SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB

Transkript

1 SIKRE HENDER ARTICLE REPRINTED FROM SAFE HANDS A NEWSLETTER CONCERNING PREVENTION OF INFECTIONS PUBLISHED BY MÖLNLYCKE HEALTH CARE AB BOX , SE GÖTEBORG. PHONE Strategier for å fore-bygge nålestikkskader AV IAN MASON (PH.D. I YRKESHELSE OG MEDISINSK JOURNALIST) Nålestikkskaden min skyldes en uforsiktig kollega som brukte beholderen for skarpt avfall til å kaste en brukt heparinlås med tape og det hele. Tapen forårsaket at heparinlåsen tettet igjen åpningen til beholderen. Dermed spratt den kontaminerte nålen tilbake igjen. Jeg ble stukket i fingeren På grunn av en uforsiktig kollega bekymret jeg meg for fremtiden og helsen min i månedsvis. Noe som kunne ha vært unngått hvis den andre sykepleieren hadde tatt seg tid til å kaste skarpt avfall på riktig måte. Eksempelet ovenfor er en klassisk nålestikkskade nedtegnet av en sykepleier(1). I samme rapportserie forteller en annen sykepleier om en nesten dødelig punksjon forårsaket av en nål som hadde blitt brukt på en leverpasient med hepatitt C i siste stadium. Du tror aldri at det vil hende deg, sier en tredje helseansatt. Men det vet du aldri En gang slapp jeg benet til et spedbarn for raskt etter å ha satt noen vaksiner. Jeg gikk til beholderen for skarpt avfall, og fikk en av nålene stukket inn i hånden. Jeg trodde ikke det var sant. Jeg hadde fått et nålestikk. Jeg trøstet meg ved å tenke at det bare var et spedbarn. Men det lille nålestikket ble til et helt år fylt av prøver. Det var jo bare et spedbarn, men hva gjorde moren til barnet mens hun var gravid? Var barnet adoptert? Igjen og igjen ble denne familien stilt en rekke spørsmål, det samme ble jeg. Nålestikket er ikke det mest traumatiserende, det er det som følger etterpå som er traumatiserende. Den samme sykepleieren overvåket kolleger, inkludert laboratoriepersonale, radiologer, respirasjonspersonale, andre ansatte, leger, sykepleiere og avdelingssykepleiere på sitt sykehus. Nesten alle hadde opplevd et nålestikk. Hoveddelen av disse uhellene hadde aldri blitt formelt rapportert.

2 10 Denne lille undersøkelsen fra ett sykehus viser samme resultater som andre, større forskningsprosjekter. Prospektive studier viser konsekvent at forekomsten av nålestikkskader er signifikant høyere enn det som rapporteres gjennom passiv overvåking i området 14 til 839 nålestikkskader per helse-ansatte per år(2). Nøyaktig informasjon om når, hvordan og hvor nålestikkskader oppstår, er avgjørende hvis en skal utvikle effektive strategier for forebygging av disse. Selvfølgelig er det helsepersonalet som arbeider i operasjonsstuer som er mest utsatt, særlig de som er direkte involvert i operasjoner. De kan være eksponert for store mengder blod, kroppsvæsker og annet vev, f.eks. ben. En rekke patogener kan overføres ved eksponering for slike stoffer, inkludert hepatitt B (HBV), hepatitt C (HCV) og humant immunsviktvirus (HIV). Forebygging Den mest innlysende beskyttelsen som hindrer blodsmitte av hendene, er hansker som er gode nok. Hansker vil selvfølgelig ikke forhindre nålestikk, men det har vist seg at doble hansker gir en høyere grad av beskyttelse mot eksponering etter hanskeperforasjon, og at de reduserer risikoen for full punksjon i høy grad. Ved en undersøkelse av bruk av doble hansker, registrerte Buerguer(3) at hanskeperforasjonsfrekvensen er så høy som 61 % for thorakalkirurger og 40 % for operasjonssykepleiere. Perforasjon oppstår i gjennomsnitt 40 minutter inn i et inngrep, og forblir uoppdaget i så mye som 83 % av tilfellene. Men selv om punksjoner av ytterhansken er vanlig, er tilsvarende punksjon av både inner- og ytterhansken sjeldne. Doble hansker reduserer risikoen for eksponering for blod fra pasienten med så mye som 87 % når ytterhansken punkteres, sier Buerguer. Han legger til at blodmengden på en hel suturnål reduseres med så mye som 95 % når den passerer gjennom to hanskelag. Dermed reduseres virusbelastningen ved en eventuell kontaminert perkutan skade. Doble hansker og indikatorhansker Tanner og Parkinson gjennomførte en sys ematisk gjennomgang(4) for å fastslå om beskyttelse med ekstra hanske reduserer antallet infeksjoner på operasjonsstedet eller blodbårne infeksjoner hos pasientene eller operasjonsteamet. Et annet mål var å finne u om beskyttelse med en ekstra hanske reduserer antallet perforasjoner av innerhansken under kirurgi. Undersøkelsen dekket alle randomiserte, kontrollerte forsøk som omfattet: enkelthansker, dobbelthansker, trippelhansker, hanskefôr, strikket ytterhanske, stålvevd ytterhanske og perforasjonsindikatorsystemer. Fjorten forsøk med doble hansker ble gjennomgått samlet. Ved bruk av indikatorhansker gjorde et perforasjonsindikatorsystem det enklere for hanskebrukeren å oppdage hanskeperforasjoner. Indikatorsystemet omfatter bruk av en standard latekshanske over en farget (vanligvis grønn) standard latekshanske. Ved perforasjon av ytterhansken trekker fuktighet fra operasjonsstedet inn i laget mellom de to hanskeparene. Fuktigheten blir så lett synlig som et lysegrønt punkt. Resultatene av den sys ematiske gjennomgangen viste at signifikant flere perforasjoner ble oppdaget med indikatorhansker sammenlignet med enkelthansker. Gjennomgangen omfattet også to forsøk med hanskefôr (en hanske strikket av stoff eller polymerer som brukes mellom to par latekshansker, tre forsøk med strikkede hansker (strikket hanske brukt oppå operasjonshansker av lateks) og ett forsøk med triple hansker (tre par operasjonshansker av lateks), alle sammenlignet med doble standardhansker, viste at det var signifikant flere perforasjoner av innerste hanske ved bruk av doble standardhansker ved alle sammenligninger. Forfatterne konkluderte med at tilskudd v et andre par operasjonshansker signifikant reduserer antallet perforasjoner av innerste hanske. Triple hansker, strikket ytterhanske og hanskefôr reduserte

3 også signifikant antallet perforasjoner av innerste hanske. Perforasjonsindiaktorsystemer gjør at signifikant flere perforasjoner av innerste hanske oppdages under kirurgi. To lag med operasjonshansker kan redusere antallet punksjoner av innerste hanske, som kan forårsake kryssinfeksjon mellom operasjonsteamet og pasienten. Denne gjennomgangen viste at et andre par hansker beskytter det innerste paret, uten at det er tegn til at ytelsen under operasjon påvirkes. Et hanskefôr mellom de to hanskeparene reduserer antallet punksjoner av innerhanskene ytterligere, og ekstra tykke hansker ser ut til å ha samme funksjon som to par, konkluderte forfatterne med. 11 Håndfri teknikk I en ideell verden vil ikke hansker verken enkle eller doble vært utsatt for nålestikk, fordi en ville ha truffet tiltak for å unngå slike punksjoner. Det er faktisk gjort en del forsøk på å fjerne denne risikoen fra kirurgisk praksis, med varierende grader av hell. Ved den håndfrie teknikken, også kalt berøringsfri teknikk eller no touch -teknikk, brukes noe som kalles en nøytral sone for å begrense overleveringen av skarpe gjenstander fra hånd til hånd. Prinsippet er enkelt nok; bruk av et brett eller plate til å unngå samtidig håndtering av skarpe instrumenter, eller kirurger og sykepleiere har et fast sted der skarpe gjenstander legges og hentes fra. Skarpe gjenstander plasseres i den nøytrale sonen av operasjonssykepleier og hentes så av kirurgen, og omvendt. Denne sonen kan være en spesifikk skål, brett eller sikker sone som kan fås i vanlig handel. Uansett hva som brukes, er det viktig at kun én person legger fra seg eller henter skalpellen eller nålen om gangen, og at det bare befinner seg én skarp gjenstand i sonen om gangen. Den skarpe enden av nålen eller bladet skal peke bort fra den helseansatte. Veiledning Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA anslår at sykehusansatte i USA utsettes for skader fra nålestikk og andre skarpe gjenstander i året. Det er et gjennomsnitt på skader per dag. CDC kommer med en rekke anbefalinger. I operasjonsstuen legges det vekt på arbeidspraksis som et viktig tiltak for å forhindre blodeksponering. CDC anbefaler: Bruk heller instrumenter enn fingrene til å ta tak i nåler, trekke tilbake vev og gripe/legge fra seg nåler og skalpeller. Si fra verbalt ved overføring av skarpe gjenstander. Unngå å sende skarpe instrumenter fra hånd til hånd, men legg dem i en skål eller nøytral sone. Bruk alternative kuttemetoder, f.eks. stumpt elektrokauteriserings- og laserutstyr når aktuelt Bytt ut endoskopisk kirurgi med åpen kirurgi der mulig. Bruk skalpellblader med rund spiss fremfor skarp spiss. Bruk stumpe suturnåler.

4 12 CDC har nylig utgitt arbeidsboken Workbook for Designing, Implementing, and Evaluating a Sharps Injury Prevention Program.(5) Denne inneholder trinnvise planer for et program som omfatter hele institusjonen, der et multidisiplinært ledelsesteam deler ansvaret for å fokusere på å eliminere skader fra skarpe gjenstander hos helsepersonalet. Arbeidsboken beskriver også hvordan en effektivt samler inn baselinedata, og hvor viktig det er å stille seg følgende spørsmål: Hvilke yrkesgrupper utsettes mest for skader fra skarpe gjenstander? Hvor oppstår skader fra skarpe gjenstander oftest? Hva slags utstyr er oftest involvert i skader fra skarpe gjenstander? Under hvilke forhold eller prosedyrer oppstår skader fra skarpe gjenstander? Hvilke skader fra skarpe gjenstander utgjør en økt risiko for blodbåren virusoverføring? Har organisasjonen truffet tiltak for å begrense unødvendig bruk av nåler av helsepersonalet? Om så, hvordan er dette gjort? Hva slags utstyr er tatt i bruk med funksjoner for forebygging av skader fra skarpe gjenstander? Finnes det en liste over anbefalt arbeidspraksis for å forhindre skader fra skarpe gjenstander? Hvilke kommunikasjonsverktøy er brukt for å fremme sikre håndteringsteknikker for skarpe gjenstander? Finnes det en politikk/prosedyre for å bestemme en egnet plassering av beholderen for skarpe gjenstander? Hvem er ansvarlig for å fjerne/bytte beholderne for skarpe gjenstander? I et lignende program har The Association of peri- Operative Registered Nurses (AORN) utarbeidet retningslinjer for forebygging av skader fra skarpe gjenstander i tiden før operasjonen(6). AORN har registrert at opptil 16 % av de erkutane skadene oppstår under passering fra hånd til hånd av skarpe instrumenter, suturnåler og annet skarpt utstyr. Den kroppsdelen som skades oftest, er den ikke-dominante hånden. Skader fra suturnåler oppstår oftest: når nåleholderen fylles, eller ved flytting av nålen; under passering fra hånd til hånd av skarpe gjenstander mellom operasjonspersonalet og kirurgen; under suturering, særlig muskler og fascia (f.eks. sårlukking), når nålen manipuleres og styres med fingrene når vev trekkes tilbake eller strekkes med hendene; når kirurgen syr mot sin egen eller assistentens hånd; når sutur knyttes mens nålen fremdeles er festet; etter at suturen nettopp har blitt brukt og er ubevoktet i operasjonsområdet. Selv om suturen kun er ubevoktet i området en kort tid, kan nåleholderen falle av området og ned på foten til en av personalet, eller operasjonspersonalet kan forsøke å gripe den for å forhindre at den sklir av området; når en brukt nål plasseres i en beholder for skarpt avfall som er for full. Skader fra skalpeller oppstår oftest: når et engangsblad settes inn i eller fjernes fra et knivhåndtak til flergangsbruk; under passering av skalpellen fra hånd til hånd; under disseksjon, når vevet trekkes tilbake eller spres med hendene;

5 ved kutting mot kirurgens eller assistentens fingre; umiddelbart før eller etter at skalpellen er brukt, hvis den ligger ubevoktet i operasjonsområdet. Selv om skalpellen kun er ubevoktet i området en kort tid, kan den falle av området og ned på foten til en av personalet, eller operasjonspersonalet kan forsøke å gripe den for å forhindre at den sklir av området; når skalpellen kastes i en beholder for skarpe gjenstander som er for full eller feilplassert. Som CDC foreslår AORN spesifikke strategier for risikoreduksjon. Disse omfatter bruk av to par hansker til operasjoner eller andre inngrep, overvåking av hanskene for punksjoner, oppmuntre til bruk av stumpe suturnåler og bruk av nøytral sone ved forflytning av skarpe gjenstander der dette er mulig eller praktisk, i stedet for å overlevere fra hånd til hånd.(6) Evaluering Selv om slike teknikker nå er skrevet inn i retningslinjer i USA og Europa, finnes det lite klar evidens på hvor effektivt de reduserer skader fra skarpe gjenstander i operasjonsstuen. Det kan være at veiledingen om teknikkene forbedrer sikkerheten så mye at en formell evaluering virker overflødig. De få studiene som er gjennomført, har vist oppmuntrende resultater. Stringer et al utførte en prospektiv evaluering(7) av effektiviteten ved håndfri teknikk når det gjelder å redusere forekomsten av perkutane skader, kontaminasjoner og hanskerifter etter håndtering av skarpe instrumenter under nesten fire tusen operasjoner over en seksmånedersperiode. Sykepleiere registrerte bruken av håndfri teknikk under hver operasjon. Den håndfrie teknikken (over 75 % av overføringene ved en operasjon) ble brukt ved 42 % av operasjonene. Den relative ulykkesfrekvensen (perkutane skader, kontaminasjoner og hanskerifter) ved operasjoner der håndfri teknikk ble brukt og ikke brukt, ble registrert. Ved operasjoner med under 100 ml blodtap var uhellsfrekvensen 4 % når håndfri teknikk ble brukt, og 10 % når slik teknikk ikke ble brukt, en reduksjon på omtrent 60 % når den håndfrie metoden ble brukt. Det var ingen forskjell i frekvensen under prosedyrer med tap av under 100 ml blod (tilsvarende frekvens var henholdsvis 1,4 % og 1,5 %). Forfatterne konkluderte med at bruk av håndfri teknikk var effektiv ved operasjoner med større blodtap. De registrerte at noen kirurger fremdeles var motvillige til å bruke håndfri teknikk, og at de hevdet at det å hente skarpe instrumenter fra et område eller en skål ville kreve at de måtte flytte blikket fra operasjonsstedet i korte øyeblikk, noe som kunne øke lengden på operasjonen. Haines and Stringer(8) understreker at praktisk opplæring må gis for at håndfri teknikk skal kunne fungere slik opplæring bør omfatte demonstrasjoner og problemløsingsøkter under forskjellige typer kirurgi, slik at rutinene kan vurderes for hvert enkelt tilfelle og tilpasses som nødvendig. Deres dokumentasjon understreker også betydningen av opplæringsvideoer. De kommer med følgende kommentar: Kirurger uttrykker ofte bekymring for at de ikke kan flytte blikket fra operasjonsområdet for å utføre håndfri teknikk. En kan imidlertid lære å flytte blikket for å hente skarpe gjenstander uten å miste kontinuiteten over prosedyren, og dette bør ses som en ny kirurgisk ferdighet som kan læres. Uten bruk av skarpe gjenstander? Et mer adikalt svar vil være å kvitte seg med skarpe instrumenter. Dette kan irke søkt, men det er gjort alvorlige forsøk på å begrense bruken av skarpe instrumenter. Forskerne ved John Hopkins University School of Medicine, Baltimore, USA, evaluerte gjennomførbarheten ved å utføre utvalgt generell kirurgi ved bruk av en kombinasjon av ikke-skarpt utstyr og teknikker som erstatter tradisjonell bruk av skalpeller og nåler(9). Mulige prosedyrer der teknikker uten skarpe gjenstander kan erstatte tradisjonelle skalpeller og suturnåler ble identifisert preoperativt ved et urbant, universitetsbasert kirurgisk legesenter. Teknikker uten skarpe instrumenter omfattet bruk av cyanoakrylatlim, elektrokauterisering, vevsstifting og minimal invasiv instrumentering. Tradisjonelle skalpeller og suturnåler var lett tilgjengelig, og ble brukt der det var nødvendig(9). 13

6 14 Av 358 prosedyrer som ble utført ved det kirurgiske senteret var 91 identifisert preoperativt som egnet for kirurgi fri for skarpe instrumenter. Av disse ble 87 % fullført uten bruk av skarpe gjenstander, inkludert 59 % av prosedyrer med åpen laparotomi, 91 % av laparoskopiske prosedyrer og 98 % av mykvevsprosedyrer. Intraoperativ overgang til skarpe instrumenter skjedde i 12 tilfeller, da det ble ansett nødvendig av kirurgen. Forfatterne konkluderte med at utvalgte, tradisjonelle prosedyrer kan utføres fullt ut med teknikker uten skarpe instrumenter, slik at risiko forbundet med intraoperative, perkutane skader kan elimineres(9). Stumpe suturnåler Over halvparten av skadene fra suturnåler oppstår under suturering av muskler og fascia ved bruk av kurvede suturnåler(10). Basert på denne observasjonen har det vært antydet at det er mindre sannsynlig at stumpe suturnåler (kurvede suturnåler med relativt stump spiss) vil forårsake nålestikk, fordi de ikke trenger lett gjennom huden. Kan stumpe suturnåler erstatte tradisjonelle, kurvede suturnåler ved suturering av mange vevstyper? Minst én større studie har fastslått at bruk av stumpe nåler signifikant kan redusere antallet nålestikkskader, med færre bivirkninger for pasientpleien, og at stumpe nåler generelt sett ble akseptert av kirurgene(11). Studien ble gjennomført ved tre universitetssykehus i avdelinger for gynekologisk kirurgi. Opplærte sykepleierobservatører ved de tre sykehusene registrerte systematisk informasjon om typen og hyppigheten av alle perkutane skader og antallet og typen suturnåler som ble brukt under kirurgien. De byttet ut tradisjonelle, kurvede suturnåler med stumpe nåler på alle instrumentbrett for gynekologisk kirurgi, men kirurgene kunne eventuelt be om en tradisjonell nål. I løpet av det neste året ble til sammen kirurgiske inngrep observert. Av disse ble (73 %) utført ved bruk av kun tradisjonelle, kurvede nåler, 55 (4 %) kun ved bruk av stumpe nåler og 347 (24 %) ved bruk av begge. Rette nåler ble brukt i tillegg til kurvede nåler ved 104 inngrep. Til sammen oppsto 87 perkutane skader ved 84 (6 %) av de inngrepene. Av disse involverte 61 (70 %) suturnåler og 26 (30 %) annet kirurgisk utstyr. Av de 61 skadene som omfattet suturnåler, var 56 (92 %) forbundet med tradisjonelle, kurvede nåler, ingen med stumpe nåler og fem (8 %) med rette nåler. Frekvensen av perkutan skade forbundet med bruk av kurvede suturnåler var 1,9 per tradisjonelle kurvede suturnåler som ble brukt, og 0 per for de stumpe suturnålene som ble brukt. For rette suturnåler var frekvensen 14,2 per nåler som ble brukt. Ytterligere analyse viste at den anslåtte risikoen for nålestikkskade med kurvet suturnål ble redusert med 87 % når 50 % av suturnålene som ble brukt under et inngrep, var stumpe. Ved 6 % av de 402 inngrepene der det ble brukt stumpe nåler, rapporterte kirurgene om tekniske problemer med de stumpe nålene, inkludert problemer med penetrasjon av vev (18), rift av vev (3), nåleglipp (3) og blødning når nålen kom inn i vevet (1). Ingen av disse problemene ble imidlertid rapportert som klinisk viktige. Når skal en fokusere på forebygging? Et sannhetsord som gjelder for de fleste slags opplæring er start tidlig. Dette er ikke minst viktig når det gjelder forebygging av nålestikk. Denne faren oppstår først tidlig i den medisinske opplæringen, og vedvarer så lenge kirurgen arbeider. En nylig studie(12) av legestudenter ved to tyske sykehus viste at forekomsten av nålestikkskader var i området fra 12 % hos førsteårsstudentene til 41 % hos fjerdeårsstudentene. Uhell oppsto oftest i praksistjenester, særlig under blodprøvetaking, en aktivitet som vanligvis starter under tredje år av opplæringen. Forfatterne bemerker at for å kunne redusere risikoen for infeksjoner som kan forebygges, må en oppnå full dekning av vaksinasjon mot hepatitt B tidlig i den medisinske opplæringen. Lignende resultater ble observert i en studie hos sykepleierelever. Forskere analyserte uhell med nålestikk og skader fra skarpe gjenstander i en gruppe på 319 studenter ved en stor sykepleierhøyskole i Queensland, Australia(13). Til sammen 14 % rapporterte om skade fra nålestikk eller skarpe gjenstander i løpet av de foregående 12 månedene. Årsaken hos 6,2 % av studentene var skade fra en vanlig, hul kanyle, 3,6 % ble skadet av glassgjenstander og 3,3 % av nål fra en insulinsprøyte. Når det gjelder tidligere bruk, var 81,6 % av alle gjenstandene som forårsaket skaden, ubrukte, 15,8 % hadde vært brukt til en pasient, for 2,6 % var status ukjent. Åpning av nålehetten var den vanligste årsaken (28 % av alle tilfellene). Fire av ti nålestikkskader ble ikke rapportert. Hovedårsaken til å ikke rapportere var at gjenstanden ikke var brukt (42 %). Analyser viste at tredjeårsstudentene hadde 15 ganger større sjanse for å oppleve en nålestikkskade enn studentene på andre studieår. Tretthet Lange arbeidsdager under medisinsk opplæring og medfølgende tretthet ser også ut til å ha en effekt på nålestikkhyppigheten. Fisman et al fant at lange arbeidstider og manglende søvn blant legestudenter førte til retthet, som var forbundet med en tredoblet

7 økning i risikoen for skade fra skarpe gjenstander(14). De konkluderte med at en reduksjon i arbeidstiden for studentene kunne føre til en redusert risiko for skader på grunn av skarpe gjenstander i denne gruppen. Ved en lignende studie(15) overvåket Ayas et al nesten legestudenter ved sykehus i USA under sitt første år med klinisk opplæring. De sammenlignet forekomsten av perkutane skader under dagskift etter lange nattskift kontra dagskift uten nattskift først. Det var kanskje ikke overraskende at mange arbeidstimer og nattarbeid ble forbundet med økt risiko for perkutane skader, med konsentrasjonssvekkelser og tretthet angitt som de to viktigste årsaksfaktorene. Sikkerhetsutstyr Ved en annen nylig studie(16) fastslo forskere frekvensen av og årsaken til nålestikkskader i et universitetssykehus og beregnet så hvor mange av disse nålestikkene som kunne ha vært forhindret hvis kommersielt tilgjengelig sikkerhetsutstyr hadde vært brukt. Av over 200 helseansatte hadde en av tre opplevd minst én nålestikkskade i de foregående tolv månedene. Leger hadde høyest risiko for nålestikkskader (55 %). Totalt sett regnet en med at 34 % av alle nålestikkskadene kunne ha vært unngått ved bruk av sikkerhetsutstyr. I Tyskland anslår en at nålestikkskader oppstår hvert år. De fleste av disse skadene oppstår under avhendig av brukte sprøyter og påsetting av hette på brukte nåler(17). Budsjetter Det å vite hva slags utstyr som må være tilgjengelig og passe på at det alltid er tilgjengelig, kan være to forskjellige ting. Ved helseinstitusjoner med kortsiktige budsjettmål kan sikre arbeidssystemer noen ganger overses. I Storbritannia påviste Janice Gabriel, fra Central South Coast Cancer Network, Southampton, ulikhet i helseansattes tilgang til sikrere systemer fri for skarpe gjenstander og nåler. Tilgjengeligheten til sikreres systemer fri for skarpe gjenstander og nåler er avhengig av at budsjettansvarlig autoriserer innkjøp av slikt utstyr innenfor hvert enkelt sykehus. Det kan bety at en avdeling innenfor samme institusjon kan bruke sikrere systemer fri for skarpe gjenstander og nåler, mens en annen avdeling nektes tilgang til slikt utstyr, forteller hun(18). Dette skyldes delvis konkurrerende prioritering av knappe helseressurser, noe som blir stadig mer akutt, og mangel på nasjonal veiledning til arbeidsgivere for å få dem til å sørge for slikt sikkert utstyr til sine ansatte. Da denne rapporten ble utarbeidet (2006), fantes det ingen obligatoriske rapporteringssystemer for skader fra skarpe gjenstander, så det reelle omfanget av problemet var ikke tydelig. En annen årsak til den sene og delvise innføringen av forebyggende utstyr kan væ e dårlig kvalitet på evidensbaserte data om effekten til bestemte produkter. UK National Blood Service evaluerte nylig nålesikringen(19). De fant at forekomsten av nålestikkskader sank da nåle sikring ble innført, men deretter steg igjen. Stigningen skyldtes hovedsakelig at personalet syntes systemet var vanskelig å bruke. Opplæringen fra eksterne organisasjoner ble også ansett som langt fra optimal. Sammendrag Vi kan onkludere med at nålestikkskader fortsatt er en betydelig helserisiko for kirurger og sykepleiere i operasjonsstuen. Forekomsten av disse skadene kan minimaliseres, om ikke forhindres, men for at tiltak skal ha noen effekt, må de ha bred støtte. Utdannelse og opplæring må konstant oppdateres. Tydelige farer, slik som påsetting av hette på brukte nåler, må unngås. Standardteknikker, som bruk av beholdere for skarpt avfall, må gjennomføres konsekvent. Opplæring må understreke at en bør bruke instrumenter fremfor fingrene til å ta tak i nåler, trekke tilbake vev og gripe/ legge fra seg nåler og skalpeller. Sikkerhetsutstyr, doble hansker, bruk av indikatorhansker og bruk av rask profylakse etter eksponering bør være lett tilgjengelig for alt personale. Politikk og praksis i operasjonsstuene for å redusere kirurgisk risiko bør også iverksettes, inkludert bruk av redesignede instrumenter, som stumpe suturnåler for vev under huden og modifisert arbeidspraksis, som håndfrie teknikker eller doble hansker, bør innføres, der dette ikke allerede er i bruk. 15

8 16 Referanser: 1. Tilgjengelig fra februar Lee JM Needlestick injuries in the United States. Epidemiologic, economic, and quality of life issues. AAOHN J 2005:53(3) Berguer R and Heller PJ Preventing sharps injuries in the operating room. J Am Coll Surg 2004:199(3) Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 3. Art.No.: CD DOI: / CD versjon fra februar AORN Guidance Statement: Sharps injury prevention in the perioperative setting. Standards, recommended practice, and guidelines 2005: Stringer B et al. Effectiveness of the hands-free technique in reducing operating theatre injuries. Occup Environ Med 2002:59(10) Haines T and Stringer B, Hands-free technique:preventing occupational exposure during surgery. JPP 2006, Vol 16(10) Makary MA. Sharpless surgery: a prospective study of the feasibility of performing operations using non-sharp techniques in an urban, universitybased surgical practice. World J Surg Jul;30(7): Berguer R and Heller PJ Preventing sharps injuries in the operating room. J Am Coll Surg 2004:199(3) Centers for Disease Control and Prevention. Evaluation of blunt suture needles in preventing percutaneous injuries among health-care workers during gynecologic surgical procedures--new York City, March 1993-June JAMA Feb 2;277(6): Deisenhammer S et al. Needlestick injuries during medical training. J Hosp Infect. 007;65(1): Smith DR, Leggat PA, Needlestick and sharps injuries among nursing students. J Adv Nurs. 2005:51(5): Fisman DN et al, Fatigue increases the risk of injury from sharp devices in medical trainees: results from a case-crossover study. Infect Control Hosp Epidemiol. 2007: 28(1): Avas NT et al, Extended work duration and the risk of self-reported percutaneous injuries in interns. JAMA 2006:296(9): Wicker S et al. Prevalence and prevention of needlestick injuries among health care workers in a German university hospital. Int Arch Occup Environ Health 2008;81(3) Hofmann F., Needle stick injuries in health care - frequency, causes und preventive strategies. Gesundheitswesen 2002:64(5) Gabriel J. Needle stick injuries: how can we minimise our risk? Vasc Access. 006:7(1) Sherwood CS, Needleguard systems: an evaluation. J R Soc Health 2007:127(6)280-6 Opplæringsressurser og ytterligere informasjon er tilgjengelig fra mange kilder, som: - The International Sharps Injury Prevention Society. - Safe Practices in the Operating Room. freely available on-line. 4morerh/4ip/IP_manual/07_SafePractices.pdf