Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
|
|
- Bente Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine i Norge...4 A. Stikkskader med ukjent smittestatus til den mulige smittebæreren...5 B. Stikkskader med kjent smittestatus til den mulige smittebæreren...6 Resepter...7 Serologiske markører for hepatitt B og sannsynlig hepatitt B status...8 STIKKSKADESKJEMA...9 1
2 Prosedyrebeskrivelse Denne prosedyren er mest rettet mot leger som behandler stikkskadene. Personer som stikker seg på spisser fra sprøyter, eller på skarpe gjenstander med blodsøl, opplever det dramatisk. De frykter for hepatitt eller HIV smitte. Aktuelle personer må følges godt opp av sin behandlende lege og gis eventuell psykologisk støtte. Risikoen for smitteoverføring hos uvaksinerte, ved stikk fra sprøytespiss som har smittestoff er: 10-30% for hepatitt B 3-5% for hepatitt C og ca. 0,3% for HIV-infeksjon. Behandlende/oppfølgende lege (fastlege/legevaktslege) melder tilfellet som yrkesskade, og gjør journalnotat med tanke på dokumentasjon av yrkesskaden. Skjema for melding av yrkesskaden til NAV, kan hentes på: under ID NAV Agder Arbeidsmiljø har utarbeidet et eget stikkskadeskjema (se siste side i dette dokumentet), for personer som de yter bedriftshelestjeneste til. 2
3 Tiltak Førstehjelp består i å vaske stikkstedet/såret godt med såpe og vann, og deretter desinfisere med spritløsning dersom det er tilgjengelig. (Se også Arendal kommunes hjemmeside under stikkskade/ blodsmitte ) Fastlegen/legevaktslegen rekvirerer blodprøver (se under) og starter eventuell behandling. Sørg for klare avtaler i forhold til å gi informasjon om blodprøveresultatene til den smitteutsatte. Forsøk å klarlegg hepatitt- og HIV-statusen til den mulige smittebæreren. Dersom uhellet skjedde i helsevesenet kan dette være mulig. Dersom stikkskaden skjedde på henslengt brukt sprøyte, er det vanligvis ikke mulig. Slike sprøyter må regnes som brukt av stoffmisbrukere. I Norge er det høy forekomst av hepatitt B og hepatitt C hos misbrukere. Sjansen for at sprøyter/spisser kan inneholde slike virus er derfor forholdsvis stor. Forekomsten av HIV blant misbrukere i Norge er lav, og sannsynligheten for HIV-smitte blir derfor svært liten. Det er i praksis ikke mulig å teste blodrester i sprøyter eller kanyler. 3
4 Anbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine i Norge Posteksponeringsimmunisering mot hepatitt B: HBIG= spesifikt hepatitt B-immunglobulin (Gjeldende retningslinjer per des.08) Den eksponerte Vaksinasjonsstatus Anti-HBs målt 1-3 måneder etter basisvaksinasjonen Ikke vaksinert - Én dose - Tiltak hvis kilden sikkert eller sannsynlig er HBsAg-positiv HBIG straks og full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12) To doser - HBIG og én dose vaksine straks Tre eller flere doser < 10 IU/l HBIG og én dose vaksine straks >10 IU/l men < 100 IU/l Én dose vaksine straks > 100 IU/l Ingen vaksinasjon Folkehelseintituttets nye forslag til posteksponeringsimmunisering mot hepatitt B (oversendt HOD ) Tiltak etter eksponering hvor kilden er kjent HBsAg positiv eller hvor kildens hepatitt B- status er ukjent: Den eksponerte Anti-HBs målt 1 mnd Vaksinasjonsstatus etter avsluttet vaksinasjon Ikke vaksinert - Fått 1 dose - Fått 2 doser - Fått 3 eller flere doser Ukjent < 10 IU/l >10 IU/l og < 100 IU/l Tiltak om kilden er sikker HBsAgpositiv Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12) Straks HBIG og én dose vaksine Straks HBIG og én dose vaksine Straks HBIG og én dose vaksine Én dose vaksine straks Kilden Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent Straks full hurtigvaksinasjon (måned 0, 1, 2 og 12) Straks én dose vaksine Straks én dose vaksine Straks én dose vaksine Straks én dose vaksine > 100 IU/l Ingen tiltak Ingen tiltak 4
5 A. Stikkskader med ukjent smittestatus til den mulige smittebæreren (i praksis hendelser som skjer utenfor helsetjenesten) Ved stikkskader utenfor helsetjenesten, og ukjent smittestatus til den mulige smittebæreren: Gi spesifikt immunglobulin (HBIG) og start hepatitt B-vaksinering så raskt som mulig og innen 48 timer etter stikkskaden. Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt. Da gis bare vaksine. Vaksinasjon utføres som hurtigvaksinasjon, dvs. 1 dose ved tidspunkt 0, 1 dose etter 1 måned, 1 dose etter 2 måneder, og 1 dose (booster) etter ett år. Det er som regel ikke tid til å ta blodprøver (serologisk tester) for å undersøke om den smitteutsatte er bærer, er naturlig immun, eller er vaksinert. Utgifter til spesifikt immunglobulin og hepatitt B vaksine brukt som posteksponeringsprofylakse, dekkes av Folketrygden (jf. Blåreseptforskriftens 4.3). På dagtid kan spesifikt immunglobulin og hepatitt B vaksine utleveres fra: 1. Folkehelseinstituttets vaksineforsyning tlf (telefaks ) (forsendelse med ekspressbud). 2. Sykehusapoteket i Arendal (tlf.: / , faks.: ). Immunglobulinet og første vaksine settes ved fastlegekontoret/legevakten i Arendal. På kveldstid kan spesifikt immunglobulin og hepatitt B vaksine utleveres fra legevakten i Arendal, eller i mottagelsen ved Sørlandet sykehus Arendal. Blodprøver: Ta 0-prøve av personen som har stukket seg i forhold til hepatitt B, hepatitt C og HIV, for å sikre dokumentasjon på at eventuell infeksjon ikke var til stede før stikkuhellet. Sørg for klare avtaler i forhold til informasjon om blodprøveresultatene til den smitteutsatte. 0-prøve av den smitteutsatte (og eventuelt av den mulige smittebæreren): HB s Ag Anti-HB s Anti-HB c -total Hepatitt C antistoff HIV-antistoff (Leverenzymer) Pasienten følges opp av behandlende lege med nye blodprøver etter 6 uker, 3 måneder og 6 måneder. Oppfølging etter mer enn 6 måneder anses ikke å være nødvendig. Negativ HIV-test etter 3 måneder gir meget høy sannsynlighet for at den eksponerte ikke har blitt HIV-smittet. Ytterligere HIV-kontroller kan sløyfes. 5
6 B. Stikkskader med kjent smittestatus til den mulige smittebæreren (i praksis hendelser som skjer i helsetjenesten) Ved stikkskader i helsetjenesten kan man i de fleste tilfeller i løpet av 1-2 døgn klarlegge hepatittog HIV- statusen til den mulige smittebæreren. Dersom vedkommende er smittebærer i forhold til hepatitt B gis spesifikt immunglobulin (HBIG) og hepatitt B vaksinering startes (som angitt over). Utgiftene dekkes som angitt over. Dersom vedkommende smittebærer er HIV-smittet, kan det være aktuelt å gi antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse. Profylaksen bør startes så snart som mulig, helst innen 2 (to) timer. Profylakse anbefales vanligvis ikke gitt dersom det er gått mer enn 1-2 døgn etter skaden. Rask henvisning til infeksjonsmedisiner eller pediater med erfaring i HIV-behandling anbefales (spør via vakthavende indremedisiner ved Sørlandet Sykehus Arendal). Anbefalt behandlingsvarighet er 4 uker. Graviditetstest bør utføres dersom man ikke kan utelukke at helsearbeideren er gravid. Eventuell profylaktisk behandling ved graviditet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. (Antiviral medikamentell posteksponeringsprofylakse kan også være aktuelt ved deling av sprøyte, eller etter samleie med en kjent HIV-positiv.) Dersom vedkommende smittebærer er hepatitt C-smittet, er ingen spesifikke tiltak mulig. Dersom det ikke er mulig å fastslå pasientens hepatitt- og HIV-status, gjøres en risikovurdering om sannsynligheten for at den som brukte kanylen kan være smittebærer. Dersom risikoen anses som neglisjerbar eller svært liten, trenger man ikke følge opp med tiltak eller blodprøver. Dersom man ikke kan utelukke en viss risiko for smitte, følges tiltak som ved stikkskader utenfor helsetjenesten. Dersom risikoen for smitte med hepatitt B eller HIV anses å være betydelig, må den skadde informeres om eventuell risiko for videre seksuell smitteoverføring. Kondom bør anvendes i oppfølgingsperioden. 6
7 Resepter Rp.: Dssn.: Immunglobulin mot hepatitt B. Ampuller á 1 eller 5 ml, med 200 IE pr. ml. 0,06 ml pr. kg kroppsvekt Merk resepten Posteksponeringsprofylakse (da får apoteket refundert sine utleveringer fra Folkehelsa ) Ref.: 4.3 Rp.: Engerix-B vaksine no. 1 Dssn.: 1 dose ved tidspunkt 0 1 dose etter 1 måned 1 dose etter 2 måneder 1 dose etter ett år Ref.: 4.3 Merk resepten Posteksponeringsprofylakse 7
8 Serologiske markører for hepatitt B og sannsynlig hepatitt B status. Fra Prevention and control of hepatitis B in the community, WHO 1996 Kilder: 1. Folkehelsas retningslinjer vedrørende stikkuhell på sprøyter: 2. Folkehelsa, om Hepatitt B: 8
9 STIKKSKADESKJEMA (Per ) Melding om episode der ansatt har vært utsatt for mulig blodsmitte (Om den smitteutsatte): Navn: Fødselsnr.: Adresse: Tlf.(privat): (arbeid): Arbeidssted: Yrke: Skadedato: Klokkeslett: Type uhell Stikk ved sprøyte/hul nål Blodsøl på sår eller slimhinner (munn, øyne) Kutt (skalpell, glass etc.) Klor Bitt Annet Årsak til uhell Fulle gule avfallsbokser for sprøytespisser Blodprøve/tapping Håndtering av avfall/tøy Injeksjon/infusjon Hylse settes på sprøytespiss Annet Gi en kort beskrivelse av hendelsesforløpet, årsaker eller omstendigheter som førte til hendelsen: Fylles ut av legen som rekvirerer blodprøvene (den ansattes fastlege, Legevakten eller bedriftshelsetjenesten): Legens navn: Legen rekvirerer følgende blodprøver ø. hj. (0-prøve): Hvis aktuelt med blodprøve av smittekilde, innhent samtykke før blodprøve tas. Smitteutsatt: HB S, HBsAg, HB c, HCV, HIV, ASAT, ALAT Smittekilde: HBBSAg, HBc, HCV, HIV Smittekilde initialer: født: Strakstiltak iverksatt: JA NEI Prøver tatt av smitteutsatt (0-prøve): Gitt Hepatitt B immunglobulin til smitteutsatt: Gitt Hepatitt B vaksine til smitteutsatt: Prøver tatt av smittekilden: Videre oppfølging av Agder Arbeidsmiljø IKS / den smitteutsattes fastlege Skjemaet sendes Agder Arbeidsmiljø IKS, Rykeneveien 85, 4824 Bjorbekk Dato Underskrift 9
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune
Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av
DetaljerStikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014
F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut
DetaljerNye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter
Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for Vaksineforebyggbare sykdommer Område Smittevern, Miljø og Helse Forekomst av hepatitt B i verden < 1 % =
DetaljerRetningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.
Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden. Gitt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2011 Innledning I forbindelse med en endring i barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerNytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerHepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Forekomst av kroniske hepatitt B i verden < 1 % = Verylow Source: Depts.washington.edu (2006) Hvorfor ønsker vi å tilby
DetaljerKap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1
Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerHepatitt B - alltid like vanskelig?
Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerRotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt
Rotavirusvaksine - kasuistikker Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Mari Mari er 13 uker Kommer til helsestasjonen på 3 månederskontroll
DetaljerFakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerHva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter
Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans
DetaljerHepatitt B-vaksinasjon
Hepatitt B-vaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2007 Hepatitis B-virus infeksjon HBV infeksjon Asymptomatisk infeksjon
DetaljerFakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
DetaljerSmitteforebyggende ved Stikkskader
Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina
DetaljerHepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege
Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerAKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?
AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn
DetaljerSeksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen
Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen SOI på Sex og samfunn i 2017 Blodprøver og SOI HIV Syfilis Hepatitt
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerJuridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge
Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI
DetaljerOppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre
Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine
DetaljerSmittemåter og smittespredning
Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport
DetaljerImplementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019
Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerHepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten
1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerBlodsmitte og stikkskader
Blodsmitte og stikkskader Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland Universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no
Detaljernynorsk fakta om hepatitt A, B og C
nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerRisiko for smitte med Hepatitt B, -C og HIV i og utenfor sykehus.
Risiko for smitte med Hepatitt B, -C og HIV i og utenfor sykehus. Oppgave av Lene Loose, medisinstudent kull V02 med veileder Johan N. Bruun. 09.03.07 1 Takkeliste: Jeg ønsker å takke noen personer som
DetaljerSMITTEVERNPLAN FOR LILLEHAMMER KOMMUNE
SMITTEVERNPLAN FOR LILLEHAMMER KOMMUNE FORMÅL: Å sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer. FREMGANGSMÅTE: 1. Lovgrunnlag: Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter. Lov om helse- og omsorgtjenester
DetaljerLokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt
Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde
DetaljerVaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?
Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor? Overlege Ragnhild Raastad Avd. for smittevern, OUS Vaksiner en forbannet velsignelse Fram til 1940 var det ikke våpen, men infeksjoner som tok
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerTilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerSMITTEVERNPLAN TRØGSTAD KOMMUNE 2012-13
MARKER KOMMUNE 2013 SMITTEVERNPLAN TRØGSTAD KOMMUNE 2012-13 01.02.2013 Barbro Kvaal Kommuneoverlege Vedtatt K-sak 8/13 oppdatert 03.06.2013 SMITTEVERNPLAN 1 SMITTVERNPLAN Ansvarlig: Astrid Rutherford /
DetaljerVaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble
DetaljerNasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter)
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) Innledning WHOs visjon for hepatittområdet er: «En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt
DetaljerForekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018
Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens
DetaljerBCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter
BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2014 2 Følger av at
DetaljerNye legemidler i behandlingen av hepatitt C
Nye legemidler i behandlingen av hepatitt C Knut Boe Kielland Inntil nylig fastlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
DetaljerHepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hepatitt C infeksjonen Blodsmitte: Deling av sprøyter, spisser og annet brukerutstyr Forurensede
DetaljerNOU 2012:17 - Om kjærlighet og kjøletårn - strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201204242 2012/08103-2 500 22.01.2013 NOU 2012:17 - Om kjærlighet og kjøletårn - strafferettslige spørsmål
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerErfaringer nytt spørreskjema for blodgivere
Erfaringer nytt spørreskjema for blodgivere Lene Haugnæss Fagansvarlig bioingeniør ved Enhet for blodgivning ved blodbanken, St.Olavs hospital Erfaringer nytt spørreskjema Erfaringer nytt spørreskjema
DetaljerVaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?
Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre? Eigil Gulliksen Lege spesialist arbeidsmedisin HMS direktør Forsvaret / Lege Stamina Bryggeklinikken AS Oppdrag: Bakgrunn hvorfor? Utstyr som trengs
DetaljerAdferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011
Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar
DetaljerHepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hepatitt B: smitteveier Hepatitt B virus finnes i blod og kroppsvæsker hos personer med akutt eller kronisk
DetaljerSmittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling
Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
Detaljer1 SKIPTVET KOMMUNE SMITTEVERNPLAN SKIPTVET KOMMUNE 2015 Oppgradering av plan 2012-13 Oppdatert januar 2015. 2 SMITTVERNPLAN Ansvarlig: Kommuneoverlege Arne Torkelsen Bygger videre på plan utarbeidet av
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerPoliovaksinering ved reise. Are S. Berg September 2017
Are S. Berg September 2017 Vilt poliovirus forekommer nå endemisk i bare tre land: Afghanistan, Pakistan og Nigeria. Poliovirus forekommer bare hos mennesker. Som ledd i forsøket på å utrydde poliovirus,
DetaljerPROSEDYRE FOR Tjenesteområde:
PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012
DetaljerBruk av sædvask ved assistert befruktning
Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale
DetaljerMottak av seksuelt overgrepsutsatte.
Mottak av seksuelt overgrepsutsatte. En presentasjon av overgrepsmottaket ved Legevakta i Drammensregionen. v/ Anne Beth Helgeland Gunvor Olafsbye Unelsrød sykepleier Fagutviklingssykepleier Leder av overgrepsmottaket
DetaljerKliniske problemstillinger Vaksinedagene Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Kliniske problemstillinger Vaksinedagene 2016 Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt Smitteførende barn - hepatitt B Du er kommunelege og kontaktes av en
DetaljerInnvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken
Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte
Detaljerrapport 2008:9 Arbeidsgruppe for vurdering av bruken av hepatitt B-vaksine i Norge Anbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine i Norge
rapport 2008:9 Arbeidsgruppe for vurdering av bruken av hepatitt B-vaksine i Norge Anbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine i Norge Rapport 2008:9 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Arbeidsgruppe
DetaljerHenvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Henvisning til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Personalia Personnummer: Navn: Adresse : Postnr: Sted: Pasientens telefon: Nærmeste pårørende (adresse, telefon): Sosiale forhold Innsøkende kommune:
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerSKIPTVET KOMMUNE SMITTEVERNPLAN. 2015 Oppgradering av plan 2012-13. Oppdatert januar 2015.
SMITTEVERNPLAN SKIPTVET 2015 Oppgradering av plan 2012-13 Oppdatert januar 2015. 1 Innhold SMITTVERNPLAN... 9 FORMÅL:... 9 FREMGANGSMÅTE:... 9 UNDERLIGGENDE LOVER/PLANER/LITTERATUR:... 9 1. SMITTEVERN
DetaljerFIRM konferanse 25. August 2013
FIRM konferanse 25. August 2013 VAKSINERING/ SMITTEVERN I BEDRIFTER HMS-rådgiver/ helsesøster Gerd Marie Furfjord BEDRIFTSHELSETJENESTENS GRUNNLAG Grunnlaget for vårt arbeid er Arbeidsmiljølovens 3-3,
DetaljerVaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov
DetaljerVaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015
Vaksinasjon noen oppdateringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015 Utvalgte temaer Influensa Meningokokker Rotavirus Meslinger Hepatitt B Influensavaksine en barnevaksine? Sykeligheten
DetaljerInnvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene
Oslo kommune Bydel Grünerløkka Grünerløkka Smittevern Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene Mone Tsahai Kildal avdelingshelsesøster Vaksinedagene 2009, Folkehelseinstituttet
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 I 2018 ble det meldt 191 hivsmittede i Norge mot 213 tilfeller i 2017 (se figur 1). Trenden med nedgang i meldte hivtilfeller fortsetter, særlig blant menn
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble
DetaljerHivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012
Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med
DetaljerHøringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften
Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.
DetaljerHepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å
Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig
DetaljerAnbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine i Norge
Arbeidsgruppe for vurdering av bruken av hepatitt B-vaksine i Norge Anbefalinger for bruk av hepatitt B-vaksine i Norge Forkortelser /Ordliste... 2 1 Sammendrag av arbeidsgruppens anbefalinger... 3 1.1
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerReferansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn
Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Mari Bjørkman Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Mari.bjrkman@gmail.com Hanne Børke-Fykse Rosa Kompetanse hanne@llh.no Menn
DetaljerHvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?
Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens
DetaljerForslag om metodevurdering av nye vaksiner
Forslag om metodevurdering av nye vaksiner Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til en metodevurderinger på vaksiner vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det
DetaljerUtkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet
Utkast til nasjonal strategi for bekjempelse av virale hepatitter Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Oppdrag til Folkehelseinstituttet fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utarbeide utkast til en «koordinert,
DetaljerStyresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerRabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet
Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Innhold Introduksjon Smittemåte og symptomer Rabies i
DetaljerFN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 2030
Hepatitt. strategi med vekt på Hepatitt C, Seniorrådgiver Avdeling Allmennhelsetjenester FN bærekraftmål : Eliminere Hepatitt, HIV og Tbc innen 00 Vision: A world where viral hepatitis transmission is
DetaljerForekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år
Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land
DetaljerHiv-infeksjon/Aids. Smittemåte og smitteførende periode. Smittsomme sykdommer fra a-å
Hiv-infeksjon/Aids Virussykdom som globalt smitter seksuelt, ved blodsmitte og fra mor til barn. Sykdommen vil over tid medføre redusert immunforsvar slik at opportunistiske infeksjoner opptrer. Hivinfeksjon
DetaljerVaksinering av helsepersonell - råd og tiltak
Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere
DetaljerSMITTEVERNPROSEDYRER FOR LESJA, DOVRE, SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK
SMITTEVERNPROSEDYRER FOR LESJA, DOVRE, SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK Prosedyrene er lagret på «Region felles/6k Smittevern» og «NGLMS.no/Smittevern» Smittestoff Smittemottaker Smittekilde Inngangsport Smittemåte
Detaljer