ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for kultur, oppvekst og skole

Transkript

1 1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for kultur, oppvekst og skole Møtested: 2. etg. gml. Herredshuset Dato: Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Saksnr. PS 1/08 PS 2/08 PS 3/08 PS 4/08 PS 5/08 PS 6/08 PS 7/08 PS 8/08 REFERATSAKER RS 1/08 RS 2/08 RS 3/08 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE STØTTE TIL PROSJEKTER I FORBINDELSE MED JØLSEN- MARKERINGEN 2008 SØKNADER OM KONSESJON FOR VISNING OG OMSETNING AV FILM I ENEBAKK NYTT VEINAVN PÅ FLATEBY DEKKING AV SKYSSUTGIFTER SFO, FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE ORGANISERING AV KULTURTJENESTEN HØRING OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN POLITISKE REPRESENTANTER TIL SAMARBEIDSUTVALG VED SKOLENE STØTTE TIL MINNEMARKERING RAGNHILD JØLSEN STØTTE TIL CD-UTGIVELSE SØKNAD OM STØTTE TIL BOKUTGIVELSE RS 4/08 HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN - HØRINGSUTTALELSE FRA ENEBAKK KOMMUNE ORIENTERINGSAKER: Skolefaglig årsmelding for grunnskolen i Enebakk. Høring lovendring i KRL EVENTUELT Enebakk, 3. januar 2008

2 Tonje Anderson Olsen leder 2

3 PS 1/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / 3

4 4 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/1286 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Støtte til prosjekter i forbindelse med Jølsen-markeringen 2008 Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad fra Arnhild Skre om støtte til biografi om Ragnhild Jølsen Søknad fra Flisby n Forlag og Enebakk historielag om støtte til utgivelse av lydbok Søknad fra Laterna Magica om støtte til film om Ragnhild Jølsen RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad fra Arnhild Skre om støtte til biografi om Ragnhild Jølsen med en kostnadsramme på kr imøtekommes med søknadssummen kr Søknad fra Flisby n Forlag og Enebakk historielag om støtte til utgivelse av lydbok, Ves mor, med en kostnadsramme på imøtekommes med søknadssummen kr Søknad fra Laterna Magica om kr i støtte til film om Ragnhild Jølsen med en kostnadsramme på kr , imøtekommes med kr Tilskuddene belastes konto Rest på denne konto er etter dette kr SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune skal i 2008 markere at det er 100 år siden forfatteren Ragnhild Jølsen døde. I den forbindelse er det kommet inn søknad fra Arnhild Skre om støtte til biografi om Ragnhild Jølsen, søknad fra Flisby n Forlag og Enebakk historielag om støtte til utgivelse av lydbok og søknad fra Laterna Magica om støtte til film om Ragnhild Jølsen. Det er i budsjettet for 2008 satt av midler til Jølsen- markeringen, og rådmannen innstiller på å imøtekomme søknaden fra Arnhild Skre om støtte til biografi om RJ med kr , søknaden fra Flisby n forlag og Enebakk historielag om støtte til lydbok, Ves mor med kr og søknaden fra Laterna Magica om støtte til filmprosjekt med kr Bakgrunn Enebakk kommune skal i 2008 markere at det er 100 år siden Ragnhild Jølsen døde. Gjennom en rekke arrangementer og tiltak, i egen regi og i samarbeid med privatpersoner og lag og foreninger

5 ønsker kommunen å gjøre folk både i og utenfor Enebakk i alle aldersgrupper bedre kjent med personen Ragnhild Jølsen og hennes forfatterskap. Saksopplysninger Biografi om Ragnhild Jølsen I sin søknad skriver Arnhild Skre at målet er å skrive en spennende, etterrettelig og informativ bok om Ragnhild Jølsens liv, tid og verk som kan skape interesse for personen og forfatterskapet og gjøre dem kjent for nye lesergrupper, også for ungdom. En del nye opplysninger vil komme fram, ikke minst i forbindelse med hennes opphold i Italia og Danmark. Mottagelsen av hennes bøker vil også for første gang bli grundig gjennomgått, noe som kaster nytt lys over hvordan det var å være den kontroversielle og oppsiktsvekkendeforfatteren Ragnhild Jølsen. Budsjettet for biografien er på kr , som og planlegges finansiert gjennom kr i egenkapital, kr fra Det Faglitterære Fond, kr fra andre kilder og kr fra Enebakk kommune. Biografien skal utgis på Aschehougs forlag. 5 Lydbok Ves mor Søkeren har blant Ragnhild Jølsens utgivelser konsentrert seg om "Ves mor" for produksjon av lydbok, og sier følgende: Den ble godt mottatt av samtiden, og tar opp ting det ikke var vanlig at kvinnelige forfattere behandlet, som kvinnelig seksualitet, likestilling i ekteskapet, og rusavhengighet. Mange av problemstillingene er like aktuelle i dag. Søkeren har opprettet kontakt med Lydbokforlaget, er eid av Aschehoug Forlag, som var Ragnhild Jølsens forlag. De har sagt seg villig til et samarbeid om markedsføring og salg, samtidig som søkeren tenker å håndtere det lokale markedet. Skuespilleren Ane Hoel har sagt ja til å lese inn boka, og søker har også etablert kontakt med Norges Blindeforbunds lydstudio. Budsjettet for produksjonen er på kr , som planlegges finansiert gjennom kr i salgsinntekter og kr i tilskudd fra Enebakk kommune. Film om Ragnhild Jølsen Søkeren ønsker å lage en omfattende dokumentasjon av Ragnhild Jølsens forfatterskap og liv. Filmen skal visualiseres med et omfattende arkiv av bilder og film fra Enebakk og fra Jølsens tidsepoke. Søkeren oppgir at hensikten med filmen er å formidle et bilde av en kvinne som levde og skrev i en tid der splittelsen mellom det gamle og nye kom til å prege henne både som person og forfatter. Filmen er ment å bidra til å skape økt interesse for Ragnhild Jølsens arbeid og skape økt forståelse for det konsekvente, men også motsetningsfylte hennes virksomhet står for. Stoffet bør tilgjengeliggjøres for et bredt publikum og på den måten dokumenteres for ettertiden. Budsjettet for produksjonen er på kr , som planlegges finansiert gjennom kr i tilskudd fra Fond for lyd og bilde, kr fra Norsk filmfond, kr fra Tv-stasjoner, kr fra Fritt Ord, kr i egenkapital, kr fra salg og kr i tilskudd fra Enebakk kommune. Vurderinger Rådmannen vurderer at alle tre prosjektene ut fra søknadsbeskrivelsene imøtekommer Enebakk kommunes mål med Jølsen-markeringen, nemlig å gjøre folk både i og utenfor Enebakk i alle aldersgrupper bedre kjent med personen Ragnhild Jølsen og hennes forfatterskap. Samtidig vil vi også få hittil ukjent informasjon om forfatteres liv, og industriens inntog i enebakksamfunnet vil bli dokumentert og tatt vare på for ettertiden.

6 Etter en samlet vurdering innstiller rådmannen derfor på å imøtekomme søknadene med de summer som framgår av innstillingen. 6

7 7 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/583 Arkivkode: C34 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Søknader om konsesjon for visning og omsetning av film i Enebakk Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad om konsesjon fra: Arzela kro, Flateby servicestasjon AS, Rema 1000 Ytre Enebakk, Follo stasjonsdrift, Ytre Enebakk bilistsenter, Matkarusellen, avd. Joker Enebakk, Reitan servicehandel Norge AS, avd. Narvesen Vågsenteret, Flateby Mat AS (ICA Nær Flateby), Flateby Kino RÅDMANNENS INNSTILLING: Arzela kro, Flateby servicestasjon AS, Rema 1000 Ytre Enebakk, Ytre Enebakk bilistsenter, Matkarusellen, avd. Joker Enebakk, Reitan servicehandel Norge AS, avd. Narvesen Vågsenteret, Flateby Mat AS (ICA Nær Flateby) og Flateby Kino innvilges konsesjon for salg/visning av film for valgperioden SAKSUTREDNING: Sammendrag Konsesjon for visning og omsetning av film gis for 4 år av gangen og følger valgperioden. Konsesjonshaverne i forrige valgperiode har sendt søknad om fornyelse av konsesjonen for valgperioden Rådmannen innstiller på å innvilge søknadene om fornyelse av konsesjonen. Bakgrunn Enebakk kommunestyre vedtok i 1988 konsesjonsvilkår for visning og omsetning av film og videogram i Enebakk kommune. Vedtaksmyndighet er delegert til Hovedutvalg for kulturoppvekst og skole.

8 Saksopplysninger Enebakk kommunestyre har vedtatt følgende konsesjonsvilkår for visning og omsetning av film og videogram i Enebakk kommune: VIRKEOMRÅDE: 8 Vilkårene gjelder alle som skal drive omsetning eller visning av film eller videogram i næring i eller fra Enebakk kommune. Bestemmelsene er gitt med hjemmel i lov om film og videogram av 15.mai 1987 nr 21. VIRKSOMHET SOM ER KONSESJONSPLIKTIG: Ingen næringsmessige visninger eller omsetning av film og videogram kan finne sted uten kommunal konsesjon. Unntatt herfra er slag eller utleie til videreomsetning. GENERELLE KONSESJONSVILKÅR: Alle konsesjonshavere plikter å sette seg inn i og rette seg etter lov om film og videogram og forskriftene til loven. Konsesjonshaverne skal især påse at det i næring kun vises filmer eller videogram som er sensurert av Statens filmkontroll, og omsettes filmer eller videogram som er registrert i videogramregisteret og merket. GYLDIGHET, OPPSIGELSE: Konsesjon gis for inntil 4 år. Samtlige konsesjoner i kommunen utløper og følger valgperioden for kommunestyret. Konsesjonsinnehavere varsles av kommunen senest 4 måneder før utløp om at nye konsesjonssøknad må sendes inn. Virksomheter som ønsker å etablere seg i konsesjonsperioden gis konsesjon fram til den generelle konsesjonsperiodens utløp. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole kan trekke konsesjon tilbake hvis konsesjonsinnehaverne setter seg utover regler som følger av lov, forskrifter eller konsesjonsbestemmelser. Vedtak om dette kan påklages til formannskapet. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole er delegert avgjørelsesmyndighet for denne typen konsesjonssøknader fra kommunestyret. Vurderinger Det foreligger ikke opplysninger som tilsier at søkerne ikke fyller. Rådmannen innstiller derfor på at søknad om fornyelse av konsesjonene innvilges.

9 9 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/949 Arkivkode: L32 Saksbehandler: Aslaug Tidemann Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Nytt veinavn på Flateby Dokumenter som ikke er vedlagt: Utsnitt av kart som viser angjeldende veistrekning Kopi av brev fra Øyvind Sørli av Kopi av brev fra Merete Kristiansen av Kopi av e-post fra William Sheer RÅDMANNENS INNSTILLING: Veistrekningen fra RV 120 syd for Omberg ned til Fossumvika gis navnet Omberglia. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er ikke plass til å ta ut flere adresser fra Lillestrømveien, og teknisk etat ber derfor om at veistrekningen fra Rv 120 syd for Omberg og ned til Fossumvika får et nytt navn. Rådmannen foreslår navnet Omberglia på denne veitraseen. Beboerne i området har vært kontaktet om saken, og det er ikke kommet store motforestillinger mot navnet. Bakgrunn Fastsettelse av nytt navn på vei fra Rv 120 syd for Omberg ned til Fossumvika legges fram for Utvalg for kultur, oppvekst og skole som er delegert myndighet til å fastsette vegnavn. Saksopplysninger Teknisk etat ber om at det blir satt et nytt navn på vestrekningen fra rv120 og ned til Fossumvika. På strekningen ligger det rundt 17 fritidshytter/eiendommer som trenger offisiell adresse. De fleste av disse eiendommene er utskilt fra gnr. 15. bnr 7 Engebråten. Gnr 15 bnr.7 er tidligere utskilt fra eiendommen gnr.15 bnr.1 Omberg N. I økonomisk kartverk står navnet Ombergbråten over området. Både fastboende og hytteeiere i området har vært tilskrevet med spørsmål om det finnes et navn på denne veien som allerede er i bruk blant beboerne eller som har vært i bruk fra gammelt av. Av de tilbakemeldingene som foreligger slutter flere seg til navnet Omberglia, mens en beboer

10 som har vært i området siden 1985 forteller at han alltid har brukt navnet Bråtenveien, og at han anser dette som naturlig og innarbeidet. 10 Vurderinger Eier av eiendommen Engebråten gnr.15.bnr.7 siden 1985 ønsker navnet Bråtenveien eller Bråtenlia på området. Han har alltid kalt veien Bråtenveien, og mener det er et naturlig og innarbeidet navn. De andre beboerne som har gitt tilbakemelding synes Omberglia er det naturlige navnet på veien. Ettersom eiendommene langs denne veien i første omgang er utskilt fra gnr.15 bnr.1 Omberg N, og området allerede har betegnelsen Ombergbråten i økonomisk kartverk, finner rådmannen det naturlig at veien får navnet Omberglia. Det har heller ikke kommet sterke motforestillinger mot dette navnet fra beboerne i området,

11 11 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/37 Arkivkode: N06 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Dekking av skyssutgifter SFO, Follo Barne- og Ungdomsskole Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: Enebakk kommune, v/ avdeling for kultur, oppvekst og skole dekker skyssutgifter for inntil 35 dager per skoleår i forbindelse med SFO i skolens ferie- og fridager for elever ved Follo barne- og ungdomsskole. SAKSUTREDNING: Sammendrag Prinsipiell avgjørelse om dekning av skyss til og fra SFO i skolens ferie- og fridager for elever ved Follo barne- og ungdomsskole. Bakgrunn Avdeling for kultur, oppvekst og skole har fått flere søknader om dekning av skyssutgifter til og fra SFO i skolens ferier og på planleggingsdager for kommunens elever ved Follo barne- og ungdomsskole. Da dette ikke er en lovhjemlet rettighet, jmfr. Oppl.l. 7-1 og 7-3, har disse til nå blitt innvilget etter skjønn. Saksopplysninger Så vidt vi vet er det ulik praksis i Follokommunene på dette området. Frogn og Nesodden dekker disse utgiftene, mens Ås og Vestby ikke gjør det. Kommunen har per i dag 4 elever ved Follo barne- og ungdomsskole, hvorav to benytter SFO. Dersom man regner at eleven skal ha minimum 5 ferieuker i året, samt fri i forbindelse med helligdager knyttet til jul og påske vil det være snakk om dekning av utgifter for ca. 7 uker (= 35 dager) per elev per skoleår. Skyssutgifter beløper seg til kr. 145,- per elev per tur. Det vil si at de samlede tilleggskostnader per elev vil utgjøre kr. 145 * 2 * 35= kr ,-.

12 12 Vurderinger Det dreier seg her om barn med spesielle behov som tilsier at de har behov for et opplæringstilbud utover det ordinær grunnskoletilbudet kommunen kan gi, og som ikke kan være hjemme alene uten tilsyn. Dersom barnet går på sin hjemmeskole vil dette normalt ikke medføre noen konsekvenser for foresattes muligheter til selv å stå for skyss. Da elevenes skoletilbud ligger betydelig lengre fra bostedet enn om de hadde gått på sin ordinære hjemmeskole, innebærer det at foresattes muligheter til å være yrkesaktive påvirkes dersom de selv må stå for skyss til og fra, eller eventuelt ha fri fra arbeidet i alle skolens ferie og fridager. Med utgangspunkt i likeverdighetsprinsippet, her sett i forhold til at elevenes skoletilbud ut fra sakkyndig vurdering er et annet enn hjemmeskolen, er det derfor behov for en prinsipiell behandling av hvordan disse søknadene skal behandles.

13 13 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/1009 Arkivkode: 034 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/08 Administrasjonsutvalget /08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Formannskapet Kommunestyret Organisering av kulturtjenesten Dokumenter som ikke er vedlagt: RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Dagens organisering av kulturtjenesten opprettholdes. 2. Kulturtjenesten organiseres i en samlet resultatenhet så snart bemanningssituasjonen i avdelingen frigjør mulig ressurser til dette. Saksprotokoll for Administrasjonsutvalget Behandling: Fagforbundet og Utdanningsforbundet foreslo følgende nytt pkt. 3: Det er gitt signaler om at det ikke skal skje innskrenkninger i kulturskolerektor og biblioteksjefens reelle fullmakter og ansvarsområder etter omorganiseringen. Votering: Rådmannens innstilling pkt. 1: Enstemmig. pkt. 2: 5 stemte for (1H, 2FRP, 1AP, 1SV) 2 stemte mot (Fagforb. og Utd.forb.) Fagforbundet og Utdanningsforbundets forslag til nytt pkt. 3: 3 stemte for (1SV, Fagforb., Utd.forb.) 4 stemte mot (1H, 2FRP, 1AP) ADU S INNSTILLING: 1. Dagens organisering av kulturtjenesten opprettholdes. 2. Kulturtjenesten organiseres i en resultatenhet så snart bemanningssituasjonen i avdelingen frigjør mulige ressurser til dette.

14 14 SAKSUTREDNING: Sammendrag Under omorganiseringen i 2004/2005, ble kulturtjenesten lagt i linjen direkte under kultur- og oppvekstsjef. I løpet av høsten 2007 har det vært utredet ulike alternative måter å organisere tjenesten på, der ett av alternativene har vært organisering i en samlet resultatenhet. Vedtatte budsjettrammer gir imidlertid ikke rom for å ansette flere medarbeidere, en slik løsning vil derfor måtte løses med dagens bemanning. Dagens bemanningssituasjon i kulturavdelingen bærer i dag preg av langtidssykefravær og midlertidige ansettelser. Ønsker vi å gjennomføre en slik endring nå, vil dette medføre behov for å opprette en ny stilling som enhetsleder. De andre alternativene som har vært utredet, er organisering av tjenesten i flere mindre enheter, og opprettholdelse av dagens organisering i påvente av en mer stabil bemanningssituasjon i avdelingen. Arbeidsgruppen er videre av den oppfatning at den viktigste prioriteringen, vil være og fortsatt gjøre en god jobb for å opprettholde et godt og levedyktig kulturtilbud i kommunen. Bakgrunn Bakgrunn for saken er vedtak fattet i kommunestyret i sak nr. 30/07 vedrørende organisering og videreutvikling av kulturtjenesten i Enebakk kommune. Saksopplysninger Nedenfor følger en oversikt over dagens organisering av kultur- og oppvekstavdelingen. Skolene og barnehagene har siden vært egne resultatenheter, med ansvar for fag, personell og penger. Kultur- og oppvekstsjef Spesialrådgiver skole Kulturskole PPT Bibliotek Ungdomsklubb Konsulent barnehage Kirkebygden barneskole Enhetsleder Enebakk Ungdomsskole Enhetsleder Stranden skole Enhetsleder Hauglia skole Enhetsleder Ytre Enebakk skole Enhetsleder Mjær Ungdomsskole Enhetsleder Ytre Enebakk barnehage Enhetsleder Kirkebygden barnehage Enhetsleder Flateby barnehage Enhetsleder SFO SFO SFO SFO Prosjekthuset Kulturskolen, PPT, Bibliotek og ungdomsklubbene ble samlet lagt i linjen med rapportering til kultur- og oppvekstsjef. Kulturtjenesten har ansvar for saksforberedelser til Kultur- og oppvekstutvalget (KOS - utvalget) og arbeider med kultursaker innen feltene barne- og ungdomsarbeid, museum, idrett, kunst-/litteratur-/kulturformidling samt kulturvern/museer. Arbeidsoppgavene er blant annet oppgaver knyttet til tilskuddsformidling, planarbeid, ulike arrangementer, råd og veiledning til kulturlivets brukere. Kulturskolen driver undervisning innen musikk, dans, sang og ulike kunstformer. Årsverk fordelt på de ulike tjenestene pr Årsverk

15 15 Biblioteket 3,65 Kulturskolen 5,29 Ungdomsklubber 1,78 PPT 5 Arbeidet med utredning av alternativ organisering av kulturtjenesten og videreutvikling av tjenesten, har vært gjennomført i samarbeid med kultur- og oppvekstsjef Per Sandvik, organisasjons- og personalsjef Kjersti Øiseth, berørte ansatte og en representant fra fagforbundet. Alternative organiseringsformer som er drøftet: Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Kulturtjenesten samles til en resultatenhet bestående av kulturskolen, bibliotek og almennkulturen inkl. ungdomsklubbene. Det vil føre til en tydeligere ledelse i avdelingen, med en resultatenhetsleder som vil få klare fullmakter fra avdelingssjefen i spørsmål relatert til tjenesten. En samling av tjenesten, vil medføre et samlet fokus på de ulike kulturtilbudene. Det vil i tillegg bidra til at avdelingslederen vil få en mulighet til å rendyrke sin lederrolle, uten å ha spesielle oppgaver på kultur framfor de øvrige områdene kultur- og oppvekstsjefen leder. En slik løsning vil føre til opprettelse av en ny stilling som enhetsleder og vil være kostnadsdrivene i forhold til vedtatte budsjettrammer. Kulturtjenesten deles opp i flere resultatenheter 1) kulturskolen 2)bibliotek og 3) almennkulturen inkl. ungdomsklubbene. En oppdeling i flere mindre enheter, vil i seg selv være kostnadsdrivene i form av økte kostnader til lønn for flere enhetsledere. Mindre enheter vil slik vi ser det kunne skape distanse mellom enhetene snarere enn å ivareta behovet for et godt samarbeid enhetene imellom. Opprettholde dagens organisering inntil bemanningssituasjonen har stabilisert seg. Dagens organisering medfører at kulturskolerektor, biblioteksjef, leder PPT og almennkulturen inkl. ungdomsklubbene rapporterer direkte til kultur- og oppvekstsjef. Ser vi på antall årsverk i kulturtjenesten er disse til sammen 12,5 årsverk. En splitting av disse årsverkene i flere mindre enheter, vil kunne danne presedens i forhold til vedtaket om størrelsen på kommunens øvrige enheter. Konklusjonen i omorganiseringen var at det ble lagt inn en premiss om at egne resultatenheter minst skulle bestå av 7-8 årsverk. Enhetene bør ideelt sett være større. Man diskuterte sågar om alle barnehagene skulle organiseres som en resultatenhet. Det gikk man imidlertid bort ifra. En begrunnelse for å opprette kulturtjenesten som en egen resultatenhet, vil være at det kan bli tydeligere og ryddigere rolle- og ansvarsfordeling innenfor de ulike områdene samt sikre en bedre samordning av de ulike kulturtilbudene. Område PPT er holdt utenfor dette saksfremlegget, da det ikke var en del av bestillingen i vedtaket. Vurderinger Enebakk kommune har befestet sin posisjon som kulturbygd og leverer i dag et bredt kulturtilbud til kommunens innbyggere. En omorganisering av tjenesten vil på sikt bidra til en ønsket utvikling gjennom et klarere lederskap av enheten. For å skaffe legitimitet for en omorganisering, er det slik rådmannen ser det nødvendig å begrunne endringen med at den vil løse konkrete problemer og effektivisere virksomheten ytterligere. Rådmannen er av den oppfatning at det vil være riktig av hensyn til tjenesten og gjennomføre en omorganisering. Ikke bare vil kulturtjenesten som enhet framstå mer samlet, men det vil også ivareta prioriteringene til avdelingssjefen i forhold til alle

16 16 enhetene som er underlagt kultur- og oppvekstsjefen. Som beskrevet i saksfremlegget, vil en slik omorganisering måtte løses innenfor egne rammer. Rådmannen avbefaler derfor at vi først vil kunne ha dette på plass når dagens bemanningssituasjon tilsier at løsningen kan gjennomføres internt i avdelingen. Den nye enheten vil da omfatte kulturskolen, bibliotek og almennkulturen inkl. ungdomsklubbene. En omorganisering av kulturtjenesten til en samlet enhet, vil være i samsvar med kommunens øvrig organisering av tjenesteområdene.

17 17 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/910 Arkivkode: A20 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Høring om endringer i opplæringsloven. RÅDMANNENS INNSTILLING: Saksframleggets vurdering av lovendringene sendes som høringsuttalelse fra Enebakk kommune. SAKSUTREDNING: Sammendrag Bakgrunn Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i dom av slått fast at KRL- faget i grunnskolen krenker menneskerettighetene. EMD har vurdert faget ut fra læreplanen av 1997 og det rettslige grunnlaget slik det da var fastsatt i forskrift om formålet med grunnopplæringen og forskrift om faget og fritaksordningen, jf. Opplæringslovens 1-2 og 2-4. Norge er bundet av konvensjonen og dommen, og denne går foran forskrifter i annen norsk lovgiving. KRL- faget må derfor endres slik at det er i samsvar med menneskerettighetene, og Norge har frist på inntil 6 måneder fra dommen ble avsagt til å melde fra til Europarådet hvilke tiltak som vil bli gjennomført for å sikre dette. Kunnskapsdepartementet har derfor sendt forslag til endring i opplæringsloven på høring med frist 4. februar Saksopplysninger Endringene gjelder 2-3 og 2-4 og omfatter endringer på følgende områder: fritak for aktiviteter m.m. i opplæringen, undervisningen i faget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap, innhold og vurdering i grunnopplæringen og fagets navn. Vurderinger Den foreslåtte endringen i opplæringsloven er en nødvendig konsekvens av dommen i EMD, og innebærer en utvidelse av skoleeiers informasjonsplikt til også å gjelde innholdet i opplæringen, hvilket er en forutsetning for at elever og foresatte skal kunne benytte seg av retten til fritak. Skoleeiers oppgave her blir å innarbeide dette i allerede eksisterende rutiner for fritak fra aktiviteter m.m. i opplæringa.

18 18 Endring i opplæringsloven går også på endring av fagets navn. Den begrunnelsen som er gitt, som bygger på dommen i EMD, samt å gi faget et enhetlig navn gjennom hele skoleløpet i grunn- og videregående skole er en naturlig konsekvens av denne dommen. Innholdet i faget vil fremdeles bli styrt av fagplanen, og det går fram av høringsnotatets punkt 4.4 at, selv om denne blir endret vil kristendommens betydning historisk og kulturelt medføre at det fremdeles vil være mer stoff om denne enn om andre religioner og livssyn. Helhetlig sett vil de endringene som er foreslått medføre at dommen i EMD blir fulgt opp ved at det understrekes at faget er et ordinært fag med et innhold som er fastsatt i læreplanen, samt at det sikrer at undervisningen er objektiv, kritisk og pluralistisk i tråd med menneskerettene.

19 19 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/67 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/08 Utvalg for kultur, oppvekst og skole Politiske representanter til samarbeidsutvalg ved skolene RÅDMANNENS INNSTILLING: Hovedutvalg for kultur, oppvekst og skole velger en representant til samarbeidsutvalget ved hver av de seks grunnskolene i kommunen. Administrasjonen pålegges å informere skolene. SAKSUTREDNING: Sammendrag Bakgrunn Saksopplysninger I følge opplæringslovens 11-1 skal det være to representanter for kommunen i samarbeidsutvalget ved den enkelte grunnskole. En av representantene skal være rektor. Den andre representanten for kommunen ved grunnskolene i Enebakk velges av utvalg for kultur, oppvekst og skole. Vurderinger

20 20 Referatsaker RS 1/08 Referatsaker RS 2/08 Støtte til minnemarkering Ragnhild Jølsen RS 3/08 Støtte til CD-utgivelse RS 4/08 Søknad om støtte til bokutgivelse RS 5/08 Høring om endringer i barnehageloven - Høringsuttalelse fra Enebakk kommune