tilbyr. Figuren på neste side viser hvordan netto driftsutgifter innen pleie- og omsorgssektoren fordeler seg i % på hjemmetjenester, institusjonstjenester og aktivisering. 26

28 Hjemmetjenester Pleie og omsorg til hjemmeboende omfatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, og omsorgslønn til personer som bor i eget hjem, herunder boliger for eldre og funksjonshemmede. Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester pr innb.0-66 år Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Mottakere av hjemmetjenester pr innb. 80 år og over Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kr) Brukerbetaling, praktisk bistand, i % av korrigerte brutto driftsutg 0,9 1,6 1,7 1,3 1,4 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 8,2 8,6 8,4 6,0 6,1 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 21,6 20,4 20,0 12,7 11,7 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over.. 38,3 38,5 39,1 43,2 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning.. 26,8 27,9 49,5 49,1 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning.. 4,1 4,4 3,6 4,1 Dekningsgrader Antall mottakere av tjenester til hjemmeboende per innbyggere er noe høyere i Ringerike kommune enn gruppe- og landsgjennomsnittet. Spesielt gjelder dette brukergruppene år og 80 år og over. Ringerike har også en større andel hjemmeboende med høy timeinnsats, dvs. brukere som mottar mye tjenester og definert som særlig ressurskrevende. Dette, samt en høy andel eldre over 80 år, er ressurskrevende. Dette henger sammen med at kommunen har færre institusjonsplasser i forhold til sammenlignbare kommuner, og flere omsorgsboliger. Tjenester i omsorgsboliger tilhører hjemmetjenesten. 27

29 Figuren under viser antall mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende fordelt på ulike brukergrupper pr innbyggere i Figuren viser at Ringerike kommune har et høyere antall mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende innenfor brukergruppene innbyggere år og 80 år og over. Produktivitetsindikatorer Ringerike kommune har gjennomgående lavere produktivitet i produksjonen av hjemmetjenester sammenlignet med gruppe- og landsgjennomsnittet. Det vises også ved at korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester er høye, men viser en liten nedgang fra 2010 til Kan forklares med få institusjonsplasser som igjen fører til økt tjenestebehov i hjemmetjenesten. Institusjonstjenester Institusjonstjenester inkluderer direkte og brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie- og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie- og omsorg. Dette omfatter også korttidsopphold på slike institusjoner samt Hospice-tilbud, avlastning for multihandikappede og funksjonshemmede barn og unge. 28

30 I tillegg omfatter institusjonstjenester servicefunksjoner som husøkonom, kjøkken, kantine, vaskeri og rengjøring, og aktivitør. Prioritering Ringerike Ringerike Ringerike Gruppe 13 Landet u. Oslo Plasser i institusjon i % av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 14,8 12,3 12, ,1 Dekningsgrader Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år over 13,9 10,1 10,4 16,5 18,3 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i % av bef Andel beboere på institusjon under 67 år 27 25,9 20,2 13,6 10,6 Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 1,3 1 1,3 1,6 1,7 Andel beboere 80 år og over i institusjoner 58,5 61,1 61,1 68,9 72 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 8,9 8,2 7,8 12,6 13,8 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 22,8 27,2 24,7 19,5 16,5 Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente ,2 24,4 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 12, ,2 4,9 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,42 0,47 0,49 0,42 0,39 Fysioterapitimer pr.uke pr beboer i sykehjem 0,28 0,32 0,32 0,34 0,32 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 94,4 92,4 99,4 93,9 94,4 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 25,6 92, ,1 80,7 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 82, ,8 92,9 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 10,5 9,8 9,8 14,3 14,5 * Til tabellen: Ca 11% av institusjonsplassene til Ringerike kommuner, kan tilskrives spesialavdelinger som avlastning til multihandikappede barn og unge, funksjonshemmet barn/ungdom og Hospice-enhet. Ikke alle sammenlignbare kommuner har slike tilbud og i den størrelsesorden som Ringerike kommune har. Prioritering Ringerike kommune har færre institusjonsplasser i forhold til mottakere av pleie- og omsorgstjenester enn landet for øvrig. Tallene viser at andel plasser er redusert fra 2009 til Det er i denne perioden redusert antall institusjonsplasser på Nes, Sokna og Tyribo. Dekningsgrader Figuren på neste side viser andel beboere på institusjon fordelt på ulike brukergrupper. Ringerike kommune har en høyere andel unge beboere på institusjon og/eller i institusjonstiltak. I fht. gruppe- og landsgjennomsnittet er det altså en stor andel under 67 år, mens andelen beboere på institusjon år og 80 år og over, er lavere i Ringerike kommune. 29

31 Produktivitet Produktivitetstallene viser at Ringerike kommune fortsatt har høyere kostnader per institusjonsplass enn gruppe- og landsgjennomsnittet, når både ordinære plasser og plasser i spesialavdelinger/institusjonstiltak regnes med. Figuren under viser korrigerte brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner. Ringerike kommunes korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass i kommunale institusjoner ble redusert fra kr til kr dvs. en reduksjon på 2,2 % fra 2010 til Likevel drøyt 20 % høyere enn sammenlignbare grupper. Ringerike kommunes relativt høye ressursinnsats (målt med netto driftsutgifter pr innbygger) og relativt lave produktivitet (målt med korrigerte brutto driftsutgifter per institusjonsplass), må sees i sammenheng med kommunens desentraliserte struktur og spesialavdelingene med høyere pleiefaktor og kompetanse enn i ordinære institusjoner. 30

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år + Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014 Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune KOSTRA analyse 215 kommune Økonomiavdelingen kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 2.1 Om KOSTRA... 3 2.2 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 3 2.3 Ny gruppering av kommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014. Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.

Detaljer

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015

Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 2015 Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Muligheter i Den grønne landsbyen

Muligheter i Den grønne landsbyen RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2015/ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG TALLDELEN / REGNSKAP OG BUDSJETT Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune Randaberg kommune Forsidefotoet: På vei mot

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ «Bestillingen»: En overordnet KOSTRA-analyse av alle tjenestene som vil vise tjenestenes profil og mulig handlingsrom ved bruk av

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram 2013-2016 HITRA KOMMUNE

Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL. Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram 2013-2016 HITRA KOMMUNE Bilde fra Fuglåsen Sandstad KOSTRA OG NØKKELTALL Vedlegg 1 til budsjett og handlingsprogram 213-216 HITRA KOMMUNE Innholdsfortegnelse KOSTRA OG NØKKELTALL... 3 Produktivitet... 3 Prioritering... 3 Dekningsgrad...

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Detaljert forslag budsjett 2016

Detaljert forslag budsjett 2016 Detaljert forslag budsjett 2016 HA Ansvar Ansvar(T) Konto Konto(T) Funksjon Funksjon(T) Budsjett 2016 forslag HA1 11100 POLITISKE ORGANER 10800 GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE 1000 POLITISK STYRING 1050000 HA1

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015. 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering.

Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015. 1. KOSTRA analysen for Bodø kommune 2014 tas til orientering. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.04.2015 26499/2015 2015/2157 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/50 Formannskapet 22.04.2015 15/38 Bystyret 07.05.2015 KOSTRA analyse 2014. Forslag

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer