SIKRE HENDER. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIKRE HENDER. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner"

Transkript

1 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner

2 2 Smittet kirurg opererte pasienter TEKST: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Universitetssykehuset i Tromsø må sjekke flere hundre pasienter fordi kirurgen hadde hepatitt C. Først etter cirka 18 måneder ble det oppdaget at kirurgen var smittet av hepatitt C. Da hadde han allerede rukket å operere flere hundre pasienter ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) uten å være klar over at han hadde smitten. Risiko Alle pasientene legen har operert, kan ha en risiko for å ha blitt smittet av hepatitt C. Direktør Tor Ingebrigtsen ved UNN sier til avisen Nordlys at de vil sjekke samtlige, selv om smittefaren er under en halv prosent. Tidligere har sykehuset avdekket at to av legens pasienter har blitt smittet. Ingebrigtsen sier at han ikke vet om andre sykehus har vært i en lignende situasjon som UNN er i nå. Tilfeldig Det var en tilfeldig blodprøve som avslørte at kirurgen var smittet at hepatitt C. Han har antakelig selv blitt smittet av en pasient, og ble straks tatt ut av arbeid som kunne medføre risiko for smitte. Sykehuset går gjennom alle pasientlistene til kirurgen for å få testet alle han har vært i kontakt med. Hepatitt C gir ofte ingen symptomer, og det kan ta mellom 20 og 30 år før man utvikler leverskader. UNN har ingen obligatorisk hepatitttest av norsk helsearbeidere, men tilbyr alle en frivillig test. Sykehusinfeksjoner tar liv hvert år TEKST: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Aldri har så mange pasienter blitt smittet av sykehusinfeksjoner. Det viser helt nye tall fra Folkehelseinstituttet. Rett før jul registrerte FHI den høyeste forekomsten av sykehusinfeksjoner på 10 år i landets sykehus. Disse utgjør nå tilsammen 6,3 prosent, mens overlege Bjørn Iversen ved FHI mener Norge burde være nede på fire prosent. Smittevern Bjørg Marit Andersen ved Ullevål universitetssykehus er professor i sykehushygiene. Hun har sett på internasjonale data, og beregnet at rundt nordmenn smittes av en sykehusinfeksjon hvert eneste år. Andersen mener at smittevernarbeid har altfor lavt prioritert, og at man må satse langt mer på forebygging. Til Dagbladet sier hun bl.a. at opplæring av smittevernarbeidet ved sykehusene er for dårlig flere steder. Bjørg Marit Andersen, professor og avdelingsoverlege ved Ullevål Universitetssykehus. Enerom På Ullevål universitetssykehus har man innført regelmessig kontroll på alle avdelinger. Da informerer man personalet om at de f eks ikke må bruke smykker, at de må skifte arbeidsklær hver dag og påser at de bruker smittevernutstyr på en korrekt måte. Det kan være årsaken til at ingen ansatte ved isolatposten har blitt smittet av pasienter. Sykehusinfeksjoner er den fjerde hyppigste dødsårsaken etter kreft, hjerteinfarkt og slag. Andersen mener at problemområdene er de store postoperative- og intensivavdelingene hvor det ligger mange pasienter. Her er det høyt bruk av antibiotika, som kan føre til spredning av resistente bakterier.

3 Gode rutiner viktig 3 TEKST OG FOTO: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Rikshospitalet er svært opptatt av sikkerheten til både pasienter og helsepersonell under operasjoner, og bruker derfor bare utstyr som har god dokumentasjon. Ingen andre sykehus i Europa utfører flere organtransplantasjoner enn Rikshospitalet. I gjennomsnitt har sykehuset cirka 350 transplantasjoner i året. Pasientene som transplanteres må stå på medisiner som hemmer immunforsvaret. Forekomsten av infeksjoner i operasjonssåret omkring én til tre prosent, noe som assisterende klinikksjef Dr. Pål-Dag Line er veldig fornøyd med. Jeg tror at en av grunnene til at vi har så få smittetilfeller her ved seksjon for transplantasjonskirurgi, er at vi etter hvert har klart å bli veldig dyktige på det vi gjør. Ingen andre sykehus verken i Norge eller i Europa utfører flere transplantasjoner enn Rikshospitalet, og da får man også mye rutine. Dermed gjør vi mindre feil under operasjoner, og det kommer både pasienter og helsepersonell til gode, sier han. Smittebærere Stadig flere får hepatitt B og C, og på Rikshospitalets transplantasjonsenhet sjekkes alle pasienter nøye før Pål-Dag Line er assisterende klinikksjef ved seksjon for transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet. Han mener det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at alle ansatte kun bruker utstyr som er godt dokumentert. en operasjon for å se om de kan være smittebærere. I 2006 hadde de 62 tilfeller totalt, mens det i august 2007 allerede var registrert 48 pasienter med hepatitt B eller C. I dag omgir vi oss med så mye teknisk utstyr at det er lett å glemme at vi må beskytte oss mot blodsmitte under operasjoner. I fjor skulle helseregionen spare penger, og da ble det kjøpt inn bl.a. operasjonshansker som var av dårlig kvalitet. Tilbakemeldingene fra sykepleiere og leger var at disse ikke holdt kvalitetsmessig; det gikk fort hull på dem og smittefaren økte betraktelig. Disse reaksjonene ble tatt alvorlig. Og vi skiftet umiddelbart tilbake til den hansketypen vi hadde brukt tidligere, og som ga oss mulighet til å bruke doble Indicatorhansker med dokumentert beskyttelse. For oss kirurger er det spesielt viktig at vi har doble hansker med indikator. Da ser vi med én gang hvis det går hull på ytterhansken, som kan skiftes raskt. Det øker sikkerheten for både pasienten og operasjonspersonell, påpeker Line. Følsomhet Det er noen ganger mange kirurger foretrekker enkle hansker. Det er under kompliserte operasjoner som krever finmotorikk, slik som inngrep på små barn. Siden alt er så smått, kan doble hansker gjøre at følsomheten blir redusert. Line forteller at selv meget erfarne kirurger opplever å stikke seg selv under operasjoner, og han har også gjort det selv flere ganger. Hos såkalte risikopasienter som skal få ny lever fordi de har kronisk hepatitt B eller C, bruker vi alltid doble hansker for å unngå å bli smittet. Hepatitt B og C er mer smittsomt enn hiv og aids, og her er alle svært opptatt av at alle rutiner følges nøye under operasjoner. Vi kjenner jo smittestatusen til

4 4 alle våre pasienter, og arbeider hele tiden for å unngå blodsmitte. Hvis det er en pasient som f eks skal få nye, kunstige blodårer, er det spesielt viktig å passe på at det ikke oppstår infeksjoner i disse. Blir det en infeksjon, må blodårene tas ut igjen. Det er kostbart for sykehuset, men ikke minst svært belastende for pasienten som må opereres på nytt og blir påført en alvorlig komplikasjon. Arbeidsgiveransvar Seksjon for transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet har åtte overleger og to assistentleger. De utfører alle typer transplantasjoner unntatt hjerte- og lungetransplantasjoner. Assisterende klinikksjef Dr. Pål-Dag Line er opptatt av sykehusets arbeidsgiveransvar, og mener at innkjøperne må lytte til andre som har erfaring når det gjelder hvilke typer utstyr som man skal satse på. Jeg mener det er et klart arbeidsgiveransvar å sørge for at vi som jobber her får tilgang til det beste som finnes på markedet. Bruker vi utstyr som ikke er godt nok dokumentert, ligger ansvaret for at feil oppstår på arbeidsgiver. Vi skal kun bruke utstyr hvor produktene har godkjent dokumentasjon. Alle som jobber på Rikshospitalet skal ha kunnskap om hvilke rutiner som gjelder under operasjoner. For ledelsen blir det viktig å sørge for at dette blir kommunisert godt nok til alle ansatte, påpeker Line. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner AV IAN MASON (PHD I YRKESHELSE OG MEDISINSK JOURNALIST) Kontaminerte nåler og andre skarpe gjenstander kan overføre over 20 farlige blodbårne patogener, inkludert hepatitt B, hepatitt C og HIV. Når en tenker på risikoen forbundet med nålestikk, er det overraskende at så få rapporteres nålestikk har faktisk blitt kalt den stille epidemien. En nylig undersøkelse av nesten 700 kirurgistudenter ved 17 medisinske sentre i USA viste at over halvparten lot være å rapportere om nålestikkskader som omfattet pasienter med mulig infeksjon med HIV, hepatitt og andre alvorlige infeksjoner. Forfatterne av rapporten (1) utgitt i The New England Journal of Medicine sier at de fleste kirurgistudentene i undersøkelsen ikke forsto viktigheten av rask rapportering av nålestikktilfeller og klaget over at rapporteringen tok for lang tid, og at den forstyrret dem i arbeidet. Det faktum at så mange studenter ikke forstår hvor viktig det er å rapportere nålestikkeksponering i tide for å beskytte seg selv mot alvorlige medisinske konsekvenser, understreker tydelig hvor omfattende dette problemet er, og behovet for at sykehusene utvikler systemer som tar dette opp, sier medforfatter Mark S. Sulkowski, M.D., ved avdeling for smittsomme sykdommer på Johns Hopkins University, Baltimore, Maryland. Hovedforfatter Dr Martin Makary, kirurg ved The Johns Hopkins Hospital, sier at kirurgistudentene må ta mer ansvar, men at det også er opp til sykehusene å treffe umiddelbare tiltak for å forbedre sikkerheten og omsorgen for helsearbeidere for å redusere spredningen av HIV- og hepatittinfeksjon. Skader kan reduseres Dr Makary sier at antallet skader kan reduseres kraftig hvis sykehusene øker bruken av sykepleiere og legeassistenter for å redusere kirurgenes arbeidsbelastning og innfører kirurgiske teknikker uten bruk av skarpe instrumenter, f.eks. elektriske skalpeller, klips og lim. 20 % av alle generelle kirurgiske operasjoner kunne vært utført uten bruk av skarpe instrumenter, sier han. Det er også større sjanse for at legestudentene ville rapportere om eksponering hvis sykehusene brukte faste og enkle rapporteringsmekanismer, som interne rapporttelefoner og responsteam, rutinemessige kontroller (f.eks. postoperative sjekklister som overvåker eksponeringen), og kollegaopplæring for å skape en lokal kultur som oppmuntrer til å si fra. Vi vet også at mange kirurgistudenter er motvillige mot rapportering fordi opplæringskulturen gir inntrykk av at nålestikk hører med i jobben og

5 at rapportering kan gi lavere anseelse blant kolleger, sier Dr. Makary. Undersøkelsen viste at 99 prosent av kirurgene som er under opplæring ble utsatt for i gjennomsnitt åtte nålestikkskader i sine første fem år. Av disse kirurgene var det bare 49 prosent som rapporterte om skadene. Av de som rapporterte om skader, hadde 53 prosent opplevd en skade som omfattet en pasient med tidligere bruk av intravenøse legemidler og/eller som var infisert med HIV, hepatitt B (HBV) eller hepatitt C (HCV). Vi innså ikke hvor stor risiko helsearbeiderne utsettes for en risiko som kan forhindres, sier Dr. Makary, en kirurg som studerer medisinske feil og kvalitet på helsearbeid. Han la til at forbedrede teknikker som reduserer antallet nålestikk, og rask behandling for de som skades, nesten kunne eliminere risikoen for å smittes med sykdom. Makary sier at 57 prosent av kirurgene rapporterte om at hovedårsaken til skaden var at de følte seg stresset. Han la til at mange kirurger ikke rapporterte om skaden fordi det tok for mye tid, og 28 prosent sa at det ikke var noe poeng i å rapportere. Fordelene ved tidlig rapportering I henhold til Dr Sulkowski kan tidlig rapportering og behandling med virusdrepende midler forhindre utvikling av infeksjon hos de som er eksponert for HIV og HBV, og kan utrydde virus hos over 90 prosent av de som har akutt HCV-infeksjon. Forfatterne av undersøkelsen anslår at til nålestikk og andre perkutane skader rapporteres årlig blant helsearbeidere i USA. Disse skadene kan føre til betydelige helsemessige følger og psykologisk belastning for både helsearbeiderne og deres nærmeste. Kirurger under opplæring har spesielt høy risiko for nålestikkskader. Resultatene av undersøkelsen viste at det gjennomsnittlige antallet nålestikkskader under opplæring økte i takt med antallet studieår, fra et gjennomsnitt på 1,5 skader per lege per år i det første året til 7,7 i det femte året av studiene. Innen siste studieår hadde 99 % av kandidatene opplevd nålestikkskade. For 53 % hadde skaden omfattet en høyrisikopasient. Av de nyligste skadene ble 297 av 578 (51 %) ikke rapportert til en personalfunksjon. 15 av 91 skader som omfattet høyrisikopasienter (16 %), ble ikke rapportert. Mangel på tid var den vanligste årsaken som ble oppgitt til at skader ikke ble rapportert, blant 126 av de 297 respondentene (42 %). Hvorfor skadene ikke rapporteres Det ble oppgitt informasjon om de nyligste nålestikkskadene fra 576 av 580 respondenter. Av disse skadene rapporterte 384 av 577 respondenter (67 %) at skaden var selvpåført, 467 av 576 (81 %) rapporterte skade av hel nål, 415 av 578 (72 %) rapporterte at skaden oppsto i operasjonsstuen, og 301 av 578 (52 %) rapporterte at den oppsto under suturering. Følelsen av å være stresset ble identifisert av 327 respondenter (57 %) som årsaken til skaden, mens 114 (20 %) mente at skaden ikke kunne vært forhindret. 90 % av respondentene identifiserte én enkelt årsak til skaden. Til sammen 297 respondenter (51 %) rapporterte ikke om skaden til en personalfunksjon. Av 91 nylige nålestikkskader som omfattet høyrisikopasienter, ble 15 (16 %) ikke rapportert. Av 297 respondenter oppga 126 (42 %) det tar for mye tid og 84 (28 %) ingen nytte i å rapportere som årsaken til at skaden ikke rapporteres. Av de nyligste nålestikkskadene som ikke ble rapportert, var 155 kjent for andre: behandlende lege var klar over 79 av disse tilfellene (51 %), mens en partner eller signifikant annen person kun var klar over det i 20 tilfeller (13 %). Da 661 respondenter ble spurt hvilke blodbårne patogener de fryktet mest, oppgav 355 (54 %) HCV, 284 (43 %) oppgav HIV og 22 (3 %) oppgav HBV. De seks faktorene som var mest fremtredende for å ikke rapportere en nålestikkskade, var: menn (P=0,03), omfattet ikke en høyrisikopasient (P<0,001), oppsto i operasjonsstuen (P=0,008), andre personers manglende kjennskap til skaden (P<0,001) og totalt antall nålestikkskader under opplæring (P=0,002) Forfatterne konkluderte med at nålestikkskader utgjør en signifikant yrkesriksiko for kirurgistudenter. Vi fant at så godt som alle kirurgikandidater (99 %) hadde opplevd en nålestikkskade innen siste 5

6 6 opplæringsår. I tillegg ble mange skader (51 % av skadene som ble vurdert generelt, inkludert 16 % av de som omfattet høyrisikopasienter) ikke rapportert til en personaltjeneste. Det ble også observert at et stort antall skader tidligere var forbundet med mindre sannsynlighet for at skaden ble rapportert, og forfatterne mener at det er mulig at studentene blir mer likegyldige for hvert tilfelle eller kan føle seg brydd over å rapportere det. Når det gjelder forebygging, ble det registrert at strategier som bruk av metoder uten skarpe instrumenter til utlevering og overlevering av instrumenter og nåler, en sikker sone i operasjonsområdet og innovative kirurgiske teknikker, som kirurgi uten skarpe instrumenter (ved bruk av andre alternativer der mulig) og bruk av butte nåler er forbundet med redusert skaderisiko. Forfatterne tilføyde at doble hansker kan redusere risikoen for blodkontaminasjon med en faktor på 7 til 8, men studier viser fortsatt at relativt få kirurger bruker doble hansker rutinemessig. Funn fra andre studier Andre forskere i USA (2) har funnet lav rapportforekomst for nålestikkskader (30 %), selv i tilfeller der det var høy sannsynlighet for at pasienten var HIVinfisert. Mary Blegen fra sykepleierstudiet ved University of Colorado Health Sciences Centre, Denver, USA overvåket (3) over sykepleiere ved 25 sykehus. Over halvparten (52 %) av nålestikkskadene ble ikke rapportert. Det samme gjaldt 78 % av eksponeringer for andre kroppsvæsker. En anonym undersøkelse (4) av 549 helsearbeidere i USA (leger, tannleger, registrerte sykepleiere, hjelpepleiere, pleieassistenter og operasjonsteknikere) viste at 30 % hadde vært skadet og hadde rapportert alle skader, og 26 % hadde ikke rapportert alle skader. Årsakene til manglende rapportering omfattet nålestikk med sterile/rene nåler (39 %), liten eller ingen oppfatning av risiko for den ansatte (26 %), for travel (9 %) og misfornøydhet med oppfølgingsprosessene (8 %). I en konfidensiell undersøkelse ved et sentralsykehus i Storbritannia (5) ble 300 helsearbeidere spurt om sine personlige erfaringer med nålestikkskader, og sine holdninger til rapportering. 279 personer svarte. Av disse hadde 38 % opplevd minst ett nålestikk (gjennomsnitt 1,8) i det siste året, og 74 % hadde opplevd en slik skade i løpet av karrieren sin (gjennomsnitt 3,0). Selv om 80 % av respondentene var klar over at slike tilfeller skal meldes inn, hadde bare 51 % av de rammede rapportert om alle nålestikkskader. Det var mindre sannsynlighet for at leger rapporterte om skader enn sykepleiere, på tross av at disse hadde større forekomst av skader. Forfatterne av denne britiske undersøkelsen hevder at deres resultater er enda et bevis på kulturen med stillhet rundt nålestikkskader. Ved en undersøkelse blant intensivleger, intensivsykepleiere og medisinteknikere ved intensivavdelinger fant, Tandberg et al (6) (University of New Mexico School of Medicine) at kun 35 % av eksponeringer for kontaminerte skarpe instrumenter ble rapportert formelt. Legene rapporterte kun om ett av åtte tilfeller av skader sammenlignet med medisinske teknikere og sykepleiere, som rapporterte om to tredeler av tilfellene. Oppfatning av risiko, yrke, år i yrket og bekymring om for mye papirarbeid var de største prediktorene for lav rapporteringsfrekvens. En studie av eksponering for blod og kroppsvæsker blant sykepleiere som ikke var sykehusbaser-

7 te, utført av Gershon og kolleger (7) fant at frekvensen av perkutane skader var 13,8 per 100 personår. Underrapportering var vanlig. 49 % av alle skader ble aldri formelt rapportert, og 70 % fikk aldri behandling etter eksponering. De primære årsakene til å ikke rapportere omfattet: tidsnød, frykt og mangel på informasjon om rapportering. Tidspress, med følelse av ikke å ha tilstrekkelig tid til å rapportere nålestikkskader, ble også oppgitt i en undersøkelse utført ved et sykehus i Tel Aviv, Israel (8). Ved denne undersøkelsen ble det påvist at sykepleiere har den høyeste forekomsten av nålestikkskader, etterfulgt av hjelpepleiere og leger. Hjelpepleiere var de som hadde høyest rapporteringsfrekvens for slike skader, mens leger hadde lavest. Ved en spansk studie (9) fant Benítez Rodríguez et al også høy hyppighet av underrapportering av ulykker som omfattet perkutan eksponering. To hundre og femti sykehusarbeidere med høy risiko for eksponering, fra Puera del Mar universitetssykehus i Cádiz, Spania, deltok i en spørreundersøkelse. Uhellsfrekvensen var 12 per arbeidstimer. Leger var de hyppigste uhellsofrene (frekvens 22/ timer). Generell kirurgi og intensivtjenester hadde høyere frekvens enn andre avdelinger. Til sammen 66 % av uhellene ble ikke rapportert. Hovedprediktorene for underrapportering var lengre tid i yrket enn 19 år, arbeid innen kirurgi og oppfatning av at ulykker ikke medfører helserisiko. En studie av tyske helsearbeidere utført av Dr. Klaus Schmid, instituttet for yrkes-, sosial- og miljømedisin ved universitetet i Nürnberg, Tyskland, påviste at halvparten av alle nålestikk og andre mukokutane eksponeringer for kroppsvæsker ikke ble rapportert (gjennomsnittshyppigheten på underrapportering var omtrent 45 %). Prosentandelen av nålestikkskader var 29,5 % for medisinerstudenter, og 22,5 % for sykehusansatte. Yrkesmedisiner Dr Sandy Elder har gått gjennom all litteratur om skader forårsaket av skarpe instrumenter blant britiske helsearbeidere (10). Han regner med at bare 1 av 10 skader fra skarpe instrumenter rapporteres. Dr. Elder bemerket også at sikkerhetsutstyr trolig vil gi effektiv skadereduksjon, med 31 studier av effekten av sikkerhetsutstyr ved bruk av skarpe instrumenter som vist en skadereduksjon. De største reduksjonene ble oppnådd med stumpe suturnåler og sikkerhetskanyler. Et globalt problem? Disse problemene er ikke begrenset til Vesten. En større undersøkelse blant over leger, sykepleiere, teknisk personale og støttepersonale i Taiwan, Folkerepublikken Kina (11), viste at ni av ti nylig hadde opplevd skader fra skarpe gjenstander. Av disse skadene ble 82 % ikke rapportert. Medisinsk personale hadde den høyeste forekomsten av manglende rapportering (85 %). Selv om deltakerne i et forebyggingsprogram hadde en signifikant større sannsynlighet for å rapportere en skade sammenlignet med de som ikke deltok i programmet, var rapporteringsnivået ikke oppmuntrende i noen av gruppene (henholdsvis 21 % og 17 %). Hovedårsaken til å ikke rapportere var at skader fra skarpe instrumenter ble ansett som lav risiko (22 %), at gjenstanden som skadet dem, var ubrukt (34 %) og at de var for travle (15 %). Forfatterne antyder at rapporteringssystemene bør forenkles og opplæringen forbedres. Forsinkelser er også vanlig Selv der nålestikkskader rapporteres, kan det forekomme betydelige forsinkelser. Ved en studie blant helsearbeidere i intensivavdelinger og avdelinger for øyeblikkelig hjelp, fant Dr. Jeremy Johnston og kolleger (12), fra universitetssykehuset i North Durham, Storbritannia, at gjennomsnittstiden fra nålestikkskaden til ankomst for behandling var 1,4 t. for helsearbeidere og 22,6 t. for andre enn helsearbeidere. Dr. Johnston konkluderte: Det er en forsinkelse og mangel på umiddelbar håndtering av nålestikkskader for vurdering og behandling. Opplæring av intensivpersonale, andre helsearbeidere og allmennheten er nødvendig for å redusere tiden fra nålestikk til behandling og profylakse etter eksponering for nålestikk for effektiv administrering av nålestikkskader og forebygging av hepatitt og HIVserokonversjon. Høy skadekostnad På tross av mange studier som viser høy forekomst av nålestikk og andre ulykker relatert til skarpe instrumenter, ville helsearbeiderne helst foretrukket å unngå dem. Ved en interessant studie (13) vurderte Dr David Fisman fra Public Health Services Department, Ontario, Canada hvor mye helsearbeidere ville være villige til å betale for hypotetisk utstyr til skadeforebygging som ville ha forhindret deres siste skade. Gjennomsnittet som forsøkspersonene var villige til å betale for å unngå skade, var $850 (USA). Hvis beløpet ble justert for pasientrisikostatus (HIV og hepatitt C-virusstatus), og arbeid med ikke-samarbeidende pasient på skadetidspunkt, ble beløpet økt til $1270. Det høye gjennomsnittsbeløpet forsøkspersonene var villige til å betale for å unngå skader relatert til skarpe instrumenter, antyder at kostnaden av andre aspekter av skadene for helsearbeideren, som angst og ubehag, kan utligne kostnadene forbundet med medisinsk evaluering av disse skadene, konkluderer Dr. Fisman. 7

8 8 Manglende anerkjennelse av risikoen Hettiaratchy et al (14) overvåket juniorleger ved tre britiske sykehus. Av de 190 respondentene brukte hoveddelen sjeldent hansker ved veneseksjon, innsetting av intravenøse kanyler eller arteriell blodprøvetaking. Til fremgangsmåter som suturering av innsetting av sentralvenøse slanger eller torakostomislanger, ble hansker brukt av og til. Bare 17,5 % av nålestikkskadene ble rapportert. Kirurgene var mest utsatt for nålestikkskader, og var de som rapporterte dem sjeldnest. Forfatteren sier at den lave rapporteringsfrekvensen som ble påvist ved deres undersøkelse, kan ha alvorlige følger: Når spesielt juniorlegene ikke bruker hansker eller rapporterer nålestikkskader, utsetter de seg selv og pasientene for økt risiko for blodbårne, overførbare sykdommer. En undersøkelse utført av forskere ved Londons Royal Free Hospital Medical School, påviste at mange sykepleiere ikke anerkjenner risikoen for infeksjon på grunn av nålestikkskader (15). 290 sykepleiere deltok i undersøkelsen, som besto i utfylling av et spørreskjema. 193 responderte. 85 arbeidet i høyrisikoområder (intensivavdeling, hematologi, hemodialyse og neonatal kirurgi) og 48 arbeidet i lavrisikoområder (medisinske avdelinger, én ortopedisk og én ØNH-avdeling). Omtrent halvparten (49 %) av de som arbeidet i høyrisikoområder og 60 % av de som arbeidet i lavrisikoområder mente at nålestikkskade med en nål som var kontaminert med infisert blod, var en usannsynlig infeksjonskilde. Omtrent én av fem sykepleier fra begge grupper mente at infeksjon med et blodbåret virus etter nålestikkskade kontaminert med HIV-infisert blod var svært usannsynlig. Forfatterne mener at sykepleiere kunne hatt fordel av mer opplæring om infeksjoner fra blodbårne viruser. Opplæring er nødvendig Dr Adam Stein og kolleger fra universitetet i Birmingham, Storbritannia, mente også at det er et presserende behov for mer opplæring av medisinsk personal (16). De undersøkte kunnskapene om infeksjonskontroll blant leger og sykepleier ved tre universitetssykehus. Den generelle kunnskapen om risikoen ved overføring av blodbåret virus fra en infisert pasient etter nålestikkskade, var lav. Leger og sykepleiere hadde en signifikant forskjell i holdningen til og rapportert overholdelse av håndvask før og etter pasientkontakt og bruk av hansker ved blodprøvetaking. Legene nedtonet konsekvent betyningen av disse prosedyrene, og rapporterte lav overholdelse av disse. Det var også større sannsynlighet for at leger satte hetten på brukte nåler igjen manuelt, enn sykepleiere. 37 % av respondentene rapporterte om at de hadde hatt nålestikkskade med brukt nål. Det var større sannsynlighet for skade hos leger enn sykepleiere. 28 % av legene hadde ikke rapportert om sine nålestikk. Fungerer opplæring? Ved en studie over 5 år av nålestikkskader fant Haiduyen et al. at skadene kunne reduseres signifikant ved kommunikasjon, opplæring og egnet plassering av beholdere for skarpe gjenstander (17). Forskerne fra California studerte et distrikts- og universitetssykehus med 588 senger. Utplassering av flere nålebeholdere og omfattende opplæringsprogrammer har mer enn halvert det samlede antallet nålestikkskader over en fireårsperiode. Initiativer under utvikling i andre land Kjennskapen til underrapporteringen av nålestikkuhell og den tilknyttede risikoen ved slike uhell i Storbritannia førte til en regjeringsrapport i 2003 (18). Rapporten fastsetter antallet skader fra nålestikk og skarpe instrumenter til rapporterte tilfeller per år (og minst like mange urapporterte), noe som utgjør 17 % av uhellene de ansatte i det offentlige helsevesenet (NHS) utsettes for. Rapporten sier at skader fra nålestikk og skarpe instrumenter kan ha voldsomme effekter for de aktuelle ansatte. På tidspunktet rapporten ble utarbeidet, hadde minst fire britiske helsearbeidere dødd etter HIV-infeksjon relatert til arbeidet, og det britiske helsevernet hadde mottatt rapporter om ni helsearbeidere som var infisert med HCV på grunn av eksponering i forbindelse med arbeidet. Rapportene advarer helseansette om at de må treffe flere tiltak for å forhindre nålestikk, inkludert: risikovurdering, risikoadministrasjon, opplæring og mer utbredt bruk av medisinsk utstyr som har beskyttelsesmekanismer for skarpe deler. Dersom ikke slike trinn treffes, kan det oppstå betydelige juridiske utgifter og erstatningsutbetalinger til skadet personale.

9 Omtrent samtidig som National Audit Office utarbeidet sin rapport, ble et annet stort prosjekt igangsatt ved UK Royal College of Nursing (RCN), som gjennomførte en nasjonal studie (19) om forekomsten av og årsaken til skader fra nålestikk og skarpe instrumenter. RCNs kampanje Be Sharp Be Safe var rettet mot den stille epidemien av skader fra nålestikk og skarpe instrumenter blant sykepleiere. Som en del av denne kampanjen samlet RCN inn nasjonale data om skader fra skarpe instrumenter ved bruk av programvarepakken EPINet (www.med.virginia.edu/epinet). Resultatene viste at det vanligste skadescenariet var sykepleiere som injiserte i pasientens rom eller avdelingsområdet. Dårlig avhendingspraksis og uhell i forbindelse med å sette hette på nåler igjen ble registrert som en kontinuerlig skadeårsak. Et bekymringsverdig funn var at 60 % av de skadede ikke var de opprinnelige brukerne av det skarpe instrumentet som forårsaket skaden. Engangssprøyter og -nåler var involvert i 26 % av de registrerte tilfellene. Suturnåler, den nest største gruppen, var ansvarlige for 9 % av de registrerte skadene. En omfattende liste over skarpe instrumenter ble registrert som skadeårsaker, blant annet skalpeller, ampuller, pinner, barberhøvler, bensplinter og klemmer. Det var mange skader relatert til dårlig praksis. Noen ganger hadde skarpe instrumenter blitt lagt på, lagt i nærheten av eller stukket ut av beholderen. Skader relatert til utilstrekkelig avhending ble forårsaket av skarpe instrumenter funnet på gulvet, serveringsbrett eller puter, eller viklet inn i f.eks. tepper, mopper, avhendede hanskepakker eller bomullsdotter. Generelt sett bekreftet RCN-studien at mange registrerte skader oppstår fordi personalet ikke følger god praksis, spesielt i forhold til avhending av skarpe instrumenter, og at antallet av disse skadene kunne vært redusert gjennom endringer i arbeidsmønsteret. Sammendrag Studier i mange land fortsetter å påpeke problemet med høy forekomst av nålestikkskader, og at mange forblir urapporterte. Enkle trinn kan iverksettes for å redusere det årlige antallet nålestikk, men en forutsetning er at en sørger for at alle nålestikkskader og forholdene rundt registreres raskt og nøyaktig. Som rapporten fra britiske National Audit Office nevner, sikrer rask rapportering egnet administrasjon som kan redusere risikoen for overføring av blodbårne viruser og muliggjøre egnet veiledning av skadet personale. Rask rapportering dokumenterer også tilfellet og forholdene rundt, og brukes ved senere krav om erstatning for yrkesskade eller infeksjon. Det gir også enklere overvåking, slik at analyse av samlede data kan brukes til å treffe tiltak for å redusere risikoen for ytterligere eksponeringer. Opplæring av personalet bør omfatte risikoen forbundet med eksponering for blod og kroppsvæsker, riktig bruk og avhending av skarpe instrumenter og bruk av medisinsk utstyr med beskyttelsesmekanismer for skarpe deler.av sykehusets arbeidsgiveransvar, og mener at innkjøperne må lytte til andre som har erfaring når det gjelder hvilke typer utstyr som man skal satse på. Jeg mener det er et klart arbeidsgiveransvar å sørge for at vi som jobber her får tilgang til det beste som finnes på markedet. Bruker vi utstyr som ikke er godt nok dokumentert, ligger ansvaret for at feil oppstår på arbeidsgiver. Vi skal kun bruke utstyr hvor produktene har godkjent dokumentasjon. Alle som jobber på Rikshospitalet skal ha kunnskap om hvilke rutiner som gjelder under operasjoner. For ledelsen blir det viktig å sørge for at dette blir kommunisert godt nok til alle ansatte, påpeker Line. Referenser: 1. Makary MA et al, Needlestick injuries among surgeons in training. New England Journal of Medicine 2007; 356(26) Mangione CM et al., Occupational exposure to HIV: frequency and rates of underreporting of percutaneous and mucocutaneous exposures by medical housestaff. Am J Med. 1991;90(1) Blegen MA et al Patient and staff safety: voluntary reporting. Am J Med Qual 2004;19(2) Haiduven DJ et al A survey of percutaneous/mucocutaneous injury reporting in a public teaching hospital. J Hosp Infect 1999 feb.; 41(2): Elmiyeh B etl al., Needle-stick injuries in the National Health Service: a culture of silence. J R Soc Med sep.; 97(9): Tandberg D et al., Under-reporting of contaminated needlestick injuries in emergency health care workers. Ann Emerg Med. 1991;20(1) Gershon RR et al. Non-hospital based registered nurses and the risk of bloodborne pathogen exposure. Ind Health. 2007;45(5) Tabak N et al.the health beliefs of hospital staff and the reporting of needlestick injury. J Clin Nurs 2006;15(10) Benítez Rodríguez E et al.,under-reporting of percutaneous exposure accidents in a teaching hospital in Spain. Clin Perform Qual Health Care 1999;7(2) Elder A, Paterson C, Occupational Medicine, Sharps injuries in UK health care: a review of injury rates, viral transmission and potential efficacy of safety devices Dec;56(8): Shiao JS et al. Prevalence of nonreporting behavior of sharps injuries in Taiwanese health care workers. Am J Infect Control 1999 Jun;27(3): Johnston JJ, O Conor E. Needlestick injuries, management and education: a role for emergency medicine? Eur J Emerg Med. 2005;12(1) Fisman DN Willingness to pay to avoid sharps-related injuries: a study in injured health care workers. Am J Infect Control 2002:30(5) Hettiaratchy S et a., Glove usage and reporting of needlestick injuries by junior hospital medical staff. Ann Royal Coll Surg England. 1998;80(6) Leliopoulou C et al. Nurses failure to appreciate the risks of infection due to needle stick accidents: a hospital based survey. J Hosp Infect. 1999;42(1) Stein AD et al. A survey of doctors' and nurses' knowledge, attitudes and compliance with infection control guidelines in Birmingham teaching hospitals. J Hosp Infection 2003;54(1) Haiduyen DJ. A five-year study of needlestick injuries: significant reduction associated with communication, education, and convenient placement of sharps containers. Infect Control Hosp Epidemiol. 1992;13(5) A safer place to work improving the management of health and safety risks to staff in NHS trusts. UK National Audit Office (NAO) Watterson L. Monitoring sharps injuries: EPINet surveillance results. Nursing Standard 2004;19(3):33-8 9

10 10 Det er en økende oppmerksomhet og lydhørhet rundt forebygging av stikkskader ikke minst som følge av risikoen for HIV-smitte. Men det tar lang tid, og problemet er ikke prioritert like høyt på alle danske sykehus. Det har ellers svært god signalverdi hvis sykehuset viser at det aktivt prioriterer forebygging, f.eks. ved å undervise nyansatte i sikre arbeidsprosedyrer. Det sier Suzanne Lunding, overlege, Infektionsmedicinsk Klinik, Helsingør Sygehus og legefaglig ansvarlig for hjemmesiden Stikboksen, som ble etablert i februar 2004 av Branchearbejdsmiljørådet, Social & Sundhed. Se påfølgende artikkel: treff på et halvt år. Sykehusene burde i høyere grad prioritere å vaksinere helsepersonale med en vesentlig risiko for stikkuhell og smitte mot hepatitt B. Sykehusene og sikkerhetsorganisasjonene bør generelt føre en mer aktiv politikk for å forebygge stikkuhell og annen eksponering for blod. Forebygging av blodsmitte inkluderer sikre arbeidsprosedyrer, bruk av hansker og doble hansker ved operasjon, masker og annet personlig verneutstyr samt bruk av sikrere instrumenter. Den samlede risikoen for smitte ved stikkskadeuhell er ikke så stor; men følgene er nokså alvorlige hvis smitte forekommer. Suzanne Lunding, overlege, Infektionsmedicinsk Klinik, Helsingør Sygehus Forebygging av stikkuhell: Sikrere verneutstyr, prosedyrer og instrumenter AV LINE SIERT, JOURNALIST Uhellet følger nålen. Likevel er det ikke alltid faggruppen med flest uhell som er mest bekymret og bevisst om smitterisiko. Og det er stor forskjell blant faggruppene når det gjelder hvor hyppig stikkuhell og annen eksponering for blod anmeldes. Lav smitterisiko men alvorlige konsekvenser personer i året kommer til øyeblikkelig medisinsk behandling, PEP, i Danmark etter stikkskadeuhell med eksponering for HIV-infisert blod. PEP posteksposisjonell profylakse er en behandling med HIV-medisin, som anses å nedsette risikoen for smitte med HIV betydelig. Ingen danske sykehusansatte er sikkert HIV-smittet på denne måten. Men ventetiden fra stikkskadeuhellet skjer til en endelig kan avkrefte HIV-smitte, kan være svært ubehagelig. Og bivirkninger av behandlingen med HIV-medisinen som gis umiddelbart, er hyppige. På verdensbasis er helsearbeidere med sikkerhet eller overveiende sannsynlighet HIV-smittet i forbindelse med arbeidet. Smitteoverføring er derfor ekstremt sjeldent, men eksisterer. Risikoen for smitte med HIV etter et stikkuhell med eksponering for sikkert HIVpositivt blod, er i gjennomsnitt 0,3 %. (1) Smitterisikoen ved hepatitt B-infisert blod er vurdert til 5 40 %. Det anmeldes årlig under fem tilfeller av yrkesbetinget smitte med hepatitt B. En undersøkelse blant helsepersonale generelt viser likevel ingen økt forekomst. (2) Og smitterisikoen ved hepatitt C-infisert blod er vurdert til opptil 5 %. Det er enkelte tilfeller av overført smitte med hepatitt C, men heller ikke her er det påvist økt forekomst blant helsepersonale generelt. (2) Det antas at ca. 3 promille av den danske befolkningen har kronisk hepatitt B, og 3 promille kronisk hepatitt C. (3) Sundhedsstyrelsen (det danske helserådet) anbefaler forebyggende vaksinasjon mot hepatitt til bl.a. leger, bioanalytikere og annet helsepersonale med vesentlig risiko for smitteoverføring og stikkuhell. Jeg ser gjerne at dette også omfatter medisinstudenter, sier Suzanne Lunding. Anbefalingen er

11 likevel ikke det samme som at det rent faktisk vaksineres generelt forebyggende, men det vaksineres rutinemessig mot hepatitt ved stikkuhell. Flere kanylespann et suksesskriterium Den økte lydhørheten rundt og oppmerksomheten på forebygging av stikkuhell kan f.eks. måles ved at antallet kanylespann har økt, sier Suzanne Lunding. Men vi kjenner ikke det nøyaktige antallet stikkuhell. En stikkskade bør anmeldes til sikkerhetsorganisasjonen, og man bør følge opp med blodprøveundersøkelser, typisk i skadestuen eller et ambulatorium. Men en rekke undersøkelser blant forskjellige faggrupper viser store forskjeller innen hvor hyppig stikkuhell blir anmeldt. Blant leger viser undersøkelser (4,5) at kun 3 % blir anmeldt, mens andre undersøkelser (6 m.fl.) har vist 42 % blant sykepleiere, 26 % blant bioanalytikere og helt opp til 59 % blant medisinstudenter. Årsaken som angis til at stikkskadeuhell ikke anmeldes, er at det tar for lang tid eller at en ikke anser det viktig. Og så spiller pasientens sykdomsstatus naturligvis også en avgjørende rolle. Legene er avgjort de som er minst bekymret, og mange ser det som en uunngåelig del av hverdagen. Det høye tallet anmeldelser blant medisinstudentene tyder likevel på at denne tendensen kan være i ferd med å snu. Det er ikke nøyaktig vurdert hva en stikkskade koster. Men kun blodprøver, tapt arbeidstid, vaksinasjon m.v. koster flere tusen kroner, og hvis det er behov for medisin til forebygging av HIV-smitte, er prisen over kroner. Forebygging på mange fronter Den beste måten å unngå og forebygge stikkskader er en grunnleggende innføring av sikrere prosedyrer, verneutstyr og instrumenter, sier Suzanne Lunding. Det kan være bruk av sikkerhetskanyler, f.eks. mer stumpe kanyler, som markant vil kunne endre stikkskadebildet. Sikkerhetsinstrumenter er svært utbredt i f.eks. USA, men de har ikke slått helt an i Danmark. Risikoen for blodbåren smitte kan også nedsettes ved bruk av doble hansker ved alle prosedyrer med stor risiko for hanskepunksjon, f.eks. under operasjoner. Dette anbefales på hjemmesiden under avsnittet om personlig verneutstyr. Hvor ofte det brukes doble hansker, eller såkalte indikatorhansker, vet vi ikke nøyaktig. Det er likevel mitt inntrykk at dobbelthansker er rutine ved de fleste operasjoner i dag, og jeg vil absolutt anbefale konsekvent bruk av doble hansker ved kirurgiske inngrep. Forebygging er også et spørsmål om sikrere arbeidsmetoder. Det kan være innføring av en nøytral sone under operasjonen, hvor en ikke rekker instrumentene til hverandre, men legger dem et sikkert sted og henter dem derfra. Eller no touch -metoden, hvor en ikke tar instrumentene med fingrene, men med en pinsett. Samtidig er det viktig å sikre et godt overblikk over operasjonsfeltet, å ha så få fingre som mulig i feltet og å ha skjerpet oppmerksomhet på hva andre gjør. Og oppmerksomheten skal også opprettholdes utenfor operasjonsstuen, slik at de spisse instrumentene går direkte fra pasient til kanylespann uten opphold underveis. Det forebyggende arbeidet pågår løpende. Det er hele tiden lokale sikkerhetsorganisasjoner som setter emnet på dagsordenen, og i Nord-Sjælland har vi økt fokus på problemet nettopp nå. Nye undersøkelser etterlyses Det er likevel ingen helt nye undersøkelser som viser problemets omfang. En del av det statistiske materialet baserer seg på en undersøkelse Suzanne Lunding (den gang Suzanne Nelsing) m.fl. gjennomførte i 1993, blant annet offentliggjort i Ugeskrift for Læger (7). Undersøkelsen viste at leger i gjennomsnitt utsettes for tre stikkuhell i året, mens tilsvarende tall for organkirurger er 8,5 stikkuhell. Andre undersøkelser har vist en årlig forekomst av stikkuhell på 0,24 hos bioanalytikere og 0,16 hos sykepleiere (1). Det er likevel vanskelig å sammenligne tallene direkte. Vi vet dessverre ikke så mye om hvorvidt antallet stikkuhell er stigende, fallende eller stagnert, fordi rapporteringen av uhell er mangelfull. Det ville vært spennende å foreta en ny, utvidet undersøkelse som kunne gi et nøyaktig bilde av situasjonen i dag og danne bakgrunn for en mer målrettet innsats innen det forebyggende arbeidet, sier Suzanne Lunding. Referenser: Fisker N, Mygind LH, Krarup HB, Licht D, Georgsen J, Christensen PB. Blood Borne Viral infections among Danish health care workers frequent blood exposure but low prevalence of infection. Eur J Epidemiol. 2004; 19: Vejledning om forebyggelse mod viral hepatitis. Sundhedsstyrelsen, juni Nelsing S, Nielsen TL, Brønnum-Hansen H et al. Erhvervsbetinget blodeksposition blandt danske læger. Ugeskrift for læger 1997; 159: Nelsing S,Nielsen TL,Nielsen JO.Underrapportering og opfølgning af blodeksposition blandt danske læger. Ugeskrift for læger 1997; 159: Rapport over stik/skæreuheld/løfteskader på en række centralsygehuse i Danmark. Arbejdsmiljøsekretariatet,Vejle Sygehus, oktober M.fl. 7. Nelsing S, Nielsen TL, Nielsen JO. Erhvervsbetinget blodeksposition blandt infektionsmedicinsk sundhedspersonale. Hyppighed og anmeldelse. Ugeskr læger 1993; 155: M. fl. 11

12 treff på et halvt år AV LINE SIERT, JOURNALIST I perioden fra 12. juni 2007 til 31. desember 2007 ble besøkt ganger. Og fra 1. januar 2008 til 16. februar 2008, hadde siden 682 treff. Det sier noe om at behovet for å oppdatere kunnskapene sine i høy grad er til stede. Stikboksen ble etablert i februar 2004 av Branchearbejdsmiljørådet, Social & Sundhed i Danmark. Alle hadde den erfaringen at det skjedde for mange uhell, sier Suzanne Lunding. Og det var et stigende ønske om å gjøre noe merkbart med det. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe under Branchearbejdsmiljørådet med representanter fra både arbeidsgivere og ansatte, og jeg ble bedt om å være legefaglig ansvarlig for siden. Det innebærer at jeg løpende oppdaterer hvis det for eksempel kommer nye retningslinjer eller nye, danske, relevante studier. Stikboksen gjennomgikk en kvalitetssjekk i desember 2005, der siden ble kommunikasjonsfaglig og legefaglig vurdert ytterst positivt fra begge synsvinkler. Stikboksen henvender seg primært til sikkerhetsrepresentanter, ledere og sikkerhetsledere på sykehusene, men er i høy grad også relevant for annet sykehuspersonale som arbeider med forebygging, samt innenfor andre sektorer, f.eks. hele pleiesektoren. Ansvarlige for hjemmesiden er: Bente Deichmann, konsulent, ansvarlig for innhold og administrasjon Suzanne Lunding, overlege, Helsingør Sygehus, Danmark, legefaglig ansvarlig Lene Junker, hygienesykepleier, Rigshospitalet, København, Danmark, sykepleiefaglig ansvarlig

13 Positiv endring Jeg føler at det har skjedd mye positivt det siste året når det gjelder når det gjelder å unngå smitte under operasjoner. Kirurg Torgeir Søvik mener at det har skjedd mye positivt når det gjelder å unngå blodsmitte. Nå bruker de fleste kirurgene på hans avdeling doble hansker med indikator til alle store inngrep. TEKST OG FOTO: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Torgeir Søvik er kirurg på Aker universitetssykehus, og han mener at de har blitt mye flinkere til å bruke hansker under operasjoner for å unngå blodsmitte. Store inngrep Selv har han jobbet som assistentlege på gastroenterologisk avdeling i fire år. Sammen med 12 overleger og seks andre assistentleger utfører de blant annet brokkog galleoperasjoner, colonrektal- og kreftkirurgi. Jeg opplever at det har skjedd store endringer når det gjelder hanskebruk i vår avdeling det siste året. Nå bruker de fleste alltid doble hansker med indikatorsystem til alle store inngrep. Opplæring i disse får vi på operasjonssalen, forteller han. Yngre leger Søvik mener at spesielt de yngre legene på sykehuset er opptatt av å unngå blodsmitte, og at de diskuterer problemet seg imellom. Hanskebruk har vært et tema de siste årene. Forskjellige typer hansker har vært prøvd ut, og jeg synes sikre hansker med indikatorsystem er viktig, forteller han. Selv stikker han seg sjelden under operasjoner, men tror at smittevern og smittevernutstyr er noe alle på Aker universitetssykehus burde være mer opptatt av. Forbedringspotensial Når det gjelder å unngå smitte har sikkert alle her et forbedringspotensial. Vi som er kirurger burde kanskje bli flinkere til også å bruke vernebriller under operasjoner. Vi har jo blitt mye flinkere når det gjelder å bruke doble hansker nå, men kan selvfølgelig bli smittet hvis vi får blod i øynene, påpeker han. Aker universitetssykehus har også kvittet seg med såpevask; nå må alle vaske seg med spritdesinfeksjon før operasjoner. Operasjonssykepleierne ønsket at man skulle kjøpe inn doble hansker fordi de mente at det ga større sikkerhet. Elisabeth Skjønsfjell jobber på Aker universitetssykehus. Hun forteller at alle operasjonssykepleierne på hennes avdeling foretrakk doble hansker med indikator da de fikk ulike hansketyper til utprøving. Opptatt av sikkerhet TEKST OG FOTO: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Elisabeth Skjønsfjell har jobbet som operasjonssykepleier på Aker universitetssykehus i 12 år. I dag er hun på ortopedisk avdeling, og forteller at operasjonssykepleierne er svært opptatt av å unngå smitte. Under en operasjon gikk det hull på hansken min. Pasienten var narkoman, og jeg måtte ta en rekke prøver etterpå for å sjekke at jeg ikke var blitt smittet. Heldigvis gikk det bra, men nå bruker jeg alltid doble hansker under større operasjoner. Passer på På hennes avdeling fikk de for en tid tilbake en rekke ulike hansketyper til utprøving. Valget falt på doble hansker med indikator. Hun forteller at alle operasjonssykepleierne ønsket disse hanskene fordi de følte at de ga dem større sikkerhet. Hvis jeg under en operasjon ser at det har gått hull på hansken til en kirurg, sier jeg straks ifra slik at han må skifte den. Det øker sikkerheten for både kirurgen og for pasienten, mener hun. Kan bli dyrt Alle ortoped-kirurgene på Aker universitetssykehus bruker doble hansker under større inngrep. Men Elisabeth Skjønsfjell sier at det virker som om det er de yngre legene som er mest opptatt av sikkerhet for å unngå blodsmitte. Heldigvis er det sjelden at pasienter får infeksjoner etter en operasjon. Men hvis det skjer, blir det jo veldig kostbart for sykehuset som da må foreta en reoperasjon. Det er i slike situasjoner at man forstår at det lønner seg å satse på kvalitet. Jeg føler meg i alle fall naken hvis jeg ikke bruker doble hansker. 13

14 14 Mölnlycke Health Care Scientific Award Winner 2007 og Mölnlycke Health Care Experience Point EORNA European Operating Room Nurses Association. MÖLNLYCKE HEALTH CARE SCIENTIFIC AWARD WINNER 2007 Vinner av Mölnlycke Health Care 2007 Lærer i sykepleie og seniorforeleser Teija-Kaisa Liljeblad fra Finnland er årets vinner av Mölnlycke Health Cares forskningspris. Den vil gjøre det mulig for henne å utarbeide en studie som evaluerer og analyserer hvordan stressende situasjoner i det preoperative miljøet kan reduseres. Jeg er glad for å ha fått denne prisen, sier Teija- Kaisa, 48, som underviser i preoperativ sykepleie på Laurea universitet for anvendt forskning i Tikkurila, Finland, og er også en erfaren operasjonssykepleier med over 25 års erfaring som sykepleier. Takket være prisen på kan Teija-Kajsa fullføre en kvalitativ undersøkelse som omfatter analyse av erfaringene fra 31 operasjonssykepleiere hun har intervjuet. Dataene ble samlet inn ved hjelp av en assistert minneteknikk, mens de så på et videoopptak av en operasjon de deltok i, slik at de fikk hjelp til å identifisere best praksis. Studien fokuserer på følgende hovedområder som er viktige for preoperativ aseptisk praksis: klargjøring av personale og pasienter før operasjoner, leveranse og bruk av produkter og utstyr, hygiene og helseforhold på sykehuset, aseptisk operasjonspraksis og aseptiske teknikker som sikrer et sterilt miljø. Videoopptakene ble gjort under brystoperasjoner ved Peijas sykehus og Helsinki universitetssykehus og evaluerte den aseptiske praksisen til alle operasjonssykepleiere. Teija-Kaisa innså at dette var en mulighet til å gå dypere inn i de stressrelaterte preoperative spørsmål, og utførte oppfølgingsintervjuer med 31 frivillige operasjonssykepleiere. Mens de så på opptakene, kunne sykepleierne ref- lektere rundt bestemmelser om aseptisk praksis, hva og hvem som var hovedstressfaktorene under operasjonen og hva som var effektene av disse. De reflekterte også over hvordan en kompetent sykepleier kan bidra til å redusere stressede situasjoner i operasjonsstuen. Teija-Kaisa vil nå fullføre den tidkrevende oppgaven det er å evaluere, analysere og presentere alle dataene fra intervjuene. Hvert intervju varte mellom én og tre timer. Resultatene blir analysert ved hjelp av en modell som identifiserer stress- og kompetansenivåer. Et av formålene med studien er å fastslå om det er forskjeller i hvordan stress håndteres i henhold til forskjellige kompetansenivåer. En pilotstudie basert på intervjudata fra syv sykepleiere er allerede utført, takket være støtte fra Helsinki universitetssykehus. Den har etablert en struktur for å presentere det samlede intervjuresultatet. For at studien skal være fullstendig, er det nødvendig at Teija-Kaisa inkluderer vurderingene av de ytterligere 24 intervjuene som kreves for å kunne forsikre Finsk lærer i sykepleie og seniorforeleser Teija-Kaisa Liljeblad, vinner av Mölnlycke Health Cares forskningspris Foto: Sami Perttilä.

15 studiens gyldighet for denne typen kvalitativ forskning. Fordi jeg har fått denne prisen, kan jeg nå ta permisjon fra stillingen min for å fullføre studien, sier hun. Jeg har brukt feriene mine til å arbeide med prosjektet, og for å være ærlig så er det ikke sikkert jeg kunne ha fullført det uten denne prisen. Teija-Kaisa anser stress i operasjonsstuen, som oppleves av alle medlemmene i lege- og sykepleierteamet, som en uunngåelig del av jobben. Forskningen skal hjelpe sykepleiere å håndtere stress på en mer positiv måte, til fordel for både pasienter og kolleger. Teija-Kaisa håper også at det vil øke respekten blant legene for det verdifulle bidraget operasjonssykepleierne kan gi. Teija-Kaisa er takknemlig overfor kollegene i SEORNA-konferansen (den svenske organisasjonen for operasjonssykepleiere) i Arlanda, Sverige, sist høst, som inspirerte henne til å studere saken nærmere og oppmuntret henne til å søke om årets forskningspris. Jeg vil også gjerne takke de 31 sykepleierne som deltok i studien. Uten deres deltakelse ville det aldri ha vært noen forskning, sier hun. Teija-Kaisas forskningsprogram er godkjent av etikkomiteen ved Helsinki universitetssykehus. Den komplette rapporten Operating Room Nurses: Reducing Stressful Situations in the Perioperative Environment blir presentert på 2009 EORNAkonferansen (European Operating Room Nurses Association) i København. MÖLNLYCKE HEALTH CARE EXPERIENCE POINT En studietur for å dele det beste innen best praksis For å forbedre sikkerheten og øke effektiviteten er det viktig at vi sikrer et trygt og støttende miljø i operasjonsstuen. Når du og kollegene dine deler personlige erfaringer og nasjonale rutiner blir arbeidsmiljøet sikrere og pasientsikkerheten bedre over hele Europa. Det er bakgrunnen for at EORNA (European Operating Room Nurses Association) og Mölnlycke Health Care har opprettet Mölnlycke Health Care Experience Point. Vi ønsker å tilby deg som er operasjonssykepleier og medlem av EORNA muligheten til å kvalifisere for en studietur der du inspireres og informeres, slik at du kan forbedre det perioperative miljøet gjennom å dele best praksis med dine kolleger i en uformell og inkluderende atmosfære, samtidig som det bygges opp et nettverk av europeiske kolleger. Vinn en plass og ta del i fremtiden Hvis du vinner en plass i Mölnlycke Health Care Experience Point, 2008 får du være med og diskutere sentrale spørsmål i moderne perioperativ tankegang. Du får bidra til å forme forbedringer innen yrket ditt. 12 vinnere fra 12 forskjellige EORNA-organisasjoner blir valgt av EORNAs vitenskapelige aktivitetsgruppe. Alt du trenger å gjøre, er å søke på: experience. Søknaden om studieturen må være mottatt innen 31. mai 2008, og vinnerne blir varslet innen 1. juli Mölnlycke Health Care Experience Point, 2008 gjennomføres mellom 21. og 23. oktober i Belgia. Foredragsholderne ved årets Experience Point blir spesialister og eksperter på sine felter, som kan både informere og inspirere til diskusjon i gruppen om emner som infeksjonskontroll, sikkerhet for operasjonspersonalet og effektivitet i operasjonsstuen. For å spre det du har lært som deltaker ytterligere, forventes du å legge frem en rapport om studieturen for din nasjonale organisasjon og også sender den inn til tidsskriftet for din nasjonale organisasjon. Husk! Hvis du vinner, vinner alle! Erfaringer fra Experience Point 2007 Dette har vært den mest profesjonelle og nyttige opplæringsøkten jeg har deltatt i på lenge! Nå har jeg fått ny innsikt. Vi trenger å øke kunnskapene blant operasjonssykepleiere til et tilsvarende nivå over hele Europa for å også forbedre synet på operasjonssykepleie som yrke. Ann-Sofie Silvennoinen, operasjonssykepleier, avdelingssykepleier Mehiläinen Hospital, Turku, Finland. Ann-Sofie Silvennoinen, operasjonssykepleier, avdelingssykepleier Mehiläinen Hospital, Turku, Finland. 15

16 En cas de non remise priére de returner a Box Niederaula Allemagne Deutsche Post Port payé Flensburg Allemagne Brief/Lettre Luftpost/Prioritaire Mölnlycke Health Care Postboks 6229 Etterstad NO-0603 Oslo Tel: Fax: Ønsker du eller en kollega å få tilsendt gratis utgave av Sikre Hender? MÖLNLYCK HEALTH CARE, 2008 SIKRE HENDER 1/08 2,1K PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2008 Send oss en mail med ditt navn, avdeling og adresse til arbeidsplassen din

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB

SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB 2 2008 SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS 2 2008 A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB BOX 130 80, SE-402 52 GÖTEBORG. PHONE +46 31 722 30 00

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet

Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Kurs i smittevern for teknisk personell 24. mars 2014 Yrkesbetingede infeksjoner i helsevesenet Avdeling for smittevern Infeksjoner hos helsepersonell Norske leger 1800-1886: Mange fikk tuberkulose, tyfoidfeber,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv

Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv 0 Innhold 1.0 INNLEDNING... 1 1.1 Begrunnelse for valg av tema og problemstilling.... 3 1.2 Oppbygning av oppgaven med begrensninger og problemstillingen.... 4 1.3 Metode.... 6 1.4 Litteratur og kildekritikk....

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet

Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Vasofix Safety Høy ytelse - passiv sikkerhet Utmerkede punksjonsegenskaper og mindre smerte Se den nye Vasofix Safety Fremragende ytelse med nytt utseende B. Braun har samlet kunnskap fra flere tiårs erfaring

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS

Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Erfaring med offentliggjøring av data fra NOIS og MSIS Helseregisterseminar Lysebu 8. november 2011 Bjørn G. Iversen, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Inndeling MSIS Meldingssystem for smittsomme

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine

Vellykket immunrespons og sikker bruk er dokumentert i studie med nasal vaksinering (nesedråper) av HIV vaksinen Vacc-4x sammen med Endocine MeldingsID: 304913 Innsendt dato: 10.05.2012 08:31 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: BIONOR Bionor Pharma ASA XOSL

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Del 1 - Generell informasjon

Del 1 - Generell informasjon Evaluering av NOIS Det overordnede målet med Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) er å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt har siden

Detaljer

Economic crime in a downturn

Economic crime in a downturn Economic crime in a downturn The Global Economic Crime Survey November 2009 Del 1: GECS 2009 - oversikt Vi er svært glade for å kunne legge frem vår femte Global Economic Crime Survey. Undersøkelsen, som

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS

Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Private og offentlige helsetjenester hvordan sikre innovasjon og kvalitet? Dr. Grethe Aasved, Administrerende direktør i Aleris Helse AS Mitt hovedbudskap Nytenkning er helt avgjørende i norsk helsevesen

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2014 Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet?

Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet? Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet? Hanne-Merete Eriksen seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Nordiske Ministerråds

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Å veie eller ikke veie?

Å veie eller ikke veie? Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte

Detaljer