SIKRE HENDER. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner

Transkript

1 SIKRE HENDER NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner

2 2 Smittet kirurg opererte pasienter TEKST: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Universitetssykehuset i Tromsø må sjekke flere hundre pasienter fordi kirurgen hadde hepatitt C. Først etter cirka 18 måneder ble det oppdaget at kirurgen var smittet av hepatitt C. Da hadde han allerede rukket å operere flere hundre pasienter ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) uten å være klar over at han hadde smitten. Risiko Alle pasientene legen har operert, kan ha en risiko for å ha blitt smittet av hepatitt C. Direktør Tor Ingebrigtsen ved UNN sier til avisen Nordlys at de vil sjekke samtlige, selv om smittefaren er under en halv prosent. Tidligere har sykehuset avdekket at to av legens pasienter har blitt smittet. Ingebrigtsen sier at han ikke vet om andre sykehus har vært i en lignende situasjon som UNN er i nå. Tilfeldig Det var en tilfeldig blodprøve som avslørte at kirurgen var smittet at hepatitt C. Han har antakelig selv blitt smittet av en pasient, og ble straks tatt ut av arbeid som kunne medføre risiko for smitte. Sykehuset går gjennom alle pasientlistene til kirurgen for å få testet alle han har vært i kontakt med. Hepatitt C gir ofte ingen symptomer, og det kan ta mellom 20 og 30 år før man utvikler leverskader. UNN har ingen obligatorisk hepatitttest av norsk helsearbeidere, men tilbyr alle en frivillig test. Sykehusinfeksjoner tar liv hvert år TEKST: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Aldri har så mange pasienter blitt smittet av sykehusinfeksjoner. Det viser helt nye tall fra Folkehelseinstituttet. Rett før jul registrerte FHI den høyeste forekomsten av sykehusinfeksjoner på 10 år i landets sykehus. Disse utgjør nå tilsammen 6,3 prosent, mens overlege Bjørn Iversen ved FHI mener Norge burde være nede på fire prosent. Smittevern Bjørg Marit Andersen ved Ullevål universitetssykehus er professor i sykehushygiene. Hun har sett på internasjonale data, og beregnet at rundt nordmenn smittes av en sykehusinfeksjon hvert eneste år. Andersen mener at smittevernarbeid har altfor lavt prioritert, og at man må satse langt mer på forebygging. Til Dagbladet sier hun bl.a. at opplæring av smittevernarbeidet ved sykehusene er for dårlig flere steder. Bjørg Marit Andersen, professor og avdelingsoverlege ved Ullevål Universitetssykehus. Enerom På Ullevål universitetssykehus har man innført regelmessig kontroll på alle avdelinger. Da informerer man personalet om at de f eks ikke må bruke smykker, at de må skifte arbeidsklær hver dag og påser at de bruker smittevernutstyr på en korrekt måte. Det kan være årsaken til at ingen ansatte ved isolatposten har blitt smittet av pasienter. Sykehusinfeksjoner er den fjerde hyppigste dødsårsaken etter kreft, hjerteinfarkt og slag. Andersen mener at problemområdene er de store postoperative- og intensivavdelingene hvor det ligger mange pasienter. Her er det høyt bruk av antibiotika, som kan føre til spredning av resistente bakterier.

3 Gode rutiner viktig 3 TEKST OG FOTO: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Rikshospitalet er svært opptatt av sikkerheten til både pasienter og helsepersonell under operasjoner, og bruker derfor bare utstyr som har god dokumentasjon. Ingen andre sykehus i Europa utfører flere organtransplantasjoner enn Rikshospitalet. I gjennomsnitt har sykehuset cirka 350 transplantasjoner i året. Pasientene som transplanteres må stå på medisiner som hemmer immunforsvaret. Forekomsten av infeksjoner i operasjonssåret omkring én til tre prosent, noe som assisterende klinikksjef Dr. Pål-Dag Line er veldig fornøyd med. Jeg tror at en av grunnene til at vi har så få smittetilfeller her ved seksjon for transplantasjonskirurgi, er at vi etter hvert har klart å bli veldig dyktige på det vi gjør. Ingen andre sykehus verken i Norge eller i Europa utfører flere transplantasjoner enn Rikshospitalet, og da får man også mye rutine. Dermed gjør vi mindre feil under operasjoner, og det kommer både pasienter og helsepersonell til gode, sier han. Smittebærere Stadig flere får hepatitt B og C, og på Rikshospitalets transplantasjonsenhet sjekkes alle pasienter nøye før Pål-Dag Line er assisterende klinikksjef ved seksjon for transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet. Han mener det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at alle ansatte kun bruker utstyr som er godt dokumentert. en operasjon for å se om de kan være smittebærere. I 2006 hadde de 62 tilfeller totalt, mens det i august 2007 allerede var registrert 48 pasienter med hepatitt B eller C. I dag omgir vi oss med så mye teknisk utstyr at det er lett å glemme at vi må beskytte oss mot blodsmitte under operasjoner. I fjor skulle helseregionen spare penger, og da ble det kjøpt inn bl.a. operasjonshansker som var av dårlig kvalitet. Tilbakemeldingene fra sykepleiere og leger var at disse ikke holdt kvalitetsmessig; det gikk fort hull på dem og smittefaren økte betraktelig. Disse reaksjonene ble tatt alvorlig. Og vi skiftet umiddelbart tilbake til den hansketypen vi hadde brukt tidligere, og som ga oss mulighet til å bruke doble Indicatorhansker med dokumentert beskyttelse. For oss kirurger er det spesielt viktig at vi har doble hansker med indikator. Da ser vi med én gang hvis det går hull på ytterhansken, som kan skiftes raskt. Det øker sikkerheten for både pasienten og operasjonspersonell, påpeker Line. Følsomhet Det er noen ganger mange kirurger foretrekker enkle hansker. Det er under kompliserte operasjoner som krever finmotorikk, slik som inngrep på små barn. Siden alt er så smått, kan doble hansker gjøre at følsomheten blir redusert. Line forteller at selv meget erfarne kirurger opplever å stikke seg selv under operasjoner, og han har også gjort det selv flere ganger. Hos såkalte risikopasienter som skal få ny lever fordi de har kronisk hepatitt B eller C, bruker vi alltid doble hansker for å unngå å bli smittet. Hepatitt B og C er mer smittsomt enn hiv og aids, og her er alle svært opptatt av at alle rutiner følges nøye under operasjoner. Vi kjenner jo smittestatusen til

4 4 alle våre pasienter, og arbeider hele tiden for å unngå blodsmitte. Hvis det er en pasient som f eks skal få nye, kunstige blodårer, er det spesielt viktig å passe på at det ikke oppstår infeksjoner i disse. Blir det en infeksjon, må blodårene tas ut igjen. Det er kostbart for sykehuset, men ikke minst svært belastende for pasienten som må opereres på nytt og blir påført en alvorlig komplikasjon. Arbeidsgiveransvar Seksjon for transplantasjonskirurgi på Rikshospitalet har åtte overleger og to assistentleger. De utfører alle typer transplantasjoner unntatt hjerte- og lungetransplantasjoner. Assisterende klinikksjef Dr. Pål-Dag Line er opptatt av sykehusets arbeidsgiveransvar, og mener at innkjøperne må lytte til andre som har erfaring når det gjelder hvilke typer utstyr som man skal satse på. Jeg mener det er et klart arbeidsgiveransvar å sørge for at vi som jobber her får tilgang til det beste som finnes på markedet. Bruker vi utstyr som ikke er godt nok dokumentert, ligger ansvaret for at feil oppstår på arbeidsgiver. Vi skal kun bruke utstyr hvor produktene har godkjent dokumentasjon. Alle som jobber på Rikshospitalet skal ha kunnskap om hvilke rutiner som gjelder under operasjoner. For ledelsen blir det viktig å sørge for at dette blir kommunisert godt nok til alle ansatte, påpeker Line. Systemer for nålestikkrapportering må forbedres hvis helsearbeidere skal kunne beskyttes mot blodbårne infeksjoner AV IAN MASON (PHD I YRKESHELSE OG MEDISINSK JOURNALIST) Kontaminerte nåler og andre skarpe gjenstander kan overføre over 20 farlige blodbårne patogener, inkludert hepatitt B, hepatitt C og HIV. Når en tenker på risikoen forbundet med nålestikk, er det overraskende at så få rapporteres nålestikk har faktisk blitt kalt den stille epidemien. En nylig undersøkelse av nesten 700 kirurgistudenter ved 17 medisinske sentre i USA viste at over halvparten lot være å rapportere om nålestikkskader som omfattet pasienter med mulig infeksjon med HIV, hepatitt og andre alvorlige infeksjoner. Forfatterne av rapporten (1) utgitt i The New England Journal of Medicine sier at de fleste kirurgistudentene i undersøkelsen ikke forsto viktigheten av rask rapportering av nålestikktilfeller og klaget over at rapporteringen tok for lang tid, og at den forstyrret dem i arbeidet. Det faktum at så mange studenter ikke forstår hvor viktig det er å rapportere nålestikkeksponering i tide for å beskytte seg selv mot alvorlige medisinske konsekvenser, understreker tydelig hvor omfattende dette problemet er, og behovet for at sykehusene utvikler systemer som tar dette opp, sier medforfatter Mark S. Sulkowski, M.D., ved avdeling for smittsomme sykdommer på Johns Hopkins University, Baltimore, Maryland. Hovedforfatter Dr Martin Makary, kirurg ved The Johns Hopkins Hospital, sier at kirurgistudentene må ta mer ansvar, men at det også er opp til sykehusene å treffe umiddelbare tiltak for å forbedre sikkerheten og omsorgen for helsearbeidere for å redusere spredningen av HIV- og hepatittinfeksjon. Skader kan reduseres Dr Makary sier at antallet skader kan reduseres kraftig hvis sykehusene øker bruken av sykepleiere og legeassistenter for å redusere kirurgenes arbeidsbelastning og innfører kirurgiske teknikker uten bruk av skarpe instrumenter, f.eks. elektriske skalpeller, klips og lim. 20 % av alle generelle kirurgiske operasjoner kunne vært utført uten bruk av skarpe instrumenter, sier han. Det er også større sjanse for at legestudentene ville rapportere om eksponering hvis sykehusene brukte faste og enkle rapporteringsmekanismer, som interne rapporttelefoner og responsteam, rutinemessige kontroller (f.eks. postoperative sjekklister som overvåker eksponeringen), og kollegaopplæring for å skape en lokal kultur som oppmuntrer til å si fra. Vi vet også at mange kirurgistudenter er motvillige mot rapportering fordi opplæringskulturen gir inntrykk av at nålestikk hører med i jobben og

5 at rapportering kan gi lavere anseelse blant kolleger, sier Dr. Makary. Undersøkelsen viste at 99 prosent av kirurgene som er under opplæring ble utsatt for i gjennomsnitt åtte nålestikkskader i sine første fem år. Av disse kirurgene var det bare 49 prosent som rapporterte om skadene. Av de som rapporterte om skader, hadde 53 prosent opplevd en skade som omfattet en pasient med tidligere bruk av intravenøse legemidler og/eller som var infisert med HIV, hepatitt B (HBV) eller hepatitt C (HCV). Vi innså ikke hvor stor risiko helsearbeiderne utsettes for en risiko som kan forhindres, sier Dr. Makary, en kirurg som studerer medisinske feil og kvalitet på helsearbeid. Han la til at forbedrede teknikker som reduserer antallet nålestikk, og rask behandling for de som skades, nesten kunne eliminere risikoen for å smittes med sykdom. Makary sier at 57 prosent av kirurgene rapporterte om at hovedårsaken til skaden var at de følte seg stresset. Han la til at mange kirurger ikke rapporterte om skaden fordi det tok for mye tid, og 28 prosent sa at det ikke var noe poeng i å rapportere. Fordelene ved tidlig rapportering I henhold til Dr Sulkowski kan tidlig rapportering og behandling med virusdrepende midler forhindre utvikling av infeksjon hos de som er eksponert for HIV og HBV, og kan utrydde virus hos over 90 prosent av de som har akutt HCV-infeksjon. Forfatterne av undersøkelsen anslår at til nålestikk og andre perkutane skader rapporteres årlig blant helsearbeidere i USA. Disse skadene kan føre til betydelige helsemessige følger og psykologisk belastning for både helsearbeiderne og deres nærmeste. Kirurger under opplæring har spesielt høy risiko for nålestikkskader. Resultatene av undersøkelsen viste at det gjennomsnittlige antallet nålestikkskader under opplæring økte i takt med antallet studieår, fra et gjennomsnitt på 1,5 skader per lege per år i det første året til 7,7 i det femte året av studiene. Innen siste studieår hadde 99 % av kandidatene opplevd nålestikkskade. For 53 % hadde skaden omfattet en høyrisikopasient. Av de nyligste skadene ble 297 av 578 (51 %) ikke rapportert til en personalfunksjon. 15 av 91 skader som omfattet høyrisikopasienter (16 %), ble ikke rapportert. Mangel på tid var den vanligste årsaken som ble oppgitt til at skader ikke ble rapportert, blant 126 av de 297 respondentene (42 %). Hvorfor skadene ikke rapporteres Det ble oppgitt informasjon om de nyligste nålestikkskadene fra 576 av 580 respondenter. Av disse skadene rapporterte 384 av 577 respondenter (67 %) at skaden var selvpåført, 467 av 576 (81 %) rapporterte skade av hel nål, 415 av 578 (72 %) rapporterte at skaden oppsto i operasjonsstuen, og 301 av 578 (52 %) rapporterte at den oppsto under suturering. Følelsen av å være stresset ble identifisert av 327 respondenter (57 %) som årsaken til skaden, mens 114 (20 %) mente at skaden ikke kunne vært forhindret. 90 % av respondentene identifiserte én enkelt årsak til skaden. Til sammen 297 respondenter (51 %) rapporterte ikke om skaden til en personalfunksjon. Av 91 nylige nålestikkskader som omfattet høyrisikopasienter, ble 15 (16 %) ikke rapportert. Av 297 respondenter oppga 126 (42 %) det tar for mye tid og 84 (28 %) ingen nytte i å rapportere som årsaken til at skaden ikke rapporteres. Av de nyligste nålestikkskadene som ikke ble rapportert, var 155 kjent for andre: behandlende lege var klar over 79 av disse tilfellene (51 %), mens en partner eller signifikant annen person kun var klar over det i 20 tilfeller (13 %). Da 661 respondenter ble spurt hvilke blodbårne patogener de fryktet mest, oppgav 355 (54 %) HCV, 284 (43 %) oppgav HIV og 22 (3 %) oppgav HBV. De seks faktorene som var mest fremtredende for å ikke rapportere en nålestikkskade, var: menn (P=0,03), omfattet ikke en høyrisikopasient (P<0,001), oppsto i operasjonsstuen (P=0,008), andre personers manglende kjennskap til skaden (P<0,001) og totalt antall nålestikkskader under opplæring (P=0,002) Forfatterne konkluderte med at nålestikkskader utgjør en signifikant yrkesriksiko for kirurgistudenter. Vi fant at så godt som alle kirurgikandidater (99 %) hadde opplevd en nålestikkskade innen siste 5

6 6 opplæringsår. I tillegg ble mange skader (51 % av skadene som ble vurdert generelt, inkludert 16 % av de som omfattet høyrisikopasienter) ikke rapportert til en personaltjeneste. Det ble også observert at et stort antall skader tidligere var forbundet med mindre sannsynlighet for at skaden ble rapportert, og forfatterne mener at det er mulig at studentene blir mer likegyldige for hvert tilfelle eller kan føle seg brydd over å rapportere det. Når det gjelder forebygging, ble det registrert at strategier som bruk av metoder uten skarpe instrumenter til utlevering og overlevering av instrumenter og nåler, en sikker sone i operasjonsområdet og innovative kirurgiske teknikker, som kirurgi uten skarpe instrumenter (ved bruk av andre alternativer der mulig) og bruk av butte nåler er forbundet med redusert skaderisiko. Forfatterne tilføyde at doble hansker kan redusere risikoen for blodkontaminasjon med en faktor på 7 til 8, men studier viser fortsatt at relativt få kirurger bruker doble hansker rutinemessig. Funn fra andre studier Andre forskere i USA (2) har funnet lav rapportforekomst for nålestikkskader (30 %), selv i tilfeller der det var høy sannsynlighet for at pasienten var HIVinfisert. Mary Blegen fra sykepleierstudiet ved University of Colorado Health Sciences Centre, Denver, USA overvåket (3) over sykepleiere ved 25 sykehus. Over halvparten (52 %) av nålestikkskadene ble ikke rapportert. Det samme gjaldt 78 % av eksponeringer for andre kroppsvæsker. En anonym undersøkelse (4) av 549 helsearbeidere i USA (leger, tannleger, registrerte sykepleiere, hjelpepleiere, pleieassistenter og operasjonsteknikere) viste at 30 % hadde vært skadet og hadde rapportert alle skader, og 26 % hadde ikke rapportert alle skader. Årsakene til manglende rapportering omfattet nålestikk med sterile/rene nåler (39 %), liten eller ingen oppfatning av risiko for den ansatte (26 %), for travel (9 %) og misfornøydhet med oppfølgingsprosessene (8 %). I en konfidensiell undersøkelse ved et sentralsykehus i Storbritannia (5) ble 300 helsearbeidere spurt om sine personlige erfaringer med nålestikkskader, og sine holdninger til rapportering. 279 personer svarte. Av disse hadde 38 % opplevd minst ett nålestikk (gjennomsnitt 1,8) i det siste året, og 74 % hadde opplevd en slik skade i løpet av karrieren sin (gjennomsnitt 3,0). Selv om 80 % av respondentene var klar over at slike tilfeller skal meldes inn, hadde bare 51 % av de rammede rapportert om alle nålestikkskader. Det var mindre sannsynlighet for at leger rapporterte om skader enn sykepleiere, på tross av at disse hadde større forekomst av skader. Forfatterne av denne britiske undersøkelsen hevder at deres resultater er enda et bevis på kulturen med stillhet rundt nålestikkskader. Ved en undersøkelse blant intensivleger, intensivsykepleiere og medisinteknikere ved intensivavdelinger fant, Tandberg et al (6) (University of New Mexico School of Medicine) at kun 35 % av eksponeringer for kontaminerte skarpe instrumenter ble rapportert formelt. Legene rapporterte kun om ett av åtte tilfeller av skader sammenlignet med medisinske teknikere og sykepleiere, som rapporterte om to tredeler av tilfellene. Oppfatning av risiko, yrke, år i yrket og bekymring om for mye papirarbeid var de største prediktorene for lav rapporteringsfrekvens. En studie av eksponering for blod og kroppsvæsker blant sykepleiere som ikke var sykehusbaser-

7 te, utført av Gershon og kolleger (7) fant at frekvensen av perkutane skader var 13,8 per 100 personår. Underrapportering var vanlig. 49 % av alle skader ble aldri formelt rapportert, og 70 % fikk aldri behandling etter eksponering. De primære årsakene til å ikke rapportere omfattet: tidsnød, frykt og mangel på informasjon om rapportering. Tidspress, med følelse av ikke å ha tilstrekkelig tid til å rapportere nålestikkskader, ble også oppgitt i en undersøkelse utført ved et sykehus i Tel Aviv, Israel (8). Ved denne undersøkelsen ble det påvist at sykepleiere har den høyeste forekomsten av nålestikkskader, etterfulgt av hjelpepleiere og leger. Hjelpepleiere var de som hadde høyest rapporteringsfrekvens for slike skader, mens leger hadde lavest. Ved en spansk studie (9) fant Benítez Rodríguez et al også høy hyppighet av underrapportering av ulykker som omfattet perkutan eksponering. To hundre og femti sykehusarbeidere med høy risiko for eksponering, fra Puera del Mar universitetssykehus i Cádiz, Spania, deltok i en spørreundersøkelse. Uhellsfrekvensen var 12 per arbeidstimer. Leger var de hyppigste uhellsofrene (frekvens 22/ timer). Generell kirurgi og intensivtjenester hadde høyere frekvens enn andre avdelinger. Til sammen 66 % av uhellene ble ikke rapportert. Hovedprediktorene for underrapportering var lengre tid i yrket enn 19 år, arbeid innen kirurgi og oppfatning av at ulykker ikke medfører helserisiko. En studie av tyske helsearbeidere utført av Dr. Klaus Schmid, instituttet for yrkes-, sosial- og miljømedisin ved universitetet i Nürnberg, Tyskland, påviste at halvparten av alle nålestikk og andre mukokutane eksponeringer for kroppsvæsker ikke ble rapportert (gjennomsnittshyppigheten på underrapportering var omtrent 45 %). Prosentandelen av nålestikkskader var 29,5 % for medisinerstudenter, og 22,5 % for sykehusansatte. Yrkesmedisiner Dr Sandy Elder har gått gjennom all litteratur om skader forårsaket av skarpe instrumenter blant britiske helsearbeidere (10). Han regner med at bare 1 av 10 skader fra skarpe instrumenter rapporteres. Dr. Elder bemerket også at sikkerhetsutstyr trolig vil gi effektiv skadereduksjon, med 31 studier av effekten av sikkerhetsutstyr ved bruk av skarpe instrumenter som vist en skadereduksjon. De største reduksjonene ble oppnådd med stumpe suturnåler og sikkerhetskanyler. Et globalt problem? Disse problemene er ikke begrenset til Vesten. En større undersøkelse blant over leger, sykepleiere, teknisk personale og støttepersonale i Taiwan, Folkerepublikken Kina (11), viste at ni av ti nylig hadde opplevd skader fra skarpe gjenstander. Av disse skadene ble 82 % ikke rapportert. Medisinsk personale hadde den høyeste forekomsten av manglende rapportering (85 %). Selv om deltakerne i et forebyggingsprogram hadde en signifikant større sannsynlighet for å rapportere en skade sammenlignet med de som ikke deltok i programmet, var rapporteringsnivået ikke oppmuntrende i noen av gruppene (henholdsvis 21 % og 17 %). Hovedårsaken til å ikke rapportere var at skader fra skarpe instrumenter ble ansett som lav risiko (22 %), at gjenstanden som skadet dem, var ubrukt (34 %) og at de var for travle (15 %). Forfatterne antyder at rapporteringssystemene bør forenkles og opplæringen forbedres. Forsinkelser er også vanlig Selv der nålestikkskader rapporteres, kan det forekomme betydelige forsinkelser. Ved en studie blant helsearbeidere i intensivavdelinger og avdelinger for øyeblikkelig hjelp, fant Dr. Jeremy Johnston og kolleger (12), fra universitetssykehuset i North Durham, Storbritannia, at gjennomsnittstiden fra nålestikkskaden til ankomst for behandling var 1,4 t. for helsearbeidere og 22,6 t. for andre enn helsearbeidere. Dr. Johnston konkluderte: Det er en forsinkelse og mangel på umiddelbar håndtering av nålestikkskader for vurdering og behandling. Opplæring av intensivpersonale, andre helsearbeidere og allmennheten er nødvendig for å redusere tiden fra nålestikk til behandling og profylakse etter eksponering for nålestikk for effektiv administrering av nålestikkskader og forebygging av hepatitt og HIVserokonversjon. Høy skadekostnad På tross av mange studier som viser høy forekomst av nålestikk og andre ulykker relatert til skarpe instrumenter, ville helsearbeiderne helst foretrukket å unngå dem. Ved en interessant studie (13) vurderte Dr David Fisman fra Public Health Services Department, Ontario, Canada hvor mye helsearbeidere ville være villige til å betale for hypotetisk utstyr til skadeforebygging som ville ha forhindret deres siste skade. Gjennomsnittet som forsøkspersonene var villige til å betale for å unngå skade, var $850 (USA). Hvis beløpet ble justert for pasientrisikostatus (HIV og hepatitt C-virusstatus), og arbeid med ikke-samarbeidende pasient på skadetidspunkt, ble beløpet økt til $1270. Det høye gjennomsnittsbeløpet forsøkspersonene var villige til å betale for å unngå skader relatert til skarpe instrumenter, antyder at kostnaden av andre aspekter av skadene for helsearbeideren, som angst og ubehag, kan utligne kostnadene forbundet med medisinsk evaluering av disse skadene, konkluderer Dr. Fisman. 7

8 8 Manglende anerkjennelse av risikoen Hettiaratchy et al (14) overvåket juniorleger ved tre britiske sykehus. Av de 190 respondentene brukte hoveddelen sjeldent hansker ved veneseksjon, innsetting av intravenøse kanyler eller arteriell blodprøvetaking. Til fremgangsmåter som suturering av innsetting av sentralvenøse slanger eller torakostomislanger, ble hansker brukt av og til. Bare 17,5 % av nålestikkskadene ble rapportert. Kirurgene var mest utsatt for nålestikkskader, og var de som rapporterte dem sjeldnest. Forfatteren sier at den lave rapporteringsfrekvensen som ble påvist ved deres undersøkelse, kan ha alvorlige følger: Når spesielt juniorlegene ikke bruker hansker eller rapporterer nålestikkskader, utsetter de seg selv og pasientene for økt risiko for blodbårne, overførbare sykdommer. En undersøkelse utført av forskere ved Londons Royal Free Hospital Medical School, påviste at mange sykepleiere ikke anerkjenner risikoen for infeksjon på grunn av nålestikkskader (15). 290 sykepleiere deltok i undersøkelsen, som besto i utfylling av et spørreskjema. 193 responderte. 85 arbeidet i høyrisikoområder (intensivavdeling, hematologi, hemodialyse og neonatal kirurgi) og 48 arbeidet i lavrisikoområder (medisinske avdelinger, én ortopedisk og én ØNH-avdeling). Omtrent halvparten (49 %) av de som arbeidet i høyrisikoområder og 60 % av de som arbeidet i lavrisikoområder mente at nålestikkskade med en nål som var kontaminert med infisert blod, var en usannsynlig infeksjonskilde. Omtrent én av fem sykepleier fra begge grupper mente at infeksjon med et blodbåret virus etter nålestikkskade kontaminert med HIV-infisert blod var svært usannsynlig. Forfatterne mener at sykepleiere kunne hatt fordel av mer opplæring om infeksjoner fra blodbårne viruser. Opplæring er nødvendig Dr Adam Stein og kolleger fra universitetet i Birmingham, Storbritannia, mente også at det er et presserende behov for mer opplæring av medisinsk personal (16). De undersøkte kunnskapene om infeksjonskontroll blant leger og sykepleier ved tre universitetssykehus. Den generelle kunnskapen om risikoen ved overføring av blodbåret virus fra en infisert pasient etter nålestikkskade, var lav. Leger og sykepleiere hadde en signifikant forskjell i holdningen til og rapportert overholdelse av håndvask før og etter pasientkontakt og bruk av hansker ved blodprøvetaking. Legene nedtonet konsekvent betyningen av disse prosedyrene, og rapporterte lav overholdelse av disse. Det var også større sannsynlighet for at leger satte hetten på brukte nåler igjen manuelt, enn sykepleiere. 37 % av respondentene rapporterte om at de hadde hatt nålestikkskade med brukt nål. Det var større sannsynlighet for skade hos leger enn sykepleiere. 28 % av legene hadde ikke rapportert om sine nålestikk. Fungerer opplæring? Ved en studie over 5 år av nålestikkskader fant Haiduyen et al. at skadene kunne reduseres signifikant ved kommunikasjon, opplæring og egnet plassering av beholdere for skarpe gjenstander (17). Forskerne fra California studerte et distrikts- og universitetssykehus med 588 senger. Utplassering av flere nålebeholdere og omfattende opplæringsprogrammer har mer enn halvert det samlede antallet nålestikkskader over en fireårsperiode. Initiativer under utvikling i andre land Kjennskapen til underrapporteringen av nålestikkuhell og den tilknyttede risikoen ved slike uhell i Storbritannia førte til en regjeringsrapport i 2003 (18). Rapporten fastsetter antallet skader fra nålestikk og skarpe instrumenter til rapporterte tilfeller per år (og minst like mange urapporterte), noe som utgjør 17 % av uhellene de ansatte i det offentlige helsevesenet (NHS) utsettes for. Rapporten sier at skader fra nålestikk og skarpe instrumenter kan ha voldsomme effekter for de aktuelle ansatte. På tidspunktet rapporten ble utarbeidet, hadde minst fire britiske helsearbeidere dødd etter HIV-infeksjon relatert til arbeidet, og det britiske helsevernet hadde mottatt rapporter om ni helsearbeidere som var infisert med HCV på grunn av eksponering i forbindelse med arbeidet. Rapportene advarer helseansette om at de må treffe flere tiltak for å forhindre nålestikk, inkludert: risikovurdering, risikoadministrasjon, opplæring og mer utbredt bruk av medisinsk utstyr som har beskyttelsesmekanismer for skarpe deler. Dersom ikke slike trinn treffes, kan det oppstå betydelige juridiske utgifter og erstatningsutbetalinger til skadet personale.

9 Omtrent samtidig som National Audit Office utarbeidet sin rapport, ble et annet stort prosjekt igangsatt ved UK Royal College of Nursing (RCN), som gjennomførte en nasjonal studie (19) om forekomsten av og årsaken til skader fra nålestikk og skarpe instrumenter. RCNs kampanje Be Sharp Be Safe var rettet mot den stille epidemien av skader fra nålestikk og skarpe instrumenter blant sykepleiere. Som en del av denne kampanjen samlet RCN inn nasjonale data om skader fra skarpe instrumenter ved bruk av programvarepakken EPINet ( Resultatene viste at det vanligste skadescenariet var sykepleiere som injiserte i pasientens rom eller avdelingsområdet. Dårlig avhendingspraksis og uhell i forbindelse med å sette hette på nåler igjen ble registrert som en kontinuerlig skadeårsak. Et bekymringsverdig funn var at 60 % av de skadede ikke var de opprinnelige brukerne av det skarpe instrumentet som forårsaket skaden. Engangssprøyter og -nåler var involvert i 26 % av de registrerte tilfellene. Suturnåler, den nest største gruppen, var ansvarlige for 9 % av de registrerte skadene. En omfattende liste over skarpe instrumenter ble registrert som skadeårsaker, blant annet skalpeller, ampuller, pinner, barberhøvler, bensplinter og klemmer. Det var mange skader relatert til dårlig praksis. Noen ganger hadde skarpe instrumenter blitt lagt på, lagt i nærheten av eller stukket ut av beholderen. Skader relatert til utilstrekkelig avhending ble forårsaket av skarpe instrumenter funnet på gulvet, serveringsbrett eller puter, eller viklet inn i f.eks. tepper, mopper, avhendede hanskepakker eller bomullsdotter. Generelt sett bekreftet RCN-studien at mange registrerte skader oppstår fordi personalet ikke følger god praksis, spesielt i forhold til avhending av skarpe instrumenter, og at antallet av disse skadene kunne vært redusert gjennom endringer i arbeidsmønsteret. Sammendrag Studier i mange land fortsetter å påpeke problemet med høy forekomst av nålestikkskader, og at mange forblir urapporterte. Enkle trinn kan iverksettes for å redusere det årlige antallet nålestikk, men en forutsetning er at en sørger for at alle nålestikkskader og forholdene rundt registreres raskt og nøyaktig. Som rapporten fra britiske National Audit Office nevner, sikrer rask rapportering egnet administrasjon som kan redusere risikoen for overføring av blodbårne viruser og muliggjøre egnet veiledning av skadet personale. Rask rapportering dokumenterer også tilfellet og forholdene rundt, og brukes ved senere krav om erstatning for yrkesskade eller infeksjon. Det gir også enklere overvåking, slik at analyse av samlede data kan brukes til å treffe tiltak for å redusere risikoen for ytterligere eksponeringer. Opplæring av personalet bør omfatte risikoen forbundet med eksponering for blod og kroppsvæsker, riktig bruk og avhending av skarpe instrumenter og bruk av medisinsk utstyr med beskyttelsesmekanismer for skarpe deler.av sykehusets arbeidsgiveransvar, og mener at innkjøperne må lytte til andre som har erfaring når det gjelder hvilke typer utstyr som man skal satse på. Jeg mener det er et klart arbeidsgiveransvar å sørge for at vi som jobber her får tilgang til det beste som finnes på markedet. Bruker vi utstyr som ikke er godt nok dokumentert, ligger ansvaret for at feil oppstår på arbeidsgiver. Vi skal kun bruke utstyr hvor produktene har godkjent dokumentasjon. Alle som jobber på Rikshospitalet skal ha kunnskap om hvilke rutiner som gjelder under operasjoner. For ledelsen blir det viktig å sørge for at dette blir kommunisert godt nok til alle ansatte, påpeker Line. Referenser: 1. Makary MA et al, Needlestick injuries among surgeons in training. New England Journal of Medicine 2007; 356(26) Mangione CM et al., Occupational exposure to HIV: frequency and rates of underreporting of percutaneous and mucocutaneous exposures by medical housestaff. Am J Med. 1991;90(1) Blegen MA et al Patient and staff safety: voluntary reporting. Am J Med Qual 2004;19(2) Haiduven DJ et al A survey of percutaneous/mucocutaneous injury reporting in a public teaching hospital. J Hosp Infect 1999 feb.; 41(2): Elmiyeh B etl al., Needle-stick injuries in the National Health Service: a culture of silence. J R Soc Med sep.; 97(9): Tandberg D et al., Under-reporting of contaminated needlestick injuries in emergency health care workers. Ann Emerg Med. 1991;20(1) Gershon RR et al. Non-hospital based registered nurses and the risk of bloodborne pathogen exposure. Ind Health. 2007;45(5) Tabak N et al.the health beliefs of hospital staff and the reporting of needlestick injury. J Clin Nurs 2006;15(10) Benítez Rodríguez E et al.,under-reporting of percutaneous exposure accidents in a teaching hospital in Spain. Clin Perform Qual Health Care 1999;7(2) Elder A, Paterson C, Occupational Medicine, Sharps injuries in UK health care: a review of injury rates, viral transmission and potential efficacy of safety devices Dec;56(8): Shiao JS et al. Prevalence of nonreporting behavior of sharps injuries in Taiwanese health care workers. Am J Infect Control 1999 Jun;27(3): Johnston JJ, O Conor E. Needlestick injuries, management and education: a role for emergency medicine? Eur J Emerg Med. 2005;12(1) Fisman DN Willingness to pay to avoid sharps-related injuries: a study in injured health care workers. Am J Infect Control 2002:30(5) Hettiaratchy S et a., Glove usage and reporting of needlestick injuries by junior hospital medical staff. Ann Royal Coll Surg England. 1998;80(6) Leliopoulou C et al. Nurses failure to appreciate the risks of infection due to needle stick accidents: a hospital based survey. J Hosp Infect. 1999;42(1) Stein AD et al. A survey of doctors' and nurses' knowledge, attitudes and compliance with infection control guidelines in Birmingham teaching hospitals. J Hosp Infection 2003;54(1) Haiduyen DJ. A five-year study of needlestick injuries: significant reduction associated with communication, education, and convenient placement of sharps containers. Infect Control Hosp Epidemiol. 1992;13(5) A safer place to work improving the management of health and safety risks to staff in NHS trusts. UK National Audit Office (NAO) Watterson L. Monitoring sharps injuries: EPINet surveillance results. Nursing Standard 2004;19(3):33-8 9

10 10 Det er en økende oppmerksomhet og lydhørhet rundt forebygging av stikkskader ikke minst som følge av risikoen for HIV-smitte. Men det tar lang tid, og problemet er ikke prioritert like høyt på alle danske sykehus. Det har ellers svært god signalverdi hvis sykehuset viser at det aktivt prioriterer forebygging, f.eks. ved å undervise nyansatte i sikre arbeidsprosedyrer. Det sier Suzanne Lunding, overlege, Infektionsmedicinsk Klinik, Helsingør Sygehus og legefaglig ansvarlig for hjemmesiden Stikboksen, som ble etablert i februar 2004 av Branchearbejdsmiljørådet, Social & Sundhed. Se påfølgende artikkel: treff på et halvt år. Sykehusene burde i høyere grad prioritere å vaksinere helsepersonale med en vesentlig risiko for stikkuhell og smitte mot hepatitt B. Sykehusene og sikkerhetsorganisasjonene bør generelt føre en mer aktiv politikk for å forebygge stikkuhell og annen eksponering for blod. Forebygging av blodsmitte inkluderer sikre arbeidsprosedyrer, bruk av hansker og doble hansker ved operasjon, masker og annet personlig verneutstyr samt bruk av sikrere instrumenter. Den samlede risikoen for smitte ved stikkskadeuhell er ikke så stor; men følgene er nokså alvorlige hvis smitte forekommer. Suzanne Lunding, overlege, Infektionsmedicinsk Klinik, Helsingør Sygehus Forebygging av stikkuhell: Sikrere verneutstyr, prosedyrer og instrumenter AV LINE SIERT, JOURNALIST Uhellet følger nålen. Likevel er det ikke alltid faggruppen med flest uhell som er mest bekymret og bevisst om smitterisiko. Og det er stor forskjell blant faggruppene når det gjelder hvor hyppig stikkuhell og annen eksponering for blod anmeldes. Lav smitterisiko men alvorlige konsekvenser personer i året kommer til øyeblikkelig medisinsk behandling, PEP, i Danmark etter stikkskadeuhell med eksponering for HIV-infisert blod. PEP posteksposisjonell profylakse er en behandling med HIV-medisin, som anses å nedsette risikoen for smitte med HIV betydelig. Ingen danske sykehusansatte er sikkert HIV-smittet på denne måten. Men ventetiden fra stikkskadeuhellet skjer til en endelig kan avkrefte HIV-smitte, kan være svært ubehagelig. Og bivirkninger av behandlingen med HIV-medisinen som gis umiddelbart, er hyppige. På verdensbasis er helsearbeidere med sikkerhet eller overveiende sannsynlighet HIV-smittet i forbindelse med arbeidet. Smitteoverføring er derfor ekstremt sjeldent, men eksisterer. Risikoen for smitte med HIV etter et stikkuhell med eksponering for sikkert HIVpositivt blod, er i gjennomsnitt 0,3 %. (1) Smitterisikoen ved hepatitt B-infisert blod er vurdert til 5 40 %. Det anmeldes årlig under fem tilfeller av yrkesbetinget smitte med hepatitt B. En undersøkelse blant helsepersonale generelt viser likevel ingen økt forekomst. (2) Og smitterisikoen ved hepatitt C-infisert blod er vurdert til opptil 5 %. Det er enkelte tilfeller av overført smitte med hepatitt C, men heller ikke her er det påvist økt forekomst blant helsepersonale generelt. (2) Det antas at ca. 3 promille av den danske befolkningen har kronisk hepatitt B, og 3 promille kronisk hepatitt C. (3) Sundhedsstyrelsen (det danske helserådet) anbefaler forebyggende vaksinasjon mot hepatitt til bl.a. leger, bioanalytikere og annet helsepersonale med vesentlig risiko for smitteoverføring og stikkuhell. Jeg ser gjerne at dette også omfatter medisinstudenter, sier Suzanne Lunding. Anbefalingen er

11 likevel ikke det samme som at det rent faktisk vaksineres generelt forebyggende, men det vaksineres rutinemessig mot hepatitt ved stikkuhell. Flere kanylespann et suksesskriterium Den økte lydhørheten rundt og oppmerksomheten på forebygging av stikkuhell kan f.eks. måles ved at antallet kanylespann har økt, sier Suzanne Lunding. Men vi kjenner ikke det nøyaktige antallet stikkuhell. En stikkskade bør anmeldes til sikkerhetsorganisasjonen, og man bør følge opp med blodprøveundersøkelser, typisk i skadestuen eller et ambulatorium. Men en rekke undersøkelser blant forskjellige faggrupper viser store forskjeller innen hvor hyppig stikkuhell blir anmeldt. Blant leger viser undersøkelser (4,5) at kun 3 % blir anmeldt, mens andre undersøkelser (6 m.fl.) har vist 42 % blant sykepleiere, 26 % blant bioanalytikere og helt opp til 59 % blant medisinstudenter. Årsaken som angis til at stikkskadeuhell ikke anmeldes, er at det tar for lang tid eller at en ikke anser det viktig. Og så spiller pasientens sykdomsstatus naturligvis også en avgjørende rolle. Legene er avgjort de som er minst bekymret, og mange ser det som en uunngåelig del av hverdagen. Det høye tallet anmeldelser blant medisinstudentene tyder likevel på at denne tendensen kan være i ferd med å snu. Det er ikke nøyaktig vurdert hva en stikkskade koster. Men kun blodprøver, tapt arbeidstid, vaksinasjon m.v. koster flere tusen kroner, og hvis det er behov for medisin til forebygging av HIV-smitte, er prisen over kroner. Forebygging på mange fronter Den beste måten å unngå og forebygge stikkskader er en grunnleggende innføring av sikrere prosedyrer, verneutstyr og instrumenter, sier Suzanne Lunding. Det kan være bruk av sikkerhetskanyler, f.eks. mer stumpe kanyler, som markant vil kunne endre stikkskadebildet. Sikkerhetsinstrumenter er svært utbredt i f.eks. USA, men de har ikke slått helt an i Danmark. Risikoen for blodbåren smitte kan også nedsettes ved bruk av doble hansker ved alle prosedyrer med stor risiko for hanskepunksjon, f.eks. under operasjoner. Dette anbefales på hjemmesiden under avsnittet om personlig verneutstyr. Hvor ofte det brukes doble hansker, eller såkalte indikatorhansker, vet vi ikke nøyaktig. Det er likevel mitt inntrykk at dobbelthansker er rutine ved de fleste operasjoner i dag, og jeg vil absolutt anbefale konsekvent bruk av doble hansker ved kirurgiske inngrep. Forebygging er også et spørsmål om sikrere arbeidsmetoder. Det kan være innføring av en nøytral sone under operasjonen, hvor en ikke rekker instrumentene til hverandre, men legger dem et sikkert sted og henter dem derfra. Eller no touch -metoden, hvor en ikke tar instrumentene med fingrene, men med en pinsett. Samtidig er det viktig å sikre et godt overblikk over operasjonsfeltet, å ha så få fingre som mulig i feltet og å ha skjerpet oppmerksomhet på hva andre gjør. Og oppmerksomheten skal også opprettholdes utenfor operasjonsstuen, slik at de spisse instrumentene går direkte fra pasient til kanylespann uten opphold underveis. Det forebyggende arbeidet pågår løpende. Det er hele tiden lokale sikkerhetsorganisasjoner som setter emnet på dagsordenen, og i Nord-Sjælland har vi økt fokus på problemet nettopp nå. Nye undersøkelser etterlyses Det er likevel ingen helt nye undersøkelser som viser problemets omfang. En del av det statistiske materialet baserer seg på en undersøkelse Suzanne Lunding (den gang Suzanne Nelsing) m.fl. gjennomførte i 1993, blant annet offentliggjort i Ugeskrift for Læger (7). Undersøkelsen viste at leger i gjennomsnitt utsettes for tre stikkuhell i året, mens tilsvarende tall for organkirurger er 8,5 stikkuhell. Andre undersøkelser har vist en årlig forekomst av stikkuhell på 0,24 hos bioanalytikere og 0,16 hos sykepleiere (1). Det er likevel vanskelig å sammenligne tallene direkte. Vi vet dessverre ikke så mye om hvorvidt antallet stikkuhell er stigende, fallende eller stagnert, fordi rapporteringen av uhell er mangelfull. Det ville vært spennende å foreta en ny, utvidet undersøkelse som kunne gi et nøyaktig bilde av situasjonen i dag og danne bakgrunn for en mer målrettet innsats innen det forebyggende arbeidet, sier Suzanne Lunding. Referenser: Fisker N, Mygind LH, Krarup HB, Licht D, Georgsen J, Christensen PB. Blood Borne Viral infections among Danish health care workers frequent blood exposure but low prevalence of infection. Eur J Epidemiol. 2004; 19: Vejledning om forebyggelse mod viral hepatitis. Sundhedsstyrelsen, juni Nelsing S, Nielsen TL, Brønnum-Hansen H et al. Erhvervsbetinget blodeksposition blandt danske læger. Ugeskrift for læger 1997; 159: Nelsing S,Nielsen TL,Nielsen JO.Underrapportering og opfølgning af blodeksposition blandt danske læger. Ugeskrift for læger 1997; 159: Rapport over stik/skæreuheld/løfteskader på en række centralsygehuse i Danmark. Arbejdsmiljøsekretariatet,Vejle Sygehus, oktober M.fl. 7. Nelsing S, Nielsen TL, Nielsen JO. Erhvervsbetinget blodeksposition blandt infektionsmedicinsk sundhedspersonale. Hyppighed og anmeldelse. Ugeskr læger 1993; 155: M. fl. 11

12 treff på et halvt år AV LINE SIERT, JOURNALIST I perioden fra 12. juni 2007 til 31. desember 2007 ble besøkt ganger. Og fra 1. januar 2008 til 16. februar 2008, hadde siden 682 treff. Det sier noe om at behovet for å oppdatere kunnskapene sine i høy grad er til stede. Stikboksen ble etablert i februar 2004 av Branchearbejdsmiljørådet, Social & Sundhed i Danmark. Alle hadde den erfaringen at det skjedde for mange uhell, sier Suzanne Lunding. Og det var et stigende ønske om å gjøre noe merkbart med det. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe under Branchearbejdsmiljørådet med representanter fra både arbeidsgivere og ansatte, og jeg ble bedt om å være legefaglig ansvarlig for siden. Det innebærer at jeg løpende oppdaterer hvis det for eksempel kommer nye retningslinjer eller nye, danske, relevante studier. Stikboksen gjennomgikk en kvalitetssjekk i desember 2005, der siden ble kommunikasjonsfaglig og legefaglig vurdert ytterst positivt fra begge synsvinkler. Stikboksen henvender seg primært til sikkerhetsrepresentanter, ledere og sikkerhetsledere på sykehusene, men er i høy grad også relevant for annet sykehuspersonale som arbeider med forebygging, samt innenfor andre sektorer, f.eks. hele pleiesektoren. Ansvarlige for hjemmesiden er: Bente Deichmann, konsulent, ansvarlig for innhold og administrasjon Suzanne Lunding, overlege, Helsingør Sygehus, Danmark, legefaglig ansvarlig Lene Junker, hygienesykepleier, Rigshospitalet, København, Danmark, sykepleiefaglig ansvarlig

13 Positiv endring Jeg føler at det har skjedd mye positivt det siste året når det gjelder når det gjelder å unngå smitte under operasjoner. Kirurg Torgeir Søvik mener at det har skjedd mye positivt når det gjelder å unngå blodsmitte. Nå bruker de fleste kirurgene på hans avdeling doble hansker med indikator til alle store inngrep. TEKST OG FOTO: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Torgeir Søvik er kirurg på Aker universitetssykehus, og han mener at de har blitt mye flinkere til å bruke hansker under operasjoner for å unngå blodsmitte. Store inngrep Selv har han jobbet som assistentlege på gastroenterologisk avdeling i fire år. Sammen med 12 overleger og seks andre assistentleger utfører de blant annet brokkog galleoperasjoner, colonrektal- og kreftkirurgi. Jeg opplever at det har skjedd store endringer når det gjelder hanskebruk i vår avdeling det siste året. Nå bruker de fleste alltid doble hansker med indikatorsystem til alle store inngrep. Opplæring i disse får vi på operasjonssalen, forteller han. Yngre leger Søvik mener at spesielt de yngre legene på sykehuset er opptatt av å unngå blodsmitte, og at de diskuterer problemet seg imellom. Hanskebruk har vært et tema de siste årene. Forskjellige typer hansker har vært prøvd ut, og jeg synes sikre hansker med indikatorsystem er viktig, forteller han. Selv stikker han seg sjelden under operasjoner, men tror at smittevern og smittevernutstyr er noe alle på Aker universitetssykehus burde være mer opptatt av. Forbedringspotensial Når det gjelder å unngå smitte har sikkert alle her et forbedringspotensial. Vi som er kirurger burde kanskje bli flinkere til også å bruke vernebriller under operasjoner. Vi har jo blitt mye flinkere når det gjelder å bruke doble hansker nå, men kan selvfølgelig bli smittet hvis vi får blod i øynene, påpeker han. Aker universitetssykehus har også kvittet seg med såpevask; nå må alle vaske seg med spritdesinfeksjon før operasjoner. Operasjonssykepleierne ønsket at man skulle kjøpe inn doble hansker fordi de mente at det ga større sikkerhet. Elisabeth Skjønsfjell jobber på Aker universitetssykehus. Hun forteller at alle operasjonssykepleierne på hennes avdeling foretrakk doble hansker med indikator da de fikk ulike hansketyper til utprøving. Opptatt av sikkerhet TEKST OG FOTO: ELLENOR MATHISEN, JOURNALIST Elisabeth Skjønsfjell har jobbet som operasjonssykepleier på Aker universitetssykehus i 12 år. I dag er hun på ortopedisk avdeling, og forteller at operasjonssykepleierne er svært opptatt av å unngå smitte. Under en operasjon gikk det hull på hansken min. Pasienten var narkoman, og jeg måtte ta en rekke prøver etterpå for å sjekke at jeg ikke var blitt smittet. Heldigvis gikk det bra, men nå bruker jeg alltid doble hansker under større operasjoner. Passer på På hennes avdeling fikk de for en tid tilbake en rekke ulike hansketyper til utprøving. Valget falt på doble hansker med indikator. Hun forteller at alle operasjonssykepleierne ønsket disse hanskene fordi de følte at de ga dem større sikkerhet. Hvis jeg under en operasjon ser at det har gått hull på hansken til en kirurg, sier jeg straks ifra slik at han må skifte den. Det øker sikkerheten for både kirurgen og for pasienten, mener hun. Kan bli dyrt Alle ortoped-kirurgene på Aker universitetssykehus bruker doble hansker under større inngrep. Men Elisabeth Skjønsfjell sier at det virker som om det er de yngre legene som er mest opptatt av sikkerhet for å unngå blodsmitte. Heldigvis er det sjelden at pasienter får infeksjoner etter en operasjon. Men hvis det skjer, blir det jo veldig kostbart for sykehuset som da må foreta en reoperasjon. Det er i slike situasjoner at man forstår at det lønner seg å satse på kvalitet. Jeg føler meg i alle fall naken hvis jeg ikke bruker doble hansker. 13

14 14 Mölnlycke Health Care Scientific Award Winner 2007 og Mölnlycke Health Care Experience Point EORNA European Operating Room Nurses Association. MÖLNLYCKE HEALTH CARE SCIENTIFIC AWARD WINNER 2007 Vinner av Mölnlycke Health Care 2007 Lærer i sykepleie og seniorforeleser Teija-Kaisa Liljeblad fra Finnland er årets vinner av Mölnlycke Health Cares forskningspris. Den vil gjøre det mulig for henne å utarbeide en studie som evaluerer og analyserer hvordan stressende situasjoner i det preoperative miljøet kan reduseres. Jeg er glad for å ha fått denne prisen, sier Teija- Kaisa, 48, som underviser i preoperativ sykepleie på Laurea universitet for anvendt forskning i Tikkurila, Finland, og er også en erfaren operasjonssykepleier med over 25 års erfaring som sykepleier. Takket være prisen på kan Teija-Kajsa fullføre en kvalitativ undersøkelse som omfatter analyse av erfaringene fra 31 operasjonssykepleiere hun har intervjuet. Dataene ble samlet inn ved hjelp av en assistert minneteknikk, mens de så på et videoopptak av en operasjon de deltok i, slik at de fikk hjelp til å identifisere best praksis. Studien fokuserer på følgende hovedområder som er viktige for preoperativ aseptisk praksis: klargjøring av personale og pasienter før operasjoner, leveranse og bruk av produkter og utstyr, hygiene og helseforhold på sykehuset, aseptisk operasjonspraksis og aseptiske teknikker som sikrer et sterilt miljø. Videoopptakene ble gjort under brystoperasjoner ved Peijas sykehus og Helsinki universitetssykehus og evaluerte den aseptiske praksisen til alle operasjonssykepleiere. Teija-Kaisa innså at dette var en mulighet til å gå dypere inn i de stressrelaterte preoperative spørsmål, og utførte oppfølgingsintervjuer med 31 frivillige operasjonssykepleiere. Mens de så på opptakene, kunne sykepleierne ref- lektere rundt bestemmelser om aseptisk praksis, hva og hvem som var hovedstressfaktorene under operasjonen og hva som var effektene av disse. De reflekterte også over hvordan en kompetent sykepleier kan bidra til å redusere stressede situasjoner i operasjonsstuen. Teija-Kaisa vil nå fullføre den tidkrevende oppgaven det er å evaluere, analysere og presentere alle dataene fra intervjuene. Hvert intervju varte mellom én og tre timer. Resultatene blir analysert ved hjelp av en modell som identifiserer stress- og kompetansenivåer. Et av formålene med studien er å fastslå om det er forskjeller i hvordan stress håndteres i henhold til forskjellige kompetansenivåer. En pilotstudie basert på intervjudata fra syv sykepleiere er allerede utført, takket være støtte fra Helsinki universitetssykehus. Den har etablert en struktur for å presentere det samlede intervjuresultatet. For at studien skal være fullstendig, er det nødvendig at Teija-Kaisa inkluderer vurderingene av de ytterligere 24 intervjuene som kreves for å kunne forsikre Finsk lærer i sykepleie og seniorforeleser Teija-Kaisa Liljeblad, vinner av Mölnlycke Health Cares forskningspris Foto: Sami Perttilä.

15 studiens gyldighet for denne typen kvalitativ forskning. Fordi jeg har fått denne prisen, kan jeg nå ta permisjon fra stillingen min for å fullføre studien, sier hun. Jeg har brukt feriene mine til å arbeide med prosjektet, og for å være ærlig så er det ikke sikkert jeg kunne ha fullført det uten denne prisen. Teija-Kaisa anser stress i operasjonsstuen, som oppleves av alle medlemmene i lege- og sykepleierteamet, som en uunngåelig del av jobben. Forskningen skal hjelpe sykepleiere å håndtere stress på en mer positiv måte, til fordel for både pasienter og kolleger. Teija-Kaisa håper også at det vil øke respekten blant legene for det verdifulle bidraget operasjonssykepleierne kan gi. Teija-Kaisa er takknemlig overfor kollegene i SEORNA-konferansen (den svenske organisasjonen for operasjonssykepleiere) i Arlanda, Sverige, sist høst, som inspirerte henne til å studere saken nærmere og oppmuntret henne til å søke om årets forskningspris. Jeg vil også gjerne takke de 31 sykepleierne som deltok i studien. Uten deres deltakelse ville det aldri ha vært noen forskning, sier hun. Teija-Kaisas forskningsprogram er godkjent av etikkomiteen ved Helsinki universitetssykehus. Den komplette rapporten Operating Room Nurses: Reducing Stressful Situations in the Perioperative Environment blir presentert på 2009 EORNAkonferansen (European Operating Room Nurses Association) i København. MÖLNLYCKE HEALTH CARE EXPERIENCE POINT En studietur for å dele det beste innen best praksis For å forbedre sikkerheten og øke effektiviteten er det viktig at vi sikrer et trygt og støttende miljø i operasjonsstuen. Når du og kollegene dine deler personlige erfaringer og nasjonale rutiner blir arbeidsmiljøet sikrere og pasientsikkerheten bedre over hele Europa. Det er bakgrunnen for at EORNA (European Operating Room Nurses Association) og Mölnlycke Health Care har opprettet Mölnlycke Health Care Experience Point. Vi ønsker å tilby deg som er operasjonssykepleier og medlem av EORNA muligheten til å kvalifisere for en studietur der du inspireres og informeres, slik at du kan forbedre det perioperative miljøet gjennom å dele best praksis med dine kolleger i en uformell og inkluderende atmosfære, samtidig som det bygges opp et nettverk av europeiske kolleger. Vinn en plass og ta del i fremtiden Hvis du vinner en plass i Mölnlycke Health Care Experience Point, 2008 får du være med og diskutere sentrale spørsmål i moderne perioperativ tankegang. Du får bidra til å forme forbedringer innen yrket ditt. 12 vinnere fra 12 forskjellige EORNA-organisasjoner blir valgt av EORNAs vitenskapelige aktivitetsgruppe. Alt du trenger å gjøre, er å søke på: experience. Søknaden om studieturen må være mottatt innen 31. mai 2008, og vinnerne blir varslet innen 1. juli Mölnlycke Health Care Experience Point, 2008 gjennomføres mellom 21. og 23. oktober i Belgia. Foredragsholderne ved årets Experience Point blir spesialister og eksperter på sine felter, som kan både informere og inspirere til diskusjon i gruppen om emner som infeksjonskontroll, sikkerhet for operasjonspersonalet og effektivitet i operasjonsstuen. For å spre det du har lært som deltaker ytterligere, forventes du å legge frem en rapport om studieturen for din nasjonale organisasjon og også sender den inn til tidsskriftet for din nasjonale organisasjon. Husk! Hvis du vinner, vinner alle! Erfaringer fra Experience Point 2007 Dette har vært den mest profesjonelle og nyttige opplæringsøkten jeg har deltatt i på lenge! Nå har jeg fått ny innsikt. Vi trenger å øke kunnskapene blant operasjonssykepleiere til et tilsvarende nivå over hele Europa for å også forbedre synet på operasjonssykepleie som yrke. Ann-Sofie Silvennoinen, operasjonssykepleier, avdelingssykepleier Mehiläinen Hospital, Turku, Finland. Ann-Sofie Silvennoinen, operasjonssykepleier, avdelingssykepleier Mehiläinen Hospital, Turku, Finland. 15

16 En cas de non remise priére de returner a Box Niederaula Allemagne Deutsche Post Port payé Flensburg Allemagne Brief/Lettre Luftpost/Prioritaire Mölnlycke Health Care Postboks 6229 Etterstad NO-0603 Oslo Tel: Fax: Ønsker du eller en kollega å få tilsendt gratis utgave av Sikre Hender? MÖLNLYCK HEALTH CARE, 2008 SIKRE HENDER 1/08 2,1K PRODUCTION JOE BRIG ART AB PRINTED BY RONDO, GÖTEBORG 2008 Send oss en mail med ditt navn, avdeling og adresse til arbeidsplassen din info.no@molnycke.com